Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse og politisk ikkeforstående.

Og håpet som akkurat at her vil slutte målet.

Rundt bordet, et fulltallig kru bestående av Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Har dere hatt tabu-sex på 17. mai-frokost, gutter?

Ikke på 17. mai. Jeg kan ikke skyte på meg det, dessverre.

Ikke jeg heller. Jeg var på 17. mai-frokost også.

Det er ikke noe tabu-sex på meg, men de som leser Dagblad har ganske mye tabu-sex.

Det er sant det er veldig mye tabu, eller ting som har med kroppen å gjøre, som er forbundet med sjokk.

Ja, og ofte sex foran det sjokket.

Altså, jeg fatter ikke at ikke Dagblad har blitt skippet opp av gamle Boe, Terjeg og Bornohagen.

Jeg bare fatter ikke, for alle overskriftene der passer rett over.

Han kan ha gavet alle pengene bort til et eller annet idrettslærer.

Gjør han ikke det? Jeg tror de synes det er litt kult og litt vitt frem samtidig.

Ja, det som avstedkommer denne betraktningen i anledning 17. mai var jo selvfølgelig

at Dagblad hadde denne overskriften, «Tabu-sex på 17. mai frokost»,

som var veldig Dagblad, og en tekst av Jarle Aabø i Nyheter,

eller det er vel egentlig fra Facebook eller noe sånt, men republisert på Nyheter,

der han går igjennom hvordan det går med den redaktørstyrte pressen for tiden.

Hvordan er effekten av å ha mye sjokk og tabu, da?

Det kan jo hende de lykkes på andre områder, men med leserne gjør de ikke det.

Dagblad ramler mest av alle, mistet 100 000 lesere på et år, sier Aabø.

Og det er jo en del. Jeg husker jo fra en tidligere episode

så ble jeg mildt sjokkert over at det var en million som leste Dagblad.

Det er helt sprøtt for meg.

Det er jo så tragisk, for store klokka noen ti år tilbake,

så var Dagblad en kulturavis, det var en viktig arena for kulturell debatt i Norge,

men det begynner å bli veldig, veldig...

Sier du nå at sex ikke er kultur?

Nei, det skal jeg ikke påstå.

Men det er jo så like mye natur i og for seg.

Jeg husker jo godt det, for på 90-tallet var det liksom sånn

Dagblad lå hakk over VG i sånn seriøsitet.

Det tok seg bedre ut å gå med Dagblad.

Selv da var det jo falt ganske godt ned i tabloidgropen,

så jeg tror det er sånn 50-60-tallet er Dagbladets storhetstid.

Ja, det er nok det.

Jeg husker som student så hadde man en følelse

at det har skjedd et eller annet med Dagblad som bare,

dette går ikke an å lese dette lenger.

Men jeg tror du har rett i det du sier,

det var liksom, du hadde ikke mer kredd å gå med Dagblad,

men VG, mener du husket at det var sånn?

Så er ikke tilfellet lenger, for å si det mildt.

Nei, så er det ikke tilfellet.

Nei, nå er det jo flaut.

Nå er det som å gå rundt med et pornoblad, liksom.

Jeg viser ikke dette til noen.

Nei, jeg må helt ære innom at jeg fikk ikke med meg

at det var greit å gå med hverken Dagblad eller VG,

men noen gang.

Men jeg husker jeg leste,

det var liksom de to avisene vi hadde i stativet

i kantina på videregående.

Så det var liksom det man lågte opp bladder i.

Og da, nei, man valgte VG eller Dagblad.

Det var liksom sånn, hva står det på forskjell her?

Etter hvert så fikk jeg en halvpreferanse,

tror jeg, mot VG.

For de hadde sånn mye nyhetsnotiser som stod på siden.

Det var ikke stor oppslag, det var sånne nyhetsnotiser.

Og de beste sakene var egentlig bare notisformet,

ti linjer.

Ja, så det du sier er at du liker å lese NTB, du.

Ja, for det er mulig det var NTB-meldinger,

men hva enn så var det mer informativt enn alt annet.

Du sier vel egentlig litt om hva jeg vil lese i avisen

kontra hva VG tenkte at alle ville lese i avisen.

Det som jeg opplever at det er den store forskjellen

på Dagblad og VG i dag,

og det tror jeg egentlig bare er et ressursspørsmål,

at blant norske avisredaksjoner så er det,

sånn VG er liksom ti ganger større enn noe annet.

Altså de har så mye ressurser.

Folk på vakt, journalister å sende hit og dit,

sånn at det er liksom ingen konkurranse med Aftenposten,

eller Dagblad, eller Dagsavisen, eller andre sånne.

Og jeg mener jo at tante legger en del i forhold til VG,

sånn på...

Å ja.

Altså de har ikke ressursene ikke samtidig til å gjøre ting.

Husker jeg hadde en kompis som skrev litt for Aftenposten

for ganske mange år siden.

Han snakket om det da,

at det var liksom drømmen var å jobbe i VG,

fordi ressurssituasjonen og profesjonaliteten og sånt

er så mye høyere.

Og det synes jeg jo kommer fram til at du,

det er ikke en tilfredsstillende avis å lese,

men en avis som gir deg det du,

i hvert fall brødskiva underpålegger.

At du får nyhetssakene,

de er relativt tidlig på,

de har litt journalistikk også.

Ja, de har, altså,

VG er vel egentlig litt bedre enn så trygt,

for i riktig nok så har de jo alle tabloidtingene,

men av og til så skjønner du at noen har gjort litt jobb

med hverting.

Jeg hadde jo litt kontakt med en gravjournalist i VG,

Håkon Høydal.

Han er ekstremt uenig politisk,

men han tror jeg jobber i VG enda.

Han lagde skikkelig gravesaker,

i hvert fall inntil relativt nylig.

Han har jobbet et halvt år, et år med ting og sånt.

Men jeg vet ikke,

det er ikke veldig mange mediers i dag som har det, tror jeg.

Nei, altså, DN hadde jo en gullperiode.

Den tror jeg er over.

Men DN må vel ha ressurser, for å si det.

Men selv om, den er kanskje litt sånn,

litt tiltet mot næringsliv.

Nei, fordi det var på et tidspunkt så kom finansavisen

og disse Hegnar-greiene,

og DN var liksom sånn soft finansavisen

over finansfolk og det eneste som fantes,

eller for næringsliv da, eller noe annet.

Så kom Hegnar med en sånn mye mer spissa.

Jeg mener, finansavisen er jo dørgende kjedelig.

Men jeg mener, hvis du først skal ha nyheter på det området,

så går du kanskje til finansavisen før du går til DN.

Ja, jeg tror ikke finansavisen er finansnæringens klubblad.

Og så har DN kanskje mistet noe av sitt nisje,

fordi det var ingen som konkurrerte med dem.

Nei, men det var det jeg tenkte.

Så DN har jo på en måte blitt tatt en posisjon i markedet

som er mye mer generellavist.

Så det ligner mye bedre på VG eller Aftenposten,

på en måte, mens finansavisen er jo veldig spisset.

Der får du all sladder om alle reaksjoner til det.

Men ja, denne artikkelen til Aabø,

han snakker om det går ikke noe bra med VG heller,

for de blør også lese det.

Men det er bare at de har mange flere til å starte med,

og så mister de mange færre enn Dagblad.

Og den som virkelig taper, er Dagsavisen.

Dagsavisen er jo...

Dagsavisen ligger jo på sotteseng.

Ja, og jeg må jo si at de gangene jeg har...

Nå har jeg jo fått publisert ting der.

Jeg synes de har vært greie med oss,

valglovssaker og sånn.

Det var lett å få ting inn,

og de var rydde i prosessen og sånn.

Men jeg synes jo,

for jeg prøvde å lese Dagsavisen innimellom,

og jeg synes jo det er skikkelig dårlig.

Kommentarstoffet og sånt er underparig.

Og det er ikke bare fordi jeg er uenig, liksom.

Jeg kunne godt tenke meg å lese en tekst av noen

jeg er uenig med som skriver godt.

Ja, så jeg er egentlig ganske positiv til Dagsavisen,

men jeg er jo helt enig at du lukter jo av

knappe ressurser hele veien, liksom.

Sånn at det her er liksom tråklet sammen

etter fattige evner.

Ja, og så er det liksom...

La oss si Stoltenberg hadde skrevet en eller annen artikkel

om noe, på en sak jeg var uenig med.

Så ville jeg sannsynligvis lese den,

og tenke at dette er interessant,

fordi han gjør et godt argument

for en posisjon jeg ikke står for.

Og det er fint.

Men når jeg leser Dagsavisen,

kommentarstoff i Dagsavisen,

så er det sånne der suttrete, sosialdemokratisk

slå inn åpne dører,

ikke argumentere godt for saken,

fordi du svømmer i dette vannet,

så du ser ikke at det er innvendinger, ikke sant?

Nei.

Og det synes jeg går igjen,

og hos flere av dem også,

inklusive han der,

hva heter han, Lars West,

ja, sånn,

jeg vet ikke, debattredaktør eller et eller annet.

Det er liksom ikke, det er så litt å oppvise

når det er de kommentarer.

Ja, ja, jeg vet ikke.

De blødleser i hvert fall.

Ja, altså, jeg skal spørre noe for deg,

Grath, altså, hvis du er flink i det du driver med,

så får du gjerne jobbetilbud, ikke sant?

Men hvis du er journalist,

så er du sikkert brukende til ditt andre ting

enn å være journalist.

Ja, sannsynlig.

Ja, jo.

Hvis vi sier at, ok,

når vi kommer over en journalist

som er dritflink,

noen som skjønner en del ting,

og er litt god til å lese rommet,

så ansetter vi han til å bli direktør i et andre selskap i stedet.

Altså, jeg vet ikke om dere skjønner hvor jeg skal,

kan det rett og slett være at,

altså, nivå 1.

Det er brain drain fra journalistikken.

Vet du, det tror jeg faktisk ikke.

For det første så tror jeg ikke det er så mange

som er interessert i journalister inne i andre jobber.

Altså, ikke spesifikt i hvert fall.

Ikke noe mer enn en lærer eller ekspolitiker, eller noe sånt.

Jeg er ikke sikker på hva de kommer til bordet med, liksom.

Det er det ene av det.

Og det andre er at, av en eller annen grunn,

så er det utrolig attraktivt.

Ikke sant?

Det der journalisthøyskolen i Volda,

som har et skyhøyt karaktersnitt,

så det krever jo liksom,

du skal da jobbe litt for å liksom få

den der formalistiske journalistutdanningen.

Men nivået på journalistikken i Norge

er jo helt horribelt.

Nei, grunnen til at jeg spør deg,

jeg satt og hørte på en podcast om mat og politikk.

Ok.

Og der dukker det da opp en fyrinne,

Lars Magnus Sunda nå.

Og han har jo vært journalist i mange år.

Men han er nå, vet du,

har en eller annen direktørstilling i Kvinnor.

Men han driver jo, han har...

Skal han det?

Ja, han er i hvert fall ikke journalist lenger.

Men han syns jo det er interessant

å være litt journalist på fritida.

Så han driver jo og graver og undersøker ting

og bruker fritida til å grave og finne ut

om et eller annet hemne.

Og så lager han nyhetsbrev.

Ok.

Ja, og jeg tenker liksom sånn at

hvis du gjør litt sånne,

også forsvinner det litt folk som sier at,

vet du hva, jeg trenger noen som kan være mediansvarlig,

jeg trenger en medierådgiver,

jeg trenger konsulenter på dette nivået.

Da tar du jo det beste du kommer over, vet du ikke det?

Jeg tror en ganske vanlig karrierevei,

først å jobbe som journalist og så,

og så ta det litt roligere som en typisk kommunikasjonsperson

i et eller annet selskap eller organisasjon.

Det tror jeg er en ganske vanlig greie.

Ja, han, Jarle Aabø, som har skrevet denne artikkelen,

er jo gammel journalist

og driver sitt eget kommunikasjonsbyrå nå.

Og får litt oppdrag og freelance-oppdrag.

Men han er jo et skrivende menneske fortsatt da.

Så det er jo det han får oppdrag på.

Nes gjør akkurat det samme.

Veldig mange av de som vi liksom

holdt på å si i dag,

tenker liksom på i et helt annet sett

at han har baklyst som journalist her.

Ja, ja.

Det ser ut som Nessa kanskje,

det er lett å tenke på et plass,

men han er jo journalist.

Ja, men han har ikke jobbet som journalist på noen år.

Han har drevet sitt eget rådgivningsbyrå.

Han er litt av et kommunikasjonsredodriver.

Blant annet har han leidt inn til Norsk Kjernekraft.

Ja, ja.

Han har vært veldig åpen.

Når han har snakket om kjernekraft,

så har han vært veldig på statement.

Jeg har bindinger til deres kunde Norsk Kjernekraft AS.

Han har vært veldig ryddig på akkurat det.

Nesten litt for ryddig, for det blir litt kjedelig når han skal,

når vi vet hva han mener,

hvor han står, og han hele tiden skal si det

og gjenta det og gjenta det.

Men Vegard, i den oversikten som du har

lest, var det noen

av disse mediene som gjorde det bra,

som gjorde det sterkere,

eller er dette en historie om at

gammel media

taper for ny media?

Nei, det var jo en publikasjon som gjorde det

betydelig bedre.

Det var se og høre.

Det var puss i.

Og det er sånn

refererende også til at de har hatt et visst

linjeskift, at de faktisk

har gått for litt mer original

journalistisk arbeid og

graving og sånn.

Det er en ting til som jeg tror drar opp

se og høre veldig nå.

Det er at de har faktisk vært den eneste

ryddeleverandørene nye

til angående han lille

voldtektsmannen på Kongsgården.

Hvis du skulle

lese gode kilder, så måtte du til

se og høre. Og jeg må innrømme at

det er noe jeg aldri kommer til

å tilgi norske medier.

De tvang meg til å gå til se og høre

for å finne ut noe. Det er ikke greit.

Men det er også selvfølgelig en

konkurranse fra ting som er

nettaviser, kanskje mer.

Subjekt, for eksempel.

Er den representert?

Nei, ikke listet.

Dette er papirutgaver?

Ja, papirutgaver.

Er det noen som kjøper VG og Dagbladet

i papir lenger?

Det står i stativ, med hvert fall.

Samme Aftenposten, det står i stativ.

Det er ikke sånn at de bare legger ut

en for synskyld, og så er det ingen som kjøper det.

Nei, jeg tror det er.

De bytter hvertfall hjemmelig.

Men jeg tror det er klikk vi snakker om,

og ikke kjøpte aviser. Aftenposten

har en del på abonnement, men det er vel

nesten den eneste. Det er jo noen

sånne, dag og tid

av noe sånt.

Det finnes forresten et fantastisk

lite hull i Dagbladets

Dagblad plussløsning.

Det kan vi vel avsløre for alle som har lyst

å lure på hva det står bak Dagblad pluss.

Det kan Grokke fortelle deg.

Du får ikke bildene, men...

Da har du ikke noe vits i.

Fordi det er en pupp du ikke har fått se,

som er bak betalingsmulen.

Eller en tegnet pupp, stort sett.

Nei,

Dagblad er en parodi på seg selv.

Disse andre avisene leverer

dårlig, og det kunne man vel kanskje

lest ut fra bare å lese avisene også.

Det er ikke så imponerende

stoff de kommer med, og det er kanskje derfor

jeg var litt i tvil om den der

rekrutteringen fra journalistikken til

andre ting.

Jo, jeg skjønner at det er noen som er gode,

og du tenker, det er en fyr som

kunne tenke meg å bruke til et eller annet.

Men det er litt sånn hvis du gjør en spesielt god jobb

med sånn der run-of-the-mill

journalist i Norge,

vil jeg ha tenkt at det kan du ikke bruke til

eller er ikke så attraktivt å bruke til.

Spørsmålet er hvis du sier at du

stikker av med de fem prosent smarteste,

så er den påvirkningen

de har på resten, den blir borte.

Men egentlig litt et forsvar

for pressen.

Hvis du først setter deg ned med en avis,

tenk at du tar en papiravis,

så er det jo ofte noe interessant der.

Men de har jo

lett for å profilere ting de syns

er litt sånn spicy.

Jeg var akkurat inne på Aftenpostens

nettside nå, og den øverste

saken her, det var noen sånne

OnlyFans

folk som

overskriften er, ta med seg en turkisk

dildo inn i marka, eller noe sånt rart.

Det er klart at hvis du kjører

sånne saker på topp, så har du

lett for at du får inntrykk av at dette bare er

søppel.

Men det vil jo i tilfelde være rettvisende

for Aftenposten.

Jeg klarte ikke å dy meg, jeg lagte opp Dagbladet nå.

Ja, la oss lese noen overskrifter.

Så er det sånn, nekter å åpne døren, og det er en eller annen

overskrift, forloven døde.

Det er en sånn ren nyhetssak.

Gikk i bakken, eller fikk diagnosen

og gikk i bakken.

Du aner jo ikke hva det er før du klikker på det, ikke sant?

Det er en sånn ukebladssak, ikke sant?

Sjokkvenning, får garantert snø.

Det er et eller annet område i Norge,

jeg tror det er

litt nord for Langevidda eller noe sånt.

Skaper Hodeby,

dette sier ekspertene,

altså gjennomgående,

alt jeg har lest nå, så er det ingenting

i overskriften som forteller hva dette handler om i det hele tatt.

Flott saken har ikke kommet enda.

Nei, men det som slår meg,

de prøver

å gjøre meg nysgjerrig ved å ikke fortelle

noe som helst om hva dette handler om i

overskriften.

Du må få folk til å bli

ekstremt nysgjerrig

i rett og slett ikke.

Og så kommer det en sak som

kanskje faktisk er ryddig, den er en pluss sak.

Uforudrydd, dette endres.

Det tenker jeg er en ryddig overskrift som

forteller et eller annet. Og så er det

Europa grever svar, og der er det bilder av Trump

og en eller annen, ja faen,

han har jo vært på idiottur i

Arabieland. Og så er det

en fyr som sitter og tar på en pupp,

og så står i overskriften,

jeg trengte pengene, ok, det var jo

...

Detaljen vekker

oppskift, maktgrep, altså greia

er at dette er helt intentsigende

overskrifter. En som har vunnet

lotto, kjører gratis,

fløy uten pilot,

og dette skjult fraværende fedre.

Det er jo veldig lite sexgreier her faktisk i dag,

jeg er nesten sjokkert.

Nei, men de får

sjekke

siden av de som er interessert.

De stadig færre som er interessert.

De fikk brukt opp sextema på

den tabu-sexen på 7. mai-frukost,

ikke? Ja, det var nok det.

Oslo styrer nakenbad, der har vi

saken.

Men apropo

det de ikke skriver noen

ting om, sjokkerer nok, det er jo Melodi

Grand Prix, det var jo finale i går.

Ja, stemmer det, sånn som har

fått mindre oppmerksomhet

på årene nå? Jeg tror jeg nesten

ingen fikk med seg at det var i går.

Det var jo 7. mai da, det fikk nok,

men ja, ja. Jeg skal

innrømme at jeg så gjennom på poeng-

opptellingen.

Jeg aner en viss

Jeg aner en viss furore i Palestinakomiteen når Israel

var lånt til noe,

altså de gjemte på andre plass

etter at folkets stemmer

hadde blitt delt ut.

I Norge så viste det seg at

den norske fagerjuryen hadde delt ut

10 poeng til Israel.

Nei, det var jo ikke det folkeviljen

synes jeg så innoverskrevet.

Det var i hvert fall delt inn 12, 10,

8, 7, 6 poeng. Ja, ikke sant?

Men det er jo kjent, for det er jo

Vevjern Seilbeck og disse er jo sånn,

nå skal vi bruke hele telefonregninga på å stemme på Israel,

det skal vi ikke det, ikke sant?

Men jeg mener,

hvis NRK skal ha noe å leve av

i stedet for et lisensmølle,

eller hvert norsk lisens- og beskattesedder,

de kunne jo bare arrangere Grand Prix,

og så sette sånne betaltjenester på

at det er 17 kroner for å stemme,

og så er det lov å stemme negativt.

For du har aldri i Palestina kommittéen

til å bruke 17 kroner for å bare sitte og

stemme 9 stemmer ned i Israel?

Jeg var inne og sjekket på

nettsiden, og det er jo

stemming på Melodi Grand Prix sine egne

nettsider selvfølgelig, og der tror jeg du kan

stemme inn til 20 ganger, du kan levere alle 20 stemmer

i en sleng, men

det koster da 100 kroner.

Så det var liksom maks out da.

Ja, ja,

men det er flott, vet du.

Du, du sa du ikke hadde

vært på 17. mai-frokost, du.

I hvert fall ikke nå, 6-årige på 17. mai-frokost.

Nei, det er jeg litt skuffet over.

Hvis det er noen som vet om nå til neste år,

som er 6-årige, så send en invitasjon da.

Du må kanskje ikke med Dagblad, for jeg tror

de har kontroll på hvor det foregår.

Jeg kjenner ingen i Dagblad, vet du.

Oi, jeg kjenner flere. Vi skal finne noen kontakter.

Jeg er usikker på om jeg tør og orker

å tenke på å gå på fest med folk i Dagblad.

Nei, men jeg mener liksom, hvis det er

tabuseks på menyen, så er det...

Men spørk dere våre, jeg orker ikke

å gå ut og se folk i går,

fordi jeg kan ikke, jeg kjente at

humøret mitt, og dette er liksom for første gang,

faktisk.

Helt som en vanlig dag, sier?

Ja, jeg har vasket meg litt klær, satt og gamet litt,

og sånn, fordi jeg kjente at

når jeg tenkte på det, å gå ut og møte

mennesker som går ut og sier gratulerer meg dagen i går,

så var det sånn, hva er det dere gratulerer meg her?

Grundlov, demokrati,

og hva det er bygget på, altså,

unnskyld, men

dette demokratiet vittrer

sakte, men sikkert. Det er til og med folk i

arbeiderpartiet som påpekker at de gjør det.

Og vi har hatt

titlerloven, vi har hatt valgloven, vi har

sett så mye

ræl, og så mye

som på ingen måte er demokratisk

greit, og så skal vi gå rundt en dag

i år og smile og være stolte av

selv, klappe oss selv på ryggen for det?

Jeg hadde jo sannsynligvis smågulpa i kjeften

og kommet og sagt et eller annet veldig upopulært

når noen sa gratulerer meg dagen til meg i går.

Ja, ikke sant, men vi kan jo

godt ta for oss den her forvittringen, ikke sant?

Også den forvittringen

av folks rettigheter som egentlig

skjer mer eller mindre

rett fra øynene på oss. Det var jo denne

unntaktsloven, eller hva den egentlig heter?

Kriseberedskapsloven?

Ja, det er egentlig det.

Titlerloven, jeg synes titlerloven er den eneste

rett i betegnelsen.

Fordi det er det det er.

Som handler om at myndighetene

kan bestemme at du må

jobbe, det kan ligge der arbeidsplikt.

Ja, arbeidsplikt for alle mellom 18 og 70

år, i prinsippet.

Tvangsarbeid har alltid vært en del av frie

demokratier.

Kjerneproblemet i det er da at

dersom krise, så får

regjeringen rett til å gjøre dette.

Og hvem kan definere når det er krise?

Jo, det er jo regjeringen gitt.

Uten noen nærmere vilkår. De kan bare si

dette er krise, det.

Så de kan rett og slett selv innføre

en diktatur med særlig

førersetet. Og forhåndsgodkjenning

fra Stortinget, eller elevrådet

som de kaller det.

Jeg har like

stor problemer med hva de vil

legge i dette, som hvem som skulle få lov til å veta det.

Jeg tenker at selv om

Stortinget kan samles, så er det faktisk ikke greit

til å innføre et tvangsarbeid.

Det er

veldig mye av det her som jeg

finner, altså det spiller ingen rolle

hvilken myndighetsform vi har, hvem som

kan bestemme det. Dette skal ingen få lov til å

bestemme, så enkelt. – Minner litt

om den der vitsetegningen som er populær

i en litt sånn libertarianske miljø,

at det å stemme er liksom at du

er slave på plantasjen,

så kan du få velge plantasjeeier

hvert fjerde år, men du må

velge plantasjeier.

– Det er fra

Det er fra Robert Nozicks fabel

slavens historie, det vet jeg.

– Ja, det er vel det. Jeg har en tweet

og en Facebook-status jeg har lagt ut

siste dagen før valget

hvert eneste år, og den er veldig enkel.

Husk, folkens, å velg deres nye herrer med

omhu.

– Riktig, og

på samme måte, vi har jo en statsminister

som mener at ytteringer er

hatkriminalitet, og som ellers

liker å krype for

folk som ikke,

som har problemer

med at det lages karikaturtegninger,

for eksempel. – Ja, han er mer opptatt av

han er mer opptatt av ytteringsansvaret enn ytringsfriheten.

– Sånn er det. – Og det er svagt.

– Valgloven har vi

vært innom her før, kanskje vi ikke skal

utdype den mer i dag, men

vi tar den jo med, den er hvertfall ikke

noe sånn demokratisk høydere.

– På ingen måte. – Skal jeg nok innrømme at

jeg ikke rent emosjonelt og faktisk

så har jeg ikke så veldig mye

mot 17. mai, folk flyr rundt

og feirer og går i tog, og det er greit.

– Jeg har ikke hatt det før,

det var i år, jeg kjente bare

at dette her,

i år så sklir

ikke dette, og hadde det

enda vært en 17. mai-taler

som hadde tørt å

faktisk poengtere det i

sin tale, men jeg har ikke sett noen nyheter om at

noen holdt noen kontroversielle taler,

så da var det vel ikke det.

– Det du kan være sikker på er at det er hvertfall ingen

i redaktørstyrt medier som har noe kritikk

å komme med her,

eller i redaktørstyrt som forstått

som mainstream-aviser i Norge

kan finne på å få noe friskt

fra subjektet, eller litt sånn

outsidere. – Litt sånn

interessant apropos, jeg så en eventuell

av denne Arbeiderpartiet-film

som snakket om at

demokratier forvitter, og

han henviser til en undersøkelse som viser at

demokratier de forvitter fra

innsiden. Det er aldri angrep

fra utsiden som gjør at de

kollapser. Det er de demokratisk

valgte, de snille, greie

menneskene som til etterhvert fjerner alle

de på en måte demokratiske...

– Problematiske folk

blir fjernet, og så ender det opp med

merkelig nok bare problematiske folk som er igjen.

– Ja, og dette er

altså, når det er en gjennomgående

greie, jeg tenker at det er veldig spesielt å være medlem

av stortingsrepresentant for

Arbeiderpartiet, og peke på dette.

Helt uten å ta

en liten titt i speilet.

– Ja, og det er jo fordi at de ikke har skjønt at de er med

på den samme prosessen, ikke sant?

De har faktisk ikke plukket opp...

– Nei, men vi er jo greie snille folk

som stemte for Hitler-loven,

men vi er jo greie snille folk.

– La oss, vi gjorde det i en tidligere episode,

men å pointere nok en gang,

at nå ser man dette

mønstret i Europa, ikke sant?

Her, for en måned siden, så fikk

Le Pen i Frankrike en dom mot seg

og får ikke lov til å stille til valget.

Plausibelt nok, og det er til og med sikkert en riktig domme

når alt det der er sånn, men det er bare hun som blir

rettsforfulgt for det, ikke de andre politikerne som sånn

synligvis har gjort det samme, ikke sant?

Men det er i hvert fall rimelig å mistenke,

spesielt når det er del av dette mønstret vi ser.

Valget i Romania, annullert fordi feil fyr vant.

Tyskland

skal forby AfD. Storbritannia har

flere i fengsel for ytringer enn Russland.

Det er sprøtt altså.

Det er litt sprøtt. Og så er det

valg i Romania og Polen i dag.

Ja, altså apropos,

han som da vant valget sist,

han får ikke lov til å stille.

Og nå er det en annen som stiller i

hans sted, og mange tror

han kommer til å vinne dette valget, og da er spørsmålet

skal de da kansellere det igjen?

Det får vi tro på, han fyren fra EU, så at

dette kan vi gjøre igjen. Så det stemmer

noe for all del riktig.

Så du herper

demokrati, demokrati, stavn.

Vi må beskytte demokratiet.

La meg

skryte en fyr.

Hvem tror du jeg skal skryte?

Han vi pleier å skryte av. Tetsjner?

Mimir.

Fordi, du hørte

den der Mimir og Marsdal-podcasten, som jeg

egentlig synes folk bør høre på, fordi

de er ikke enige med oss, men de er

de er ikke enige med oss, men de er representerte og sier fornuftige ting.

Satt og pludret med

noldusen Eivind Trædal

i en time

om forbudet mot

AfD. Og

Mimir er helt soleklart på

dette er ikke greit,

dette er et problem. Nå gjør vi oss

selv til det problemet vi prøver å

gjøre for all del, ikke det. Dette

smaker vondt, det er problematisk, og det er

og helt utvetydig. Dette er ikke greit.

Jeg er helt enig. Jeg har sett Mimirs kommentarer på X,

og jeg vil bare si at dette

står skikkelig respekt av.

Jeg tenker som så at

jeg har ikke hørt den podcasten,

jeg er ganske sikker på at Trædal var veldig uenig.

Ja, altså han er jo tjukke hud.

Ja, og jeg skulle bare ha det til å bekrefte

at han var akkurat like tjukke hud som vanlig.

Jeg skjønner ikke hvorfor de inviterer ham, for han er helt

uinteressant. Han er en fyr som de ikke har

verdt å høre på.

Han hadde jo av en eller annen grunn en sånn

massiv following på X, så fikk

han endelig ut fingeren og forsvant derfra.

Han kunne hjelpe så mye, men den ble bedre,

den plattformen er uten Eivind Trædal.

Han har flyktet til Instagram

i stedet.

En utrolig enorm fyr.

Og uhøflig og ubehøvla.

På vei bort hit så hørte jeg

et intervju med

den nye presidentkandidaten

i Romania, han som er erstatter for

den ulovlige presidentkandidaten.

Og han er jo

i utgangspunktet skal han representere det samme,

men når jeg hører han snakke

så tenker jeg som så at

jeg føler ikke at dette er en fyr på jobb

for Russland. Han sier at Russland er

en trussel. Vi ønsker

den og den politikken, men vi

må også balansere mellom

Europa og det vi har lyst til å

være en del av, og det at vi

faktisk har, altså vi er nære

Russland som er en trussel. Vi må

balansere litt, så ikke vi provocerer

de så mye at de faktisk

angriper.

Og det er noe et helt fair argument

å si at jeg har ikke lyst til å tråkke ham på der

og spesielt nå

ser at Europa kommer ikke til å

hjelpe oss. USA kommer ikke til å hjelpe oss.

Nei vel, da må vi faktisk være litt

forsiktig med hvordan vi tråkker da.

La oss poentere et stort problem med denne

sensoriske tendensen. Det er

per nå helt umulig å vite om

han fyren du har hørt intervju med, mener det

han sier eller ikke. Fordi alle

hans insentiver er å ikke bli forbudt

når han vinner valget.

Så man har skapt et spillebrett,

man har liksom gromsa til vannet så mye

at du nå må drive og

juge rundt beskrankningen

i lovverket.

Det var et problem med AFD også, ikke sant?

Og det blir til og med brukt mot

AFD. At du sier, ja, men

de kan jo ikke si det, for det er forbudt.

Men vi antar at de mener det.

Det har vært en sånn veldig tydelig holdning.

Ja, men Tyskland har strenge loven på dette, så det er klart

de ikke sier det rett ut. Men det tror jeg

jeg har sett folk

komme til kommentarer i The Economist

at når folk

i Tyskland tar til ordet for å

forby AFD, så er det

ikke egentlig på bakgrunnen av partiprogrammet, men

det er en eller annen tulling i et eller annet sted som har sagt

et eller annet teit, liksom.

Så de sier at i virkeligheten så er

disse typerne skikkelig ekstremister.

Det er sånn

som gjøres litt

overalt, og du finner ganske mye

gærne tullinger i alle partier rundt omkring.

Det er bare å se en norsk lokalpolitikk

hvor mye rart som popper opp der, som sitter

i posisjon. Men det er litt greit

å si at hvis du

tilater alle ytringer i utgangspunktet

så er det litt lett å se hva du stemmer på.

Fordi da kan folk faktisk si det rett ut.

De kan si akkurat hva de mener.

Og så er litt problemet da at når du

kommer til dette forbudet mot

AFD, eller

å nekte Le Pen å stille til valg,

eller å kaste ut han fyren i

Romania, så er det hver gang når de er i ferd

med å vinne et eller annet, så blir de forbudt.

Ikke sånn lenge før.

Har du et småparti som har sagt noe

ulovlig. Ja, hvem bryr seg liksom?

Ja, ingen bryr seg, og du kvaler

deg i fødselen, og dette er ikke

greit. Men nei da, de

drøyer til de begynner å vinne valg.

Så, og så kommer det.

Og det er altså så

suspekt. Jeg er for demokrati,

og valg,

spesielt entrietypen,

helt til det ikke går som jeg vil.

Ja, helt til noen andre vinner, så da

er det ikke for det lenger.

Jeg har faktisk i 17. mai-utgaven av

The Economist, der er det en lederartikkel

som gjør et veldig godt poeng,

og det har jo å gjøre med

J.D. Vance-talet i Europa

om ytringsfrihet, og det sier det som sånn at

det er godt mulig at J.D. Vance er en

tulling, og at administrasjonen

der borte i USA,

at de på en måte ikke er de beste på

ytringsfrihet heller, men det betyr jo ikke at

det han sier er feil.

Jeg tror kanskje at

den tendensen vi har

hatt med å lulle oss inn i,

jeg tror det er

det mye fiendebildene.

Det har gjort at

oss i mainstream-kreftene,

de har akseptert at

vi gir avkall på

en del av de rettighetene som var

kjempeviktige etter krigen, da du

virkelig hadde sett hva diktatur var for noe.

Jeg holdt på å si noe,

men hvis det er helt det jeg skulle si, så skal jeg ikke si det.

Nei, nei, nei.

Tilbake til den der kriseberedskapsloven.

Det var jo en diskusjon

om fullmakslover i Norge rett etter

krigen, altså i 1946.

Da var det

illustrert med all tydelighet

hva du trengte disse lovene for,

fordi regjeringen ble overfalt

og Stortinget midt på natta.

9. april, ikke sant?

Du skjønte at det kunne skje.

og disse bildene fra Elverum og kongen

og alt det der som de skulle rømme til London

og hva det var for noe. Og det var vanskelig

å samle Stortinget, ikke sant? Så det tok tid

å få tatt beslutninger og sånn. Selv med det

friskt i minnet og fem års okkupasjon

så var Norge skeptisk til

å innføre fullmakslover.

Det er nettopp derfor, tenker jeg.

Ikke sant? For at du vet hva diktatur er for noe.

Fair enough, ikke sant?

Oppsummert så er det du sier at

det er rett og slett litt for lenge siden vi har hatt en skikkelig krig

på egen jord.

Vi trenger egentlig at

det vinner valget og kommer til Norge og okkuperer oss.

Vi trenger

en liten oppåvaking.

Et lite år tysk invasjon

og okkupasjon, så tenker jeg

at da begynner folk å se tilbake

og tenker at kanskje det var

dumt å lage disse fullmakslovene.

Hvis det å ha delt

grenser med Russland ikke er tilstrekkelig for deg

i våre dager, så kan jeg ikke hjelpe deg.

Fordi det er faktisk

helt sprøtt

at man roter med den type ting.

Noe som er skikkelig rart

er at folk har ikke den riktige

responsen heller.

Når det kommer nyheter, da tenker jeg på dette

nye rare partiet for.

Hva står det for?

Fred og rettferdighet.

Jeg synes det er veldig gøy med folk som

bruker rettferdighet som er en objektiv

oppfattelse av noe.

All well partititel.

Vi har jo nå

en reklamekampanje på T-banen

hvor i hvert fall

en av plakatene sier

at det ikke er noe for å gi de

84 milliardene til Ukraina.

De mener at det gister.

Men folkens respons på det,

er at dette skal bli forbudt.

Sånn er det.

Det var helt feil spørsmål.

Russland er Greece.

Det er prinsipiellt grunnlag.

Når det er sagt, så er det

i hvert fall et veldig interessant spørsmål

hvor de har fått penger til den kampanjen fra.

For noen av oss som har vært i et lite parti

før vet at det er ikke så lett

å få stoppet opp penger.

Bidrag av den størrelse som kan finansiere

en sånn kampanje på

ruter, det er faktisk

ganske kjærkommet i et lite parti.

Har de kjøpt hver eneste T-bane i Oslo?

Eller har de kjøpt en T-bane

i en uke?

Jeg har hvertfall sett den

så det kan tyde på at den

har gått bredt ut.

Jeg har kjøpt reklame for

liberalistene på radio en gang.

Da kostet det liksom

40 000 hvis man ikke skulle ha det noe annet til.

Da var det 40 000 for å få

dekkning i Oslo.

Men da fikk du ikke NRK da?

Nei, jeg fikk ikke NRK, ikke P4 heller, for vi kjørte lokal radio.

Vi er Gjerradio-gruppen.

Takk til de.

De gjorde en fin jobb for å lage

priser og prisoversikter til oss.

Men hele greia,

litt sånn,

det kan være at dette er stormed vannglas i hodet mitt.

Det er ikke sikkert at dette kostet mer enn

100 000. 100 000

i en kroner eller noe, det lar seg fint gjøre

hvis du har dedikerte medlemmer som er ivrig.

Det jeg satt på venstre siden,

så har det kanskje en tradisjon

for at folk blader opp

ordentlig mye.

Så du får nærmest en tionde

partiskatt og litt sånne ting.

Så jeg er enig at jeg

godt kan finne på hver tilfelle her også

for alt hva jeg vet.

Men jeg synes jo spørsmålene er betimelige,

om ikke annet hvor de pengene kommer fra.

Og det skal jo bli synlig i regnskapet deres

på et tidspunkt. Men det er klart

at dette er noe de har kjøpt i år, så det ligger jo ikke

i regnskapet i år.

Og du må vel innrapportere,

hva er det for noen kvartalsvis eller et eller annet sånt nå.

Det er veldig tydelig frister på det.

Jeg vet det fordi vi har dritt oss ut på det

i Lib innimellom.

Og det er kostbart,

altså da mister du partistøttet alt mulig rart.

Men disse har ikke mottatt partistøtten da?

Neida, men ikke sant?

Men det har reelle konsekvenser

å dritte seg ut på den rapporteringen.

Kan man kalle disse flyfyrene

for venstresider? Vi må kanskje kunne det.

Ja, fordi det som gjør mange

forvirret er at disse, de vil jo

kanskje være nær å kalle dem for

fascister.

Det er akkurat det som slår meg, i det hvert fall.