Byggemesterval kan det fikse, byggemesterval, klart det kan sko.

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse,

og for folk som allerede har kommet seg på Boligmarkedet,

og de som sitter på Sidelinja og lerer av Boligmarkedet.

Rundt bordet en leietager Trond Sørensen,

eier Arne Eidshagen, og nok en leietager her, Vegard Nøtnæs.

Det kan vel hende at folk tror vi skal snakke om Boligmarkedet når vi gjør sånn,

eller bygge ut byggebransjen i Norge.

Ja, fordi la oss starte med Arbeiderpartiets mål

om å starte 130 000 byggeprosjekter for Bolig i Norge.

I løpet av fire år.

De ligger litt etter.

De ligger veldig langt etter.

Ja, de ligger etter, og det er veldig rart,

for det skal jo veldig mye opp fra dagens nivå,

og det virker jo ikke som om det er så mange drivklyfter

som dytter i rett retning.

Ja, men på det høyeste nivået så har vi hatt

en takt på 30 000 påbygter i året.

Og så er det valnet.

Hvis du deler dette 130 000 i løpet av fem år på ...

Ja, på fem år så får du 26 000, og det er jo for lite.

Så målet er jo ikke engang ambisjøs nok.

Men en av grunnene til det er at det kanskje bygges mindre boliger,

en grunn tror jeg nok er at det tar fryktelig lang tid

å regulere for bygging av større blokker.

I sentrale strøk er det behov for å bygge masse blokker.

Det tar jo vanvittig lang tid og koster vanvittig mye penger

å få noe sånt igjennom systemet.

Men når alle de kostnadene er gjort,

så er det altså dobbelt så dyrt å bygge en bolig i Norge som i Sverige.

Jeg tenker vi får veldig mye av materialene.

Det er jo internasjonalt pris på, så det burde være samme.

Ja, og da har vi stått igjennom lønnskostnadene.

Og reguleringen.

Ja, og lønnskostnaden er omtrent den samme i Norge og Sverige nå.

Det er ganske sykehus å tenke på,

fordi jeg har jobbet i byggebransjen for 16-17 år siden.

Da var det sånn at svenskene tjente 60 prosent av oss,

så de kom og haglet det inn til Norge

og jobbet livet av seg i tre og en halv dag

for å få mer tid med familien hjemme,

og tjente da mye mer, ikke sant?

Men det har blitt så dyrt å bygge boliger i Norge

at det bygges ikke,

fordi det er ikke økonomisk forsvarlig å bygge.

Prisene på boliger i Norge er for lav til å forsvare kostnaden.

Og det tyder på at noen har regulert dette markedet i gjeld.

Der kan vi vel med fordel anbefale en episode hos Nes nylig,

som snakket om disse temaene.

Jeg husker ikke hva han heter.

Bård Schumann.

Ja, og det går gjennom på en saklig måte

en del av disse hindrene som legges opp.

Og hans poeng var vel i stor grad at i Norge

for alle som uttaler seg,

er det lov til å påvirke reglene.

Heismontørene bestemmer hvor mye heis du skal ha,

og elektrikerne bestemmer hvor mange stikkontakter,

og rørleggerne bestemmer hvor mange vannuttak

og hvor ting skal være.

Han dro på et eksempel som var at han hadde sett en stue

som rett og slett var stor,

men som hadde 43 stikkontakter.

Fordi det var i trodd med kravene.

Du har jo en del byggekrav,

som i verden heter tech 17,

men det er jo helt andre reguleringer også.

For eksempel her i Oslo, som vi sender fra,

så er det markedegrenser og begrensninger

på hvor høyt du kan bygge, hvor tett du kan bygge,

og hva du kan bygge hvor.

Så bare vi gjør ting litt mer krungelete.

Ja, og det mest absurde,

vi har jo nevnt det tidligere,

men det er mange episoder siden,

det er da et krav om at dersom du bygger i Oslo

innenfor det de definerer som sentrum,

som strekker seg helt ut til Ullevål og Sagen,

så er det fordi byrådet ønsker seg flere barnefamilier

inni sentrum,

så de trives jo best i fireromsleiligheter.

Ja, og best i sentrum.

Ja, så er det da krav om at hver gang du bygger nytt,

så skal 40 prosent av det du bygger ut

skal være fireromsleiligheter.

Og det er klart, i sentrum i Oslo,

så blir det 10 millioner kroner, ja.

Jeg tror faktisk vi blir nærmest 15 også.

Minimum, ja.

Og det betyr at akkurat de som ikke har råd til det,

er akkurat de du vil ha inn i dem.

Helt klart, ja.

Så det du får i steden er primærbolig

for folk som tjener godt,

men som er et par eller alene,

eller sekundærbolig for folk som har 82.

Det er politikerne som gjør dette,

og det er så hjertedødt at jeg vet ikke helt

hvor man skal begynne.

En av de tingene man gjør nå med alle boliger

som bygges nye,

det er jo isolasjonskrav, voldsom isolasjonskrav,

som gjør at du må bygge mye tykkere vegger,

uten dørs,

for du må ha plass til mye mer isolasjon,

og du må også gjøre det vindtett.

Alle nye boliger i dag trykktestes,

det vil si at du kommer et eget firma

med en spesial dør som de setter inn,

og så tetter de rundt den døra,

og så sitter det en sånn trykkvist i den,

og så sjekker den om boligen din er trykktett nok.

Det å bygge det så trykktett,

da får du ingen luftskifte.

Da må vi ha ventilasjon,

den ventilasjonen må ha varmegjenvinning,

og alt dette her det begynner å balle på seg

masse kostnader, ikke sant?

Og disse kostnadene,

de må jo nødvendigvis gå opp til kjøper,

og jo, jeg syns det er…

Nei, nei, nei, Trond,

vi bare legger den kostnaden på utbygger.

Ja, men det gjør jo,

når du lager så mange sånne tekkkrav,

jeg er ikke sikker på om det er bra

for varigheten av boligen heller,

for alle vet at det er luft som står

bom stille inne i veggen,

den blir til slutt kondens,

og det har man sett på en del boliger.

Det andre som ikke er bra for boligen,

og det var et poeng som kom frem fra han Schumann,

var at når kostnaderne da blir

så høye som de blir,

så må du skimpe på standarden der du kan.

Så han snakket om fasader da,

som er en ting som du kunne skimpe på,

ikke sant?

Da gjør du det mindre påkosta og styggere,

på utsiden,

slik at du får råd til å fylle leiligheten

med alt det du er pålagt å fylle den med.

Morsomt takk, så har jo regjeringen

en plan for å få penere fasader,

så det ender vel kanskje med

å vakke på kostnaderne det også etterhvert.

Ja, ikke sant?

Fordi det tyter ut et eller annet sted,

og du snakker om langsiktigheten i det,

bare den økonomiske effekten av det

vil jo da være at

hvis du må ha ventilasjon og 43-stikk-kontakter,

og snuplass for rullestol på to,

og du må ha innvendig bod,

altså areal som du ikke kan bo på,

men som du må betale for.

Jeg tror faktisk det er innvendig bod.

Det tror jeg faktisk bortfaldt.

Det er et fordel for mer bod utennfor utvendig.

Men denne hangen til å skulle bestemme

hva folk skal ha i sine egne hus

er altså helt utrolig,

og jo mer sånt du putter på,

jo mer må jo da en utbygger si at

hvilken pris tåler markedet, ikke sant?

Og hvis de kommer til at

prisnivåen nå er på tålegrensen,

men vi skal fortsatt fylle opp leiligheten med mer skrot,

som folk ikke trenger det like mye om,

ja, da må du senke standarden,

og gjett om det kommer til å vare.

Ja, men la meg snu litt på flisa,

fordi vi snakker veldig sånn

utifra en sånn Oslo-gryta her nå,

ikke sant?

Ja, vi gjør det.

Men i det du kommer ut på Bygdenorge,

så har du akkurat de samme kravene,

selv om du kanskje ikke bygger leilighet,

du bygger en to-mannsbolig eller en enedbolig.

Ja.

Men der blir det jo ikke mulig

å få igjen pengene

som byggkostnadene har.

Koster det deg 2 eller 3 millioner

å bygge boligen,

og så er salgsverdien 2 millioner,

så er det en dårlig finansiell investering.

Det går ikke opp.

Ikke sant?

Så får folk, hva skal jeg si,

utenfor Oslo,

altså mange steder så er det sånn at du har

problemer med å få lån til å finansiere

nybygget ditt,

fordi at du kan ikke ha

en sånn sekundærverdi på det,

som gjør at du kan bruke det

som sikkerhet for lån ditt.

Nei, og det er dårlig.

Boligen er mindre verdt ferdig bygget

når materialene ligger løst på bakken.

Da har du ødelagt verdiene av materialet.

Ja, det er en dårlig butikk.

Men jeg var inne på regjeringens nettsider,

og så sjekte jeg at de har faktisk bestilt

en rapport fra Oslo Economics,

som går på det,

hva er det som gjør at vi bygger så lite,

og hva er problemene?

Jeg tror de to hovedpoengene derfra,

det var at kommunene har for detaljerte planer

for hva de skal til at det er bygget,

og så er det også det at de har en overordnet plan,

så veldig mange av byggeprosjektene som meldes inn,

de er ikke i tråd med kommunens overordnede plan,

og blir nærmere avvist.

Jeg kan komme med et lite tips til deg,

eller eventuelt de har vært litt redde som deg,

har lyst til å bygge seg et hus på landet.

Hvis du i stedet for å bygge et vanlig hus,

finner ut at du skal ha et laftet tømmerhus,

da utløser du en del ting.

Da slipper du veldig mye krav til hvordan vinduer

og isoleringen i veggene skal være.

Du må bare ha litt mer isolasjon på gulvet,

og på kaldt loftet.

Det er mye billigere å isolere en åpenflate der,

og legge fem centimeter tjukkere gulv,

enn å begynne å lage alt dette andre

med ventilasjon og alt mulig sånt.

Laftet tømmerhus er nemlig unntatt fra disse kravene,

med en kompenserende krav til isolasjon opp og ned.

Det skjønner jeg.

Og etasjerskille.

Dagens lille innsidetips.

Laftet tømmerhus er mye, mye triveligere å bygge,

og de er faktisk mye triveligere å bo i, tror jeg.

Vi har også fått inn en liten anekdote,

som om for eksempel den såkalt sola-kiosken,

som er hvis nok Voldringa-tilleggernes favorittkiosk.

Den skal hvis nok ha stått i veien for en Oboes-utvikling,

som gjør at de har bare forlått å bygge halvparten

av så mange boliger som de ellers ville gjort,

siden den kiosken stod på gul liste,

og at det har ført en 10-årig forsinkelse

for hele byggeprosjektet.

Så det er nok en vinkling på hvorfor ting tar tid.

For årens skyld, den kiosken er en liten fislehytte

som er tagget ned.

Ja, jeg tenker at det er fullt mulig.

Den er så liten at i løpet av to dager,

og en kran og en vastebil,

så har vi flyttet den til et annet sted

hvor han ikke står i veien.

Fordi den er så liten at det er veldig lett

å drakte og flytte på.

Så har vi selvfølgelig et til siste poeng,

som er mer makroorientert,

og det er at vi har en del høyere rente i Norge

sammenlignet med nabolandene våre.

Det tror jeg vi må rett og slett bare tolkes som

en manglende tillit til det politiske systemet i Norge.

Var det det eneste makroperspektivet du hadde?

Det var det jeg tenkte på nå.

Fordi da føler jeg at min jobb er å legge til noen flere.

Gjør det.

Siden Arne ikke har gjort jobben sin her.

Fordi det er et par ting til.

Det ene er at svenskene har reist hjem.

Polakkene reiser hjem.

Fordi det er nå like greit å bo i Polen og jobbe i Polen

som å jobbe i Norge.

Kanskje til og med bedre.

Ja, og så får de lov til å bo i nærheten av familien sin

i stedet for å pendle og jobbe borte.

Jo, men en annen ting er at levekostnadene er så mye lavere.

Ja, de er nettopp det.

Så du kan faktisk leve et meningsfullt liv som materiellt.

Det er ikke økonomisk lønnsomt å pendle til Norge for å jobbe lenger.

Det er en enkel greie.

Og så er neste utfordring.

Det er at når man over tid har en veldig lav byggetakt,

så forsvinner jo folk ut av byggebransjen.

Ja, kompetansen blir borte.

Ja, kompetansen forsvinner.

Fysisk kapital også, selv om det er lettere å gjøre noe med.

Men det betyr jo også at når man en gang skal prøve å øke

denne produksjonen, så vil jo kostnadene bli mye høyere.

Fordi de som er igjen og som har kompetanse da,

de vil jo kreve mye høyere betaling.

Og han gjør vel et poeng av dette.

Sjuman også.

En ting er at nå har man en del sånne offentlige prosjekter

som suger tom for alt mulig rart.

Men hva med når regjeringskvartalet forsvinner?

Da er det plutselig, altså når det står ferdig,

så er det plutselig en masse håndverkere som er ferdige der.

De kommer ut og skal ut til et marked som er i ordentlig nedgang.

De forsvinner ut.

Sånne prosjekter kommer jo ikke nødvendigvis tilbake,

og det gjelder jo ikke bare staten.

Det gjelder jo også kommunens fornebybane,

som har bare blitt sinnsykt mye dyrere enn planlagt,

som selvfølgelig derfor har ...

Jeg synes kanskje du formulerte deg litt rart der.

Å ja.

Forhåpentligvis ikke flere sånne prosjekter.

Nei, det kan du si.

Det gjør det.

Det gjør det meg.

Det er klart, dette er jo ikke noen problem i Oslo fremover.

Nå har jo Raymond sittet i årevis og ødelagt boligmarkedet,

men nå har vi endelig fått Høyre tilbake,

så da blir det vei i velginga, tenker jeg.

Ja, ja.

Høyre og FRP.

Da lukker vi opp og deregulerer og senker kostnader, ikke sant?

Så jeg bare går ut ifra at dette nå er i orden.

Vi skal se hvordan ratingbyråene synes om dette blir råd.

Det skal sies at selv i Høyre har de faktisk innsett

at bolignormen for Oslo kanskje ikke får en sånn kjempegod idé.

De har mumlet om at kanskje vi må gjøre noe med den problemen,

at de skjønner ikke at det bare er å fjerne.

Så de prøver å finne på en ny en.

Jeg tenker på det du sier her om svenskere på dakker, Trondheim.

Jeg tenker jo litt sånn at i Norge har vi lett for å lure oss selv

hvis vi sier at vi bor i verdens beste og rikeste land

med det beste demokrati,

og alle sånne ting er alltid besta i Norge.

Vi er nesten amerikanere som synes at deres eget land er absolutt det beste.

Men det er jo sånn at hvis du ikke har rimelig vekst,

så blir du jo tatt igjen av de andre, ikke sant?

Sånn at det blir jo ...

Storbritannia har jo hatt en vanvittig bra økonomisk utvikling

siden Sovjetunionen og Varsava-pakten falt.

Det er klart.

Det gjør at nå har de reist ut,

og så har de bygget seg verdier som de har tatt med hjem igjen,

og det har jo påvirket den ...

Så den verdiskapningen som de typerne har gjort for oss,

den har jo tatt med seg hjem på mange måter,

så det har laget seg et bedre samfunn der de kommer fra.

Ja, og to be fairs har de lagt inn en stor del av verdiskapningen her også,

så vi har jo fått det bedre av at de har vært her.

Det er trist at det ikke er lønnsomt lenger,

men det som er interessant med for eksempel Polen,

og jeg bare husker for noen år siden

så drev jeg og kjørte rundt på en sånn elektrisk enhjuling,

som selvfølgelig er superduper forbudt i Norge.

Det er forbudt i Polen også, men der bare driter man i det.

Så du har et eller annet modikum av større individuell frihet.

Du kan bare holde på litt som du vil,

fordi folk driter i det.

Og det er et kjennetegn, er mitt inntrykk,

av veldig mange østeuropeske land,

at det er litt sånn,

nei, men du vet hva, nå er det opp og frem økonomisk vekst,

og la oss bare få orden på ting.

Bare hold på med ditt så lenge du ikke plager andre.

Men i Norge så holder man på med,

det skal være forsikring og hjelm,

og du skal være 25 år uten prikke på sertifikatet,

for å få lov til å gjøre noe som helst.

Og det er noe med at de har ikke ødelagt samfunnet sine enda,

med det der Nannystate-fanskapet.

Jeg så, når du sier dette her,

så jeg så en video om morgenen der.

Det var det første jeg så, når jeg tok den på revogn.

Det er noe av det pinligste jeg har sett,

fordi det er da politiet som har prøvd å lage en rappevideo,

hvor de snakker om hvordan du ...

En ting er at de sier ikke kjøre i fylla,

men problemet er at de sier ikke kjøre i alkohol,

på hvilken stilstand på disse sparkesyklene da, dere.

For PS, det er helt lov å kjøre sykkel i fylla på en el-sykkel.

Ja, ja, for det er en sykkel som bare har et hjelpemotor.

Du bruker pedalene til å regulere motoren,

så du cirka tråkker, så kan du bruke litt krefter hvis du vil.

Det er lov.

Fordi da har du syklene, men når du har en sparkesykkel,

som da går fem kilometer i timen,

men som du ikke må bruke bena,

da er det ...

Da er det ut til å kjøre ut motorisert kjøretøy.

Det er forbudt å gjøre i alkohol, på hvilken stilstand,

så da er det 0,2 promillegrense.

Dette er sånn som jeg får meg til bare sånn ...

Jeg sliter med å respektere lovverket,

fordi det er så inkonsekvent at jeg klarer ikke helt

å forholde meg til det.

Så vær så snill, hvis det er noen politi som hører på,

ikke stopp meg på vei hjem fra Kafé Amsterdam.

Ja, du forteller hvor du kjører nå, du.

Det er liksom ...

Men også ...

Den får du ikke hendlert, vet du.

Jeg, Trond Sørensen, kjører full av hjem fra Kafé Amsterdam

i Oslo til Nordstan hver siste tirsdag i måneden.

Men da har jeg sjeldent drukket ned den ene eller to sider, da.

Bare det alt du gjør der.

Nei, altså, det er det som er greia med at jeg nå plutselig

må være i Sandvika klokka ...

Sånn typ klokken syv morgenen etter,

er at jeg kan ikke drikke mer enn en eller kanskje to sider

på Kafé Amsterdam den tirsdagen.

Derfor kan jeg bare komme til din mate.

Kan hende at jeg har hatt 0,3 promille på vei hjem derfra.

Kanskje ikke mer enn 0,2.

Nei, jeg har ikke målt.

Sannsynligvis ikke mer enn 0,2.

Sannsynligvis ikke.

Jeg har lyst til å kjøre en liten konklusjon på denne saken.

Politikerne gjør det jo veldig dyrt å bygge i Norge,

som gjør at de gjør det veldig dyrt å bo.

Og i mitt hodet så tenkte jeg at dette er nok et eksempel

på politikerne og sosialdemokratiets krig mot de fattige.

Alt skal være jævlig dyrt, og folk skal bare bli kretifiserte.

Og la oss bare legge til at når du da ...

Fordi det er så dyrt å bo i Oslo,

så må du bo et stykke utafor og bruke sparkesykkel

når du har vært på fylla.

Sånn er det. Jeg vil bo litt utenfor.

Ja, ja, ja, fair enough.

Men Vegard, du nevnte jo noe morsomt.

Du nevnte jo Nanostate.

Ja. Har du noen nyheter på det, Arne?

Jeg har det.

Jeg fikk med meg at 2025-utgaven av Nanostate-indeksen

ble publisert her om dagen.

Men til min store skuffelse så var Norge falt ut av listen.

Ja, ikke sant? Det er som med langrenn.

Det er ikke noe morgen når Norge er med.

Det er ikke noe gøy for de andre.

Så kunne man jo tenkt at det var fordi at

det var ikke noe mer Nanostate-politikk i Norge.

Nei, det kunne holdt ut ekstra faktisk.

Det ville jo vært myktert.

Det er ingen som tror det når du sier det.

Nei, det er sant. Det var ikke det.

Det var fordi at de hadde ikke noe å samarbeide med

for å få input fra Norge.

Og den oppgaven, den regner jeg med at du da...

Jeg meldte meg selvfølgelig middelbart.

Ja.

Det er jo grunnen til at jeg meldte meg på dere også.

Vi er påmeldt.

Jeg skal sørge for at vi er med på Nanostate-indeks neste gang.

Jeg tenker at dette er en oppgave som formelt tilhører

FORLIB, oppfordringen med liberalisene.

Stemmer.

Som vi selvfølgelig skal gå løs på med...

Men du, heldigvis er de i gang med neste år,

så det blir 2027-oppgaven som vi får lov til å bidra til.

Nå er det 2026, vel?

Nei, jeg tror ikke den kommer hvert år.

Å, den kommer hvert år?

Nei, det er feil begge to.

Det kommer en neste år, men der er de allerede i gang med arbeidet.

Så vi får 27 som første.

Men vi går vel inn for å vinne, gjør vi ikke det?

Vi går definitivt inn for å vinne, ja.

Vi går for gull på Eidsvoll-turen.

Jeg føler at vi har alle forutsetninger,

og det eneste som kan hindre at vi vinner dem,

det er dårlig arbeid.

I 2023 blir vi nokka ut av Tyrkia,

og det var en drit.

For Norge har jo pleidet å ha juleplatserien på Nanostate.

Men det vi jo selvfølgelig kommer til å gjøre,

er jo når vi begynner å få spørsmål fra disse folka,

så kommer vi til å spørre våre lyttere.

Hva er det verdt å peke på her,

hva er det som mangler i Nanostate-indeks,

som burde vært der,

og kanskje som innput til hva de bør spørre andre land om.

Og at vi får et fullt rulleblad for Norge.

Jeg tenker jo at middelpartiet bør jo norske byggeklosserier,

de bør jo tas med.

Ja, men det er faktisk et interessant innspill, ikke sant?

Det var derfor jeg syntes det var morsomt,

det er jo sånn at de ikke har en som lager den,

de later jo ikke til å være helt sosialdemokratiske,

i hvert fall så slutter de meldingen med sånn

«long live liberty».

Forresten, hvem er det som hadde denne oppgaven i Norge før?

Det er sannlig et godt spørsmål,

fordi jeg kjenner ikke igjen noen av de logoene

som dukker opp i rapporten.

Så hvem det kan ha vært, det er jeg helt ukjent med.

Det burde du nesten ta kontakt med dem

og spørre hvorfor de ga opp.

Ble de overveldet?

Ble de så deprimerte at de bare måtte gi seg?

Jeg tenker at Forlib er nok en rett aktør

for å ta den jobben.

Ja, definitivt.

Men der kan vi jo også reklamere litt.

Forlib.no.

Går an å melde seg inn.

Er ikke all verden enda.

Vi arrangerer litt Liberale Aften i podden.

Det er jo på en måte en del av ...

Planleggeren «Frihetskonferanse» etter høsten

som vi driver og pikker ut i.

Det kan være at det er noen av våre lyttere

som har vært på frihetskonferanse på høsten tidligere.

Den skal definitivt fortsette.

Den skal fortsette, men det kan hende vi skal ta den et skritt videre

og gjøre det litt annerledes og litt mer interessant, kanskje.

Ja, og det du nå sier er at det blir mer alkohol.

Ja, kanskje vi ikke bare skal ha folk som kommer og overtaler.

Kanskje vi skal prøve å arrangere litt samtaler,

debatt og liknende ting med folk som faktisk vet hva de snakker om.

Det høres lurt ut.

Men forlib ble satt opp fordi vi trodde

at vi skulle legge ned partieliberalistene.

Og da blir det en forening i stedet

som er litt mer politisk nøytralt,

litt høyere under taket, litt mer ...

Det er ikke det samme med stempelet, ikke sant?

Så tanken er jo bare at det skal være en sånn

gi og fåre frihet av regulering,

lavere skatter, alle disse tingene som du liker

hvis du hører på denne podcasten.

Så det er vel en oppfordring til å melde seg inn der.

Jo større vi er, jo mer innflytelse får vi.

Jo mer spillerom har vi til å gjøre interessante ting.

Og det er litt sånn kritisk masse spørsmål.

Er vi 15 stykker, så blir det litt dølt.

Er vi 1500, så er det ganske mye artigere.

Da kan vi finne på ...

Dette handlet er en liten medlemskontingent.

Den er veldig liten akkurat nå.

Men vi skal ikke ha en avskrekende medlemskontingent,

men vi skal vel ha et system under hvor du uansett

kan velge å gi litt frivillige kroner og så videre.

Vi kan prøve å få noe fornuftig ut i andre enden

som påvirker samfunnet

uten å være politisk parti.

Uten å stille til valg.

Jeg husker en liberal aften med Øystein Sjølie sist,

det var kjempegull.

Ja, det var kjempesomt.

Øystein Sjølie kom jo til Oslo til et altal tid

og med seg på slep hadde han da tatt med seg

Jonny Hesthammer fra Norsk kjernekraft AS,

som også ble der og selvfølgelig hadde noen spørsmål

til Øystein og stilte litt spørsmål

og for så vidt svarte på et par celler også.

Han ble der til fast tid.

Han er ikke introvert, Hesthammer.

Nei, Hesthammer er ikke introvert.

Han er en veldig humoristisk fyr, det merket jeg meg.

Han kunne le av ting selv.

Jeg skal ikke si hva, men jeg konfronterte han med noe

hvor han svarte med en hjertelig latter,

for han selvfølgelig visste at jeg hadde helt rett.

Men jeg ser at du har gjort en innehugg.

Denne liberal aften har gjort et innehugg

i Bøttplagg-samlingen.

Ja, den har det.

Det har hatt noen fine arbeiderpartier i Bøttplagg.

Jeg har bare en igjen nå, så jeg må bestille en nye.

Det som er greia, hvis jeg ikke tar helt feil,

så var de som tok med seg disse her hjem,

det var disse to sosialdemokraterne som var svorende

arbeiderpartimennesker.

De tok med seg disse når du fikk greie på hva de hette.

Det skal nok sies at *** fikk den ene,

og en ikke navngitt samfunnskommentator

i Dagsavisen fikk den andre.

Det er fint. Han fikk også selvfølgelig med seg

en liten motorsjag.

Fikk han motorsjag også?

Nei, Øystein Sjølie fikk motorsjagen.

Øystein Sjølie fikk ikke i Bøttplagg.

Han kan få hvis han vil ha.

Det er klart.

Vi hadde tok hans motorsjag var morsomere.

Men jeg må få lov til å si at det er mulig noen tenker

at disse Bøttplaggene var litt vulgære,

men vi hadde med Bøttplagg-settet ut i offentligheten

for aller første gang.

Det fanget umiddelbart oppmerksomheten til disse

sosialdemokraterne, og i hvert fall den ene av de to

holdt på å le seg jævlig av det.

Jeg trodde de hadde gått til meg.

Og ønsket å på en eller annen måte få kjøpet

eller omtrent i en blowjob for å få en av dem,

for han skulle ha det med seg på jobb.

Sier du at du fikk den blowjob?

Nei, han fikk gratis.

Det var han.

For det var jo en av hvert kjønn der.

Hun var mer skeptisk til disse Bøttplaggene.

Men jeg synes det var litt morsomt at vi plutselig hadde

to svorene Arbeiderpartiet-mennesker sittende

og høre på energiforedraget av Sjølie.

Jeg må få lov til å si at den ene gikk i protest underveis.

Sjølie er jo en kjent katastrofeskeptiker,

så det forstår jeg godt.

Han har gjort den synden at han faktisk har lest

hva som står i klimarapportene til FN.

Fy.

Og i tillegg til det har han gått gjennom hele

lista av bærekraftsmord.

Det er et eller annet.

Han har gjort alle hjemmeleksene som på ingen måte

tilsier at man skal føre den politikk man nå prøver å føre.

Atropo har gjort hjemmelekser.

Jeg spurte jo Øystein Høfly om han hadde lyst

til å komme på podcast en gang.

Han er meget velkommen.

Han er det, vet du.

Så jeg tror vi må planlegge for at vi gjør en Sjølie-episode

og faktisk ha en idé om litt tema og sånn.

Jeg føler jo at det vi snakket om for en episode siden

med disse eldre to, disse dommedagsprofeterne

og denne katastrofiseringen av ting,

høres ut som et fint tema å ta meg selv i.

Det var jo mye av det foredraget hans handlet om.

Han fikk vel for øvrig solgt alle bøkene sine, tror jeg.

Jeg håper det.

Vi har i hvert fall to av dem liggende her.

Jeg har med din også hit.

Du hadde tross alt mer egnet bæreverket enn det jeg hadde.

Og så har jeg da ikke fått boken min signert,

fordi jeg insisterte på at jeg fikk han signeret

når han kom på podcast.

Da skal jeg stå med pass på å få signert min også.

Jeg fikk min signert, men uten navnet mitt i.

Det er fordi at jeg tenker at den er signert

uten navnet mitt, og da har den høyere verdi.

Skal vi si oss fornøyde for denne runde?

Vi får gjøre det.

Ha en fortreffelig dag.

Ha det.

Have a good one.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis du snakker om oss,

deler oss eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros,

kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,

finner du av- og kontaktinfo på Sidelinja.transistor.fm