Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og folk som har kjøpt seg popcorn påventet

av valgkampen.

Og folk som syns valgkampen er noe svinere.

Rundt bordet med redaktør Bent-Johan Mosfjell, redaktør

Arne Eidshagen for denne podcasten og redaktør Vegard

Nøtnæs som også er redaktør for denne podcasten.

Alle er redaktører her.

Vi er redaktørstyrte fra og med denne episoden,

faktisk.

Fra og med forrige episode.

Jeg er dobbelt redaktør, så jeg er like

mye som dere til sammen.

Det er topp.

Men det vi er helt sikre på er

at vi har flere redaktører per taler enn

Aftenposten og VG og disse moderat redaktørstyrte menneskene.

Det er sant.

Det er jo et godt anarchistisk prinsipp, at

alle er sjef.

Alle er sin egen redaktør hos oss.

Jeg husker Ole Paus, han ble konfrontert med

at han kjørte i Jaggevar.

Han kalte seg en anarchist, og så sa

han at vi anarchister vil jo gjerne at

alle skal kjøre i Jaggevar.

Det kan man si.

Du liker ikke valgkamp, Bent-Johan.

Jeg liker jo ikke valgkamp, og jeg holder

på å skrive en artikkel nå, jeg skriver

det stund til Liberaleren, om politisk utspill.

For det synes jeg er veldig interessant.

Når en politiker kommer med et politisk utspill,

så finnes det liksom to muligheter.

Enten så er det en del av partiets

program, som er vedtatt på et landsmøte, og

da er det jo ikke noe nytt.

Det burde jo journalisten være, dette her er

jo ikke noe nytt i det hele tatt.

Eller så er det noe i tillegg, eller

noe som bryter med programmet.

Og da er det jo en svindel, brydd

på det de har gjort, og det er

lovt veldig godt at de skal faktisk gjennomføre.

Så politisk utspill er noe svineri, så man

burde stille spørsmål, hvorfor takker journalisten tak i

dette?

Ja, men hvis jeg er vanskelig med deg,

så er det ikke noe politikere kan si.

Nei, men hadde ikke det vært utrolig deilig

da?

Vi kunne jo svare på spørsmål rundt, og

begrunne synspunktene mer, ved å lave rapporter, forskning

som viser hvilke effekter dette har på fremtiden.

Så det er masse muligheter.

Sånn at alle partiene blir forskningsbasert, sånn som

SV?

Vi snakker om god forskning her, ikke sant?

Men dette er jo et problem, for man

sier jo at politikken skal være fortsigbar, den

skal være gjennomtenkelig.

Det er ganske komplekst å styre et samfunn.

Styrer en stat, styrer en offentlig sektor.

Når partiene skal behandle dette her, behandler det

jo med vanlige medlemmer som ikke kan en

dritt, som stort sett stemmer gjennom dette her.

Men det er ikke det man skal gjennomføre.

Så hva skjer da med troverdigheten til politikken,

når man plutselig kan komme med et utspill

om at nå skal vi gjøre noe?

For eksempel siste utspillet fra Veidepartiet.

At nå skal alle elever lese i 15

minutter, hver dag, i skolen.

For hele grunnskolen.

Jeg merker akkurat det der utspillet.

Men la oss ta det helt konkret, da.

Hvorfor skal de akkurat gjøre det på en

måte for alle?

Det er jo en ting.

Hvorfor skal ikke læreren ha det?

De har jo vet at det er en

læreplan, for noen år siden, det som står

når man skal gjøre i skolen.

Står dette i programmet av Veidepartiet?

Jeg har ikke sjekket det, eller er det

bare noe de har funnet på nå?

Jeg gjetter bare at det er noe de

har funnet på at det er en bra

ting å gå ut med.

Men de sa jo ingenting om hva de

skal gjøre i stedet.

Hva skal de ta fjerne 15 minutter derfra?

Hvem skal betale for dette?

Man har ikke gjort en ordentlig vurdering av

det.

Man bare kommer med et utspill.

For dette her er populært.

Det er en milliard ekstra til lærere.

Ja, da kan vi stemme på Veidepartiet i

stedet for Forenstred.

Det er populært for lærere.

Her er det strø med skattebetalernes penger.

En milliard, det er jo...

En kroneksempel på dette må jo være en

av Norgesprisen.

Jeg tror de bare fant det for at

det passet seg bra.

Jeg har vel spilt av det klippet av

Støre som snakker om hvor useriøst det er

med maktspris på strøm.

Ja, ikke sant?

Det er et sånt land.

Ikke jeg, bare statsministeri.

Nei, så bare snur på en 10-åring,

og så plutselig så...

Nå går vi inn for idiotpolitikken.

Det var faktisk mye bedre enn den lure

politikken vi stod for før.

Men folk har enorm tillit til politikk.

Hvis du stør, hvordan skal man løse et

problem?

Ja, politikken skal løse det, staten skal løse

det, man skal gi meg penger til det.

Men dette systemet er jo ganske useriøst, egentlig.

Det er jo innfallsmetoden.

Spørsmålet er ikke...

Jeg tror ikke...

Når jeg sier det her, tenker...

Jeg tror ikke jeg sier det her, tenker...

Hvordan kan vi gjøre skolen best?

Jeg tenker, hvordan kan vi komme i nyhetene

og få bedre oppslag, slik at vi får

flere velgere?

Jeg tror det er hovedmotivasjonen for utspill.

Jeg tror det er informasjonsrådgivere som lager de

der kampanjerne.

Ja, sikkert med hjelp av AI og sånt.

Helt sikkert.

Men er dette måten å styre et komplekts

samfunn på?

Dette her er et gigantisk argument for mindre

politikk og mer desentralisert makt til privatpersoner og

til frie marked.

Det er noe...

Det er en sånn blindhet, eller jeg vet

ikke, vannet man svømmer i, eller et eller

annet.

Disse tingene ser ikke folk.

Jeg bare så et sånt eksempel på det

her om dagen, som bare slo meg veldig

lignende det vi snakker om her.

Det å ikke se gjennom det der problemet

med at alt blir politikk.

Det er de foltene som har aldri tenkt

i noen annen bane.

X er fullt av folk som driver og

promoterer Norgesdemokraterne om dagen.

Det har blitt ytrehøyrereier eller et eller annet.

Eller hva folk kaller det.

Og så er det noen hold-outs på

X.

Langt de fleste av disse mainstream-folkene har

flyttet til Blue Sky eller et eller annet.

Men en av de som er igjen er

en sånn...

Hva er han?

Tingredsdommer?

Han er Kim Heger.

En fyr som har vært på Twitter i

alle år, og han er der fortsatt og

har ikke flyttet, men han er jo nok

så alene da.

Men yter litt motstand her og der.

Og så sier han på et tidspunkt her

om dagen, fordi han observerer hun Jyda Oddekalv,

generasjonspartiet, og hun får jo masse medieoppmerksomhet, og

det er mye trøkk rundt det der partiet

hennes.

Så sier han Kim Heger, som jeg oppfatter

som helt vanvittig naivt, liksom henvendt til Norgesdemokraterne,

altså, hvorfor prøver ikke dere å få til

noe sånt som hun Jyda gjør?

Du får jo så mye oppmerksomhet.

Men liksom, hvordan går det han å ikke

se at det er umulig å få oppmerksomhet

hvis du ikke er innenfor mer journaliststanden?

Hvis det ikke er en journalist i Norge

som er interessert i å gi Norgesdemokraterne eller

konservativt eller liberalistene oppmerksomhet?

I tillegg så er man jo ganske amatørmessig

på hvordan man kommer til det.

Man sender jo pressemelding til alle avisene og

klager på at ikke noen kommer inn, mens

det man bør gjøre er å kjenne noen

og at jeg har en konkret sak til

deg personlig, TV-journalist.

Så man bommer helt på sånne grunnleggende ting.

Og det er greit, ikke sant?

Vi kan snakke for liberalistene, og jeg har

vært relativt inkompetent på ganske mye.

Så det er ikke noen sånn gråting for

syke moder.

Men man må ha et navn.

Men det er akkurat det, ikke sant?

Og det som slår meg at Kim Heger

ikke ser i dette, er da at Jyda

Oldekalm er ikke farlig for det etablerte.

Hun er sympatisk, og det er engasjement, og

hun er unge og pen, og utadvent.

Dette er gøy.

Og så er det gøy for ganske mange

journalister, og det er noen politikere, og det

der ensomhetspartiet som plutselig har fått NRK i

ryggen, ikke sant?

Ja, jo, selvsagt.

Men du ser hvor lett det tar av.

Hvor lett du liksom får de der i

jorden til å rulle av.

Hvis du klarer å bryte den koden med

å få oppmerksomhet fra personer.

Ja, men det er jo klikk.

Det handler jo om at man vil lese

det.

Og Jyda Oldekalm hadde sikkert ikke vært så

populær hvis ikke hun var unge og pen.

Hadde hun sett ut som meg og Arne,

så hadde hun aldri kommet inn.

Jeg tror jeg bare kan inkludere meg i

denne gruppa.

Men det er jo litt artig for at

vi gjennomgikk jo det gamle programmet fra Gjenerasjonspartiet

her på podden for en stund tilbake.

Og det var jo mye artig.

Det virker jo helt ikke gjennomtenkt hele greia.

Vi får ta den igjen med den nye

programmen i rettferdighetens navn.

Det skal vi gjøre, ikke sant?

Men det vi går inn i det med,

er jo at vi leste det forrige utkastet

til programmet eller kladden, eller hva det var

for noe.

Og det var sprøyt.

Tusen takk.

Det betyr jo på en måte at dette

er en fantastisk øvelse i markedsføring.

Det juda har oppnådd i oppmerksomhet.

Du kommer med politikk som bare er tøys,

og så klarer du å få masse oppmerksomhet,

og det står jo på en sannsynlig respekt.

Men la meg bare underbygge poenget med det

der å være innenfor kontra utenfor.

MDG slo seg opp fra ingenting i 89

-80 og bare bytte små gjennom hele 90

-tallet.

Og jeg husker jo at det var det

ble stilt spørsmål innimellom at det føltes som

det skulle være deres tid, ikke sant?

Det var bare en boble som ventet på

å sprekke.

Og årene går, og årene går, og årene

går.

Det går 20 år før den bobla spreker,

ikke sant?

Og så kommer du til 2009, eller 2013,

eller valget et eller annet sted imellom, det

er sånn, så er i off, tar jeg

av.

Men med en kontinuerlig velvilje fra pressen, opplever

jeg det som i hvert fall.

Opplever du det samme med Rødt?

Det tror jeg handler om at man kjenner

folk.

Det er ganske mange journalister som har en

bakgrunn fra de, og de har ofte vært

unge sammen, og kjenner folk, og så videre.

Så jeg tror de får det.

MDG slo igjennom i Oslo, de kom inn

i Bysted i Oslo i 2011, og når

du kommer inn i Bysted i Oslo, så

hjelper det veldig.

Så det hadde en sånn gradvis oppretning.

Sentrumet kom jeg jo inn i nå sist,

men det har ikke hatt samme effekt da.

Men jeg tror det handler litt om at

man er velvildig innstilt til ideene.

Eller etter hvert, man mener det relevant.

Vi mener jo at ting som vi er

enige i, er relevant.

Mer enn ting vi er uenige i.

Så jeg tror det er mer sånn ubevisst

greie.

Men journalister er mennesker.

De syns sine egne synspunkter er bra, eller

bedre enn motsatte, og så prøver de å

være nyanserte, og så da finner de passelige

finene.

Et eksempel er jo sånn typisk la oss

ta en kommunist, eller sosialist journalist.

Han vil jo støtte vennene sine ubevisst.

Men så vil de jo ha fiende også.

Hvem er en god fiende for en sosialist?

Er det en liberalist som er tilgjengelig av

en liberal innvandringspolitikk, og så videre?

Nei.

Så den gode finen for dem er en

rasistisk kristengonservativ, og så videre.

Så derfor probiterer det de ideene, ikke de

liberale ideene.

Liberalister lider under det.

Vi er ikke venner, og vi er ikke

en god fiende.

Og det lider vi med nå.

Og så er vi ikke så særlig med

i KT.

La meg lufte et statlig tiltak som finnes

ute i verden, men ikke i Norge.

Hva tenker dere om det?

I hvert fall i Danmark, men jeg lurer

på tyskland og nederland, så er det slik

at hvis du er et registrert parti, så

har du krav på dekning i pressen.

Det er et interessant samtid.

Ja.

Og så kan du si at hvis et

eller annet parti kommer og krever dekning i

Liberaleren, det vil jo være helt utenfor.

Men når alle nå en gang betaler for

NRK, så føles det ikke helt urimelig at

man i hvert fall skal slippe til, fordi

den redaktørstyringen av NRK har så mye slagside

at det er nesten vanvittig.

Praksis er jo at i lokalvalg, så slipper

man til småpartier også i lokalmedier.

Stiller du i en liten kommune, så kommer

du inn.

Det så man i Liberalistene i 2019 og

2023.

Man fikk en del lokaloppslag, så lokalaviser er

ganske gode på å slippe til der.

Det som er problemet er med de store

listene.

Stortingsvalg, for det oppfatter man ikke som relevant,

for man tror ikke man kommer inn.

Mens det som skiller Danmark fra, altså i

tyskland kommer ikke inn uansett, for der har

du et sperregrense på 6% Men i

Danmark er det 2%, så det har du

en helt annerledes greie.

Det betyr at i Danmark så er hodet

til velgerandes grunn sammen slik at de tror

at nye partier har en sjans.

For det er nye partier som kommer til,

gamle døde ut.

Så det er det alle velgerande er opptatt

av.

Så jeg tror den effekten i Danmark er

mye viktigere enn om de har tilgang til

medier eller ikke.

Skal vi bare pointere Det er en ting

i tilfellet noen her ikke er klare over

det.

For sperregrensen er en ting.

Men den er ikke særlig viktig for småpartiene.

Det som er viktig er antall mandater i

hvert distrikt.

Fordi du ender opp med 150 distriktsmandater og

19 utjevningsmandater.

Sperregrensen styrer tilgangen til utjevningsmandatene.

Og de må du over 4% i

Norge for å få tilgang til.

Så det betyr at når Venstre sitter med

et mandat i en stortingsperiode, og så får

de 9 etter valget, så er det fordi

de har passert sperregrensen og får utjevningsmandater for

å kompensere for at de kommer dårlig ut

av distriktsmandatfordelingen i hvert fylke.

Fordi de liksom er minst i alle fylkene,

så da får de ingenting noen sted.

Og så får de utjevningen.

For de får de 4,0, så får

de utjevningsmandater.

Har de 3,9 som de fikk i

valg, så får de ikke.

Og det er grunnen til at KF har

3 for stortinget nå, er at de hadde

under 4%, men de fikk direkte mandater i

3 fylker.

Ja, og vi kan faktisk poengtere at MDG

er de som kom dårligst ut sist valg,

for jeg tror de hadde liksom sånn 3

,97, eller det var helt på håret.

Noen hundre stemmer som manglet, og de mistet

liksom 5-6-7 mandater på det, ikke

sant?

Men det går jo da til at hovedbegrensningen

i Norge er jo måten valgdistriktene er innrettet

på.

Du kan tenke deg den drøyeste måten å

innrette valgdistrikter er å ha enmannskretser.

Storbritannia og USA har det, og da er

det jo bare flertallsvalg i hvert distrikt, og

da er det typisk så ender det opp

med to partier, fordi det største eller neste

største partiet vinner hvert eneste distrikt, ikke sant?

I Storbritannia så har du Lib Dems som

av og til vinner litt, og det der

Farage-partiet vant litt nå sist, men ikke

sant?

Og de ligger jo veldig godt an på

vinningsmålene.

Ja.

Og motstykket er jo selvfølgelig det at hvis

du hadde hatt bare en valgkrets, så ville

det vært mye langt gunstigere for små partier.

Nettopp.

Det ville vært gunstigere for små partier, og

det ville vel, i hvert fall i våre

hoder tror jeg, vært gunstigere for velgerne, fordi

da hadde du hatt en mann i en

stemme.

Vet du hvilke to land man har en

valgkrets i?

Nederland har det, og Israel.

Derfor hadde du mye små partier der.

Nei, og det kan man jo diskutere hvorvidt

det er styringsdyktig eller fornuftig.

Det man vet er at det finnes ikke

noe nøytralt og objektivt valgsystem.

Det kalles Ahos-theorem, som viser hvorfor dette

her ikke er mulig, rett og slett.

Du har masse sånne kondensersparadoxer, masse politisk teori

om dette her, at det finnes ikke noe

objektivt, nøytralt, rettferdig valgsystem som man kan ha.

Og derfor er alle valgsystemer i ulike land,

og det er en konsekvens av to ting.

Historisk valgsystem, og interesse til styrende partiene.

Jeg er helt enig med deg at du

får ikke et objektivt, nøytralt system.

Det du i midlertid kan gjøre er å

forsøke å innrette det slik at valgsystemet i

størst mulig grad reflekterer den reelle folkeviljen.

Og problemet du ender opp i, altid, og

ta Frankrike som eksempel, for der har du

enmannskretser, og så er man livredd for løpet

enn.

Sånn at det venstre og høyresiden gjør er

å samarbeide om valgdistrikter, og så sier de

at vi splitter ikke volten mellom oss.

Hvis høyresiden har stort flertall i distrikt A

og venstresiden i distrikt B, så trekker venstresiden

seg fra det ene og høyresiden fra det

andre.

Er det ikke mer at du har to

valgomganger?

Sånn at hvis ikke du får 50 prosent

i den første, så går du videre til

nytt valgomgang, der det er de to største

kandidatene som gjenstår.

Jo, jo, det er helt riktig.

Og da er det ikke sånn at de

trekker seg, men det er jo bare...

Det er helt riktig, og vi husker at

det skjedde fordi at Løpphennen fikk andreplassen i

ett av presidentvalgene.

Jeg husker ikke hvor mange år siden, det

er to, tre, fire valgsiden, ikke sant?

Og så går både venstre og høyresiden å

stemme på, jeg tror det var Sarkosy den

gang, eller et eller annet sammen, av hvem.

Men det de har gjort, litt til som

den der brandmøropplegget i Tyskland, hvor det man

gjør er å egentlig nekte denne tredje kandidaten

Løpphenne avgang til å kunne vinne noe som

er noe oppslutning over hodet.

Fordi det hun lever av i ennannskretser er

jo at fordi du splitter oppslutningen til høyresiden.

Altså sånne ennannskretser, ytterliggående partier som har mellom

10 og 20 prosent, de ligger veldig dårlig

an i sånne valg.

Det gjelder LibDem der, sånn foratsparti i Storbritannia,

det er National, det heter vel noe annet

nå, i Frankrike.

Så en del av sånne partier, Tyskland hadde

jo problemer.

Jeg tror det er 5 prosent som er

spørrenser, men var ikke i demokraten, det er

akkurat kommunene nå.

Det handler om kommunen.

Så valgsystemene slår galt ut for enkelte partier,

og det gjør det jo for alt.

Ja, men det de gjorde i siste valget

i New York nå, eller det var mulig

det var i demokratenes primære valg, eller jeg

husker ikke, sånn Ranked Choice valg, og da

begynner du jo nærme deg i hvert fall,

basert på svakheten i valgsystemet og sånn, at

du i hvert fall får et reelt uttrykk

for folkevilje og mindre taktikker i, for da

kan du med god samvittighet stemme på den

kandidaten du faktisk ønsker, og så har du

et andre valg, som hvis den kandidaten ryker

ut, så legger du vekten din bak en

annen kandidat, ikke sant?

Vi bruker det når vi velgår elevåtsleder på

skolen min, som jeg har satt opp på

det, og da får du, du stemmer og

regisserer alle kandidaten i rekkefølge, betyr det, og

så fjerner du den som får minst stemmer

fra hver, og så teller du de andre

valget til den.

Du teller neden ifra?

Inntil en har fått halvparten.

Og det er et veldig fint resultat, og

det er veldig greit når du skal telle

opp 60 stemmer, men det hadde vært veldig

vanskelig hvis du hadde sånn millioner på millioner

av stemmesedler, men nå begynner du å få

automatisk stemmelisteropptelling, og da er det lettere å

få til, men det krever at du endrer

valgsystemet, og da vil alle som er mot,

som tror de tar på på endringer, være

mot det.

Her peker du på noe interessant, og det

er jo sånn at de som sitter med

makten, de vil jo gjerne ikke innføre endringer

som svekker deres egen posisjon, snarere tvert imot.

Og der har vi jo, et poeng som

vi har omtalt mye her, er jo den

nye valgloven, som vi har karakteriseret som at

de etablerte partiene trekker opp stigen etter seg,

ved å gjøre det vanskelig for nye partier.

Du var også inne på noe, Bettjan, om

hvordan andre måter som de etablerte sementerer sin

posisjon, var det ikke det?

Så i hvert fall så vil det jo

være slik at endringer i valgsystemet som legger

til rette for, som gjør det mer rettferdig,

det kan faktisk være vanskelig å få gjennomført.

Jeg har tenkt ofte på, du har fastsett

lønn på Stortinget, så har jo politikerne på

en måte toet sine hender og satt det

ut til en kommitté eller en liten gjeng

som avgjør dette.

Og det tror jeg ikke er stortingsrepresentanter, ikke

sant?

Altså det er noen utenfor Stortinget som bare

har fått i oppdrag å fastsette en rimelig

lønn for stortingsarbeidet.

Og det forekommer meg jo å være en,

jeg skjønner at det er imperfekt, men det

forekommer meg å være en fornuftig måte å

gjøre akkurat det på for å, og kanskje

det også er en ansvarsfraskrivelse.

Men jeg bare lurer på hvordan, for det

ligger jo mye makt i sånne type kommittéer,

men det er jo veldig mye utredningsarbeid, mye

sånn valgkampfløff.

Du var inne på de useriøse utspillene og

sånn der, du trekker et eller annet ut

av baken i det du står der og

prater med en journalist, og plutselig så er

det offisielle politikk for et riksteknet parti, ikke

sant, altså det er problematisk.

Og det der, hadde man klart å lage

en politisk kultur, der man hadde folk som

visste hva de snakket om, som hadde i

oppdrag å, det er jo den der sånn

norsk offentlig utredning greia, og missbrukes jo den

ofte også da, ved at du rigger hvem

som sitter i det for å få den

konklusjonen du vil ha og sånn.

Så jeg vet ikke, det er mulig du

bare undergraver og ødelegger sånne ting over tid,

uansett hva du gjør, men hadde noe sånt

vært mulig.

Nå har det vært utredninger om hvordan man

skal være og politikerne lytter til de rådene

som passer dem selv og overser de rådene

som ikke passer dem selv.

Og det er jo Stortingets oppgave å veta

lover, lovendringer, valglov, ikke sant, så du kan

ikke delegere det helt vekk heller, så du

må jo ha noen som faktisk vurderer dette

her.

Men det som du har er jo at

du har så mye muligheter er kortsiktige kontra

langsiktige konsekvenser av endringer.

For eksempel hadde jo Norge frem til ca.

1919 eller noe sånt enmannskretser i Norge.

Og de som tappte på det var Arbeiderpartiet.

Men så gjennomførte de endringer på grunn av

at Arbeiderpartiet ønsket jo endringer for at de

ville ha mer stemmer nå, representanter på stortinget

nå, mens de borgerne var redde for at

Arbeiderpartiet skulle vokse og ta over alt hvis

det var enmannskretser i Norge.

Så du får sånne langsiktige greier.

Samme hadde du når du innførte sperregrenser og

utjevningsmandrater i Norge.

Man fjerner noen listesamarbeidsgreier, og så trodde man

noen sier at det var Årebrott som lurte

Arbeiderpartiet ved å tro at de ville tjene

på det på sikt, mens de ikke tjente

på det, ikke sant.

Så du har liksom sånne mekanismer som gjør

at man ikke vet hva det vil være

betyr om 5 år, 10 år eller 20

år.

Og det er veldig få som skjønner stemmerettsreglene.

Så du har bare noen få på hvert

bøte eller noen få i hvert parti som

skjønner reglene.

Og så er det klart at det er

jo også et element av at partiene formes

av valgsystemet som gjelder.

Så jeg mener, vi snakket om det der

greiene til Trump med å ta over Grønland

og Canada og hva det er for noe.

Og så, nei, men han har ikke tenkt

på senatorbalansen.

For de kommer til å bli demokratiske senatorer

hvis de blir delstater, ikke sant?

Men det er klart hadde de gjort det,

så hadde det tatt et par valg, og

så hadde de to hovedpartiene flyttet seg, så

det plutselig var balans igjen, ikke sant?

Men alle valgsystemer har rare utfall, ikke sant?

I USA har du masse utfall, ikke sant?

For eksempel har du det sånn at du

har en del sikre kretser.

Altså, i dette valgdissektet så vinner demokraterne, i

dette vinner republikanene, om de stiller med en

bike, ikke sant?

Og så har du primærvalgene, så de får

insentiver til å velge de mest ytterlige garningene,

så i alle valgsystemer har du rare insentiver,

så det finnes liksom ikke noe...

Ja, ja, det er en gerrymandering opplegg i

stedet for at det er helt vitt.

Ja, du har masse i USA, du har

masse i Storbritannia, du har masse i Norge,

du har masse i Tyskland, ikke sant?

Så det er veldig vanskelig med det, men

man skal være veldig oppmerksom på endringer som

gjør at for eksempel småpartier som liberalistene eksluderes.

Her er jo valgloven, her er jo bare

et godt eksempel for å illustrere hvor egeninteresse

-drevet det er, fordi det var jo et

valglov-utvalg som utredet og gjennomførte, og jeg

hadde jo gleden av å vite en rettsak,

der et av medlemmene også snakket om hva

de hadde tenkt.

Og han forsvarte den utestengingen av småpartier, med

at det var noe vi ønsket, og det

var ikke særlig godt begrunnet, men det var

bare han gjorde et klart uttrykk for at

valglov-utvalget ønsket å fjerne småpartiene.

Men de mente at de hadde balansert det

ut ved at de samtidig ønsket å senke

sperregrensen og øke adgangen for velgerne til å

modifisere listene.

Slik at du kan kumulere og stryke og

gi slenger og sånn i stortingsvalgene, ikke sant?

Så dette rett nok tungt lesenhet med politikere,

dette utvalget, men tross alt ment som et

ekspertutvalg, at det skal være en sånn faglig

tyngde og tydelig tenkning.

Ja, men universitetsprofessor, jurister og hva det nå

er for noe.

Så leverer de fra seg denne offentlige utredningen

som det blir til, og så er den

ut på høring, og så går dette inn

til behandling på Stortinget.

Da er det jo interessant å se hva

Stortinget og kommittébehandlingen gjør med det, for det

de gjør er jo å modifisere alt.

Alle elementer som bidro til å ta makt

bort fra partiorganisasjonene, ble strøket, og så vedtar

de det.

Ja, og da er det den dere.

Ja, det er bare for å unnbygge poenget,

men det bare illustrerer det så godt, ikke

sant?

Å nei, vi skal ikke senke noen spærgrenser,

bort med det.

Vi liker ikke at velgerne skal ha innflyttelse

på rekkefølgen på lista, så bort med det.

Og så ender du opp med, det er

liksom to stykker på hele Stortinget som kan

rekke opp hånda og bare pointere at dette

var ikke særlig bra.

Det var Carly Hagen og Mikael Tetschner.

Carly Hagen ga uttrykk for at dette å

ta makt bort fra velgerne er ikke bra,

og ærevære han for det, og Mikael Tetschner

peker på det han kalte en franskisemodell for

politikk i Norge.

Altså at det du nå gjør er at

hvis du skal drives parti noen sted i

Norge, bygdelist eller småparti eller et eller annet,

så må du være en franskis av et

stort parti, for du kan ikke overleve uten.

Viktige poenger, men du liksom å se den

stortingsdebatten, Carly Hagen har jo litt piff igjen

fortsatt, tross alderen, men du ser liksom Mikael

Tetschner som bare, det er helt resignert.

Så åpenbart så det er snakk om på

bakgrunnen, folk der bare surrer rundt i sin

egen interesse, og han så rett og slett

litt skuffet ut, og så skal jo han

ut av ting, og Karl skal ut av

ting, og det der liksom.

På sånne saker så stemmer det i stort

sett nesten alle, bare med partiet sitt, for

de kan ikke noe om valgsystemet.

De vet ikke hvordan du heller oppstemmer.

Nei, og da ender man jo opp med,

la oss bare nevne den der sivilbeskyttelsesloven også,

som er det dårligst utredede fasistlov fannskap som.

Altså, det er ikke sant, disse folka fortjener

ikke respekt for noe når de vet av

noe sånt, eller hadde tenkt å vet av

noe sånt.

Men, altså, du lager en lov som bare

gir regjeringen uinskrenket fullmakt til å bevordre hvem

som helst til hva som helst, når som

helst, basert på når regjeringen bestemmer at de

skal kunne bestemme det.

Det er liksom, jeg vet ikke hvor langt

ned i grunnskolen du må før noen hadde

tenkt at dette kanskje var en god idé.

Men stortinget klarte altså å ende opp med

å skulle vete av noe sånt.

Så det er helt useriøst.

Men det er det der å ende opp

med et maktsystem og en maktstruktur som er

så skjødesløs med hvordan du forvalter den makten

du har satt til å forvalte.

Og at det liksom, det har ingen konsekvenser.

Det er ikke noen velgere som slutter å

stemme på dem.

Det er liksom, alle kommer til å stemme

på disse folkene likevel.

Om det er gode intensjoner, har veiene bolagt

til helvete med dem.

Hvordan er det å stemme på disse folkene?

Jeg har jo pleid å selge stemmen min.

De som byr mest får stemmen min.

Men det gir jo ikke så mye inntekter,

og jeg har lønn.

Selv om jeg fikk en jævla restskatt i

år, overhengen som jeg ikke betaler meg glede

overhovedet, så er jeg tenkt på hva jeg

skal stemme.

Og jeg kommer ikke til å stemme i

år.

Og det er litt sympati med dere som

har vært aktive liberalistene.

De har fretatt muligheten til å stille til

valg av politikerne, og da er det ikke

aktuelt å stemme på noen av de stortingspartiene

som har vet at det er.

Og alle de andre innvandrende småpartiene er jo

gerne eller forferdelig politisk.

Det er jo helt uaktuelt å stemme på

sånne.

Og da blir det nok hjemmesitting.

Eller det blir ikke hjemmesitting, for jeg kommer

og går forbi et stemmelokale og leverer en

blank stemme på et eller annet.

Bare for å vise at det ikke er

lat, at det er et bevisst valg.

Men jeg kommer ikke til å stemme i

år.

Hva med dere?

Nei, for min del så kommer jeg til

å bruke denne anledningen til en politisk protest.

Og så kommer jeg til å gjøre det

man kaller «to spoil your ballot».

Da forestiller jeg meg at jeg vil velge

høyere stemmeseddel, siden dette var partiet som hadde

saksordføreren på den nye valgloven.

Og så har jeg tenkt å stryke ut

høyere, og skrive liberalistene i stedet for, og

putte stemmeseddelen i jorden.

Blir den telt som høyre da?

Nei, da blir den stemmetelt som forkastet.

Det er viktig å sjekke sånne ting.

Ja, det er klart.

Jeg trekkes mellom deres to løsninger, og hjemmesetting

må jeg anføre.

Jeg har stemt blankt før, og jeg må

innrømme at det bare føles litt hult, for

å stemme blankt i et system som har

lagt opp til at du bare skal få

sosialdemokratiske partier som du får i Norge, jeg

vet ikke om jeg egentlig er så entusiastisk

på verden av systemet heller.

Det finnes jo de som mener man må

stemme på det minste onde, men jeg er

mot onder.

Det er jeg skikkelig ferdig med.

Og jeg er tillenger av kutt i offentlige

utgifter.

Jeg betaler over halvparten av pengene mine hver

måned i skatt.

De pengene vil jeg ha selv, og alle

partier på Stortinget lover økt utgifter.

Altså høyere FAP, de kommer og utspiller høyere,

nå er det plutselig skattegaranti, og FAP, skattegaranti,

og sånn.

Men begge partierne øker offentlige utgifter, og det

må finansieres.

Så det jeg stoler ikke på Høyre eller

Fremskrittspartiet, når det gjelder å kutte i offentlige

utgifter, de kommer til å øke offentlige utgifter,

og de har tillegg masse fæle ting.

Så her tror jeg du er inne på

noe venselig i sammenhengen, og det er jo

det at det er ikke sånn at du

kan velge et mindre onde i den forstand

at det blir noen forskjell.

Det blir bare et større stat uansett hva

du velger.

Og dessuten har du jo sånn median velger,

nei, median Jones velger paradokse forresten.

Han har to median velger greier, og velger

paradokset sitt, og det sier at sannsynlig for

at min stemme avgjør valget er null.

Så hvis du stemmer ved presidentvalget i USA,

er det større sannsynlighet for at du dør

i trafikkeulykke på vei til stemmelokalet enn at

stemmen din påvirker valgresultatet.

Så det finnes ingen grunn til å stemme

for å påvirke valgresultatet.

Fra et individ ståsted.

Fra et individ ståsted så er det mer

lønnsomt altså mer verdi enn 100 lapp enn

en stemmeseddel.

En stemmeseddel har ingen effekt.

Dette bruker forresten som en sånn test om

folk er oppbegående, og nesten ingen skjønner det,

og dette her er ganske enkelt og ubestridelig

faktum.

Det finnes en god grunn til å stemme,

men det finnes en god grunn, og det

sier at jeg ønsker å signalisere at jeg

støtter dette alternativet.

Og her viser du...

Og det er det ikke noen grunn til

å gjøre.

Her viser du også hvorfor taktisk stemmegivning er

absurd.

Ja, altså på individnivå er det det.

Og jeg er et individ.

Så jeg har en stemmeseddel som ikke betyr

noe.

Det er derfor et argument for privat kapitalisme

i stedet for politikk, for jeg kan da

bruke mine penger.

Selv en fattigste jævel har mer påvirkning gjennom

den hundrelappen man har, eller den tomflaskeren han

har, enn gjennom stemmeseddelen.

Ja, det er også...

Det jeg ønsker å åpne er jo slutten

på politikken.

Da er det kanskje like greit å si

takk, men nei takk.

Jeg skal slå ett slag for hjemmesitting.

Min opplevelse av det er at når man

sier man skal stemme blankt til noen, så

er det en respektable, da mener du sikkert

noe alvorlig eller et eller annet.

Du sier at du skal sitte hjemme, så

reagerer folk som en vareheis.

Helt uakseptabelt.

Jeg kjenner bare, det føles som mer av

en protest enn...

Men jeg mener noe sterkt, derfor skal jeg

stemme blankt.

Ja, ja, men det er et eller annet

med at jeg får mer interessante diskusjoner ut

av det.

Hvis jeg sier jeg skal stemme blankt, så

sier de det.

Det er en respektabel ting å gjøre.

Hvis jeg sier jeg skal sitte hjemme, så

sier de det.

Er du gæren?

Du er en oppbegående, for du kan ikke

ikke stemme.

Er du gæren?

Så får jeg anledning til å forklare hva

som er greia.

Bare forekommer å være en større protest eller

oppleves av andre som en større protest eller

noe sånt.

Det finnes faktisk en ting man kan gjøre

for å påvirke på individnivå det politiske systemet

man lever under.

Vet dere hva det er?

Man kan jo...

Hvilken måte kan du som individ bidra å

påvirke den politiske friheten din gjennom stemmegivning?

Man kan flytte.

Det er et bok som er det liberale

kanonen til liberaler som heter Free to Move,

som handler om dette her.

Det er en del av politisk frihet.

Det å kunne flytte mellom kommuner mellom fylker

og mellom land er den eneste individuelle muligheten

du som velger har til å påvirke det

politiske systemet du lever under.

Du kan ikke gjøre det ved stemmegivning, men

du kan gjøre det ved å flytte.

Det er et argument for flytting innad og

mellom land.

Det er også et godt argument for flere

bystater.

Det er det også.

Veldig tilgjengelig av små bystater.

Hadde verden vært et åpent sted at det

var selvsagt at man kan reise hvor man

vil og bo hvor man vil og alt

det der sånn, så hadde det jo også

lånt seg til mindre politiske enheter, større konkurranse

mellom dem.

Ulike eksperimenter, ulike steder.

Prøv ditt her og prøv datt der og

se hva som fungerer og kanskje hva som

passer til de folka som bor der og

lokalkultur og historie og hva det nå er

for noe.

I stedet for disse her massive, klamme konglomeratene

av maktstrukturer som et Frankrike eller Tyskland eller

Storbritannia eller USA eller Norge for den del,

det blir over tiden.

Det er en av feilene med politikken er

at det handler om hvordan vi skal styre.

Jeg jobber som lærer og man har felles

lærplaner.

Alle politiske partier er tilgjengelige av felles lærplaner.

Det er bare uenig om innholdet i dem.

Ingen som mener at skolene kommunene selv kan

velge hva de vil undervise, hvilket fag, hvilket

timetall, hvilket KRF vil ha mer Jesus inn

og SE vil ha mer fri oppdragelse og

Venstre vil ha en ting og høyre noe

annet.

Tenk å ha private skoler der hver enkelt

skole kan velge det, om private kommuner eller

selv om man kan gjøre det.

Tenk hvilke muligheter du har da.

Her undersøker du også selvfølgelig dette poenget med

insentivene i systemet som er akkurat motsatt innrettet.

Politikere mistemakt kommer aldri til å skje.

De som er interesserte driver med det, ønsker

å påvirke systemet.

Lærerorganisasjonene, alle har jo samme insentivene.

De vil ha sin skole.

For å få den, må du inn i

maktstrukturen som styrer skolen sentralt og da er

det der presset kommer.

Når den første er der, er det umulig

å legge ned igjen, for da er jo

alle interesseorganisasjoner opptatt av at maktstrukturen skal få

bli, for nå er jo vi inni den.

Så sitter du der som et nek og

får ikke gjort noe med noe.

Vi må desentralisere og fjerne ting.

Det gjelder generelt.

Det er så vanskelig.

Jeg tenkte alt som er blitt såkalt gratis,

det er tungt å rette opp i det.

Vi var jo inne på de der tomme

politikontorene til Senterpartiet her om dagen som er

sånn lavpanna av desentralisering.

At du skal bare desentralisere på tørre møkka.

Det er jo ikke det vi snakker om,

det er jo det der å skape reell

frihet i båndene av samfunnet.

Slik at en skole kan si at vi

har et syn på ting, og det er

dette synet, vi prøver oss på det, og

så gjør du det eksperimentet på humanistskolen eller

på en annen skole et eller annet sted,

og så ser du om det fungerer eller