Velkommen til Sidelinje, podkasten for politisk hjemløse.

Det var svært overhoppet, mennesker, da.

Rundt bor i dag en sommervarm Nikolaj Besatur og meg selv, Vegard Nuttes.

Ja, nå høster vi virkelig fruktene av å ikke ta global oppvarming på alvor,

i hvert fall ifølge mediene.

Jeg vet ikke, hvis dette er fremtiden, så er jeg med Greta Thunberg nå.

Orwell sa en gang at det er umulig å få riktig dekning av en sak i mediene.

Og med denne koblingen til global oppvarming, så merker jeg jo at

hold på å si, skal vi si, temperaturrekorder og sånn rødfarge på kartet på forsiden av Dagblad.

Det er bare når det er varmerekorder man snakker om det, ikke når det er kulderekorder

eller ikke når det er unormalt, eller normalt faktisk.

Og det går jo litt igjen.

Men til dette med pressen og dens dekning av ting.

Jeg leste en artikkel i Aftenposten her i går eller i dag, eller når det var,

hvor de begynner å uttrykke en viss bekymring over ytringsfrihetstilstanden i England,

eller i Storbritannia.

Og til det er det jo å si velkommen etter.

Men også, jeg lurer på hva Aftenposten mente om ting,

da J.D. Vance holdt en tale for et halvt år siden, som pekte på et par av disse utfordringene.

Jeg leste Kristina Plettens kommentar fra februar om J.D. Vance tale.

Og hun var ikke særlig bekymret for ytringsfriheten i Europa.

Det var rett og slett ganske tåpelig og hyklersk og dobbelt moralsk,

at noen i USA skulle si noe om ytringsfrihet i Europa, sånn som de holdt på.

Og det er jo med god grunn.

Jeg tror ikke ytringsfrihetsrekorden til Trump-administrasjonen imponerer noen.

Men det er også den der, når mediene er en sånn sandpåkaster

til alle mulige emosjonelle holdninger til alt som skjer hele tiden,

så fyller de liksom ikke sitt samfunnsoppdrag, synes jeg.

Nei, jeg tror akkurat når det kommer til Aftenposten, så handler det om hvem som sier hva,

og så må de posisjonere seg deretter.

Og nå har det jo begynt å faktisk bli ganske mainstream

å se på for eksempel situasjonen i Storbritannia,

og si at her er det mange seriøse organisasjoner som lenge har kritisert,

spesielt hat og viving for å være veldig vage,

høyest rett også har jo kritisert både politi og politikere

for å ha et sterkt fokus på saker som i utgangspunktet ikke har noen ting i rettsvesenet å gjøre.

Det var jo en sak med en politimann som hadde likt en transkritisk tweet,

for eksempel, for en stund til baksiden,

og den saken havnet jo helt opp til høyest rett,

for den ble avhørt i politiet og tiltalt,

og så fikk jo politiet veldig sterk kritikk av høyest rett i England der,

som var en seier for ytringsfriheten,

men vi som har følt litt med på det, uten at jeg er noe ekspert på evnet,

var jo litt kritisk i den situasjonen der lenge før J.D. Vann sin tale.

Ja, eller jeg tror det er rimelig å si mye kritisk,

for det er helt absurd.

La oss bare ta eksempelet på hvor gærent det har vært,

og dette er mange år siden nå.

Er det den der nazibisjen?

Ja, det stemmer det.

Det var jo den der Kant Dankula, eller hva han kaller seg.

Kant Dankula, ja. Komiker.

Markus Mietzschen, han er hundre prosent en komiker,

han ble jo faktisk dømt på en like absurd sak som den vi snakket om i stad,

hvor han la ut en video der han sa noe slikt som at denne moppen,

altså hunden til kjæresten hans, det er den søteste hun vet om,

men jeg skal gjøre den så ufordraglig som bare mulig.

Og så fikk han den til å gi en nazi salut,

mens han sa ting som sånn gas, juice og sånn type ting.

Og det var jo helt etablert, også i rettsvesenet,

at dette her var etment humoristisk.

Men likevel så ble han altså dømt ganske kraftig, vil jeg ha sagt.

Han fikk en bot på, jeg tror det var rundt 800 kroner.

For å ha laget en vits?

Ja, ikke sant?

Ja, og han slapp fengsel,

for det hadde han liksom åpenbart ikke hatt gjort noe kriminell tidligere.

Men hvis han gjør dette igjen, så blir det fengsel.

Ja, og det er jo også noe med bare hele prosessen,

altså det å bli tiltalt, eller bare avhørt,

å ha en rettsprosess hengende over deg,

for det som er etablert som en spøk,

det er jo åpenbart kritikkverdig.

Og det er jo fint at også Aftenpossen kom på banen og ser på det.

Ja, det er bare at de kommer så intenst sent til bordet,

og de mener ikke noe selv.

Altså, de mener ikke noe meningsfullt selv.

Jeg holder meg til Orwell litt, ja.

Ingen hendelse blir noensinne korrekt rapportert i en avis.

Det var den ene.

Og journalistikk er å trykke noe noen ikke vil ha trykket.

Og hvis det er definisjonen,

så er det vanskelig å kalle det Aftenposten driver med for journalistikk,

for alt de holder på med er jo bare å være sånn der

confirmation bias for den offentlige samtalen.

Altså, de ligger så langt etter den offentlige samtalen

og fucked up på bakken.

At når de er i februar, og alle er sinte på Vans,

så er selv det poenget som er gyldig hos Vans,

som er ytringsfriheten er under press i Europa,

fordi man er nesten for snille,

og for mangfoldige,

og for opptatt av å beskytte minoriteter,

til at man egentlig kan tillate ytringsfrihet de syven år siste.

Og når det er stemningen, så er Aftenposten på hvor

intenst dumme Trump og Vans og Møsk og alle er.

Så går det et halvt år, og så skjønner de også

om sider, at faen, det er faktisk litt trøbbel i England.

De har ikke helt forstått enda at den der grooming-skandalen

faktisk er en skandale.

Nasserin kan Østrøm i Aftenposten kunne fortelle at

dette var storm i et vannglas,

fordi hun vet jo alt om dette, nemlig.

Og så om et år eller to, så kan vel Aftenposten smøggelig

fastslå at endelig har denne problemstillingen blitt tatt på alvor.

No thanks to Aftenposten.

Ikke at de påvirker veldig mye i Storbritannia,

men Gud hjelper så lite informativ de er.

Det er jo faen meg The Guardian på norsk.

Ja, det handler jo egentlig om hva man skriver om.

Hvis det hadde vært en eller annen nynasistisk geng

som gikk rundt og systematisk voldtok mindreåret,

så hadde vi jo hørt mye mer om det enn i dag, ikke sant?

Det hadde vært på alle forskjeller i hele tiden.

Jeg husker valgkampen veldig godt i USA og nå i Tyskland,

hvordan de finner frem alle eksempler på en eller annen

sånn lov i Alabama som hadde et hakekors.

Det er jo ikke måte på hvor mye lys og likt man leter,

mens større saker, ikke sant?

Det var jo, jeg tror det var,

uten at man skal gå alt for mye inn på det,

men det er også denne skandalen i Køln,

hvor jeg tror det var tolvhundre asylsøkere

som ble arrestert på nyttigstraften den gangen,

for å ha gått overgrep.

Ikke kun voldting, men ganske systematisk og planlagt

for noen år tilbake siden.

Det er sånne type ting man hører svært lite om i norsk media.

Det er jo ikke noe populært å rapportere på ting

når forbryterne ikke har riktig hudfarge, må vi vite.

Og til presseutvalget, pressefriheten, pressewhatever,

vi har noen kalde alternative medier i Norge,

som du og jeg har skrevet en del i Liberalern.

Den er ute på siden, men den har sin veldig

liberalistisk og tydelige holdning til ting.

Og så finnes Dokument.no,

og i gamle dager var det Reset,

nå er det Innyheter i stedet.

Men det som slår meg er at Reset og Dokument,

som har et, og i hvert fall Dokument,

opplever jeg at har et veldig skjevt fokus.

De er veldig opptatt av motsatt side av mainstreaming.

De er opptatt av problemene med multikulturalisme,

de er dypt konservative,

nesten reaksjonære på en del ting,

men de er altså relevante,

fordi rett som det er så skriver de noe som er sant,

som Aftenposten, VG, Dagblad, Glasekampen,

ikke er villige til å skrive,

ikke er villige til å snakke åpent og ærlig om.

Og så har vi snakket mye om denne

desinformasjonsstrategien til propagandaminister Jeffrey,

der man har en eller annen idé om at

så lenge man bare ser på linjert TV

og leser redaktørstyrte medier,

så er ting i orden.

Det er vaksinen, det er mot desinformasjon.

Og så er det jo ikke sånn.

Det er rett og slett ikke sånn.

Så en ting er hvor dumt det er

å si noe sånt i offentligheten,

fordi sant er sant,

det er helt uavhengig av redaktørstyrt eller ei.

Og som Kjetil Rolnes gjorde en overskrift på,

du kan stole på denne artiklen,

den er nemlig redaktørstyrt,

for å bare pisse på det konseptet.

Og dette slår meg hvor lite forpliktet til,

kall det objektiv sannhet,

disse etablerte medieinstitusjonene er,

og hvorfor det da blir nødvendig

at det finnes sånne ting som dokument,

eller inngjøter, eller liberalerne,

eller andre ting,

som er villige til å ta litt andre vinkler

enn det litt klamme kollektivet

som opererer i Akersgata.

Ja, altså, kulturministeren i Norge

er jo bokstavlig talt en joke.

Sånn sett vil jeg heller ha mer konservativ islam,

og bare få folk som flasher pizza sine

bort fra mainstream.

Men det hadde jo for så vidt vært et bra grei

i dette tilfelle her.

Hun har jo ikke noen forståelse for tradisjonen

på en måte ytringsfri tradisjon

som vi har hatt her,

men hun har et vanvittig, progressivt,

moderne blikk på det,

som bare er helt historieløst.

Hun gikk og angrep meta

for at de skulle redusere moderering

på sånne sensitive temaer,

skjønn og litt sånne type ting,

som de verksette under Biden,

og som de nå fant ut at private bedrifter

snur seg fort i vinden

og prøver å følge litt politiske styringen

og de signalene de får derfra.

Hun har jo vært super for all den EU-lovgivningen

som ønsker å holde sosiale medieselskaper

ansvarlig for hva folk sier på nettet.

Det er jo like absurd som å holde

staten i Norge ansvarlig for hva folk skriker

fra Fortauskanten.

Det er jo kun et eller annet maktspill

hvor man kanskje ønsker at informasjon

skal begrenses mest mulig,

at man mister litt kontroll over

hva som blir sagt og ikke.

Det som slår meg i diskusjonen om dette,

og da er det her,

jeg føler at propagandaministeren

og regjeringens døre er så perspektivløse,

er at hele poenget med ytringsfrihet

er at du skal si ting som er kontroversielle,

fordi du skal utfordre det narrativet

som har makt.

Den vinklingen og den fortellingen vi har,

den skal utvikles gjennom å bli kritisert,

gjennom å bli gjort mer robust av åpent debatt.

Vi har noe som heter kildeutvalget i Norge,

og et poeng de gjør er

å problematisere balansen i mediemakten.

Mediene har utrolig stor makt

i å sette agenda og dagsorden,

og så skal du ikke være

det skarpeste knivene i skuffen

for å forstå at

dersom alle de etablerte mediene

mener omtrent det samme,

og det er et litt ytterliggående

snillistisk sentrumsperspektiv,

og det er alt som kommer frem,

så får du en saueflokke av en befolkning

som mener akkurat de tingene, ikke sant?

Og det at vi har innnyheter,

at vi har dokument,

at vi har liberaleren,

at vi har subjektminerver,

ting som er litt på siden av det etablerte,

eller i hvert fall har en eller annen

ideologisk eller praktisk

eller annen vinkel på ting,

for å utfordre litt innimellom,

er altså bra,

og det virker som

Propagandaminister Jeffery

synes det ikke er bra,

fordi da av og til kommer desinformasjonen

i disse kanalene,

på samme måte som det kommer desinformasjonen

i de redaktørstyrte kanalene,

og det er alt som skal til,

er å vise til COVID-pandemitida,

ikke sant?

Avgisene var fulle av desinformasjon,

missinformasjon og feil informasjon.

Det jeg synes var mest tydelig

var den der munnbindende påbuddet

da det kom,

fordi det var to uker før det kom,

så snakket man i medien om at

det fantes ikke noe vitenskapelig belegg

for å pålegge befolkningen

å gå med munnbind,

fordi det var så mange praktiske problemer med det.

Folk brukte det feil,

og de gjenbrukte munnbind,

og du gikk bare med en smittefille

i trynet hele dagen.

Så du fikk mer smitte

ifølge forskningen på det tidspunktet,

eller det var i hvert fall veldig uklart

om det hadde nettopositiv effekt.

Så er det den politiske impulsen

at man må gjøre noe,

og dette er noe,

og så gjør man det.

Helt uten belegg, egentlig.

Og det at pressen er loggrene hunder

for dette tullet,

er altså så flaut.

Så ble lab leak avskrevet som konspirasjonsteori,

og om du ikke mistet jobben i Norge,

så mistet du i hvert fall jobben

mange andre steder i verden

hvis du snakket om noen lab leak,

selv om det nå er helt etablert

som en plausibel teori,

og det er til og med sannsynlighetsovervekt,

som jeg forstår de fleste forstår seg på om det nå.

Men hvis du sa det på feil tidspunkt,

så fikk du Aftenposten og VG

og alle mulige i mainstream

på nakken umiddelbart

som en useriøs debattant.

Og da er mitt spørsmål,

hvem er det som er useriøse debattanter her?

Det er jo faen meg disse mainstream-folkene

som ikke tenker selv, ikke sant?

Jeg tror også at det er en fascinerende boble

vi lever i,

i hvert fall i Norge,

hvor vi har på den ene siden

så mye fokus på desinformasjon.

Det er en sånn politisk fanesak,

i hvert fall for eksempel for kulturministeren

eller propagandaministeren,

som du så fint kaller det,

og andre i regjeringen

og egentlig et samlet storting, ikke sant?

Og så har såkalt liberale partier

som Venstre går ut og mener at

redaktørstyrte medier har aldri vært viktigere

og kampen mot desinformasjon

må ta større plass i...

Det er liksom front and center, da.

Jeg kan jo kjenne litt bekymringen for det,

fordi mange folk får jo mye rare ideer i hodet sitt

når informasjonen er spredt,

men jeg tror egentlig ikke det handler så mye

om internett og sosiale medier og sånne typer ting.

Folk har alltid hatt mye rare ideer, på en måte,

og det er ikke nødvendigvis så livsfarlig,

og det er ikke alltid at det er så veldig

legitimt for staten

å skulle blande seg så mye opp i det,

ikke sant?

Selv i tiden før, på en måte,

det var ikke sånn at folk sine merkelige

konspiratoriske holdninger plutselig dukket opp

med sosiale medier,

selv om selvfølgelig ting kan bli spredt litt

rundt omkring,

så tror jeg i det store og det hele at

mye av den alternative podcast-greia

og...

Zero Hedge

og masse av de mer kritiske mediene

egentlig har bidratt til at folk også er mer opplyst,

ikke sant?

Jeg tror at man skyter litt etter feil target,

da, når man ser på dette her som plutselig

noe som man må ta tak i

som en sånn moderne problemstilling.

Og så er det kanskje hovedproblemet,

fordi man kan fremstille det på den måten

vi nå gjorde, ikke sant?

Å si at vi skjønner at det er godt ment,

men det er et feilsteg,

eller det er en teknisk feil

i tilhermingen til kontrolleringen av desinformasjon,

ikke sant? For det er mer effektivt,

det er bedre, det er riktigere

å gjøre det via yttringsfrihet

og fri opinionsdannelse

og ingen frykt for konsekvenser,

ikke sant?

Men den mer kyniske syne på det,

og det må jeg nok innrømme at det er det syne

jeg holder her,

er jo at de ender opp med

å politisere PK,

ikke sant?

Sånn som de lager en sånn PK-bobbla,

og så blir informasjonen i den bobbla

politisert steg for steg for steg for steg,

og makthaverne,

hva enten det er Høyre eller Arbeiderpartiet,

så mener de akkurat det samme om for eksempel havvinn,

og alt som mener noe annet enn de

er per definisjon useriøse,

ikke sant?

Sånn som det er konspiratorisk,

det er motvinn Norge

som hater vindmøller,

ikke sant?

Sånn, de er ikke å ta på alvor,

og så får du et politisk etablissemang

som mener det,

og så får du et sånn medieetablissemang

av klakkører

som bare kaster ved inn i den omen som

Arbeiderpartiet og Høyre har satt opp

og laga fyr i.

Og da ender du opp med en fordommet

offentlig samtale,

du ender opp med gale beslutninger,

du ender opp med å bruke enorme ressurser

på feil ting,

og jeg mener havvinn er feil ting,

det er liksom ikke noen måte å

orientere for havvinn på.

Ja, det er et veldig godt poeng,

for når Hans Rosling viste

hvor feilsyn mange mennesker har

på verdensutvikling,

eller for eksempel hvor overdrevet

mange unge mennesker i dag

ser på klimatryssel,

så er jo ikke det et problem for staten,

at veldig mange er feilinformert

på de rette områdene.

For da er det bare sånn,

ja, de er så idealistiske og sånne typer ting,

altså i praksis bidrar det bare til

å øke statens og på en måte

embedsverkets makt og kontroll

i samfunnet,

og da er det på en måte egentlig bare,

ja, ja, det er det litt ivrige ungdommer

eller et eller annet sånn.

Så hver gang folk har gale idéer

om ting som ikke anses som en trussel,

så er det jo ikke desinformasjon

et veldig stort problem,

det er jo bare at man anser informasjonen,

altså ideologien bak,

og visjonen for samfunnet

som et problem,

og det er derfor man tar tak i det

og anser det som en trussel.

Og det er veldig selektivt

hva man mener at er et problem,

at folk har gale idéer om,

for om jeg tror at verden går under

om 40 år.

Altså, det er jo flyst,

det er klimaforskere som har gått ut og sagt

at liksom, allerede på 90-tallet,

ikke sant, at vi gjorde,

vi har 30 år igjen.

Vi må sette i gang, vi har 30 år igjen.

Det er jo på en måte.

I SV så har det vært 12 år igjen.

Det er det hele tiden, ikke sant.

Og så er det sånn,

det er jo ganske varmt ute nå,

men ting ruller og går på en måte.

Så jeg føler at det handler litt om at,

mens hvis du anser demografisk utvikling

som et eksistensielt trussel,

vel, man kan i hvert fall argumentere for at

det er et reelt, på en måte,

at det er et reelt ting som foregår,

altså at befolkningen i Europa

ikke nødvendigvis skiftes ut,

men i hvert fall at det er store endringer der,

og hvis du da anser det som et problem,

så kan man jo i hvert fall si at du har

en del grunnleggende fakta på plass,

ikke sant.

Og så kan man jo tenke at det er helt greit

eller ikke helt greit.

Jeg personlig er ikke,

jeg tenker at det er i utgangspunktet

bare en del av en større utvikling.

Men poenget er at da er det plutselig,

selv om du har en del grunnleggende fakta på plass,

så er det plutselig et veldig stort problem

at noen mener det,

så det er ikke nødvendigvis at det er desinformasjon.

Da bare tenkte jeg litt grann på det der med USA

og den demografidebatten som gikk der,

og liksom med en gang vi begynte å snakke om det,

så det var rasistisk, ikke sant.

Oi, prøver demokraterne å skifte ut lokalbefolkningen,

det er rasistisk, eller den europeiske befolkningen.

Men så er det jo sånn,

du kan ha en del grunnleggende ting på plass,

som klima også,

og så kan du ha helt fanatisk feile konklusjoner.

Men det er jo ikke en trussel som sånn,

som må bekjempes,

og som må være front and center.

Og det som, hvis man liksom ikke er helt sånn

mainstream middewitt,

så er jo det man ser veldig tydelig

når et samlet pressekorps og politikkekorps

og alle hyller og dytter Greta Thunberg frem,

en fullstendig misinformert tenåring.

Det er veldig få som snakker om,

oi, her må vi gjøre noe,

her må vi regulere mer,

her må vi komme inn og iverksette noen lovverk.

Kan dette spres på meta?

Er meta ansvarlig for all den feil informasjonen Greta Thunberg?

Det er ingen som snakker om det, ikke sant?

Selv sagt ikke, fordi hun har de riktige holdningene,

og da er det bare å applaudere.

Og så tenker du at,

ja, men dette er sikkert overvisning, ikke sant?

Ingen kan angripe et barn for å være

brennende opptatt av en idealistisk sak.

Og jeg husker det var en situasjon på et tidspunkt,

hvor det var noen gruvarbeidere,

fordi Greta var på besøk i Amerika,

og hun hadde seilt over på en katamaran,

og det var så miljøvennlig og alt.

Og så var det noen sånn kullgruvarbeidere i West Virginia,

som var redde for å miste jobben.

Så kommer det en autistisk 16-åring fra Sverige,

som forteller om at de tar feil.

Og så er det liksom, ja, du er en voksen mann

med køl i ansiktet og alt sånt,

og så sier du, vet du hva?

Det er liksom, hele staten vår driver på basis av denne industrien,

og du kan ikke bare legge den ned uten videre.

Og så kan hun bare selvsikkert fortelle at,

beklager, du tar feil, altså.

Og så kommer da et samlet pressekorps etterpå

og er sinte på disse kullgruvearbeiderne,

fordi de har vært så slemme med en autistisk 16-åring.

Og det er noe med det som er så utspekulert og sleskt.

Jeg husker, Greta Thunberg var 16 eller 17,

eller et eller annet sånt,

og ingen forventer at en 16- eller 17-åring

skal ha oversikt over noe som helst.

Men Greta Thunberg var helt sikker på at Sverige

kom til å synke i havet.

Hun sto og fortalte offentlig at

Sverige kommer til å synke i havet,

og jeg prøver å stoppe det.

Og som sikkert alle i Norge vet,

så stiger Sverige og Norge,

fordi det er fortsatt bare 10 000 år siden siste istid,

og vi stiger ut av havet.

Vi synker ikke ned i det.

Så det er så objektivt feil det kan være.

Katastroferforståelsen til Greta Thunberg

er basert på eventyr,

lekmetall,

fanatisk mor som har pumpa henne full

av alle de riktige holdningene.

Men når da et samlet pressekorps

og en sånn der klam elite

syns at Greta Thunberg er helt superdupert,

så er det liksom ikke egnet til å

en gang være nøytralt.

Altså, jeg kjenner at jeg blir flyttet i motsatt retning,

så jeg vil ikke være på lagen med disse folka,

fordi dette er så dumt.

Og det er dette jeg ikke forstår at de ikke forstår.

Sånn at jeg synes det er kjemperart

at de velger seg så dårlige talspersoner.

Det er så hult, og klamt, og kollektivt,

og det er liksom ingenting med det som er overvisende

for noen som ikke er overvisende i utgangspunktet,

og for de som er overvisende i utgangspunktet,

så vil jeg tro det er en del også som synes

dette er ukomfortabelt,

men som bare goes along to get along.

Og så er det en haug med posører

som skjønner hvor vinden blåser,

så de bare går dit,

de grifter med det som er verdt å grifte på.

Og når du da ender opp

med en desinformasjonsstrategi

fra propagandaminister Jeffrey,

som tar utgangspunkt i linjært TV

og redaktørstyrte medier,

og hennes egne holdninger helt tilfeldigvis,

så er det klart dette er hverken en oppskrift

til å lande særlig fornuftig på informasjonstrømmen,

eller å skape tillit til noe som helst

av etablerte holdninger.

Nei, og det er jo på en måte litt interessant,

vi som er ganske virkelighetsnære,

vi prøver så godt vi kan å sjekke fakta,

og finne ut av virkeligheten hvordan den virkelig er.

Og så ender man kanskje opp med en del holdninger

som strider mot denne klassisk-progressive

historiefortellingen vi har hørt hele livet,

og uten at det er fra et sånt konservativt holdninger,

så er det likevel slik at man blir jo,

jeg liker den introduksjonen med at man er politisk hjemløs,

for man faller virkelig veldig ut av det systemet

som det foreligger.

Så jeg kan i hvert fall forstå i litt større grad

hvorfor folk får en særskritisk sans,

fordi man ikke nødvendigvis klarer å forstå alt som er galt,

eller hvorfor det er galt,

men man klarer å få en fornemmelse om at det er et eller annet

som ikke stemmer,

og da blir man kjøvet ut i en eller annen

veldig kritisk retning,

til tross for at verden til siden av den er jo

mye positivt som skjer,

og så likevel så får du en veldig kritisk sinnet befolkning,

og en del portboknere på andre siden

som kritiserer befolkningen for hvorfor de er sinnet,

for der har de jo ikke noen grunn til å være.

Men det er et eller annet med det der

som vi snakker om nå,

at vi er jo ikke de eneste som plukker opp på det,

og ser at det er et eller annet fundamentalt feil,

men så har man kanskje i litt større grad evne til

å klare å manøvrere,

og ikke å hoppe helt i den andre

litt mer sånn dogmatiske anti-mainstream greia

hvor man skal gå til høyre eller venstre

fordi at motsannheden går andre vei.

Ikke gå helt i middewitt mainstream-fella, ja.

Jeg har jo begynt,

og jeg er jo veldig enig i alt det du har sagt nå, Vegard,

men jeg synes også at det er fascinerende

mange mennesker jeg møter,

og jeg jobber jo mye med håndverkere

og litt sånne type ting.

Og jeg må jo si at det er mye,

jeg liker ikke å bruke ordet konspiratorisk,

men det er mye interessante holdninger rundt omkring

som jeg liker at folk tenker utenfor mainstream,

men samtidig så føler jeg ofte at

man lander litt feil sted, altså.

Så det er jo,

så jeg vet ikke hva løsningen på det kunne vært,

men det er mange som går virkelig i en sånn,

hvis endestasjonen er at jorda er flat,

så er det i hvert fall ikke,

men det er mange som havner ikke så langt unna det,

og opplever på en måte at det er en eller annen konspirasjon

som jobber litt i det skjulte,

og som av ulike grunner

ønsker på en måte å skjule informasjon

eller skade befolkningen og sånne type ting,

og det er også holdninger som

jeg er litt sånn,

jeg er litt bekymret for det,

og jeg så også det i valget i Romania og sånne type ting,

hvor mye absurd som ble sagt,

og likevel bare spist av offentligheten,

eller hvor mye absurd Trump sier,

eller, altså så,

jeg vet ikke,

jeg synes det er litt sånn vanskelig å manøvrere,

fordi jeg synes det er så

crazy landskap fra mange kanter her,

og det er liksom,

på et eller annet vis er det jo virkeligheten

som kan lide av det,

eller i hvert fall vår oppvatting av virkeligheten,

som er liksom første steg for å bygge et bra,

civilisert samfunn som trives,

og det er jo ikke sant,

velkjent at man kan jo selvfølgelig ignorere virkeligheten,

men konsekvensene av virkeligheten, de er der jo.

Det er en, jeg brukte begrepet middewitt i sted,

og det er vel fornorskifisert av,

jeg husker i hvert fall Asle Tøie og Jon Hustad,

avdøde helten,

brukte begrepet hundre-og-seksere,

som betyr akkurat smart nok til å få karret deg gjennom

en universitetsutdannelse,

men ikke smart nok til å bruke den til noe fornuftig.

Og så er det en observasjon plukket opp en gang,

som var,

de som virkelig lar seg forlede her i verden,

er de folkene som er akkurat smart nok,

men ikke smart nok til å tenke selv.

Så hvis du liksom er litt sånn,

hvis du er litt sånn undersnittet,

så har du en tendens til å forholde deg til virkeligheten.

Og hvis du er smart nok til liksom å prosessere

både det ene og det andre,

og lese litt bredt og sånn,

så har du også en tendens til å vaksinere deg

mot den misinformasjonen som Lubna er så bekymret for.

Misinformasjonen i en mer generell forstand enn hun mener.

Men hvis du liksom tar den der middewhit-gjengen,

og du forer dem med nok sånn,

og denne uken skal vi hate Tesla,

og så er det alle rasistene som skal tas,

og så er det klima,

og så er det dit,

og så er det dat,

havvinn er bra,

og så går de og stemmer Høyre Arbeiderpartiet,

og så får du nesten en sånn institutionalisert idioti.

Du har en del vrangforestillinger

som bare blir politisert og institutionalisert,

og du ender opp med et samfunn som styrer seg selv

i sånn kjemperare retninger.

Det går stort sett bra til slutt og sånn,

men det er utrolig lite effektivt.

Og det, jeg vet ikke.

Det er jo bare fascinerende.

Vi bor jo i en boble,

og vi bor i en boble hvor

litt av det verste av begge verdener

når det kommer til det materielle

som vi omgir oss med,

som i stor grad kommer fra olje

og egentlig alt som venstresiden har til å da.

Alt som er klimafint litt.

Olje og litt gruvedrift,

og litt laks,

og litt mye import av konsumvarer.

Ikke minst høy energibruk.

Ja, ikke sant?

Som har vært billig lenge og sånne ting,

og som har i hvert fall gitt oss et lite konkurransefortynd.

Relativt sett, ja.

Men så på den andre siden,

så har vi jo en helt vanvittig

fordeling av alle disse ressursene

vi har her i Norge.

Og en helt sånn absurd konsekvens

er jo nettopp dette her med arbeid.

Og det er bare hvor mange mennesker

vi har her i Norge,

hvis arbeid bare er å snakke.

Jeg elsker å snakke med deg på en podcast

etter en arbeidsdag,

og jeg definitivt verdsetter kunnskap,

teoretisk arbeid, alt dette her.

Men bare det der hvor mange mennesker

som bare er ansatt for å snakke piss, liksom.

Altså sånn, unnskyld uttrykket,

men som bare liksom er ansatt for å mene

gjerne bare banaliteter,

ikke sant?

Og som på en måte føler at,

ja, men jeg er høyt utdannet person,

så jeg fortjener dette her.

Jeg er liksom,

jeg har jo jobbet hardt med disse karakterene mine,

så det skulle bare mangle at jeg får

en eller annen meningsstilling.

Altså det er jo liksom,

jeg vet ikke,

jeg skulle ønske jeg hadde et bra tall på liksom

hvor mange mennesker som er ansatt i liksom bare

interesseorganisasjoner

for å representere en eller annen gruppe,

og alle disse foreningene,

og alle liksom,

hele det der utspringet fra sånn,

liksom sånn,

helt sånn, virkelig bare sånn

banaliteter, på en måte.

Og så er du bare ansatt for å bare snakke.

Og så er det sånn,

føler disse menneskene selv at det er ærlig arbeid

de driver med, på en måte.

Snakke, mene, kommunisere,

påvirke,

tilrane seg midler fra fellesskapet.

Eller bare diskutere seg i mellom.

Nå skal din forening

argumentere med min forening,

på vegne av disse menneskene her,

og så skal vi statfeste et eller annet

lønnsnivå, eller et eller annet

opplegg, altså.

Det er jo ikke,

det er jo, for så vidt,

det er jo,

jeg skal jo bare trekke litt tilbake,

det er jo mye som er positivt

med at vi har institusjoner

og en del av disse tingene her

vil jo virkelig eksistere

i et fritt marked da.

Og en del ineffektiviteter, åpenbart.

Så jeg er liksom ikke den som tenker at

alle bare vil, på en måte,

tilby helsetjenester,

og solid utdanning,

og gode, liksom,

tjenester til hverandre som bare gjør

at hele verden blir rikere,

så lenge vi har et fritt marked.

Selvfølgelig vil det eksistere masse

overbygg og institusjoner,

og alt mulig,

byråkrati innenfor store selskaper,

og alt dette her.

Det vil de jo,

og sløsing av ressurser.

Og jeg er jo ikke nødvendig sånn at jeg tenker at

samfunnet må innrettes, liksom,

mest mulig effektivt.

Men graden av ineffektivitet,

liksom,

altså bare det å gå på jobb,

og bare sitte på et kontor,

og liksom, bare liksom,

indirekte få pengene dine av staten,

for å liksom bare,

ja, jeg bare tenkte litt i dag,

og jeg mente litt om det,

og jeg liksom,

det er jo helt sjukt.

Vi bringer tankene til

den første episoden vi laget,

som hadde titlen

NMI statsstøtte

arrangert i Arndal.

Fordi det er jo symptomatisk

for det du sier,

at det er så lønnsomt,

det er så fornuftig,

å bruke ressurser på å mene,

og utrede, og påvirke,

og rane til seg fellesskapsressurser.

At det er faktisk meningsfullt

for mange organisasjoner og bedrifter

å ha folk ansatt for å

ha den type bullshit jobs.

Fordi det helt

sentrale overlevelseskriteriet

i Norge er at du har

innflytelse overfor den politiske

klassen, og det at vi har bygd et system

som i stadig

større grad legger opp

til at det er den politiske klassen som

skal definere temperaturen

i samfunnsdebatten, det skal definere

hva vi driver med og ikke driver med

i næringslivet, det skal definere hvilke teknologier

vi velger, det skal definere

hvilke grupper

som skal tilgodoses, og ikke

den fullstendige

mangling på nøytralitet

i det politiske livet i Norge

er et så mye større

problem enn folk er oppmerksom på,

og vi er på vei ned

en veldig gæren vei, ikke sant?

Fordi det er mer og mer

og mer og mer som er avhengig

av politisk klout,

i stedet for at du har en god idé, eller en riktig idé,

eller har faktene på din side.

Eller bare å gå på jobb og holde julen i gang,

liksom, bare sånn der, fikser hullet

i veien, og på en måte

bare drar hjemme

og bedriver noe

omsorg, eller liksom,

vi har jo selvfølgelig mye av det også som en forlengelse av staten,

men det er bare et eller annet med

hele dette overbygget, som

det har jo ingen, det er ingen ende, liksom.

Det er et sånt, det er så liksom

hver eneste, minst

en lille nisje man ser

i samfunnet, liksom, har en eller annen sånn der

forening som representerer det

med masse folk som sitter på et eller annet kontor,

hva er det de gjør hele dagen, på en måte?

Hva er det som foregår, liksom?

Hvordan fungerer det her i praksis?

Altså, vi har jo veldig moro av på denne

podden å omtale

partiet sentrum som yttre sentrum.

Fordi

mainstreamen

syns det er fryktelig gøy å kalle ting for

yttre høyre eller yttre venstre,

og stemple det som useriøst,

fordi det er yttre foran. Og da blir det

ganske naturlig å si yttre sentrum,

yttre mainstream, yttre

normalitet,

ikke sant? Fordi de

har gått så mange

iterasjoner ut i galskapen,

på den der

normalitetsonanie sitt.

Og

partiet sentrum er virkelig den

fremste eksponenten for det, ikke sant?

Vi hadde en gjennomgang av partiprogrammet deres

som vi kom bare halvveis gjennom på halvannen

time, fordi at de har skrevet

Altså, det de har skrevet er

alle tingene de vil statsstøtte.

Ja, nettopp.

Det er jo ikke noe ende på hele visaen.

Og så er det så interessant da, fordi at det her,

det som er litt morsomt da, er jo at disse jobbene

i statens

overbygg, det krever jo en

viss intelligens. Altså, du må i hvert fall kunne

formulere en setning og alt mulig

rart. Og så beslagliger disse tingene

så mye ressurser, at det er jo

ikke noe arbeidsmarked igjen

for bare sånne der vanlige,

lavt lønnende arbeid.

Du er nødt til å

betale for maten til

femmen din, så du må være selvforsørgende

og du må bare gå og gjøre et eller annet.

Som kanskje er å

skape litt mer ekstra service

i en bedrift, eller liksom

det er det måtte være da.

De jobbene der er de jo manko på.

Og det er jo derfor du har så mange

mennesker utenfor arbeidsmarkedene

som bare, på en måte, de passer jo ikke inn

og det er ikke noen ressurser til dem.

Bedrifter har ikke

råd til å betale for

en del av disse

tjenestene som vil eksistere.

Så de menneskene bare betaler man for

rett og slett for å bare holde seg hjemme.

Da er det jo liksom bare, ok, da tar vi

35% av arbeidsstokken

og så gjør vi de til trygde det.

Kanskje de ikke er smarte nok, kanskje

de har litt problemer.

Det har jo de fleste av dem, ikke sant?

Og mange har jo selvfølgelig reelle

problemer, men vi har jo ikke noen arbeidsmarked

som, på en måte, passer helt inn

i virkelig den der ikke-

A4-bobbelen, ikke sant?

Og så har du

så mange mennesker som bare er

ansatt for å bare stele

ressursene til resten

av befolkningen,

og så blir det veldig få mennesker igjen

som bedriver ærlige tjenester

og står litt på, og

hvertfall når du har en situasjon hvor

kapitalsterket også

forlater landet, så det begynner å bli en perfekt

storm, det her.

Og så er det liksom sånn, det er

virkelig en boble, og hvis man hever

blikket litt lenger,

så er vi også

i en global verden, og det er ganske

knallhard konkurranse. Hvis Kina

har lyst til å sette opp et feltstykke, så tar det

dem tre dager. Det er ikke sånn der,

regjeringskvartalet skulle koste 3 milliarder, men nå

koster det 55 milliarder, og hele

veien midt i sentrum er stengt

fordi at, sånn er det, fordi vi må

sikre den, og så står vi der

år ut, år inn

med lua i hånda, og bare venter

på at noe skal skje. Vi går på

jobb for å bare vente på at en eller annen lønning skal

falle ned på hodene våre,

eller at noen skal ta en beslutning

som angår oss, ikke sant?

Det er jo det som er litt

fascinerende. Jeg har klippet meg her

om dagen, og så snakket jeg med

frisøren min fra

Polen, og så snakket

vi litt om ukrainer, og

at, ja,

anyways da, jeg skal ikke gå inn på hele historien, men han

kom med et veldig viktig poeng, og det er liksom bare, husk på at

det er, vi er fra et

sosialistisk system, og i et sosialistisk

system, så handler det om å vente. Det handler ikke

om å skape, det handler om å få,

det handler om at du sitter med lua

i hånda, og venter

på at en eller annen greie skal

dette ned over hodet ditt, innenfor

et eller annet visst system, og så tenker jeg

bare, det er jo den beste beskrivelsen

på hvordan Norge er nå,

men vi har jo på en måte en slags kapitalistisk

industri i bond, som er

ganske effektiv, og som finansierer

hele solamitten, men også

basert på, ikke noen av

de mest langsiktige industrier

heller, ikke sant, så det er liksom

ok, spennende.