Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for folk som snart er ferdige med

ferien sin.

Og for gjesteredaktører fra Liberaler.

Rundt bor i dag en smørbli Bent-Johan

Mosfjell, en bli Arne Eidshagen og meg selv

Vegard Nøtnæs.

Velkommen tilbake, Bent-Johan.

Jo, takk for det.

Det har vært sommerferie og skoleavslutning på året,

vet du.

Lærerår.

Apropos læregjerningen, vi kikket på en nyhetssak.

Det var et meningsinnlegg fra en kar som

skrevet i nettavisen om en rapport på skoleverket.

Det er jo at det flommer over av

rasisme og ukvemsord og dårlig kultur.

Ja, seksisme og i det hele tatt negative

holdninger.

Ja, folk blir kalt for horer og jøder

og det er rasistiske ting og det er

ikke bra.

Men det denne artikkelforfatteren etterlyser er jo at

det settes en form for hale på denne

grisen.

Fordi det fremstår som et helt generalisert problem

at bare temperaturen i gryta har gått litt

opp og at vi må gjøre noe med

det.

Men så sier han selv at det er

ikke sånn han opplever.

Jeg tror poengene er at det er en

viss berøringsangst og at det er en del

av det han oppfatter som uheldig språkbruk er

knyttet til folk med innvandrerbakgrunn og så hevder

han at det er noe skolen ikke evner

å ta tak i.

Nei, og han beskyller vel denne rapporten for

å ha litt berøringsangst.

Og poengene hans er jo ikke nødvendigvis at

man skal henge ut folk med annen kulturell

bakgrunn.

At det er vanskelig å løse problemer du

ikke kan snakke fritt om.

Ja.

Og det må jeg jo i utgangspunktet si

meg enig i.

Men nå er jo Bent-Johan her sånn

og han er jo en vaskeekte lærer om

en ikke muligens den mest mangfoldige skolen når

det kommer til stykket, jeg vet ikke.

Jeg jobber på Humanistskolen, en privat friskole, mens

her representerer jeg meg selv.

Men vi har jo mangfold, vi og, på

den skolen.

Men min erfaring fra at jeg jobber på

offentlig skole i Oslo og sånn og det,

ting går i alle retninger.

Men det vi nok ser er jo at

det har vært en utvikling i språkbruk de

siste, la oss si, ni årene.

Hvis du hører på språkbruken fra politikere, for

20 år siden, hvordan Barack Obama, Bush og

McCain prater til hverandre.

Bush var jo satan selv han for 20

år siden.

Ja, mens nå synes jo alle han er

ganske fin egentlig.

Ja, satan er han.

Ja, hvem skulle tro det?

Og folk hyller jo regjen.

Det skjedde ikke borti 90-tallet for å

si det sånn.

Der har jo virkelig skjedd en stønningsskift, ja.

Men det som skjer er jo at med

Trump så kom det en eller annen ny

språkbruk der man kaller folk ting.

Nå skal jeg ikke legge all skyld på

han, men der skjedde en generell vulgarisering av

språk og det å kalle folk ting.

Og så sier man det var jo bare

spøk og sånn, og man har fått en

ironi-generasjon nummer to, kanskje.

Så vi hører jo til den opprinnelige.

Ja.

Så vi har lov å være ironiske på

poppen.

Bare så det jeg har sagt, altså.

Så folk har en tendens til å faktisk

bruke grovere språk på grunn av at politikere

gjør det.

Og så er det også det at folk

har intern språk.

Vi kan kalle hverandre et eller annet på

godvilje.

Oi, der kommer Bent Johan, han lille feitingen.

Eller noe sånt.

Men så står det ene siden av, som

ikke har fått med seg at vi er

venner og vi kan tulle med hverandre.

Som hører det.

Og hvis man da spøker med jævla hviting

eller noe sånt.

Jeg håper vi kan bruke illustrerende språk her.

Så kan det være en intern kode mellom

to mennesker.

Men for den som hører det utenfra, så

kan det høres ut, ikke sant?

Så du har en del mekanismer der, som

gjør at folk ikke tar signaler på det.

Så her tror jeg det var flere ting.

Dessuten har du også fått en utvikling i

skolen som handler om krenkelser.

Du har den brukte nia paragrafen, som man

ikke har lenger, den har fått nytt nummer

da.

Som gjør at alt er nesten krenkelser.

Det er en subjektiv vurdering.

Hvis jeg ser stygt på deg, Vegard, så

kan du føle deg krenket, for du er

subjektivt krenket.

Så du har den greia der.

Det betyr at det er lite man kan

gjøre for å korrigere ting.

Men hvis jeg hører på det du sier

nå, så antyder du jo da at dette

som kommer frem i denne rapporten er en

nyfortolkning av noe som alltid har vært der.

Dels at på den andre siden det er

en generell temperaturendring i samfunnet.

Hva angår språkbruk og respekt for en rasjonell

og fornuftig offentlig samtale er kanskje det viktigste

av det, for den har forfallt ganske betydelig

med denne polariseringen som blir eksportert fra USA

for tiden.

Så er det også det hva man regner

som en krenkelse.

Jeg har en gang jobbet på en skole,

jeg skal ikke si hvor det er, men

vi hadde en undersøkelse blant elever der de

skulle arrangere krenkelser på en skala fra 0

til 10.

Det å se stygt på noen ble regnet

som 9.

Og det betyr at …

– Blikkinget.

– Blikking var 9 av de groveste som

man kunne gjøre, og vi kan jo forestille

oss betydelig verre ting enn det.

Det betyr at grensene for hva man regner

som krenkelse kan også ha gått ned.

Så her hadde du både en vulgarisering av

språket og en litt sånn «stakkast deg»-greie,

og så hadde du den 9 som beskytter

mot alle subjektive krenkelser.

«Oi, du ser på meg, det er virkelig

grovt», og så videre.

– Jeg har en datter som er akkurat

ferdig med ungdomsskole nå, og de snakker jo

ofte om «gangsterspråk» eller «ghetto-språk».

Jeg merker jo at de ungdommene tøffer seg

litt med å si ting som er litt

forbudt.

For eksempel, hvis jeg sier noe til den,

så kan hun svare med «hold kjeft, neger»,

som er sånn…

Det er rart, særlig fordi hvis man ser

på hudfargen din, så ser jeg jo…

– Du er så neger som du blir.

– Ja, ikke sant?

Men det som slår meg, det er at

de tingene er jo ikke egentlig…

Det er jo bare det at ungdommer tøffer

seg, og det har ungdommer aldri gjort.

Tenk tilbake på 70-tallet.

Nå slår meg for eksempel «Punken», og så

«Sex Pistols», «Sid Vushes», «Hakekors», «Singlet», og sånn.

Tenk å prøve det i dag, da.

Det hadde ikke gått i det hele tatt.

Jeg tror ikke ungdommer kan tegne pikk på

veggen en gang lenger.

– Å, jo da, det kan de.

– Ok.

– Hva var det for noe?

– Sædkult.

– Nå har du den der tegningen her.

– Ja, det er sånn «sædføkk».

– Den er jo kulturminne.

– Den er det jo.

Men på 50-60-tallet så snakket det

ikke styrt om det da de bankene var

opp.

Så det var ikke noe noe veldig bedre

før.

– Nei, det er en forbedring.

Jeg er helt enig med deg.

Også før i tiden så var det oppgjøret

på tørre never.

– Men jeg må jo si at jeg

opplever det som en tilstramning, da, av akseptabelt

ytringsklima.

En ting er nyttige ting, som den der

MITU-perioden.

Der fikk man bukt med et uvesen.

Og så går pendelen litt for langt, og

så begynner du å...

Du drar den for langt, og så får

du en motreaksjon, og det går ikke an

å bare gjøre ting fornyftigvis.

Men det jeg ville si var, jeg bare

husker for mange år siden, så fikk prins

Harry masse pryl i pressen, fordi han hadde

møtt opp på et kostymeball som SS-offisere,

eller noe sånt.

Men jeg mener, om det var 2005, eller

2009, eller hva det var for noe, jeg

bare husker at jeg bare...

Er det en guttunge som har lekt med

en uniform?

Who cares?

– Jeg synes det er et godt eksempel,

for nå er du helt utenfor.

Du kan jo ikke dukke opp noensted.

– I nazi-uniforme?

– Nei, du kan ikke det.

Du tenker på Steve Jensen, som dukker opp.

– Fokkerhåndtas.

– Jeg husker da den kom, så var

det sånn at jeg så det var galt,

men det var et slags vannskilde.

Litt før hadde det vært greit.

– Ja, fordi den der nazi-uniformen til

Harry, da jeg var 20 eller 17, hvilken

kjeft som hadde reagert på det.

Kanskje en pensjonist som hadde vært i krigen,

eller et eller annet, men det var liksom...

– Jeg kjenner da Dennis Leary, nordkur for

Kamser fra 90-tallet.

Vi kan be lykterne høre på den, og

så kan de se om det hadde vært

aksemptert etter i dag.

Det hadde jo ikke det.

Men det er også en greie med at

man sier noe stygt, og så sier man

det var bare en spøk.

Dette her er litt den Monta Baylin som

du har skrevet om, Vegard.

At man liksom sier det, men så gjenter

man det ofte, og så er det egentlig

ikke spøk, men man kan unnskylde seg med

det.

Men på den andre siden så er det

jo faktisk også reelle tendenser til at man

har holdninger som ikke er bra.

Homo er for eksempel et ekstremt utbredt kjelsord,

og gjør det det samme også i skole

i Norge.

Jeg tror ikke alle er så gode til

å slå ned på det.

Lærer rundt forbi.

For det skaper masse burer hvis de gjør

det.

For de kommer da med, ja, men har

du...

Ja, du er rasist.

Nei, for jeg har gjort det.

For eleven har en enorm individuelle beskyttelse mot

ting.

Så læreren tør ikke å bruke den makten,

og så blir det bare uro hvis de

gjør det.

Så jeg tror det er et reelt problem,

faktisk, at man ikke våger det.

Jeg har lyst til å reise spørsmålet.

Er det sånn at vi har blitt for

hårsåre for litt sånn fornærmende utsang?

Også da, når det skjer blant elevene på

skolen.

For å putte det i kontekst, det var

ikke så lenge siden det var noen som

ble dømt for hensynsløs adferd ved nettopp å

si at det er muslimer som lærer barn

å si hår om damer.

Det har jo også prinsipielle sider, ikke sant?

Er det sånn at du ikke bare har

hatratparagrafen som begrenser uttryksfriheten, men har du faktisk

i virkeligheten mye strammere rammer, sånn at uttryksfriheten

er utfordret mye grovere i Norge enn det

kanskje de fleste forestiller seg?

Eller er det sånn at dette er bare

en marginalgreie?

Vi har mye uttryksfrihet i Norge.

Vi kan si i stort sett det vi

vil.

Mye mer uttryksfrihet nå enn da jeg begynte

med politikk for 35 år siden.

Mye lettere å ytre seg.

Skal vi skille på to begrepper?

Fordi ytringsfrihet er en ting, ytringsevne er en

annen.

Jo, det er det.

Men man reagerte ganske mye kraftig på ting

gamle da også.

Du kunne prøvd å banne for 35 år

siden, og det ble slått ganske kraftig nedpå.

Mens i dag slipper man inna med det.

Men jeg tror det er to ting som

fungerer samtidig.

En er blitt mer hårsårer, og to er

blitt mer vulgære.

Og så har du fått en konservativ backlash

i samfunnet.

Du hadde en generell liberalisering av holdninger til

homofili, transseksuelle og så videre.

Og nå har du fått en ny nasjonalkonservativ,

sosialkonservativ greie, som ulike grupper som hater hverandre

har samme.

Muslimer og nasjonalkonservative, de som hater innvandrere, og

russere og så videre, har samme holdningene til

dette.

Ikke alle da, men en tendens.

De er en kraftig gruppe, og de er

ikke venstre.

Og da får du høyre mot venstre, og

så alt det våkere kritiserer med det våkere.

Du har en jævla suppe, rett og slett.

Av mange ting som er der.

Og det vil automatisk sige ned i skolen.

De ser videoer på TikTok, ting sprer seg

ned i skoleverket.

Vi kan jo nevne en ting da, det

er jo en klassiker å nevne i sånne

sammenhenger, men det er jo faktisk i vår

tid, min tid, bare så vidt, men Life

of Blind ble forbudt i Norge, ikke sant?

Og ble markedsført i Sverige som så morsom

at den ble forbudt i Norge.

Og det er jo på sånn religiøs, ikke

sant?

Og det var siste krampetrekk av sånn der

klam religiøs samfunnskontroll.

Tror om det er vi, ja.

Ja, kanskje.

Og så kan man jo argumentere for at

noe er importert igjen, som de ble kvitt.

Ja, men hvis jeg ser på Danmark, og

så den typen hensinntagen til religiøse interesser er

på vei tilbake, altså.

Ja, faen, en ny blasfemiparagraf i Danmark.

Ja, ikke sant?

Tenk deg partiet Ytterligst sentrum, og da vil

vi jo ha den blasfemiparagrafen tilbake, effektivt sett

i hvert fall.

Det er jo mulig at de ikke uttrykker

seg helt opp.

Ja, det er en sånn PK-versjon av

det, men det er jo samme klamme opplegg.

Ja, altså, man må skille mellom to ting

her.

Jeg er jo yttringsfundamentalist, og det er vi

alle.

Vi mener at alle ytringer skal være lov.

Samtidig så mener vi jo at det bør

i mitt hjem, i min avis, i mitt

klasserom, er det regler for hvordan man kan

oppføre seg.

Mitt hus, mine regler.

Mitt hus, mine regler.

Hvis vi hadde hatt ele...

De fleste oppgående lærere ville si at hvis

du har en elev som skriver og uttaler

seg som Trump, så måtte de ringe hjem

til foreldrene og si hva de har sagt

om folk.

Selv i dagens ganske dårlig skole, så er

det sånn.

Så du har en sånn flip-or-flop

her på at det liksom blir mer akseptert.

Ikke nødvendigvis at man får by eller ikke

får by, for ytringsfriheten skal gjelde uansett, men

man aksepterer et helt annet språk.

Altså, jeg vil aldri stemme på en liberalist

som prater som Trump.

Nei.

Altså, bare på grunn av hvordan han oppfører

seg, sånn bøller det.

Altså, vi er i hvert fall, ja, alle

tre egentlig, snille liberalister.

Glad liberalister.

Og det er viktigere at man, selv om

jeg er tilgjengelig av at alle ytringer skal

komme, så ønsker jeg at folk skal snakke

fint til hverandre.

Ja, det er jo reglene for, hva skal

vi si, civilisert debatt, ikke sant?

Du skal liksom ta ting i beste mening

og ikke bruke kjelsår og liksom være saklig

og ikke sette opp styrjant og stråmen og

hele den greia der.

Men det er en ting som slår meg,

også siden du pøker på, hva skal vi

si, politikere som opphaver til, hva skal vi

si, den foråringen eller vulgariseringen av ytringsklima.

Altså, hvor viktig tror du rett og slett

at det korte formatet som både voksne og

barn får inn i sosiale medier, at ting

skal være så kompakte, da trenger du gjerne

en sånn skikkelig piskesnert i ytringen.

Hvor viktig tror du det er?

Altså, ta eksempelet at Simen veldig slår seg

opp på TikTok-videoer og ikke på å

holde politiske taler.

Sånn.

Altså, det korte formatet var jo også i

debatter for et året siden.

Pålmgård og sånn, du hadde jo bare et...

Bauge.

Ja, bauge.

Du hadde bare et halvt minutt eller 10

sekunder, eller jeg husker ikke nøyaktig.

Du måtte prate fort i gammeldag også.

Men jeg tror det er mer utbredt.

Kanskje det er mer utbredt at du har

muligheten, eller alle muligheten, til å lage videoer.

Og det er jo veldig fint for så

vidt.

Men det gjør også at enhver idiot ikke

bare har rett til å si det han

mener, men faktisk gjør det også.

Og da snakker vi om Velder, han er

jo oppegående på mange måter.

Men selvfølgelig, dette er effekten av at alle

slipper til, men da slipper jo til alle

også.

Det er den konflikten der.

La meg spørre om en annen ting.

Fordi denne, la oss si, demokratiseringen av plattformer,

sosiale medier, enhver kan nå ut hvis du

bare sier noe som fanger en eller annen.

Nå begynner folk å klikke på, ikke sant?

Og det er jo at det er en

del folk som ikke hadde sluppet forbi portvokterne

som dere redaktører har vært.

For 20 år siden eller for 50 år

siden, ikke sant?

Hadde ikke kommet i avisen, hadde ikke fått

trykket debattinnlegget sitt, og det var ikke noe

kommentarfelt å ralliere i.

Og så får du nå disse folka, og

det reageres på, ikke sant?

Fordi der ser du på kommentarfeltet i VG

eller en del blogger eller hva enn det

er for noe, så er det for eksempel

svært dårlig språk, altså det er folk som

ikke kan skrive og lese ordentlig.

De klarer å uttrykke seg så det er

forståelig.

De kan med eget vel ha et poeng,

men de avskrives fordi de ikke det er

veldig tydelig at de ikke er en del

av de eleverte lag.

Og det må jeg si jeg av og

til reagerer litt på.

Og jeg vet jeg gjør det selv, ikke

sant?

Altså hvis du skriver ukorrekt norsk, så tenker

jeg ok, dette gidder jeg ikke å lese,

liksom.

Men det er noe med at man må

nå ytre seg med det man har da.

Og i et demokrati så har faktisk alle

en steak.

Sånn.

Jeg synes kanskje vi er litt, eller det

er en tendens i debatten offentlig til at

man avskriver litt for lett ting som ikke

føles helt sturene eller helt kosjer for den

eleverte middelklassen.

Jeg vet ikke hva du tenker om det.

Kapslokk er noe jævla dritt.

Jeg leser stort sett ikke folk som skriver

om et kapslokk, for eksempel.

Men det har vært gammelt da, siden 1990

-tallet.

Men jeg tror at redaktørstyrte medier er viktigere

enn noensinne.

At man faktisk har portvåktere som hindrer bullshit

og piss i å ta overhånd.

Jeg er tilgjengelig at alle skal få lov

å ytre seg, men det er sant og

usant.

Det er fakta og bullshit.

Det er fakta og piss.

Det er løgn, bedrag, svindel.

Det er tull og tøys, og du trenger

medier som killer dette her.

Det som er interessant er jo alle de

gråsonene.

Du har liksom den ene siden at dette

er sant, og så har du den andre

siden at dette er bare ræl.

Men du har liksom den gråsonene på hva

er egentlig sånn, og så er tolkningsrommet i

midten.

Det er interessant, og det er vanskelig for

redaktørstyrte medier.

Men derfor er det viktig med gode redaktører.

Og ulike redaktører, sånt ulike medier.

Det er jo en av grunnene til at

jeg er mot redaktørplakaten og presseplakaten.

Jeg la meg stille et spørsmål.

Jeg hadde en samtale med en kompis i

går, og så kom vi inn på Epstein

-saken.

Og så sier han spøkefullt til meg, fordi

jeg har litt sans for å i hvert

fall følge med på disse alternative måtene å

se verden på.

Så han sier noe sånt som Epstein didn't

kill himself, ikke sant?

Nei, han gjorde ikke det.

Og jeg mener det alvorlig.

Fordi den offisielle historien er så dårlig, og

så er det svakhetene her, hullene i historien

utenfor mainstream er åpenbare, ikke sant?

Og det er så mange sprikende teorier og

sånt, så det er ikke ...

Men det er bare at den er like

tynn på offentlig hold.

Og det er litt sånn en tendens til

at når du pakker ting inn i redaktørstyrte

medier, og en sånn der PK ...

Alle er gift med noen andre i et

annet sted i dette sosiale laget, og alle

snakker med hverandre, og det er liksom sjefen

i ABC er gift med statssekretæren til Hillary

Clinton, som kjenner og svåger til han som

sitter i CNN som er ...

Og så har du liksom ...

Og sånn er det i Norge også, ikke

sant?

Bare ta Kruse Larsen-greiene gjør bare partiet

for tiden, som er veldig artig.

Fordi liksom alle, absolutt alle er Kruse Larsen.

Men det der ...

Det jeg er litt redd for da, for

å yte litt motbør til din Lubna-Jafriske

tro på redaktørstyrte medier, er at jo, nei,

vi har en god del eksempler på det

i det siste, eller de siste årene, og

koronaperioden er kanskje den mest åpenbare, ikke sant?

Nå har vi vel snakket den gjerd, men

det er liksom dette skrotet med munnbind og

fagstyr som står der og tar på seg

to munnbind, fordi at det er enda bedre

enn ett munnbind.

Fra at vitenskapen på en måte pekte mot

at null munnbind var kanskje det beste, to

uker før man liksom begynte å bruke påbud

for å gjøre det, og så har du

et samlet pressekorps som bare heier dette frem.

Det er liksom ...

Maktkritikken er helt borte.

Eller det der lab-like greiene, eller det

ene eller det andre, eller så er det

nedstengingen av samfunnet, ikke sant?

Den der koronakonglomeratet er jo fullt av redaktørstyrte

medier som fullstendig svikter sitt oppdrag, må jeg

si.

Og jeg synes det samme gjelder mange ting

i norsk politikk.

Mange.

Og den der havvinn, det er jo ikke

redaktørstyrte medier som setter spørsmål ved det.

Det er koko, det er ikke et regnestykke

som går opp der, men det er liksom

det er en kollektiv middelklass av politikere eller

sånn elevert lag av politikere og korporatister rundt

omkring som har bestemt seg for at dette

er det vi skal gjøre.

Og så er det nettopp det motsatte av

redaktørstyrte.

Det er Øystein Sjølie på Substack.

Det er Kjetil Rollnes.

Det er liksom disse folka som står med

sin egen rakerygg og regner på ting og

sier ifra.

Og så blir det en debatt om det.

Eller Kjernekraft.

Eller hva det nå er for noe av

andre saker.

Det er den der hvordan sikrer man seg

mot...

Du er redaktør for Liberalern, Bent.

Åpenbart er Liberalern en alternativ stemme.

Og vil jeg si har vært en sånn

ansvarlig, men radikal stemme i...

Ja, vi begynner snart å nærme seg 30

år.

Ikke sant?

Men det må jo være lov å si

at Liberalern også er grenser til å være

ganske peket på en del ting.

Det er jo også programfestet.

Så det er ikke egentlig en kritikk.

Men det er en observasjon.

Hvis jeg kan være litt freknet.

Du er opptatt av å på en måte

holde deg inne med det etablerte.

Er det rimelig å si?

Du ønsker å ha et godt forhold til

tankemiljøer som Minerva eller Civita eller...

Jeg spør.

Jeg ønsker ikke at Liberalern skal være mer

utreert enn vi faktisk er, for vi har

ganske mer radikale meninger.

Og hvis du er såpass radikal som vi

alle tre er, for vi er jo alle

tre narkokapitalister, så bør du ikke fremstå som

enda mer utreert enn du faktisk er.

Og det er ganske riktig.

Så det betyr at profilmessig så bør vi

nå inntil folk som er oppfattet som oppegående,

og ikke de som er oppfattet som skrullete.

Men en av de som jeg leser mye

av er Umin Strømmen, som har skrevet bøker

om det, og han hadde et veldig godt

poeng.

Han mener at han har skrevet om konspirasjonsteorier,

og et av hans gode poenger er at

det største kanskje problemet med konspirasjonsteorier er at

det skygger for reell, viktig kritikk.

Og at det finnes masse god kritikk mot

masse av de sakene du nevnte, ikke sant?

Men disse relevante kritikken overskygges av crackpottene.

Og derfor tror jeg det er ekstremt viktig

at man klarer å lave en mur mot

det du står for, som er oppfattet som

en reell kritikk, og Øystein Sjølie ikke sant,

som har en reell kritikk, at man setter

det deres oppgave, altså Øystein Sjølies oppgave, er

å lage en mur mot crackpot- antiklimagreningene.

Ja, klimafornikterne.

De som er jo innvandringsliberal, det er de

som er litt innvandringsmotstandere, men oppegående mennesker, de

må lage muren mot greningene, mot rasistene.

Ikke sant?

Og det betyr at vi som har en

del alternative synespunkter, vi har masse av det,

vi må lage et skylle mot crackpot-overdrivelsene,

slik at våre argumenter, som er en reell

kritikk, faktisk når gjennom og ikke bare avfeier

som at, oi, dette er bare en alternativ

konspirasjons- teori, så er jeg helt enig

med deg at det er enormt viktig med

å kunne skyve på overtonn-vinduet, på hva

som er godt å diskutere, men å også

ha et skylle slik at man ikke havner

i grøfta, og det finnes mye grøft der

ute, altså.

Ja, ikke sant?

Jeg er veldig med deg på det, men

min opplevelse av det er muligens bittelitt annerledes

enn din, for jeg synes faren er større

på redaktøres styrtside, fordi vi har så mye

mer makt.

Det er jo det som er så bra,

at vi har litt forskjellige innfallsvinkel oppå ting.

Det er jo ikke sant.

Også hvis du ikke skal fremstille verden som

et sånt veldig, veldig dårlig sted med bare

masse gjerninger over alt, jeg synes jo faktisk

den teknologiutviklingen som har skjedd, den har jo

i hovedsak sluppet til stemmer som han kanskje

ville hatt vanskelig for å slippe til tidligere,

og som ofte har, som meningsbærer helt fornøyftige

standpunkter.

Om de ikke gjør det, så har de

i hvert fall en kritikk som noen må

kunne svare på.

Men det som er viktig her er at

jeg synes jo mesteparten av redaktørstyrte medier er

søppel, det og.

Altså Dagbladet.

Jesus Christ!

Og jeg følger med på VG-appen på

grunn av at jeg må følge med på

hva som skjer daglig, og hvor ofte slipper

ikke Mimir Kristjansson til med synsmål på et

eller annet?

Hvorfor skal han inn der?

Hva er vitsen med det?

Så det er mye dårlig vurderingsevne blant disse.

Så mitt svar er jo ikke et forsvar

av redaktørstyrte medier, for de har dårlig vurderingsevne

på hva de slipper inn ofte.

Både hva som slippes inn og hva som

ikke slippes inn.

Men jeg tror selve funksjonen, at man har

en vurdering av hvem som prater, at man

har en styring av ordet, tror jeg er

ekstremt viktig.

Men at man har ulike styringer.

Vi har jo snakket en god del på

denne podden i tidligere episoder om Kulturdepartementets nye

strategi mot desinformasjon.

Og der later det til at det viktigste

er kanskje de nye, evrige reguleringer av sosiale

medier.

Men det de har kommet opp med selv,

er jo nettopp å understreke betydningen av redaktørstyrte

medier.

Og linjær TV, ikke å forglemme.

Ikke å forglemme det.

Skutt fra hafta, Bent-Jan, og er du

litt på linje med Kønt?

Eller tenker du annerledes på dette?

Jeg er mot alle sånne statlige styringer om

hva som er sant og usant.

Åpenbart, det hele dritten bør nedlegges.

I tillegg så bør man jo kutte alle

offentlige pressestøtte.

Man bør, nå vet jeg ikke om det

er konsentrasjonsordninger på radio og TV lengre, men

man bør fjerne alle sånne konsentrasjonsordninger.

Det er jo den største grensen på ytringsfrihet

de siste 40 årene.

At man må ha tillatelse fra staten for

å sende radio og TV.

Det stemmer det.

Har du slått det, Karin?

I vår levetid har det vært kringkostingsmonopolet i

dette landet.

Det er nordkoreansk statsteve, liksom.

Det er jo helt sprøtt.

Så intenst har myndighetenes ønsker om å kontrollere

informasjonsflyten til folk vært, så hvor sprøtt er

ikke det?

At man holder seg med en statsteve og

radiokanal fortsatt, det er jo vanvittig.

Jeg har trukket opp eksempelet mange ganger, bare

fordi det er litt morsomt, men Ilan fikk

jo så jævla mye hets da han tok

over X, ikke sant?

Man hadde russisk propaganda, og så begynte de

å rope om at statsstøttet-propaganda må bli

merket på X.

Så svarer Ilan med å begynne å tagge

BBC.

Som selvfølgelig er helt riktig.

BBC og NRK har jo flinke på sitt

vis.

De er proffe, og det er store organisasjoner,

og de er fremstående troverdige og sånt, men

det gjør dem jo enda farligere.

Og jeg mener den slagsiden som NRK sitter

med, når de dekker ulike ting, og det

har vi jo vært innom gjennom 145 episoder

eller noe sånt nå.

Det er jo helt katastrofe at man finner

seg i, tenk om du ikke hadde hatt

statssteve, og hadde foreslått NRK som konsept.

Du hadde jo blitt ledd ut av rommet.

Nå må du huske på det, Vegard, at

ifølge det nye programmet om et feministisk perspektiv

på desinformasjon på høy hivå, så er det

jo bare høyresiden som kan produsere desinformasjon.

Og dermed så er NRK per definisjon ikke

desinformasjon.

Og dermed er det per definisjon venstre side.

Men problemet er jo at selv vi må

prate ut for høyre og venstre, at du

havner i sånn jævla fotballkampgreier.

Man må holde med den laget, og når

man har to lag som begge er onde,

og jeg mener både kommunister og dette her

nasjonalkonservative fasistiske, er onde greier, da må det

å bryte ut den der suppa med de

to røftene og gå inn på den store,

fine veien mot frihet som vi har.

Jeg er helt enig med deg, høyresiden er

noen møkker som er ikke bevåkende for det.

Jeg har jo litt moro av det.

Det der kurset på UiO er jo parodisk.

Men det minner meg om, for det hender

du snakker med litt godt overbeviste sosialister, og

så begynner du å gå igjennom eksempler i

verden.

Hva med Venezuela?

Hva med Brasil?

Hva med ditt?

Hva med dat?

Og så får du hele tiden til svaret,

nei det er kapitalismen som har ødelagt det.

Og så begynner du å lukte etter hvert

at mønstre er at hvis det gikk gærent,

så er det kapitalisme.

Altså kapitalisme er det som gikk gærent.

Og det er litt sånn du opplever at

UiO også tenker her sånn at hvis det

har gått gærent så er det høyre sida,

fordi venstre sida er det bra, ikke sant?

Og så kan du godt finne den sammenholdningen

på høyre sida og si at alt som

har gått i helvete var sosialisme.

Den fella kan sikkert vi falle i, ikke

sant?

Men det er en sånn utrolig fordomming.

Men til dette med portvåktere.

Universitetet i Oslo er altså en portvåkter, og

kan sammenlignes med redaktører.

Og når du tar denne domskapen og begynner

å trekke inn i portvåkterfunksjonen, det er det

som er problemet, og det er jo det

redaktørstyrte medier gjør.

Vi har vel sett oss lei på, tror

jeg, med at NRK for eksempel omtaler Milei

som yttrehøyre, yttrehøyre, yttrehøyre, yttrehøyre, fordi det har

konnotasjoner til nazister og fascister og AfD og

alt mulig rart, ikke sant?

Milei har ingenting med disse tingene å gjøre.

Han er helt annerledes enn Trump og AfD

og hele gjengen.

Ja, ikke sant?

Ordentlig forskjellig.

Så vi har lagt oss til å begynne

å kalle dette her konglomerat, sånn der sentrumsronking

for yttre sentrum.

Fordi det sender et signal om at det

går an å gå for langt i den

der moderatere, alt er i midtenretningen, og partiet

yttre sentrum er liksom tryggelig knaben for det,

fordi de er så gode at det er

ikke grenser, det er bare absolutt alt som

er godt og bra og rent og pent

og vakkert og lyst.

Det er bare alt for mye, ikke sant?

Ja, men man har en tendens til at

man henger seg opp i uviktige småting som

er veldig lett, ikke sant?

Man henger seg opp i et eller annet

om at litt feil informasjon om hvordan man

underviser om trans eller sex i skolen, men

man liker at man har tretten år skolegang

i Norge med et felles læreplan der alle

skal lære det samme.

Det har man, ikke sant?

Man sier at man har et eller annet

problem med et eller annet alternative media, men

man kjøper greit at man har pressestøtte, klassen

kommer for 50 millioner eller Gud vet hvor

mye de får, eller NRK-monopole, eller offentlige

universiteter på hver knaus rundt forbi i det

ganske land.

Så man tar aldri for de store tingene

som påvirker ytringsfriheten.

Man henger seg opp i det ene vinerbrød

som er så lett og jeg vil ha

et annet type detaljer, så jeg føler at

nesten all kritikk mot ytringsfriheten henger seg opp

i sånn små, enkelt tilfeller som er veldig

lettere å gjøre, men man ser ikke på

de store, strukturelle forholdene som faktisk styrer mye

av det.

Det jeg bytter meg inn på, fordi jeg

skjønner hva du sier, ikke sant?

Så det hender man kanskje ser med litt

for lite velvilje på, kanskje vi ser med

for lite velvilje på det etablerte eller Lubna

Jaffrey propagandaministerens desinformasjonsstrategi eller noe sånt, men de

sitter altså med makt ikke sant?

Og de skal kritiseres for den makten, og

det er ikke noen journalister som gjør det.

Subjekt skal ha kreditt fordi at de kjører

dette, men de er de eneste som gjør

det.

Nettavisen kommer til å henge seg på det,

fordi de er litt, jeg vet ikke, de

posisjonerer seg som sånn litt tøffere enn Vegard

Dagblad og tullavisene.

Men det er mye tull i Nettavisen også.

Men dette med å henge seg opp i

detaljer, fordi det henger over.

Ta den der Epstein-saken da.

Så det er ikke så jævla viktig og

i hvert fall ikke viktig for oss her,

og det er liksom, ok, hvor mye tid

skal man bruke på det?

Det er litt artig, og så er det

sånn perfekt her er det hull på begge

sider, og det er litt morsomt å følge

med på, fordi at everyone squirms, ikke sant?

Og det der at dette snudde seg 180

grader og eksploderte i trynet på Trump er

kjempegøy.

Er det noen som fortjener det der, så

vær så god.

Kos deg med det, Donald.

Men på dette med offentlig maktbruk, så må

jeg si at det er så mange ting

som avskrives og avfeies som småting som ikke

er det.

Og denne desinformasjonstrategien er det enige, ikke sant?

Fordi det er sånn statssekretæren der, som Løbner

har jo ikke svart på noe som helst

når subjekt spør, så det er liksom en

eller annen statssekretær som er utskremt for å

plikt skyldigst forsvare dette greien, og han sier

sånn, ja, men det er jo ikke ment

sånn, og det er Du får inntrykk av

at det er litt sånn brysomt at man

stiller spørsmål.

Litt på samme måte som det var litt

brysomt når folk liksom var opptatt av detaljene

i innretningen på den der sivilbeskyttelsesloven.

En ren, ren fascistlov, ikke sant?

Sånn, hvis Donald Trump hadde innført den, så

hadde norsk presse kokt over.

Ikke sant?

Nå er det, nå er det, nå er

det ute i dagen.

Vær så god.

Dette er fascisme.

Vi hadde veldigvis en fin USS-professor som

fiksa det.

Hadde ikke det på den saken?

Jo.

Hun kom på Liberale Aftenen til høsten.

Så bra.

Det gleder jeg meg.

Det er kjempebra, ikke sant?

Men i den saken så kommer det jo

frem at hun, Malte Berg...

Jeg glemmer alltid navnet hennes, for det er,

men uansett, sånn, som hun er venstredama, og

venstre skal ha kredit i denne saken, ikke

sant?

Fordi de har stått mot dette hele veien,

og erveret dem for det.

På spørsmål fra Solvang i debatten, ikke sant?

Sånn, er du ikke fornøyd nå når FRP

snur, liksom, og når de store partiene ble

gjort om og sånn?

Ja, jo, det er jo bra det.

Men hun, professor Malte Berg, hun hadde jo

altså stått og sagt akkurat det samme som

nå er offentlig i kommittéarbeidet.

Og det er ikke en kjeft som drøer

seg da.

Og da er liksom, da er det eneste

svaret å kaste de politikerne du har, for

disse folk er ikke gode nok.

Da kan du ikke stemme på dem.

Jeg tror ikke problemet er politikerne, jeg tror

problemet er politiske systeme, som er lagt opp

sånn at man har inisentiver til å gjøre

galt ting hele tiden.

Men da er det utrolig at venstre fikk

det til.

Jo, jo, av og til går det bra.

Jo, men jeg mener, Det går ikke alltid

bra med venstre, for å si det sånn.

Neida.

Neida, det er greit.

Det er, klokka er enten 6 eller 12

hver gang.

Men det er liksom, det som er helt

påregnelig, er at Arbeiderpartiet og Høyre kommer til

å lande på feil side av disse tingene.

Altid.

Det er helt konsekvent.

Hvis det er snakk om å tilkarre seg

mer maktstyringstillegg til, ikke sant, da er det

tullet som Høyre kommer med, Høyre og Arbeiderpartiet,

om at nå skulle budsjettene vete at bare

de største partienes budsjetter skulle, ikke sant, skal

ha sånn en simpelt flertalls opplegg for statsbudsjettet.

For det var jo så mye enklere.

For da ble jo bare Høyre eller Arbeiderpartiets

budsjett vete at, og så var det greit.

Så slappes det tullet med småpartiene som skulle

ha innflytelse.

Det er liksom, jeg vet ikke hvor lite

gangsyn du må ha for å tenke at

det der er greit.

Og så kommer den der sivilbeskyttelsesloven, og så

har jo vi snakket mye om valgloven, og