Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og folk som lurer på hvordan det ville være å få seg statlige matpakker.

Rundt bordet i dag en sulten Arne Eidshagen, en enda sultnere Vegard Nøtnæs, og en ikke-tilstedeværende Trond Sørensen.

Ja, statmat, Arne. Det hadde vært noe, vet du.

Basisutvalg fra staten. Her er det du skal spise i dag.

Nå er det sånn at det har jo vært en del debatt i Norge det siste om hvorfor er maten så dyr.

Alle vet jo det. Det er jo disse dagligvarebaronene som stjeler alle pengene til folk.

Så regjeringen har vært ute og kommet med ulike råd som kanskje virket litt tafate.

Men det er ikke disse rådene vi har tenkt å snakke om i dag.

Rødt har nemlig en råd som ikke er tafate.

Rødt vil nemlig ha statlige matbutikker for å passe på at prisen er passe lav.

Statmat.

Minne meg om de bildene av Boris Jeltsen i sin ungdom som er på besøk i Texas.

Som representant for Sovjetunionen.

Må ha vært i 1989 i et eller annet sluttende 80-tallet.

Og Jeltsen som var en spontan type sitter i bilkortesjen sin og sier

«Faen, stopp her! Jeg vil inn på supermarked».

Og marsjerer inn på supermarkedet og blir tatt et bilde av en Jeltsen som velger selv.

Det var ikke et propaganda framstøtt engang.

For disse amerikanerne som var med var jo kjempebekymret for at han gjorde noe som ikke var planlagt.

Og du ser han stå med utslåtte armer.

Himmelfallen.

Ja, hvor vanlig folk har dette tilbudet.

I helvete.

Bare det du kunne lese i øynene hans at han tenkte.

Og det er jo kreditert, eller det er i hvert fall mange som spekulerer i at hans reformiver i Sovjet

og senere i Russland som president av Russland, kom fra nettopp den opplevelsen

at han så hvor fallitt det kommunistiske systemet hadde spilt.

Men selvfølgelig er det ytterst håndfast bevis på den typen velstand man kan oppnå

i noe som i hvert fall ligner på en markedsøkonomi.

Og jeg vil kanskje også påpeke det at hvis det er noe som er rart med maten i Norge

så er det kanskje vel så mye mangel på tilbud.

Tilbud er veldig ensartet, derfor er det lite utvalg i norske butikker

i sammenligning med butikker i utlandet.

Så er det jo litt sånn at, ja, la oss ta rødt først,

la oss være ferdig med rødt.

Så denne hele tanken med statlige matbutikker,

det fikk meg også å tenke på Konsum, DDRs matvarekjede,

hvor man typisk hadde ting som var dyre og dårlige.

Ja, og dette med det svake utvalget i Norge,

til tross for at vi har en nominell markedsøkonomi,

handler jo veldig mye om importvaren.

Du blir ikke eksponert for konkurranse utenifra,

fordi ta Lidl da som kom til Norge, ikke sant?

Og tanken var, vi har mye billigere varer enn de selve i Norge,

men med en gang du skal gjennom den importvaren i Norge

så blir de varene også dyre, og så får du ikke etablert deg,

ikke sant? For du får ikke konkurert med,

det er så mye logistikk og kanskap inne i bildet.

Jeg har egentlig lyst til å ta den enda litt drøyere.

Da er drøppet rødt, men jeg er egentlig mest tilbake til

å hetse regjeringen og stå og snakke om etableringsbegrensninger.

Ok, fine, det er et rimelig poeng.

Men jeg er fullstendig overskygget av hele den importvaren greia.

Det er jo de selv som har bestemt at maten skal være så jævla dyr i Norge.

Hvorfor kan det ikke bare si det som det er?

Hvorfor kan det ikke ta tak i ting akkurat der det er noe å hente?

Tenker jeg, men ikke regjeringen.

Vi har jo ofte vært litt vennlig innstilt til rødt på denne podden.

Fordi Mimir sier mye fornuftig,

og det er av og til de har noen poenger som mainstreamen

ikke kommer opp med på egen kjøl.

Og så har jeg en kommentar fra vår redaksjonsvenn Peter,

som sier at han som meg har brukt matvarubutikker

som eksempel når folk vil gjøre ting statlig.

Barnehagen skal være offentlig,

sykehusen skal være offentlig, alt skal være offentlig.

Og så er innmeningen hvorfor ikke matbutikkene,

for det er jo livsviktig for folk.

Så får man faen meg svar på tiltallet fra rødt,

fordi de er faen meg grine gjerne.

Og det er en fullstendig galskap.

Det har gått gjernt alle steder du har prøvd det.

Og så går jeg ut ifra at rødt ikke mener at man skal forby

konkurrerende private butikker.

Det er en veldig positiv grunntone i dette,

at du skal ha et tilbud.

Du kan få et basisutvalg av varer, og det er billig og bra.

Men det som jo er problemet med det,

og som er problemet med NRK,

og som er problemet med alle sånne statlige aktører

som konkurrerer med private aktører,

er at du har et konkurransefortrinn som er helt absurd.

Du har det regulatoriske i ryggen,

i motsetning til de du konkurrerer med.

Når NRK konkurrerer som nyhetsmedium

om å kjøpe sportsrettigheter,

med TV2 som driver for egenregning.

Så har de milliarder av skattekroner i ryggen.

Det er jo så mange prinsipielle problemer med det,

at det er vanskelig å vite hvor du skal begynne.

Det er mange ting å nevne her også.

Og så har jeg litt med referanse til importverden.

Det var jo tatt opp med maten på debatten på NRK

for ikke så lenge siden.

Da hadde det en Kai Freyr, landbruksdirektor,

som skulle forklare poenget med disse høye tollsatsene.

Du har jo en helt sprø tollsats,

sånn 400-500 prosent på ost og så videre.

Han sa jo at poenget med det

er å få prisen så høy

at produksjonen i Norge blir lønnsom.

Så myndighetene, regjeringen,

driver en krig mot fattige folk.

Hele den greia med å si at man står på

behaldige folks side,

og ikke minst folk som ikke har det så greit.

Det er bare svindel.

Ja, visst.

Av for og med middelklassen

er det vi holder på med her i landet.

Jeg hadde også en liten anekdote.

Du vet, hver gang man kommer sånne

reguleringer,

for eksempel matvariebutikkene

bak jernteppet i gamle dager,

så er det jo sånn at du må jo ha noen huller.

Deretter skjedde markedskreftene.

Det ville jo ikke fungert hvis du ikke hadde hull i systemet.

Nei, ikke sant.

Og så har jeg en morsom anekdote.

Kona, hun er jo fra Bulgaria,

det har jeg nevnt noen ganger,

men hun studerte språk,

så hun fikk lov til å være flyvertiene i sommerferiene.

Og noe som var kult med det,

det var at hun fikk delvis lønn i vestlig valuta.

Det er det mark, tenker jeg det var.

Det betyr at da kunne du gå på dollarbutikk,

og da kunne du kjøpe luksusvarer.

Det var stas.

Uff, nei.

Vi håper ikke vi får dollarbutikk i Norge.

Nei.

Det kunne jeg egentlig trenge, da.

Ja, hvis ikke dollaren kollapser,

som Andreassen.

Alle heter Andreassen i matromiljøet.

Er du sjefeøkonom, så må du hete Andreassen.

Men siden vi har noen kommentarer fra Peter her,

så nevner han jo også Nordkoreas vinalon.

Ja, det stoffet som de lager klær av.

Ja, ikke sant.

Kanskje vi skal ha det også.

At alle var sikret mat og klær.

Ja, ikke sant.

Statsklær.

Statsklær, det hadde vært noe.

Kanskje vi kunne fått statsveis også,

som de har i, hva er det for noe,

åtte godkjente frisyrer.

Ja, Mao-dress hadde vært noe.

Ser ut som en lue.

Ja, det er godt.

Det er viktig for disse ML'erne å ha Mao-lue i gamle dager.

Ja, faen heller.

Hvorfor ikke?

Det er en godt jobb her, Rødt.

Dette her, det var godt at vi ikke følte oss

i den der prosjektet med Rødt når den kom til støkking.

Jeg ble nesten litt bekymret.

Du, dette med statlige matbutikker,

leste jo dette i Nasjonen,

og så er det jo, som alle aviser,

så ligger det jo en sånn der avstemning

ned i artiklen.

Ja.

Der var det flere tusen som hadde avgitt den.

Nasjonen har så mange lesere her, men ok.

Alternativene var ja, statmat, god idé,

kanskje, eller ikke god idé i det hele tatt.

Ja.

Hvor mange tror du synes dette var en god idé

av Nasjonens lesere?

Nasjonens lesere?

Det kan hende at det er litt sånn,

jeg håper jo på å si ingen,

men Nasjonens lesere,

det må kanskje være 30% som synes det var en god idé.

Da jeg klikket på dette,

så var det avgitt 2100 stemmer.

70% synes statmat var topp, topp, topp.

Vet du hva, dette her er det endelige beviset på

at direkte demokrati er glemt det.

Nettopp.

Ja, det er sprø greier, altså.

Ja, ja, ja.

Ellers så hadde jo SV vært ute og lov ting,

altså sånn.

Nei.

Jo, altså.

Men det er ikke gratis, vel?

Jo, det er selvfølgelig gratis.

Faen, altså, de kan dette spillet.

Det er jo kjempevanskelig å konkurrere med dem

hvis du ikke vil gi det gratis, da.

Nei, klart det.

Fordi de er alltid først og fremst gratis,

før noen andre.

Og gratisere enn neste mann.

Jo, jo, jo.

Og nå er det gratis barnehage som de vil kreve

for å støtte en Arbeiderparti-ledet regjering

etter valget.

Nettopp.

Ja.

Men det var en ting som slo meg med det der.

Og jeg lurer på om ikke det her er et sånt

litt sånn utslag av at Kaski, liksom,

nå er de egentlig ute av det gode selskapet i SV.

Ja, altså voksenstemmen er forsvunnet fra SV,

og da er det bare barna som danser på bordet.

Ja, ja, ja.

Jeg har sikkert fortalt denne historien her på podden før,

men jeg drar den gjerne en gang til.

Jeg hørte engang Kaski skulle forklare forskjellen

på SV og Arbeiderpartiet, fordi han sa liksom sånn at,

ja, begge liker jo liksom sånn å hjelpe folk,

men Arbeiderpartiet liker å gjøre det på en sånn styrt måte.

Sånn at for eksempel sånn i forhold til barn og sånt,

da så sier de at, ja, Arbeiderpartiet vil typisk

gå inn for en sånn gratis SFO,

mens SV sier, nei, vi vil heller ha økt barnetrygd.

Og så kan de si at for folk blir liksom bemektiget

å ha penger mellom hendene, ikke sant?

Så kan det gå til at noen bruker penger på øl og røyk,

ikke sant? Men folk har godt av å ha penger.

– Har det en Kaskis syn på SV?

– Ja, men det er vi slutt på.

Nå er det gratis hele veien for SV.

Du vet, den ene som sitter her nå,

– Ja, Bergstad og Co.

– Ja, det er ikke folk jeg har spesielt mye tro på også.

– Nei, det er retardfløyen har kontroll.

Jo, fordi ikke sant, Lysbakken,

selv om han var gæren da han var ung,

han var sånn marksist og fullpakke,

men han har liksom vært relativt pragmatisk

og debattsterk og troverdig,

ikke sant? Sånn at jeg er enig med fyren,

men jeg mener hvis du først er SV,

så er du en sånn SV jeg vil foretrekke.

– Jeg klarte det.

– Eller kanskje?

– Jeg ser for meg at nå kommer SV til å svinne hen,

men det er klart at med tanke på denne undersøkelsen

i nasjonen som du nevner, så kan det jo hende

at folk tenker annerledes enn det jeg gjør.

– Det er et marked for galskap.

– Ja.

– Men du, SV har vært ute med mer,

Lars Holtbrekken er en sånn veldig klima-SV'er,

og han sier «Jeg må si jeg er skremt over

den lettvinte holdningen flere partier har til atomkraft».

– Det syns han nok.

– Fordi bakgrunnen for det er jo at nå er

alle partier minus SV,

er nå åpne for eller positive til kjernekraft.

– Og det er jo en god nyhet.

– Det er jo en kjempegod nyhet, for det er det eneste

som er i nærheten av å svare på de utfordringene

vi trenger å løse.

– Ja, og særlig hvis du er opptatt av klima,

så er jo løsingen åpenbar mer sånn,

det store spørsmålet er hvorfor disse stortingspolitikerne

først kommer på det nå.

– Nei, og jeg må si jeg syns den der formuleringen

til Holtbrekken var så morsom,

fordi han syns det er en lettvint holdning til kjernekraft.

Og så kommer det fra en fyr og et parti

som, må man kunne si, har en ganske lettvinn holdning

til ting som koster utrolig mye penger og ikke fungerer.

– Uff, ja, herregud.

– Eksempelet gratis er havvinn, elektrifisering av sokkelen,

Nord-Norgebane og nå Sør- og Øst-Norgebane

og Vestbane og sikkert jernbanespor i Moss,

og hvis det er et høyre du kan putte penger ned i,

så kommer SV til å stå først for å spa.

– Ja, og så kan vi støtte opp det gratis,

selv om det er en veldig dyr greie.

– Ja, og det er litt kostelig at en fyr i SV

har så lite, jeg vet ikke, selvbevissthet,

at han kan kalle noe lettvint.

Ja, til denne lettvintheten,

på tankesmiden Mime, så har Ola Borten Moe,

tidligere olje- og energiminister,

avgitt følgende, eller han har skrevet en kronikk,

hvor man finner følgende sitat.

«Selv planøkonomene i Moskva tidlig på 30-tallet

ville sannsynligvis takket bestemt nei

til energi-, nærings- og klimapolitikken Norge

har utviklet de siste fem årene.

Vi omstiller ikke, vi avvikler.»

– Og det er jo en sånn anti-vekst, anti-næring,

la oss gjøre de dummeste tingene fortest mulig,

og hvertfall hvis det er kostbart.

Og at det kommer til å gå til helvete,

hvis du ikke skjerper deg, ikke sant?

– Ja, klart.

– Og det står jo litt kontrast til vår venn

Haltbrekken her, som synes det er lettvint

å bare gå for ting som fungerer.

– Ja, ikke sant?

Da kommer vi jo tilbake til vår indiske

Dr. Andén, som sier at her i Norge

så gjør vi jo ikke innovasjoner, ikke sant?

– Vi driver bare med tull.

– Men apropos Borten Moe,

han må jo gremme seg over hva som har skjedd

med partiet hans.

– Ja, men hva han har gjort i det partiet

i utgangspunktet er jo vanskelig å forstå.

Han er jo bond og slekt, så kanskje det er det som er...

– Ja, det er jo slektskapet selvfølgelig.

– Arvlig belastning.

Men apropos arvlig belastning,

så er det den der overskriften fra Simon Bonnevik.

– Åja, pokker!

Han gremmet seg over KRF,

fordi at de var ute og hantet jo opp.

– Ja, jeg kjenner ikke igjen partiet.

Jeg var så glad.

– Nei, nei, ikke sant.

Hvis du var skikkelig homoaktivist,

så ville du selvfølgelig stemme på KRF i gamle dager.

– Ja, ikke sant. Akkurat det.

Det er så dumt.

Kjempe, kjemperart.

Men litt mer Borten Moe her.

Han peker jo på en del ting

som har noe med selvbildet vårt å gjøre.

Fordi det er jo en sånn inkongruens

mellom selvbildet vårt og hva vi faktisk gjør.

Han sier da,

vår egen fortelling om oss selv er at

vi er en helt annen støpning implicit

enn tyskerne som har lagt ned kjernekraft

og bygd vindmøller og vært skikkelig, skikkelig dumme.

Gjort seg avhengig av Russland og så videre.

Det at vi liksom er så fremtidsrettet

og kloke og har sikret ren energi

og alle disse greiene,

også er det liksom aldri mer regnstykke

at disse tingene fungerer jo ikke.

Og den fremste eksponenten for det,

altså den som er aller lettvinst med det,

er Lars Haltbrekken i SV.

Det er så parodisk at det går han

å si sånne ting høyt og bli tatt på alvor.

Fordi det er sånne folk som bare blir

ledd ut av rommet.

Gå hjem, les deg opp på dette

og ikke si noe mer før du skjønner hva du snakker om.

–Jeg lurer på, hvordan kan det ha sett

denne bølingen endre på Stortinget?

Er det fordi at det er folk

som havner midt i konsensus

som havner på ting,

eller hva er det som skjer egentlig?

–Jeg vet ikke, fordi partisystemet i Norge

ender jo opp i en sånn,

det er partiene som setter listene,

du må være populær inne i partiet

for å komme på lister.

Sånn at de utenfor partiet kan stemme

på partiet og dermed inn

de som er populære i partiet.

–Altså det er vanskelig å kanter hvertfall.

–Ja, så det er jo ikke individuell

popularitet som dytter deg inn på lister,

selv om du er avhengig av noen sånne

bjellesauer, eller kur,

eller hvem som har bjelle.

Men egentlig så er det partikaniner.

Det er det som er på listene.

Det er de flinkeste partikaninene

som kanskje er nøyaktig

de du ikke vil ha på lister egentlig.

Så ender du opp med at du får

en sånn demografi på Stortinget

som selvfølgelig er formet av de ulike partiene,

for det er jo tross alt ulike mennesker,

ulike holdninger og ulike, skal vi si,

ulike politiske personligheter.

En SV'er har et annet fokus

enn en Høyremann,

eller en Rødtfyr,

eller en Senterpartist.

Det er litt sånne distinkte grupper.

Men partikaniner alle,

fra sine respektive partier,

og med sine kjepphester

og litt sånn bobletenkning.

Jeg lurer på om dette er en sånn parallell til det vi har snakket om,

at det er litt for mye utdannelse

i vårt samfunn,

i den forstand at

det handler mye om å signalisere at du

er tilpassningsdyktig,

og du gjør det du skal bli

fortalt og sånt, så du har veldig mye innovasjon

av folk som kanskje ikke har

så mye skolegang. –Ja, og så er det

den der bobletenkningen,

du har noen

dogmer internt i hvert parti.

Er du Senterpartist så kan du ikke utfordre

landbruksstøtten,

eller importvernet. Da er du død.

Og er du SV så kan du ikke utfordre

kjempedyre og ueffektive klimatiltak,

for da er du død i SV, eller i MDG.

Og er du i FRP

så må du være

for bilen, og

litt sånn sur for høy innvandring.

Og det er en del sånne ting, ikke sant?

Og så ender det opp med at de der kjernetingene

for hvert parti blir en sånn der

kall det en sånn domskapsboble

i hvert parti. Det er liksom der du

sier de aller dummeste tingene, fordi

det er ting du ikke har avstemt

med verden rundt deg.

Og det er en sånn,

var det Nietzsche som hadde den der

ideen om at folk flest

er ikke opptatt av hva som er sant,

de er opptatt av hva som gjenkjennes

av dine peers

som

gode og besteborgelige

og fornuftige ståsteder.

Og det er viktigere med sosial status

og

makt og karriere og

den type ting, enn at

ting nødvendigvis er helt sånn objektivt

sant. Og at hvert

parti har sin egen sånn usannhetsboble,

hvor de har

sine greier som de har bestemt

seg for at dette er greit å ha en sånn

reality distortion field

rundt. Det stemmer nok det.

Jeg forslår det bare ofte når jeg hører politikere

bli intervjuet på TV eller radio

eller hvor det skal være at

de sier mye rare ting, men

jeg tror kanskje de får ikke noen sånn negativ feedback

når de sier ting som ikke

helt henger sammen fra sitt

miljø. For alle er

egentlig like.

Ja, og så er det jo de som snakker mer om det

er gjerne en NRK-journalist

som skal treffe dem på

Toastrup-kjelleren etterpå.

Som gjerne

skal bevare et godt

forhold til dem. Og gjerne har kanskje

den samme tankeboble, fordi det er jo helt åpenbart

at NRK har sin sånn tankeboble

når de snakker om

vår venn i Argentina

Milei, så er jo det en sånn

yttrehøyre katastrofe.

Selv om det på merkelig vis går ganske

bra i forhold til hva de gjorde.

Mens de er jo

Når du, og du sa

Meloni, det var en sånn

oppgradering av, eller ikke oppgradering, men

utsiktene i Italia ble noe

forbedret av Fitch, var det det?

Det stemmer. Vi kan bare

ta detaljene.

Det er at

Meloni

eller også Italias

regjering, de har jo ført en

litt mer

restriktiv finanspolitikk.

Og det har gitt seg

utslag i at

Italia ikke

får søppelrating

på statsgjelden sin.

De beholder en

triple B minus.

De er helt

på grensen til junk.

Men de har fått en positiv

outlook.

Det er jo

retningen, rette veien, som vi har

vært inne på her flere ganger når vi

snakker om ratingene og land og sånn.

Dette er jo tunge skuter

å snu. Det tar lang tid å få

ryddet opp. Men også

Meloni, som riktig nok

nå kanskje har fremstått litt mer

statskyndaktig i media.

Hun var jo liksom fullstendig

avskrevet.

Det var

fascistoide høyrepopulisme

som var kjempe, kjempe, kjempeskummelt.

Jeg mener, hvis

NRK er informasjonskanalen

din, så er det jo,

verden må jo ikke være til å kjenne igjen.

Vi ser det

med Milei, vi ser det med Meloni

og Orbán.

Der vil jeg mene at det er mer velbegrunnet

å være kritisk, men

det er en sånn tydelig trend at man

er veldig, veldig, veldig skeptisk

til alt som er radikalt på høyresiden.

Og så kommer du til

et valg der Lula

skal velges.

Og da er man sånn

ja, dette er en folkebevegelse

og det er positivt og studentene

fryder seg og bla, bla, bla.

Så er det økonomisk katastrofe, ikke sant?

Eller sånn, økonomisk

katastrofe, det er ikke Venezuela-katastrofe,

men det er liksom, det

klemmer potensialet

ut av den brasilianske økonomien.

Det er bare stillstand og stagnasjon

masse mennesker i fattigdom som

forblir i fattigdom, men så lenge de som

etterlater folk og lar dem

være og leve i fattigdom

gjennom livene sine, sier at de

er veldig opptatt av å løse dette problemet,

så er NRK sånn

ja, vet du hva, disse mener det godt.

Men realkonsekvensen,

altså Italia, som har gått

kunk hvor mange ganger siden krigen,

25 ganger.

Hvertfall så har de hatt regjeringskrigshype

nok, sikkert.

Og så kommer det noen inn, og det var sikkert

grunn til å mistenke Meloni for å ha

noe skitt i posen,

eller hva som helst, men du har

nå holdt på og vært statsminister

en god stund, og du har vist

budsjettdisciplin, orden

og reda, og fiksa opp

så folk får faktisk bedre liv i

Italia, fremover.

Det er veldig sånn typisk sånn

venstresideting at du

aksepterer, altså mye

rart for sånne venstresideregimer,

som du bare skulle skjønne at det er

søppeleregimer. Og så med en gang

noe ikke er et venstreskimer, så

er det piggedørt med en gang.

Fyldig skummelt.

I en tidligere episode

så nevnte vi et blogginnlegg

fra Noah Smith,

og han fremhever,

det var hans,

jeg skylder liberalister, en unnskylding

i tekst,

og der peker han for eksempel at

professor Stiglitz, som er Nobelprisvinner

i økonomi, han er liksom sånn,

han har uttalt seg positivt

om den svere

av Chávez' økonomiske politikk,

og alt bare går på tryet,

så sier han liksom, han sier ikke unnskylder,

at der tok jeg feil, liksom sånn,

han sier ikke at der var jeg idiot,

han liksom sier at det har skjedd noe siden.

Men det man jo,

hvis man skulle ønske

seg et sånt

handlingsmønster rundt det,

fordi det er lov å ta feil,

men da må du

own up til det og forklare

at du har forstått hvorfor du tok feil,

ellers så har du ikke troverdighet

videre, og Joe Stiglitz

er en fyr som du

rett og slett må avskrive,

før han kommer inn døra.

Han ble elsket av disse typene i Attack,

han stod litt på den der

med Hellesand i maskineriet

i finansmarkeden,

det er liksom,

han er jo en anerkjent fyr,

men han skulle ikke

vært det. Og det er noe

med at noen må faktisk si det høyt, at

dette er en fyr som du ikke

kan bevare din egen seriøsitet

og ta seriøst.

I hvert fall så skulle du si at det der,

altså det du mente den gangen da,

det var søppel, du har jo lært

noe av det, og hvis man ikke lærer

feilene sine, så er det som du sier da,

at skal du ikke ta folk seriøst.

Men tenk også hvordan,

vi har jo omtalt Milei

ofte i positive ord, men vi har alltid vært

veldig forsiktige med å si at

det her er et,

det er en skikkelig vanskelig jobb,

og det er kanskje vel så sannsynlig at det går på

ræva enn at det går veien liksom.

Men jeg må si at jeg har blitt langt mer

positiv underveis.

Og det er positivt overrasket,

for det er så systematisk og gjennomtenkt

det som gjøres.

Jeg kom i snakk med en argentiner

her på nett, som var

litt negativ til Milei.

Altså fordi at nå ble

det et land for bare rike mennesker.

Og så sa han, ja, det var litt

overraskende for meg, men hvordan

ser du på framtida liksom? Nei, veldig

positivt.

Men til tross

for den der grunnholdningen, så er det

en opplevelse av, og jeg mener

vedkommende var ikke positiv til

Milei, men det var fortsatt

en positiv tone, og fremtiden

ser lys ut. – Jeg skjønner

godt det. Hvis du må

gjøre den typen ryddejobb,

så er det klart at du

gotta piss people off, ikke sant?

For det er klart at det er folk som ikke har de godene

de hadde før lenger, når du

skal trekke landet

ditt opp fra en konkurssituasjon

til noe fornuftig.

Ja, jeg tenker

vi har faktisk flere

sånne miljørelaterte

artigheter i dag.

– Masse greier.

Jeg leste i DN

og da måtte jeg flere, altså.

Dette handler om

ja, nå skal du, jeg kan jo lese

overskriften, skal vi se om du har lest den også.

Det står i DN, mener

«La folk drive floskelproduksjon for egen

regning».

Nei, det handler om nysnød, selvfølgelig.

Også nysnød.

Vi har snakket om nysnød her før,

så vi skal ikke dvele så kjempe mye ved nysnød.

Jeg skal bare påpeke at det er

veldig lite effektiv

miljøpolitikk

å starte opp et sånt

grønt, norsk fokusert

oppstartsfond, ikke sant?

Dette er tull, ikke sant?

Her hadde vi virkelig

trengt det mye leier.

Det er det vi skulle ha sagt.

– La oss fortsette litt på halvbrekken,

fordi hvilket parti var det som

ville øke kapitalen i nysnød

fra 2,5 milliard til 20?

Det var Lars Halvbrekken, gitt!

– Det var det, ikke sant?

– Ja, og SV,

som jo ikke er lettvindt

i forhold til noe som helst.

Han er en ulettvindt type.

Et selskap som klarer å investere

halvannet av 2,5 milliarder

i forvaltingskapital, og tape penger på det,

bør få 20 milliarder til.

Fordi det synes Halvbrekken er en god idé.

– Det er en rimelig konklusjon.

– Fra den DN-artiklen

2023 tapte

nysnød 87 millioner,

og 2024 så hadde det vokst

til 184 millioner.

– Jeg tror det beste,

den har jeg et rimelig godt poeng

her på slutten, og de sier at

skal du ha en sånn

grønn omlegging i økonomien,

det kommer til å koste, og det kommer til

å koste mye mer hvis du gjør det på teit og dyre måter.

Det er bare sånn.

Her er jeg helt på linje.

Det er akkurat det.

Ikke gjør teite ting,

bare la det være.

– Det er bra vi har en sånn ikke-lettvindt

fyr som Lars Halvbrekken,

som kan passe på at folk ikke er lettvindte med noe.

– Ja, fyrpokker.

– Fyre, ass.

Fy faen, nei.

– Men du tror vi har mer,

har vi ikke det? – Å, vi har masse mer, vet du.

Vet du hva FRP har blitt beskyldt for nå?

– De har vel blitt beskyldt for

å gi mer skatteretter, tenker jeg.

– Det skulle man tro.

Og den som beskylder er faktisk Jensemann

selv.

– Jeg tror faktisk jeg vet det.

Jeg tror Jensemann påpeker

at disse typene i

FRP, de har også stått der

og gitt subsidier og drevet aktiv

næringspolitikk og sånne ting

som bare er høl i hodet.

– Pådriver for subsidier, altså beskyldningen er

FRP har drevet aktiv næringspolitikk.

– Ja, ja. Og særlig på sånne ting

som vindmøller på land

og hele den greia der.

Egentlig så er det en fin ting med

Stoltenberg.

Jeg tror han har blitt

presset litt ut til å si hva han mener.

For han har jo skrevet et bok

på et tidspunkt da han ikke trodde han skulle tilbake

i partipolitikken lenger.

Og da skrev han jo hva han mente om.

Hva er det han kaller for noe? Miljøindustri?

– Miljøindustri.

– Det er jo bare et annet ord for

kompiskapitalister.

Det er masse folk her som har tenkt

å melke staten når

staten lar seg melke. Det er klart at det er noe skit

for det betyr jo at det er væremennesen som

betaler for at de folkene

blir rike på ikke

å løse noen problemer. – Kanskje dette er

svaret på hvordan vi skal forbedre

et elevrådet?

– Kanskje vi må utgitt og skrive et litt bok om hva de egentlig

mener? – Ja, hvis du skal inn

i elevrådet så må du skrive dine memoarer

først. – Det var en god idé.

– Og det må gjennom

en sånn type

offentlig bokanmeldelse, så du vet

at du er ...

– Da er det klart svar.

Du sa du mente dette,

da kan du enten si

«Nei, nå mener jeg at det

faktisk var motsatt, fordi jeg har

utrolig viste argumenter». – Ja, jeg vil gjerne ha makt.

– Og hvis du ikke har bra

argumenter så er du kanskje

ikke på rett plass. – Ja, nei,

sånn sett så får man jo være

glad for på en måte at

etter seten i Arbeiderpartiet

opptar seg Jens som da har

litt mer insentiv til å snakke sant

enn han ellers hadde hatt.

– Jens kan jo ikke noe sånt,

hvis han bare slutter

seg i ringen så kommer han ikke til å

ødelegge ettermiddelet sitt eller noe sånt,

han kan jo egentlig bare si hva han mener.

Skulle ønske han gjort litt mer, egentlig.

– Ja, men som du

var inne på i en tidligere episode,

så er det jo noe litt

slittent over å komme

tilbake til nasjonalpolitikk

som en sånn politisk superstjerne.

– Ja, det klarte du nå.

– Når fellesskapet har

dyttet deg i ryggen inn i en sånn

prestisjefylt internasjonaltoppposisjon.

– Ja, jeg synes det er rart at ikke

det har vært debattert mer,

også fordi... Norge har

brukt millioner av skattepenger på å

fronte Jens som

Europas supermann

som skal hamle opp med Putin og sånt.

Når han hopper ned fra det

hakket og blir sånn partipolitiker

igjen, så synes jeg...

– Bruker du den politiske kapitalen?

Du bruker fellesskapsressursen som

den politiske kapitalen er, da.

– Ja, fordi det du egentlig

kunne sagt er at det vi

som nasjon har gjort, og nå blir jeg veldig

kollektivistisk i måten jeg sier det på,

men det er litt sant,

er at vi har investert i deg, Jens,

for å være en av

våre veldig få stemmer internasjonalt

som faktisk har tyngd og autoritet

og alle disse greiene.

Det er kanskje bra å ha han i ministerpost

for han var med og pratet med Trump

og alt det der, som finansminister.

De tre utenriksministerne

var i USA. – Jeg tenker jo

mer på ham som Norges reelle

statsoverhode, jeg.

– Jo, men det blir jo litt sånn,

for han har en helt annen autoritet enn større,

og Bart Deine er litt...

Han blir litt borti det.

Stakkard.

– Men, vi har jo

mer miljø, vi.

– Ja, masse, masse miljø.

– Har du fått med deg at det er en

søppelavfallskrise?

Det kunne man kanskje tenkt seg at det betød

at søpplet hopet seg opp

og man ikke visste om man skulle gjøre det.

– Men motsatt!

Søpplet blir borti det.

– Ja, det er mye rørt, altså.

Det viser seg nemlig at

avgiften på søppel i Sverige

er lavere enn i Norge, så søpplet blir kjørt

til Sverige for å bli brent der, som selvfølgelig

høres veldig miljøvennlig ut.

– Ja, det er kjempebra.

Og så er det da norske

avfallshåndteringsanlegg får ikke nok søppel

til å opprettholde driften sin.

– Ja, så da kan man skyte seg i foten også.

– Åh, det er jo så gøy.

Og det er jo sånn,

vi var inne på de der CO2-avgiftene

som er særnorske, som gjør at du

får høyere kostnader på industrien

i Norge enn du gjør i konkurrerende

industrier i Europa.

Fordi du skal

på død og liv være

flinkest i klassen, for det syns eleverhånda

er topp.

Ja, har du en fot

så skal den hjemme skyte seg, og gjerne med

stor kanon, hvis du kan.

– Det er gøy.

Vedum, han er ikke

noe glad for at

vi betaler full måns

for maten, og det kan jeg på en måte

sympatisere med,

men jeg tror kanskje at

det er litt sånn at han gråter for sin syke

mor her, altså jeg tror egentlig at han prøver

bare å skjule det der at maten er

så jævlig dyr i Norge.

– Ja, ikke sant, men stakkars Vedum,

da hadde han bare vært i

posisjon, så hadde jo dette sikkert ordnet seg.

– Det er klart, for det har han jo ikke vært.

– Nei.

Drit å være sånn populistpolitiker

når du faktisk har sittet med ansvar og

viste deg ikke voksen til oppgaven.

– Ja, herregud.

– Ellers så,

for å si noe, jeg vet ikke om det er

noe pent om FRP, men FRP er sure

på elbusser i hvert fall.

Nå rapporteres

det om sånne kollektivkriser i hele landet.

Vi har jo hørt mye om det i Oslo,

fordi disse elbussene

går ikke langt nok, og de streiker,

og lar seg ikke varme opp,

og kommer ikke frem, og er kjempedyre.

Og det var jo sånn der MDG-prosjekt

i Oslo, og de skulle til og med bestemme

hvilket dekk de hadde, sånn at

bussjåførerne var jo relativt frustrert,

fordi de måtte kjøre på tulledekk

for å slappsføre, og ble

bare stående bom fast. Så dermed

politisk regulering er virkelig

en topp greie.

Men

FRP tar da til ordet for dieselbusser

igjen.

Ja, om ikke eksplusivt dieselbusser,

la nå i hvert fall de som opererer

bussene bestemme selv, og drit i å

legge tunga på vektskåla hele tiden.

Jeg tror ikke det er

hver slag som står eksplusivt.

Nei, og det er liksom politikere som skal

bestemme hvilket dekk du skal ha,

og hvilket drivstoff du

trenger, og hvordan rutene skal gå.

Det går så til helvete hver gang.

Ja. Slutt med det.

Ellers så har det kommet opp nå

da, ikke uventet,

at fagrøsler

vil ha innleieforbud

i hele landet, jeg vil si byggenæringer.

De ser seg jo lei

på å få konkurranse fra...

Det er viktig at ikke bordet blir for billig, vet du.

Ja, det er veldig, veldig, veldig

viktig for denne gjengen.

Og det er jo klart, de

representerer jo, som alle andre i den

norske velferdsstaten, middelklassen.

Da vil man ha

bevareverdien på boligene.

Nei, men altså, bare for å ta

det poenget, det er klart at det

å få en midlertidig jobb

enten der i byggebransjen

eller hvor som helst andre steder, det er

jo veien i arbeidsmarkedet for mange

som står utenfor i dag.

Så liksom sånn, jeg er veldig skeptisk

ikke bare

fordi at du driver opp prisen på

boliger og gjør økonomien

mindre effektiv, men rett og slett for den sosiale

profilen på deg er dårlig.

Ja, ikke sant?

Og så er det jo interessant, fordi den uttalesen

fra den nye LO-lederen

her forleden var denne

kampen mot gratispassasjerne.

De har en sånn der moralisering

av seg selv og andre som

ikke likner grisen.

Jeg husker jeg ble,

fordi jeg har, jeg har altså,

kommer ikke til å være medlem av en fagforening

for å si det sånn, men det er et

bevisst valg. Jeg vil ikke, jeg

ønsker ikke å stå for det de står for.

Jeg vil ikke støtte det.

Jeg vil ikke gi dem oppslutning.

Jeg vil ikke gi dem ryggdekning.

Og det er mitt valg.

Og jeg har opplevet

meg selv motarbeidet av fagforening,

fagbevegelsen, gjennom hele mitt liv.

Jeg prøvde å få strøjobb som student,

ikke sant? Da måtte du være fast ansatt og så måtte du gå til

et vikarbyrå og gi bort halvparten av profitten din

for å få komme inn i en sånn

midlertidig strøjobb. Fordi disse

noldusene har strammet

dine lovverker på midlertidighet, så du kan ikke bare

møte opp hos noen og si jeg kunne tenke meg å prøve

med dere en uke

å jobbe 25 prosent ved siden av.

Og så husker jeg at jeg