Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Ja, og folk som gjerne skulle ha tatt

hjem, og de som skulle ønske at deres

hjem lå i Sverige.

Rundt bor i dag Trum, Arne, Meisel Vegard

og Jodd K.

Baltzersen.

Ja, nå har du fast inventar her, du,

Baltzersen.

Takk.

Det er litt sånn at når du først

stikker nesa inn døra her, så går du

ikke før vi er ferdig med deg.

You can check in, but you can't check

out, ja.

I never leave.

Du, den der Stoltenberg er sint på Erna,

fordi Erna sier arbeidende kapital, og Stoltenberg sier

det heter aksjer.

Og jeg er jo interessert i, det er

Stoltenberg som satt med han dere Nissen-muntekås

for en uke eller to siden, og lot

som at dette var en fyr som betalte

sin formueskatt med glede, og som det viser

seg at ikke betaler en krone i formueskatt,

for han har ikke formue.

Han har vel betalt formueskatt i ett år,

men ellers ikke.

Bare for å fylle inn for lytterne, sånn

at dette deler ODA-gründeren, ikke sant?

Ja.

Det slår meg jo at det er en

måte å ha formueskatt på det ene året,

og ikke ha det året etter.

Dere bruker sykt mye penger, og drar på

seg sykt mye gjeld.

Det er jo akkurat det det må være,

ikke sant?

Og hvis du har et tosifret antall

millioner i inntekt, og ender opp med å

ha null igjen året omme, neste året omme,

så er jeg usikker på om jeg vil

ta økonomiske råd fra deg.

Det som også kom frem etter at Arbeiderpartiet

hadde trukket fram denne fyren som sannhetsvitne på

gründere for formueskatt, som da var en gründer

som ikke betalte for formueskatt, og det er

liksom, you can't make this shit up, så

er det noen som prater med medgründeren til

Muntekås i ODA.

Og han sier jo at de har gjort

konkrete disposisjoner, som for eksempel å sørge for

å ha høy gjeld i selskapet, for å

unngå formueskatten.

Så jeg mener, han fyren selv, som er

deres, har sittet og vurdert hvordan man skal

unngå den.

Ikke bare det, de hadde også tatt inn

mindre kapital i selskapet fra utenlandske investorer, fordi det

også ville utløst formueskatt, og det ville de

ikke tålt.

Og de sier i samme åndedrag at de

hadde trengt den kapitalen for å...

Jeg tror det mekanismen der er veldig viktig

i mange grunner i selskapet.

Hvis du får en ny kapital, så får

du en ny verdsettelse, og det kan du

finne på å utløse formueskatt.

Men spørsmålet mitt, på en måte, er jo,

er Arbeiderpartiet sånn helt målbord?

Fordi, hvordan går det an?

Du burde forstå, bare deduktivt, at det du

foreslår, den formueskatten vi har laget, er helt

retard.

Men så trekker du inn en fyr som

du ikke sjekker bakgrunnen til, ikke sjekker om

han har betalt formueskatt og er rammet av

dette, og du bare, han sier de riktige

tingene, så da kjører vi på, for nå

har vi sannhetsvitne.

Høres ikke dette ut som det klassiske leveroldsarbeidet?

Jo, men hvor useriøse er disse folkene?

Svaret må jo være, det er liksom 11

på en skala fra 1 til 10.

Det er to alternativer.

Det ene er at de ikke skjønner å

gjøre research.

Det andre er at de var så desperate,

for det var det eneste tilgjengelige.

Så er det jo litt sånn, jeg lurer

på dem ikke veldig mye av politikken som

er konstruert av informasjonsrådgiver, og de har ikke

nødvendigvis den innsikten.

De tenker bare på hva som høres bra

ut.

Apropos ting som høres bra.

For noen år siden, få år siden, så

drev Arbeiderpartiet Valgkamp, og da fikk vi vite

at Jonas Gahr Støre går på jobb hver

dag for å sørge for at, slike som

han selv, må betale med til fellesskapet, altså

da fellesskapet Trademark.

Ja, det skjønner jeg.

Og det er for så vidt riktig at

Jonas Gahr Støre betaler mye mer i kroner

i formuesskatt enn veldig mange andre, i og

med at hans formue er såpass høy, men

han har også såpass mye, at det spiller

jo for så vidt ikke så veldig stor

rolle for hans, hvis man ser på dette

her med brillene, at han skal ha til

sin personlig forbruk.

Ja, ja.

Da har han, selv når han har betalt,

selv hvis han betaler dobbelt av det han

i dag betaler i formuesskatt, så vil han

ha mer enn nok igjen til å leve

sine dager som pensjonist hvis han går av

i morgen.

Ja, klart det.

Og så er han selvfølgelig veldig verdifull for

en kar som Støre akkurat å være statsminister,

ikke sant?

Så det kan gå til at han synes

at det er en pris som er vel

verdt å betale.

Og la oss også poenge til det da,

at problemet med formuesskatt er jo ikke at

folk med 100 millioner på bo betaler en

andel av det i skatt.

Jeg synes fortsatt ikke det er rimelig, men

det er ikke det økonomiske problemet.

Det er det disproduktive problemet.

Problemet her er jo at urealiserte midler blir

beskattet, så du må tappe bedriften din for

produktiv kapital.

Og du kommer i store problemer, ikke sant?

Og det er jo dette som er det

fantastiske med å bruke, som Støre selv da,

som bruker seg selv som eksempel på at

jeg bør betale mer skatt.

Ja, ok, det kan jeg forstå ut fra

deres argumentasjon, men da å ramme folk som

grunder og har fått noe investeringskapital og prøver

å få noe til å funke, og så

kommer Arbeiderpartiet og skal bare stikke i kjeppere

jula for alt du gjør.

Og så er toppen av det at dette

har jo ikke noe økonomisk betydning å snakke

om for noen.

Så det er liksom ikke en gang nyttig

for staten at du tar inn disse skattene,

det er bare en sånn renhetstest.

Men det du sier at det er en

liten, altså de pengene som staten får inn

på formuesskatt er en liten andel av statsbudsjettet,

ikke sant?

Og det er jo riktig.

På det andre siden så er det jo

tydeligvis viktig for i hvert fall disse partiene

at man skal ta litt rikinger, da.

Ja, og det er renhetstesten, ikke sant?

Du må mene at vi skal knuse, vi

skal ta fra, vi skal ta disse rike

folka, og da er det å være for

det, er sin egen lille sånn, det kan

jeg pynte meg med når jeg argumenterer, men

man ser bort fra det realøkonomiske i det,

og da blir jo den der debatten med

Jens og Erna, blir jo satt i et

visst lys, fordi hvis man kommer inn med

den der arbeidende kapital som, at det er

et begrep, så er jo ikke det så

formålstjenerlig for venstre siden, og derfor så heter

det aksje og ikke arbeidende kapital.

Ja, ja.

For det er jo mer enn aksje.

Ja, ja, ja, men ikke sant?

Hvis man begynner å skape et bilde at

denne kapitalen gjør noe annet enn bare å

være en sånn der sjampanjelager for rikinger, så

funker ikke retorikken så godt, ikke sant?

Nei.

Hvis den faktisk er ute og skaper arbeidsplasser

og vekst og fremtidig velstand, så er det

noe annet, og da begynner det plutselig å

synke inn selv hos sløvet sin, at kanskje

det ikke er så kjempelurt å kverke hønna

som legger eg av i leveret.

Men jeg gjør litt sånn forsøk, nå skal

jeg late som jeg er Dave Ramsey, som

er jo en økonomisk guru i USA som

hater gjeld og som er veldig, han forteller

ikke bare folk hvordan de skal komme ut

av gjeld, men også hvordan de skal bygge

seg opp for å bli rike og liksom

ha masse penger på lager og kunne sikre

seg et godt liv og kunne bruke masse

penger etter hvert fordi at man har gjort

de riktige valgene i en del år.

Og så tar det over til min egen

bransje, så jeg driver transport, og så kjøper

jeg en lastebil til, nå må den være

elektrisk, så er det 6 millioner kroner.

Og så faller jo den fort i verdi,

men jeg betaler den ned på 5 år,

og så putter jeg restkapitalen på det, sier

det er en halv million, så putter jeg

det inn i neste bil, så får jeg

en million, og kanskje litt mer, fordi mindre

rentekostnader kan betale fortere ned.

Men hvis man gjør det på den måten,

så vil man oppnå formueskatt.

Men hvis jeg i stedet for å bygge

kapital på denne måten, lyser den bilen, så

er det ingenting, fordi det leasingselskapet, det er

jo ikke norsk.

De sitter alle andre steder enn i Norge,

og tar den verdien som blir imellom der

hele tiden.

Jeg sparer formueskatten, dere sitter med pengene i

Danmark, Sverige, England, hvor enn du har denne

...

Man må bare passe på at det er

utenlandske eier på det, så de ikke rammes

av denne formueskatten.

Ja, men i all hovedsak, leasingselskapene er sjelden

norske i det.

Det er gjerne sånn, ja da er det

en B som skaffer deg leasingavtale, men hvis

du begynner å lese i en leasingavtale, så

er det et leasingselskap imellom.

Et eller annet sted i Norsk, eller et

eller annet land.

Ja, og det jeg tenker at man ender

opp med å gjøre, det er jo egentlig

å gi et incentivmodell, hvor du bytter veldig

mye av gevinsten, av kapitalbyggingen, ut av landet,

uten at det egentlig synes i tallene sånn

utenvidere, at vi driver og flytter kapital ut

av Norge, for det eneste fornuftet i Norge,

kanskje er å lese, ikke sant?

I stedet for å bygge kapital, så er

det om å låne.

Men du må huske også at hvis vi

hadde tjent de penger i Norge, så hadde

vi risikert større ulikhet.

Ja, det er skummelt.

Enda et argument for mer ulikhet.

Men hvis vi går tilbake til Stoltenberg, som

er kommet inn på den norske politiske arena

med sin retorikk, så har han jo ikke

bare snakket om formueskatt, men han har også

snakket om verdiskaping.

Et eksempel som han har brukt, er jo

at begravelser, bisettelser, finner sted i privat sektor,

mens fødsler stort sett finner sted på sykehus

i offentlig sektor.

Og dermed så er det jo meningsløst å

snakke om at verdiskaping bare finner sted i

privat sektor, mens offentlig sektor, der er det

ikke noe verdiskaping.

Og økonomen her, Eidsagen, har du noen kommentarer

til dette?

Ja, selvfølgelig så skapes det verdier i offentlig

sektor.

Problemet er egentlig bare at, for å ta

eksempelet ditt, man kunne jo hatt private sykehus

der barn blir født, men så har man

som regel offentlig sykehus, og det er jo

egentlig, så tjenesten er jo stort sett den

samme.

Ja, du har flyttet verdiskapningen fra privat sektor

til offentlig, eller motsatt.

Så åpenbart så finner jo verdiskapningen sted uavhengig

om den er i offentlig eller privat sektor.

Men så er det selvfølgelig litt sånn at

det er, litt er det et måleproblem, for

sånn typisk, så har du ikke noen profitt

da i offentlig sektor.

Så du sier bare at verdiskapningen som du

legger på dette sykehuset, for at de tilrettelegger

disse fødselene, det er bare det det koster

å gjøre det.

Men det virkelige problemet er jo at du

har ikke noen kreativ destruksjon.

Nei, og så hvis vi tar en litt

annen vinkling på det, ja, det foregår selvsagt

verdiskapning i det offentlige.

Problemet er at vi forbruker også verdier, og

i det offentlige så bruker man mer verdier

enn det skapes, men i det private så

skapes det mer verdier enn det forbrukes.

Ja, ellers hadde ikke privat sektor eksistert hvis

det ikke skapte mer verdier.

Nei, det er liksom det som er, jeg

tenker at det er det grunnleggende problemet, at

verdidestruksjon oppstår ikke i privat sektor, den oppstår

i det offentlige.

Ja, men om noe så er jo her

hunden din ligger begravet, du har ikke noe

ordentlig mekanisme som fjerner uproduktiv virksomhet.

De kan fortsette å vokse og bygge imperier

i offentlig sektor uten at det egentlig spiller

noen rolle.

Men mindre da, det faktisk er noen byråkrater

som sier at dette her kanskje vi skal

finne på en annen måte å gjøre det

på, eller politikere faktisk har det ansvar de

har å si at ja, dette kommer vi

ikke til å fønde lenger.

Altså, et eksempel på dette, jeg er ganske

sikker på at ingen i det private næringslivet

ville akseptert å måtte sitte og laste ned

et og et dokument for å omformatere det

til et annet format for å laste det

opp igjen i et annet program fordi programmen

ikke snakker sammen.

I privat sektor så hadde det, det problemet

det hadde vært løst etter noen få minutter,

så hadde noen sagt dette er løsningen, den

skal vi implementere, fordi dette her kan vi

ikke drive med.

Jeg har gjort meg en observasjon på det,

fordi jeg har jo, selv om det er

lenge siden, så har jeg også vært i

privat sektor, og det underbygger egentlig poenget jeg

har nå.

Fordi jeg har vært steder i privat sektor

som har vært helt usannsynlig uproduktive.

Altså, det har virkelig vært helt idiotisk.

Da blir det borte.

Og da gikk det kunket.

Det er akkurat det, den kreative destruksjonen.

Når det ikke fungerer, så er det en

grense for hva du kan holde på med

før du bare dør.

Og i mitt tilfelle, det var en lite

heiss sjappe som ble drevet dårlig, underbød konkurransen

og fikk litt business, men de fikk ikke

til businessen sin, så det ble bare større

og større underskudd.

Drev ineffektivt, og så går det kunk, og

så går produksjonsmittlene, altså serviceavtaler, varelager, kunder, alt

mulig rart, går til en annen bedrift i

Bergen.

Og jeg ble med på Lasse over der,

og den var jo drevet supereffektivt.

Det var liksom, vi var 12 ansatte og

hadde fire i administrasjonen, og de var 55

og hadde fire i administrasjonen.

En rar anekdote, for å fortelle om forskjellen.

Jeg har jo som regel hatt jobber som

handler om å stable noen tal på noe

vis.

Hvis du er det offentlig, så kan du

sitte lenger, så kan du legge masse kreativitet

i å lage denne figur som viser disse

tallene.

Hvis du har vært litt kreativ, så blir

det sånn ordentlig klaps på ryggen og sier

at nå har du vært flink, nå har

du gjort en bra jobb.

I motsetning til, i privatsektor er det sånn

at så vil det være noen som sier,

nei, det her betyr jo bare at du

ikke har oppsatt kunder.

Dette minner meg litt om en gammel bekjent

som studerte på BI.

Han ga opp BI-studiene sine etter at

de lærte følgende, og det var at i

et bedriftssystem så var det sånn at lønnskostnader

ute i produksjon var variable.

Man trengte færre folk som man kunne si

opp, og man trengte flere folk som man

kunne ansette.

Overtiden ville variere og sånn.

Men administrasjon er faste kostnader.

De kan ikke høres noe med.

Jeg tenker at det er en litt rar

lærdom som jeg i hvert fall aldri kommer

til å klare å forstå.

På min liste over ti ting jeg lærte

på analyseskolen var i hvert fall at hvis

du har valget så velger du alltid variable

kostnader fremfor faste.

Men hvis du sier at administrasjonen i bedriften

din er en fast kostnad, så er det

en takkspål.

Ja, men den er ikke variabel.

La oss si at du lager dings til

deg, så kan man si at om du

lager én dings til, så blir det ikke

mer administrasjon.

Eller lager du én dings mindre, så blir

det ikke mindre administrasjon heller.

På den måten så er det fast.

Ja, jo.

Men du har selvfølgelig rett, også mange vil

jo forstå det som at den er urørbar.

Ja.

Og det er spøtt.

Hvis vi tar et eksempel med verdiskaping nå.

For eksempel dette brevet, åpne brevet til Høyres

ledelse som vi har snakket om i en

annen episode.

Når jeg skriver dette og får det publisert,

så er jo det en form for verdiskaping,

fordi at liberalerens redaktør og jeg skaper jo

verdi for noen, men hverken liberaleren eller jeg

får betalt for å skrive dette.

Så slik sett så er det jo ikke

verdiskaping i økonomisk forstand.

Og der har vi kanskje litt av problemet

at vi ikke skiller så ofte mellom verdiskaping

som sånn, og verdiskaping i økonomisk forstand.

Dette poenget er egentlig veldig illustrerende for hvordan

det er med offentlig-privat verdiskaping på samme

måte.

Når du skriver «liberaleren», så får du ikke

satt noe tall på de verdiene du skaper.

Sånn er det litt med det offentlige, så

du får ikke ordentlig satt noen tall på

verdiskapningen.

Men du får litt tall for de liberaleren.

Det koster jo ikke noe å lukke opp

og lese det, men de lever vel på

donasjoner, så vidt jeg kan ha forstått.

Ja, det er jo ikke noen kostnader å

snakke om.

Nei, det er ikke noen kostnader å snakke

om, men de hadde jo en flott 25

-års-fest, så den kan jo ikke ha

vært gratis.

Så noen donasjoner må det jo ha kommet

inn, og så kan du jo egentlig si

at vi kan måle opp mot donasjonene, altså

hvis det kommer mye donasjoner, så er det

for at det er mye som folk finner

det verdt å lese, altså som har verdi

for dem.

Ja, men du kan egentlig ikke det, ikke

sant?

Fordi at du vil jo kunne gjøre samme

argument for denne podcasten.

Vi tar ikke reklame for noe, eller vi

reklamerer mot Høyre, men det er jo også

det vi får betalt fra Høyre for det,

for å si det sånn.

Vi burde kanskje fått noe fra Arbeiderpartiet.

Men vi ber ikke om penger fra noen.

Vi har aldri bedt om en donasjon eller

noe som helst, og kommer sannsynligvis ikke til

å gjøre det, ikke sant?

Fordi vi har ikke kostnader å snakke om,

vi bruker vår egen tid, vi har utstyret,

det er liksom ...

Bare sånn, men vi lar oss bestikke hvis

noen vil kjøpe ruttet på byen.

Definitivt.

Så det er egentlig en bønn om penger,

ja.

Jo, nei, men til Balsersens poeng, den verdiskapningen

vi eventuelt representerer her, som synes aldri i

noe bruttonasjonalprodukt, eller tall noen steder, ikke sant?

Vi er bare noe som eksisterer, som ikke

hadde eksistert, hvis vi ikke hadde gjort det

vi gjør.

Så i en eller annen forstand, for noen

få å lyttre, så er det da en

form for verdiskapning.

Og det gjør på en måte verden litt

rikere, eller litt mer mangeslungen, eller et eller

annet.

Og det blir aldri målt.

Og jeg tror til og med det lille

vi betaler for å ha podcasten oppe, betaler

vi til utlandet likevel.

Plattformene er utenlands.

Det er ingenting som påvirker norsk økonomi her,

antrenn at vi kanskje kan få noen til

å være stemt på det skumme melkpartiet høyre.

Men hvordan var ...

Vi snakket om i en eller annen ...

Jeg snakket vel med Nicolai Buzatu om det,

da vi snakket om AI.

Denne ideen om, er det egentlig noen verdiskapning

av internett?

For det syns ikke noe sted.

Når du tar det ut på en lang

linje, så er det ikke noe sånn at

du ...

Å, her kom internett, fordi BNP vokste raskere.

Det var aldri noe sånt, ikke sant?

Men bare det å ha tilgang på Wikipedia,

selv om ingen betaler noe for noe som

helst, er jo reell verdi.

Hadde en av de krigende parter i 2.

verdenskrig hatt tilgang på Wikipedia, så hadde du

hatt informasjon som har vært helt utrolig, ikke

sant?

Men det hadde du ikke.

Nå har vi det.

Og det setter sikkert en økonomisk sum som

representerer verdien.

Nei, det er jo også litt sånn at

det setter sikkert en pris på den.

Denne diskusjonen så jeg faktisk for noen år

siden mellom Andreas Harald Olsen og et eller

annet menneske, jeg tror det var Morgenbladet, uten

å være helt sikker.

Fordi det som på en måte var argumentet

til motparten, det var at så vidt BNP,

det steg gjent og trutt og pent det

også.

Så det var ikke noe spesielt bedre i

Vesten.

Så det du ikke måler, det er hvor

mye du får for den BNP-en eller

den omsetningen du har, ikke sant?

Det måles ikke.

Du måler bare total omsetningen, uten å se

på verdien som skapes innenfor den.

Jeg tror kanskje det er litt av sporet

vi er på.

Ja, og ta et annet eksempel.

Jeg har mye problemer med BNP-måling, og

det er kanskje mer oppspilt til deg, Arne,

å si litt om det.

Men det helt banale eksempelet som vi alle

kjenner, alt som er teknologi blir billigere, eller

bedre, eller dyrere, men veldig mye bedre, eller

et eller annet sånt.

En iPhone koster mer i dag enn for

10 år siden, men den er veldig mye

bedre, og du ville betalt enda mer for

den hvis du hadde fått den for 10

år siden.

Men PC-skjermer eller kaffemaskiner, eller hva det

er for noe, alt sammen går ned i

pris.

Fordi det er stor skalafordel, eller det går

opp i kvalitet, eller et eller annet.

Så den flatskjermen du kjøper i dag, er

veldig mye bedre enn den du fikk for

10 år siden.

Det som plager deg, er at bedre ting,

blir faktisk mindre i BNP, for du føler

at det blir billigere.

Ja, så du har et bedre liv, hvis

man summerer opp kvaliteten på tingene du har

tilgang på, og hvor mye du må jobbe,

du har et rent faktisk bedre liv.

Vi er rikere, men på BNP ser det

ut som vi blir fattigere, fordi TV-en

koster mindre.

Men dette er jo da det argumentet som

Andreas Harald Olsen presenterte i denne fremåtebake-saken.

Jeg tror det var i Målbladet, uten at

jeg skal si for sikkert.

Det er jo faktisk det reelle poenget, at

de mål som absolutt bruttotal, har egentlig, du

kan bruke det til noe, men det er

veldig mye som ikke vises.

Hvis du vil måle snømåking, så får vi

høyere BNP hver gang vi måker snø.

Så det er jo litt sånn at du,

hva er det han sier, han forfatter som

ikke kommer på noe annet på akkurat nå,

Oscar Wilde sier det, at han er en

snob som kjenner prisen på alt, og verdiene

er ikke noe.

Og sånn er det med BNP også.

Det handler bare om priser, og det som

er BNP, er jo noens inntekt.

Og det er akkurat det det er, og

da er det ikke noe annet.

Så ditt subjektive verdsettelse nå, og så det

subjektive verdsettelsen folk har av å høre på

siden din i en podcast, den er ikke

mer, men sånn er det bare fordi at

ting er hva de er.

– Så kan vi håpe at vi inspirerer

noen til å skape noen målbare verdier.

– Det kan vi.

– Eller redde noen av dem fra skatt.

– Det jeg skulle spørre om var, du

er jo ikke bare økonom, du er jo

også SSB-mann.

– Ja, det stemmer.

– Det betyr jo at du kommer sikkert

bedre til enn jeg gjør, hvilke statistikker som

finnes.

Og hvis vi er inne på dette med

litt sånn udefinerebare verdier, enten det er synkende

priser, eller gratispodcaster som er der ute, eller

hva det nå er for noe.

Er det noen måte å måle det på?

Er det noen sted en indikator, noe vi

kan se, som sier noe om et samfunnsreelle

velstandsnivåutvikling bedre enn BNP?

Eller er vi bundet til at BNP er

greia uansett?

– Det er vanskelig å komme opp med

noe annet.

Du kan jo se på Butan, hvor de

har en sånn brutto nasjonallykkeindeks.

Det virker jo appellerende, men det er jo

veldig vanskelig å være objektiv.

– Her har jeg et forslag.

Man måler jo kjøpekraft.

Hvis kjøpekraften går drastisk opp i samfunnet, så

vil jeg si at det tyder på en

økt verdiskapning netto på bunnen.

Men hvordan kan du holde mot BNP?

Altså si at nå er det mer effektivt.

Folk sitter igjen med mer verdi for det

de putter inn.

– Det var faktisk en veldig god idé,

tror jeg.

Jeg føler at jeg var litt på ballen

der.

– I denne debatten om verdiskaping i privatsektor

versus offentlig sektor, så får vi også høre

at offentlig sektor gjør ting for privatsektor, slik

som å utanne folk, og så videre.

Jeg hadde en tweet ikke så lenge siden,

hvor jeg skrev at det skjer jo, skjer

det ikke verdiskaping også i offentlig sektor?

Ja, hvis det er slik, hvorfor kan det

ikke da offentlig sektor slutte å skattelegge i

privatsektor?

Ville ikke det fungert veldig fint?

Hvorpå et av svarene lyder at hvis det

ikke var for offentlig sektor, så ville vi

ikke hatt internett, for du fikk anledning til

å lyre av deg slike domheter.

Det bringer meg til noe som Frédéric Bastiat

brakte på banen i sitt essay om det

som ses, og det som ikke ses.

For det er jo slik at hvis man

tar inn ressurser fra privatsektor for å bygge

en jernbane, så ser man alt det som

blomster opp rundt stasjonene, men man ser ikke

det som ikke blir noe av fordi at

de ressursene i privatsektor ble beslaglagt.

Men det er klart.

Det er en fundamental økonomisk innsikt, egentlig.

Men jeg tenker det som slår meg her

er at dette her handler veldig mye om

noe som Venstresidepartiene ofte snakker om i Norge,

og det er at det er ikke så

rart det at folk har formulerskatt og eksilskatt

og alle disse tingene her, for det er

jo det er jo det offentlige sektor som

har gjort det mulig for at folk skal

bli rike, og de har fått gå på

skole, og det har vært rettsvesen og alle

sånne ting som er den infrastrukturen i samfunnet

som gjør at du kan drive butikk.

Og det er ikke sånn at det er

jo ikke uriktig det, det er liksom sånn

at...

Det er som Obama sa, you didn't build

that.

Det er ikke sant.

Men jeg følte at jeg hørte et Q

her når noen sa eksilskatt.

Fordi, vi har vel ikke uttrykt vår stor

begeistring for EU og EUS og sånne siste

tiden her, eller egentlig aldri.

Vi har jo hatt Peter Hagen innom, han

er jo entusiastisk.

Men han er en NBG'er.

Falafelspisende NBG'er.

Falafelspisende NBG'er.

Men det hender jo at de har noe

fornuftig for seg, og nå har de det.

Fordi nå har de sendt offisiell hendelse til,

det er vel Finansdepartementet som mottar det på

dette nivået.

Fordi denne eksilskatten den ser ut til å

kunne bryte med de fire fieter.

Bakgrunnen, det er en mann ved navn Dag

Inge Aas, som da risikerer en eksilskatt på

12 millioner kroner for aksjer han ikke kan

selge.

Og dersom han flytter til Danmark med sin

danske samboer, også har Dag laget Norges eksilskatt

til ESA, altså EFTA Surveillance Authority, som nå

sender et offisielt brev til Finansdepartementet med spørsmål

om skatteordningen.

Unnskyld, bare for å presisere, sa du EFTA?

Ja, ESA er forkortelse for EFTA Surveillance Authority.

Riktig, så det er EFTA-biten som tar

tak i dette?

Ja.

Ok.

Fordi det krever jo da betaling for urealiserte

gevinster, som da hindrer oss i å bevege

seg fritt i Europa.

Og flytte dit han vil, og det er

jo et grunnprinsipp innenfor EU og da også

innenfor EU-avtalen.

Fri bevegelse av folket, absolutt.

Ja.

Både kapital og mennesker skal kunne flytte seg.

Og varer og tjenester.

Ja.

Men dette med eksilskatten, sånn, det gir jo

assosiasjoner til liksom Øst-Tyskland.

Du må stenge folk inne, fordi vi gjør

så mye faenskatte her, sånn.

Folk begynner å rømme, og så må du

disinsentivere rømmingen.

Så åpner veier inn, men ikke ut igjen.

Enveis trakt.

Og det er liksom at dette ikke har

ringt en bjelle for disse nissene i Arbeiderpartiet,

at dette ser ikke bra ut.

Og så kommer du ut med at du

liksom må utfordre lovverket de setter opp på

basis av helt grunnleggende altså, dette er jo

friheter som de er mer for enn noen.

Og så har de likevel gjort dette.

Hva er det de holder på med?

Men vi er akkurat nå, akkurat i dette,

da liker vi EUS-avtalen litt likevel.

Dette er pluss for den, er det ikke

det?

Det er ikke noen gap i de fire

friheter, liksom.

Nei.

Det er jo det vi er for.

Og kanskje du til og med kunne hatt

fem eller seks.

Ja, jeg kunne.

Men fire er en bra start.

Og så er det liksom alt man gjør

for å ødelegge for dette likevel.

Og, ja.

Jeg leser denne notasjonen der, og så tenker

jeg sånn så, og dette er jo nestens,

jeg vil si, en slam-dunk case, og

den kan jo nærmest sette, altså, det kan

hende at Høyre slipper å gå på jobb

her, for de kan bare si, ja, men

ESA har sagt at vi må avvikle EUS

-avtalen, det vil jo være veldig behagelig for

Høyre, sånn at de slapper å faktisk gjøre

noe.

Det er de jo ikke noe glad i,

og måtte gjøre noe og ta ansvar for,

og sånn, stå for.

I hvert fall ikke når det går i

den retningen som de hevder å være.

Men jeg tenker jo at sånn som jeg

leser denne her, så kan man faktisk risikere

at det er andre skatter som også, som

formue-skatten, kan bli problematisk.

Man har jo en sånn skatteregel som sier

at de skattene man ikke betaler i de

landene man flytter til, de må man betale

til Norge i tre år etter at man

har flyttet.

Så for eksempel, alle som flytter til Schweiz,

flytter til Schweiz, fordi Schweiz har en slags...

De har bittelitt formue-skatt i en helt

annen innretning.

Men det er liksom det som gjør at

hvis man flytter til Sverige, eller til Danmark,

eller hva som helst, så vil man måtte

betale formue-skatt til Norge de neste tre

årene.

Nederland måtte jo avskaffe sin formue-skatt.

Jeg har forstått det som at det var

en eller annen domstol som slo ned på

den.

Jeg kjenner ikke detaljene der, men jeg vet

at Nederland hadde en form for formskatt tidligere,

og den nå er avviklet.

Vi må kanskje sjekke opp litt hva som

er bevegrunnen for det.

Men jeg tror at...

Fordi det du sier er jo at formue

-skatten, i hvert fall på en indirekte måte,

er en sånn bevegelsesfrihetshemmer.

Fordi hvis du flytter, så blir det veldig

dyrt for deg, for da skal du inn

i skattesystemet i et nytt land, pluss at

du skal betale skatter til gamle lande på

tørremøkka.

Hvis du vil flytte til Sverige, for eksempel,

så må du...

Hvis du vil gjøre det uten å ha

de tre årene med formue-skatt, så må

du først flytte til Schweiz, for eksempel, som

er et av få land som har formue

-skatt, og så siden flytte til Sverige når

perioden er ordentlig.

Jeg synes jo det er et...

Det er jo alltid litt morsomt å bruke

argumentasjonen til stolt mer og større mot dem.

Og en av de tingene de innvender hele

tiden, er jo at et land som...

Vi har et sammenlignbart skattnivå med land som

Sverige og Danmark.

Det sier de, ikke sant?

Og det betyr at skattetrykket er omtrent det

samme, men innretningene er litt ulike.

Hvis du da flytter til Sverige, så betyr

det at du betaler for den samme velferdsstaten

in full i Sverige, fordi du får aldri

svenske skattene, og så skal du fortsette å

betale den norske formue-skatten på toppen av

et komplett system som er like dyrt som

det norske, ifølge Stoltenberg.

I tre hele året.

Ja, og det bare illustrerer jo hvor urimelig

det er.

Og for å ta en litt annen trekk

på akkurat det der.

Norge er i toppen i OECD, og så

forstår vi et par linjer med Frankrike og

Danmark, for eksempel, i skattetrykk.

Men det er et land hvor en fjerde

del av statsbudsjettet er dekket opp av oljeintekter,

vet du.

Og det er liksom sånn som...

Hva pokker, liksom?

Ja, ja.

En fin gjeng.

Ja, det er det.

Men skal vi si heia i ØS akkurat

nå?

Vi må vel si heia EFTA, er det

ikke det vi må si?

Ja, EFTA.

For i denne runden, jeg har...

Altså, jeg ser noen sånne eksempler innimellom, som

gjør at jeg liksom får et litt mer

nyansert syn på ØS.

Men de må jobbe litt nedi Bryssel for

å få meg på lagen her, føler jeg.

Ja da, og før det går helt Peter

Hagen, EU-entusiast, så kan vi hoppe over

til et annet tema om predictive policing.

For det henger jo godt sammen med DSA

som vi har snakket om.

Hvis noen skulle lure på hva predictive policing

er, så bare se Minority Report, for dette

er 2025-versjonen.

Ja, det er det, bare uten de der

kulene som kommer ut med trøyner på han

som skal arresteres.

Nå kommer det opp navnet på en skjerm

isteden.

Men, ja, for vi har snakket om Digital

Services Act som Lubna entusiastisk skal innføre i

Norge, og det er blant annet at de

må få lov til å spionere på krypterte

meldingsapper i begge ender, sånn at de vet

hva folk snakker om.

Og predictive policing er da tysk politi som

har begynt å bruke denne programvaren som vel

CIA har dyttet frem i USA.

Palantir, det var han kompisen til Møsk, det.

Han er jo så veldig libertariansk av seg,

men kan leve av, det er greit å

bare lage verdens verste sånn storebror-applikasjon.

Og det heter Gotham, og er rett og

slett la oss laste opp data om alt

og alle, og så ser vi hva maskinen

sier om dem som kommer til å gjøre

noe galt i fremtiden.

Og det er jo, det føles jo helt

greit.

Jeg blir jo trygg og varm om hjertet

når jeg leser sånt.

Men jeg vil mere det at jeg venter

på at tyske tilretning skal storme inn døra

her, fordi vi har sagt noe galt.

Men vi klarte ikke å forutse at vi

skulle snakke om dette i hvert fall, så

det så godt funker det ikke.

Nei.

Det er ikke i ordentlig gang enda.

Men la oss gå tilbake til dette spørsmålet

med verdiskaping, da.

Vi har jo denne debatten av og til

noen som i hvert fall gir i undtryk

av at de mener at hvis vi kutter

ut profitt, så blir alt så mye billigere,

fordi at da slipper vi å ha selskaper

som tar profitt.

Så hva hvis vi forestiller oss et Norge

hvor alt er organisert i offentlig sektor, da,

hvor det ikke alt er alt drives av

offentlige etater, fordi at vi trenger jo ikke

denne profitten, og at vi ikke har den

profitten, da vil vi jo spare oss for

mye penger.

Hva er problemene med dette eidsaker?

Kanskje det ikke er et problem.

Hvorfor skal du ha forskjellige tannkremmmerker?

Holder du kanskje med en type tannkremm?

Ja, det ville jo vært mye mer effektivt.

Et produksjonsapparat, en produksjonslinje, en tannkremprodusent.

Nå føler jeg at vi er på vei

inn i skotallen for varer.

Jeg er 93.

Det er vel en rip-off.

Men kort fortalt, så er det selvfølgelig sånn

at noen skal gidde å gjøre noe, så

må de insentiveres.

Det kan enten insentiveres for at de får

lønn, eller at de har muligheten for å

tjene noen penger.

Sånn at det er nesten litt for banalt.

Men det er klart, det var jo tanken

i sovjet, men de kunne jo selvfølgelig aldri

gjøre det.

De kunne aldri eliminere profitt.

Jeg hadde en sånn diskusjon med en fyr

på Twitter, back in the days.

Han var diehard rett med dem, og han

var kommunist med eget firma.

Drev selvstendig næringsdrivende for et eller annet.

Jeg husker ikke hva han drev med.

Han var jo da helt overbevist om at

det var helt andre ting enn profitt som

drev folk til å faktisk jobbe og skape

ting.

Profitt hadde ingenting å si for dette her.

Jeg skal vise dem at jeg klarte jo

ikke å la være, så jeg har sjekket

ligningen hans.

Hvor dette selskapet hans var selvstendig næringsdrivende, men

han hadde en årsinntekt på 1,7 millioner.

Det er et eller annet med det at

naturen gjaldt også for han.

Han også var tydeligvis glad i å få

nok verdier inn, og hadde han ikke vært

det, så betalte han selvfølgelig masse penger i

skatt, og så betalte han masse penger i

partiskatt til oss selvfølgelig, for det gjør man

som drøpmedel.

Men da fikk han styrt pengene.

Han fikk inn mye profitt, og så brukte

han de pengene på det han ville utover

det han måtte, så betalte han for han

hadde lyst til å betale rett masse penger,

så gjorde han det vekk.

Ja, selvfølgelig.

Dette minner meg om altså, jeg tror de

hadde jeg styrte på handelseskolen da førsteåret de

hadde etikk som et eget fag der, og

der skulle de kjøre en sånn oppgave der

hvor vi fikk en oppgave hvor vi skulle

vurdere noe, så trodde man dette Milton Friedman's

sitatet som sier det at næringsdrivendes sosiale ansvar

består i å øke profitten kontra Anita Roddick

fra Body Shop, som sa det at vi

put the bottom line last.

Det er jo litt sånn det er jo

selvfølgelig sånn at i et samfunn så skal

du både tenke litt effektivitet, men du skal

selvfølgelig tenke på andre verdier.

Vi snakket akkurat om at vi lager denne

podcasten her uten egentlig å tjene noen penger

på det, ikke sant?

Fordi det representerer andre verdier.

Men det er litt sånn at det er

jo litt fornuftig å fordele litt oppgaver, altså

sånn at hvis du driver business, så er

det kanskje en fordel å drive fornuftig business,

ikke sant?

Hvis du har Morva og lager polsk podcast

som vi gjør, så gjør du det, ikke

sant?

Uten at du blander de tingene sammen.

Det betyr jo det at næringslivet må ha

profitt, og hvis det ikke har profitt, så

skal det ryddes bort.

Det er det vi forstår med kreativ distruksjon.

En annen relatert sak er jo at selv

om man ville lykkes i å organisere hele

Norge som en offentlig sektor uten noe privat