Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og for folk som er litt menneskevennlige.

Rundt bordet er Trond Sørensen, meg selv, Vegard Nøtnæs og ikke Arne Eidshagen som er sykemeldt for dagen.

Du Trond, jeg har fortalt deg en gang om en kar som gikk og vasket på kontoret der jeg jobber.

Jeg er ikke helt sikker på hvor han var fra, han var iraner eller et eller annet annet,

men han har gått der og vasket i alle år.

Så skjønte jeg på et eller annet tidspunkt at han var jo sivilingeniør.

Det var bare at han får ikke godkjent utdanningen sin i Norge,

så da flyr du rundt med masse kompetanse og så vasker du gulvet.

Kjempefornuftig ressursbruk.

Flott ressursbruk.

Så kommer det en sak i VG her forleden dag om Rubi Skau Larsen

som har giftet seg med en norsk dame og er fra Kanada.

Skau Larsen, så det ser ut som du har litt norsk hane i hvert fall.

Hun har giftet seg til navnet, tenker jeg.

Hun er kanadisk og hun var jordmor i Kanada.

Det er åpenbart noe sånt brain drain i Kanada,

for da kommer jordmødre som er akkurat det vi trenger til Norge.

Det er jo kjempefint.

Så skal de vaske gulv.

Fordi det er så stor forskjell på artene nordmenn,

artene kanadiske jordmødre tror jeg ikke er i stand til å forstå hvordan ...

Hun aner ikke hva de driver med der borte.

Ingen aner hvordan barn fødes i Norge.

Det er to viltforskjellige arter,

så det blir ikke bare en dyrlege som kommer fra vår erfaring.

Men også gjerne feil art.

Så som hun sier, at jeg skal starte på null

når jeg sitter på alle erfaringene jeg gjør,

er helt håpløst, sier Ruby,

som vurderer å flytte hele familien tilbake til Kanada.

Fordi vi er helt koko her.

Det er så byråkratisk og tåpelig.

Selv jordmorforeningen syntes dette var en god idé,

at hun skulle få jobbe som jordmor.

De pleier å ha ganske kvasset standard

for hva de vil ha i de sine rekker.

Men det er da autorisasjonskontoret som ikke kan godkjenne dette.

Det er det samme autorisasjonskontoret som hadde en leder

som hadde jukset med sine egne papirer for noen år siden.

Så det er virkelig Retterava som piser her.

For vi, but not for me.

Ja, nei, dette er supert, altså.

Det jeg ikke forstår, det er hvordan man ikke klarer å legge opp en ...

Jeg kan forstå at det er enkelte systemforståelser

som du sikkert må lære på nytt igjen.

Fordi vi har andre systemer for å gjøre ting byråkratisk,

om vi skal kalle det det da, i Norge.

Og det er greit. Vi har andre regler for medisiner

og hva som skal gjøres av hvem og sånn.

Det er neppe veldig krevende å lære det,

men det kan hende at du har behov for å få en liten gjennomgang av det.

Men alle disse problemer, hver gang vi møter på de,

så tenker jeg at dette kan løses veldig enkelt

hvis vi bare tilater og legger til rette for noen privatisteksamer.

Hvis du kommer til Norge fra hvor enn du kommer i verden,

så kan du avlege en prøve, privatisteksamen,

og eventuelt ta deg en liten oppdateringskurs

på hvordan ting fungerer her.

Og så kan vi bruke deg til den ressursen du faktisk er.

Men nei, du skal vaske gulv.

Nei, det er ganske typisk.

Det som derimot er en del enklere,

i hvert fall uten formal kompetanse på tema,

så det heter jo mange stillingsannonser

at erfaring kan veie opp for formell utdannelse.

Og for skatterådgivere så virker det som det er en vei å gå.

Ja, for skatterådgivere, det er mye enklere,

for der kan du først jobbe på den ene siden av systemet

og lage reglene, og så kan du hoppe ut

og så kan du starte din eget selskap,

så kan du selge skatterådgivning til de selskapene

som du har lagd regelverket for.

Veldig morsomt det der.

Det der er en helt genial forretningsplan.

Ja, for dette er statssekretæren til tidligere finansminister Vedum,

som da har funnet ut at

«Jeg kan bare leve av alt det skrotet jeg gjorde».

Ja.

Så nå kan den hjelpe for eksempel all oppdrettsnæringen

med hvordan de skal rapportere og gjøre ting

for å slippe å betale like mye i grunnrenteskatt

som det de lovgav seg til.

Og rett og slett hjelpe til med tilpassning

til dette idiotiske systemet du har innført.

Ja.

Det er kjempefint.

Dette kan vi jo leve av i fremtiden.

Det er kanskje dette vi skal leve av i fremtiden.

Ja, dette er konsulenter som kommer ut,

konsulentselskaper som kommer ut

fra byråkratiet rundt regjeringen.

Som skal konsultere hverandre.

Ja, det er den nye oljen.

Ja, det er flott.

Det er bra vi fant den.

Ja.

Så har det stått dårlig til fremover.

Det har det ikke stått så dårlig til.

Det er Argentina.

OECD sier at Argentina kommer til å vokse

raskere enn samtlige G20-nasjoner.

Det er rart med det.

Når denne røde teipen forsvinner, så ...

Hvem skulle tro det, liksom?

Ja.

Så blir det plass til å drive næring.

Og det kan jo hende at de har sett at

Cristina Kirchner er sendt til kachotten.

Ja, det er litt sånn ...

Jeg liker ikke å se politisk opposisjon

eller tidligere ledere i fengsel i utgangspunktet.

Men som regel, når vi ser at det skjer,

så er det en politisk opposisjon som sender sin konkurrent ...

Ja, for det ble litt parodisk i Naboland og Brasil,

da Lula måtte fengseles da Bolsonaro var president.

Og så var truslene motsatt,

og han fikk tatt et pass og alt mulig for at han ikke skulle drømme.

Ja.

Da Lula ble president igjen, og så er det ...

Men det er ikke sånn ...

Dette er ikke tilfellig i Argentina.

Dette er en ren rettslig prosess fra rettsvesenet

uten politisk innblanding.

Ja, så det er ikke Milei som har ført denne prosessen?

Nei, og denne prosessen startet også før Milei tiltrådte.

Ja.

Det er verdt å merke at den startet vel i 2023, tror jeg.

Men jeg tror kanskje det er litt av det som gjør

at Argentina nå klarer seg så bra,

og det er at de har hatt noen fungerende institusjoner,

og rettsvesenet virker å være en av de fungerende institusjonene.

Og de har en høyeste rett,

og høyeste rett har nå sett på denne saken og sagt at

«Nei, du ryker for den korrupsjonen du har vært en del av,

og loven gjelder også for deg».

Så tidligere peronist-president Christina Kirchner

har altså fått seks år for korrupsjon.

Og det kan jo hende at OECD ser på det

og sier at nå er risikoen lavere i fremtiden.

Ja.

Det er en peronist bak lås og slå.

Vekstutsikten er god i Argentina.

Av overskriftene så kan det se ut som det går bra i Sveits også.

Ja, i Sveits er de veldig glad om dagen.

De er veldig glad for norsk skattepolitikk,

fordi norsk skattepolitikk sender jo masse ...

Til inspirasjon. Kanskje vi skulle gjort dette her også, tenker de.

Nei, de tenker at hvis vi bare fortsetter sånn som vi gjør nå,

Norge bare fortsetter med det de driver med,

så kommer det bare mer og mer kapitalsterke mennesker

med sine ressurser til Sveits

og skaper ting i Sveits i stedet for i Norge.

Jeg tror ikke det går noen blomsterbuketter til Støre, da.

Ja, de burde på daglig basis sende seg en flaske champagne der nå.

Ja.

Rosa champagne, kanskje?

Ja, nei, det er supert.

Men det går jo bra her hjemme også.

Vi snakket jo om det på en tidligere episode,

at Morrow endelig fikk de lånene,

de trengte altså garantiene fra staten,

og ikke bare fra staten,

fra Innovasjon Norge, intet mindre.

Flere milliarder, så vidt jeg husker.

Ja, de fikk to milliarder,

og nå varsler de at de trenger mye mer penger.

Åh, så det går ikke bra?

Det går ikke så bra.

Hvis bare noen hadde skjønt det på det tidspunktet,

så hadde vi jo spart oss mye penger, da.

For hvis de går konka likevel,

men bare med to milliarder ekstra i dragesug,

så er jo det dumt.

Det er et eller annet med at,

dette her er jo ikke sånn, hva skal jeg si for noe,

som Innovasjon Norge heller elsker å drive og dele ut.

De deler ikke ut to milliarder hit og dit?

Nei, de kaster bort mindre summer flere ganger,

ikke en stor sum i slengen.

Så dette er jo, vi kan godt si Innovasjon Norge,

men kan vi si at dette var noe politisk press?

Det er vel ikke jeg å tro.

Det var vel sånn som skjedde da Fredrik Haugen

var sint på at man mobba batterifabrikker,

som han selvfølgelig ikke hadde noe interesse i selv,

utover å være investor og medeier.

Ja, og den avhengig av at staten putter inn enorme summer,

så han kan få litt betalt.

Så ja, to milliarder er jo småtterir, vet du.

Men da blir det vel to til da?

Ja, altså to milliarder til der, og så har vi,

jeg har jo trua på at,

det er langt opp til vi tar en Northvolt her,

så jeg har trua på at de kan klare å dele ut

i hvert fall 20-30 milliarder til.

Og er det noen grunn til ikke å gjøre det, sier han?

Nei, det er bare å gønne på.

Og så er jo ikke det den eneste batterifabrikken

som kanskje trenger litt tilskudd.

For vi har jo …

Det er ikke gratis å lage batterier.

Nei, og så har vi flere batterifabrikker.

Vi har jo Beyonder også.

Beyonder, som da er …

De må nå permittere halvparten av sine ansatte.

Nei, så synd.

Statlig Siva har kjøpt et næringsbygg dit,

de får 255 millioner,

og de har fått grønt vekstlån på 100 millioner,

og tilskudd på 75 millioner,

begge fra Innovasjon Norge.

Og så har de hentet penger gjennom emisjoner,

og gymse, og finansiert via Kvinora,

som er i 20 prosent, og Få energi, og sånn.

Jeg skal innrømme at jeg akkurat nå sitter og stræler

litt fra Sløseriombudsmannen,

for han hadde en veldig fin oppsummering.

Og så er det sånn …

Vi må si at halvparten av de ansatte,

det betyr at det har ikke noe å gjøre til de, tydeligvis.

Ja, eller penger til å lønne dem.

Eller penger til å lønne dem.

Sannsynligvis ingen av delene.

For de, så vidt jeg vet, har ikke begynnet

å produsere et eneste batteri, selvfølgelig.

Det er jo sjokkerende.

Det er en fellesnevne for alt vi har bare ramset gjennom

nå i løpet av, jeg vet ikke …

10-12 minutter igjen.

Government is not the solution to your problem.

Det er det offentlige som står i veien,

eller gjør feil i alle disse sakene.

De nekter kompetente mennesker

å gjøre det de er mest kompetente til.

De deler ut penger vilkårlig til …

Altså, vilkårlige drømmer som de tror på selv,

men som ikke har noen råd til virkeligheten.

Frédéric Bastiat skrev om det sette og det usette i 1850.

Ja, det er lett å se de du subsidierer,

eller overført i vår tid,

det er lett å se de som får de innsamlede midlene til seg.

Fordi det syns, og det har effekt,

og det betyr noe for dem.

Men det er vanskelig å se alle de menneskene

de midlene og ressursene blir tatt fra.

Fordi du ser aldri det de hadde brukt det på i stedet.

Og det er jo det man kaller for alternativkostnad i økonomien.

Når staten gjør disse tingene,

gang etter gang etter gang etter gang,

så er det altså ting etter ting etter ting etter ting

som kunne vært satt opp og vært lønnsomt,

som ikke blir satt opp.

Fordi de har beslaglagt ressursene

og kanalisert det inn til vanvittige prosjekter

som ikke er lønnsomme.

Hvorfor de holder på med dette?

Hvorfor de ikke leser økonomibøker?

Du kan liksom lese Economics in One Lesson på 150 sider,

og så er du i mål.

Ellers så kan du tilbringe et par timer med podcasten vår,

så tenker jeg du er way beyond disse politikerne

i forhold til den økonomiske forståelsen.

Dette er så elevråd, altså.

Ja, med et visst innslag av et arbeidsutvalg.

Men det er jo ikke det eneste gjerne de gjør.

Vet du hva de har prestert å gjøre nå?

Jeg vet ikke om jeg skal spørre.

De har prestert, og det er nå raser mållaget,

de har prestert å sende ut en nødmelding på bokmål.

Å nei, neida, klarte de å lese den på Vestdame og Telekom?

Ikke, jeg tror de bare vandret rundt som hodløse høner.

Så det du sier er at hvis dette hadde vært en rennelig nødmelding,

så hadde vi utslettet å holde Telemark på hele Bergen?

Ja, men Bergen er ikke nynorsk da.

Nei, Bergen er kanskje ikke det, men det er ikke så langt utenfor.

Neida, litt nordover så blir det nynorsk.

Men nei, det minner meg om et sånt kostelig brev fra krigen.

Et eller annet byråkratkontor har prestert å sende ut

rasjoneringskort på bokmål, og da hadde mållaget tatt affære,

altså under 2. verdenskrig og det.

Det som gjorde den til en sånn liten farsott,

var da svaret fra denne byråkraten, som beklaget veldig dypt

at han ikke hadde sendt ut på nynorsk,

men at han altså hadde andre ting å tenke på

i den beklagelige situasjonen nasjonen befant seg i.

Men håpet på forståelse for at han ikke kunne oversette alt

i nynorsk.

Jeg synes det er en fin billedegjøring av ressursbruk.

Ja, jeg vet ikke om disse folkene ser seg selv,

men det minner meg om den gamle

Ute i vår hage-sketsjen om mållaget.

Ja, ja, får bare anbefale folk å droppe innom den.

Men det hender jo at man prøver å etablere andre,

mer vanlige næringer med offentlig middel også.

Har du hørt om norsk bibliotektransport?

Å ja, det har jeg hørt om.

Norsk bibliotektransport er et kommunalt eid selskap

under Norsk Bibliotek et eller annet,

som har som oppgave å flytte bøker rundt biblioteker.

Det tar man etter.

Så vet du hvordan det er, man må jo bare prøve å utvide.

Så man fant plutselig ut at norsk bibliotektransport,

det må jo være en kjempegod idé

om de blir en fullskala logistikkoperatør,

kommersiellt og annet, obviously.

La oss si det sånn at dette har tatt penger.

Nå er det i short på 60 millioner og sånt nå.

Jeg tenkte nødlån på 60 millioner,

og ikke bare at de trengte det,

men de kan ikke få det via bankene,

så de gikk jo ut i en sånn crowdfunding-greie

med 12% rente til de som ville låne de penger.

Det tipper jeg på mange.

Jeg vet ikke helt hvordan det gikk,

men det er jo...

Og så dukker det opp en ting til her.

Kommuner som stifter et privat selskap

i kommersiell bransje

for å konkurrere med private entiteter,

det har ESA noe de skulle ha sagt om, da.

No shit.

Så dette har jo i tillegg blitt klaget innom deg,

så i tillegg, du har tapt voldsomt mye penger,

så da risikerer du jo å bli dømt til å...

Som de burde.

Og det er så gjennomgående hjernedøtt.

Du med en kommune eller staten eller noe til ryggen,

så begynner du kommersiell aktivitet,

så begynner du å konkurrere med noen.

Dette er det du tenker på.

Og du har ingen nedsider.

Du har jo penger i ryggen,

for du har jo offentlige midler.

Og jeg har opplevd dette på mye mindre nivå også.

Den gangen til så jobbet jeg oppe i Nummedalen

og drev med transport.

Vi drev med transport og logistikk mange steder,

men vi hadde jo et kjernområde

hvor vi gjorde transport til Nummedalen

og forsøkte også fra Nummedalen.

Helt fra Kongsberg og opp til Geilo omtrent.

Og så plutselig fikk vi en konkurrent.

Denne konkurrenten var en kommunalt tiltaksbedrift

som plutselig skulle drive å kjøre bud- og varetransport

for de lokale bedriftene i området

på antall byggevarer med bil og henger.

Og kunne underby alle selvsagt.

Ja, og de har jo gratis arbeidskraft.

Og de trengte til og med ikke forholde seg til regler

som løyve, kjøre- og hviletider.

Nei, de skulle kjøre varebil med henger

og kjøre ut forskjellige varer for forskjellige bedrifter.

Og dermed begynner de da å gå i næring

til det lokale næringslivet.

Og dette her er liksom sånn,

dette bare sklir gjennom.

Og det er klart at det lokale næringslivet

fikk jo et kjempetilbud på transport,

så de bare smilte og sa

tusen takk for det, ikke sant?

Fordi de fikk det plutselig billigere

enn det noen hadde sjanse til å levere kommersielt.

Det koster faktisk noen kroner

å lønne en sjåfør for å kjøre en varbil

12-13 timer om dagen.

Ja, hvis du skal leve på norsk levestandard,

så koster det pengerne å ha folk i arbeid.

Det gjør det.

Da kan du ikke bare gå ut og konkurrere

med statspenger i ryggen.

Nei, og her går kommunen inn og sånn,

da kjøper vi en varbil til 7-800.000,

så setter vi inn noen til å kjøre rundt med den,

to mann i bilen, for det koster også ikke noe,

så vi kan jo ha to stykker.

Som allerede er betalt på et annet budsjett,

ikke sant?

Ja, og dette var liksom sånn,

dette sklei bare,

nå skal vi innrømme at vi sa bare,

for vi drev jo transport med store biler også,

så det ble vel sagt til de som fant ut

at de skulle kjøpe transporttjenester

fra den kommunale tjenesten,

ja, men da kan dere klare å skaffe transport

til resten selv også,

vi er ikke interessert til å tilby dere resten,

hvis dere skal benytte dere

av den type transport.

Og det var liksom ingen,

de skulle ikke forholde seg til,

de kjører viltidene som vi måtte gjøre

hvis vi satt på en henger på en bil,

de skulle ikke forholde seg til løyve,

som er pålagt hvis du har en bil

eller kombinasjon over 3,5 ton,

da må du ha løyve,

det koster 100.000 i løyvegaranti,

ikke sant?

Ingenting av dette trenger de forholde seg til,

og så går de bare inn og sånn,

dette er en god idé,

for da har vi kommunalt tiltaksbedrift.

Og så går dette ut over det lokale næringslivet

og bare utkonkurrerer det på enkelte områder.

Nei, altså det mangler en eller annen sånn der

prinsipielle nerve hos sånne entusiastiske

do-goodery i kommuner og i staten

og i byråkratiet.

Og det er virkelig, liksom det jeg synes er

det mest åpenbare og grelleste eksempelet på,

det er NRK.

Ja?

Ja, vi har bestemt at vi skal ha allmennkringkaster,

og de flyr rundt og lager nynorske programmer

og gudstjenester og hva noe faen er de lager.

Og så går de inn i budkrig om sportsrettigheter

med TV 2 eller nyhetsdekning med VG og Aftenposten,

og er reelle kommersielle konkurrenter,

men bare med milliardstøtte fra staten i ryggen.

En ting er, hvis NRK hadde vært en kanal

som direkte lagde nyheter, politiske debatter,

that's it.

Hvis det hadde vært liksom dette.

Ja, ja, og gudstjenester og distriktsprogrammer

og hva faen vet du her ligger i.

Ikke sant?

Men de jobber jo som en kommersiell bedrift.

Men det er jo ikke det de gjør.

Hvor mange NRK-radiokanaler finnes det nå?

Jeg tror det er 25 i hvert fall.

De har fire TV-kanaler, NRK 1, NRK 2, NRK 3,

og så har du en egen barndom.

Jeg visste ikke at det fanns noe NRK 3.

Jo, det har eksistert.

Dette sier alt om deg, Vegard.

NRK 3 har eksistert i hvert fall 20 år.

Ja.

Nå sier man at du ikke er så interessert i NRK.

Og så har du en egen barndom-kanal.

Det skal sies at de deler gjerne TV-frekvens med NRK 3,

så det er liksom den barndom-kanalen

frem til klokken 6 eller halv sju på kvelden,

og så tar NRK over og sender 3 på kvelden.

Og så er det jo...

Og dette har jeg betalt for hele tiden.

Ja, det har du betalt for hele tiden.

Jesus, jeg som ikke har bestilt noe appelsang,

eller noe som helst.

Og så har du liksom NRK P1.

Kunne du forhold til det?

Helt greit.

P1 har liksom nyheter og litt debatter og litt sånne ting.

Og så har du NRK Stortinget,

som sender alt mulig fra Stortinget.

Fair enough, ikke sant?

C-spam for Norge.

Ja, Norge svarer på C-spam.

Men du har NRK Jazz, NRK alltid klassisk,

NRK P2, P3, MP3.

Altså, du har så mange NRK-kanaler

at du klarer ikke å telle det opp, ikke sant?

Ja.

Du visste ikke at det fantes både P3 og MP3, eller?

Jo, jeg har hørt om det,

men jeg har ikke helt vært helt bevisst på hva det var.

Og så blir det sånn,

fordi man bruker så mye penger.

Men jeg betaler for alt sammen, ja.

Ja, det er jo gøy.

Det er FRP som har bestemt at jeg skal betale for.

Ja, FRP fant ut at det var mye bedre.

Jeg synes det var kjempefint

hvis alle var med å splei seg på dette.

Det er jo fint det,

at man kan stole på sånne folkeliberalistiske partier,

som Siv Jensen kalte det.

La oss betale for ting vi ikke konsumerer.

Og så får man det typisk norske,

for du kjenner et prinsippet til pressestøttene, ikke sant?

At man må gi støtte til den minste aktøren i hvert område,

sånn at de kan konkurrere med den store aktøren.

Og sånn er det jo også i TV-verden.

Så TV 2 mottar 150 millioner i året i subsidier

for å levere allmennkringkastingstjenester.

Det er en avtale fra 2024 fram til 2028 løper den da.

Så TV 2 mottar også masse penger.

Fordi NRK mottar masse penger,

så må TV 2 få masse penger for å prøve å utjevne den.

Vi hadde kjørt oss litt dumme

hvis vi hadde konstruert dette systemet, hadde vi ikke det?

Vi hadde ikke kjørt meg spesielt smart.

Herregud.

Jeg skal finne ut hvor mange radiokanaler NRK har.

Kjapt søk.

Jeg har lyst til å be deg gjette på hvor...

Du sa 25, så jeg er jo ankeret til det,

men det tror jeg jo ikke det er.

Jeg tok vekk distriktskanalene.

Nå har jeg kun telt opp nasjonaldekningskanaler.

Seks da.

Det er nok 13.

13 nasjonale kanaler.

Vi bare går gjennom.

Så kan du svare på hvor mange du har hørt om.

Hvor mange lyktere tror du de svarer har?

NRK P1?

Det har jeg hørt om.

NRK P1 Plus?

Det har jeg nok ikke hørt om.

NRK P2?

Hørt om.

NRK P3?

Det har jeg også hørt om.

NRK MP3?

Det har jeg også hørt om spesielt fordi du nevnte det i sted.

NRK Nyheter?

Ja, ok. Det kjenner jeg til.

NRK Klassisk?

Klassisk og jazz har jeg også hørt om.

NRK Folkemusikk?

Nei, den var litt for meg.

NRK Sport?

Er det en egen kanal?

Ja, det er en egen kanal.

NRK P13?

Det har jeg faktisk hørt om.

NRK Super?

Er det en TV-kanal?

Nei, så vidt jeg vet er jeg litt usikker på om han har tatt med TV-en nå.

NRK Sami Radio?

Ja, nettopp. Det sier seg nesten selv.

Kan vi legge til alle distriktssendingene?

Nei, du vet hva.

Jeg har en gjennomgang av alle abonnementene mine innimellom,

og så begynner du å si opp ting som du ikke har brukt på.

Så sender jeg brev til staten da.

Sier opp abonnementene på dette her.

De har 15 distriktssendinger ved siden av,

og 10 regionale TV-nyhetssendinger på NRK 1,

mandag til torsdag etter Dagsrevyen.

Det er kanskje ikke så rart om dette koster 7 milliarder.

Jeg prøvde å melde meg ut av statskirka da jeg var 12 eller 13,

så jeg sendte brev til presten som han gjorde den gangen.

Jeg trodde jeg var utmeldt, og så ringte jeg og sjekka et år etterpå,

og da var jeg ikke utmeldt, så jeg sendte brev på nytt.

På den tiden var det jo sånn at de brukte bare folkeregisteret

som medlemsregister.

Så hvis du ikke meldte deg inn i et annet trosamfunn,

så ble du bare innmeldt i statskirka igjen.

Så jeg meldte meg ut av statskirka tre ganger før jeg ble konfirmert.

Nå vet du hva, når du melder deg ut av statskirka nå,

så fører det bare til at andre trosamfunn får mer penger.

Ja, ja, ja. Det må finnes sånne insentivordninger.

Det er ikke sånn at ved å melde deg ut, så sparer du staten for penger.

Nei, ved å melde deg ut av statskirken, så sender du mer penger

til alle andre trosamfunn.

Det er det logiske, at andre trosamfunn trenger mer penger

når du ikke vil være medlem i statskirken.

Ja, du må opprette ditt eget trosamfunn,

få det registrert og bli religiøs leder,

så slipper du verneplikt, og så får du statsstøtte.

Jeg vet ikke om du fikk med deg det.

Det var noen som prøvde å lage et kjøtt etter trosamfunn her.

Det ble ikke godkjent.

Nei.

Jeg synes det var litt synd, for jeg tenkte sånn at

hvis det blir et trosamfunn, så melder de meg,

og jeg får meg store skattefradrag for alt kjøttet

jeg kjøper i butikken og skal spise.

Eller i hvert fall litt statsstøtte.

Du kan ikke få skattefradrag, men du kan få statsstøtte.

Ja, ja. Statsstøtte til religiøs utøvelse.

Det ville vært helt fantastisk hvis jeg kunne kjøpt N3K hver dag

og staten hadde betalt det.

Fordi det er min tro, min religiøse utøvelse å spise rødt kjøtt.

Men du, det er kanskje en ting vi må tenke på her på podden.

Vi har jo ikke noe statsstøtte, men det burde vi hatt.

Vi burde ha hatt ...

Tror du vi får til å få statsstøtte på noen måte?

Du får ikke noe hvis du ikke prøver.

Jeg har litt lyst til å prøve, bare for å se.

Jeg foreslår at vi skriver en søknad via en kvasissimulator

som bare lager tulle tekst.

Og så ser vi hvordan ...

Du tenker på AI?

Nei, jeg tenkte på ...

Bullshit generator?

Ja, ordentlig bullshit generator.

Altså en AI-styrt bullshit generator.

Nei, men burde vi ikke prøve seriøst da?

Kanskje det er noen som jeg hører på som har en idé

om en støtteordning vi kunne ha søkt på?

Altså, vi kan søke ...

Jeg vet hvor vi kan søke hvor vi faktisk vil kunne få.

Det er fra fritt ord.

Det er en privat sittelse.

Det blir litt for seriøst.

Det føler jeg at ...

Skal ikke kødde med den, for de er en ærlig og røddig sak.

Ja, jeg vil satse på noe sånn kunstnør ...

Jeg foreslår at vi sender en søknad til et eller annet ...

Det må bli veldig kulturområder, et eller annet sånt nå.

Vi må finne noen greier.

Og pressestøtte og sånn, det får vi vel ikke.

Kanskje det er noen sånne særordninger.

Ja, men hvis vi søker og så ber vi denne AN skrive

dette etter de mest surrealistiske støttesøknadene

for kultursektoren, så trenger jeg at den 2-3 millioner

regner i løpet av et halvt år.

Men jeg tror jo at hvis vi skal gjøre det,

så må vi søke seriøst for å se om det er mulig

å få statsstøtte ut.

Og det er jo som et kunstprosjekt.

Ja, selvsagt.

Det er jo et kunstprosjekt i seg selv

å se hva du kan få statsstøtte for.

Og så blir vi da beholden til staten og statsstøtten vår.

Sånn at vi må begynne å endre litt innhold.

Bli mer statsvennlig.

Men det kan vi gjøre hvis vi får penger for det.

Ja, ja, ja.

Jeg er litt nervøs.

Jeg er innimellom, så synes jeg at det her ligger

i en riktig egen dreie.

Ja, ja.

Nei, men det er artig.

Jeg tenker at jeg er ikke veldig avhengig

av denne podcasten.

Det er klart at hvis vi får så mye

så vi kan gå hjem og motta full lønn

for å lage podcast, så...

Fire millioner årlig statsstøtte for Sidelinja.

Da kommer totaliteten til å gå opp litt.

Da skal jeg bruke mye tid på å lese nyheter.

Men siden vi ikke er statsstøttet

så må vel vi bare kutte av omtrent her, vi.

Jeg tror det.

Ha en fortreffelig dag, folkens.

Dette var vel det vi kaller en litt fjosset episode.

Ja, beklager det.

Sånn går det når vi ikke får statsstøtte.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss, deler oss

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss

i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm