Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Folk som liker renter eller ikke liker renter.

Åh, for livets glade gutter.

Renter er ikke løsning til problemer.

Regjering er problemet.

Rundt bord i dag, rentebetalende Trond Sørensen, en

renteekspert Arne Eidshagen, og mysel Øystein Spetalen.

Han fikk sitte og pludre med gutta i

et par timer.

Det er ikke flere som har pludret litt

på gutta.

Jo, det er noen andre.

Er det noen rundt bordet her?

Vi må dit først.

Du må bare fortelle historien, Vegard.

Jo, det var noen i vårt parti som

foreslo at kanskje jeg skulle melde meg opp

til debatter rundt det.

Det var Støre eller Erna eller Sylvi møter

20 velgere.

Jeg noterte at du ble den avsluttende i

den settingen der.

Jeg tror jeg var nest sist.

I den videoen som jeg så, sluttet det

når du var ferdig.

Jeg tror det blir klippt litt ulikt.

Det tror jeg var nummer fire av fem

som fikk snakke med Sylvi.

Jeg tenker at de klippte deg sist, for

da hadde du banka i spikeren til Sylvi.

Da var hun naken.

Vi amatøredebatantene fikk god kritikk av Anders Giæver

i VG, så det var hyggelig.

Beste debatten så langt og opplyst når folk

var forberedt.

Så det var hyggelig.

Jeg synes kanskje at vi alle sammen, og

spesielt jeg selv, ble litt for høflige og

snill.

De er jo flinke til å fylle tiden

med å snakke om sine egne greier.

Og så er man høflig og sitter bare

og venter på at de skal bli ferdige,

men de blir jo aldri ferdige.

Så det er jo litt vanskelig å komme

til.

Jeg merket meg en ting av det, det

var hvem du konfronterte med utgiftssiden på statsbudsjettet,

så svarte hun hjemme, skattlette.

Neida, og det er jo litt artig.

Men det er jo et femminutersegment, og det

er interessant, det får jo noen views og

sånn.

Så du fikk Sylvia med også, og vår

venninne Gyda, hun fikk Støre.

Det var der vi forklarte Støre at han

var ikke en talsperson.

Han representerte ikke folket.

Han representerte ikke folket, mens Gyda gjorde det

selv.

Ok.

Nei, men poenget, grunnen til at jeg meldte

meg opp, var jo da for å snakke

valglov.

Jeg hadde jo lyst til å stille Erna

helst til veggs på det.

Det er klart.

Og det, synes ikke Gyda, var noe morsomt

tema.

Så det kan du ikke finne noe annet.

Og da ble det noe helt annet.

Jeg utfordret Sylvi Listhaug på noe.

Det måtte være noe som sto i partiprogrammet,

eller som kunne tas på som at de

sto for det, og så skulle du argumentere

mot det de sto for.

Så jeg slo opp i partiprogrammet og leste

de to første setningene der.

Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag er liberalismen.

Vi vil ha mer frihet for den enkelte.

Da jeg hadde lest de to, så tenkte

jeg, ja, men da har jeg noe å

snakke med Sylvi om.

For det er ikke det de baserer seg

på.

Og så ble det det, da.

Og Sylvi ble vel utfordret på både russpolitikk

og formueskatt og litt av ulykke som satt

der.

Så fikk jeg et spørsmål ute, om det

var lenge siden dette var spilt inn, for

det var noen referanser i denne episoden til

ting som ikke var så relevant lenger.

Og jeg tror innspillingsdatum var 18.

juni.

Så det er jo ganske lenge siden.

Men uansett, det var noe artig, da, å

få kravle litt med en vask, ekte rikspolitiker.

Ja, det kunne gått verre, i hvert fall.

Ja, at du er en veldig høflig fyr,

det slår ikke ned som noe sjokk på

noen av oss, faktisk.

Nei, ikke noe.

Men også gutta.

Ja, nå vi da er på gutta.

Spetalen, han fikk plødre et par timer.

Han er liksom, hva skal man si, økonomiorakel

for unge høyrefridde gutter.

Og i VG så er det en finansstudent

som ikke er så begeistret for dette.

Og han innvender, skal vi se navnet hans,

er Iver Tweter, 23 år, masterstudent i finans

ved Nova SBE i Portugal.

Han sier, når liksom kommentarfeltet og sånt vil

ha Petalen som finansminister, så er han ute

etter å ødelegge stemningen litt, og sier at

han reduserer store komplekse spørsmål og gjør dem

til enkle slagord.

Renten i Norge er altfor høy.

Norge kan enkelt sammenlignes med Sverige og Schweiz.

Ingen vil ha krona.

Altså dette er påstander fra Spetalen.

Han snakker også om Argentina, mener det er

dårlig økonomisk styring av det sosialistiske partiet der,

og antyder en parallell til Arbeiderpartiet i Norge,

som han sier er helt søkt.

Og så sier denne økonomistudenten følgende, og det

er her jeg tenker at dette var verdt

å snakke om.

Renten styres ikke av politikere.

I Norge er det Norges Bank som setter

renten, ikke Støre.

Sentralbanken er uavhengig, og det er en styrke.

Ønsker vi amerikanske tilstander der politikere truer med

å avsette sentralbanksjefen fordi de er misfornøyd med

rentenivåen.

Og det er helt greit, men innvendingen min

her sånn er at dette er en litt

sånn der NPC take på hele økonomipolitikken, fordi

sentralbanken...

De styres ikke av politikerne, men de reagerer

på politikk.

Ja, og de må reagere på kostnadsnivå på

politikken for eksempel.

Så hvis Støre bruker for mye penger så

må sentralbanken sette opp renta, og det er

litt sånn dranglesning av Spetalen.

Fordi det er ikke nødvendigvis sånn at han

sier at vi må inn og politisk sette

renta lavere.

Vi må inn og føre en mer ansvarlig

økonomisk politikk sånn at renta ikke blir høy

for eksempel.

Men hva tenker du, Arne?

Hva er dine umiddelbare reaksjoner her?

Det er klart her at det er jo

en sammenheng mellom finanspolitikk og pengepolitikk.

Jeg tror sånn som veldig mange som gjenvender

at de har greie på det tenker, så

er det nok litt sånn at siden politikken

er litt slettpente med oljepengebrukene i Norge, så

fører det nok til at Norges bank må

stå og stramme til den og ha litt

høyere rente enn hva de ellers ville hatt.

Jeg lurer på om jeg rett og slett

skal ta og tenke litt på hva som

ville være en slags sånn stabil rente, eller

hva skal vi kalle det, en sånn likevektsrente?

Normal rente?

Ja, ikke sant?

Pengepolitikken er jo lagt opp på den måten.

Du sier til Norges bank at de skal

ha et inflasjonsmål på to prosent.

Det var faktisk ti step ned fra to

og en halv tidligere.

Så kan du si at hva er renter?

Det er jo prisen på å få penger

i dag i stedet for i morgen.

Så du kan tenke på at du skal

i hvert fall ha de to prosentene i

forventet inflasjon.

Hvis du tror på det inflasjonsmålet, og hvis

du ikke tror på det, så er det

på en måte på og ned igjen.

Og så skal du kanskje ha bittelitt for

den tidsverdien.

Skulle jeg si at en normal rente, sånn

pengemarked mellom banker, kanskje det kan være en

to og en halv, kanskje opp mot tre.

Så blir det kanskje sånn på boligloven ditt,

så skal den kanskje være om tre, tre

og en halv.

Og det ville være likevekstrent i Norge hvis

tengepolitikken fungerte sånn som den har tenkt å

fungere.

Bare sånn, korrigere meg gjerne her, men jeg

tenker i normal forretningsverden så vil jo en

3% rente, altså en 3% avkastning

på investeringen, vil jo være fryktelig dårlig.

Tre, tre og en halv prosent der, det

er jo Ja, det er klart.

Så i hodet mitt så må liksom renta

være noe høyere enn det.

Den bør være liksom 5-6% fordi

at det vil øke avkastningskravet til det man

starter av næring og det man investerer i.

Nå tror jeg vi skal tenke på det

sånn at dette er nesten en risikofri rente.

Hvis du skal låne penger til en bedrift

for eksempel, så vil du jo legge på

et kreditpåslag.

Og det kreditpåslaget vil være avhengig av hvor

sterk kredit den bedriften er.

Nå kan jeg fortelle deg at jeg mottok

et tilbud per mail på en maskin med

0% rente tidligere i uken.

Jeg blir jo midt bare veldig skeptisk når

jeg ser sånn nå.

Er det en seriøs leverandør?

Det skulle jo internasjonale aktører og hvert annet.

Som ofte sa, så gis jo tilbud i

den type finansielle pakkingene.

Hvis man skal handla likevel, så betyr det

bare at det er bedre for å ta

den gratis-renten og putte penger på en

konto.

Min kjepphest her er jo at vi har

kreditisme, ikke kapitalisme.

Så prisingen av penger blir litt rar, fordi

det er alt for mye av dem.

Når du sier 0% rente på maskinkjøp,

så er det verdt å ta store bilfabrikantere,

som GM og sånn.

De har jo i veldig stor grad levd

av finansiering og omsetning mer enn produksjon av

biler.

For det har blitt en kjempestor finansinstitusjon i

stedet for å være industri.

Du går via disse bilforhandlerne og det er

der pengene ligger.

For å få omsetning på, så har du

jo av og til noen lokketilbud med 0

% som Tesla holdt opp med.

Mobiltelefoner.

Så nå er det kommet en ny Google

-telefon.

Går jeg til Komplett og skal se hva

den koster og sånn, så får jeg den

billigere hvis jeg tar den på avbetaling.

Det er rart.

Den jeg har nå også, den var billigere

på avbetaling enn den var å kjøpe cash.

Det er noen mekanismer her som er veldig

rare.

Når det kommer til maskiner og biler, så

vet jeg litt hvorfor man gjør sånt.

Fordi man kjører gjerne som leasing.

Så etter fem år er leasingavtalen slutt.

Så sender man ut av landet.

Hvis du har et jævlig kronefall gjennom fem

år, hvis man forutser at den norske krona

kommer til å svekke seg med 10-15

% de neste fem årene, så har du

en avkastning der.

Jeg har sett det på hvor man har

kjøpt ut leasingbiler og så solgt dem selv

og så bare, åja, denne bilen var nå,

fordi krona har falt, så er denne bilen

nå verdt 150 000 mer.

Det er ganske mye penger når du selger

en, noe som du allerede har brukt og

hatt fortensning på.

Og så er det selvfølgelig et annet element,

og bare for å klargjøre det, det de

lever av er deler og service.

Sånn at du får ut et formusobjekt som

du selger billig for å selge dyre deler

etterpå, og produserer du blekkskrivere, så selger du

billige blekkskrivere for å selge dyrt blekk etterpå.

Ja, prøver ikke å kjøpe ledning til med

mobiltelefonen.

Og akkurat det samme med disse telefonene, det

er viktigere for dem å få disse telefonene

i hendene av folk, sånn at de må

kjøpe en ny lader, fordi de har endret

standards siden sist, og nytt deksel, og nytt

ditt og nytt datt.

Jeg tror det er riktig det at det

er en sammenheng mellom rentnivå og valutakurs.

For, ikke sant, hvis man la oss ta

litt økonomisk teori da.

For noen år tilbake var det veldig populært

det å låne i sveitsefrang, ikke sant, for

da fikk du så himmelen lav rente.

Ikke sant, så det var veldig bra.

Og så var det mange som opplevde at,

ja, plutselig nok så styrket jo sveitsefrangen sammen

med krona, eller krona svekket seg og alt

etter sånn.

Og det er litt sånn, så er det

selvfølgelig lett det å tenke at nei, nei,

men hvis jeg hadde kjørt en valutasikring, da

hadde det måtte gått bra.

Men det gjør det ikke, det er det

som heter dekket renteparitet, altså det vil være

sånn at da definerer egentlig bare rentenivå og

hva du får i fremtidskurs da på valutaen.

Så alt det der, bortsett fra kostnader, så

blir det det samme da, hvilken valuta du

låner i, egentlig.

Det du sier er at det er ikke

så mye gratis penger der ute?

Det er ikke mye gratis penger.

Men så har du det som heter udekket

renteparitet, som er interessant.

Det kan jo hende at forskjellige rentenivåer sier

noen hvilke forventninger markedssektørene har til om hvilke

valutaer som skal styrke seg, svekke seg og

sånne ting.

Og det er nok litt mer sånn bob

-bob da.

Men det er nok en tendens til at

valutaer som man har tro på at skal

svekke seg, de kommer til å ha litt

høyere rente, og så ut og skjedde bare

for å dekke opp det forventede tapet for

utledningen.

Ja, og du snakker om sveitserfranc, og det

samme har jo vært igjen.

Altså det å låne penger igjen var, føltes

som gratis penger den periode.

Men det du gjør er å gå inn

i en spekulativ handel da.

Fordi du spekulerer i at kursene, altså relative

valutakurser utvikler seg til din fordel, og at

du samtidig får et lavt rentenivå på.

Men spekulasjonen din er at den norske krona

skal falle også de neste fem årene, så

føler jeg at det er ikke det skumleste

vendemålet du kan gjøre, kanskje?

Hvis krona faller så blir det jo jævla

dyrt å sitte i andre valutaer da.

Ja, men hvis du har spekulert i at

den norske krona skal falle.

Nei, nei, det kan være en god idé.

Spesielt i større vendemål.

Jeg har stor tro på at her er

det mulighet til å tjene penger på Norge.

Ja da, og der sitter vi vel alle

fullinvestert i norske kroner, så jeg vet ikke,

hvordan skal man sitte i bitcoin da?

På den andre siden, hvis mange nok begynner

å låne norske kroner, så vil etterspørsene øke.

Det er jo interessant hvorfor jeg kroner så

mye svakere nå enn da vi hadde sånn

superkrone.

For en år tilbake var det jo kjempegøy

å dra på ferie til utlandet for at

kronen var så himla billig.

Dollaren kostet 5 kroner.

Ja, så snudden helt.

Ja, men tenk deg det, dollaren har jo

i hvert fall vært over 11 kroner på

det verste.

Ja, har vært.

Nå tror jeg den er på rundt 10.

Rundt 10, ja, stemmer det.

Det er spuket 10 da.

5 versus 10, det betyr jo at krona

har halvert seg i verdien.

Halvert kjøtekraft.

Så klart, det er dyrt å dra til

staten om dagen.

Det er ikke som i gamle dager.

Men altså, hvorfor er det sånn?

Det er jo ikke så himla lett å

svare på.

For det er jo det har litt...

Det har ganske mye å gjøre med kapitalstrømmer.

Da vi hadde sterk krone, så var det

mye investeringer i oljeindustrien.

Så kom utlandske penger inn til Norge for

å skape aktivitet.

Enten i oljedirekt eller i supply næringen, eller

tilhøyende virksomhet.

Da får du naturlige strømmer som hele tiden

presser kronekursene oppover.

Nå er vi kanskje nede i en høstingsfase.

Så det var ikke den strømmen lenger.

Men så kan det jo være helt andre

forklaringer, for eksempel tiltroen til norske politikere.

Det er jo sånn som i vår politiske

sfære liker man mest å snakke om det.

Ikke sant?

Vi snakket vel om det var en av

disse doktorprofessorer i utgavene fra BEI, som for...

Det er jo litt snart et år siden

det også.

Hun var jo veldig på at nei, svekkelsen

av norske kroner kommer rett og slett av

alt for mye offentlige kostnader.

Og at det å lave ting, problemet la

i det offentlige i alle måte sagt.

Det er sånn du kan tenke deg når

du...

Her er jo strømmen inn og ut og

sånt.

Men når du bruker oljepenger, så skal du

liksom...

Så blir det jo...

Du fyrer opp denne pengemengden.

Ja, det er sånn det.

Ja, du dytter etterspørsel innlands, ikke sant?

Fordi du bruker mye penger, og så får

du...

Hvis du bruker det på uproduktive ting i

tillegg, hvis du bruker det på forbrukssida og

budsjett i stedet for investeringssida, så kommer det

liksom ikke noen mer verdier ut i andre

enden heller.

Det kommer bare...

Det er frisørtimer og massage.

Det er første gangen jeg har vært helt

sikker på at du skulle nevne havvinn, når

du ikke gjorde det.

For dårlige investeringer er vel også en...

Jeg klarte det.

Jeg prøver å ha setninger på...

Jeg ikke nevner havvinn, men det er ikke

så lett.

Det tok ikke for deg.

Hvis kritikken av spetalen her var at politikeren

ikke har noe å si for rentnivå i

Norge, så tror jeg vi kan si at

det har det jo.

Det er den pengebruken som man...

Den offensive pengebruken som gjør det at...

Norge spokk må bremse igjen, da.

For at ikke inflasjonen skal skyte av gårde,

eller at kronen skal bli for svak.

Jeg tenker sånn at man har hatt en

renteutvikling over mange år som har gått nedover.

Hva var for eksempel renta i 2007 før

det ble finanskrise?

Da var den på et helt annet nivå.

Slå det gjerne opp.

Jeg vil spørre en KI, men jeg kan

tenke meg i Norge som jeg gjette 5

-6 prosent.

Det høres rimelig ut.

Vi hadde en fase rundt årtusenskiftet som ble

litt lavt på grunn av tech-bøsten.

Vi måtte fyre opp økonomien, og så gikk

renta opp etter som ting landet på mer

og mer på beina.

Så kom finanskrisen, og så gikk alt fra

et sånt, i gårste tegn, normal rentenivå til

0,00.

Det var til og med negativ rente i

Norge da.

Den var i snitt 4,25, startet på

3,5 i januar og går til 5

,25.

Vi avslutte med 5,25.

Det var høy rente, men 3,5 var

jo altsett en veldig lav rente.

Nå er det litt der at folk synes

3,5-4 prosent er veldig høyt.

Det er klart at det der målet blir

jo helt annerledes.

Folk som har vært med lenger husker jo

helt andre rentenivåer, og så særlig fra stavuklasjonsperioden

og da man drev med fastløspolitikk hvor man

skulle forsvare krona, så var jo rentenivået på

helt andre nivåer.

Det var vel 17-18 prosent nå, og

så var det 100 prosent skattefradag på renter.

Skal jeg huske det feil?

Det var tidlig.

Det var fint.

Men det er flere ting som dukker opp

i denne artikkelen, og blant annet en sammenligning

med Argentina.

Viva la libertad, carajo!

Det virker ikke helt oppdatert.

Det høres ut som om han tror at

det er sosialisten som styrer i Argentina enda.

Åja, nei, jeg tror ikke egentlig det.

Jeg tror tilstanden i Argentina er et resultat

av sosialisme.

Der tror jeg ikke det er noe misforståelse.

Men, la meg lese litt fram fra artikkelen

da.

Spetalen peker på Argentina som bevis på dårlig

økonomisk styring.

Men, sier vår NPC-student, Argentina er et

skoleksempel på hva vi ikke ønsker å være.

Landet har i flere ti år hatt en

politisk styrt sentralbank som trykker penger for å

dekke underskudd.

Resultatet?

Tilliten til P-sonen er knust.

Folk sparer i dollar, og inflasjonen er skyhøy,

selv etter innstramninger fra president Milei.

Norge er motsatt.

Vi har uavhengig sentralbank, lav statshjelp, verdens største

sparefond, og høy tillit til krona.

Det siste er ikke sånn superduper, men ok,

la oss lese med velvilje.

Høy rente her hjemme er nettopp et verktøy

for å unngå slike tilstander.

Og denne studenten har jo på overflaten rett

i det han sier, ikke sant?

Ja, vi har uavhengig sentralbank, og Argentina hadde

det ikke.

Men mangling på uavhengig sentralbank er jo ikke

på noen måte en dekkende beskrivelse av problemkomplekset

i Argentina.

Det har jo vært nasjonalisering, løftebrød, absurde gaver

og skattebyrder på ulike grupper.

Ikke sant?

Det er sånn elendig økonomipolitikkstyring gjennom ti år.

Ikke sant?

Men jeg tror kanskje vi har litt lyst

til å trekke litt i retning av spetalen

her, fordi det er klart at denne statens

veldig aktive rolle i økonomien, som man hadde,

ikke sant?

Tilbake under Perón og i det hele tatt.

Ja, ikke sant?

Hvor man mente at staten skal spille på

lag med andre insistentgrupper, og så skal man

finne frem til et godt samfunn for alle.

Sånn har jo vært litt i Norge også.

Da tenker jeg bare på helt opplagte ting

som trepartssamarbeid og hvordan lønnstannelsen skjer i Norge.

Jeg tror kanskje at det er selvfølgelig riktig

at ting har vært styrt mye mer fornuftig

her enn hva det historisk har vært i

Argentina.

Svar på det her, SV har ikke sittet

uten all makt.

Det som er litt problemet mitt med denne

studenten våre her, er den der greia med

at han tar feil ting fra det spetalen

sier.

Jeg er ikke sikker på om jeg er

helt enig med spetalen, for jeg har litt

vanskelig for å si at lave renter er

så jævla bra, men det er noe sånn

som sagt.

Det kan vi sikkert ha en egen diskusjon

om.

Men det han plukker opp, er bare den

tekniske innretningen av sentralbanken.

Han tolker at sentralbanken er hovedpoenget her, sånn

at den ikke er uavhengig der, og den

er uavhengig her.

Poenget er den økonomiske politikken.

Man har gjort vanvittige ting i Argentina.

Vi gjør vanvittige ting her, og sånn sett

er det ganske samlingbart.

Det er bare mye mindre ille her.

Men det er liksom samme retning, samme prinsipp.

Du skal velge vinner og tapere i økonomien.

Du innfører regler litt sånn over natta, og

så blir det uforutsigbart.

Du har et veldig høyt skattenivå, med en

milde gaver til visse industrier, fordi at du

har en eller annen idé om at vi

skal drive med jernverk, og hva vet jeg,

ikke sant?

Et eller annet en eller annen fiksidé som

politikerne eller innovasjonen i Norge har, og så

begynner du plutselig å kanalisere ressurser inn i

en massiv systematisk feilallokering.

Og så sitter du der som et nek

når Morrow krasjer.

Det er nesten litt flaks, for du har

gjort og gjør mye gærent her også.

Men selvfølgelig, det hjelper jo å ha et

oljefond.

Ja, og der er også parallellen til Argentina,

interessant, at det er en av de tingene

vi faktisk har gjort bra, at den oljeformen

er styrt på en ikke helt ufornuftig måte,

ikke sant?

Du sparer penger, Argentina taper penger på oljeindustrien

sin, og har i prinsippet samme potensiale som

Norge, ikke sant?

Og du klarer altså å gjøre det til

et negativt økonomisk anblikkende, og det er jo

bare peronister som kan få til.

I en verden som roper etter mer energi,

så taper du penger på energi.

Og incidentelig, et eller annet land som har

fått det til også da.

Tenker du på Venezuela da?

Ja, det er merkelig med det.

Det er liksom noen ting jeg lefter flinke

til.

SVs to store forbilder.

Jo, men det er jo helt sykt.

Ikke sant?

Venezuela har hvertfall verdens største oljereserver, minus to

andre aktører eller noe sånt, og du klarer

å gå i underskudd.

Hva for da?

Det kan man egentlig ta merke til her

i Norge, så det går en køløyre til,

selv om utgangspunktet er veldig bra.

I Venezuela så er det vel nesten så

du får gratis drivstoff.

Ja, ja.

Supersubsidiert.

Ja, så du skulle omtrent få gratis drivstoff,

men når du skal fylle drivstoff, så står

du flere timer i kø for å få

det.

Fordi man mangler mekanismen som...

Man opplever ofte det i markedet at hvis

du ikke betaler full pris, så må du

betale ved å stå i kø eller på

en eller annen måte.

Det minner meg om et valgstønt.

Vi vurderte å selge og gi bort pølser

i to forskjellige køer på valgstønet for mange

år siden.

Da skulle vi selge de billig, og så

skulle vi gi bort pølsene på den ene

siden, men det var selvfølgelig...

Hvis du skulle ha gratis pølse, så kom

du til å bli stående der i mer

eller mindre halve dagen for å få den.

Det var litt sånn som Jens Stoltenberg, der

vi gjør ekonomiske eksperimenter ute på gata.

Men det var kult eksperiment, egentlig.

Apropos renter, jeg husker Jon Hustad, han var

veldig begeistret for at renter gikk opp.

Han sa at dette er veldig bra, for

nå får vi en liste av litt kreativ

dekstruksjon av en del ikke verdiskapende investeringer.

Nå får du utfordret ting som ikke hadde

livets rett, på en måte som ikke har

skjedd på 15 år.

Og da blir det noen kvitter og sånne

ting.

Og så er det sånn at renten er

jo en pris, og om priser går opp

eller ned, det vil ha vinner og taper.

Sånn er det bare.

Og her er jeg litt uenig med Spitalen,

for jeg skjønner ikke helt den greia med

at lav rente i seg selv er et

mål.

Det må jeg si, og det går jo

tilbake til vi har jo hatt diskusjonen før,

men jeg liksom, ja det er en pris

på penger, men for lav pris på penger,

fører til at det blir for mye av

det, ikke sant?

Jeg har vanskelig for å forstå, bare intuitivt,

at hvis du sparer opp en tusenlapp, og

så låner du den bort og mister kjøpekraften

til den tusenlappen i et år, at det

skal ha vært 29 kroner.

Det høres veldig, veldig, veldig rart ut.

Og ingen som vil låne bort sine egne

penger for en sånn tilbakebetaling.

Det føles som hele finanssystemet er ganske kunstig

interesse.

– Jeg tenker at grunnen til at man

kan gjøre det sånn, det er fordi bankene

låner bort 15 prosent av sine egne penger.

Og så har de rentene på 100 prosent

av lånet, ikke sant?

– Og det er jo det underliggende poenget

mitt, at det er fordi vi har det

systemet vi har, at det blir som det

blir.

Jeg er ikke sikker på om det gir

riktig kapitalallokasjon, da.

– Nei.

– Men det er et oppspill til Arne

om å sette meg på plass, for det

er en litt sånn naivistiske tilhenning til det.

– Nei, men det er jo riktig.

Først du begynner å tenke deg, du kan

jo se hvor mye penger du har på

konton, og du må sjekke hva renten på

den kontonen er, ikke sant?

Folk låner jo bort pengene sine til en

lav rente også.

Og noe av det banker gjør, en av

grunnen til at du har banker, det er

at de samler opp alle de små innskyldene,

og så låner de bort det som skal

kjøpe huset, som er en stor stømming, så

det er en av måtene banker er produktive

på.

Men ellers er det jo prismekanismer og markeder,

det er veldig vanskelig å sette seg ned

og si hva er en rett pris, egentlig.

Priser burde bare klarere.

– Ja, du må ha prisoppdagelse for å

få en pris.

Og i finansmarkeder er det ganske lite prisoppdagelse

når du har sentralisert prissettingen.

– Ja, det stemmer.

Trygghet på fremtiden, det er jo Arbeiderpartiets slagord

i denne valgkampen, så det er ...

Så spørsmålet er hvordan skal de fikse denne

tryggheten?

– Jeg ble fortalt om et eksempel på

det fra natt til lørdag, hvor politiet stormet

inn og hadde rasja på et hotell uten

at noen tenkte forstå hvem de skulle til,

eller fordi de bare virret rundt med skjold

i mer eller mindre hele hotellet.

Veldig spesielt.

Og så er det ingen som vet hvorfor.

– Nei, ok.

Det føles trygt da.

– Ja, det føles sikkert kjempetrygt.

– Og en annen ting som vil få

oss til å føle oss trygge, er jo

da disse visitasjonszone som innføres for å komme

til livs-, ungdoms- og gjengkriminalitet.

– Ja, det stemmer.

Vi har jo vært innom visitasjonszoner før.

Det var den gang da Mehl var justisminister

i Støre-regjeringen, at det ble fremlagt med

siden vel avviset i Stortinget.

Men saken nå er vel at det er

et flertall i justitskomiteen som har børstet støv

av dette med visitasjonszoner.

– Ja, og vi kan jo...

Mehl, tidligere justisminister, var da entusiastisk for dette.

Og nå var det en justitsminister fra Arbeiderpartiet,

Astrid Ås Hansen, er det hun heter?

– Ja.

Hun er litt skeptisk.

Og det må jeg jo innrømme at jeg

setter litt pris på.

Så venstresiden skal ha litt kredit der de

fortjener det.

Ja, fordi det jeg bare skulle si er

at de som nå pusher dette gjennom, hvem

er det?

Hvem er det usual suspects som syns at

statlig kontroll er topp, topp, topp?

– Det pleier å være Høyre.

– Det pleier å være Høyre.

– Og Senterpartiet.

– Og Senterpartiet.

– Og SD.

– Og Trondheim.

Det er Høyresiden som dytter dette frem.

Her skal det være lov og orden.

– Jeg synes at det er litt sånn

typisk norsk på en måte.

Altså i stedet for å gjøre målrettet ting

mot de som...

Altså, politiet vet jo hvem disse menneskene er.

Så skal man smøre reaksjonen utover.

La oss visitere alle i stedet for å

fokusere på de vi vet utstår for å

utfordre inn noen problemer her.

– La oss da presentere hva disse visitasjonssonene

er.

Det er det at du sier at i

dette området så kan politiet uten mistanke eller

noe som helst bare komme bort og si

jeg skal kroppsvisitere deg for jeg skal sjekke

om du har noen våpen eller et eller

annet sånt.

Så det er en sånn, du tar bort

kravet om at du må ha en rimelig

grunn til å gjøre ting.

Du kan bare gjøre det.

Så skal det nominelt være slik at du

skal kunne velge om du går inn i

dette området eller ikke.

Så jeg er jo litt usikker på om

folk med kniv egentlig gidder å gå inn

i dette området.

– Er det krav om skilting i hverandre,

tror du?

– Jeg tror det er noe sånn du

må, men uansett så vil det jo bli

kjent ganske fort at i dette området så

driver politiet og sjekker etter kniver.

Så kan det hende at du går rundt

hvis du har kniv.

– Det er jo en viss mulighet for

det.

Hvis ikke du har alt for det som

funker i alkohol og ikke klarer å lese

noen ting, så kommer du til å gå

rundt, og hvis du går med kniv, så

tipper jeg du er veldig oppmerksom på hvor

dette er.

– Jeg kom i diskusjon med en venninne

som er politi og som fortalte om dette,

at hun hadde vært og gjennomført en sånn

visitasjonsgreie i Oslo.

Og det kom som en sånn sjokk på

meg, at hun hadde kroppsvisitert folk uten mistak,

liksom.

Det går jo ikke an.

Det ble rett og slett litt ampelt, for

jeg kjente at jeg reagerte ganske kraftig på

det.

Jeg hadde vel ikke funnet meg i det,

liksom.

– Nei.

– Kom noen bort til meg på gata

og sier jeg skal kroppsvisitere deg, det er

jo go fuck yourself.

Det er jo ikke snakk om i det

hele tatt.

– Nei.

Du sier noe også.

Det har forekommet at politiet sånn har ferdigta

en gata og sjekket om folk har våpen.

I det faktet, jeg kjente, hørte jeg, jeg

kjenner en karer som var i pistolklubb, så

han hadde vært på trening, så han hadde

med seg en sekk der han hadde flere

våpen i, og så fanns det da politiet

og kroppsvisiterte men de sjekket ikke sekken, så

han gikk bare rett gjennom.

Det er gøy.

– Det er spesielt, veldig spesielt.

Men det betyr jo også, vi har jo

litt rigide regler på dette her, så du

må jo, hvis du har på deg en

tursekk, så kan du ha øks og kniv.

Hvis du setter fra deg tursekken for å

gå inn i butikken, da har du ikke

lov til å ha den kniven.

– Nei, helt klart.

– Fordi da har du ikke takt ferdig

formål for å bære den.

Så tenker jeg som så alt, det eneste

måten du omgår dette på, det er jo

alltid å gå i bunad, eller et eller

annet sånt, hvor du følger med kniv.

– Eller samedrakt, kan du gå med, så

får du med kjempe stor kniv.

Men en annen ting som er litt morsomt

med dette da, og her er vi jo

på politikere som løser problemer som de ser.

De som ikke ser disse problemene og ønsker

en løsning på dette, er av alle politirektoratene

som ikke etterlyser dette.

De er ikke så gira på, de ser

ikke noe behov for disse visitasjonssonene.

Og så peker de på at lovverket allerede

gir mulighet til å visitere personer der det

forligger en distanke.

Og det føres jo på en måte hakket

mer rimelig ut.

– Det gjør det.

– Men Høyre og Fremskrittspartiet og Senterpartiet syns

at politiet skal få en del mer autoritære

virkemidler.

– De syns at det er bedre å

også kunne visitere folk som man ikke mistaker

for.

– Jeg minnes at jeg i en eller

annen relativt alkoholpåvirket tilstand kom bort i en

sånn visitasjonszone på oversiden av Jungstorvet for mange

år siden.

Og da stod det en politimann i enden

av dette herifra til dit, og de står

liksom, så jeg liksom spurte finner dere mye

her?

Og han også, men jeg husker svært at

nei, de som har våpen de går jo

rundt og gata på nesten.

Det var jo liksom ok, dere dekker et

kvartal her, og dere står her og demonstrerer

at her visiterer vi alle.

Så folk gikk til høyre eller venstre, og

jeg er ikke noen som velger hvis jeg

gikk forbi han så ble jeg visitert, men

så lenge jeg ble stående og bare pratet

med han, så var det ingen, da skulle

ikke jeg visiteres.

For jeg stod på rett side.

– Ok, ja.

Nei, det er rar greier.

– Nevnes også at Danmark og Sverige allerede

har implementert liknende tiltak, og at erfaringene derfra

ikke egentlig viser at dette fungerer, i noen

grad i det hele tatt.

Ikke noe sånn super-duper forskning på det,

men det er mye av tilbakemeldingen fra politiet,

og i og for seg også kriminalitetsrater, da.

Det har i hvert fall ikke noe preventiv

effekt på kriminalitet, også sier de at det

er indikasjoner på at det har noen negative

bieffekter, spesielt når det kommer til tilliten mellom

politi og lokalbefolkning i disse områdene.

Og det må jeg jo si er min

egen reaksjon på den diskusjonen jeg relaterte her

i sted.

Også er at hvis politiet begynner å kroppsvisitere

meg uten at de mistenker meg for noe,

er det litt sånn nå er vi ikke

så veldig i samarbeidsvilje deg og meg, du.

Og i Danmark viser det seg at bruken

av dette, altså de har jo da hjemlen,

men de bruker det i veldig varierende grad,

liksom 14 zoner, 1500 visitasjoner i 2022, altså

gjorde de 7 zoner i 2023, men med

mange flere visitasjoner.

Og det blir litt liksom variabiliteten virker litt

sånn reaktiv, eller ja, jeg vet ikke.

Det er hvertfall ikke noe som tyder på

at det funker så jævla bra.

Også er det selvfølgelig også noen sånne rettssikkerhetsprinsipper.

Det slår meg også at dette er veldig

ressurskrevet, det.

Det er ikke sånn at du kan ta

politiet vekk fra resten av byen for å

stelle seg opp og visitere mennesker, og du

trenger ganske mange hvis du skal visitere et

sted hvor det er mye folk.

Ja, jeg ser også framme at det må

stå en hel skokk der.

Ja, og da allokerer man jo ressurser i

en veldig rar og dårlig måte, tenker jeg

da.

Politiet bør kanskje prioritere andre ting.

Ja, og så er det jo det vi

ofte gjør i Norge da.

Vi har jo snakket om exitskatt, og det

blir sånn der sånn der reguleringsrettssak på det

fra ESA, fordi det hemmer bevegelsesfriheten til folk.

Og på disse greiene her sånn så er

det jo også en sånn der menneskeretts aspekt

i det.

En sak som ble behandlet i menneskeretts domstolen,

Gillian and Quinton v.

the UK, og der har det jo hatt

noen sånne terrorlover som har gitt den typen

visitasjonsrett i visse områder uten mistanke.

Og menneskerettsdomstolen konkluderte med at dette var et

brydd på på menneskerettigheten.

Og det er liksom ja, rett og slett

retten til privatliv blir krenket.

Og så var de også kritiske til at

denne skjønnsutøvelsen som dette ga politiet ble veldig

sånn intuisjonsbasert, og da har de jo fort

gjort å si at han der har litt

annen hudfarge enn meg, så jeg mistenker han

litt ekstra.

Sånn trondtypen som kommer spaserende her som ser

veldig sånn rotnorsk ut.

Så det er jo den der, du gir

politiet for vi er fullmakter, og de ber

ikke om dem selv engang, men politikerne kommer

da og leverer fullmaktene uten at noen vil

ha dem.

Og det virker kanskje ganske dumt.

Det eneste jeg klarer å se for meg,

det er hvis man stenger av en veldig

populær utlivsgate, så kan man jo kanskje unngå

at folk er bevepnet akkurat i de områdene

hvor det er populært å være da.

Ja, men det evige problemet da med alle

sånne utvidete myndigheter som du gir politiet eller

andre maktutøvelsesorgan er jo at det løser sikkert

noen problemer på kort sikt, men når du

så først har et verktøy, så er det

veldig fort gjort å bruke det til andre

ting også.

Det er så hendig.

Du har noen annen problem du gjerne vil

løse, og så har du dette virkemiddelet, og

så blir det lett at du får en

sånn der slippery slope utvandring.

Nå er vi gåret til the races, for

nå skal vi løse mye annet enn voldskriminalitet

også.