Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse, for

desinformerte og uinformerte.

Rundt bord i dag, Arne Eidshagen, Trond Sørensen

Rundt bord i dag, Arne Eidshagen, Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Jeg føler at vi må starte med en

liten beklagelse til vår ryttere.

Det er vel den andre beklagelsen i vår

historie, tror jeg.

Ja.

En tredje, faktisk.

For en tid siden, ikke så lenge siden,

endte jeg opp i en heftig diskusjon med

Peter Hagen om EU.

Dette her er jo en veldig liberal podcast

med liberale mennesker.

Vi trodde jo at Peter var liberal, men

på vei ut, eller på vei hjem, så

stakk vi innom en kebabshoppe, og da åpenbart

alt seg.

Han bestilte seg falafelkebab, eller da NDG-mat.

Det vil si at han er egentlig bare

en skitten sosialdemokrat.

For EU å spise falafel.

Ja.

Da skjønte vi jo plutselig hvor argumentene kom

fra.

Grønn på innsiden, ja.

Lilla hudden på den grønne huden.

Ja.

Sorry, Peter.

Vi skammer seg.

Den der kunne du bare ikke forlatt å

slippe unna.

Men som Peter ville sagt, EU gjør jo

veldig mye bra.

Og så ville jeg sagt nei, det gjør

de ikke.

Ideen til standardiseringen minner mer om gamle Sovjetunionen,

eller frimarkedsprinsippet.

Jeg tror dette må tolkes som en invitasjon

tilbake til Peter.

Det er klart.

Eller terging av Peter, så han kommer tilbake.

Ja.

Det er nok en kontent det.

Men EU har jo mye bra for seg,

blant annet å sette opp tollmur mot Norge,

som betaler hvor mange milliarder for å få

lov til å være del av frihandelen gjennom

EØS-avtalen.

Som du spør, så skal du få svar,

Vegard.

For vi har EØS-midler.

Det er 3,8 milliarder per år.

Og så basert på 97 prosent av 2

,8 milliarder euro over syv år.

Og så er det deltaker i EU-programmet

Horisont, Europa, Erasmus, etc., som utgjører 8,5

milliarder kroner årlig.

Da er det nettobidrag, så det har blitt

4 milliarder.

Men så kommer det sånn EU-Norway Grants

og sånn, som plutselig også er 2,7

millioner euro hvor Norge betaler.

Ja, men det er 20 og 90 prosent.

Pølse i slaktet, liksom.

Men nå skal dere høre at jeg nå

utgått av Norway Grants på min sommerferie i

år.

For jeg var nemlig og så på det

arkeologiske museet i Varna.

Der var det stått et stort plakat at

denne utstillingen er sponset av Norge Lichtenstein og

ISTAN gjennom den ordningen Norway Grants.

Ja, og da fikk vi litt tilbake da,

Emil, ved at dine øynene fikk se dette.

Ja, ikke sant?

Det var en veldig fin utstilling.

Jeg har en kollega, han var i Kroatia,

og der snakket drossene om de norskfinansierte veiene.

De var veldig mye bra veier der nede.

Og de sier rett ut at dette er

penger vi har fått fra Norge for å

bygge vei.

Men har dere hørt det siste prosjektet?

Det er skikkelig bra.

Vi har jo nå fått en strategi mot

desinformasjon i Norge.

Åh, det er jo vakkert.

Og den ideen er faktisk så god at

den skal vi eksportere til Polen gjennom EU,

og bruke av EØS-midler, så i Polen

skal de også få en strategi mot desinformasjon.

Stakkars jævla Polakene.

Fy faen, de vet ikke hva de har

gjort.

Jeg håper de bare tar pengerne og løper

ikke og sier takk.

Ja, det håper jeg altså.

Nei, men altså, hvis det er fire milliarder

i nettobidrag, dette var vel en litt rask

grokking, så vi får ta forbehold om at

det ikke er helt riktig, men det er

jo mindre enn jeg hadde tenkt.

Det var fire milliarder pluss åtte og en

halv milliard.

Nei, ja, men fire milliarder var nettog greia,

ikke sant?

Du betaler åtte milliarder, og så får du

noe tilbake.

Ja, men så kom det masse andre ting

ved siden av.

Ja, ok.

Men fire, fem, seks, syv...

Tillit på etterann.

Sammenlignet med regjeringsbygd eller havvinn eller noe sånt,

så blir det jo nesten for små penger

å regne.

Ja, det blir jo helt lommerusk.

Man skjønner ikke hvorfor vi bryr oss.

Men det slår meg jo at det er

mulig vi burde betalt for sånn premium-medlemskap

i EØS, for det billige medlemskapet, det er

ikke noe handelsavstand i hvert fall.

Det er ikke det.

Nei, altså, det skal jeg si noe om.

Der kjenner jeg litt at jeg har brent

meg litt av, fordi jeg har sagt at

sånn verden ser ut, nå må vi handle

med våre naboland, og EØS er den største

handelsregjeringen nærmest oss.

Og så er det bare sånn, ja, men

dette er vist ikke en handelsavtale, ikke sant?

For nå begynner de å snakke straffetoll på

stål.

Og da, hvis de kan gjøre det på

stål, kan de gjøre det på alt annet,

og da er ikke dette lenger en handelsavtale.

Men det kan være noe vits i å

bry seg så mye om den lenger.

Da beveger jeg meg ned i retning av

nei til EØS også.

Ja, for det tror jeg vel kanskje vi

tre har hatt felles, når vi har vært

Liberalistene i hvert fall.

At vi har vært litt sånn, la oss

ikke være forbestandte på den EØS-avtalen enda,

ikke sant?

La oss finne alternativer og alt det der.

Altså, jeg har snakket om den, men det

er klart min gamle stamme, vi trenger en

klar reforhandling av dette her, for denne avtalen

her bør kunne bli veldig mye bedre.

Ja, ja.

Hele greia er jo nettopp at det du

vil ha ut av et sånt samarbeid, det

er akkurat det du vil ha på nøyaktig,

det du ikke vil ha.

Og det får du.

Eller risikerer å få.

Jeg må innrømme at vi irriterer oss over

reguleringer og synkronisering av innretning av handelsregler og

alt mulig, og det fører meg til en

masse drit, men jeg skjønner rasjonale fordeler.

Jeg skjønner greit at ting følger de samme

standardene i Spania og Norge, for da er

det mye lettere å handle sammen, ikke sant?

Så det kan jeg forstå at er del

av en handelsavtale, selv om jeg ikke liker

det.

Men dette som nå slås opp i avisen,

jeg vet ikke om det er storlukker på

journalister heller, fordi at de vet stort sett

ikke hva de snakker om, men hvis det

er sånn som det fremstilles, og som Stoltenberg

fremstiller den dagen, at vi står i fare

for å få en straffetoll fra EU som

del av det indre markedet.

Og det er ikke en straffetoll, dette er

en beskyttelsestoll for å beskytte den europeiske stålindustrien,

fordi at det er så dårlige priser i

markedet.

Ja, men hva enn det er for noe

da, så er det fullstendig kjepp i hjulet

for hvordan jeg tenker på EØS.

Da har jeg ikke skjønt hva det er,

og da er jeg plutselig, det er ingenting

som har fått meg til å flytte meg

så fort i et standpunkt som disse nyhetene.

Og jeg driter ikke om det lander på

at vi slipper det likevel, eller ikke.

Jo, det er det sikkert, ja.

Vi kommer ikke til å få den tollen,

ikke sant?

Men det at det er på bordet i

det hele tatt, går vi å betale for

en handelsavtale med sånn minimumsabonnement?

Det virker sånn.

Det er i hvert fall ikke premiumabonnementet.

Da kan det faktisk være det samme, i

mitt hold i hvert fall.

Tror du det er noe mulighet for at

vi kan deale litt med Trump og si

at vi blir skvisa litt av EØS, og

vi vil heller bli en frihandelspart med USA?

Du liker i hvert fall som en mulighet

for en bedre deal enn Lola, om ikke

sant?

Ja, jeg bare tenker sånn at hvis vi

kunne deale litt med Trump på siden her

nå, og lagde oss en bedre handelsavtale med

USA, så hadde det vært et fint serv

tilbake igjen.

Ja, bortsett fra at det virker som alle

de handelsavtalene med USA ender opp med at

alle må betale 10% minimum til USA,

så vet du hva?

Fuck those guys.

Den vi kan handle med, det er Milei.

Der har vi jo en handelsavtale nå.

Den er, hva heter den?

Mercosur og EFTA har en god handelsavtale.

Jeg har ikke trodd i kraften da, men

da snakker man om reell frihandel på i

hvert fall veldig mange områder.

Mellom hele Mercosur-området.

Jeg kryser fingrene for at argentinsk biff kommer.

Ja, ikke sant?

Argentinsk biff.

Da slår vi to fluer i en smekk, vi får god

biff, og vi blir gitt Nortura.

Det er ikke et kjeft som kommer til

å kjøpe noen fra Nortura hvis vi går

på argentinsk biff.

Ja, og hvis Argentina er villige til å

eksportere Milei tolvfritt, så tar vi imot motnærming.

Og jeg tror at hvis, jeg skal til

og med akseptere en eksportavgift fra Argentina på

Milei, hvis vi kan få den hit.

Jeg skal tåle ganske mange milliarder eksportavgift på

det.

Men jeg har alltid hatt holdningen at det

å inngå en handelsavtale bør være så enkelt

som at hvis du slutter å legge tolv

på oss, så slutter vi å legge tolv

på deg, ferdig.

Og så er det i hele verden, altså

hele jævla verden er opptatt av å beskytte

sitt eget landbruk mot landbruk i alle andre

land, uten differensiering, så det er liksom Frankrike

gjør det, Storbritannia gjør det, USA gjør det,

Argentina gjør det.

Alle gjør det, så det er jo helt

meningsløst.

Kunne vi bare lukke opp det også?

Fordi hvis alle gjør dette, så kan vi

også gjøre det sånn at alle bare slutter

med det.

Ja, men da får vi jo ikke selvforsyning.

Nei, nå er vi på sånn vedumargumentasjon.

Bare korn som gjelder.

Bare korn.

Vi lager liksom fire ganger så mye fisk

som vi hadde klart å spise, men vi

er ikke selvforsynt.

Jeg endte opp i en sånn diskusjon på

Anders Nordstad, han heter, sin side her.

Han var så grinte, fordi han hadde vært

i butikken for å kjøpe noen sånne bakevarer

som er ferdigpakka i plast, halvstekt, og så

var det jo ikke noen av dem som

var norsk.

Det var jo helt krise, ikke sant?

Så han hadde gått til bakeren ved siden

av, fordi han skulle støtte norske kornbønder.

Og så er mitt spørsmål, har du hørt

om en norsk kornbånd som brant inne med

lasset sitt, som ikke fikk levert kornet sitt?

Nei, det var ingen som ville ha.

Det skjer jo ikke, de får jo levert

alt sammen.

Men her er greia.

Det er noen verdier i dette kornet som

er for lav i Norge, så det er

sånn 50-60% kan brukes til matkorn,

og resten er sånn, nei, dette får vi

kassere og bruke til dyrefor, fordi dette er

ikke bra nok til at mennesker kan spise

det som mennesker, for vi kan ikke bake

av det.

Jeg så en episode av Jon blir bonde,

som er sånn der rip-off av han

Top Gear-fyren.

Jeg vedder på at det er veldig mye

bedre utgave enn den som britiske Top Gear

-fyr.

Sikkert, jeg har ikke sett den Clarkson-greia,

men...

Clarkson er en virkelig mye morsommere fyr enn

John Amos.

Jeg så en episode, og det var liksom

han skulle på felleskjøp og levere sitt første

kornlass.

Og da var det jo det der at

du hadde målinger av fuktighet, og det var

alt for lav kvalitet, så det ble dyrefor

hele dritten, ikke sant?

Men du får jo solgt alt.

Du får bare en annen pris.

Ja, du får en annen pris.

Det er også et visst marked der, så

avhengig av når du leverer kornet, så får

du forskjellig pris.

Hvis du leverer samtidig med alle andre, ja

vel, da er kornprisen litt lavere enn hvis

du er en av de som sitter på

det frem til jul.

Da får du litt bedre betalt for det.

Jeg har også vært på butikken den siste

av dere som hadde datteren min, og jeg

tenkte at jeg skulle lære bort deg i

prinsippet med å se på kilo-priser og

sånt.

Så jeg har sagt at ja, når du

blir stor, så har du kanskje ikke så

god råd å begynne med sånn, men du

må jo ha forlyst i forhold til det

hele.

Så kom vi til ost-disken, da, ikke

sant?

Og så har jeg sånn pris til å

si at, oi, så der er en ost

som koster over 1000 kroner per kilo.

Og så spør jeg hvem for det?

Så måtte jeg bare si, ja, det er

på grunn av en fyr som heter Vedum.

Altså, jeg er helt ærlig.

Jeg synes det er litt søtt og litt

naivt når du sitter her og sier at

når du blir litt eldre, så kommer du

ut å få litt dårlig råd og sånt.

Du vet jo at hun er så pappa

-hjente, og du faller så fælt for dine

ånder i øynene at du kommer aldri til

å få en dårlig råd.

Hun vet nok det.

Men du skal ha for forsøket.

Det er greit å dele litt kunnskap om.

Vi satt og drakk noen pils en dag,

og så var det en tenåringsdatter som kom

inn om for å få en hundrelapp eller

to av pappa.

Jeg så nok hva strategien var fra begynnelsen

av.

Det var veldig søtt.

Så skjønner du at det er som at

far kjøper seg tid til å drikke øl

med guttaren.

Ja, det er en smart hjente.

Hun kommer til å klare seg bra.

Koster det dobbelt så mye for halvhjertene?

Helt i orden.

Det er jo et sånt klipp med han

Svonsen, hvor det er en liten jente som

skal sitte der og gjøre lekser.

Skal skrive et prosjekt om «What can the

government do for me?» eller noe sånt.

Svonsen veileder henne gjennom dette.

Det tar ikke så veldig lang tid for

det er en veldig sint forelder som kommer

tilbake for å klage på resultatet av dette

bladet hun har skrevet.

«Nothing!

Nothing!» Levert oppgave.

Flott klipp.

Dere, Arbeiderpartiet har vært beskyldt for noen logiske

brister i det siste.

Aftenposten peker på en selvmotsigelse i økonomisk retorikk.

Hvis det ikke finnes penger til skattekutt, finnes

det ikke penger til økte offentlige utgifter heller.

Det er poenget.

Ja, men det er utrolig hva Aftenposten kan

komme opp med innimellom.

Men hvis det er lederartikkel i Aftenposten, så

er det vel fort Trine Eilsen som har

skrevet det.

Det kommer en tid der partier sliter på

meningsmålingene og hvor deres vanlige folkstrategi kritiseres for

å være virkelighetsfjern.

Samtidig profilerer regjeringen seg på trygg økonomisk styring.

Det går jo kjempebra.

Og en politikk der kampen mot ulikhet gjennom

omfordeling er sentral.

Kritikken forsterkes av Subjekt som har produsert en

liste med det de kaller ti eksempler på

desinformasjon fra sjelveste Arbeiderpartiet.

Jeg skal vel innrømme, jeg leste jo den

lista.

Den var ikke så hartslående som man kanskje

kunne håpe.

Men det er jo noen poenger der.

Som det hadde vært mulig å få den.

Ja, fordi jeg tror vi hadde laget en

slemmere liste enn det Subjekt gjorde.

Ja, jeg tror dette er gjort litt fort

og gærne.

Jeg så at han godeste.

Det var Ille som han skrev.

Ille, Danby, hvis dere trenger litt mer hartslående,

så bare ta kontakt.

Vi bistår gratis.

Nå ja.

De tingene de nevnte da, det var en

sånn ting at Arbeiderpartiet er egen for Ukrainas

støtten for eksempel.

Det var kanskje av partiene så var det

vel Venstre som var ute først?

Først og størst og mest og fortest.

Ja, kanskje litt i mestelag egentlig.

Det var kanskje litt for mye Møllerstrand som

det heter.

Men ikke sant?

Venstre var pådriveren.

Arbeiderpartiet var bremseklossen.

Og det som var så frekt av Støre

var jo da å si at Arbeiderpartiet har

sørget for denne flotte pakka til Ukraina da

det liksom var i boks.

Men det var jo no thanks to Støre.

Og Støre har ikke gjort noe annet enn

å somle.

Ja, å gå i tenkeboksen og tenke alvorlig

på hva den er for noe.

Vi kan by på skuddsikre Vesterstøre.

Men han var jo i den der sendeplaster

- og bandasje-gjengen.

Ikke offensive våpen, meningsløs distinsjon.

I hvert fall ikke pansevogner.

Så det var jo stort skritt å kunne

sende en M72.

Man kan ta ut en personbil, hvis du

er heldig.

Det var helt koko.

Men ja, frekthetens nådgave da, å begynne å

inkassere æren for det på Arbeiderpartiet og regjeringens

vegne.

Neste punkt som Ilie trekker frem, det er

at Arbeiderpartiet åpner for at det skal finnes

flere enn to kjønn.

Og det er jo kanskje en sånn eh,

jeg vet ikke.

Det er jo litt sånne spørsmål da man

ser det.

Det er en kamp om definisjoner av ord,

og det føler jeg kanskje at vi skal

generelt sett la ligge utenfor politikken.

Ja, og jeg skal innrømme at jeg synes

det var veldig fint med, og det var

vel typisk sånn SV Rødt's tilnærming til det.

Det er ikke veldig typisk for SV Rødt

faktisk, men jeg tror det var på venstre

sida at man var opptatt av å fjerne

kjønn fra passet.

Men jeg mener, ja, fjerne det fra folk.

Sånn, who cares?

Bare få det bort.

Det er greit.

Også kan folk definere seg akkurat som de

vil.

Tror ikke passet ditt fungerer inn i andre

land da.

Det er nok en del land, men jeg

er litt usikker på, men la oss finne

praktiske innretninger på det, og slutt å stemple

folk der det ikke er nødvendig.

Også er det greit, ikke sant?

Det var litt sånn med den der koronapassene

under pandemien også.

At det var mange som var veldig hytta

med neven til disse koronapassene.

Men det eneste de skulle brukes til var

bare å få innpass i andre land.

Jeg skjønte egentlig hvor begge sider kom fra

der, for ja, du trenger det dokumentet for

å få lov til å reise.

Da er det en oppgave staten har.

Da er verden som nær, ikke sant?

Mens motstanderne, de var livredd for at dette

her skulle innføres for å brukes som tilatelser

til å få gjøre noe spesielt i Norge.

Fordel å gå i barn, fordel å gå

på gata, fordel å handle mat i butikken.

Fordi det var så opphetet, ikke sant?

De som var mot hadde så lite tillit

til myndighetene som det alle burde hatt.

Det var morsomt å være oss på den

tiden når folk begynte å ha like lite

tillit til staten som vi hadde.

Men det tok ikke konsekvensene.

Nei, la oss fortsette å stemme på Arbeiderpartiet

og Høyre.

La oss fortsette å stemme på dem.

Trygg styring.

Uansett om ikke jeg stoler på dem, så

skal de i hvert fall bestemme på meg.

Jeg vil bestemmes over.

Eller som vår brittiske sanger og visesangervenn hadde

en låt «Govern me harder, baby».

Det er en fantastisk låt.

Det anbefales på det sterkeste å gå inn

på YouTube og høre gjennom et utvalg av

hans låter.

Nå står det litt til for vanligheten, faktisk.

Og Frisbee.

Dominic Frisbee har noen fantastiske viser.

Hvis dere som gutter går inn på YouTube

-siden for Liberalistene i Oslo, så kan dere

se Dominic Frisbee opptreve med denne låten i

Norge.

Latter og applaus.

Latter og applaus, ja.

Neste punkt.

Utlandskabelen gir lavere strømpriser i Norge.

Det er jo dumt.

Hvis du handler noe internasjonalt, så får du

en internasjonal markedspris.

Hva kan du si?

Det er hele poenget med en kabel.

Det er det du vil.

Problemet her er helt annet.

Problemet er at dette representerer en veldig stor

gevinst for Norge som nettog eksporterer strøm, men

du har ikke klart å fordele den gevinsten.

Jeg tenker at problemet ligger i andre enden.

Hvordan man har innskrenket på alternativene og så

begynner man å eksportere samtidig.

Så man sitter staten og gjør et slags

monopol hvor de styrer hvor mye du får

til å lage.

Så putter du produksjonen ut i stridsmarkedet.

Jeg tenker at hvis vi ikke hadde kommet

med restriksjoner på paraffin, ikke hadde begynt å

gnåle og tvinge folk til å bytte V

-ommene sine.

Nå sier jo EU at vi skal forby

de.

Hvis man fjerner alle mulige sånne ting.

– For de V-ommer?

– Ja, ja.

– Nei, det er det ingen som oljefyrer

vel?

– Nei, EU vil også ha forbud på

å fyre med V.

– Ja, men det er jo sprøtt.

– Ja, det er mulig at det er

sprøtt, men det er EU, så det er

vel ingen sjokk.

– Var det det Peter var for?

– Ja, dette var det Peter var for.

– Peter, du kommer ikke på en tynn

av dette.

Vi kommer til å bruke det mot deg

etter evig tid.

– Jeg tror vi må ha den store

EU-debatten en gang med sånn forberedt, men

dette er bare for å fyre opp Peter

til å komme på den.

– Absolutt.

Ellers så tror jeg vi kommer til ditt

favorittpunkt, herre Vegard.

Og det er på at større EU-fører

er ute og sier at skattene øker ikke

når det er nye skatter.

– Det er jo den uttasten der.

– Hvor dum god han er.

– Jeg så den uttasten.

Det er det, når du sitter der med

sympati for han feirer på andre sida, så

bare tenker du, hva faen er det da

for noe?

– Nei, men det er jo sånt som

gjør ham glad over at Lubna Jaffri prøver

å komme dette uvesenet til livs.

– Ja, det er klart.

Og noe sånt skal sies.

Jeg sier jo også mye dumt når jeg

ikke tenker på han.

– Problemet til større er at han har

ofte tenkt seg om før han sier disse

tingene.

– Han har tenkt seg om, han har

forberedt seg for å gå i en debatt

når han klarer å uttale dette.

Og så skal det sies at han har

jo skrudd på noen bryterer, så skatten har

økt også.

Fordi de har jo økt multiplikasjonsfaktoren på u

- og utbyteskatt.

– Ja, men det er ikke skatt, skjønner

du.

Det er bare multiplikasjonsfaktoren.

– Og beregningsgrunnlaget for formueskatten.

– Skatten er bare 22%, bare så du

vet det.

Og så ganger vi den med 1,7

etterpå.

– Kan vi bare sånn, for vi har

veldig mye hamring på større nå.

Jeg vil bare påpeke at den utbyteskatten, den

var det høyre som innførte.

Ha det i bakkode, folkens.

Det var høyre som innførte utbyteskatt.

Så sa de de skulle fjerne formue-skatten

Og beregningsgrunnlaget for formueskatten.

Dere fikk begge deler.

Fordi de tappte det valget etterpå, da rakk

de ikke å fjerne.

Men de fikk jo 8 nye år for

å gjøre det.

– Tror det som er greit å bare

nevne med høyre er at høyre fjerner aldri

noe som helst.

Høyre justerer det litt i den retningen de

har sagt.

Kanskje hvis de får tid til det og

hvis de gidder, og hvis det virker opportunt.

Men ellers så gjør det ingen verdens ting.

Høyre er et skammelig parti.

– Jeg bare følte at vi måtte ha

litt den der høyrehandlinga nå.

– Helt korrekt.

Helt korrekt intusjon og impuls.

Så stjerne i boka til Trond.

– Neste punkt, og nå er vi tilbake

på Arbeiderpartiets testinformasjon.

Det er fra regjeringens hevdestat man har rekordmange

gründere i Norge.

Det blir sjekket opp mot analytikere hos

Brøk som sier at, nei, det er ikke

det.

– Det er rekordfå.

– Og det kan også igjen, så har

vi jo dette fenomenet at Norge dumper nedover

på denne her innovasjonsindeksen.

– Ja, det er jo ferdig med å

stoppe nå, for nå tror jeg vi er

på bonna lista, ikke det?

– Da går det bra.

– Da er det ikke lenger å falle,

er det det?

– Da er det stabilt.

– Hvem er etter oss?

– Det tror jeg vi skal ta opp,

men vi er bare på bunn i Norden.

– Men jeg trodde vi var på bunn

i OECD-landet.

– Ja, nei, vet du hva?

Dette skal vi komme tilbake til, men det

er faktisk land som gjør det dårligere enn

Norge.

– Men det er veldig kjekt for at

hvis vi først kommer oss til bunnen av

OECD, så blir det veldig stabilt.

– Da er det bare en vei, og

det er opp.

– Vi må ha en stabil styring i

Arbeiderpartiet.

– Stabil styring, ja.

– Ja, det er det Arbeiderpartiet går til

valg på.

Så vi må ha en periode til med

Arbeiderpartiet eller Høyre, Jonas eller Erna, for å

komme helt til bunnen av lista, da.

– Tydeligvis, tydeligvis.

Ny påstand, formueskatten hindrer ikke investeringer.

– Selv sagt ikke.

Det har ingen konsekvenser.

– Hver kommentar er overflødig, tror jeg.

Å stenge ned landet vi redde nå også

fra korona, ja, det var noe så.

– Jeg vet ikke.

Jeg er litt lei av korona, egentlig.

La oss bare gå videre på den.

Og så har vi denne påstanden om at

80 prosent av innvandrerne er selvforsynt, og det

er vel egentlig, det betyr vel egentlig det

at 80 prosent av dem jobber noe.

– Ja, fordi det er definisjonen mellom selvforsynt

og jobber noe, føler jeg.

– Ja, fordi definisjonen, kriteriet for å være

selvforsynt var at du bor i en husstand

der minst en person tjener minst 250...

– 56.

– Ja.

– Tusen.

– Og det er ikke å være selvforsynt,

altså.

Sorry.

– Og det er egentlig ikke med sosiale

hjelpen, ja.

Ja, ja, ok.

– Det høres ut som Luna må på

jobb og snakke med sjefen sin, for her

driver han med mye fake news.

– Ja, det stemmer nok.

Og så har vi, dette har vi touchet

inn på før, men det er påstående at

kvinner formindre lønn enn menn for samme arbeid,

og det gjør de jo ikke.

Og så det som kan få statistikken til

å vise at menn tjener mer enn kvinner,

det er jo det at det er en

del menn som er rikinger, eller flere menn

er rikinger enn kvinner.

– Flere menn er rikinger enn kvinner, flere

menn jobber flere timer, altså og så videre,

og hvis du ikke hensyn tar disse tingene,

så får du en diskrepans.

Og den kommer de i trekken med hver

gang det passer seg, og så større.

– Menn søker mer risiko, det vil si

at menn velger i større grad å jobbe

på provisjonsbasert lønnssystemer, som da også betaler seg

deretter hvis du lykkes.

– Ja.

– Og hvis du ikke lykkes, så går

det å gjøre noe annet, så de som

feiler, de faller ganske fort ut av statistikken.

– Ja, og til den der grønne greiene,

den er å ta en sjanse og prøve

deg på egenhånd, og stor gevinst, men også

stor risiko.

Også overrepresentasjon av menn, i hvert fall der

det er reell risiko, kanskje fordi menn er

mer uansvarlige, men de er også mer risikovillige

da, så kan du ha hva du vil.

To sider av sammenhøringen, det er også flere

menn i fengsel.

Så på sånn sett er det flere menn

på tryggd.

– Det er jo, man må da ikke

glemme at folk i fengsel i Norge jobber.

De får bare ikke lønn for det, så

innsatsen blir deretter.

– Ja, ok.

Fair enough.

– Offentlig ansatt, da.

– Ja, offentlig ansatt og på lavlen.

– Siste punktet, den 10-punktsiste, det er

kanskje en av mine favoritter, og det er

at det var nødvendig å bombe Libya.

Og det var vel egentlig bare noe som

Stoltenberg gjorde for å bli vergovet med Obama,

var det ikke det?

– Ja.

– Mistar du sånn 600 bomber over Libya,

så oppnår du egentlig bare å få hele

samfunnsstrukturen tilbake sammen.

– Litt sånn god kompisstemning.

– Snillebomber, da.

Snabomber.

– Bromance med folk i rasmusen.

– Nei, men ja, vi har jo snakket

om det før, ikke sant?

Det var en veldig rar tid, fordi Støre

for eksempel, utenriksminister på den tiden, var veldig

klart imot å intervenere i Libya.

Og så er det bare en ettermiddag, hvor

han har fått det for seg at nå

må vi haste det med å sluppe disse

snillebomberne, og da snur hele befolkningen på en

femmeøring.

Fordi man av en eller annen grunn har

tilitt til Støre og hans intellektuelle kapasitet, jeg

vet ikke hva, men det var liksom nå

måtte det bombes, og det kunne ikke skje

fort nok.

Og som jeg nevnte tidligere, jeg satt rundt

lunchbordet dagen før dette, og det var liksom

folk ristet bare på hodet over det der

at vi skal ned til Libya, hva faen

skal vi der gjøre?

Og dagen etter så var det alle så

rart på meg som fortsatt mente det, dagen

etter at Støre hadde ombestemt seg.

Og det var en kjemperart, rar opplevelse.

– Og det endte jo bare kaos hele

situasjonen, ikke sant?

Og så kadaffer ble sodomert i hjelp av

Graten i Tripoli med en pinne, liksom.

Før han ble slutt og avlivet.

– Ingenting var ikke velfortjent med det, altså.

– Ingenting var ikke velfortjent med det, altså.

Kanskje man egentlig skulle ta den tradisjonen hjem.

– Ja, men sånn kjære og fjære og

gapestokk på Løvebakken hadde vært noe.

Hvis du hadde stått ansvarlig for den der

budsjettsbrekken i Stortingsgarasjen, så må du ha en

sånn åtte timerskift i gapestokk på Løvebakken i

en uke eller to.

Bare sånn for prinsippets skyld.

Og så skal ingen være slemme mot deg,

eller slå, eller sparke, ikke sant?

Men det er bare en sånn...

La oss bare markere at dette fikk du

ikke til.

– Du må stå der, og alle kan

få lov til å si sin hjertens mening

til deg om det.

– Ja.

– Og du får ikke lov til å

svare.

– Nei, du må bare holde kjeften din.

– Ja.

– Take it.

– Take it.

Hvorfor er det med det?

– Ja, nei.

– Ja, vi tøyser med tidligere stortingspresident.

– Ja, ellers så nevnes det her i

artiklen i Sybilti at de kommer ikke rundt

og snakker om dieselbiler, CO2-lagring, behandlingskøer, gjenkriminalitet,

boligmarked og så videre.

Ja, det er klart, det er mye ting

å gripe fat i.

– Ja, ja, ja.

Og det var jo også en ting vi

ikke kom til med Olmik Thomasen, som var

formann i Tibetkomiteen på Stortinget, men slapp Dalai

Lama inn bak veien mens han rullet ut

den røde løparen for kinesiske diktatorer.

Så, det er de type.

– Ja.

– Ut av Stortinget nå, da.

– Hvilken parti var det han tilhørte igjen?

– Å, la meg tenke på det.

Hæ?

Høyre?

– Jeg bare føler at vi er...

– Et parti fullt av kapasiteter.

– Ja, jeg bare føler at vi må

passe på å sparke...

Høyre slipper så billig unna meg, for de

sitter rolig i båten og holder kjeft.

– Ja, og derfor så må vi...

– Jeg tror vi skal...

Vi skal nok få ut en del ting

før valget, i hvert fall, som ikke blir

en sånn entydig, klar anbefaling av Stemme Høyre.

– Det er vel for det.

Selv om vi kanskje kommer til å gjennomgå

partiprogrammet deres kanskje i litt mer detalje enn

ytre sentrums på partiprogram.

– Ja, og det begynner nok...

Hva er det nå?

Seks uker igjen til valget, eller nå?

Ja, ikke sant?

For det er...

Hva er det for noe?

9.

og 8.

september?

– Ja, det pleier å være rundt der.

Sånn er ikke helt sikkert på datoren.

– Ja, men sånn.

Seks uker isj, så da må vi få

rota oss gjennom en del partiprogrammer, og kanskje

en del podcastopptrevner og annet av det nevnte

partiets representanter.

– Jeg gleder meg til vi skal gjennom

programmet til utbytegruppen fra INP.

Jeg husker ikke hva det heter ennå.

– DNI?

– DNI er det.

For jeg var og tittet på det programmet

der, og det er mest intensiv, med svagavdageneratoren.

– Mer til alt som er bra?

– Nei, det stod ikke noe med at

vi skal bruke penger på, det er bare

sånn...

Vi har noen gode tanker.

– Vi skal styrke ting?

– Jeg tror ikke en gang de klarer

det.

Det er bare en slags filosofiprogram uten filosofi,

for de mener at filosofi ikke er bra.

– Ok.

Nei, men vi fortaller når vi går gjennom

det, da.

– Ja, fordi sånn DNI, altså det norske

industripartiet, som er han, Valtersø, han som startet

INP.

– Ja, og brøt ut fordi han ikke

klarte å samarbeide med folk, hvis jeg forstår

verden rett.

– Altså, han startet et parti, han kommer

fra Arbeiderpartiet, så starter han et parti, så

inventerer han inn alt fra høyre og venstre

og sentrum, og så er det ikke sikkert

at hvis du er gammel Arbeiderparti-mann, at

Eilertsen er mannen du skal ha med deg

på lag, da.

Jeg tror ikke dere kommer til å bli

enige.

– Nei, men, ja, ja.

Vi fortaller når vi går gjennom, han har

jo, han Valtersø, har jo noen podcast-

opptrenner på Nes og sånn, i hvert fall.

Så det går an å høre litt fra

hva han sier, og har å komme med,

og hva han fokuserer på og syns er

viktig, og se det opp mot programmet, og

hvor vi har noe tro på det.

Det er vel slik at DNI ikke gjorde

det all verdens bra på meningsmålinger.

Så det ser ut som det er INP

som liksom stikker av med den oppslutningen, da.

INP og Gydda-partiet.

– Gydda-partiet, det er morsomt.

De har fått et stort, langt program, de

nå.

Og det er jo artig.

Altså, det gamle programmet var jo kjempemorsomt.

– Ja, det var kornsiglor overalt.

– Ja, ja.

Så uheldigvis så har hun da funnet ut

at de må ha like langt program som

de store partiene på Stortinget, så det blir

litt mye å gape over.

Men vi får kanskje ta en kikk på

det også.

– Ja.

– Ja, vi skal nok finne en bedre

metodikk enn den vi brukte med Ytre Sentrum.

Det var jo litt en prøvesten, og vi

så vel ikke for oss at det helt

var partiet for oss før vi begynte heller.

Så det var jo litt bare for oss

å prøve ut.

– Og så var kanskje det programmet litt

lengre enn vi så for oss når vi

begynte på det.

– Ja, så vi skal sjekke på forhånd

hvor langt det er, og så skal vi

få laget noen sammendrag som liksom ikke er

at episoden er ferdig før programmet.

Ellers, vi er jo på, ja, litt tilbake

til Norge.

Skatt som straff og symbol, altså dette med

at det av og til er viktigere å

kreve en skatt enn at den betyr noe

for statsfinansene.

– Det er det jo av og til

for norske politikere.

Mener du noe eksempelet hvor man innførte en

skatt på solcedepaneler, hvor det viser seg at

det koster mer å kreve en skatt enn

det skatten gir?

– Det er en del av det, fordi

det er egentlig tre ting her sånn.

Høyre har foreslått å fjerne formueskatten, ikke sant?

Merk dette, vi snakket om i sted, Høyre

fjerner aldri noen ting.

Høyre har foreslått å fjerne formueskatten på arbeidende

kapital.

Og så er det vanskelig å definere hva

som er arbeidende kapital, for da er det,

hvis det står i banken, så er det

ikke arbeidende, men hvis det er investert i

aksjer, så er det arbeidende eller et eller

annet sånt.

Altså det er en rar distinsjon.

Og man må jo tenke at har du

penger inne i banken, så er jo det

også arbeidende kapital, for da blir det jo

lånt ut på andre sida med en multiplicatoreffekt

og alt mulig rart.

Så det er liksom, det er en helt

meningsløs distinsjon.

– Du får veldig mye mer for 10

millioner som står i banken enn 10 millioner

som står i kapital på en bedrift.

Har du...

– Ja, du skatt, ja.

– Ja, men altså hvis du sier at

altså, i utført arbeid da, hvis du har,

hvis banken har 10 millioner, så kan de