Hei igjen, da er det nok en gang tid for ekstra joker nord, og en heldig vintersang.

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Folk som ønsker å spille skattejoker nord, og meg.

Government is the problem.

Rundt bordet, Trond Sørensen, Arne Eidshagen, og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, ja, ja, ja, da skjønner vi sikkert alle gutterne hvor vi skal hen.

Det skal vi.

Vi skal på skattejoker nord, og det er jo, eller Arbeiderpartiet som det også heter,

for Arbeiderpartiet er jo nå så usikre på hvordan skattepolitikk fungerer,

at de har funnet ut at de må gjøre noen praktiske forsøk.

Så det som er saken er at de kommer til å trekke ut folk i en slags lotteri,

som kommer til å få lavere skatt i form av et såkalt arbeidsfradrag,

som anbefaler at hvis du står i arbeid, så vil du ha en lavere skatt enn hvis du ikke gjør det.

Ja, sånn sett så blir det jo et slags lotteri, det.

Ja, altså, dette er jo et veldig rart forsøk, synes jeg da,

fordi det er mange som sier, ja, men da får vi se,

dette er bra, da får vi se hvordan dette påvirker økonomien.

Jeg er ganske sikker på at det påvirker økonomien i form av

de menneskene som får lavere skatt for mer penger.

Ja, ja.

Men dette er jo ikke i et så stort spenn at det vil påvirke den nasjonale økonomien.

Jeg har litt sånn ambivalent forhold til dette,

fordi noe av denne tenkningen er bra, noe er ikke så bra.

Det er klart, fageøkonomien er bra.

Jeg elsker jo den tanken på at du kan gjøre et eksperiment,

ikke sant, altså økonomien er typisk en sånn fag

hvor du bare er nødt til å observere verden

og så lage teorier av den.

Men her har de tenkt å lage et eksperiment, ikke sant,

så du kan forske og sånn.

På den andre siden er det klart da at når man driver et land,

så ønsker man ikke å ha en sånn arbitrær politikk,

ikke sant, altså du vil ha sånn spilleregler som er tydelige

så alle skjønner hva som skjer.

Dette er jo ikke konsistent med det.

Nei, vi har blitt til med en grunnlov som sier at det skal være likhet for den.

Så det bryter jo i hvert fall prinsippielt med det,

og så er det selvfølgelig som det sies,

for å stille med henne, for å ta forslaget litt i forsvar,

så er det klart at, la oss si brett,

så mener høyresiden at lavere skatt er bra for produktivitet

og venstre siden har en tendens til å mene at

fordeling veier tyngre enn hensynet til produktivitet,

og kanskje til og med den der produktiviteten ikke blir så hardt rammet

at folk betaler skatt, for hvis du har det bra,

så gjør du jobben din og så går du hjem og har fritid og alt det.

Så er Stoltenbergs argument, og det er han som har fremlagt dette,

og han er jo også fagøkonom, som vår venn Arne her,

er at det er for lite empiri,

det er for lite faktisk forskning, faktiske håndfaste resultater,

for å vite om ting fungerer eller ikke.

Og det vi snakker om her er noe som høyresiden i utgangspunktet tror på,

så hadde det vært Høyre eller FRP eller oss,

så hadde du bare innført dette for alle,

og så var du ferdig med det.

Hadde det vært SV, så går du ikke med på det uansett.

Og det kan jeg også garantere, dersom dette eksperimentet gjennomføres,

og viser positive resultater, så kommer fortsatt ikke SV til å være med på det.

Fordi de er faktaresistente.

Men der Stoltenberg står i en mellomposisjon her,

er at kanskje den eneste veien til rom her er å få dokumentert det i praksis,

uten at du velter hele samfunnsvognet på forsøket.

Så målet her er å lære ting og få informasjon,

og det aspektet må jeg jo si at jeg ikke har kjempestore problemer med,

selv om jeg synes det er prinsipielt veldig vanskelig å behandle folk ulikt.

Men har du sett på den skattetabellen som han har lagt over i dette forslaget?

Ja, den gjør det verre.

Den ødelegger jo hele dette forsøket med en gang.

Fordi det er da sånn, årslønn fra 217 000 til 306 000,

så skatter du i dag 31,4 %,

og så tenker du at ja, da kan vi redusere det til 9,4.

Men for all del, det skal jeg være med på, og det er fint.

Og fra 306 000 til 330 000, så er jeg fra 33,7 ned til 11,7 %.

Men hvis du tjener over 330 000,

så går du fra 33,7 til 42,5 %.

Jeg så den tabellen, og jeg må innrømme at jeg klarte ikke å lese den

og forstå hva som sto der.

For det kan jo ikke være riktig, disse lønnsnivåene er jo helt tullete.

Det er jo ingen som tjener 330 000.

Jo, det er massevis av mennesker som gjør det.

Det er masse latene uten mennesker,

men de gjør jo ikke det på en hel tidsstilling.

Nei, det er klart at de gjør det.

Men du er litt for bana deg, og dermed så er du vant til

at det er ingen som tjener så lite, for i Oslo tjener vi mye mer.

Jo, men sånn snittlønn i Norge var vi inne på her forleden,

705 000 eller sånn.

Medianlønn, 645-340.

Ja, men bare sånn for å ha 330 000,

det tror jeg utgjører en 75%-stilling i butikk.

Sånn cirkus.

Ok, det høres rimelig ut.

Og dermed, hvis du sier at du jobber en 100%-stilling i butikken,

så vil du få mindre utbetalt enn det du får hvis du tjener 329 000.

Fordi da får du lavere skattesats, ikke sant?

Ok, men så den skattestabellen du nå snakker om,

den impliserer jo da at ved loddetrekning

så vil noen tilfeldige mennesker i samfunnet få høyere skatt enn andre.

Det kan jo ikke stemme.

Jo, det er planen.

Det er faktisk planen.

Så de mest produktive, de som får høyest lønn

fordi de er mest produktive og gjør mest,

de skal straffes med høyere skatt.

Men det kan jeg ikke forstå at det ikke blir en saksøking av staten

hvis du blir trukket ut til å få høyere skatt.

Ja, jeg vil ikke ha vært med på den loddetrekningen der.

Nei.

Dette er en tabell, og dette er et skattsystem som fungerer veldig fint

hvis man bare trekker blant studenter.

Men vi må ha misforstått noe her.

Det kan ikke stemme.

Nå er det Norge vi lever i da.

Selv Vegard bare, dette er for galt.

Jo, men Stoltenberg er jo ikke gæren.

Er du helt sikker på det?

Jeg tenker at vi har en tendens til å romantisere Stoltenberg litt.

Det som er greia er at vi mennesker er laget sånn at vi glemmer

de verste tingene i livet, og vi er laget for å glemme det,

fordi da er det mye lettere å gå videre.

Klart det.

Og her er problemet, det er så lenge siden Stoltenberg var aktiv i norsk politikk

at vi har fortrengt de delene av Stoltenberg som var helt sinnssyke.

Men selv om jeg husker at Stoltenberg innførte

la oss redusere avgiftene på dieselbiler

og begynne å subsidiere landbruket til å produsere raps for å lage biodiesel.

Selv om du bruker mer fossil diesel på å utvinne biodiesel

enn du får ut av avlinga.

Og jeg mener, det er pretty fucking koko.

Jeg synes vi kan minne om det Becholdte-poenget.

Han mener jo at den gangen Bondevik vant med kontantstøtten

så stolte Stoltenberg ut henne og ga opp.

Når han er tilbake nå så er det jo egentlig bare for at Arbeiderpartiet skal vinne valget.

Bare sånn som jeg har sagt, det skjermbildet

det er hentet rett ifra regjeringens forslag.

Så dette er sånn det ser ut, og er lagt frem så egentlig.

Det er en del, for å ta noen innstigelser mot dette her.

Det ene går jo på det at hvis vi skal forske på disse tingene

så burde vi jo egentlig kjørt denne ordningen over tid.

For det kan jo ta litt tid før folk begynner å respondere.

Planene er fem år, ikke sant?

Så om det er nok, det er ikke nødvendigvis helt sikkert.

Det andre som er veldig nært forbundet med det Trond nevner

er jo at dette er jo folk som har en litt mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet.

Det er ikke sikkert at hvis du skulle sette inn noen innsats

på bedre økonomien og det å få inn folk som ikke er produktive,

at det er sånn enorm givinst med det.

Motstykket er selvfølgelig å si at skal vi i det hele tatt drive politikk

på en måte som driver å forme folks liv, ikke sant?

Og aller sist, det er klart hvis du tror at skatt er tyveri,

så driter du jo på en måte om hva som er empirien

i forhold til hvordan folk tilbyr arbeidskraften sin.

Det er jo deres liv.

Jeg har jo aldri sagt at skatt er tyveri,

men jeg har sagt at skatt er en måleenhet

for hvor dysfunksjonelt samfunnet er.

Jo høyere skatt, jo mer dysfunksjonelt er samfunnet.

Jeg har nok ikke i noe øyeblikk sagt at skatt er tyveri.

Men jeg har i offentligheten unngått å si det,

fordi jeg synes det blir litt sånn...

Og så har jeg lyst til å reise et spørsmål hjem egentlig.

Har de spart inn på noe annet for å finansiere denne ordningen?

Nei, vi trenger ikke det, jeg følger SV og Kaske og Kalle.

Det er ingen lov.

Det mistenker jeg da, og det vil jeg jo si er veldig negativt,

dersom dette bare er sånn å finne på penger,

som vi har tenkt å bruke, finne på penger til noe annet,

og ikke ta det med.

Men jeg tror jeg skjønner hva Stoltenberg gjør i den tabellen der,

fordi den siste skattesaken der,

den tror jeg den skal gjelde alle.

Mer skatt for alle.

Ja, men det hadde jeg faktisk forstått.

Fordi det der å gi folk en utilbøyelig ulempe ved loddtrekning

høres helt sprøtt ut.

Fordi det du gjør er å bruke opp tilliten til systemet, ikke sant?

Hvis du er den som får høyere skatt,

fordi Stoltenberg har arrangert ekstra joker nord,

så det er jo ikke gøy.

Det føler jeg litt som en diktator,

hvis du arrangerer en skattejoker nord,

du bestemmer hva folk søker til å bruke.

Jeg er helt stolten bare har blitt litt drenget av et flømp,

jeg tror det.

Kanskje han har vært litt for god venn.

Stemmer det?

Men jeg må innrømme,

det som er logisk i den tabellen,

er at det du søker å finne ut,

er om du får flere arbeidstimer ut av folk,

dersom de får gunstigere skattesatser.

Det at du da går på lønnsbrackets,

lønnstrinn, som typisk jobber deltid,

så er det størst mulighet for å få den effekten.

Det er jo også unge folk fra 25 til 35 år,

ikke sant?

Så det er ikke studenter en gang.

Så på en gang får folk inn i arbeidsdyrken,

ikke sant?

Så tanken er jo,

der er det mye mening.

Så den tabellen er på en måte logisk,

helt til det punktet hvor du kommer til

at du skjerper skattesatsene,

der du hadde begynt å se effekten.

Og det er rart.

Fageøkonomisk så skjønner jeg ikke poenget.

Nei, nei, nei.

Dette er et eksperiment, ikke sant?

Så skjerper den for andre.

Lette for noen, skjerper for andre.

Jo, jeg skjønner.

Men det du ønsker,

er å få de på de lave trinnene,

til å komme inn i den bracketen,

som nå får høyere skatt.

Og da har du plutselig disincentiv.

Så du får en sånn ujevn.

Du setter et tak,

hvor det blir ulønnsomt å jobbe.

Og det taket dukker opp,

der det burde bli lønnsomt å jobbe.

Der det begynner å skape mer verdi,

der setter man tak og sier at

her skal det ikke skapes mer.

Jeg forstår ikke poenget med det.

Men et positivt trekk da er at

noen får i hvert fall avgiftsskatt.

Du kunne gjerne gjort det med alle,

altså uten den siste.

Men ja, jeg tror kanskje vi må grave oss ned

i den artiklene der en gang til.

Fordi dette her er så galskapt.

Det er så rart.

Rart er det selvfølgelig.

Du driver jo ikke å eksperimentere

med folks liv på den måten.

Det er jo et eller annet som er kvinnkokos.

Trond, vi driver jo og forsker på effekten

av lange fengselsopphold på folk.

Vi har dømt deg til 16 år.

Kom møte til Soning på onsdag.

16 aksepterer jeg ikke,

men jeg vurderer at vi kan møtes på tre år.

Men det er under forutsetning at

de prøver å kommandere meg til å gjøre noe.

Vi får håpe justisministeren ikke har

samme ambisjoner som finansministeren da.

Nei, la oss håpe det.

Det var interessant.

Jeg synes det har vært litt interessant.

Litt loddtrekning i rettssalen.

Du er trukket ut.

Du er trukket ut for ekstra streng straff.

Gratulerer.

Nå ble det tatt som fyllekjøring.

Det skulle gått 21 dager,

men i det nye forsøket får du 21 år.

Det er jo effekten av straff.

Det er jo interessant.

Samfunnsmessig er det akkurat like interessant

som det er skattemessig.

Men staten gjør mye rart

for å påvirke hvor alferden var.

For eksempel nå har vi fått den såkalt

matsvinnlov.

Det høres gøy ut.

Den har også gode intensjoner.

Den sier at den pålegger dagligvarerforretningen

og setter ned prisen på hva som nærmer seg

utløpsstatus.

Som de i og for seg gjør i alle fall.

Det gjør du allerede,

så hvorfor skulle jeg lov for det?

Jeg går alltid innom og titter

hvor de 30-50 prosentene ligger.

Jeg er på Rema 1000.

Sist fant jeg åtte bokser med Endura fra Peppes.

De ble med meg hjem,

fordi jeg er veldig fin.

Smaksinnsetning.

Topp, topp, topp.

Så jeg ser i Aftenposten,

så er klima- og miljøminister Andreas Bieland-Eriksen,

han står foran tilbudsskylden

og later seg finne et kjempetilbud.

Men Fran, du kjenner jo litt til

hva som skjer med den maten.

Ja, jeg har jo drevet med service

på noen avfallsanlegg og sånt før,

og da ble jeg sendt opp i Hedmarken,

stikk utenfor Hamar.

Der tok de imot matrester.

Massevis av matrester.

Og puttet det opp i et kar,

og tilsatte kjemikalier og varmt vann,

og det lukta så høgg og helvete,

at jeg tror hele Hamar hater den plassen der.

Men det er jo for det at de tilpasser,

og så blir det en ressurs.

Og dette blir ikke slik at du dyrefor

når det er ferdig prosessert.

Det lyder litt ekkelt akkurat så der.

Ja, det låter ekkelt,

men hvis kuer og katter vil ete av dette her,

så må de da få lov, tenker jeg da.

Så det markedet regulerer seg selv,

men det er litt sånn,

det er en matsving-greie,

man driver og måler på hvor mye matsving har vi,

for det folk kaster mat,

og det er jo en litt av den samme greia.

Og så er det sånn,

hvis man begynner å gå inn i detaljene

på hva det er de måler,

og så du kaster,

hvis du kjøper en kylling,

så er det tross alt mye bein på den kyllingen.

Men det utgjør en viss prosent,

men det blir bare mer en stykke, ikke sant?

Og så er det en annen ting med det,

fordi det kan virke litt uromantisk

å kalle mat for bare en ressurs,

men det er det nå faktisk, ikke sant?

Industrielt husdyrhold og alt sammen,

det er ikke vakkert,

men det er nå tross alt sånn vi lager mat da.

Og så er jo ikke,

så det ligger et sånt element av moralisme i det,

som jeg har et problem med.

Fordi det fremstår som det er verre

å kaste en brødskive enn en vattdot,

ikke sant?

Fordi mat har et eller annet heldig ved seg,

eller et eller annet,

og så begynner man å lage lover

som begynner å regulere dette,

fordi denne moralismen gjennomsyrer

hvordan vi tenker på det.

Men til syvende og sist så er mat bare energi,

ikke sant?

Det er energi som du har blandet med jorda

og fått noe ut av,

og så har du transportert det hit og dit,

og noe av det får ikke avsetning.

Og så kaster du det,

eller du gjør det som er billigst med det,

ikke sant?

Fordi kostnaden på ting handler om

tilvirkning og produksjon, utvinning,

og logistikk og transport og alt det der.

Og vi flytter disse tingene

til sentraliserte varehus,

som vi kjenner som daglige varebutikker,

og så går vi dit og plukker opp det allermeste,

og så blir det litt til overs.

Og så er spørsmålet, er det ressursmessig?

Hvis man skal fortsette på moralismesporet,

er det bedre for planeten

at vi gjenvinner dette,

enten på denne dyreforermåten,

eller bare kaster det?

Eller om vi begynner å lage lover

som sier at dette skal på død og liv

selges til folk som ellers ikke ville?

Fordi effektene av det vil jo nødvendigvis være

at butikkene, kjøpmennene,

må bruke litt ressurser på å få samlet

og følge dette lovverket,

så du får litt sånn regulatorisk overhead.

Og så ender du da opp med at noen må kjøpe dette.

Og det betyr at det må legges så priskunstig

at folk vil kjøpe det.

Hvilket betyr at du vil fordrive

noe av den vanlige omsetningen

for å ta resten av maten,

som jo bare fører til at du kommer til å få

litt mindre inn i tilskuddsenden,

som da gjør at sannsynligvis

må du ofte gi restedisken for å handle,

men du ender opp i det samme problemet likevel.

Så egentlig er det bare et spørsmål

hvor mye ressurser koster det

å sette opp disse restediskene

og få folk til å kjøpe det,

og hva har effekten på topplinjen?

Jeg skjønner ikke hvor de vil den,

for jeg føler at markedet allerede har løst problemet,

og nå skal staten innelove et problem

som de allerede har løst.

Fordi hvis du går på Rema 1000,

så har alle Rema 1000-butikker en sånn tilbudstisk,

hvor de har sånn datovarer.

Det finner du i veldig mange andre butikker også.

I tillegg til det så har du det som heter

Too Good To Go, som er en app.

Der legges de jo ut poser med mat.

Det er litt sånn, du vet ikke hva du får,

men når det nærmer seg stengetid i butikken,

så kan du møte opp,

og så har du fått en melding på telefonen din

at du har en pose for Too Good To Go,

og det gjelder ikke bare butikker,

det gjelder kiosker og Narvesen og CD11

og alt mulig rart.

Du kan risikere å komme dit og få to baguetter,

ikke sant, for eksempel.

Men jeg husker jo min eks,

hun var jo vel sånn,

ok, innmelde, og så meldte hun seg på det

Too Good To Go-greiene,

eller om det lurer på om de faktisk hadde

en sånn Facebook-løsning,

hvor du kunne bare sende en melding lokalt til notoen.

Resten er der,

og så kommer hun hjem med en bærepose,

som hun hadde betalt 50 eller 100 kroner for,

en bærepose full av mat,

som var ikke alt det du ville ha,

men det følte alltid med en, to, tre produkter,

som gjorde at dette var vel verdt turen ned til butikken

for å hente.

Ja, og så kaster du det hjemme

i stedet for i butikken.

Nei, altså,

det blir en sorteringsmekanisme,

hvor vi tok ut det vi ville ha,

ikke sant.

Dette og dette var dritfint.

Jeg fikk noe fransk ost,

blant annet,

ja, det passer jo veldig bra til meg,

å følge med en fransk ost til 300 spenn,

som kostet 100 kroner,

inklusive en full papirpose med noe annet.

Hva er tollen på sånn 400% eller noe sånt?

Ja, noe rundt der.

Men det kom alltid masse rart der.

Det kunne komme kjøtt der,

det kunne komme kotletter,

det kunne komme kylling,

det kunne komme varer fra varmdisken,

ikke sant.

Og så i stedet,

da velger vi ut og sorterer ut

hva som er verdi og hva som ikke er verdi,

og så kaster vi det som vi ikke vil ha,

det ryker ut, ikke sant.

Men da har du fløttet matsvinnet

bare fra butikken til hjemme.

Ja, men du har redusert det, ikke sant,

fordi at vi har tatt ut halvparten

som vi beholder,

og så andre halvparten blir borte.

Og så har man på en måte allerede løst

det problemet over,

hva er det som er verdt ressursen,

hva er det som er mindre,

ikke er verdt ressursen.

Er det sånn med fransk ost som det er

med en polflaske,

at hvis du knuser den,

og korken sitter på,

så kan du gå tilbake på polen og si,

jeg skal ha tilbake flere avgiftene?

Nei, jeg har ikke sett noe kork på fransk ost dessverre.

Nei, men spørsmålet er,

fordi det er høye tollsatser,

og når det går i restedisken,

og det ellers hadde blitt kastet,

er det da slik at man egentlig får en refusjon for flere?

Det burde jo prinsipielt sett være det samme.

Nei, jeg er nok redd for at toll ilegges på grensepassering.

Men jeg har sett,

dette lyder jo som et eksempel på politikernes zoologisme,

som sier, vi må gjøre noe,

dette er noe,

vi må gjøre noe med dette.

La meg poengtere,

kanskje det største andelen matsvinner,

jeg vet ikke om det er den største andelen,

jeg lurer på om det kan være den største enkelvaren

som går til svinn,

det er kaffe.

Er det sant?

Ja, kaffegrut.

Du kjøper 250 gram kaffe,

og så koker du denne kaffen,

og putter den i kaffetraktoren din.

Når du har kjørt den gjennom kaffetraktoren,

så veier den kaffegruten,

når du kaster den tre ganger så mye,

som det kaffen gjorde,

fordi den er full av vann.

Det er akkurat som en tonn CO2,

det veier mye mer enn bensinen som gikk inn i bilen,

da du genererte CO2.

Det er akkurat det samme prinsippet,

du tilsetter masse vann i kaffen,

og så kaster du kaffegruten,

og nå utgjør den en vekt,

som er tre ganger høyere.

Man skal ikke alltid tro på det her,

ikke kaste så mange kilo.

Nei, jeg tror disse tallene er litt sånn tullete.

Det er alt for lite nøkterenhet i hvordan de brukes.

Og så er det gjennomgående poenget mitt,

er at det er et energiregnestykke,

på samme måte som med gjenvinning av ulike slag.

Vi var inne på Penn & Teller og aluminiumsbokser

noen episoder siden.

Det er det eneste, eller var i hvert fall,

det eneste som var økonomisk bærekraftig,

av disse gjenvinningstingene.

Og det er klart, det viktige er

hvor mye ressurser du kaster bort.

Og hvis du kaster bort mer ressurser på å gjenvinne,

så må du la være å gjenvinne.

Og det er et poeng i seg selv.

Den der moralismen forkludrer bildet

i en så alvorlig grad,

at man tar gale politiske beslutninger.

Det er jo noe rart i hele situasjonen.

Hvorfor skal staten komme inn og si akkurat

hvordan butikken skal agere?

Jeg synes det folder seg inn i et bilde

hvor staten hele tiden skal ha en større andel

av kontrollen over den økonomiske aktiviteten,

som er himmelen rart.

Her hvor du egentlig skulle ha til kreativ destruksjon.

En del av disse matvarene skulle sikkert vært kastet ut.

Så det å presse dem til å bli konsumert på noe vis,

er jo ikke nødvendigvis rett.

Men apropos ressurser og bruk av dem,

så kom det jo opp en artikkel i Nasjonen her,

hvor Lars på 80 velter i bosspann

meningsløst bruk av offentlige ressurser.

Aldri hørt om før.

Nei.

Fordi han uttrykker en viss frustrasjon,

fordi på to husåndinger der har de da 20 søppeldunker.

Det tyder etterpå noe utleie og litt sånt.

Men de ender da opp med vanvittig mye flere dunker

enn det de trenger.

Det begynner å kreve areal, ikke sant?

Og så er spørsmålet,

kommer dette ut som noe økonomisk fornuft i andre enden?

Det er jo svaret nei på, det vet vi jo.

Det er bare at det skal ikke snakkes litt om,

men det koster mer å gjenvinne disse ressursene

enn det vi får ut av dem i andre enden.

Ja, og vi har jo allerede vært inne på

dette knotet med plastposeavgift

og at når du gjør plastposene så dyre

at folk ikke skal ha dem lenger,

så bare tyter du ut i en annen ende, ikke sant?

Folk kjøper andre plastposer

eller bruker gjenbruksposer eller et eller annet

for å få hverdagen til å gå opp.

Og det er altså noen som har laget reglene

som ikke har tatt høyde for

at folk har et hverdagsliv som faktisk skal gå opp.

Og det er jo fascinerende.

Det er litt sånn, de forstår ikke menneskelige avferd,

men de skal regulere menneskelige avferd.

Ja, det er akkurat det der.

Fordi en ting er at de kjøper disse rullene,

men det var faktisk mye bedre.

Men hvis jeg finner ut at disse poserne er så dårlige,

så jeg bruker tre sånne poser

i stedet for en butikkpose for å kaste søplene i,

så begynner det trengs ikke å bli dårlig igjen,

men det fremdeles økonomisk lønnsomt.

Han står jo litt i samme gate.

Selv om nå skal vi bevege oss til det statlige byråkratiet.

Staten hadde nemlig bestilt et nytt saks- og arkivsystem.

Og det har kostet ...

Det er billig, tenker jeg.

Nei, det har kostet 229 millioner kroner.

Også for software.

Det ble bestilt i 2019,

og det skulle dekke alle departementene,

men så vises det at det er egentlig bare

6 prosent av byråkratene som kan bruke det.

Dette systemet skulle da føre til effektivisering,

automatisering, og nå skulle det være

fremtidens saksbehandlingssystem,

og det skulle gi mer velferd for mindre ressurser.

Men tydeligvis ikke for så veldig mange.

På den andre siden, nå jobber jeg i det offentlige selv,

og jeg vet at på jobben finnes et sånt arkivssystem,

men jeg aner ikke hvordan det funker,

og kanskje det ikke er det beste.

Jeg har også et sånt arkivssystem,

og det dukker opp i postboksen min,

men av og til så får jeg noe som er sånn.

Og jeg tenker, faen.

Og så lukker jeg det systemet sånn at jeg ikke ser det.

Det er veldig slitsomt å ha noe du ikke vet hva er.

Jeg sitter med følelsen at det koster mer

å lage dette software-systemet for arkivering

enn utvidelsen av Riksarkivet.

Når det skal utvides,

da snakker vi tunnelarbeid og sprengning.

Jeg har vært oppe der og jobbet med det.

Det er dyrt, for ikke bare at det skal lages arealer,

men det må tilpasses med riktig ventilasjon og tørr luft

så ikke ting skal forringes.

Det er en voldsomt investering,

men jeg tror fremdeles det er billigere.

Så dere dette intervjuet med det der Doge-teamet til Musk?

Nei, det så jeg ikke.

Det var på Fox, og det skulle være en sånn rehabilitering,

for vi hadde fått så mye medfart.

Og så fortalte de om,

fordi det var så lang saksbehandlingstid

på sånn pensjonssaker i offentlig sektor i USA.

Og så hadde liksom spørsmålet kommet til det sånn,

kan vi sette på flere folk, eller er det?

Nei, det er ikke mulig.

Det er ikke mulig?

Det må jo være mulig å bare sette på flere saksbehandlere,

eller etter han, så får vi jo...

Nei, nei, nei.

Because the mine...

The mine?

Altså gruven?

Ja, fordi det viser seg at alle dokumenter

knyttet til pensjonssaksbehandling i det offentlige USA

er lagret i en gammel nedlagt gruve.

Altså det er en fysisk gruve med papirer.

Jeg skulle ønske jeg kunne si bare det offentlige,

men det er sikkert ikke satt.

Nei, men det er altså...

Så det de snakker om er,

det var en kapasitetsbegrensning

på ting du fysisk kunne flytte ut av denne gruven,

så du fikk bare gjort 150 saker om dagen.

Fordi noen måtte ned i denne gruven

og bære papirer ut.

Å, herregud.

Jo, men kan du forstå?

Så et av tiltakene til Musk og Doge

er at de skal digitalisere hele denne gruven,

og nå har de bare satt folk på...

Nå skal bare ting lempes ut og digitaliseres,

og så får du saksbehandling på det.

Men ikke sant?

Det er...

Altså, offentlig sektor i USA er virkelig sprøtt.

Det er faktisk...

Altså, på en eller annen merkelig måte,

så har de klart å gjøre det enda mer komplisert,

tungvind og bakstreversk,

enn det man har klart i Norge.

Og det er...

Ja, og det er som offentlig ansatte, ikke sant?

Jeg ser jo hvor ueffektivt det er,

og det gjør alle som jobber i offentlig sektor,

ikke sant?

Det er så mye ting som kunne vært forbedret.

Og like fullt så er nok Norge

av de stedene der offentlig sektor fungerer best.

Du har vært på ferie i Hellas for 20 år siden,

ikke sant?

Og det er postkontor med stemplingsagenter,

og du må innholde den ene, den andre og den tredje

for å få gjort den enkleste ting.

Samme i USA,

hvor du ender opp med bæreposer.

Der er det ikke slutt på bæreposer,

det er egne folk som pakker bæreposene for deg.

Baggers, ja.

Ja, og folk som står og hilser på deg når du kommer inn.

Du vet ikke, noen har sånn,

hello, welcome to Walmart, hello, welcome to Walmart.

Og det beste av alt,

amerikanerne er jo i forhold til oss,

de har brukt papirposer uten hanker

i alle år til matvarer.

Dette er en uland på en del ting.

Jeg husker jeg skrev min sivilekonom oppgave

på arbeidsmarkedet,

og der fikk jeg en sånn aha-opplevelse.

Fordi som barn husker jeg leste Donald Duck

og leste at han var alt mulig med at han var gang i fabrikken,

så tenkte jeg at det hørte seg stort ut.

Men det er ikke det som er greia.

Poenget er at, som man gjerne sier i økonomifaget,

så finnes det givet seg et A og et B i arbeidsmarkedet.

Det er arbeidsmarkedet et A-marked for folk som har kompetanse,

og så er det et B-marked for folk som ikke har det.

Så hele poenget med historien med Donald Duck,

det var at han bare har drittjobber.

Det måtte jeg være sånn 23 år gammel for egentlig å skjønne.

Men det er litt norsk.

Gi drittjobbene en kul titel og et fagbrev,

så høres det veldig flott ut.

Ja, ikke sant.

Ja, skal vi ta Equinor?

De har jo gitt,

det var jo den ting som du legget meg til, var det ikke det Trond?

At de har gitt opp en del miljøtiltak på skipene sine.

De har reddskjedd gitt opp å bruke ammoniakk som drivstoff.

Ja, altså de har jo et forskningsprosjekt,

og så fører det selvfølgelig til at det er noen redderier

som går konkurs, da.

Fordi sånt skjer jo når du satser på det grønne skiftet

og noen legger ned.

Men Equinor trekker seg ut av nok et prosjekt.

Det var store skip, jeg tror det var sånn 4 milliarders skip,

som skulle da gå på ammoniakk i stedet for tonolie.

Og så viser det seg at dette er jo ikke økonomisk bærekraftig

på noen som helst måte, og dette her er jo bare et tapsluk,

og så finner Equinor at dette trekker vi oss ut av.

Farvel.

Merkelig med det at ting du kan regne deg frem til

på forhånd til at de faktisk ikke lønner seg,

det er jo dritt for SV.

Men det som er interessant,

det er et annet stort internasjonalt selskap

som forsker på det samme.

Det er Toyota.

Toyota vil prøve å utvikle bilmotor som kan gå på ammoniakk,

som er statning for bensin og diesel.

Og der er jeg usikker på om,

hvis de klarer å få teknologien rimelig nok,

så er det faktisk kanskje fornuftig.

I hvert fall i norsk målstokk så er prisen på ammoniakk

mellom 6 og 12 kroner, avhengig av markedet

og hvordan det svinger.

I norsk målstokk vil jeg 6 kroner literen for ammoniakk,

det vil jo være mye billigere enn det vi kjører på i dag.

Jeg visste at du sa noe, Bård.

Problemet med...

La oss bare si to ord om Toyotas strategi de siste årene.

Nå har jo alle bilfabrikanter konvertert til

en eller annen form for elbilproduksjon,

og så har de nå gått tilbake på det,

fordi man ser at subsidiebiten stopper.

Tesla fortsetter, men alle andre skalerer tilbake.

Men Toyota kastet seg aldri ordentlig på den der elbilgreia.

De satset på hydrogen i stedet.

Altså sånn hybrid-hydrogen greie.

Hvis du ser på regnestykket i utgangspunktet på hydrogen,

fordi hydrogen er kostbart å tilvirke og oppbevare,

fordi det er så små molekyler som må gå svært

etter tanker under høyt trykk og alt det der,

og når du bygger en sånn bil, du får lang rekkevidde,

du kan ha tusen kilometer rekkevidde og alt sånt,

men det er bare at du lager både en elbil

og en sånn brenselcellkomponent,

så du har dobblet kompleksiteten, mer eller mindre.

På samme måte som en vanlig hybridbil,

da må ha både eldrift og tradisjonell fossildrift.

Det verste er at disse hybridbilene,

sikker du får ladet dem på en stikkomtatt,

og du skal kjøre en stikk med dem,

for de fikk ganske dyr i drift.

De bruker mer drivstoff.

Ja, fordi de er tyngre.

De er tyngre, og de skal ha to komponenter

som du verktar et energitap, ikke sant?

Den lille fordelen du får er at du gjenvinner litt bremsekraft,

men det øker opp, for det koster mer å akselerere.

Toyota er jo et eksempel på et stort selskap

som har lykkes gjennom mange år,

men som der, for å si det sånn,

styrlederen heter Toyota,

og det har jo vært kjent en stund

at det tas ikke helt optimale beslutninger

i Toyota, fordi man har et sånn der

nepotistisk system.

Gjelder flere fabrikanter,

sånn Volkswagen har sine problemer

med fagforeninger og regulatoriske problemer,

og...

Volkswagen er vel anslått til å gå konkurs,

sier jeg på det neste.

Er det 10 år?

Ja, det er svært overrasket

hvis de ikke er konke innen 10 år.

Det er jo alt.

Det gjelder for øvrig Ford og GM også.

Fordi de har enorme gjeldsbilder,

og de har svak omstillingsevne.

Og tar du Ford og GM,

så har jo de i stor grad levd av...

De spiller med United Auto Workers

og fagforeningene og alt det der,

som gjør at de får en del høyere kostnader,

uten at de som jobber der får bedre betalt

enn du får bedre betalt på Tesla,

der du ikke er unionist.

Men det betyr jo ingenting.

Men Volkswagen er da styrt av et sånt

sett med interessegruppekonglom,

så du har en eierfamilie som har sine interesser,

og så har du sterke fagforeninger

som har sine interesser.

Og du hadde jo en sjef i Volkswagen

som etter det der Dieselgate-skandalen,

da de jukset med utslippstallene

på dieselbilene sine,

så måtte de gjøre bot og bedring

og skulle lage elbillader og alt mulig rart.

Og da var det en sånn Greenwashing-kampanje,

som ble ledet av en fyr som het Herbert Dies.

Og han holdt på noen år,

og de begynte å lage elbiller fra banen

og skulle konkurrere på det.

Og så fikk han sparken,

og så har man gått tilbake til

den produksjonen man holdt på med.

Og de har en gjeldsbelastning som er helt enorm,

og de har nå synkende produksjon år for år.

Det går mindre og mindre og mindre omsetning.

Regnestykket er så åpenbart.

Ikke kjøpe aksjer i Volkswagen.

Men ja, det var vel et sidespor.

Det var Vegards aksjerådgivning.

Foreslår du en Tesla-short-Volkswagen-strategi?

På ti års sikt.

I guarantee you.

Jeg har for øvrig anbefalt Tesla siden 2017.

Jeg kom over en sånn der short-video her.

Hva heter han igjen da?

Det er en sånn økonom...

Jeg kaller det finansmogul i USA,

som har sitt eget talkshow, radio-slash-podcast

med innrengere som ringer og spør om økonomiske råd.

Dave Ramsey?

Ja, Dave Ramsey.

Der er det en som ringer inn.

De hadde plutselig innsett at de hadde litt midler her likevel.

Den ene av dem hadde jo jobbet i Tesla for en del år siden.

Det satte jo på 60 000 dollar i aksjer.

Det følte jo med i jobben.

Du miste jo ikke aksjerne,

men du opparbeider deg litt av litt aksjer for hvert år du jobber.

De hadde ikke tenkt over det.

Ja, men plutselig så viste det seg at

mammas aksjer var jo plutselig verdt 60 000 dollar.

Dette kunne jo faktisk ryddet opp i hele økonomien,

men det var bare at de syntes avkastningen på disse aksjene var så god

at de var ikke sikre på om de skulle betale ut gjeld av seg

eller sitte på aksjene.

Men det er jo sånn...

Det hadde bare vært småpenger en gang i tiden,

men nå er det ikke det.

Nå er det faktisk blitt en solid sum.

Tesla har ikke vært kødd hva angår utvikling.

Det er litt volatilt, så du skal ha en langsiktig tanke

om at dette kommer til å lykkes.

Teslas eier, Elon Musk, har jo også funnet ut

at han skal slutte med politikk og drive med butikken.

Det skal jo sies at han har jo tatt en personlig kostnad

økonomisk ved å drive med politikk.

Ja, dette hadde jeg moro av.

Vi snakker om sånne tankebobler, intellektuelle bobler.

Folk blir låst inn i og klarer ikke å se utenfor.

Kjenner du det? Han er Morten Gressvik,

den journalistfyren.

Morten Gressvik er ikke...

Nei, det sier jeg feil. Gressvik.

Journalist Gressvik.

Journalist, ja, jeg vet ikke om du mener han utenriks...

Ja.

Attasjenen, eller hva? Nei, ikke Attasjenen.

Nei.

Han kloden som har dekket alt fra Irak og Kuwait til USA.

Alkisen.

Alkisen, som ikke kan oppføre seg.

Det er topp.

Ok, jeg hadde jo moro av å se en sånn Twitter,

tror jeg han var inne på.

Fordi han driver nå Twitter.

Jasså, så Musk skal gå.

Det hadde vært nyttig å vite fra begynnelsen av.

Jasså, Musk skal gå.

Det hadde vært nyttig å vite fra begynnelsen av.

Fy faen, disse folkene, Trump og Musk.

Det blir så sint.

Og så ser du tilbake.

Du kan bare gå inn på han Gressviks konto.

Så kan du se på hva han har svart på opp igjennom.

Og det er liksom fra lenge før han nå sier dette.

Så svarer han også.

Det var ingen av oss som visste dette,

at han skulle gå av etter 130 dager.

Og så er det noen som poster en artikkel under,

fra liksom februar, som sier Musk skal sitte i 130 dager.

Så det er bare å følge med liksom.

Og det er liksom på hans konkrete spørsmål,

eller svar, eller påstand, så blir det svart og dokumentert

at det er ikke sånn som du sier.

Og likevel så bare fortsetter han å si det samme.

Igjen og igjen og igjen og igjen.

Og enten så leser han ikke tilsvarene han får,

eller så driter han i det.

Men uansett, svarer han pakta resistenter.

Fordi du har låst deg inn i en sånn boble

hvor alt Musk gjør er gærent.

Det at han skal gå av i lapp av 130 dager,

det har vært en gitt.

Fordi etter mer enn 130 dager,

så tror du en regelverk i kraft,

som krever en mye mer sånn der,

inni hvilke koblinger har du, hvilke fordeler og utlemper,

og hvor er du inne i bilen og alt mulig sånt nå.

Det gjelder ikke.

De første 130 dagene,

130 dager er en veldig bestemt grense

i den amerikanske lovgivningen.

Ja, og uten at jeg har fulgt meg spesielt på det,

så har jeg visst dette siden dag 1,

at dette var et middeltidig prosjekt.

Gresevik har ikke visst det.

Men det har vært helt åpenbart,

og det har til og med i kontorene til Doge,

så har det hengt en klokke på veggen,

som bare har telt ned de dagene.

Jeg vet ikke hvor mye mer man kunne sagt det høyt,

men det er klart han Gresevik får ikke det med seg,

uansett hva du gjør.

Det er veldig vanlig at man ikke får med seg ting

helt optimalt når man er full

fra klokka 12 på vormiddagen til klokka 2 om natta.

Og bare for å presisere hvorfor vi er så åpne på dette,

Gresevik har da gitt en del nok så ufine tilsvar

til folk i fylla.

Ja.

Og lagt seg flat gang etter gang og gjør det igjen og igjen.

Ja, han har ikke lagt seg,

han har bare lagt seg flat etter gang,

han har bare blitt hengt ut i media av det,

for han har jo blitt,

blant annet var det en for noen år siden

som la ut en tweet hvor han liksom,

ok, jeg mistet bikja mi, og det var tungt.

Og så ender han opp i en diskusjon med Gresevik

en ukes tid eller to senere.

Da går Gresevik inn, og så finner han den tweeten,

og så svarer han på den med et klovne fjes.

Altså, ordentlig empatisk og sympatisk fyr.

Jeg synes det er skikkelig klovnet da,

at det folk skriver om,

at det er tungt å miste bikja mi

som jeg har hatt gjennom ti år, ikke sant?

Det er noe med internett som gjør at folk ikke har

sånne normale...

Nei, jeg tenker ikke internett,

men det er veldig typisk at dette skjedde

sånn i 2,5-3-tida på natta da.

Ja, det er klart.

Fordi da begynner gjeringsfunksjonen til Grese

å gi alkohol.

Nei, jeg bare synes det var interessant,

for det var så åpenbart å se den bobla som han lever i.

Jeg tror han faktisk tror på det når han sier det.

Jeg tror ikke han prøver å manipulere engang.

Det er bare at du er så blind for fakta,

at du registrerer ikke engang at du tar feil,

og så bare fortsetter du,

og så skjemmer du deg ut på den måten han gjør.

Ja, nå jobber han vel ikke i TV2 lenger?

Nei, men han...

Han måtte si opp, det passet ut til å si opp

på et eller annet tidspunkt her.

Ja, sånn Akan Greier inn i bildet.

Han driver jo en podcast.

Ja, det gjør han.

Hva er det?

«Morten og Shahid løser ingenting», eller noe sånt?

Ja, eller han heter vel ikke Morten.

Nei, ja, ok. Fredrik.

Fredrik Græsvik, takk.

Det er jo de to,

og der sitter han og forteller gamle krigshistorier da.

En av de krigshistoriene fikk jeg faktisk med meg her,

og så tenkte jeg sånn,

«Dette her burde sklidde litt, nå er vi på...

Nå sklider vi helt av, men jeg må bare...».

Det er fordi han hadde jo vært nedi Israel,

og så...

Dette var jo tilbake til i 2000-tallet,

eller noe sånt da,