Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Håksten har vært på demo for den stortingen.

Rundt bordet, Arne Eidshagen, Vegard Nøtnæs og ikke Trond Sørensen.

Han dukker vel opp om et par episoder, ikke?

Ja.

Du har utstyret ditt i orden, du.

Jeg har bra det.

Har ikke gitt det fra deg frivillig.

Nei, det stemmer det.

Akkurat det med frivillighet, det er i og for seg det vi har lyst til å belyse litt her.

For det er klart at liberalister er litt sånn ideologisk orientert

og ønsker seg et samfunn hvor all menneskelig interaksjon

er basert på frivillighet, ikke sant?

Og gjør sånne, hva skal vi si, leveregler, eller tommelfingerregler

som sier at du eier din kropp, og den kan du gjøre hva du vil med.

Som Ron Swanson beskriver frihet, så er Amerika stedet der du, hvis du vil,

kan du spise deg i hjel på liksom de mest usunne ting

og dø i en pøl av fett.

Sant da, ikke sant?

And it's beautiful.

Ikke sant? Jeg tror en annen kar som bruker ordet beautiful,

eller i hvert fall noe fint, det er en kar som har fått litt oppmerksomhet

gjennom en podcast i NRK nå.

Det er den såkalte eunukmakeren, Marius Gustavsson,

som nå har fått en lang fengselsstam i UK for å ha, hva skal vi kalle det,

foretatt omfattende kroppsmodifikasjon, og solgt videoer av det,

og brennemerket personene som en signatur på kunstverket.

Det er klart at i min bok så er det noe som utfordrer dette med frivillighet,

en god del.

Jeg tenker for det han forklarer derfor til NRK,

det er at alle som gjør disse modifikasjonene,

som typisk handler om å fjerne til stikler og kanskje penis,

eller for så vidt også andre kroppsdeler,

men i mange tilfeller da, så var det snakk om å kastrere unge menn.

Og alle disse hevder Gustavsson at han ønsket dette,

og han syntes at det var noe som var fint,

og han beskriver seg selv som en snill fyr som bare ville hjelpe andre.

Men det er jo litt av hvilket, jeg vet ikke,

jeg synes det er litt vanskelig å sette seg inn i denne verdenen,

hvor du liksom sånn kapper av deg ting, at det på en måte er så veldig troverdig.

Ja, nei det kan du si.

Det er noen andre, har du vært borte i den serien som heter The IT Crowd?

Det er jo en komediegreie.

Uansett, sånne IT-karer som sitter nede i kjelleren og er IT-folk,

og så er de litt sånn socially awkward.

Men i hvert fall, han ene finner ut at han skal ut og treffe mennesker,

og har funnet ut at kokkekurs er veien å gå.

Og så finner han en annons i avisen,

hvor det er at du kan lære å lage tysk mat.

Oi, jeg har sett noe av det.

Og så møter han opp på døra hos denne tyskeren,

som visser seg å være en veldig høflig fyr, som ikke kan engelsk så godt.

Så han skrev et feil, det var ikke,

«Learn to cook, I want to cook you».

Haha, det var det.

Men alt skulle være frivillig, og det var ikke noe å komme frem,

«Å nei, dette var bare en misforståelse, å nei, så synd».

Og så var det en sak for en del år siden,

med en fyr som også ble fengselssamlet.

Jeg ligner litt på dette, bare mer alvorlig,

fordi det var ren kanibalisme.

Men det ble fortsatt frivillig.

Du satt inn av avisannonsen, «Jeg ønsker å spise deg».

Og så er det folk som svarer på annonsen,

og har gjennomført dette.

Da ble det også tatt video av det,

og det er jo en sånn fryktelig trist video,

i hvert fall sett utenifra dette fetisk komplekset,

der de sitter og spiser middag, begge to,

men de spiser kroppsdelene til den ene,

til han dør, blørjeren.

Det ble fengsel av det også, gitt.

Som sagt, dette er noen som utfordrer

forestillingen om selværeskapen en god del,

i mitt hode.

Jeg tenker jo allikevel det at

pro-kulturen kanskje overdemoniserer litt allikevel.

Jeg tenker kanskje mer at løsningen ligger

at folk som ønsker en type

radikal kroppsmodifisering,

at de kunne oppsøke helsevesenet,

hvis vi snur på det,

det man gjerne kaller kjønnsskiftet,

folk som ønsker en modifikasjon av utseendet sitt

for å fremstå som et annet kjønn.

Det er jo på mange måter det samme,

men det er jo en prosess som innebærer

at du evalueres psykisk,

du snakker med folk,

du får tid til å tenke deg dem,

og du kan være temmelig sikker på at

i høyden er begrenset manipulasjon inne i bildet,

hvis det er helsevesenet som står for slike inngrep.

Så er det selvfølgelig mulig at det typisk,

at det kunne dykke opp klinikker,

som er drevet av pådrivere,

aktivister, transaktivister,

eller hva vi skal kalle det,

og at man kunne tenke seg at det var et press der,

men likevel så får du kanskje en helt annen type sjekk

av samtykkekompetansen til de personene

som vil gjennomgå den typen inngrep.

Så jeg ser poenget ditt,

og så hører jeg samtidig i bakhodet

hva vi hadde innvendt,

dersom det offentlige helsevesenet hadde drevet på dette.

Ja, ja, ja.

For hva faen skal vi betale for et helsevesen

som holder på med dette?

Nei, det skal vi ikke,

men det er en annen diskusjon, ikke sant?

Jeg ser jo, i mitt tankeeksperiment,

så ser jeg jo mer for meg en type privat klinikk,

der folk, hva kaller det,

kaller det jo igjen når man sier at man har sånn

kjønnsinkongruens, eller noe, er det det man sier?

Ja, er det ikke det?

Jo, jeg lurer på det.

Så du kunne tenke deg private klinikker

som håndterte det,

og det er jo, synes jeg,

i hvert fall bedre,

men igjen da,

dette er et vanskelig felt.

Kan jeg få lov å påpekke det åpenbare her?

Ja, gjør det.

Har du bladd ned i artiklen til der det er

bilder av en av disse operasjonene?

Du vet hva, det vil jeg helst slippe.

Nei, ta en titt.

Ja, jeg ser det, ok, yes.

Dette er ikke medisinsk.

Nei, nei.

This is fetishism.

Ja, ja, det er klart det er det.

Altså, jeg ser på bilder, jeg blir dårlig,

det er ikke det.

Men det er jo det andre poenget til hvorfor det skulle

vært helsevesenet, ikke sant?

Ja, ikke sant, sånn du sier,

dette er jo fetishister selvfølgelig,

altså dette er jo,

altså det er i hvert fall en veldig avvikende

preferanse.

Ja, og så må du, ikke sant,

poenget med det er jo ikke at du

vil ha deg i pikken.

Poenget er at du vil at noen skal gjøre det mot deg.

Ja.

Må jeg tro, ikke sant?

Altså at fetishismen i dette er den der

handlingen.

Den der kastløsningen, trangssituasjonen,

at noe alvorlig skjer

og at du har gjort det frivillig,

eller et eller annet sånt nå.

Så i all oppriktighet så tror jeg poenget

for disse folka er at det skal skje nettopp på denne måten.

Det er da tabelt frivillig altså.

Men ja, ja takk, ikke sant?

Det kan jo gå til henne,

ikke sant, men igjen, ikke sant,

vi er tilbake til

samme problemstilling, ikke sant?

Har du

råderett over egen kropp,

eller har du ikke det?

La meg stille spørsmålet på en annen måte da.

Ja.

Fordi jeg skjønner poengen ditt, ikke sant,

at ja, du må ha samtykkekompetanse,

ikke sant, så fair enough.

Men la oss si at du kommer til et punkt

nedi en eller annen, la oss si at vi finner

en måte å

etablere dette samtykket på,

på en måte som det er helt utvilsomt.

Jeg ønsker dette.

Ville du da nektet meg

å gjøre det, som det var bildet der?

Altså,

det er kanskje fare for at jeg vil nekte deg,

og i vårt tilfelle så er jeg glad for at du vil gjort det,

for jeg ville vært litt i ubalanse

hvis jeg hadde bedt om dette her.

Ja, ikke sant, det er akkurat det.

Hvis du beder om noe sånt, så er det jo egentlig

godt tegn på at du kanskje ikke er helt

nullustert, ikke sant, og kanskje du ikke

helt er i stand til å ta egne interesser.

Det er nok.

Så det er mulig vi driver

den argumenten litt langt.

Vi kan jo ta noe som er mye mildere

i den sammenhengen, ikke sant.

Det gjelder jo

omskjæring av barn, og da snakker vi veldig

lenge, og for å gjøre

kontrasten kraftig, så tenker

jeg på omskjæring av guttebarn,

som gjøres rituelt

i noen regioner, og

altså ikke rituelt

i noen kulturer i alle fall.

Langs de samme prinsippene, så kan du si at

selv om det er et mye

mildere inngrep, så

opplever jeg det som problematisk, fordi

det er et

inngrep som påføres

barn, uten

en medisinsk begrunnelse.

Irreversibelt

med samtykke. Ja, stemmer.

Det er jo litt problemet med tidlig

påbynt kjønnsskift,

hormonbehandling også.

Når du blokkerer puberteten, så er det

irreversibelt i en forstand som

har livslange konsekvenser

for noen som ikke er per definisjonen

samtykkekompetente. Nei, det stemmer.

Det er vanskelig

å se for seg. Det synes jeg at

hvis hvert unge menneske er

i stånd til å

gjøre et samtykke

som er kunnskapsbasert.

Ja, også er det

det man har sett av de siste

årene som

trans og homofili

og hele den der bokstavstekken

har blitt mye mer

prominent i folks bevissthet.

Folk kan bokstavene

og vet sånn cirka

det er ikke bare homofil og lesbisk.

De kan liksom 4, 5, 6 andre kategorier.

Folk går med

regnbueflagg og det er liksom

sånn tolerans og aksept og alt det der

som er kjempebra.

Det som ikke er like bra

er jo den der at du ser

at det blir en sånn motetrend

ut av det å være

kjønnsinkongruent. Det blir en

moteting i stedet for en, og du kan tenke deg

at det var en 13- eller 14-åring.

Alle som har kjent en 13- eller 14-åring

eller vært det selv, vet hvor lettpåvirkelig

man er. Hvor sånn

katastrofiserende det er

å ikke få vilje av de.

Masse greier, ikke sant?

Du vil et eller annet kjempeintenst hele livet,

men ikke i 14 dager.

Også er det altså

voksne mennesker i samfunnet

som mener at det er en god idé at man skal

få påbegynne sånt i den fasen

hvor du er,

for å ikke

fornærme noen 13-åringer.

Si, da jeg var 13 år, så burde ikke jeg få lov til

å bestemme noe som helst.

Fordi jeg var en idiot.

Ja, ikke sant? Altså, du er ikke spesielt

voksen,

i spesielt god stand

å være et eget interesse når du er 13.

Det er jo mange

paralleller her, ikke sant? Det er ikke så lenge

siden vi hadde en debatt om disse såkalt dødssenglene

som hjalp

folk med å gjøre ender på det

og ta sitt eget liv.

Det som var med

disse dødssenglene

som ble omtalt i media, det var jo

det at det også lot til å være en slags

fetish-greie.

Noen som hadde litt fetish med å ta livet av folk

som gjorde at de

traf på sårbare folk,

ikke sant? Så igjen så tenker jeg

at det hadde vært

folk som vil

ha en vei til slutt på livet, for eksempel.

Det hadde virkelig vært

bedre å gjøre i

helsevesene

enn en sånn Canada-type løsning.

Men det er klart det er motargument

mot det også.

Mange vil også si at det ble

for lett, ikke sant?

Fra naturens side er jo på en måte

overlevelsesinstinkt sterkt, ikke sant?

Så hvis du kan gå til legen og bare få gjort

slutt på det, så blir det litt

unaturlig.

Fra naturens side så har vi

halebein, så jeg vet ikke om vi skal legge mye vekt på

hva naturen mener om ting.

En ting som slår meg

mens vi diskuterer dette,

fordi en sånn ting som er

ganske vanlig for oss

fra et sånt liberalt ståsted, det er jo

å være kritisk til storsamfunnet

som moraliserer over individuelle valg,

spesielt når de ikke går ut over

andre mennesker.

Vi har hatt lover mot

homofili, vi har hatt lover mot

det ene og det andre og det tredje,

og det farge-TV var forbudt på 70-tallet,

som det er mye sprøtt,

som det ligger

ren moralisering bak,

at vi syns ikke, derfor får ikke du

lov. Og så er spørsmålet

mitt til deg, for nå

etablerte du deg som en kritiker

av, skal vi si,

anledningen til å være

eunukmaker eller dødsengel

eller omskjæring

eller hva det måtte være. Og med omskjæring

så er vi helt enige,

for samtykkekompetanse

er sentralt i frihet.

Så barn,

no brainer,

åpner lovdørene til

eunukmakeren.

Så jeg får et klart

inntrykk at du ikke liker det.

Men så er spørsmålet deg,

Skal du, Arne,

som staten? Skal du straffe

ham etterpå? Hvis du liksom har hevet over

enhver tvil at det var fullt ut

frivillig, ingen tvil?

Nei, altså,

ut fra rent sånn

liberalistiske prinsipper, så må man

jo si at frivillige handlinger, de skal ikke

straffes.

Og, la oss si, verdien

av dette som eksempelet på podden vår nå, det

er jo egentlig for å teste ut grensene,

for å se, kanskje mest for å se

hvor robust

den liberalistiske filosofien er.

Ikke sant? Og så er det her

man sier stopp, ikke sant? På et eller annet

punkt, så sier man jo stopp.

Ja, fordi

eksempelet som av og til kommer opp her,

det der med sånn, gå inn

i slaveri frivillig, eller?

Det var interessant at du nevner det, fordi

Noah Smith, han er

en sånn amerikansk økonomi

blogger. Han kaller seg

Noahpinion.

Det er faktisk ikke så vitt det er.

Artig, artig.

Han har jo den der,

egentlig en sånn

nylig artikkel hvor han sier

at han må si unnskyld til

liberalistene. Men så nevner han jo

hvordan han har vært kritisk til liberalister før,

og så trekker han frem det

som at det er noen liberalister som sier til dem at man skal kunne

selge seg inn i slaveri.

Men det er jo ikke sånn,

jeg tror det er en sånn litt sånn misforståelse

av filosofien, for det er jo en

sånn utprøving av hvor grensen

går, ikke sant? Selvfølgelig skal du ikke

ha et samfunn med slaveri.

Nei, og

gitt at vi

er på liberalistisk og ikke

anarkistisk side, så sier du at du har

en rettsstat fortsatt,

og den

håndhever kontraktsrett.

Og så er da spørsmålet

hvis i eksempelet

slaveri, du skriver en

kontrakt med noen, og det er jo

ganske, også en del fetesjisme

inne i bildet der,

så blir jo spørsmålet om den er

lovlig håndhevbar.

Ja, det er klart.

Fordi disse kontraktene finnes jo, og så er det en avtale

mellom deg og meg, eller

du og dominant

eller et eller annet, ikke sant?

Og den er der så lenge man er

enig om det.

Og så er det jo

relativt utenkelig at man kan gå til

en offentlig rett

å få håndhevet ved tvangsmakt

at denne kontrakten skal gjennomføres.

Ja, klart det går jo ikke, ikke sant?

Og det er litt,

det er det som er problemet

mitt her, at det er lett

å le av libertarianerne

som diskuterer dette, men det er

faktisk å bare ta på alvor hva det er å være

menneske, og hva det er å ha

frihet og autonomi.

Fordi min misstanke

er at selv i et

sånt super

kontraktsrettsfokusert

samfunn, så vil du fortsatt støte på

akkurat det samme som du gjør i det samfunnet vi har

i dag, selvsagt kan du ha en frivillig

slavekontrakt, det er bare at

du vil ikke få håndhevet

i rettsvesenet, og det vil være akkurat

det samme i et

liberalistisk samfunn,

og du vil, etter mitt syn, være det samme

i et anarkistisk samfunn.

Hvis man leser David Friedman

og hans Machinery

of Freedom, som er en bok jeg vil anbefale

fordi det er en sånn utforskning av

ideen om å ikke ha en stat,

og hvordan man kunne løse det i stedet,

så er jo veldig mye av poenget

hans når det kommer til rettsvesen, er at

du vet hva,

konkurranse er bra på alle andre

områder i samfunnet, og lovproduksjon

og lovhåndhevelse

er også et sted å konkurrere,

nettopp for å finne bedre

og mer robuste systemer,

og det betyr jo at aktører

lener seg sterkt på sitt eget ry,

og hvis du setter ditt ry

på spill ved å

dømme i fetiskistisk

retning,

sånn at du kommer til å

miste troverdighet, du kommer til å

ikke besitte

den rollen du ønsker å besitte,

fordi du ikke opptrer

seriøst, ikke sant? Så det er jo en sånn

du vil ikke kunne avsi

dommer i strid med

en betydelig

majoritets syn på hva som

er riktig og galt, og det

er jo et argument som peker i retning

av at, ja, da vil jo samfunnet

alltid være urettverdig hvis flertallet

ønsker noe urettverdig, altså

drar du til USA i 1830,

så kommer du ikke godt ut

av noen flertallssyn på hvor

svartes rolle i samfunnet var. –Nei, det er klart.

–Eller om homofilisk uhendretes

eller hva det måtte være.

Men det er liksom, dem kommer du ikke utenom

uansett hvilket samfunn du har. –Det er jo stemmende.

Det er jo også,

man har jo merkt seg at de

rådene lover er de rådenes

lover, og slik vil

det jo gjerne være. –Og slik vil det

være i enhver samfunnsorden. Mitt argument

for at

en mer

anarkistisk tilnærming er bedre, er at det

snur seg fort, da. –Ja, det er dynamisk

å se på, for når folkeviljen

forandrer seg, så forandrer loven seg.

I hvert fall lovens praksis, jeg.

–Og det er ofte det motsatte,

det er en sånn konservativ

grunntone i store rettsstater.

Fordi den adopterer

folkeviljen sent,

og når folkeviljen endrer seg, så endrer

den seg alt for sent, ikke sant?

Så, ja, diskusjonen

om homofilt partnerskap i Norge.

Og du ser de progressive

kreftene er 20 og 30 og 40

år før lovverket.

Og det, ja,

må man jo kunne anse som

et visst overgrep, da.

Fordi du har innrømt

ulike borgerlige rettigheter til

nominelt like.

–Men generelt sett,

noe av grunnen til at

en slik type

diskusjon om hva frihet er for noe,

er jo at den er interessant.

Vi har jo veldig mange eksempler

i den pågående samfunnsdebatten i Norge i dag

som nettopp belyser dette.

Og det er jo veldig tydelig

hvis du hører på politikere

som snakker om trygghet,

ikke sant?

Og langt færre som snakker om frihet,

og det er jo kanskje med god grunn,

for frihet er jo selvfølgelig farlig.

Og så har jeg lyst til å komme med

et nytt tema,

hvor denne typen

individuell,

hvor friheten har vært

debattert i det siste,

det har jo vært temat med hjemmefødsel.

For det er mange som

roper et forbud mot dette.

Og forstået med god grunn,

ikke sant? Det er klart det er farligere

å ha en hjemmefødsel.

Så spørsmålet er

kan vordende foreldre

ha en

tilstrekkelig kompetente

til å treffe en slik beslutning?

Og det er jo

aktualisert gjennom disse

doula-sakene,

jeg vet ikke helt hvordan man uttaler det en gang.

Jeg aner ikke.

Men for deg var det jo et

spebarn som døde

nylig, og doulaen ble

vel anmeldt

for, eller var siktet for,

å ha etterlatt noen i

en hjelpeløs tilstand.

Ja,

og nå har far også blitt siktet

for det, hvis jeg leser det riktig.

Så det må vel være den samme

saken som vi nevnte før

far og far ble siktet på

her på podden, ikke sant?

Og i så fall så

dreier jo dette

seg om familien større,

og det virker som

det å være ressurssterk,

ikke nødvendigvis hjelpe deg

å treffe ansvarlig valg,

men tilbake til

problemstyring,

ikke sant? Også frihet

er farlig, ikke sant?

Er du fri til å gjøre dårlig valg,

så må du også lide av

de dårlige valgene.

Det lille og veldig bokstavlig lille

i dette er jo at

disse valgene involverer seg et

individ til, som

i hvert fall ikke er samtykkekompetent.

Det har jo vært fremmevett en del i den debatten.

Og det gjør det vrient

å hegne i en

sånn frihetsdiskusjon

om tema.

Altså det å

utsette et spedbarn

for en fare. Og det er jo ikke bare

dødsfaren her,

fordi uheld kan skje,

og det kan skje på, ikke sant? Sånn en jordmor

på et etablert sykehus kan gjøre

en feil, som gjør at et barn dør,

ikke sant? Og jeg tenker at

du skal ikke tiltalles

for drap for å ha gjort det,

ikke sant? Både intensjon

og mye greier som ikke, men

det er anerkjennelsen av at det er

en operativ risiko i å leve også.

Men samtidig så

er det sannsynligvis ikke

greit å

kaste spedbarn ut i fallskjerm,

selv om mor og far syns det er kjempegøy.

Fordi du utsetter for

en helt unødvendig risiko,

som vedkommende ikke er.

Hverken samtykkekompetent eller har noen

forutsetning for å ta stilling til.

Og selvfølgelig grenser

denne problemstillingen opp mot

abortproblemstillingen, som vi snakker om

i utgangspunktet ufødt liv, men den

tror jeg kanskje vi skal leile lenger.

Ja, vi har i og for seg hatt den før,

men når du

kommer til stykket så er vel

omtrent alle i Norge enige om at

det ufødte liv har en verdi på

et eller annet tidspunkt i svangerskapet.

Så for å ta det banale, i 9. måned

så er det veldig få som mener at

det er greit å abortere.

Ja.

Og i første uke så er det veldig få som,

ganske få i hvert fall,

som mener at det ikke er greit å abortere.

Men ja.

Nei, det er,

så hva skal vi si, så spørsmål

om kropp og personlig

frihet, det er

av og til vrient,

det er jo veldig fremme i tiden.

Men vi har et tema

som, jeg må si et

undertema på dette som er mye lettere.

Jeg har nemlig vært

i går og snakket

med Roar Mikalsen.

Der har vi det, vet du.

Vi har snakket med Roar Mikalsen både på

Jungstorv og foran

Stortinget, der han har nemlig en

aksjon på gang nå

som han kaller sjelemesse for

rettsstaten. Han mener jo

nemlig det at det har vært et par offentlige utvalg

som har sagt at det ikke er tilstrekkelig

grunnlag for å idømme

straff for bruk av

rusmidler.

Så han vil gjerne ha prøvd

for høyeste rett

dette med

straffelingen av

brukere. Og så viser det seg

at det er en teknikalitet, at du kan ikke

bare saksøke staten, så han har ofte litt sånn

artige aksjoner for å

provosere frem en rettslig

reaksjon. Så blant annet var det

han som etablerte

Cannabis Café Norske Tilstander

på Bislett

som jeg må si var et

artig tiltak. Men

vi kan jo egentlig bare snurre

intervju. Så

her kommer Roar Mikalsen og

meg selv.

Ja, der står jeg

utenfor Stortinget her, sammen med

Roar Mikalsen.

Og du er leder i ARAD, som er

Alliansen for Rights-Oriented

Drug Policies. Og du er forfatter

av flere bøker.

Blant annet så har du skrevet bok som heter

Ruspolitisk spekt og Riksadvokatens

ansvar. Hva tror du,

hva vil du kalle deg selv? Er du en

cannabis-aktivist, eller er du en

legaliseringsaktivist?

Jeg tenker vel at jeg er en

grunnlovsaktivist, for jeg tenker at mitt engasjement

går forbi ruspolitikken generelt.

Men ruspolitikken er et godt sted å begynne.

Så hvis man vil

på en måte få vektlagt grunnloven

og

jeg tenker at den realisert

kan bringe utopiske samfunn.

Så prinsipper som likhet,

forholdsmessighet, selvbestemmelse, frihetspresumpsjon.

I den grad vi vektlegger disse prinsippene

så vil utopiske samfunn

oppstå da. Så hvis vi tar disse prinsippene

på alvor, ikke bare hykle med dem.

Det er et veldig interessant perspektiv.

Vi tenker jo veldig

rettighetsorientert selv.

I kontekst tenker vi jo ofte

at du eier deg selv

og hva slags rusmidler du

ønsker å bruke er din egen sak.

Og dersom noen blander seg i det, så er det

initiering av aggresjon,

ikke så greit. Jeg vet ikke hvordan

du tenker på det perspektivet.

Jeg tenker jo at det er mye misforståelser.

Man ser at dette voldspotensialet

som ligger i den illegale økonomien

er mange som knytter til cannabisbruk og så videre.

Men det har jo med kriminaliseringen

å gjøre. Så

jeg tenker at det beste vi kan gjøre er å regulere

dette her i stedet for å kriminalisere det.

Derfor ser man at stadig flere land

regulerer cannabismarkedene og er for å beskytte

folkehelsen. De ser at forbuddet har gjort vondt verre.

Det må jo være opplagt

for mange etter hvert at

for folkehelsen så må det være

mye bedre poeng å legalisere.

Noen prinsipielle spørsmål.

Det er mulig du var inne på det allerede.

Men du velger å jobbe gjennom

å forsøke å påvirke

rettssystemet heller enn politisk.

Det er åpenbart en bevisst

beslutning, eller hva? Ja, vi har jo sett

den politiske prosessen svikt i to

omganger nå. Først i 2002

når straffelovsutvalget la ut

sin rapport og anbefalt avkriminalisering.

Og så i 2019

når rusreformutvalget la ut sin

rapport og anbefalt avkriminalisering.

Begge disse rapportene viser at

straff ikke kan forsvares på

rusfeltet, og derfor har

politikerne et ansvar for å utrede mindre

inngripende tiltak. Dette fagansvaret

har lovgivere sviktet i 20 år,

så derfor bruker vi domstolene

for å få hevdet dette rettighetsbildet.

Og der er paragrafen

98 i grunnloven viktig

fra ditt perspektiv, ikke sant kan du forklare

hva som er poenget her?

Paragraf 89 i grunnloven er

prøvelsesretten som gir

domstolene rett og plikt til å

kontrollere lovgiver. Så logikken

her er at det er ikke

tilstrekkelig grunnlag for å

gi dem straff for

rusmiddelbruk, og følgelig

så burde

rettsvesen sagt at

lovene som tillater dette

burde være omgjort. Det er juristene som har

bygget ut fagansvar for å bygge

integritet for sitt eget fagfelt.

Se hvordan russpolitikken har

kostet just som fagfelt

å forsvare

keiser uten klær

i 60 år. Det er ødelagt justen som

fagfelt totalt, så vi vil bygge

integritet just som fagfelt igjen gjennom denne kampanjen her.

Ja, ikke sant, kampanjen din

den kaller du en skjelemesse

for rettsstaten, og jeg ser du

står her med en del plakater.

Hva kan du fortelle

og hva er poenget med det?

Vi viser jo hvordan myndighetene i 17-året

har sviktet ansvaret sitt for effektiv

minoritetsbeskyttelse på rusfeltet.

Stemmer, stemmer.

Du hadde vel også støttet Riksadvokaten på dette

med avkriminalisering, synes jeg vitt jeg skjønte

i forbindelse med behandlingen av

NOU-en om rusreformen.

Stemmer ikke det? Riksadvokaten selv

har stilt seg på side med de samme prinsippene

som vi står opp for.

Som Riksadvokaten selv sier

prinsipper som må være tungt

om en liberal rettsstat skal bestå.

Så Riksadvokaten selv

erkjenner at den narkotikafrie

samfunnsidealen er urealistisk

og at vi må tilrettelegge derfra.

Så teoretisk sett

står vi på samme side i

denne saken her. Vi har bare til gode at

Riksadvokaten

i praksis markerer avstand

fra Justisdepartementet som er også på

feil side av disse prinsippene som bygger

en liberal rettsstat.

Hva er det som hindrer en egen til behandling

og hvorfor

stanger du hodet mot veggen i denne prosessen?

Ja, det er vel

makt, tenker jeg, som ikke vil gi

slipp. Som er vant til

å ta 60 år

med veldig inngrodde prosedyrer

som nå må vurderes

på nytt. Og det koster jo

dette systemet mye å gå i seg selv.

Så jeg tenker at det er veldig viktig

når man velger å se bort fra 200-års

rettshistorie for å beskytte

forbudet fra konstitusjonell kontroll.

Nå er det veldig stor fallhøyde

og ingen just, de kan

forsvare posisjonen sin på, så det viser

egentlig bare hvor

denne syndebokmekanismen

hvor sterk den er i samfunnet, denne psykologiske

kraften bak forbudet.

Så er det vel også et sånt, det ser ikke ut

som ting ordner seg.

Nå var det vel slik, jeg vet ikke om du

kjenner detaljene, men så litt jeg har forstått, så har det vel

at det har vært innskjerpet for politiet

at de skal, hva skal si, signalisere

at forbudte rusmidler

er forbudt, og dermed at

det er mye mindre blitt bordet

å trakassere brukere på gaten her, så

har jeg forstått dere

i riktig. Regjeringen vil

tilbake dit, ja. Ja, ikke sant, ikke sant.

Så, du har gjort en god

del interessant

og artige aksjoner,

og så

ikke minst, så

opplevde du jo en cannabis-café

på Bislett, så

jeg så på den dagen

at den hadde åpnet,

og det var jo ordentlig sprekt,

hvordan var tilbakemeldingene på det?

Det var jo en veldig

inspirerende dag,

det var jo hundrevis av mennesker som sto

i kø, selv om de visste at politiet ville komme,

så vi så jo at

befolkningen var

ikke lenger

redd for å stå imot

det de så som urimelige

inngrep i sin egen hverdag.

Respekten for politiet er jo

forsvunnet mye gjennom

å håndheve ruspolitikken i 60 år her.

Ikke sant, jeg merkte jo den dagen at det var en del

som ble stoppet på gaten og avkrevet

legitimasjon og greier.

Det er jo sånn du ikke syns er så gøy, da.

Men, hvordan opplevde du

kontakten med politiet og familien?

Var de greie å ha med å gjøre, eller

blir de irritert på deg?

Nei, jeg har hatt god kontakt med politiet,

så når jeg snakker med de

så er de hyggelige

og i møtekommende, men problemet

er at de ikke tar konsekvensene av det ansvarsspillet

de har, da.

Ikke sant.

Jeg må jo si at jeg er imponert over

hva du får til på disse aksjonene dine.

Er det kostbart,

eller har du gode medhjelpere som

får ting i gang?

Det har jo vært kostbare aksjoner.

Vi har jo holdt på, vi har jo latt 8-9

aksjoner frem til nå, sånn

siden 2021.

Så, jeg har jo

levd fra hånd til munn selv og brukt det

jeg har hatt av inntekter på dette her.

Ja, så du er

virkelig engasjert i

dette feltet, ikke sant? Og du tar det fra en

sånn rettighets...

ordentlig rettighetsperspektiv, så

ja, ja. Jeg kan bare

gratulere for så vidt.

Det er god tid for rettighetsutvikling

på rusfeltet, så vi nærmer oss

mål vi nå.

Hvordan tror du den veien inn i legalisering

vil fungere? Tror du det blir

en sånn spansk-tysk løsning med

noen sånne, hva skal vi si, røyk- og

dyrkeklubber? Hvordan tror du dette

her kommer til å skje? Det kan fort bli

noe i den gata der, sånn

som en slags mellomløsning, i hvert fall

mens man får regulert markedet

ordentlig. Så EU

går jo imot Tyskland sin regulering av

cannabismarkedet, fordi de mener at det er imot

forpliktelsene til narkotikakonvensjonene.

Så dette er et spørsmål egentlig for den europeiske

menneskerettighetsdomstolen å vurdere om forbudet

oppfyller et legitimt formål, noe som stadig

flere land vil regulere for å beskytte folkehelsen.

Ja, ikke sant.

Når jeg tenker på det, så er det jo

en legalisering, det vil jo

ikke bare handle om brukere, men det vil

også handle om produksjon og

distribusjon.

Mange vil kanskje være bekymret

for, hva skal vi si,

at man får for dårlige

varer i omløpet.

Tenker du på det, eller tenker du at her

har vi en åpenbar mulighet for beddene?

Jeg tenker jo at det er veldig mye

dårlige varer i omløpet nå, og at

hvis man tar bort

kriminaliseringen, så vil

problemet der bli mindre.

Så, jeg har

planlagt et spørsmål,

mer eller mindre som avslutning, men jeg tenkte

å spørre om du tenker på deg selv som en sånn

Timothy Leary, som

er en sånn rusprofet,

eller om motivasjonen

er rettigheter? Du har kanskje svart på det, men jeg skal

gi deg en sjanse å kommentere en gang til.

Nei, som sagt, jeg kjenner disse prinsippenes

vekt som viktige

for kart og kompass,

både for individer og samfunn, så det

finner det ikke noe mer meningsfullt å jobbe med

andre ting enn dette her. Superdupert.

Jeg tror det var alt fra min del, så da

sier jeg bare tusen takk for

for praten. Lykke til.

Tusen takk for det.

Bra.

Ja, jeg synes i hvert fall det var

en forfriskende innspill her fra Roar, og

hvis jeg skulle kommentere det,

etterkant, så vil jeg kanskje si det at

Roar fremstod mer som

en rettighetsaktivist,

kanskje litt sånn

i samme

gate som det vi er selv,

og kanskje

heller enn en type

hippie.

Heller enn en hippie, ja.

Nei, så det var det.

Men det har jo skjedd andre artige ting.

Ja, fordi

dette er jo litt frihet og ansvarsepisoden,

det var en artikkel nylig

med en kare som hadde

kjøpt seg en ny Ferrari,

og bildet i artikkelen illustrerer

hvordan det gikk med den Ferrarien.

Totalvrak og han på sykehus.

Oi, oi, oi, for meg.

Han ble litt aggressiv på gasspedalen, da.

Og i nesten litt sånn

parodisk norsk stil,

så er overskriften

hva?

Det er to varianter.