Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse, eller de som trenger noe å høre på, og lystige mennesker.

Rundt bordet en lystig Arne Eidshagen, en alvorlig Trond Sørensen, og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Jeg tror jeg slutter på det der at folk ikke lever fett, for da jeg kom forbi inngangen din i dag, så sa jeg en diger dunk med lystkast.

Så jeg antar at naboen din må være veldig glad i piskekrem.

Ja, det er bare en regel i dette huset. Hvis det ikke er lov, så er det greit.

No blow it up.

Ja, ja, ja. Vegard?

Ja?

Definisjonen av kognitiv dissonans, har du et navn på det?

Ja, hvis du spiller to ulike spill i hodet på likt, og du insisterer på å ha begge der sånn uten å anerkjenne at de ikke er kompatible,

så blir du forti Elgin Røseeter.

Ja, det var det. Det var noe med det.

Elgin Røseeter, det er jo et menneske som jeg oppfatter som et relativt oppegående vesen, som skjønner litt tegning og litt verden på ting.

Han klarer å sette ting i perspektiv, og sier mye fra luftige til tider, og kan være litt tøff i hvordan,

men etterlyser at ting skal bli litt tøffere avgjørelser og sånt innen mellom.

Nå må jeg bare få innvende at Elgin Røseeter er foreleser på BI i noen slags HR-fag.

Å nei, nei, nei. Hun har gått videre.

I Oslo Met, eller hva det er.

Oslo Met.

Men det er også sånne halvakademikere, de kan jo finne på å undervise flere steder.

Jeg tror vi må oppdatere dere på hva Elgin Røseeter driver med akkurat nå.

For Røseeter, hun er dosent.

Jeg aner ikke hva det er, for å være helt ærlig.

Det er da Institutt for ledelse og organisasjon, School of Communication, Leadership and Marketing,

og det er da Kristiania-universitetet, det er jo i Agder, Kristian Sand.

Men hva en dosent er, det vet jeg ikke, det hørtes egentlig ikke.

Det er noe som vi er, det tror jeg. Vi sitter her og doserer.

Ok, fordi i hodet mitt så hørtes det litt ut som noe tatt rett ut fra en fleksnesepisode.

Ja, det er nok en litt gammeldags titel, for så vidt.

Så det er vel noe de dytter, hvis du ikke kan bli sånn associate professor.

Ja.

Hva heter det på norsk? Førsteammanuensis?

Ja.

Da kan du for eksempel være dosent.

Ja, sånn full professor er liksom toppen av kaka også.

Ja, fordi det som var poenget mitt var, og jeg kan jo si dette,

som jeg har jobbet med HR i masse år, at det er ordentlig tull.

Ja, true that.

Men utover det, når hun ser ut på verden og samfunnet og analyserer det,

så er hun liksom ikke helt bak mål før hun tar en valgomat hos NRK.

Ja, det var jo, en ting var at resultatet kanskje overrasket noen,

men det var jo litt overrasket over at hun ble så overrasket selv.

Altså, overrasket var en ting, men hun var sint på NRK,

fordi hun fikk ikke Arbeiderpartiet på topp.

Og det var jo det hun skulle stemme, riktig nok under tvil.

Det sjokkerte jo flere noe, altså det tror jeg sjokkerte oss alle.

Ja, fordi det hun fikk var Norgesdemokraterne konservativt,

disse rabiate småpartiene.

Og det var jo partiene hun ikke hadde hørt om.

Og hva skulle hun med partiene hun ikke hadde hørt om?

Det var jo en forstyrrende element.

Ja, og det eneste jeg ble overrasket over var nettopp det at hun sa selv

at hun hadde tenkt å stemme Arbeiderpartiet.

Hva i helvete er det du har snakket om i offentligheten da i 15 år?

Det er ingen logisk grunn til at du skal stemme Arbeiderpartiet, hører jeg seg etter.

Jeg skal ikke si det er en logisk grunn til at du skal stemme

hverken konservativt eller Norgesdemokraterne heller.

Jeg vil heller oppfordre deg til å bli hjemme.

Men det sagt, det er et eller annet veldig rart med denne artikkelen hun skriver.

Den er veldig sint fordi hun hører om partier hun ikke har hørt om,

og så at hun får et resultat som hun ikke ønsker.

Men hun mener at da må det være noe feil med valgomaten.

Det er sikkert veldig mange som har fått seg en overraskelse

når de har gjort en valgomat.

For det første så er det ikke så at du nødvendigvis har oversikt

over hva som står i partiprogrammene til de ulike partiene,

som selvfølgelig er det som er bakgrunnen for en sånn valgomat.

Men samtidig så er det sånn at det er mye kultur i hvordan du stemmer.

Hvis vi kan ta en litt mer kritisk vinkling, så kan det jo hende det

at det ikke alltid alle de partiene som stiller til valg riktig slipper til i media.

Men i valgomater så gjør man det.

I hvert fall i NRKs valgomat.

NRK lagde ikke de en veldig god valgomat for noen år siden

hvor de hadde en sånn veldig gjennomgang.

Jo, de hadde jo med oss til og med.

Jeg har jo stått på stand nede i barndalsuka,

og der var det en helt vanlig greie når folk kom dit

etter at NRK hadde lansert den valgomaten.

Det var liksom, hei, hvem er dere?

Jeg har tatt valgomat, og fikk dere på topp.

Og det har jeg ikke hørt om dere.

Men nå har jeg hørt om dere, og fikk dere på topp

foran da gjerne FRP, ikke sant?

Det var litt sånn, men folk ble nysgjerrige,

og de var sånn, ok, dette må jeg faktisk finne ut av.

Ørjasseters tilnærming er, uff, for et forstyrrende element.

Ja, det er vel den holdningen som ligger bak den nye valgloven,

det å være sånn.

Det er slitsomt med disse flune i suppa, for meg.

Men Elin skriver jo om dette i selveste hovedstrømsmedia,

og det er vel mye som tyder på at hun også har en tendens

til å lese hovedstrømsmedia.

Kan noe av forklaringen ligge der, tror du?

Jeg tror veldig mye av forklaringen ligger i akkurat det.

Det å lese norske hovedstrømsmedier,

da blir du ikke helt klok på den norske politikken,

kan du ende opp litt forvirra,

og da kan du ende opp sånn som noen i Dagblad har gjort.

Nei, det kan jeg ikke tro at noen i Dagblad har forvirra.

Nei, men på et eller annet tidspunkt kan du risikere

at hvis du jobber i Dagblad, å se et lys,

eller det kan ha vært utenfor Dagblad,

å få sett lyset, mest sannsynlig.

For henne vi snakker om har vært og hørt på Voldsgangen,

har hun ikke det?

Ja, og hun har sett litt på det store bildet,

hva er det som skjer her med medietilliten,

og hvorfor taper vi til podcaster som Voldsgangen vi?

Selvfølgelig til Sidelinja, de taper jo stort også.

Og i den sammenhengen er det selvfølgelig vi,

de redaktører styrte mediene.

Altså, hva skal vi kalle det,

den ryggraden i norsk offentlighet.

Ja, de som var helt sikre på at det var ingenting

som hadde lekket fra noe lab i Kina i hvert fall.

Nei, og Russiagate.

Det må vi dekke i fire år i sted.

Og det tror jeg faktisk Russiagate gjelder i Norge som sannhet enda.

Jeg har i hvert fall ikke sett noen dementering av det på noe tidspunkt.

Joe Biden var den skarpeste mannen som hadde gått ut

og innad i Hvitehuset noensinne.

Var det konspirasjonsteoret det der at han begynte å bli?

Om dette var, og de begynte å kritisere sånne ting

og stille spørsmål over det, det var konspirasjonsteorier.

Ja, og alle vet at munnbind er det eneste som gjelder

når det er pandemi.

Helst to.

Ja, helst to munnbind, ja.

Men vår kommentator i Dagblad,

nå skriver ikke jeg navnet hennes,

det var jeg nesten litt amatørmessig av meg.

Nei, men hun hadde jo skrevet litt sånn selvrandsakende,

og det skal hun jo ha kredit for.

Ja, for hun innser jo at vi driver og taper terrengen her,

og hvorfor foretrekker folk en ufiltrert samtale på tre timer,

eller fem timer med Håkenstad?

Fremfor våre soundbites,

for det er vel egentlig det Merida driver med,

det er korte soundbites og avkortet spørsmål og svar.

Ja, for det hun snakker om,

og hvis man sier det med litt ren ord,

ufiltrerte nyheter på ene siden,

så har du filtrerte på den andre.

Du har jo til og med noe som heter filternyheter.

Ja, det er ikke så mye lenger.

Nei, det er på vei ut.

Men det hun observerer her,

er vel egentlig at en øk grad av diversitet i medier,

at medier har blitt annen,

at du har ulike typer medier,

som presenterer innholdet sitt på en ulik måte.

Mens redaktørstyrte medier typisk nettopp prøver

å trekke ut essensen for deg,

så har du typisk sånne podcast-typer,

som liksom lar folk snakke helt ut,

gjerne lar dem holde på en time av gangen,

eller mer for den slags skyld.

Og det er klart at det er en forskjellighet i det,

og selvfølgelig er det.

Og så får du jo ikke det samme ut av et tre-time podcast,

hvor folk går i fri distresseur,

som du får ut av en lederartikkel i Dagbladet, for eksempel.

Og så kan man jo tilføye,

ja, mediene prøver å trekke ut essensen,

men de prøver også å trekke ut en veldig bestemt essens for deg.

Eller det er hvertfall inntrykket man sitter med som mediekonsument,

at disse folka har en agenda.

Ja, men vet du hva?

Jeg tror ikke de skjønner det selv.

Altså, rent sagt, de kunne sikkert vært med på noe sånt,

at de sier at, ja, vår oppgave er å opplyse allmennheten,

og kanskje filtrere bort konspirasjonsteorier,

og negative holdninger og sånne ting.

Det kunne de sikkert vært med på.

Men jeg tror fra her vi sitter,

så selger jo redaktørstyrte medier i konformitet.

Herregud.

Men det du gjorde nå var å si at de skulle filtrere ut historiene

om en dinglete Joe Biden og et Kina-virus.

Ja, det var det de gjorde.

Ikke sant?

Jeg tror nesten at hvis du hadde presset på dem,

så ville de sagt seg enig.

Altså, det trodde de var konspirasjoner,

og det tok de ikke med.

Nei, men det som er med amerikanske nyheter,

er at norske medier gjør jo ikke noe

av at de bare kopierer New York Times, ikke sant?

Det er det de holder på med.

Det er jo redaktørstyrt fra USA,

og så bare svelger du det med søkk og snøre.

Men det er jo interessant der de er mer del

av meningsformingen.

Altså hvor de, ta en sak som FRP da,

som begynte å hakke på innvandring før alle andre.

Og så kommer du til amerikanske,

unnskyld, til det der som ble svenske tilstander.

Og de tilstandene for ti år siden,

så kunne du ikke snakke om det.

Norske medier bidro ganske hardt til at det

ikke skulle snakkes om.

Fordi det var P-U-K, politisk ukorrekt.

Og så går det fem år eller ti år eller et eller annet,

og så begynner virkeligheten å synke inn for flere.

At dette går jo ikke så jævla bra likevel,

og det har faktisk gått ordentlig til helvete i Sverige.

Og så etableres det en ny sannhet da,

som plutselig er greit for redaktørstyrte medier også.

Men de bidrar jo ikke til å opplyse,

eller å avdekke, eller å grave.

De bidrar bare til å forkludre og tåkelegge,

og sementere den virkelighetsoppfatningen

som et visst segment av samfunnet har.

Det er vel litt det poenget hun kommer til,

dagbladkommentatoren også.

At hun er ikke sikkert folk syns det er så gøy

med faktasjekker med slagside.

Nei, nei, nei.

Det er to ting her.

På den ene siden syns jeg jo det at det er klart

du krever på en måte mer av mediekonsumenten.

Når du har folk som går opp og snakker sin egen sak,

og kanskje har en egen agenda,

så kanskje du må klare å gjennomskue det.

Da tenker jeg selvfølgelig på noen som får sitte på

en bred podcast og snakke i vei,

kanskje uten å bli konfrontert med så veldig mange

konfronterende spørsmål.

Den andre siden er selvfølgelig akkurat den biten

hvor enstretten er i den gamle pressen.

Jeg har en teori til.

Det er rett og slett at media har alltid vært veldig glad i

å domme ting med.

Journalister skal prøve å forenkle og domme ned ting

sånn som alle kan forstå.

Jeg tror media veldig ofte gjør folk dommere

enn det de er, for de føler seg så mye smartere

enn alle andre, ofte disse journalistene.

Eller hva var det han og Jon Husdag kalte dem?

Hundre og firere.

De er akkurat litt smartere enn det,

så de føler seg veldig smartere,

men de er altfor dumme til å forstå det store perspektivet.

Jeg tror at media har tenkt at folk må ha budskap

i kjempeenkelig banale former.

De må ha det superenkelt, for ellers forstår de det ikke.

Så viser det seg at folk er ikke så domme,

så hvis de er interessert, så setter de seg ned

og så hører de på et tema i tre timer.

Til og med Jordan Peterson har påpekt dette

at dette har vært medias problem.

Det man trodde var menneskers oppfattelse,

det har jo lenge de hangt med og forskjellige sånne ting.

Før så så man tv-serier en gang i uka,

liksom 45 minutter.

Nå setter folk seg ned og binger 12 episoder en lørdag

og ser egentlig det i ett strekk

og klarer å ha med seg alt dette inn.

Eller de setter seg ned og hører en podcast

som varer i tre timer,

eller ser et foredrag på YouTube eller noe annet.

Men norske medier, eller medier generelt,

det er jo ikke bare i Norge,

de har en tilnærming om at vi må lage ting

veldig kort, konsist og på en måte som gjør at

den dummeste av den dummeste,

selv Donald Trump,

må klare å forstå det vi skriver.

Og der blir det langt ned, liksom.

Det som føles som om jeg må minne om

det som heter Gell-Mann-amnesi.

Altså ideen om at du kan sitte og bla i avisen,

og så kommer du til et tema du kan mye om.

Og så leser du det, og så er det her opp ned

og snudd på huet,

og feil sammenhenger og konklusjon kommer

før resonemang.

Og av og til får du at ting er snudd så på huet,

at du får en sånn

wet streets cause rain-historie.

Altså at årsak og virkning er snudd på huet,

fordi journalisten er idiot.

Så blar du videre til et tema du ikke kan like mye om,

og så glemmer du at

denne avisen skrev bare tull,

da jeg visste noe om tema,

men nå når jeg ikke vet noe om det,

så begynner jeg å stole på det igjen.

Og at det er en sånn amnesia som du må være oppmerksom på,

at de vet ikke hva de driver med.

Og det er jo gjennomgående med journalister,

må jeg si,

at de skal være så brede og skrive om så mye,

og ha litt for mye selvtillit på det de skriver om.

Jeg hadde en sånn runde med NRK Vestland

for noen år siden,

hvor jeg hadde sendt en bil, en semi,

langt oppe på Vestlandet,

et stykke ut av Førde,

og der er det jo sånn at

man må ha trange veier over helt hvert.

Det var ikke jeg som han satte før han,

men det var jeg som måtte forholde meg til han.

Han var kanskje litt sånn type som ble litt stressa,

og litt ukonsentrert,

og var ikke den beste du kunne sette til det.

Så han endte jo opp med å kjøre av veien.

Han hadde liksom tatt svingen feil,

så han detter ned i grøfta på innersida,

og det er sånn.

Og så kommer det da en bergningsbil,

og så kommer det journalister.

Og denne journalisten da,

den går jo og snakker med Bergeren,

og Bergeren forteller at

det er stadig at det er vogntåg som prøver å kjøre ned den veien her,

og det er helt krise for det,

det går ikke an å kjøre ned her med et vogntåg, blablabla.

Og så trykker de en sånn kjempeoppslag med bilder,

altså de har forhåpentligvis sensorert firmaen da,

men det er en av to biler i Norge som ser sånn ut.

Så jeg vil det bare veldig lett identifisere,

og så leser jeg artikkerne,

og så, ja men vet du hva,

jeg har kjørt her mange ganger,

for jeg har kjørt dette her innemellom selv,

og jeg vet at der er det ikke bare mulig,

men det er fullt lovlig å kjøre ned der,

så jeg ringer da,

det skal sies at først så tar jeg kontakt med

en kjenning i NRK som jeg da har jobbet i forrige død før,

og han leste jo artikkerne,

men dette her så ikke helt bra ut,

og så ringte jeg da og snakket med de,

og det å få de til å liksom fatte de helt enkleste tingene,

ja men altså hva er det dere snakker om,

dere tar hans ord,

men dette står oppført,

det finnes veilister,

henvisning til veilister,

så sier det at Statens vegvesen publiserer lister,

hvor det står hvor lang du kan være med et kjøretøy,

et vogntog for å kjøre på de forskjellige veiene,

hver eneste vei i Norge har en sånn klassifisering,

du kan være så lang eller så lang

avhengig av hvilken kjøretøykombinasjon du har,

eller maks det eller maks det,

dette er kjempeenkelt,

men det å få denne journalisten til å oppfatte det,

og skjønne at ok,

vi har egentlig bare publisert en masse babbel

som ikke stemmer,

både overskrift og ingress,

det tok tre lengre samtaler,

og da måtte de gjøre et intervju med meg,

de gjorde noe av det,

og så blir det sånn,

ok, så beholder de,

de endrer litt på overskriften,

men ikke noen ting på ingressen,

og så kommer alle uttalsene til denne bergningssjåføren,

og så kommer det jeg sier,

og så helt i bunn,

der sier dette,

og det viser seg at jo,

denne veien er godkjent for vogntog 17,5 meter.

Ja vel,

men det kommer i bunn,

de klarer ikke,

altså det er liksom sånn,

dette burde vært flyttet opp,

de burde sagt at ok,

dette er en krevende sted å kjøre,

men det er fullt lovlig,

men i både ingress og alt,

i alt som er i øverste halve av artikkerne,

står det bare at dette er forbudt.

Han har brukt loven,

men han har ikke det,

og så klarer de ikke å endre det,

de klarer ikke å oppfatte det,

og når du leser artikkerne til slutt,

etter liksom tre runder med de,

så var det sånn,

ja, ok,

jeg gir faktisk opp,

det er ikke mulig å få dere

til å oppfatte dette på en bedre måte.

Nei, og jeg vet ikke,

man kan av og til høre sånne,

jeg er interessert i astronomi,

ikke sant,

så du hører på sånne astrofysikere innimellom,

og av og til så hører du på dem

gjennom en journalists øynene,

eller hører,

og det blir ofte ganske,

ikke akkurat det samme som de sier i utgangspunktet,

det blir veldig banalt,

og så skjønner du jo på et vis også,

hvis det er et tema som er så langt utenfor

mainstream forståelse,

at du har denne hangen til å forenkle,

ikke sant,

og det at du overvurderer hvor mye du skal forenkle

rundt omkring.

Det er et sånn gammelt munnheld

i journalistbransjen,

i hvert fall hos flinke journalister,

at du skal aldri undervurdere

lesernes evne til å forstå,

men du kan godt undervurdere hva de vet,

ikke sant,

så det er formidlet kunnskap og fakta,

den ikke undervurderer evnen til å,

det minner meg om det her sitatet

som er attribuert til Einstein,

at du skal gjøre ting så enkelt som det går an,

men ikke enklere.

Det er ikke sant,

det kan jo hende at norske journalister,

eller media generelt,

de gode gamle,

at de bare gjør det så komplisert som de klarer det,

at dette er det beste de får til.

Det beste de får til.

Men jeg tror en annen sak

som jeg tror gammel media har hatt et problem med,

det er å forstå endringer,

og jeg har lyst til å bruke et eksempel

som vi har brukt litt her på ponnen.

Jeg tror for eksempel gammel media,

de klarer ikke å forstå

når det dukker opp noe

som for dem sikkert er en ny ideologi,

ikke sant,

så de er nødt til å tvinge det inn

på en måte i deres gamle forståelsesramme,

ikke sant,

og det er veldig vanskelig for dem,

som viser seg for eksempel

ved det som vi ofte har nevnt,

for eksempel denne dekningen av Argentina,

det er kjemperar,

eller den virker lite innsiktsfull.

Ja, det eneste de har å komme med

er at dette er noe ytterhøyre greier,

og studentene er veldig triste.

Ja, der stopper det.

Og så er det never mind

at de aldri brød seg med å kritisere peronisten

i særlig grad,

det er helt vanvittig.

Ja, men der klarer de å forstå målet.

De klarer å forstå hva det er de drømmer om her,

og så prøver man å forklare alt

inni konteksten av hva de drømmer om,

for eksempel for å forklare alt inn i konteksten

av hvordan virkeligheten blir.

Men en sånn ting som,

jeg vet ikke om dere kjenner det igjen i dette,

men jeg opplever at dekningen av,

si peronister,

eller Chavez, Maduro i Venezuela,

eller andre sånne venstreside regimer,

har en tendens til,

når det ikke funker,

så har det preg av å være et jordskjelv,

eller en naturkatastrofe av noe slag.

Det har skjedd noe med dem,

som de ikke kan noe for seg selv.

Mens når det er på høyresiden,

så er det vilje og onde intensjoner bak.

Og det gjennomsyrer,

og strekker seg gjennom dekningen,

på et eller annet vis.

Og du kan høre det med Milei,

og du kan høre det med Meloni,

du hører det helt åpenbart med Trump.

Her er det onde intensjoner,

og vi skal avdekke,

vi er gravnors,

vi skal avdekke de onde intensjonene.

Det er ikke så rart at det er sånn heller.

Du kan tenke deg,

i gamle dager så måtte man jo ha hatt

sentrale posisjoner i Arbeiderpartiet,

for å bli kringkastingssjef.

I gamle dager så var jo NRK

det mediet i Norge.

Det var ikke noen som hadde noen slags

gjennomslagskraft,

som gikk utover NRK på noen som helst måte.

En annen ting jeg stusser over,

det er jo at noen kilder er bra nok,

hvis de sier en ting,

men ikke bra nok hvis de sier noe annet.

Jeg så finansavisen,

et litt strålende eksempel på dette,

vi kommer sikkert til å snakke om det senere,

Trump vs. Musk,

for det er jo en interessant skitshow.

Nå er plutselig Steve Bannon en god kilde

for hva som har foregått

i korridorene i det hvite hus.

Til tross for at Steve Bannon

har vel ikke vært og besøkt det hvite hus

på, ja, det må ha vært 10 år, hvertfall.

Ja, så langt jeg vet,

så er han persona non grata hos Trump.

Ja, men dette klarer ikke norske medier å fange,

og da er han plutselig god nok som kilde likevel,

men ikke bare det,

men hvis du går videre,

så kan du se på Norges eminente journalist

og utenriksreporter, Fredrik Grefvik,

som Trump har nå valgt å sende,

det er det de kaller det,

nasjonalgarden til Los Angeles

for å tøyle opprørende i Los Angeles.

Og da er det sånn,

ja, dette er Trump og Bannons plan

for at Trump skal bli sittende som president for evig

og alltid, og det blir aldri en ny president.

Han er en ordentlig underhåller.

Ja.

Altså, det er virkelig så...

Men altså, dette er liksom,

dette er jo en som blir sett på som noe av det ypperste

i norsk media, av media selv.

Da må du spørre veldig riktig, Fyra.

Nei, du må bare spørre folk i media.

Du må spørre journalister,

så er jo Grefvik en kjempefyr, ikke sant?

Ja, det er de aller fleste.

Han er jo en alvorlig hud.

Ja, han er helt ubrukelig,

men norske medier, Grefvik på utenriks,

ja, det er bra greier.

Altså, hva han snakker om er godt informert.

Nei, han er ikke det.

Han er et fritt sekk som ikke klarer

og ikke skjønner noen ting.

Ja, ikke klarer å oppføre seg

og ikke klarer å analysere riktig.

Og det der greien i Kalifornien nå,

det er jo en sånn,

jeg føler det som en gjentagelse

av det der Portland- og Seattle-styret

da de drev å opprette den der selvstyresonen i Seattle.

Jeg skulle likt å se Grefvik snakke om det

hvis en masse høyrevridde mennesker

hadde stormet ut i gatene

og begynt å gjøre akkurat de samme tingene.

Vi vet at den overskriftene og den tweeten

hadde vært litt annerledes da.

Da hadde det vært Trumps pøbler

som var ute for å lage diktatur i Los Angeles,

ikke sant?

Det er jo ikke demokratiet.

Ja, klart det.

Man kan jo også spørre seg,

den der toleransen for vold og kriminalitet

på venstre siden er nesten grenseløs.

Altså det de holdt på med under

Black Lives Matter-demonstrasjonene,

altså hundre mennesker dør liksom,

tent på hele byer.

Det er liksom,

ikke at det blir sett på som greit,

men det blir sett på som forståelig

og berettiget og en del sånt.

Rødt-Ferdig-Harme-nærmest?

Ja, en eller annen sånt, ikke sant?

Den juridiske begrepet her er rettferdig harme.

Det har jeg i hvert fall gjort før.

Jo, men man husker det der greiene i Seattle,

ikke sant?

CHAZ, den der selvstyresonen som gikk tom for mat

på dag én, fordi det er kommunister,

så det er verdens sikreste slankekur,

sosialisme.

Det er så parodisk at det er nesten

så du ikke kan...

Men det stemmer veldig,

og så snittvekten i Venezuela har vel

egentlig gått ned ganske mye

det på siste året.

Ja, vi husker jo statistikk på det.

Du snakket snittvekten har gått ned med 12 kilo,

og som er helt sprøtt, ikke sant?

Jeg mistenker at de ikke hadde like mye

å lagre på magen som det.

Det var svært overvektig land fra...

Ja, ok.

Så de trengte det, altså.

Man trenger sosialisme av og til.

Ja, ikke sant?

Vi kunne trengt sosialisme.

Ja, rundt bordet her så kunne vi triff...

Ja, det var ingen av oss som egentlig...

10 år hadde vel kanskje vært bra.

Men det greiene i Seattle,

fordi parallellen er så åpenbar,

og det er så tydelig at ingen har lært

noen ting av det.

Så det som skjedde i Seattle var jo at

de sperret av noen hele kvartaler, ikke sant?

Du hadde jo sånn grensekontroll,

og hvis du bodde i området,

så måtte du liksom gå til en eller annen

sånn der antifa-kommunist,

og søke pent om å få lov til

å komme inn til eiendommen din.

Og politiet gjør ingenting, ikke sant?

De sa nei, og de kunne bare ta fra deg

eiendommen din hvis de ville,

for det hadde de lov til.

Ja, i de ukene det var til deg, ikke sant?

Men det som skjedde den gangen

var jo da at borgermesteren i Seattle

inspirerte politiet om å ikke

ordne opp i dette.

La oss løse dette med fredelig middel og alt det der.

Så sitter jo disse nissene i CHAZ med våpen,

og de sitter jo og håndhever en sånn

forbudszone privat her, ikke sant?

Og det var inni CHAZ,

så ble fire mennesker drept i løpet av den perioden.

Og du har en borgermester i byen

som tenker at dette er ikke alvorlig nok

til å gjøre det med.

Det er nøyaktig det samme som skjer

i Los Angeles nå.

Borgermesteren er jo ute og sier

nei, men nå bare eskalerer vi

med å bruke makt.

Er det noe du skal ha staten til?

Er det én ting de skal gjøre,

så er det nettopp å ta sånne folk?

Det er noe med det da.

Jeg har litt lyst til å påpeke

det åpenbare her, du vet det.

Dette CHAZ-området,

det var jo pur, rent anarki.

Og vi ser hvordan det gikk.

Det var nok anarki,

men det var nok ikke anarkisme.

Tilbake til media.

Det som er rart da,

når du har enten statsmedier og direkte,

eller medier som i stor grad

er finansiert av staten.

Jeg tror ikke de er så oppmerksomme

på måten som de kan oppfattes

som at de driver propaganda.

Mitt etterlatte inntrykk av skolefjernsyn

på 80-tallet, det er sånn typisk

at programmen heter sånn

Raoul Foregn A.K.

reportasje fra fridomskampen

i mellom Amerika.

La oss reklamere for litt

barnesoldater her nå,

som forteller hvor bra det er.

Men det er kanskje ikke det samme da,

når disse Ortega-brødrene i Nicaragua

har blitt sånn katolske konservative,

eller de får det som en fyr

som blir krelig i El Salvador, osv.

Men det minner meg litt

om den der morsomme historien

i Argentina,

hvor Milei ikke klarte

å få legge ned den statlige

barne-tv-kanalen,

men han var klart å få den

til å sende Tuttle Twins,

den som er sånn liberalistisk orientert

tegneskjerm.

Ja, og dette var statsbarne-tv

fra Kirchner, ikke sant?

Det var det.

Det er selvfølgelig feil,

men det er hyggelig morsomt.

Ja, det er artig.

Hvis du ikke kan fjerne det,

så gjør det hvertfall til noe

som er litt bedre.

Jeg synes ikke at det er direkte galt

gjort av han, det der.

Men vi begynte jo dette med

vår veninne Elin Ørjaseter,

dosenten,

og hun har jo da endt opp

med Arbeiderpartiet,

og det overrasker oss litt.

Og en av grunnene til at det overrasker oss litt

er at Arbeiderpartiet er et litt

tulleparti.

Ikke minst illustrert

her om dagen ved

Bjelland Eriksen.

Avbildet vakker og kjekk

foran en bensinpumpe.

Det stemmer.

Han antyder til at det til og med kan bli

en slags Norgespris på bensin,

og at bensin og diesel kan komme til

å bli subsidiert.

Ja, og Norgespris

er jo noe av det

Jonas er mest klar i i hele verden.

Det er klart.

Som han pleier å si,

jeg vil ikke være statsminister i et land som

har, ikke sant, så det er jo

fordelingseffekten av det.

Det er for å drikke billigere bensin.

Jeg lurer på, er Jonas

for dekk-kommunist som skal ha

faste priser på alt, fra

drivstoff og strøm til

koteletter og socker og sko?

Hvorfor starte her, liksom?

Hvorfor skal vi gi oss bare

på dette segmentet?

Jeg tror vi må forklare det.

Det er klart det er litt overraskende

at du har en sånn type klimaminister

som står og skal subsidiere

diesel, ikke sant.

Men saken er jo den at det legges

ganske mye avgifter

på fossilt drivstoff,

og så er det også en del kvoteprising,

så det gjør at hvis for eksempel

kvoteprisen går en del opp,

så kan du høre meg at

pumpeprisen på drivstoff også går en del opp.

Men da kan du ikke ha,

da skal du slutte å tenke på klima.

Da skal du på en måte subsidiere.

Du skal liksom

først ta inn penger som du har gitt,

og så skriver du penger tilbake

og subsidier. Det er så Arbeiderpartiet.

Ja, og du skal faktisk gjøre det

på akkurat det området du ikke vil

at folk skal bruke mer av.

Det er så sprøtt.

Jeg husker vi hadde en sak

for lenge siden om den der

reketrolleren i Oslofjorden.

Hvor det er et problem

at Oslofjorden

er fisketom,

så det er et problem med reker,

men det er også et problem

at det ikke er noen reketroller igjen,

så du må verne den siste som er igjen,

og den må da få subsidiert diesel

for å fortsette å trolle reker

der det er for få reker.

Og så fjernet man

på toppen av det hele,

så fjernet man,

han la jo til reketrolleren sin

på kaja hjemme,

og så kom de og sa,

nei, her får ikke du lov til å legge til reketrolleren din,

fordi dette er ikke ment

for sånne typer båter, kun fritidsbåter.

Det er ikke kommersiell nettopp.

Så dermed kan du ikke lov til å legge det,

han har ikke noen sted å ha båten lenger,

og så plutselig sank Kristianen reketrolleren.

Og for å si det så har de

tatt for å

sunke den båten selv.

Og jeg tenker sånn så,

det er ikke bra å drive forsikringssvindel,

men jeg skjønner desperasjonen.

Nei, det har jeg klart.

Men for å oppsummere,

det er Miljøverdenministeren,

der er det en av.

Ja, Miljø- og klimaminister.

Som står foran den bensinpumpa og skal subsidiere diesel.

Fordi dieselen har blitt så dyr,

på grunn av avgiftene de selv har lagt på den.

Akkurat sånn.

De er fantastiske.

Og Elin Ørjaseter da,

hun vil gjerne stemme på et seriøst parti.

Ja, hun vil stemme på det.

Hun sikter mot Arbeiderpartiet.

Hun tenker at Arbeiderpartiet er mye mer seriøst

enn konservativ,

for eksempel.

Som hun fikk opp på valgomaten.

Ikke særlig overraskende for oss utenfor Elin Ørjaseter,

at hun fikk opp konservativt.

Jeg ser på henne som konservativ,

som mer seriøst parti

enn Arbeiderpartiet, på alle måter.

Jeg er ikke enig med det.

Jeg og Arne er jo konservativt velgere,

det har du sikkert fått med deg.

La oss bare holde på det.

Noe av det som lå til å plage

Ørjaseter, det var jo at

det fantes småpartier her.

Ja, det finnes småpartier i det hele tatt.

Det blir så sint.

Det kommer noen forstyrrende

elementer av informasjon,

opplysning som jeg ikke liker.

Kanskje man må sette seg inn

i hva partiet står for.

Det er jo skikkelig stress.

Det første du bør gjøre,

du bør gjøre sånn som alle de som

kom til meg på standene på Arendalsuka,

som ikke hadde hørt om liberalistene,

de kom da, hei, har ikke hørt om dere,

fikk dere på førsteplass, nå må jeg søke informasjon,

nå må jeg faktisk sette meg inn her,

fordi dette overrasket meg litt,

og dette var noe jeg ikke var klar over.

Utrolig slitsomt, og når man er vant til

en fargepalett i litt lysrød,

pastel-variasjoner,

og det er alt som finnes,

er det utrolig slitsomt når det kommer

litt tydelige, fulle farger.

Det er sånne fargekombinasjoner,

det er litt skumle greier.

Du vet, blander man rødt og blått,

så sier man jo at det blir lilla.

Men i Norge pleier vi å dra inn litt krf,

og du vet hvilke farger det er.

Gult, blått og rødt, vet du hva det blir?

Det blir brunt.

Jeg er akkurat så autoritær at jeg føler at

når de skal ta hensyn til alle,

så blir det jo blitt litt brunklatt,

de etablerte partiene.

Men det er klart, hvis du holder deg til bare pastelfarger,

så blir det pastel til slutt i hvert fall.

Men jeg mistenker jo at når Arne begynte

å snakke om eller høre seg etter

denne Valgomaten igjen.

Det er fare for at vi skal til Pers,

tror jeg.

Jeg har en mistanke om at det er noen som

har planlagt en Valgomat.

Det er helt riktig.

Da har vi bestemt oss for at vi kjører i NRKs

vanlige Valgomat.

Som andre ord har vi ikke noen personlig ting

hvor vi blir spurt om vi har spesielle ting

vi er interessert i eller ikke.

For det er det som er relevant i sammenhengen.

De mer generelle tingene.

Så jeg tenker litt sånn at da kjører vi bare gjennom.

Skal vi gjøre det?

Da skal jeg komme med noen påstander.

Så er valgene helt uenig, litt uenig, litt enig,

helt uenig.

Så det er fire valg på alle spørsmål.

Og hovedtema er dyrt å leve.

Og påstanden er det må være en makstpris på strøm

slik at strømregningen ikke blir for høy for folk.

Nei.

Nei, det er vi helt uenig.

Næringsliv.

Skal vi for ordens skyld bare si hvorfor også?

Ja.

Fordi problemet med fastpris på strøm er nettopp det

som gjorde at Jonas var mot fastpris på strøm

for liksom tre timer siden.

Ja, og for ikke å snakke om dette med Jens mor

og hvordan han ser på dette miljøindustrielle komplekset.

Ja, og Jonas argument er jo at dette er dypt usosialt.

Nå subsidierer du strøm til folk som har svære hyttepalasser

eller sekundærbolig eller hva det er for noe.

Og fellesskapet av og for middelklassen.

De som har ting får mer nytt av det.

Men det er den ene siden av det.

For oss er det mye viktigere at du ødelegger,

når du først har et marked, så ødelegger du markedsmekanismen din.

Ja, her blir prismekanismen sånn at du får ikke sendt strømmen

til der den har sin mest produktive anvendelse.

Nei, det store problemet blir jo at man gir ikke

det ene sånn insentivet som er å bygge ut mer strømproduksjon.

Selvfølgelig.

Og når det forsvinner så, ja altså da tror jeg du,

på et eller annet tidspunkt så kan du velge

mellom fastpris på strøm eller flytende strømpris

og ingen strøm.

Fordi på et eller annet tidspunkt så er det en ressurs

det går tomt for, ikke sant?

Hvis ikke insentivet til å bygge nytt fungerer det nå,

da snakker jeg.

Jeg tror dette var første spørsmålet.

Jeg tror dette kommer til å bli en lang valg om alt.

Det kan være.

Vi har en spesial, hør den.

Ok, da kommer vi til næringsliv.

Skatte- og avgiftsnivå for norske bedrifter er alt for høyt.

Der er vi vel helt enige.

Ja, vi er nok helt enige.

Her får vi også opp hvilke partier vi er enige med,

for de som er enige.

Det er KrF, Venstre, FrP og Høyre i denne målingen.

Ok, og da viser den minipartier i tillegg?

Nei, pluss fem, ja.

Minipartiene er litt gjemte i denne oversikten.

Så det står pluss fem der.

De har laget den litt tørre.

Så det pipper likevel.

Ja, de har nok det også.

Det gidder vi ikke å argumentere for.

Nei.

Det er for kjernen.

Helsehjelp, ja.

Her har vi noen greier.

Sykehusene må ha langsiktige avtaler

med privat helsetilbud for å få ned ventetidene.

Ja, det er åpenbart at de må.

Det sier seg selv.

Vi trenger den markedsmekanismen vi kan få i dette systemet.

Da er vi på lag med Høyre og FrP.

Pluss seks.

Igjen så tror jeg ikke vi bør forklare hvorfor det er forluftig

og hard for det å ha dette til helsehjelp.

Jeg ble litt nysgjerrig på denne podcasten.

Jeg ble litt nysgjerrig.

Det siste partiet der, hva er det for?

Det er ikke noe spørsmål.

Det er ikke noe spørsmål.

Ja, det tviler jeg på, men ok.

Men da hadde det vært gøy å se om jeg kan...

Jo, jeg kan trykke på det.

Jeg kan finne ut hvilke andre partier som er med.

Så bare så vi kan ta det denne gangen, da.

Så andre partier som er enige i at private må kunne bidra i helsevesenet,

det er INP, Konservativt, Norgesdemokraterne, Pensionistpartiet,

VIP, hva forklarer det igjen?

Velferd.

Og Industripartiet.

Ja, det gamle helsepartiet, det.

Ja.

Generasjonspartiet har vi sett.

Jeg skjønner ikke hvordan generasjonspartiet kan ha en mening om noe som helst.

De skal jo få kastet den.

Ja, det er jo også konservative.

Ja, det er konservative.

Og bikuber på toppen av det der hus.

Ja, ja, ja.

Strøm og kraft.

Skal vi slutte å bygge vindkraft på land i Norge?

Her kommer vi til det første hvor vi mangler alternative, ikke sant?

Det er sånn, ja, hvis det skal foregå på den måten det har gjort

med sånn sentraldirigering og,

men jeg mener hvis noen har lyst til å bygge uten subsidier

og betaler tilkoppingsavgift selv,

så bygg all den vindkraft du vil for min del,

men du må kompensere de som rammes av det, ikke sant?

Så jeg ønsker meg et helt annet system der,

i forhold til hvordan man fakturerer det,

fordi også Strøm, altså hvis vi ikke hadde hatt fakturene

med nettleie fra staten et cetera,

men i stedet hadde fått nettleia vår og alt dette her

via de som leverer strøm til oss,

sånn at vindkraftselskapet må betale nettkostnadene

de selv påfører og fakturere det videre til kundene,

så der tenker jeg at dette hadde løst seg fint selv.

Da må de bygge så mye vindkraft de vil.

Men skal vi bestemme oss for en måte

å forholde oss til sånne der vi mangler et alternativ?

Jeg tror det betyr sånn at vi har hånd på litt,

for det er veldig lett for at man sier helt enig