Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de som har hatt en to-vaks på byen.

Rundt bordet, en bakfull mediekritiker, Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs,

som er i ferd med å skape bakfullheten for i morgen.

Jeg må innrømme at jeg er ikke bakfull, men jeg er sliten.

Det å stå oppreist på et betongulv i tre og en halv time,

for det man skal på å være på konsert, det er en veldig game konsert.

Det å stå på det betongulv i tre og en halv time, det er tungt.

Det er skikkelig tungt.

I hvert fall hvis man har hatt en lang dag fra før og en lang dag dagen føre.

Ja, du er jo arbeidskar og alt nå.

Ja, jeg lærte jo nå om det at nå jobber jeg jo også fredag og dag.

Alkohol, mye billigere, og så til å fungere.

Du, vet du hvem andre som har vært på jobb?

Det er journalistene i Dagblad.

Nei, jobb og jobb, de prøver hvertfall å gjøre noe.

Viktig å gjøre en innsats.

Du, jeg leste dette i Dagblad her om dagen, og jeg bet meg merke i det.

Gjennomsnittsinntekten for lønnstakere i Norge, det Arbeiderpartiet kaller vanlige arbeidsfolk,

var i fjor 705 000 kroner ifølge Statistisk sentralbyrå.

Forholdsvis mange ligger under gjennomsnittet.

Derfor har SSB tolket det slik at noen få store inntekter drar opp i snittet.

Det er da Dagblad, et journalist, som refererer dette, og jeg synes det var litt artig,

fordi jeg kjenner til Dunning-Kruger-effekten,

som masse folk bruker retorisk for å si at du er dum, dum, dum.

Det er greit nok, det er litt useriøst brukt, men poenget til Dunning-Kruger var at,

som velkjent er, hvis du er idiot, så er det vanskelig å vite at du er det.

Fordi for å vite at du er idiot, så må du vite det du ikke vet for å forstå at du er det.

Her synes jeg kanskje Dagblads journalist går litt i den mattefølgen.

SSB har ikke tolket noe som helst.

Dette er matte.

Ja, det er sånn.

Det er ingen tolkning som ligger til grunn for at det er slik.

Jeg tenker også at han kunne gjort et bittelite søk til,

og så finnes det statistikk som forteller hva medianinntekt er i Norge.

Metopp.

Og denne journalisten, fordi det er en uskyldig liten formuleringsgreie,

men det avslør at du vet ikke forskjellen på median og gjennomsnitt.

Nei.

Og det er litt artig, bare.

Medianinntekten, for øvrig, den er 641 880 kroner.

Metopp.

Og det er da medianinntekt i Norge for 2024.

Dette klarte jeg å søke opp mens du pratet nå,

bare fordi jeg tenkte at jeg trenger detaljer.

Så vanskelig var det.

Og det er jo din tolkning av det.

Ja, det er min tolkning.

Og SSBs tolkning av det.

Ja.

Så det er bare en artig innledning til en liten mediekritikkspalte her.

Fordi det har vært Melodi Grand Prix, eller Eurovision,

går ut fra at du har fulgt med som den MGP-entusiast du er.

Altså, jeg finner meg, jeg hater jo MGP.

Jeg synes det er det mest forferdelige søppelete arrangement

med dårlig musikk jeg kan komme på,

men jeg falt for fristelsen til å skru på poengutdelingen.

Og jeg skal jo ikke nekte for at jeg satt jo og tenkte at

når de delte ut poengene fra publikum,

altså ikke salen, men det er sånn,

man kan jo stemme fra hvert land.

Folkejuriegreie.

Og Israel fikk en kjempeskår og landet opp på førsteplass

helt til det var et land igjen.

Så tenkte jeg at nå dør jeg Europa.

Men de fikk andreplass.

De som lå på andreplass da før,

fikk akkurat nok poeng til å gå over.

Prise avverget.

Det som er mediekritikkelementet her sånn,

er at NRK i samtid tok seg brye med

å manipulere bort buing mot Israel til jubel.

Det er veldig, veldig spesielt.

Ja, da er det liksom ikke et hendelig uheld.

Her har vi planlagt,

og det kan være til og med litt teknisk krevende,

og gjennomfører.

Så det er ikke uforvarende at man kommer til å,

man har rett og slett gaslightet virkeligheten.

Det er jo nok et argument for å legge ned NRK.

Man driver med manipulering,

fordi folk ikke skal få lov til å se hva som er virkeligheten.

Nå er jeg jo ikke noen anti-Israeler-fyr akkurat,

men jeg synes jo at det blir det bua,

så skal vi få med oss at det blir bua.

Ferdig med det.

Det er vanskelig å forstå verden hvis du ikke får lov til å se den.

Ja, og det er jo derfor jeg også har vært veldig,

jeg føler at veldig mye medier har vært veldig flinke til å fortelle

at du må ikke tro på dine egne øyne og dine egne hører,

men tro heller på oss når vi tolker det for deg.

Det ville vært for ille.

Det er bare så en morsom video,

siden vi er i en sånn mediekritikk-runde nå.

Jeg har hørt disse amerikanske medier spesielt,

så det er lett å få med seg,

og det lages av og til noen kavalkader,

over at det rapporteres en nyhetssak,

og så er det noen bestemte ord man bruker.

Ja, ord eller formuleringer.

Det er topp.

Og hvis du ikke bare ser på CNN eller CBS eller NBC,

men du ser på alle,

så er det plutselig at det høres ut som alle har den samme redaksjonen på bakrommet.

Fordi de bruker de samme ordene.

Var det noen som hadde gjort dette møtet

med Sørafrikas president i det hvite hus?

Det er det man får si.

Og det er alle medierne...

Jeg skal spille av videoen, så skal vi se om vi hører hva ordet er.

I dag, Donald Trump møter Sørafrikas president,

og prøver å angrepe og humilisere den lederen.

Zelenskys territori, hvor han egentlig var litt angrepet innen Ovalet.

Det føltes som en angrepe der inne,

litt som Zelenskys presidents møte i Ovalet.

Dette var en angrepe.

Det ble orkestrert.

Erol Ramaphosa har brukt sin beste diplomatiske selv til dette møtet,

men ingenting kunne ha forberedt ham for dette muligmedieangrepet.

Det som begynte som en angrepe...

Katie, jeg mener, det var en angrepe.

En angrepe innen Ovalet.

Hørte du ordet?

Jeg tror den norske oversettelsen er overfalt.

Dette er journalistikk i dag.

Hvis du husker tilbake til før valget,

så var sharp as a tack, skarp som en tegnestift.

Det var Biden.

Alle visste det, og det var helt useriøst å mene noe annet.

Det var sånn ren gaslighting.

Nå har Jake Tapper skrevet en bok.

Jake Tapper er ikke noen Trump-supporter, for å si det sånn.

Nei, han er veldig, veldig langt unna det,

og han var egentlig også med på akkurat denne gaslightingen.

Han mener selv å ha vært litt mer forsiktig enn andre,

men...

Sorry, Jake.

Den del av dette konglomeratet av gaslightere,

og det er litt som lab-like-teorien for tre år siden.

Konspirasjonsteori, konspirasjonsteori, konspirasjonsteori.

Nei, det er sant, sant, sant.

At Biden var dement og helt ut av det.

Konspirasjonsteori og et helt medielandskap henger seg på,

og sånn er det bare.

Og så er det nå så åpenbart for alle at dette var bare løgner.

Det viser seg at det har kommet enda mer...

Det er jo tydelig at noen har konspirert litt her.

Fordi på en eller annen merkelig måte har verdens mektigste mann

unngått en spesiell helsesjekk hele veien også.

Så de har ikke sjekket ham for kreft.

Og så er han plutselig på kreft i 4. stadie.

Prostatakreft.

Det er ikke en kreftform som utvikler seg lynraskt.

Dette er noe som gjerne går litt sakte.

Så det er jo ingen tvil om at han...

Det er snakk om en blodprøve, ikke sant?

Så vet man svaret på det.

Men av en eller annen grunn har de aldri tatt den prøvene av ham.

Og så har vi jo hørt han snakke om at han har kreft tidligere,

og så ble det avvist av det hvite huset etterpå.

Men jeg føler jo at...

Og så tilbake til mediakritikken i det,

det er jo at medierne ikke gravde i det,

og pushet på det, og så gjorde jobben sin.

Nei, og de gjør jo i stor grad ikke det.

Og la oss poengtere at det er et alternativt...

Altså, i USA så har jo Fox News og News One

og en del sånne greier som...

Eller One America Network,

og det er de gode høyresidegreier,

som er helt motsatt.

Bare kritiske mot Biden, og ikke mot Trump, ikke sant?

Men for langt de fleste så oppleves CNN og NBC og ABC og sånn,

som mer seriøse enn de der høyresidegreiene,

og man har en tendens til ikke å være oppmerksom på

hvor mye slagside de også har.

Altså, jeg tenker at de er ikke mer seriøse,

de er bare mer veltallende.

De klær seg penere.

De klær seg på en måte penere, ytrer seg penere,

når de gjør akkurat det samme som det de gjør på den andre siden.

Så det er bare different wrapping, same shit.

Ja, og det der er implicit,

eller det der underliggende biaset hele tiden,

at alt blir filtrert gjennom en sånn der center-left-linse,

som det også blir i Norge.

Jeg snakket om det med Arne for en episode eller to siden,

at behandlingen av meloni i Italia,

eller Milei i Argentina, av NRK, er sånn veldig skeptisk.

Vi er svært bekymret.

Her er reportasje fra noen studenter som er fryktelig lei seg.

Her er det noen kunstnere som er veldig lei seg.

Her er det noen homofile som ikke får lov til å være surrogateforeldre,

som er veldig lei seg.

Men, la oss ikke snakke om resultatene.

Nei, det går jo svært bra i Argentina etter forholdene.

Hadde peronistene sittet, så hadde dette vært sensasjonelt,

og det hadde ikke skjedd.

I Italia får de nå i hvert fall,

de får ikke en oppgradering i kreditratingen sin,

men de får positiv outlook fra Fitch.

Italia har vært et roteland siden Mussolini.

Hvor negativt man var til meloni i utgangspunktet,

og hun er jo på en måte rehabilitert nå,

fordi hun har vist seg som statskvinne.

Hun har vært litt mer diskret om en del av de tingene hun har gjort.

Hun har en tendens til å lande litt på riktig side av verden.

Siltfloss for hva man kunne mistenke, ikke sant?

Ukraina-Russland-greiene, gi meg et eksempel.

Jeg ble litt overrasket.

For eksempel, det dukket plutselig opp en våpentype,

jeg husker ikke hva det var.

En sånn infanteritransport.

En av verdens beste, masse av det.

Ja, og så var det sånn, ja, men det har jo ikke de,

men jo, det hadde Italia sendt,

men de har ikke gjort noen område av ting i det hele tatt.

De sier ingenting om det.

Vi gjør uten Europa, vi gjør uten,

egentlig det mangler litt den der moralposeringen

av å se hvor snille og flinke vi er.

Den er liksom ikke med, og det er jo egentlig litt deilig.

Og fra Melonis side så er det jo taktisk,

for hun ønsker ikke å skape oppmerksomhet rundt det,

fordi hun vet at hun har en komponent i sitt eget parti

og i sin egen befolkning som er negativ.

Så det er greit nok det.

Men det jeg synes er det interessante,

og la oss snakke om NRK spesifikt,

når de dekker Lula i Brasil,

eller hun som satt mens Lula var i fengsel.

Det er jo sånne foregårdene, er det politikk i Sør-Amerika?

Enten så er du fengselsfører, eller så er du president.

Rosa, er det ikke det hun heter?

Ja, samme.

Hvor lite kritiske de er til dem,

eller hvor lite skeptiske du hører,

at nå er det optimisme hos studentene, hos kunstnerne,

hos folka i favelene og sånn.

Så du ender opp med at du har økonomisk stagnasjon

gjennom hele perioden,

fordi disse folka er økonomiske analfabeter.

Det er fascinerende å se det der biaset i praksis.

Life comes at you fast, når du er i NRK.

Kanskje vi kunne tatt med den baggen en mikrofonutstyr

og stelt oss i refleksjon på Marienlist,

og så begynte å spørre de om de som dekker Argentina, om Argentina.

Skal banne på at de ikke har lov til å snakke med revolverjournalister.

Jeg skal ikke stille meg i resepsjonen,

jeg skal faktisk selv få bli invitert inn i nyhetsredaksjonen.

I get my connections.

Du som er utadrent får vel til det.

Ja, da jeg har mine kontakter i NRK.

Det jeg skal si, så jeg kjenner et menneske i NRK,

han har følgende tilnærming til ting.

Jeg har ingen meninger om noen ting.

Jeg mener ingenting.

Det er klart det beste holdningen du kan ha når du jobber i NRK.

Når vi er på NRK,

det har blitt pekt på at NRK har et mikropartiproblem.

Vi som mikropartimedlemmer gjennom mange år,

har kjent litt på at det er ikke mye oppmerksomhet

å få av NRK, eller av andre medier.

Det viser seg at vi har tatt helt feil.

Det er veldig lett å få oppmerksomhet av NRK.

Du må bare være ytre-venstre-radikal,

mens hvis du står bak gamle liberale prinsipper om ting,

da er du helt umynteressant.

Argumentet her er at dette partiet for fred og rettferdighet,

eller ufred og idioti,

kommer på debatten fordi de har en hemmelighet.

De har ikke fortalt hvem som har finansiert

denne reklamekampanjen på T-banen i Oslo.

Det var narrativet som Aftenposten delte.

De gjorde det klart at her har det vært en forhandling

for å få de dit.

Men jeg så svaret til Solvang også.

Så sier han at det var ikke slik dette foregikk,

men vi har samtaler med de vi skal ha inn.

Det har vi med alle de andre også.

Alle setter litt forutsetninger og så videre

for om de vil være med i debatt eller ikke.

Da var det greit.

Jeg har litt sympati for, jeg leste også den Solvang-teksten,

jeg har litt sympati for hva han sier.

Jeg skjønner at man har den praten,

vi er egentlig interessert i å snakke om dette og ikke dette.

Var det greit, kan vi rette det inn mot det?

Det er høyst relevant i en begrenset sendeflate

hvor poenget er at du skal ha.

Det er greit nok.

Men det er jo ikke noe vanskelig å tenke seg heller

at hadde dette vært offentlig,

hadde de sagt med en gang at det var han milliardær Atle

som hadde betalt for dette,

så kan det jo fort hen ikke ha blitt invitert.

Det er en utfordring.

Da blir vi sittende og spekulere litt.

For jeg tenker at de var jo fra deres aktuelle...

Når du tenker all den støyen som ble med den reklamekampanjen de kjørte,

det ble jo en voldsom støy,

og da blir de jo på en måte aktuelle i en samfunnsdebatt.

Det er nesten som om man skulle tenke at de som laget den støyen

eller begik selvtekt for å gi dem oppmerksomhet,

er litt skyldige at de fikk så mye oppmerksomhet,

og sannsynligvis flere velgere.

Ja, altså Venstre, det er ingen som har drevet mer rekruttering

til Fredag Rettserdighet enn Venstre.

Venstre sine sosiale medier har vært smekkfulle av akkurat dette partiet.

La oss bare nevne én ting til mens vi er på NRK

før vi forsvinner helt til Fredag Rettserdighet.

Ensomhetspartiet har vært massiv dekning.

Masse oppmerksomhet til et fullstendig tulleparti

uten partiprogram og med en eller annen sånn feel good

via gode menneskersak.

Uten noen plan for hvordan du skal bruke penger.

Ingen plan for noen ting.

Og NRK har oss nærmest så morsomt og søtt,

og det er noen av våre som driver og gjøster flere av profilene våre.

La oss si det med oppmerksomhet.

Som om de ikke har med seg oppmerksomhet i utgangspunktet

som de ikke egentlig har en legitim grunn til å bruke

på den måten i konkurranse med andre partier.

Det lukter, altså.

Der synes jeg NRK har blitt mer og mer ute og sykle,

og det er litt rart med tanke på at de ble konfrontert med det

for halvannen uke siden, og så har de bare fortsatt.

Og på en måte driver reklame for kanalens eget parti,

har jeg tippet at det eneste de sikkert er for,

så er det økte bevilgninger til NRK.

Der tror jeg vi kan si at de står fjellstøtt på

at de bør nå gå fra 7 til 10 milliarder.

Men vi var inne på gjengen i fred og rettferdighet.

Leder Marielle, som har vært neste leder i Rødt tidligere.

Dette er jo, hvis du sier at Rødt er et kokoparti,

og så har du en egen kokofløy inne i Rødt,

om du har hoppet av og startet din eget parti

fordi Rødt var ikke koko nok.

Så da er det rendyrket, sovjetkommunisme omtrent.

Men jeg tenker, det har vært en ganske stor fraksjon av Rødt

som har vært denne typen.

Når en sånn menneske har blitt neste leder i Rødt,

så er det ikke bare at de er en vesentlig andel,

de utgjøres til rundt halvparten

av de som faktisk stemmer på landsmøtene til Rødt.

En liten gjeng som har hoppet av.

Ja, nå er det en liten gjeng som har hoppet av,

men vi har stått så mange ganger på steinen

og fått beskjed av folk i Høyre og i Venstre og i FRP

at bare dere blir store, så kommer vi til dere.

Det har jeg opplevd så mange ganger,

at jeg tenker at akkurat det konseptet eksisterer også der nå.

Så det er litt sånn, jeg tror Rødt har veldig mange medlemmer

som sier, for vi kommer til dere bare for å bli store nok.

Så i hodet mitt så er det liksom,

vi har sluppet Arbeiderpartiet og SV.

De har blunka pent.

Klart, SV'ere er jo skapkommunister,

så det er kanskje ikke så rart,

men de har på en måte sluppet de inn i varmen

og behandlet de som alle andre

har sagt at ja, men litt kommunisme er jo,

det får gå, det er allighet.

Fordi vi er ikke så imot det vi, på en måte.

Og så ender man opp der hvor,

fordi de prøver å fremstå litt pene,

så blir det for pent for en del av disse partiene,

så hopper de ut.

Og i hodet mitt så er det bare et spørsmål,

når stalinistene og magistene som da er i det nye partiet,

ønskes velkommen inn i varmen av Arbeiderpartiet og SV,

kanskje ikke av Rødt, fordi i Rødt så vil de være litt bittere på

at de har stikket av med dem,

så det kommer til å være litt sånn, vi er enige,

men vi liker ikke konkurranse.

Tross alt at konkurranse er ikke favoritttemaet til Rødt.

– Nei.

Dette partiet, fred og rettverdighet,

ledes da av en tidligere nestleder fra Rødt,

har fått med seg han Glenn Disen, professor Putin.

Det kom en nyhetssak på at skuespiller Nils Ole Oftebro

hadde meldt seg inn i forhold til å være kandidat.

– Ja, men du vet det, at den ypperste ekspertisen på hele verden,

det er alltid skuespillere og kjendiser.

– Ja, det er en gjeng.

– Det er liksom, ja, men det var en skuespiller som sa det.

Da må vi nesten, dette må vi ta litt seriøst,

for de kan jo alltid alt om verden.

– Men hva, ikke sant, sånn, for å snakke litt om dette partiet da,

hva er greia deres, ikke sant?

De er Rødt med litt sånn pluss pluss.

Og de forakter Vesten, ikke sant?

Vestlige verdier, Vesten, kultursfæren, ikke sant?

Det er noe gærent og råttent in the kingdom of Denmark.

Og så får de, og så er det en sånn mekanisme i det som gjør at

alle som er mot det er automatisk våre venner.

Så Putin, Hamas, Kina sikkert.

– Kina er jo veldig kapitalistisk i sin natur da.

Det er litt samme som Vietnam.

Vietnam er et kommunistisk styre

som driver et hardcore kapitalistisk økonomisk system.

De mangler bare den muligheten til å ha frie tanker,

og det er jo …

– Men jeg mener, sånn,

Russland er jo ikke akkurat antikapitalistisk heller.

– Nei.

– Så det virker ikke som det er kriteriet.

Men det at Hamas kaster om og hviler fra tak …

– Ja, det må jo være …

– Det får gå.

– Ja, velg dine venner med omhul.

– Altså, jeg husker vi diskuterte en del politikk med en gammel kjenning,

og vi snakket liksom om …

Før i tiden så hadde man det som det man kalte betongkommunister,

og betongsosialister.

Det var liksom de litt sånn gammelakse,

de som du møtte når du var daglig leder i et heismontorerselskap.

Det var liksom de folka der.

Og så er jeg litt nysgjort om,

det er ikke den typen vi ser nå, tror jeg.

Det er mer den …

Hva skal jeg si for noe?

Det som Harald Olsen skriver om i boka si,

og denne avvarten fra de franske universiteter.

Jeg tror det er mer den vi ser nå.

– Ja, for de der betongkommunistene,

de er gestaltet,

eller deres etterkommere er kanskje Mimir og Marie Sneve.

– Ja, jeg tror de er det.

– Som er opptatt av at vi skal produsere verdier,

og næringsliv er viktig, og industri er viktig.

– Akkurat det er jeg ikke sikker på om de mener.

– Nei, men jeg mener sånn,

de tar til ordet for at vi skal ikke gjøre

de aller dummeste klimatinga.

Vi skal sikre arbeidsplasser,

og greit det,

det er hvertfall et Sneve-rationalitet i det.

Den gjengen i forr,

virker litt som gamle AKP-ML liksom,

som synes at Pol Pot og Mao var superduper,

bare i sin tid.

– Ta dette i litt perspektiv,

det er ikke så himmelen lenge siden

det viste seg at leder og nestleder

i Rød Ungdom,

som jo er Rødts sitt ungdomsparti,

de også var jo leninister og maoister,

og jeg tenker grunnefjellet i Rødt,

som dette ord kommer fra,

det er her liksom ordentlig ytterkanten

noe av det verste man har sett av politikk

og ståsted i verdenshistorien,

hvertfall hvis vi begynner å telle på antall døde,

jo, vi kritiserer de hardt akkurat nå,

hvor lenge varer det?

– Nei, det kan du si,

jeg har litt vegring mot å

henge ut ungdomspartifolk,

fordi de tilgiver dem,

fordi de vet ikke hva de gjør og greier,

så Audun Lysbakken var koko

da han var ungdomsleder,

men han ble en helt grei partileder for SV,

ut fra standarden du kan forvente deg,

ikke sant?

Selv du vil heller ha Lysbakken enn Bergstad.

– Ja, men jeg vil helst slippe å velge.

– Jo, jo, fair enough,

men ikke sant,

dette er noe av en klikk med folk som er uenige med oss,

at de velger seg mindre irrasjonelle mennesker

i stedet for mer,

er kanskje bra hvis de nå faktisk

får innflytelse over det landet vi bor i.

Men, samme det,

PST har jo oppdaget disse folka i forrige,

og de varsler at de...

– Det skal jo skikkelig tråden på dem.

– Ja, de skal bli gått etter i kortene nå,

dette er jo ikke noe kommunister er ukjent med i Norge.

– Nei, de har blitt overvåket siden krigen,

de og gjerne ulovlig,

så det er jo ikke noe å hindre i å få fulgt med godt her.

– På den andre siden, hvorfor skal vi behandle

de mer færre enn nazisterne?

– Nei, det er noe...

– Vi har ny nazister,

de blir også overvåket,

og det er helt akseptert,

så jeg tenker,

vi må vel nesten ta en liten prat

om spillereglene her,

og at de skal være like på begge sider av bordet.

– Ja, nei, det er en side av det,

den andre er at det føles litt grann...

Partiet får oppmerksomhet,

PST reagerer.

Det har ikke noe med

hva som er innholdet i partiet å gjøre,

det har med at det får oppmerksomhet å gjøre,

og det er litt ubehagelig, må jeg si.

– Ja, altså, det er helt feil grunnlag

å gjøre ting på.

Nå syns de,

nå må vi sende politiet etter dem,

og så sender vi også revisjoner etter dem,

for nå skal de inn og se på

hvordan de har brukt penger

og fått penger og sånn.

– Ja, for de partilovnevnde

har fått sitt første oppdrag nå.

– Ja.

– Så det er jo greit.

– De må faktisk jobbe,

det kommer til å skape noen arbeidsplasser,

de må faktisk ha noen til å jobbe også.

– Nei, det er litt grann trist, altså.

Og så er det litt klamt, hele greia,

for nå er alle enige

om at disse fredagrettferdige folkene

er idioter,

og de skal stempes og foraktes

og snakkes stygt til å spyttes på.

– Jeg er ikke noe tilgjengelig av det,

jeg er veldig lite glad i det de står for,

og jeg er helt enig i at de er idioter,

men jeg tenker at det er en veldig dårlig måte

å lede an et argument på.

Hva med å bare fortelle dem

hvorfor de tar feil?

Dere tar feil,

og dette er slik,

sånn og så,

og så argumenterer jeg

og vinner den diskusjonen med argumenter.

Men det har liksom gått litt ut på dato,

så føler jeg det er sånn vi må stemple og male først,

og så kanskje vi slipper å argumentere for oss.

– Ja, fordi det jeg synes var interessant

med denne debatten,

som var om Solvang og Co.

Så en ting er det der at de har

gått med på noen vilkår

fra hun Marielle,

men så er det også interessant

hvem de inviterer inn for å diskutere

mot henne og Glenn Disen.

Det er en fyr fra en sånn

menig MDG'er,

som hvis claim to fame

er at han har oppfordret til å rive ned

plakater på TV-ene.

Og så er det Inge Marie Eriksen,

og en sånn professor

fra Forsvarshøgskole.

Og han Erik Schreiner Evans,

MDG'eren.

– Jeg har en viss erfaring med han

fra Twitter i gamle dager.

– Ja, la meg gjette,

for jeg kjenner ikke til fyren annet enn dette,

men la meg gjette at han er et rasshøl.

– Ja, det er vel,

kan jeg formulere det sånn,

jeg finner han å være et dypt, dypt

umoralsk menneske.

For det kommer jo ikke frem i denne debatten

i det hele tatt. Så denne fyren

kommer marsjeren inn.

Grunnen til at han får plass,

får en plattform på debatten,

er at han har begått hærverk.

– Altså han er en fyr som tenker at

la oss bruke litt fasistiske verktøy

til å bekjempe litt fasisme.

– Ja, og hver gang han blir utfordret på noe,

så hadde han en sånn frase som han syns

var veldig fiks, som var

nei, men jeg er jo bare en enkel

antifasist, jeg.

Sikkert han sa det ti ganger i løpet av debatten.

For han hadde ikke noe innhold,

han hadde ikke noen grunn til å være der,

utover at den redaksjonelle

vurderingen i debatten er at hvis du

går ut og river ned ting

som du ikke liker, som andre

mener er alvorlig, så er det greit,

og da kan du komme på debatten

og snakke om det. Altså, det er så mange

svake vurderinger i dette,

og han argumenterte jo ikke,

jeg klarte ikke å detektere et eneste

argument fra han, som

motsa noe. Det er bare

en sånn fløff godhetsposering.

– Det får vi nok av

utenfor debatten, jeg føler at det trengs

ikke der. – Det der er altså

så skammelig. – Men det slår meg innimellom

at debatten velger veldig, altså,

innimellom så gjør de sånne kjempeblemmer

i hvem de velger å ta inn

til og delta i debatt.

Og det blir gjerne i sånn litt

sånn kaotisk, litt kaotiske

saker hvor

tema er alvorlig på en måte.

Men så er det noen, altså,

det dummeste eksempelet

jeg så på det, det var jo Chartersveien.

Som da blir sendt inn som

Chartersveien for å

debattere med helseminister

og med, altså, alle mulige

fagpersonale.

Det er en sånn, altså,

jeg føler at, vet du hva, vi finner det dummeste

over landet. Vi tar den

svakeste i flokken, og så hiver vi den inn

i Ulveparken. Og

jeg føler at hadde man på en måte

når man skulle diskutere det den gangen,

sendt inn et menneske som kan svare for seg,

og som skjønner hva man snakker om,

så ville jo ikke dette sett slik ut.

La meg ...

Nei, i og for seg er sant,

også er det jo

verdt å nevne at det som ble

diskutert var, han hadde

null poenger.

Han var opptatt av rotasjonshastigheten

på noen prøvemaskiner oppe på Rikshospitalet.

Han står og diskuterer med folk

som jobber med

tekniske ting på det, og

han vet ingenting om det. Og så begynner han

å snakke om rotasjonshastigheten. Jeg har lest at

det er sånn og sånn, og så er det noen som selvfølgelig har kommunisert

for å forenkle ting litt,

for folk som ikke har forutsetninger for å skjønne

rotasjonshastigheten, og hvorfor du ikke går hit og dit.

Så får du noen dyste debatt

på debatten om rotasjonshastighet

på en svært teknisk

krevende innretning, om hvordan du

tar COVID-prøver, og Chartersverden

er supersikker på at de gjør det

feil.

Vet du hva?

Jeg mener at sånne ting

hører kanskje ikke hjemme å dra inn der.

Skulle du ha en COVID-debatt

på noe som helst nivå,

så tar du inn folk som kan

snakke for seg i bredere perspektiv, og som har

hatt et samfunnsmessig engasjement

mer enn de siste 14 dagene,

og så har man en ordentlig

diskusjon om det.

Alt bør kanskje ikke handle om rotasjonshastighet,

men jeg er ganske sympatisk på at du og jeg

kunne funnet ut temaer og diskutert

i litt høyere oppløsning.

Det hadde vært interessant om man

på den tiden gadd å diskutere

lab leak for eksempel, som hadde vært

meningsfullt å diskutere, fordi der ble folk

kastet under bussen til høyre og venstre,

og de hadde

rett, og det var de

underbussenkasterne som tok feil.

Jeg så jo hun

ellers meget frittalende

folkeretts

– Cecilie Hellestveit

– Ja, Cecilie Hellestveit.

Hun sa jo rett ut i en podcast at

nei, hun hadde jo sagt det til noen venner,

at dette er ikke noe å lure på, dette er

en lab leak, men dette her

skal ikke jeg snakke om offentlig, for det kommer

til å koste meg, det må jeg betale så mye

kapital for i form av

kredibilitet, at dette kan jeg ikke ta i.

– Nei, og det ville jo vært absurd

at en folkerettsforsker skulle uttale seg om

det er ikke

– Det er ikke hennes fagfelt i det hele tatt.

Så det er jo helt

akseptabelt og forståelig at man ikke

gidder å markere seg på det.

– Men det var liksom ikke det,

det var liksom ikke hennes fagfelt,

det var med det at hvertfall kapitalkostnaden

min her er så høy

ved å si at her er det noe.

Sånn kan det, det er jo sånn man får til

når man lager debatter på den måten.

Hvor man lager litt sånn

dårlig

oppsett for det. Hvor man putter

Charters-veinene inn i stedet for

noe annet. Så ble han

ansiktet for folk som syntes kanskje at

det ble veldig mye tiltak.

Fordi han brant et munnbind an.

Det var jo helt kritisk.

– Men det vi da ender opp med i denne debatten

er at, fordi vi har snakket om

tidligere at sånn

leftig aktivisme har en tendens

til å være grensoverskridende.

Fordi du

er så heldig,

og du har en så god sak, og du lovte

å gå utover de grensene som alle andre må forholde seg til.

Og han her, Noldusen

i MDG, hans regner,

har da flyttet rundt og begått hærverk

og prøvde å kneble

andre mennesker i samfunnet som mener noe annet enn han.

Sånn grønn fascist.

Som utfordrer noen røde fascister.

Og han gjør det uten argument. Han har

ingenting å komme med, ikke sant? Og så sitter

debatten-redaksjonen og inviterer

han til liksom Norges fremste debatt-arena.

Det er ganske mye oppgående

mennesker i verden som aldri

blir invitert i, ikke sant?

Fra alle mulige småpartier, og

tullepartier, og storepartier,

men langt nede i medlemsvekken og sånn.

Fordi du da har vært grensoverskridende,

så får du oppmerksomhet.

Da kan man jo lure på hva er insentivordningen

i dette, må man tro.

Nei, det er jo, insentivordningen

blir jo senkt nivå

ned på et nivå hvor det ikke gir noe.

Ja, eller hvis du er et

tullepartier, hvis du er oss i

LIB da, hva er det vi skulle gjort?

Vi skulle brutt noen regler, pisset på

noen folk, skapt

furore. Lysglemt har

vi gjort dette hele tiden med å liksom

si ting som er så sprø at

du får oppmerksomhet på det, og det får han.

Og da skulle vi også gjort det da.

Liksom, vi skulle ikke

stått utenfor

Norges Bank og demonstrert fredelig

mot Fiat-systemet.

Vi skulle knust noen ruter og

helt maling på sentralbanksjefen og sånn.

Ja, det hadde vært...

Og da hadde vi kommet på debatten.

Ja, da hadde vi fått plass.

Men hvis vi ikke gjør det, hvis vi bare argumenterer saklig

og følger spillereglene, så er det ikke

snakk om.

Man får det man insentiverer.

Vet du hva vi fikk i stedet?

Ja, vi fikk ny valglov.

Så vi får ikke lov å stille til valg lenger.

Nei, det er jo veldig trivelig.

Flott, flott, flott insentivesystem.

Det er liksom...

Den der

grensoverskridende greiene.

Extinction Rebellion

er liksom det klarest eksempelet på det.

Selvoptatte rassfølg

som setter seg ned og sperrer trafikken

helt uavhengig. De vet ingenting om hva folk

som er i den trafikken trenger å gjøre.

Ødelegger den. Kaster maling på biler.

La oss

ødelegge noe som betyr noe for noen.

Så får vi oppmerksomhet om den saken som vi ikke har

forstått. Og setter seg ned i trafikken.

Det er sånn spesielt.

Det er masse videoer av

folk som sitter i den her køen

som de skaper og koker over og går ut

og sparker dem helseløse

fordi de oppriktig

talt fortjener det.

Det er en bestemt ting jeg husker.

Det er en fyr som står først i denne køen, og disse idiotene

har satt seg ned i veien og sperret der i England.

Og etter at han sitter og tuter i

noen minutter, så går han bare ut

av bilen og tar tak i disse folkene

og bare smekker dem ut av veien.

Og så setter han seg

inn i bilen, og disse folkene stiller seg foran

bilen igjen, og han bare kjører.

Og disse folkene blir kastet.

De blir ikke skadet, men

risikabel oppførelse. Og så finner du ut hvorfor.

– Ja, for han hadde vel

kone som var gravid. – Gravid kone i

baksettet som skulle føde. – Ja.

– Og disse idiotene sitter og sperrer veien.

Altså, det er

ikke noe ...

– Vi har jo opplevd at disse her

har hatt sånne aksjoner i Oslo også.

De ble natt på Oslo hav,

og så drev de og satt seg ned på tvers foran.

Vet du hvordan vi håndterte det?

– Aner jeg ikke.

– Politiet kom og så på.

– Ja. – I stedet for at

politiet kommer og gjør jobben sin,

sånn, hei, fløtter dere, eller så fjerner vi dere.

Så drev disse menneskene, la seg ned,

og nærmest la seg under lastebiler og sånn.

Ja, jeg skal ikke nekte

for at jeg har litt lyst til å få en feil på

luftfjeringen min da, så den bilen senker seg

10-15 meter, fordi da er det

ikke noe mer igjen.

– Ubehagelig aktivisme.

– Ja, senker du

bilen ned, da er den

flate.

Jeg skal innrømme at jeg har kjørt,

det er akkurat så lenge siden at jeg drev og

var og kjørte i Borsland, og kom

ut og møtte på disse her, og hvis jeg gjør det,

hva gjør jeg da? Jeg må tenke gjennom det.

Hvis jeg møter på disse,

så må jeg faktisk ha hatt

en tanke om hva jeg gjør

i forkant. Jeg hadde bestemt meg

for en ting, hvis de begynner å skale under

bilen, så bruker

jeg fysisk vold for å fjerne dem.

Fordi det er

så farlig å legge seg under der

utenvidere, at det kan ikke til at

bilen kan for så vidt finne ut at den skal justere

seg selv, og da

blir det double the flat.

Det tenkte jeg som så til,

da må jeg, står politiet der,

hvis de ikke kan gjøre noe, så sitter

de og moderer og fjerner dem, ellers må jeg gjøre det,

fordi å ligge under der er farlig.

– Der er en publikasjon

som har en tendens til

å klare å balansere

det med å fortsatt

være på utkant, eller

innenfor mainstream, men

fortsatt si ting som er sant.

Og det er subjekt.

– Ja. – Og

Danby Choi skriver da,

eller er det

debattredaktøren han Ile,

en av dem, under overskriften

«Undervei for de tolerante».

Ikke sant? Sånn, her må vi bare brøyte vei,

for nå er det noen godhetsposører som skal frem

og posere, jamfør han Skjerner

fra MDG som er den.

Men, problemet er

overskriften er

demoniseringen av Glenn Diesen, som da var på

debatten med professoren, bekrefter bare

at professoren har rett i mye, og det er greit

om man ser på

debatten i isolasjon.

For det jeg merket meg med denne debatten,

var at Marielle fremstår

gæren. – Ja. – Ikke sant? Sånn,

dette er bare et useriøst menneske

som står og lirer

av seg ting hun har i sitt eget hod,

og som ikke har noe med virkelighet

eller noen ting å gjøre. Glenn Diesen er ikke gæren.

– I hvert fall ikke sånn gæren.

– Nei, men i hvert fall ikke gæren

på samme måte. Og så,

når jeg hører på denne debatten, sånn, jeg er

uenig med Glenn Diesen. Ikke sant? Sånn, jeg er

uenig med ham i mange

av de punktene, og mange av vinklene

han velger å ta, og fokuset

og cherrypickingen han driver med. Ikke sant?

Så det er kritikkverdig

i stort måte. Men,

å se bort fra hans regner som aldri

skulle vært der. Inne-Marie Eriksen

og han professoren fra

Forsvarshøyskole, debatterer

da mot

Diesen. Og Diesen sier sånne ting

som, det var

fredsforhandlinger i Istanbul

eller et eller annet sted, og

man var egentlig enige om fred, mot

neutralitet, et eller annet,

men så kom Boris Johnson og sa at

det er drittide, og amerikaner,

og så er motargumentet

nei, det var ikke sånn. Sånn,

Inne-Marie Eriksen sier, nei, dette er tøv.

Og professoren sier, nei, det var ikke

sånn. Og det er liksom, du sitter igjen og tenker

hvis du ikke

vet noen ting om tema, så sitter du og

tenker at, du vet hva, den ene har

kommet med en fakta-påstand og sagt at det er

dokumentert på denne og denne måten i det intervjuet

og denne artiklen, og de andre sier

nei, det stemmer ikke. Det holder

ikke helt. Det holder ikke, ikke sant?

Og så har du seriøse debattanter

i samfunnet som har ettergått

disse påstandene og begrunnet hvorfor det ikke

fungerer. Og jeg vil trekke frem

Jan Harald Snoen. – Snoen, ja, jeg har gjort det.

Han har skrevet grundige

artikler som viser punkt for punkt

hvorfor disse påstandene er feil. Hvorfor

er det Inne-Marie Eriksen og ikke

Jan Harald Snoen som er på debatten?

Det skjønner jeg ikke. Fordi det er

liksom ikke, Inne-Marie har

autoritet, det skal hun ha for henne. Hun har vært

utenriksminister, og det er liksom greit nok.

Men problemet

med argumentene hennes er at alle

argument, eller hele fremtoningen

Det er sånn, det var ikke som hun var argumentfri

men en veldig stor del

av effekten er et argument fra

autoritet, som er

en logical fallacy,

ikke sant? Så det er litt dumt

å gjøre det, fordi at du overviser

ingen på andre siden.

Hvis du står på et

ståsted og får beskjed om at du tar

feil og jeg har mer autoritet enn deg,

så skal du i hvert fall ikke over til

andre siden. – Nei, og det er en ting,

men for de som sitter og lytter,

så er det kun de som heier på deg

fra før som anerkjenner det

når hun sier det. – Og

problemet til Ine-Marie er at

hun har veldig mange flere som

heier på henne enn de andre har.

Og ingen av partene

flytta egentlig noen, ikke sant? For det var i hvert fall

ikke overvisende på andre siden. De der i fred og

rettferdighet folka er koko.

Men når

noen

og andre gjør oppmerksom på at

konteksten for at man

hadde det som så ut som en avtale

på et tidspunkt, skjedde

på det tidspunktet da

disse sivile drapene i Butsja ble

kjent, og at en viktig

del av konteksten, fordi

de som har snakket om

at ja, vi hadde en avtale,

men Boris sa at vi skulle

ikke det, vi skulle ikke inngå det, og vi

kommer til å støtte dere med våpen og krig

i stedet for å ikke krige, var at

premisse for en sånn avtale

var altså at du måtte stole på Russland.

Og det var det ingen på ukrainsk

side som gjorde. Jeg kan ikke skjønne det.

Spesielt etter Butsja, og etter at de allerede