Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse.

Folk som tar demokratiet på alvor.

Og folk som ikke kan fordra Skjernebergens dialekt.

Rundt bor i dag judafan Trond, judafan Arne

og judafan meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, vi har jo snakket om generasjonspartiet før,

vi.

Vi har det.

Vi gikk gjennom, vi hadde litt prosjekt om

å gå igjennom en del partiprogrammer.

Det var en ganske underholdende episode, men jeg

skjønner.

Ja, mye latter.

Mye latter og mye kornsilår.

Ja, stemmer det.

Nå har jo generasjonspartiet kommet et nytt program,

da.

Så nå har det jo strukket etter hundre

sider, så det har jo blitt en mer

lydelse.

Et partiprogram med hundre sider, det.

Men det vi har satt oss på i

dag er jo faktisk å gå gjennom de

hundre sidene, og ikke minst en del medieopptrednere

av partileder og eier i judapartiet.

Jeg har et spørsmål om hundre sider med

program.

I hovedet mitt så høres det sinnssykt dyrt

ut.

Ja, det er jo helt riktig.

Og så er jo gjerne dette programmet dyrere

saker, altså.

Og ikke minst, de gjør litt sånne samme

triks som Ytterøy sentrum.

Skal vi snakke litt om partiprogrammet deres?

De gjør litt sånn klipp og lin, og

de tar litt samme sakene flere ganger, for

de synes liksom at...

Ja, så fine saker.

Ja, at det liksom sånn, at det kan

passe.

De samme poengene kan passe mange overskrifter.

Ja.

Nå var jeg en tur og tittet i

Karl Johan, og der var det jo to

partier som ikke var på jobb i går

når det sydet med folk oppå det i

Karl Johan som skulle snakke med politikere.

Og det ene var Senterpartiet, det andre det

var da...

Generasjonspartiet.

Generasjonspartiet.

De hadde ingen som var på jobb der

på kanskje en av de mest, altså, en

av de viktigste dagene å stå der, vil

jeg påstå.

Og det er jo interessant da når man

ser på oppslutningen til Generasjonspartiet, fordi Gud hjelper

så mye oppmerksomhet de får på hun Gyda og

utringningen hennes.

Og, hva skal vi si, samtaleformatet hennes.

Eller samtaleskrikeformatet.

Sånn oppslutningsmessig så ser det ut som de

står i fare for å ikke overleve.

Fordi de ikke når femtusen stemmer.

Det var det nå, synes jeg.

Det er litt for lang.

0,5-0,6 et eller annet sted.

Beste målingene der, kanskje til og med 0

,7.

Og så ser du snitt av målinger og

sånn, og så er du på 0,1

-0,2-0,4.

Vi har vært med på dette her før

over flere år, så vi vet i følgende

at det er fullt mulig å få målinger

på 1,2 og en oppslutning på 0

,2.

Ja, og for å si det sånn, siste

gang så hadde vi 0,3 på målingene

før valget og endte opp med 0,18.

Hadde vi fått 0,19 så hadde vi

fremdeles satt et parti.

La meg også poentere en liten ting.

Det vi så i vårt eget parti da

vi holdt på, det var jo denne helt

urealistiske optimisme.

Jeg ser den er mest fremtredende i Norgesdemokraterne

nå.

Jeg ser folk på X snakker om, tror

du at Norgesdemokraterne kommer over eller under sperregrensen?

Ja, det er jo helt på tvunget.

Du er en størrelsesorden unna noe som helst

realistisk.

Hvis Norgesdemokraterne går over 1%, så er jeg

sjokkert.

Har ikke du fått med deg at Norgesdemokraternes

leder er heldige og bevisst om at det

skal foregå valgjuks for at ikke Norgesdemokraterne skal

komme inn?

Oi, han blir en Trump, ja.

Han kjører full Trump.

Han har jo vært all-in Trump også,

så dette passer jo bra.

Han er da redd for at det skal

bli valgfusk og har laget et system hvor

du kan sende en melding til en eller

annen greie, så å si at jeg stemmer

Norgesdemokraterne, for da kan de kontrolltelle med de

tekstmeldingene de har mottatt om dette stemmer overens.

Ja, ok.

Jeg kjenner jo at jeg har så lyst

til å fucke med han.

Kan alle i hele Norge være så snill

og sende en melding til det noen må?

Så bare ser vi hva som skjer når

de får.

Oi, jeg har vårt 70 prosent her.

Vi hører på lift-off der.

Neida, men det som var poenget med å

bringe det opp er at optimismen i småpartier

er ofte større enn realismen.

Det skurer litt i orden min.

Mye av ting var faktisk at Gyda fikk

ditt større oppslutning etter den der famøse opptreden

på Dagsnytt 18.

Ja, og merksomhetsøkonomien og alt det der.

Alt det der, ja.

Som vi har nevnt det før var litt

bizarrt, men det er klart noe som gjør

at folk vet hvem Gyda er nå.

Det er så på en annen måte folk

tenner på mye rart.

Jo da, det blir jo spennende å se.

Men i dag skal vi ikke snakke om

Gyda.

Vil du si Gyda, June?

Jeg er usikker.

Jeg tror vi skal si Gyda.

Ja, jeg tror det.

Men partiprogrammet.

Det partiprogrammet er tuftet på tre viktige prinsipper.

Det er direkte demokrati.

Det er hva de kaller en verdibasert politikk.

Og det er hva de kaller mye løsninger.

Og det er jo, ja, hva skal vi

si?

Vi kan jo ta det og ta det

med hver for seg.

Vi skal også ha direkte demokrati.

Det er en tanke som mange har syntes

har vært fascinerende.

Alle kan jo være litt med på at

det er noe feil med demokrati.

Du har ikke følelsen av å være ordentlig

deltaken.

Jeg mener du er valgvinnen for et land.

Ja, representativt.

Demokrati blir litt abstrakt.

Så begynner du å misslike politikerne, og så

føles det veldig …

Og derfor har jo disse folkene i Generasjonspartiet.

Jeg tenkte at, jo, men hva om vi

har en app?

Du kan melde inn saker, og hvis det

er nok folk som støtter å ha en

avstemning, så kan du ha en avstemning, og

den skal være bindende, og den skal være

fundert i grunnloven.

Og det hviler jo selvfølgelig på en sånn

forestilling om at, ja, demokrati er flertallet bestemmer,

og hvis du har en app hvor alle

kan stemme, da kan jo flertallet bestemme hele

tiden.

Og det er jo en sånn …

Jeg blir ofte utsatt for folk som har

en eller annen idé om at mer demokrati

er alltid bedre, fordi demokrati er et plussord,

og ikke-demokrati er et minusord.

Så åpenbart så er demokrati dobbelt pluss bra.

Ja, og så er det liksom …

I denne sittingen så er det …

Demokrati er kun snakk om flertall, mindretall.

Det er liksom det eneste som er i

…

Og så er det det som ofte forsvinner

i kontekst av de som sier det, og

det er jo en veldig overflate uttalelse, og

det er jo da at det som kjennetegner

det du kaller for liberale vestlige demokratier, er

jo blant annet beskyttelse av mindretallet, grunnlovsfestede rettigheter

som ikke endrer med politiske vinner og en

del sånne ting.

Ja.

Det er jo akkurat jeg, fra en mer

sånn liberalistisk ståsted, så er det jo mye

viktigere å legge vekt av den siden av

demokratiet som har å gjøre med individuelle rettigheter.

Og det er lett å tenke at en

slik …

En sånn system med masse folkeavstemming, det vil

delvis føre til at det ender seg sånn

flertallstiktatur.

Altså, man har jo noen form av dette

her i Schweiz, som har vist seg å

fungere relativt bra.

Men jeg tror helt ærlig ikke at …

Jeg tror ikke de bruker en app på

telefonen sin.

Nei, og det som er viktig å si

med Schweiz, er at for de som tenker

at demokrati er dobbelt pluss bra, mer demokrati,

hvilket betyr flere folkeavstemninger, de har ikke helt

skjønt hvilken effekt det har i Schweiz.

Fordi det har en veldig konserverende og konservativ

effekt.

Folk er …

Kvinner fikk stemmerett i …

Hva faen?

1990, liksom?

Altså, Schweiz er veldig annerledes, på mange måter,

enn det du ser for deg at direkte

demokrati kanskje sånn i en overflat-analyse ville

vært.

Og det ene problemet med …

Det teoretiske problemet med direkte demokrati er jo

at det blir veldig lett å stemme for

alt som koster penger og stemme mot alt

som er kutt.

For jeg har klart at hvis en student

kommer med forslaget «Skal vi øke studiestøtten?»,

så vil jo alle som egentlig bryr seg

om det, det vil jo være andre studenter

som sier «Ja, det skal vi», så de

vil jo få til denne avstemningen, og de

vil vinne denne avstemningen.

Ja, og så kunne vi komme, og så

kunne vi foreslå «Vi vil ha enda mer

studiestøtt enn de andre».

– Ja, ikke sant?

– «Vil du ha enda mer eller bare

mer?» – Da blir det en ny

folkeavstemning, selvfølgelig.

– Ja, jo, og det er den der

…

Det er ikke noe bonde i den beta,

da.

– Nei.

– Og det slår meg ofte at det

er litt det samme med progressiv beskattning.

– Ja.

– Jeg har ikke noe inntrykk at det

er noen sted hvor venstre siden har fått

nok.

– Nei, det er aldri nok.

– Nei, ikke sant?

Og den der «Nå må alle pay their

fair share», «Alle må bidra», og så er

det liksom du har det mest progressive skattesystemet

og det drøyeste skattesystemet på to generasjoner.

– Ja.

– Og så er det fortsatt ikke nok.

Og det er liksom «Nå må alle bidra».

Og det blir det samme på utgiftssiden.

Kan bli, da.

Med den type direkte demokrati.

Og så ser du effekten i Schweiz.

Hva var eksempelet nå for ikke så lenge

siden?

Noen som skulle ha sånn …

Det er god jernbanedekning i …

Hva er det for noe?

Nord-Sør-rettningen, men dårlig Øst-Vest.

Og så var det folkeavstemning om man skulle

bygge jernbanene Øst-Vest.

Det var bare «ikke faen».

«Det skal vi ikke bruke penger på.

Stopp!».

Og tenk deg hvordan Nord-Norgebanene og en

del sånne ting hadde blitt behandlet i en

folkeavstemning der folk skjønner at det er mine

penger som skal brukes på en «retard» bane.

– Jeg tror problemet er i Norge.

At alle bare ser oljepenger og sier «Ja,

ja, men da får vi gjøre det, da».

– «Det må vi ta oss råd til

i verdens rikeste land».

– Ja, litt sånn «Ja, vi får få

det, da.

Vi skylder de sikkert det».

Og jeg føler at nordmenn har et så

distansert forhold mellom skatt og statens forbruk.

De ser ikke koblingen.

De ser ikke at «Veit du hva?

Dette skal jeg faktisk betale selv».

I Norge tror man over at alle penger

kommer og vokser på trær.

– Ja, det er ikke sånn.

Det er bare at penger oppstår av seg

selv.

– Det er jo et poeng som Øystein

Sjølie har gjort i det siste.

Som er den der utredningsforskriften.

Eller hva er det det heter?

Utredningsparadigm, eller sånn.

Alle offentlige forslag skal kostnadsberegnes.

Og du skal gjøre rede for hva koster

det, hva får vi, hva er samfunnsøkonomisk nytt,

og så videre.

Og det er jo en sunn greie.

Og Sjølie's poeng er at når det kommer

til klimatiltak, så er det ingen som gidder

å gjøre det.

Ingen som regner på noe som helst.

– Nei, det er klart.

Det er klart ikke jeg.

– Og det er jo rett ut ganske

problematisk.

For du har noen kjæledegge saker, og så

sier du at de trenger vi ikke å

regne på.

Dette kan koste hva det koster vildt.

Men man kunne jo se for seg noe

tilsvarende prinsipp da når det kommer til folkeavstemninger.

Fordi noen må bestemme hva det skal stemmes

over, og spørsmålstillingen er ofte viktig, ikke sant?

Men det der at kostnader for eksempel ble

bokført som kostnad per skattepetaler eller per innbygger

eller et eller annet sånt nå.

Så dette er 2412 kroner i året hvis

vi skal ha denne jernbanen eller havvinn eller

hva det er for noe.

Sånn at du har en viss idé om

hva du betaler for og hva du får.

Og det er et sånt samfunnsøkonomisk nyttregnstykke.

Og det tror jeg veldig mange av de

som ønsker disse ordningene kanskje ikke er så

gira på.

Fordi det de ofte vil er jo at

de sakene de tror er populære og som

er populære i deres egne hjerter.

Da er det jo bare å få det

opp i folkeavstemning og så får vi bare

vete at så er vi ferdig med det.

Så er det selvfølgelig det problemet at du

kan oppnå en helt inkonsistent politikk.

Altså sånn at du strever mot flere mål

samtidig.

Som betyr at statsadministrasjonen ender med å gå

i beina for å spenne bein for hverandre.

Sveits har en annen begrensning altså, uten jeg

vet.

De har en grunnlovsvetet begrensning i statens andeller

å komme inn.

Og det, altså hvis man hadde hatt en

slik begrensning, så er det sånn.

Eller budsjettbalanse eller noe sånt?

Nei, jeg tror faktisk de har en begrensning

i, altså det er en capital her.

De får ikke lov til å bli for

stor stat, uten jeg vet.

Og hvis det ligger i bunn, altså hadde

det ligget i bunn i Norge, så hadde

det kanskje ikke vært så farlig med folkeavstemninger.

Fordi det hadde ikke folk brukt opp på

så mye penger som det vi har.

Det kan du si.

Nei, og når man snakker om at ting

ikke henger helt sammen, så er jo det

ikke en helt UFN-introduksjon til Generasjonspartiet heller.

Det er sant det.

Fordi, ikke sant?

Sånn det er bra ting her, så er

det noen litt rare ting.

Og det er ikke noe tvil om at

vi kommer til dette fra et sånt liberalistisk,

maksimal frihet, mindre stat perspektiv.

Og der er det noen gode biter å

finne.

Så en av tingene er personverd, personverd og

datasikkerhet, og at du skal få leve livet

ditt i fred på visse områder.

Ja, men samtidig som de er opptatt av

personverd og alle mulige sånne ting, så vil

de digitalisere alle valg, og du skal flyre

opp en statlig app på telefonen din som

du på ingen måte lukter personverden av på

noen nivå.

Nei, og en statlig app har du fått

i Russland også.

Den er veldig populær.

En stjerne i app-storen på VK.

Alle vietnamesere må ha den appen på telefon,

og den appen gir staten tilgang til all

informasjon på telefon.

Og så er det en ting jeg ikke

skjønner, for disse generasjonspartiet-folkene, de driver å

utvikle sin egen app.

Og denne her skal man jo kunne stemme

i, og så viser det seg at det

har noen begrensinger, for du kan kun stemme

inn for det som stemmer med verdiprogrammet til

generasjonspartiet, så folk får begrensinger.

Gyda og hennes syv venner i styr bestemmer

hva du får lov til å stemme over

og ikke stemme over.

Er dette noe de har på siden med

sin egen app for sine egne partimedlemmer, eller

skal alle få lov til å bruke den,

eller skal staten lage en ny app ved

siden av generasjonspartiets app?

Det husker jeg var veldig, veldig uklart i

det gamle programmet.

Det er kanskje litt klarere denne gangen.

Det er to ting det snakkes av meg.

Det er en app som alle skal stemme

på, og så skal det være, men de

skal også ha sin egen partiapp, hvor du

liksom kan, nei, vet du hva, det var

faktisk fortsatt bitte litt uklart for meg, hvor

du skal kunne spille i en ...

Fordi min forståelse av det er at du

har en, hva skal du si, en urealistisk

og en realistisk sida.

Hvis GP får inn en stortingsrepresentant, så er

litt poenget at du har en app som

kan på en måte sende ting til denne

stortingsrepresentanten.

Vi vil ta opp sånn og sånn og

sånn og sånn.

Da tror jeg du er litt sånn på

generasjonspartimedlemmer, at de kan stemme over og drive

dette direkte demokratiet med sin egen stortingsrepresentant.

Det gir jo mening.

Så har du et samfunnsperspektiv, da har generasjonspartiet

lykkes en del mer enn bare en stortingsrepresentant,

som er ...

Alle velgere får dette og kan sitte og

stemme over ting hele tiden.

Jeg vet ikke om det er helt avklart,

og det er jo uansett ikke så kjempeviktig

heller, for i den grad de lykkes over

all forventning, så får de en stortingsrepresentant, og

så kan jo dette gå seg til.

Så for min egen del må jeg si

at jeg har ikke så veldig mye kritikk

mot det, fordi at det er så langt

frem til du skal gjøre dette i stor

skala, at det er lov å ha noen

litt løse tanker om hvordan du skal gjøre

det.

Jeg har hørt av han Svennebjørn, han sa

jo sånn, men det synes ikke jeg er

så himla nøye heller, for dette er jo

veldig på tankestadien.

Ja, ja, ja, og det kan du vibekode

opp på en ettermiddag, så er det der.

Men personverdenen biten, og så sier de samtidig

at det er en digitaliseret valg, så du

kan sitte og stemme hjemme.

Jeg er en veldig skeptisk til å ha

en sånn måte å stemme på, som i

et eller annet nivå vil være sporbart.

Vi har vedtatt at det skal være hemmelig

valg, og det er grunnlovsvesta.

Men en annen ting, det er tilliten til

systemet.

Vegard vil garantert kunne telle alle stemmer som

kommer inn digitalt, og han kan ettergå det

systemet, for han kan IT og programmering, og

skjønner det der.

Jeg kan ingenting sånn.

Jeg kan ikke kontrollere det systemet.

Dette så vi jo litt i USA, hvor

man begynte å gnåle om disse stemmemaskinene, og

så videre, og problemet er ikke at det

kan jukses med, men at det er veldig

vanskelig for folk å ha tillit til et

system de ikke selv er i stand til

å kontrollere.

Stemmesedler som leveres i urner, det er et

system som er banalt enkelt, og hvis du

er i stand til å telle til hundre,

så er du sannsynligvis i stand til å

telle stemmesedler.

La oss si, nå var det jo en

sånn, jeg husker ikke hva det heter, men

en evaluering av valgsystem i Norge, og den

siste som kom, var veldig tydelig på at

man ikke anbefalte digitale valg.

Det handler om personverden i forbindelse med valg,

og det handler om sikkerheten i det, og

selvfølgelig at det å telle fra urne er

ganske veletablert, og det er gode rutiner på

det, det er lett å være valgobservatør og

se at ting går riktig for seg, og

så er det jo et sånt prinsipp at

når ting telles opp, så er det representanter

fra alle partier som stiller, og de har

rett til å være til stede i tellelokalet,

sånn.

Du har ganske mange backstops som gjør at

det er vanskelig å jokse systematisk i hvert

fall.

Ja, og det er vanskelig å jokse, og

det er lett å observere, det er lett

å kontrollere.

Ja, og med en gang du tar deg

ut av dette, og du flytter over i

et domene som folk ikke forstår, så er

det vanskeligere å ha tillit til systemet.

Men!

Hva, jeg snakket jo med Gemini om partiprogrammet

til GP, og hvis jeg bare skal lese

opp hva Gemini analyserer seg fram til at

liksom er kjernepoengene i GP.

De presenterer seg selv som Norges første folkedrevende

parti med direkte demokrati som sin absolute kjernevirksomhet.

Jeg begynner jo å lure hvilke partier, hva

er det som definerer et folkedrevet parti, for

jeg var ganske sikker på at det var

folk i alle partier, faktisk.

Ja, men der er det vel litt på

det vi snakket om i sted, at opplevelsen

av å delta i systemet med indirekte demokrati

og representativt avstand opplever seg å bli større

da.

Du har en profesjonell politikerklasse, og det er

lengre fra velger til beslutning.

Og det kan jeg jo på en måte

ha en viss sympati for, at man skal

prøve å motvirke den trenden.

Men uansett.

Partiet posisjonerer seg bevisst utenfor den tradisjonelle høyre

-venstre-aksen, som beskriver seg selv som verdibasert,

og et både-og-parti, der politikken formes

nedenfra.

Jeg lurer litt godt på den der både

-og, ja.

For det lød veldig olibromaktig ut, og det

tror jeg egentlig er litt sånn som det

er her, altså.

Og det skal vi nok komme inn på

etterhvert.

Og så er det jo ikke helt fritt

frem å forme det nedenfra, fordi de har

noen ideer om hva som skal formes nedenfra.

Visjonen er et Norge preget av trygghet, selvforsyning,

økonomisk frihet for den enkelte, og et demokrati

som fungerer hele året, ikke bare på valgdagen.

Og det er vel kanskje en grei oppsummering

av overblikket på partiet.

Ja, på mange måter, ikke sant?

De har jo disse prinsippene, ikke sant?

Vi var inne på et direkte demokrati, og

så har vi tatt med verdibasert politikk, som

er, jeg tror det er på en måte

å si at du ikke har en fast

ideologi.

Og det tror jeg de syns er en

snørke, men jeg tror, altså jeg vet at

i mine øyne så er det egentlig en

svakhet.

Og så de samler i mørket etter hva

som har vært populært når de har snakket

om de ulike sakene.

Og det ligger kanskje i sakens natur, hvis

du skal ha den typen direkte demokrati, ikke

sant?

At du skal jo hele tiden fange opp

strømninger hos våte.

Du og jeg snakket jo om det er

en sånn egen ideologiprat for veldig mange episoder

siden Arne.

Og der var vel litt av poenget vi

kom frem til, altså hva er hensikten med

en ideologi?

Og det er jo å ha litt sånn

røffe kjøreregler og forutsigbarhet i hvordan beslutninger du

har tenkt å ta.

Ha et kompass, ikke sant?

Du vet retningen selv om du ikke ser

den mer en gang.

Ja, og hvis noen da går ut og

erklærer seg som a-ideologiske, u-ideologiske, litt

sånn høyvektet på moss, så når du kommer

til ting som ikke er dekt i programmen,

eller som de ikke har snakket om, så

vet du ikke helt om de slår den

ene eller den andre veien, og da vet

du ikke hva du stemmer på, og da

er det litt vanskelig å ta beslutninger som

velger.

Ja, det stemmer.

Men for å ta noen av de tingene

som vi kanskje burde like, de vil legge

om skattesystemet, betydelig.

Skattefridrag, altså minstefradrag, på opp til 500 000

kroner.

De vil fjerne formueskatt, eiendomsskatt på primærbolig, fjerne

dokumentavgift, og fjerne exitskatt.

De vil også gi en grunderrabatt med skatteavgiftslettelser

til grunder i etableringsfase.

Det høres litt sånn FRP-isk ut.

Litt sånn, nå skal det bli lettere for

folk, mer penger mellom hender, behold dem selv,

skap verdier, alt det der sånn.

Der er det noen ting å diskutere.

Jeg tror vi litt sånn utenvidere er enige

i å fjerne formueskatt og exitskatt.

Fordi det er sånn destruktive skatter som enten

stenger folk inne, eller avkrever folk betaling uten

at de tjener penger.

Eller ute.

Du flytter jo heller ikke tilbake, eller du

flytter jo ikke til Norge hvis du ikke

har måttet betale.

Nei, nei.

Masse skatt for å flytte ut herfra.

Men det jeg er mer i tvil om,

er den der, dette minstefradraget, og skatte-

og avhuslettelser til grunner.

Ja, ja.

De har veldig mange spesial-sydde løsninger.

For eksempel at de skal kutte matmomsen på

norskprodusert mat, for eksempel.

Ja.

Bare å lappe på ting.

Jeg tenker jo egentlig mer sånn at, ok,

jeg er jo også for å dempe skattedrykket,

men jeg tror kanskje det her skortet hos

GP, det er jo egentlig at innsparingene deres

er ikke troveidig nok, og ikke minst så

er en del av de tingene de snakker

om her, det kommer til å være dritdyrt.

Og sånn, selv om det er, de bruker

kanskje sånne runde vendinger, sånn egenbolig til alle,

men det er lett å tenke at dette

på et eller annet vis kommer til å

bli dyrt.

Jeg ser jo for meg en sånn der

statstegnet boligblokk fra Russland.

Sovjetblokk.

Ordentlig sovjetblokk.

Dette er standardbolig som du kan få kjøpt,

eller som du skal ha rette på, å

få utlevert av staten, eller et eller annet

sånt.

Vi ser for oss jydablokker.

Ordentlig jydablokker.

Et par andre ting som jeg stussa på

her, en ting som jeg ser for meg,

dette må bli ekstremt kostbart.

De skal ha et innovasjonsfond.

Og dette innovasjonsfondet, det skal matche alle private

investeringer i nye selskaper.

Som andre ord, hvis du starter et selskap,

og jeg betaler, investerer 100 kroner hos deg,

da skal staten få stoppe 100ings også.

Ja, og da blir det veldig fristende for

meg å starte et selskap, og så bare

få med meg veldig mange mennesker opp til

å putte inn 100 lapp, og så får

de tilbake 100 lappen sin etterpå i utbytte.

La oss få inn 10 milliarder her, så

når vi har fått inn 10 til av

starten, så legger vi ned.

Ja, eller sender tilbake pengene som ble investert,

og så bare driver du på statens penger

videre.

Alle sånne ordninger som kødder med priser og

risiko, det leder gjerne galt av steg, det

leder til tilkarring og kompisk kapitalisme, hele veien.

Men la meg spørre økonomen Arne her, så

det der med økte minstefradrag, er jo en

sånn ting som vi kanskje har tenkt ofte

at det er en bra ting, og det

er jo litt sånn der vi møter Rødt

også, at det liksom gjør det gratis å

leve i banen i hvert fall.

Og det er jo fint.

Og så kommer du hit, og så ser

du 500.500.000 i minstefradrag.

Da begynner du å gå inn i et

område der det blir veldig mange såkalt nullskatteytere,

altså som ikke har en steg i samfunnet.

Og da har du på en måte to

effekter.

Det ene er det typiske argumentet i Norge

som er bredt skattegrunnlag, og alle skal bidra,

og alle skal føle at de bidrar.

Og det er jo greit nok.

Jeg synes kanskje ikke det er sånn superduper

viktig, men det er et poeng der.

Men det andre er også denne når du

får en stat som etter hvert kan oppleves

som en sånn utbytterstat.

Altså at du har valgt deg en sånn

prygelknabe gruppe som plutselig skal betale for alle

andre, og så skal alle andre ikke bidra.

Og det kan fort oppleves skjevt og urimelig,

og...

Altså det jeg tenker, med tanke på hvor

mye penger de skal bruke tydeligvis, så vil

jo det si at over 50 000 må

man plutselig få en veldig progressiv beskatting.

Altså...

Hvor du fort går fra 0 til 99

prosent skatt på det neste 500 000, ikke

sant, for å få dette reinstriktet å gå

opp.

Og det blir et dårlig insentiv.

Ja, klart det.

Og det sier de faktisk i programmet at

de skal prøve å ta inn etter hvert

økt progresjon på beskattningen.

Og det er jo akkurat som de sier,

jeg tror at det er ikke insentimentet til

å jobbe mellom dårene når du har tjent

dine 500 000, særlig start-up.

Da blir det ganske progressivt.

Kanskje den første 100 000 opp til 600,

men det er jo ingen som vil hefte

en finger for de neste 100 der igjen,

ikke sant?

Nei, og du må huske på at hvis

du sitter igjen med 500 000 nettokroner på

de første 500 000 brutto du tjener, så

tjener du ganske godt.

Det er nesten som om jeg tjener en

million, ja.

Ja, på en million så har du vel

omtrent 50-40% skatt.

Ja, ja.

Det kommer an på hvordan du regner, da.

Men nominell inntektsskatt så er du vel på

litt under 40 fortsatt, tror jeg.

Ja, det er ikke helt, da.

Vi overlever kanskje litt.

Men et av de gjentagne poeng hos oss

er jo dette av for og med middelklassen.

Og bundfradraget på en halv million det er

jo nesten definisjonen av å lage et skattesystem

og en velferdsstat av for og med middelklassen.

Middelklassen skal få alle fordelene, men skal ikke

betale for dem.

Ja, det er klart.

Du skal ikke betale.

Nei.

Noen annen betaler.

Noen andre betaler, ja, det er riktig.

Ellers så synes jeg det er andre steder

etter programmet hvor de er mer preget av

senterpartiet hvor det skal liksom være nasjonalkontroll.

For eksempel skal vi ha en helt egen

digital infrastruktur i Norge.

Som jeg lurer litt på hva det betyr

for Norge.

Betyr det liksom sånn at vi skal ha

vårt eget internett og vår egen kunstig intelligens

og alt det her?

Eller betyr det bare liksom sånn, ja, der

var vi til.

Eller på samme måte Norge skal bli selvforsynt

med mat, ja.

Og det er jo et litt interessant spørsmål,

for det spør seg litt hva du mener

med det.

Men du mener alt i korn, ja.

Og du mener at all maten vi spiser

i Norge skal være dyrket her?

Det tror jeg er litt vanskelig.

Ananas, apelsiner blir det slutt på.

Ja.

Nei, og dette er jo, ikke sant, du

nevnte senterpartiet, og senterpartiets definisjon på selvforsyning er

ta bort fisk.

Ja, ta bort fisk, ja.

Og da har vi ikke nok.

Nei, ok, flott.

Men nå lager vi noe, fire ganger mer

fisk enn vi klarer å spise.

Så hvis du tar med det, så er

vi plutselig selvforsynt og vel så det, men...

For å hjelpe til, så sier de fjerne

moms på norske råvarer, knekke matmonopole, det er

vel interessant, og styrke bønny.

Det står litt i kontrast med at byene

skal bli selvforsynt med frukt og grønnsaker, det.

Men...

Det er jo ganske retard, da.

Det er liksom...

Har du ikke hørt om horisontaldyrking?

Det er liksom...

Oslo skal være selvforsynt.

Vi skal styrke bønner, men vi skal dyrke

epler og salat på alle tak.

Ja, stemmer.

Men da blir det kanskje mye på den,

så kanskje det gjelder...

Hvor vil dere lagt de norske risåkerne?

Ja, det...

Samme som vi har indør, så vi kan

tilpasse klima og alt.

Men det er flere fradrag, da.

For eksempel skal du få skattefradrag per barn,

og det er hyggelig.

Det er et sånt orbanetiltak.

Ja, det er midt i blinken.

Det er litt sånn...

Det er noen konservative elementer her, som for

eksempel at det er viktig at det skal

gå an å leve av en inntekt, for

eksempel.

Og du skal fjerne stigma for kvinner som

heller vil være husmødre enn å jobbe og

sånne ting.

Og som vi alle vet, stigma er jo

noe politikere innfører eller fjerner.

Det er en helt naturlig del av det

politiske livet.

Her beter man det sannsynligvis på appen.

Ja, ikke sant?

Man har en stigma-liste, og så stemmer

man tommel opp eller tommel ned på ulike

stigmaer, og så er man der, da.

Så skal man kvitte.

Ja, det er flotte greier.

Du, det mest libertarianske punktet i programmet, og

jeg tror jeg vet hvem som har skrevet

det, fordi folkemannen Rune Østgård var jo inn

i dette partiet i halvannen uke.

Ja, og så løp han med.

Ja, og rømte.

Men det han fikk skrevet før han forsvant

derfra, det var jo kapitlet om digitale penger

og bitcoin og gull og sølv og sånn.

Ja.

La meg lese litt fra Gemini-sammentraget her,

da.

Partiets program utviser en dyp skepsis til det

statskontrollerte pengesystemet.

De vil at folk selv skal kunne velge

hvilke betalingsmidler de vil bruke, og nevner eksplisitt

digitale valutaer, gull og sølv.

For å fremme dette vil de fjerne moms

på gull og sølv.

Det trodde jeg faktisk ikke det var moms

på.

Det kommer jeg på.

Dette er litt, skal jeg forklare deg, at

hvis du går og kjøper mynter, så er

de momsfri.

Men hvis du kjøper barer, så er de

momsfri.

Ja, sånn er det.

Innføre skattefri trak pågevinst fra salg av bitcoin

og forby særregulering av bitcoin mining.

Samtidig går de hardt ut mot innføringen av

digitale sentralbankpenger.

De skulle forby forbud?

Var det det de skulle?

Ja, jeg vet det.

Ok.

This is weird.

Jo da.

Jeg skjønner hvor de skal.

Jeg tror hvertfall hvis man kommer fra derfra

som det er vi gjør, så tror jeg

vi skjønner omtrent hvor landet ligger.

Men jeg har et lite problem med dette

likevel.

Og det er også det som jeg har

spørt, hva er penger liksom?

Og det er jo, ser du på sånne

pengemengde aggregater, så kan det jo fort være

noen sertifikater eller noen særenskudd eller noen obligasjoner.

Og hvis du utydrer det litt, så kan

det godt være noen aksjer eller et eller

annet.

Og så skal du på en måte ha

skatt på noen typer avkastning og ikke på

andre typer avkastning.

Det kan man selvfølgelig bestemme seg for, men

er det lurt?

Jeg tror ikke det.

Nei, og der er vi tilbake på neutralitetsprinsippet,

som også er en gjenganger i våre analyser

av ting.

At skal du først lage et system, så

gjør det forutsigbart og enkelt og rettfrem og

lett å forstå og lykt for alle.

Så ikke hold på med det der halvmoms

på ditt og kvartmoms på datt, for da

har du plutselig enda et virkemiddel som politikere

skal rote med.

Så skaper du sånne vridningseffekter, som politikerne selvfølgelig

alltid gjør når de gjør ting og ikke

skjønner at de gjør, og så har de

skapt nye problemer som de må løse neste

valgsyklus.

Så skal du ha moms, og det er

en fiskalavgift, og det er det det er,

ikke sant?

Du skal bare dra inn penger til staten,

og moms er den største inntektskilden på skattegrunnlaget.

Ja, alt krever ikke mer moms.

Da spiser du en ganske bra andel av

salgsprosjektet.

Og det er bare å si at dette

er bare en måte å få inn penger

på.

Det er 25 prosent på absolutt alt, enten

det er bra eller dårlig, eller du trenger

det eller ikke trenger det.

Dette betaler alle.

Ferdig.

La meg gjemte, all for that, da må

du på en måte ha innsparinger som matcher.

Dette her blir dyrt.

Det som Trond sier, dette programmet er kostbart.

Akkurat det jeg ser på, for eksempel, at

det skal være tilfluktsrom i alle hus, det

tror jeg ikke de har tenkt at huseierne

skal betale.

Ikke direkte, nei.

Ikke direkte, nei.

De har ikke tenkt det, men det er

selvfølgelig det huseierne, alle må betale.

Til slutt.

Men du var enig på mer sånne ting

som vi liker.

De vil jo legalisere cannabis, og andre urter.

Det vil de jo gjøre, det er jo

litt libertariansk.

Aktiv dødshjelp er jo i og for seg

positivt innstilt til regulerte rammer.

Det kan man jo like.

Jeg har ikke noen krav til folk at

de skal gå hele veien som vi gjør,

ikke sant?

Den gamle Futurama-episoden om en dystopisk fremtid,

der det er sånne selvmordskiosker på hvert gategjørne.

Du kan gå inn, og så kommer det

en motorsak ut.

Det er kanskje ikke dit man skal, i

hvert fall ikke dit man skal i første

sving.

Men dette med legalisering av narkotika, her kommer

jo disse spørsmålene om du er ideologisk eller

ikke inn.

Nå er det overtonn-vinduet akkurat der at

du kan flytte deg til marihuana, men du

kan ikke flytte deg til kokain.

Men prinsippet er det samme.

Du må få lov til å putte hva

du vil i din egen kropp, og det

er ikke statens eller politikernes business.

Og det er der vi kanskje skiller litt

lag med tilhelmingen til Guida.

Jeg ser på en annen tatt.

Jeg tror dette er et eksempel på at

de plukker opp sånne strømninger, for de har

jo et hovedpoeng som heter billig og trygg

strøm.

Norsk vannkraft til Norge først, til kostpris.

Det er jo typisk særlig på den måten

at du ikke skjønner prismekanismene.

Hvis du setter kostprisen i dag, og det

er sånn at den billigste kraften blir bygget

ut først, da blir det jo ikke mye

kraft.

Når man sier kostpris i Norge, så mener

man jo gjerne den vannkraften som er nedbetalt.

Og kostprisen er jo så lav, fordi den

er nedbetalt.

I det du gjør en eller annen ok,

nå skal vi bygge ny eller renovere hva

som helst, så er jo kostprisen plutselig skyhøy

i noen år, før dette er betalt ned

igjen.

Det er liksom, der er kostpris i det.

Jeg føler at det er sånn rødt økonomisk

konsept.

Det er jo et gammelt fyndeord, at dersom

staten hadde stått for medisinsk innovasjon, og at

alt var monopolisert til staten på 50-tallet,

så hadde vi i dag hatt verdens beste