Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de som dupper moralposer, og folk som ikke har redaktørstyrte.

Government is not the solution to our problem. Government is the problem.

De redaktørløse rundt bordet er Trond Sørensen.

Hva var det i dagen?

Og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, skal vi begynne med Dambi Choi i dag?

Ja, Dambi hadde trukket frem ganske mye på seg.

Han har virkelig lagt seg i selen for å snakke om et av våre yndlingstemaer, ytringsfrihet.

Og ideer om kampanjer mot misinformasjon og feilinformasjon.

Jeg har ikke noe penere uttrykk for den akkurat nå, for jeg begynner å få henne skikkelig i halsen.

Hun heter jo ikke Lubna for ingenting.

Nei.

Skal vi begynne med Lubna, egentlig?

Ja, vi kan begynne med Lubna.

Kulturdepartementet har kommet med en strategi mot desinformasjon, som er interessant.

Det er klart at ingen er for desinformasjon.

Vi har den for all del.

Og denne planen som de har, den har ulike elementer.

Det første elementet, hvis du ser på departementets oversikt, er at Norge skal bli del av en ny EU-lov,

som er knyttet til ytringsfrihet, såkalt DSA, Digital Services Act.

Poenget med den er at sosiale medier kan få straff.

De kan få smekk på pong, som jeg liker å si her.

Dette er litt sånn bøteleggeleverandøren av A4-ark, fordi jeg trykker opp på noen flyere og sender dem ut i verden.

Skrevet noe stygt på dem.

Det er egentlig ganske drøyt.

De kan ilegge bøter opp til 6% av omsetningen hvis sosiale medier ikke fjerner ulovlig innhold.

Det er jo klart at det er politikerne som bestemmer hva som er ulovlig innhold.

Men nå har vi kanskje ikke gjort forberedt nok til å regne ut hvor mange svømmebassenger med øl 6% av omsetningen kan mete.

Vi har pauseknapp og ølberegningsmekanikk på bakgrunnen.

Når vi føler det er nødvendig, så tar vi det.

Vi starter med Lubna.

Ideen de har er at det de skal bekjempe er folk som er kritisk til det som skrives i redaktørstyrte medier.

De er kritisk til det staten sier, og så videre, og så videre.

Det er ikke lov å være kritisk til det vi gjør innenfor kalde stortingspartienes rammer.

Det er sånn jeg leser dette.

Det er ikke sikkert sånn det er ment i utgangspunktet,

men det er helt sikkert at det er sånn det blir implementert.

Det er jo ment, snill, til sikkerhet.

Jeg har ikke noen tvil på det.

Men det er et eller annet som jeg er sånn skikkelig sleit med.

Det betyr jo at disse sosiale medieplattformene,

de har nødt til å gjette på hva som er ulovlig innhold,

og de vil jo gjerne være på den sikre siden hvis det koster dem et halvt hav av inntekter

hvis de er på feil side.

Og det der med å skape tvil om hvor grensene går

er å helle kaldt vann på ytringsrommet, ikke sant?

Du lager et problem, og det er akkurat som Arne sier,

det er sleipt, det er uetisk, det er problematisk,

og det kommer fra denne fordømte ideen om at alt som befinner seg

i det politiske Overton-vinduet er godt og riktig og bra

og sympatisk og hyggelig og velment.

Det som er utenfor er no good.

Hvis du ikke forstår at dette er fasisme,

det er det det er, alt i staten, ingenting utenfor.

Og ingenting mot staten.

Det er som de sier i USA,

when fascism comes to the United States,

it will come wrapped in the flag.

I Norge kommer det til å være pakket inn i en velferdsstat

og godhet og snilhet og moralposing.

Det rinner meg i hu sitatet av Jens Bjørneboe,

som sier, jeg tror han sier et eller annet sted,

at det kan hende at det bare er en av hundre kjættere

som egentlig har noe fornuftig å fare med.

Det er den kjætteren som kommer til å fikse veien.

Sånn er det litt her.

Du må slippe til folk som kanskje er litt uspiselige

for å utfordre det bestående.

La oss understreke også hva alle som liker

å kalle seg antifascister er opptatt av.

De er ikke dette.

De er helt eksplisitt ikke opptatt av dette.

De er faktisk for dette.

Det er så sprøtt for meg.

Jeg mener ikke noe å si at Lubna Jaffery er fascist.

Hun er bare dum.

Men hvis du skal ha elementene,

sånn autoritært styre,

så er det dette det er.

Det er en form for ensretting.

Det er ikke sånn idiotensretting

som nettopp de tyranniske fascister sto for.

Jeg kan forklare dette på en måte som gjør det lettere å forstå.

Man innså jo at sosialismen ikke var noe særlig.

Mann som ikke alle.

Nei, ikke alle, men for en del år siden

og etter den kalde krigen,

så innså man at sosialisme ikke er en god løsning.

Men sosialdemokrati, altså litt sånn soft sosialisme,

det går bra.

Hvis vi legger den samme retorikken til grunn,

så er det fascisme bad, litt soft fascisme.

Bra greier.

Det er litt den følelsen jeg får.

Det er en sånn soft fascistisk tilnærming

hvor vi skal gjøre det veldig sivilisert

og så skal vi bare ha litt av det på toppen til å passe på.

Jeg har lyst til å nevne en annen ting.

Hvis noen hører på dette som sitter i styrsetene

i Arbeiderpartiet eller et eller annet

og begynner å si fascister og peke på dem

og de ikke helt kjenner seg igjen i det,

så har jeg full forståelse for det.

Det forstår jeg.

Det er egentlig ikke det vi mener å si heller.

Problemet er at man bruker litt av hvert, det kassa.

Ja, og jeg vil minne om

til dere som er i Arbeiderpartiet eller Høyre

eller Fremskrittspartiet

at dere hadde tenkt å stemme for

den komplett idiotiske sivilbeskyttelsesloven.

Hvis du skal ha en fascistisk lov, så er det en fascistisk lov.

Nå har de stemt for den.

Ja, og den er modifisert.

Ja, men den er ikke bra.

Nei, men den der

«there's no checks on power», ikke sant?

Makten løper av gårde og lever i sine egne rom.

Saksbehandlingen i den sivilbeskyttelsesloven

er nettopp det.

Makten foregår i lukkede rom uten etterrettelighet.

Det var bare fordi hun,

jussprofessor Moltumyr

Høgberg,

som kom på Liberalen i høst.

Bare fordi hun går ut offentlig og sier

«har dere sett hva disse folkene har drivet med?»

Og hun hadde sagt akkurat de samme tingene til de folkene

uten at de var villige til å høre.

Og hvis du skal inn på hva maktarroganse er,

så er det å ikke lytte til folk som vet hva de snakker om

når du selv ikke vet hva du snakker om,

men sitter på beslutningsmakt.

Det er liksom «nå må det gå noen alarmklokker her»

og så flytte den der DSA-akt.

Det er dypt problematisk.

Og det er kombinert med at de samme folkene

støtter med skattepenger, med statsmidler,

de mediene de liker.

La oss bare peke på hvordan pressestøtten slår ut i Norge.

Hvis mediet ditt har navnet Hegnar knyttet til seg,

så får du ikke pressestøtte, per definisjon.

Da skulle det være mange, da.

Nei, men ikke sant?

De har laget en regel som er plausibel

og sånn «finanspresse får ikke pressestøtte»

eller noe sånt,

men det gjør at du rammer alt Hegnar driver med.

Det er litt sånn anonyme gaver for partidonasjoner.

Ja, det er ganske selektivt og ganske tvilsomt.

Og så holder du i livet aviser som ikke har livets rett,

og så gir du konkurranse, ikke fortrinn,

til aviser som kanskje faktisk er i ferd med å lykkes.

En annen ting som er litt stygt med denne tilnærmingen,

til løpende alkohol,

det er jo at de har også pekt seg ut noen mål,

fordi man må se på hva er det som er risikogrupper,

ikke sant?

Hvem er det som i størst grad kan finne på å være kritisk,

det leser avisen.

Kritisk, det myndigheter sier.

Litt sånn overvektige middelalderen?

Nei, unge hvite menn.

Unge hvite menn er liksom...

De er verre enn oss?

Unge hvite menn er visst verre enn oss.

Eldre hvite menn er litt mer konservative

i den tilnærmingen.

Kanskje ikke vi er det, men jevnt over.

Så de starter egentlig med en problematisering

av en gruppe mennesker

og sier at dere er i risikosonen

for å la dere lure av noe, ikke sant?

Men hvis man begynner å lese og se,

det å være kritisk til det man leser,

det skulle da for pokkerne å være en veldig bra ting.

Det å være kritisk til det som kommer på NRK,

det skulle man være kritisk til.

Det å være kritisk til noe Høyre og Arbeiderpartiet

og alle andre kommer med fra leverådet,

det er en bra ting.

Når man er kritisk til noe, så kritiseres det.

Da må du forsvares.

Trond, da må du skjønne,

det eneste du skal være kritisk mot,

det er Trump og Israel.

Det høres fint ut i teorien, det du sier nå, Trond.

Skjerpe, skjerpe.

Høyre og Arbeiderpartiet er ikke Norges største partier

for noe, ikke sant?

De vet hva de driver med, de er ansvarlige.

De er det fordi de har mest tilskudd.

Hvis de bruker mer penger enn du har tilgjengelig

på statsbudsjettet, så er det fortsatt ansvarlig,

bare så du vet det.

Men for å fullføre resonnementet,

jeg skjønner at det er...

Uansett hva man tenker at dette her er til for,

så vet vi av erfaring at alt

som lages av verktøy i det offentlige,

for å kunne på en eller annen juridisk måte

slå ned på noe, det vil bli brukt

på helt andre måter, med helt andre ideer.

Grunntanken brukes, blir noe helt annet

enn grunntanken ble innført.

Det du heldigvis kan sette i banken,

er at når du offentlig kjører et prosjekt,

så kommer det ikke til å fungere.

Sånn sett, så er det ikke krise.

Nei, altså, Kripos for eksempel,

det er veldig sjelden Kripos faktisk får gjort

og lover det blir en domfellelse.

Det er bare et jævla hassel å få dem på besøk.

Støtteordningen er jo litt problematisk,

så jeg har litt lyst til å trekke frem

et eksempel som relaterer til at

det er valg til høsten.

Det er jo et par norske filmer nå

som har en viss slagside

i forhold til politiske partier.

Da tenker jeg på Facing War,

som fremstiller Stoltenberg

som Norges store helt,

nei, nesten nye Nansen.

Og så har det jo Ingen kommentar

som fremstiller Erna

og Solberg som en idiot.

Og det er jo greit,

forhold til det.

Når en statsstøttet film gjør dette.

Det er mange millioner i statsstøtte

til begge filmer.

De må jo skjønne selv

at dette ikke ser helt optimalt ut.

Å, faen nei.

Det er jo helt naturlig å tenke at

når man først har dette verktøyet,

hvorfor ikke bruke det?

Jeg ser for meg ironien her.

Hvor vinner man den?

Jo, det lages en sånn film.

De reklamerer for den filmen på Facebook.

Facebook tar den ned for å unngå

å få 6 prosent i bonus.

Selvfølgelig.

Jeg har sikkert sagt det før.

Christopher Hitchens er sitert på

han ble stilt spørsmålet en gang.

Hva var det mest signifikante øyeblikket?

Hva er det som har vært mest formativt for deg

i ditt liv?

Hvordan har du blitt den du har blitt?

Og han svarer umiddelbart.

Jo, det kan jeg fortelle deg.

Det var en helt bestemt time

da jeg var 19 eller et eller annet.

Jeg fikk den store ære

å spise middag med en MP i Storbritannia.

En member of Parliament.

Og gjennom den middagen

så satt jeg og snakket med vedkommende

og forsto at hvis dette mennesket

kan være medlem av parlamentet

så kan jeg si og gjøre akkurat

hva jeg vil resten av livet.

Fordi denne fyren er tjukk i hodet.

Og dermed så har jeg ikke lagt bånd på meg siden.

Det er ikke sant. God poeng.

Og disse folka er altså

filosofiske, politiske, etiske amatører.

Men de har karret seg opp i Arbeiderpartiet

eller Høyre eller et eller annet

og så sitter de og koker sammen

med den der sivilbeskyttelsesloven.

Og folk har tenkt å stemme på disse folka igjen.

Det er helt sprøtt.

Men man kan ikke gjøre annet

enn å påpeke at de er idioter.

Det må få konsekvenser.

Og den fremste og første konsekvensen er

at det er ikke en menneskerett

å sitte på Stortinget.

Og de som sitter der i dag

og hadde tenkt å stemme for dette

må kastes ut.

Jeg mener, de skal ikke ha som jobb

å være lovgiver.

Hvor vanskelig kan det være

å forstå at folk som hadde tenkt å

vedta denne loven

ikke skal sitte på Stortinget?

Så de skal ikke sitte på Stortinget.

De skal kastes ut.

Jeg synes du har alt for snill med det

fordi de har vedtatt denne loven.

De gjorde noen små korrigeringer.

Men innholdet er like problematisk

nå som da, synes jeg.

Jeg er enig med deg i prinsipp

fordi vi er opptatt av andre ting

enn offentligheten er opptatt av.

Og spesifikt så er det arbeidsplikten.

Vi er mot den arbeidsplikten uansett.

Jeg har vært i innsynsretten til det offentlige.

Nå tenker jeg at når dette kommer

så vil jeg slette alle mine dokumenter

og slenge dem.

Det tar jeg meg papir for

så kan du lese det opp når jeg kommer.

Men vi er helt enige om det.

Men det de har gjort av endringer

har vært endringer som har svart ut

de kritikkpunktene som kom.

Det må man kunne si at

når de først ble tatt på dette

og de skjønte at de ikke slapp unna med

fasistloven sin, så endret de på de tingene

som gjorde det til mer av en fasistlov

enn det nå har blitt.

Og spesifikt så er det

det som går på at regjeringen

uten parlamentarisk kontroll

kan bare gjøre.

Nå er det mye strengere krav.

Det er fint.

Jeg hører til og med at vi har en

Vegard har en hund på besøk.

Vi hører til og med at hunden

nå begynner å bli irritert på det med loven.

Ja, knuffing og ordning.

Det er klart vi kunne opplyst at

han kanskje bare trenger å bli godt tur med.

Selv Bichar skjønner mer enn

Lubna, det er jeg helt overbevist om.

Han er ikke for sivilbeskyttelsesloven

i hvert fall, det er jeg helt sikker på.

Snill og hyggelig hund.

Skal vi returnere til

Dambi Choi og

Lubna Jaffery?

Dambi hevdet jo det at

Lubna bare brukte en enkelt uke

til å begynne å

politisere dette

desinformasjonsbegrepet.

Det gjorde han i forbindelse med

at hun,

i egenskap av å være kulturminister,

delte ut minneprisen for Kim Friele.

Mottageren der

var representant for Fri

og for denne pasientgruppen

for kjønnsinkongruens.

Ja, fordi pasientgruppen for kjønnsinkongruens

er veldig stor.

Den er også.

Jeg håper ikke jeg glemmer

en liten forståelse der,

det er helt rett i.

Dette er jo folk som har

spesielle standpunkter

til hvordan verden ser ut.

Det er jo folk som mener at

det finnes mange forskjellige kjønn,

for eksempel.

Eller at de mener at man kan gå

på sykehuset og skifte kjønn.

Dette er jo da,

omstritt er vel måten å se det på.

Jeg tror det er den måten

man sier det med et understatement,

at dette er omstritt.

Jeg synes han sa det ganske fint.

Han tror jo ikke at disse typerne egentlig driver

med desinformasjon i den forstand

at de tror på henne selv.

For det gjør de sikkert.

Men mange vil jo ha sagt at dette

er jo bare tull.

Ja, men

hun jukka.

Jeg kan fælt seg i med henne,

for jeg går rundt selv.

Vi er vel alle sammen her, tenker jeg.

Vegard er det, så det går helt fint.

Vi er i samme klubb.

Vi er i samme klubben der.

Men hun

gikk jo inn

og på en måte omtalte

at her må vi vete

en ting. Hvis du

publiserer noe på Twitter om det,

så kan vi ta den ned, for det er

feil informasjon å si det finnes to kjønn.

Ja, det er ikke sant.

Da har man allerede stoppet en diskurs

hvor man fjernet

den dragkampen

man har i samfunnet med idéer

som er på en måte

den som driver samfunnet fremover,

ikke bakover.

Dette er en Overton-ting.

Det er lov

å fremme

et sånn snilt

radikalt syn som at det finnes mange kjønn,

for eksempel. Det er lov.

Men samfunnet kunne jo,

det så jo annerledes ut for kort tid tilbake,

da ville jo det bare vært sett på

sprøtt. Så det ville jo nytt

vært rammet av en sånn lov

som skal forsøke å

forhindre desinformasjon.

Inne nå, ute før,

hvordan det blir i fremtiden, hvem vet.

Greia er at lover

bør ha en, altså lover

og statlig inngrep.

Hvis vi ser at de har en litt sånn

tidløs tilnærming, bør ha,

hvor man sier at disse

står seg uansett hvilket vei

kulturen slår.

Mens det hun nå fremmer, det er liksom sånn

en lov som skal

gjøre noe

for at kulturen ikke skal

bevege seg frem og tilbake, ikke skal

bli strekt i forskjellige retninger

og utfordres, men i stedet

på en måte bare konformiteres

og si at vi har vedtatt

et syn, det lovlige synet på ting,

for hun er egentlig veldig nære å

si at om enda noe annet er forbudt her.

Ja, ikke sant.

Og jeg tror jo at det er ikke sånn nå,

men samfunnet skal ikke forandre

seg så mye før

det ville rammet

eller ville blitt rammet

av de tiltakene selv akkurat som står i innføring.

Så du har jo helt rett i det. Det er jo akkurat det som er

problemet. Det her er jo på en måte

å skyte seg selv i foten

eller grave seg deg i en grav, eller hva vi skal kalle det.

Greia her er at du må

gjerne tenke at dette

står seg for min del

og dette gangner min politikk nå.

Det er ikke gitt at den gjør det om ti år,

for du kan få kulturelle skifter

og så er det noen helt andre som sitter på den definisjonsmakten.

Ja, stemmer. Jeg har sett

Ungarn, så det er andre

helt annen stemning der.

Ja, og hvis du nå da sier at, ok,

hvis det kommer noen andre til makten da,

med et helt annet syn, så kommer de til å bruke

akkurat de samme lovene som du har brukt.

De kommer de nå til å bruke, men på en

helt annen måte. Ja, jeg har hørt det.

Plutselig så blir det forbudt å si at det finnes

mer enn to kjønn. Ja. Fordi det er

misinformasjon, ikke sant? Det har jeg hørt av deg.

Hvis Facebook sier, hvis noen

prøver å si at jeg er noe annet,

så ja vel. Smekk på pung.

Smekk på pung, da tar vi Facebook

og X og, ja hva er en

Sidelinja av sin publiseringsplattform

for å ha uttalt noe galt?

Vet du hva, jeg tror Sidelinja har råd til

å gi bort 6% av omsetningen vår.

Ja, det skal sies, men det kan hende at

Transistor, som er plattformen vi bruker,

de er... De har ikke det. Det er ikke sikkert

de har råd til å ha oss på...

Det har de rett til. Det er de som

ikke, da må vi lage våre

egen publiseringsplattform. Ja, det er det.

Og så er jo problemet at vi må

bruke Spotify og iTunes og...

Selvfølgelig må vi det. Og ha N

til å publisere. Ja, ja. Men jeg merket

at det var jo en del sitater

i forbindelse med

annonseringen av denne strategien.

Jeg flirer

litt bittert når hun

legger ut om mangfold

av redaktørstyrte medier.

Jeg tenker jeg er litt sånn

litt same, same, da.

Altså, mangfoldet

fra Dagblad og deres

litt klorvaskede fetter

VG. Like møkkete,

men det ser litt

feidere ut på overflaten. Ja, ja, ja.

Og det som er...

Det kan jo se... Det er jo

forskjeller på aviser.

Det er jo rekurdering, så det er forskjell på

Dagblad og Morgenblad og...

Men de holdningene som

redaktørene representerer, de er

litt mer eneste, altså.

Altså, jeg skulle si det på en annen måte. Det er en grunn

til at det er Subjekt som løfter

dette her, ikke Dagblad, VG,

Aftenposten, Morgenbladet eller noen andre.

Fordi

mediene har en tendens

til å bli mer og mer ensrettet over tid.

Og da trenger man tilskudd

av medier som kommer utenifra,

ikke sant? Og så er jo, kan man

si at Subjekt,

de har jo sin egen plattform. Ja, kan vi bøtelegge dem for

å skrive noe feil i sitt redaktørstyrte medie?

Ja, med disse nye reglene,

tydeligvis. Ja, og da har man på en måte...

Så ideen er

liksom, jeg vet ikke,

det er sånn der, vi skal ikke

innskrenke din rett til

å ytre deg, men vi skal

sørge for at du ikke har lov til å gjøre det annet enn hjemme i din egen stue,

og kun når du er alene hjemme.

Og så skal du ikke få løgn, du skal ikke,

du skal slippe å høre

løgn og skrøner og sånt, ikke sant?

Det er kjemperart

hele greia, ikke sant?

Og så har jeg merket at

Lubna har uttalt at

den farligste desinformasjonen,

det er den som spres av vanlige folk.

Så jeg vet ikke hva hun tenker på,

men hun tenker på at

at folk sier at

ja, det er ikke sikkert at

at den der

klimapolitikken med 95%

ut i den 2050 er så bra, liksom.

Er det en sånn ting?

Det kan jo være farlig å ikke tro på det, hvis du virkelig tror

at det er det som får verden til å bikke

eller å gå under, eller ikke,

så er dette farlig informasjon, ikke sant?

Da må vi

ta for oss Øystein Sjølie,

hvilken ploff han bruker han.

Han er jo selvpublisert, da.

Ja, selvpublisert i boka,

så det må ta forlaget hans,

som han har startet selv.

Men han kan heller ikke sitte og skrive dette

i sosiale medier.

Han skriver mye kommentarer i sosiale medier.

Han har egen Substack,

som han skriver masse fornuftig.

Spørsmålet er, kan man gå løs på det, da?

Fordi at...

Ja, sånn som jeg forstår loven,

så kan man gå løs på det.

Det er et problem,

det har ingen...

Akkurat som med denne kriseloven,

fasistloven,

så er det litt sånn

runde former,

og ingen klare avgrensninger.

Nei, det er klart det.

Og så er det sånn at du må skjønne

hvor landet ligger.

Barton, han uttalte jo det,

at klimaendringene,

det er jo sånn når du kommer

i en kjernefysisk katastrofe,

som kanskje jeg ville kalt desinformasjon, da.

Men det er vel nettopp noen som kommer til

å stønne Barton og den gutten.

Nei, men vi kan...

En av våre kolleger,

Wolfgang Wee,

han ble kritisert fordi han

uttalte at han trodde kanskje

at Zelenskyj bruker kokain.

Ja, at Wolfgang gjør det.

Så er det sånn, ok, misinformasjon.

Dette er kjernen av det

lovene han tenker, og dette må vi

ta tak i, ikke sant? Så vi må

straffe plattformen som publiserer

at han sier det.

Men det er

vesentlig at han...

Det er lov å ytre en

mistanke om det. Det må du være

lov til å gjøre. Og så får du

hele veien opp til resten av verden å argumentere for

hvorfor det ikke er det.

Du kan jo heller bare, hvis du tror at

dette er russisk propaganda, så kan du jo heller bare si at

dette tror jeg er russisk propaganda.

Folk er jo i stand til å vurdere

det, i hvert fall, i en type

wisdom of crowds greier.

En eller annen tulling tror jo kanskje på

skrøner. Så nå aner jeg

om det er en skrøne, det er jo...

Og så på den andre siden, man bør jo

argumentere. Jeg synes det er

veldig dumt å bare avskrive ting som propaganda

altså. I utgangspunktet

så bør du argumentere imot, og hvorfor.

Sjansene,

statistisk sett da, så jeg tror

det er en 25-30 prosent sjanse for at

Zelenskyj har brukt kokain fordi at han har

jobbet i showbiz i mange år. Han og der har det vært mye

rusbruk. Så det er klart

at det er ikke... Det å bruke

stimulerende midler i krigssituasjoner

er jo ikke helt ukjent. – Nei, det er det heller ikke.

Det har vi delt ut til

soldater og befaler og det som er

for at de skal klare å holde seg gående lenge nok

når det skjer ting. Og hvis du har

en trygtelig lang arbeidsdag, så kan det

noe å holde seg båken på utenfor kaffe kan

fungere, ikke sant? – Jeg tror ikke han var enig om

at Zelenskyj har en ganske tøff jobb.

– Ja, altså...

Det er liksom... Jeg tror ikke

han bruker det, men jeg kan ikke avvise

det. Og så er spørsmålet,

altså skal vi da basere oss på

det, eller skal vi heller

si at det spiller egentlig

ingen rolle? Det vesentlige er

hva han sier, hva han gjør.

Og så...

I sitt virke.

Ikke i sin...

Ikke på bakgrunnen. De tenker det litt i.

– Jeg tror kanskje sånn...

Hvis vi da snakker den sånne

normalveiden, sånn normiveiden,

så tenker jo sikkert folk som lurer på

det at det er en kjempestor forskjell

om Zelenskyj bruker kokain

eller ikke, da.

Men i vår verden så er det mye lettere

å tenke at ja, det får han å gjøre som han vil med.

– Ja, det...

Hvis det er fornuftig,

så får han gjøre det, hvis han

mener det at det er det beste.

Hvis han begynner å gjøre mye dumt, så får de

heller bytte han ut der han er sett, da.

– Ja, stemmer det. Ellers så

er det jo flere

elementer i denne planen

mot desinformasjon,

for eksempel så har hun

lyst til å innføre et forskningssenter

som skal se på desinformasjon

i samfunnet, og hvordan det

påvirker samfunnet, og hvordan det blir mer

eller mindre desinformasjon.

Så det er typisk

sånn politikegrei

at hvis du har et problem,

så må du gjøre noe med det.

Og det du kan gjøre noe med det, det er for eksempel

å lage en eller annen

institusjon som skal forske på det.

Sånne ting vokser jo på seg, da.

– For å forske på desinformasjon, liksom?

– Ja, altså du må gjerne

forske på det, men da må du jo

for å forske på det, så må du

først kunne stadfeste hva som er den rette informasjonen.

Da må du vite

med 100% sikkerhet hva som er sant.

Og det kan ikke være en sånn konsensus

vedtak, det må være på en måte helt objektivt

uten å, det er ikke mulig å diskutere

rundt det, ikke sant? Sola står opp

der, den går ned der, den

månen kommer, det er

fullmåned den dagen, altså du må nesten på

det nivå. Og

bare sånn for å se på hva som har vært

desinformasjon de siste årene.

Lab leak, det var desinformasjon.

Denne

Russiagate-saken i USA,

det var desinformasjon, det fikk

vi beskjed om i norske medier i

mange år. Og så

når ting kommer til overflaten og alt blir

opp på bordet, så er det ingenting.

Vi har

Biden er en høyest oppgående

kompetent fyr som ikke lider av noen

mentale... Det var

desinformasjon, og det

hørte vel ryktet om at det var russisk

sånn.

Og greia er at

det å si de tingene

ville da vært forbudt å gjøre

under grunnen av sine

mye ideer om hvordan man skal forme lovverk.

Ja, og det må man forske på da,

ikke sant? Og da må de på en måte skjønne

hva som er

sant og ikke, ikke sant?

Og så er det litt sånn forskjell på,

det er jo mange

måter å kommunisere på,

noen kommuniserer jo veldig sånn saklig,

nærmest sånn forskeraktig

med et halvt-halvet prosent,

men andre kommuniserer jo

satirisk, eller de

har litt sånn,

de kjører litt overdrivelser,

det er jo ikke noe prinsipielt

galt med det.

Og dette har vært forsøkt,

fordi, selv om

det ikke ble implementert for lov,

i USA så ble det

tett kommunikasjon

mellom det hvite hus

og de store

tekstselskapene som har

plattformer.

Det ble jo helt tydelig, det hadde jo kommet frem,

det var jo, jeg husker ikke hva han heter,

han, Matt Taibbi,

som skrev masse om dette her, ikke sant?

At de var redde for å trå feil der, ja.

Ja, og det var masse kommunikasjon,

og det var liksom,

FBI, jeg hadde direkte kommunikasjon

med folk som tok ned innhold

som senere har vist seg være sant,

og dette er liksom,

risikoen er at det blir forbudt

å si ting fordi det.

Jeg tror vi bare må komme tilbake til at

det er jo det som utfordrer

de etablerte sannhetene, det er jo derfor du har

debatt og presse, ikke sant?

Det er i hvert fall en veldig viktig

oppgave for pressen å utfordre

etablerte sannheter, fordi at

for et par hundre år siden

i statene så trodde folk at slaveri var normalt,

ikke sant?

Det var jo normalt.

Det var normalt med slaveri for 250 år siden,

og så slutter man med det i Europa,

og så slutter man med det i USA,

og så har man fortsatt med det i alle

de andre verdensdelene, og de har ikke sluttet med det enda.

Nei, ikke sant?

Sånn kom det helt sikkert

ettertiden til å se på vårt samfunn

også, at det var mye galt her,

ikke sant?

Hvordan kunne folk vært så kjekke i huet

at de fått akseptert den der

unntakslådene,

ikke sant? Hva kan folk finne på å si i fremtiden?

Ja, ja.

Men sånn er det.

Bette, så merker jeg et annet sitat

som Lubna kom med, og det var at hun

sa at det var viktig at vi hadde

fremtidsobjektive kriterier

for pressestøtten,

og det, ja,

objektive kriterier høres jo fortsatt bra ut,

men det er jo lett å tenke at du

får mer av det samme.

Det gjør jo det, for hvis

de objektive kriteriene går på

det redaksjonelle innholdet,

da har man

på en måte sagt at du skriver

det vi vil.

Ellers får du ikke noe,

og da, når du ikke får noe, så

blir du utkonkurrert av de som får noe av oss.

Nei, altså,

ikke vet jeg, men jeg

ser jo litt sånn for meg at

hele den der strategien mot

disse informasjonene, det er sånn som

det kommer til å avgå med døden,

det tror jeg, til slutt.

Jeg håper det. Problemet er at jeg er veldig redd for

at lover har en tendens som blir innført,

og så litt sånn

at saueflokken som beveger seg i nuet,

og som da ikke klarer å se, liksom,

problemet, altså, ting må være

tidløst.

Resultatet av det er jo at om 10-15-20 år

så har vi innført den loven,

og det er så vanskelig å bli kvitt sånne dumme lover.

Ja, visst er det.

Hvor lang tid tok det å bli kvitt

blasfemilov i Norge?

Nei, det var jo

fortsatt gjeldende

da Monty Python

lanserte Life of Brian,

så det er jo i moderne tid.

Ja, den var for bøtt.

Nå snakker man jo nesten om å gjennomføre,

da, for vi kan jo tenke på

vi kommer nok til

å ta en liten titt på

partiet Ytre Sentrum

og deres program, og der er

de vel ganske tett opp til det,

å få tilbake en blasfemiparagraf.

De vil bare ha den litt selektiv.

Denne religionen

har beskyttelse med

blasfemilo, mens denne religionen

derimot, den får ikke den beskyttelsen.

Det er vel litt sånn

Ytre Sentrums tilnærming.

Ja, det er nok det.

Selv om, ja, jeg vet ikke.

Men jeg synes

det er en tendens, at vi

lever i en tid med litt sånn illiberal

tendens, da,

at the powers that be

og myndighetene, de har ikke

den typen respekt for sånn helt

grunnleggende rettigheter.

De vil det beste.

De vil styre

folk i

riktig retning hele tiden.

Det blir litt sånn at når det først

eksisterer en myndighet, da,

og den ikke er avgrenset

ved lov som de ikke kan ende på selv,

så eskalerer det, ikke sant?

Det blir flere og flere

lover, det blir mer og mer reguleringer.

Ja, jeg visste det.

Og det bare vokser når det ikke, det finnes liksom ikke noe som

holder en emne til å

innføre det.

Og det gjelder jo også på dette.

Jeg har merket meg

en nyhet, og den, jeg vet ikke om det har

akkurat med dette, altså det har ikke

akkurat med strategien

å gjøre, men det har litt å gjøre med det

ytringsklimaet å gjøre, tror jeg.

Det at det var noen som påpekte

at det var en 70 prosent

reduksjon av innlegg i aviser skrevet

av akademikere

fra NTNU.

Og det var jo,

jeg synes det var litt sånn varmerende, jeg tenkte litt sånn

at det der, det tyder til å

det tyder til å være veldig sterk

på det at, ja, de er

ikke så, av ulike grunner

ikke så glad i å

ytre seg som det de var.

Nei, altså, jeg hører,

altså, de liker,

jeg leste jo litt noe om dette, og så sier de at

det er ikke noe

som er problematisk å ytre seg.

Samtidig så ser vi denne saken

med hun

rektoren og Norsk Industri

og Nørland, da.

Ja, stemmer det. Det var jo

jævlig klønt, det hele denne historien.

Ja, ja, den var skikkelig klønt, men den eneste grunnen til

at den fikk en konsekvens, det var jo at

det var noen som sa at, hei, vet du noe litt,

vi kan be om å få se alle meldingene her,

fordi her er det innsynsrett.

Hadde ikke noen tenkt den tanken,

og klart å pushe dette gjennom til media,

så hadde jo Nørland

vært den som fikk smelten der.

Ja, helt sikkert. Og jeg tenker sånn så at

vil du satse din karriere

på at en nasjonalist gjør jobben

sin her, eller vil du la det være?

Nei, ikke sant?

Det er jo lett å tenke at du vil la det være,

hvis du kan få

veldig negative konsekvenser for deg,

hvis du ytrer deg. Og det er jo

akkurat typisk det du ikke vil ha.

Du vil jo gjerne

ha det

sånn at akademikere

lanserer også ikke populære

standpunkter.

Ja, og det er visst vanskelig.

Ikke så lenge

siden vi snakket med en

forfatter som også er

akademiker, og han har skrevet

oljeboka, og

Sjølie,

han fikk jo ingen til å ville gi ut

denne boka.

Dette her er så

på tvers av en konsensus,

selv om han skriver en sånn

middle of the road tilnærming til ting.

Ikkevel, så er det

det koster å gi ut at det kommer til

å lage bølger der vi ikke har lyst

til å lage bølgene.

Og det tar deg ut av det gode selskapet,

hvis du tror for.

Det er en del sånne ting som

forsterkes hvis du lar

Lubna gå for lut og kaldt vann, så blir du enda

færre folk i akademia som

vil snakke mot konsensus.

Men generelt så er vi

egentlig problemet

med hele den der strategien mot

desinformasjon. Det er vel kanskje

den nedkjølingen det gir av

ytringsrommet. Det gir et kulturelt

signal om å holde kjeft.

En ting er ytringsfrihet

i juridisk forstand, men

det har også et kulturelt

sted å stå, som man også må

passe på å ta vare på. Jeg skal nevne

en sak fra lenge siden, som

vi har nevnt tidligere, men som er

en perfekt

illustrasjon av

det vi snakker om.

Det ble arrangert noe sånn

skandiforum, eller

et eller annet. Det var sånne der

rasisttreff, for å være litt

flåsete. Noen rasister fra hele

verden som skulle møtes i Norge for å snakke om

rasisme, eller

politiske tiltak for å begrense innvandring,

eller et eller annet. Og så

var det en amerikaner som skulle snakke på dette

arrangementet,

og det var til og med her på Torshov,

og han ble stoppet i grensekontrollen

og utvist preventivt

med begrunnelsen at han kunne

komme til å si noe

som kunne påvirke sårbare

mennesker i samfunnet. Han hadde ikke sagt noe.

På et lukket møte.

Dette er