Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de politiske litt uopplyste.

Rundt bordet i dag Trond Sørensen, meg selv Vegard Nøtnæs og ikke skulkerne Eidshagen.

Det liker at du bruker samme jargong om han og meg.

Ja, det er ulydige podcastverter.

Ja, det hender at vi må få lov til å få litt fri.

Arne har vel fri for å drive hagearbeid sammen med doktor luftgitar?

Ja, tidligere omtalt doktor luftgitar.

Vi får se om vi får hans luftgitarkunnskap på lufta her en gang.

Det høres ut som en plan. Jeg er veldig spent på hvilken kunnskap han trenger for luftgitar.

Vel, det er jo en historisk uke, i hvert fall hvis man ser på NRK.

For da fikk man med seg at det er kommet ny pave.

Ja, jeg også synes jeg har sett noe annet om at vi er veldig opptatt av denne paven som ...

Ja, det er krig mellom Indien og Pakistan, men la oss bruke 25 minutter på paven.

En ny formann i en internasjonal pedofiliering av en viss størrelse.

Som også har sitt eget land og sin egen ...

Jo, men det er et relativt lite land. Det er ikke mye statsministervalg dekning på Malta, liksom.

Nei, men det er jo Vatikanstaten da.

Jo, men det er sånn, små land får ikke den type dekning.

Nei.

Har de statsministervalg i Vatikanstaten, eller er det paven?

Det er paven som er statssjef.

Trenger ikke noe mer enn det.

Bare litt kjipt å bo der, altså vet du at der kommer alle mulige religiøse yppersteprester fra alle andre deler av verden

som skal fortelle hvem som hvordan det skal være der du bor.

Ja, hvor alle skapet skal stå.

Du skjønner at du er nødt til å være en del av den sekten hvis du skal klare å trives der, hvertfall.

Er det noe særlig andre enn kardinaler som bor i Vatikanstaten?

Nei, jeg håper ikke det.

Sveitsergarden og en gjeng kardinaler som holder kappa til hverandre.

Min medfølelse går til Sveitsergarden.

Men det høres jo at det står noen andre ting i avisen nå.

Hvis det er litt, hva skal vi si for noe, sånn grå og populære,

så er det ikke sikkert at det står om det før alt for sent.

Og så har vi snakket om det for flere uker siden.

Ja, det er jo litt vår erfaring med ting.

Er det noen som ikke følger med, så er det i hvert fall pressen.

Ja, og først ute til å begynne å følge med etter at man ikke har følt på i timen,

det var jo da Dagblad.

For Dagblad fant plutselig ut at denne nye voldtektsloven,

den er banket gjennom på akkurat samme måte som krisloven.

Ingen har snudd seg av, ingen har tenkt seg om, ingen har hørt på noen som helst fagråd,

og bare dette gjør vi.

Ja, det er samtykkeloven vi snakker om, ikke sant?

Ja.

Jeg føler litt at det er, hva kalte du det, elevrådet?

Elevrådet, forstått som Stortinget.

Ja.

Det er en del sånne viktige peser som bare har valgt seg til en eller annen fremskutt

på siden de ikke aner hva de driver med.

Jeg mener jo, hvor mange av disse lovene de banker gjennom,

har de et skikkelig godt grunnlag og har vært og hørt på de kloke menneskene

og tatt deres ord når det er fagkunnskap til stede.

Ja, for det Dagblad hakker på er at igjen, ikke sant?

Beredskapslov og så denne samtykkeloven, og alt vedtas på Stortinget,

eller prøver å bli vedtatt på Stortinget,

uten at man hører på de som faktisk vet hva de driver med.

Og dette synes Dagblad er dumt.

Men jeg skal videre med det.

Dagblad, demokratiets portvokter, som da selvfølgelig hvertfall ikke har fulgt med,

og ikke vet noe om det før.

Nei, men på den andre siden så har ikke NRK eller Aftenposten eller TV2

eller noen annen fulgt med heller.

Men det har vært litt offentlig debatt med rikssynsere om denne loven da.

Det har det jo vært.

Men ingen presse om hva som ble sagt i høringsinnspillene

og høringsrundene var liksom, det dekker vi ikke,

og hva er det fagfolk, det jurister sier.

Og ikke minst er det noen som husker til å stille spørsmålet,

er de helt blåst ut for sosial forståelse på Stortinget?

Ja. Nei, det jeg stusser litt rundt på,

er at det ikke er mer selvransakelse i pressen.

For nå begynner det å bli mange saker hvor det har vært

sånne lapdogs for makthaverne da.

De skal jo nominelt være maktkritiske,

og stå opp for de som underlegger seg lover,

og ikke de som lager dem.

Og det er vel sjelden en mer passende anledning til å minne om

at vi har pressestøtte i Norge,

utdelt av nettopp de politikerne de er ment å vokte.

Og Dagblad er ikke en liten mottaker av pressestøtte.

Det burde de være.

Ja, de burde ikke være mottaker av noe som helst.

Men et eller annet sted så så jeg at det er

én million lesere av Dagblad, det er jo helt sprøtt.

Jeg mistenker at de har så mye sånn

å holde på å si, sånne clickbait-saker,

som folk bare er her inne og ser etter hva er,

og leser overskriften.

Ja, og ser noen pupper liksom.

For her står det naken, eller pupper, eller svingers,

eller …

Sex-sjokk.

Sex-sjokk på spa, eller et eller annet sånt noe.

Jeg hadde moro.

Jeg tenkte jeg skulle bruke det i podden en gang,

men det var en eller annen link.

En av dere delte i den her chatten vi har,

og så var det en link til Dagblad.

Og liksom, jeg tar meg i det hver gang jeg klikker meg inn på Dagblad.

Hva faen finnes det fortsatt?

Og så klikker jeg meg inn på det,

og så klærer jeg ikke å dyre meg,

så jeg liksom tar forsiden,

og så ser du alle disse sex-sjokk,

og puppestønt, og hva det nå er for noe.

Så begynte jeg egentlig bare å klippe ut

hva jeg fant på forsiden av Dagblad

den ene dagen, og la det i en sånn mappe.

For jeg tenkte at jeg skulle ha en quiz med dere

på hva som var overskriftene i Dagblad for en dag.

Og det var altså 15 saker,

som bare var sånne der sex-puppesjokk-ting.

Men så kan vi ikke la de gode, gamle pornobladene

ta oss av den biten der, liksom?

De klarer det uten pressestøtte.

Ja, men finnes det pornoblad lenger?

Ja da, de finnes i øverste hylle

på enkelte bensinstasjoner enda.

Det finnes faktisk ikke.

Det er også en ganske sjuk greie.

Ja, for det er på en måte ganske fjert fra bevisstheten

å kjøpe et pornoblad, liksom?

Det begynner å bli mange år siden sist, altså.

Ja, det føltes som 90-tallet.

Men ok.

Men altså, om de finner det på nett,

eller noen kan sikkert lage en egen

sånn nettside for den type nyheter,

hvor de også kan vise bildene i sin helhet,

slipper den Dagblad-sensuren i tillegg,

da blir det bra.

Ja, men det er litt kostelig

når Dagblad er sintet på politikerne

for ikke å vite hva de vet her,

når de selv ikke følger med nok

til å kunne vokte de de har satt.

Jeg tenker, de burde ikke være

eneste kroner de mottar i pressestøtte.

Jeg burde gått til journalistikk

som handler om å granske maktkritisk.

Det er det eneste den pressestøtten

burde brukes til.

Men det er jo helt tydelig at

de har ikke en full stilling til å følge med på

hva som skjer på Stortinget,

det er jo helt tydelig.

Nei, jeg mener,

vi som er rammet av denne valgloven,

Den har vi jo ikke snakket om.

Nei, og vi skal snakke mindre om den

på et eller annet tidspunkt.

Men vi opplevde jo da at vi ikke hadde

fulgt med på sånne høringsrunder,

og det er jo litt pinlig.

Det var jo heller ingen aviser

eller noen andre som hadde fulgt med på,

eller regnet ut konsekvensene av dette.

Men det betyr jo at jeg har

i hvert fall siste året

vært på en mailing-liste fra regjeringen,

hvor du blir varslet om

absolutt alle høringsrunder.

Og det har gitt meg litt innblikk i

hvor inn i helvete så mye som renner ut

fra de...

Hvis du har på sånn mail hver dag,

så får du flere høringsrunder om dagen.

Det viser jo bare at de driver med alt for mye.

Det burde du ikke.

Ja, og den der ideen eller forventningen om...

Så en ting er,

jeg unnskylder ikke pressen på denne basis,

men at vanlige mennesker skal kunne følge med på

alt som renner gjennom Stortinget

er helt utenkelig.

Og jeg synes også det er rart

å forvente at

de som er høringsinstanser,

fordi med en gang du er et politisk parti

eller en organisasjon

eller en interesseforening eller et eller annet,

så blir du jo inkludert

i en del sånne høringsrunder.

Og det å skille på viktig og mindre viktig

i sånne sammenhenger,

og spesielt med valgloven,

jeg husker jo da vi ble oppmerksom på det,

så tok det jo,

selv om vi var oppmerksom på problemet,

vi ble oppmerksom på valgloven,

fordi noen sa,

nå blir det vanskelig å stille som småparti

for de underskriftskravet.

Begynner du å lese det,

det tar jo faen meg noen timer

å sette seg inn i konsekvensen

og prøve å forstå lovteksten.

Og så skal du forstå alle referansene

som egentlig regulerer denne lovteksten

med Venezia-kommisjonen

og internasjonale lover

og menneskerettslover

og hva det nå er for noe,

og rettspraksis.

Det er et utrolig komplekst område

å absorbere på kort tid.

Og så kommer du til,

ja, det at pressen ikke har en,

til syvende og sist da,

ikke et eneste menneske noensted

på tvers av alle presseinstitusjoner,

som da sitter og følger med på

og leser ut konsekvenser av høringsrunder.

Det synes jeg er kjemperart.

Og vi vet jo med valgloven at

det er ingen, ingen,

som har problematisert

konsekvensene for småpartier

eller implikasjonene for demokrati

eller den type ting.

Nei, altså, det var jo egentlig

det eneste pressen var opptatt av,

det var det som rammet seg selv,

og alt annet.

Det var liksom,

det hadde ingenting å si.

Ja, fordi det de hadde fått med seg,

det var at nå skulle ikke pressen

lenger få tilgang på valgresultatet

før klokka seks da det kunne offentliggjøres,

eller klokka ni eller når det var.

Det har de alltid fått tidligere,

sånn at de liksom kunne være klare med nyhets...

Jeg har hørt av Jonas Gahr også.

Men det tyder jo på at

de har da lest,

de har lest hvordan den har lest dette her,

og så har de bare stoppet,

dette angår oss,

og så har de ikke fortsatt å lese

for å se hva som angår av andre,

hva er det som er nyheter her?

Det føles som det er det eneste

de ga dekning til i hvert fall.

Og så kommer den der krisberedskaps,

unnskyld,

sivilberedskapsloven,

som er helt uhørt.

Den er helt uhørt.

Og pressen får ikke med seg noen ting.

Disse dronene i elevrådet

får ikke med seg noen ting,

bortsett fra prisverdig Venstre og SV,

som tok tak i det,

og har argumentert mot det hele veien,

men er i mindre tall,

og kommer ingen vei med

disse tullebukene som sitter

på andre siden av bordet.

En annen ting som jeg har notert meg,

det er at når pressen begynte

å snakke om dette,

og når de først liksom,

oi shit, vi må jobbe litt her da,

så er det det eneste

de faktisk da snakker om,

som ble tema,

det er hvem skal ha makten?

Det er ikke om makten skal finnes.

Det er ikke om, ok,

kanskje det er ikke helt greit

å ha denne muligheten i det hele tatt.

Det er liksom på ingen måte tilstede.

Det er kun hvem har makten,

ikke hvor mye makt skal det være,

med tanke på hvor langt de dro

den strikken der i den loven.

Det er litt fascinerende,

fordi vi snakket om,

for noen episoder siden,

så er det en sånn tiltagende tendens,

synes jeg, i Europa.

Annulering av valg i Romania,

nå er AFD i ferd,

nå blir det forbudt i Tyskland,

Marine Le Pen ble straffedømt i Frankrike.

Veldig bekvemt at det ytterste høyre politisk

faller nå for eget grep

til syndebukkene,

alle steder.

Og alt skjer på likt,

og i samme valg går,

og akkurat når det er krig i Ukraina,

det er litt sånn,

jeg vet ikke om dette er helt tilfeldig.

Vi må bare begrense dette demokratiet litt,

for å beskytte demokratiet litt.

Og så er jo da spørsmålet,

for det er etter hvert veldig få

som selv erklærer seg som fascister.

Ikke sant?

Jeg kjenner faktisk til et par stykker.

Jo, jo.

De er kjære egne utgaver.

Men med noen hedderlige unntak,

så er det veldig få som mener

de er fascister, ikke sant?

De mener de er nasjonalkonservative,

eller bare nasjonalistisk,

eller opptatt av en glad i Norge.

Det vet du jo også.

Jo, men sånn der graver det alt,

ikke sant?

Og så ender det jo opp med,

og la oss peke på en annen ting

som var oppe denne uka,

hun Sofia Rana,

som da hadde postet en sånn,

selvfølgelig et visst humoristisk tilsnitt,

men hva var det hun skrev?

Fascist lives don't matter.

Ja, det var vel noe i den duren der.

Ja, og så er det noen som da

helt betimelig spør, ja, men hvem er fascister?

Nei, det vet du nok selv, ja.

Og så, ja, er det du som definerer hvem som er fascister?

Ja, det ligner fælt på denne

sivilberedskapsloven, at vi definerer

hva som er krise, og så har vi vie fullmakter

når vi har definert det.

Og jeg setter disse tingene i sammenheng,

fordi fascisme, hvis det er spøkelse

du er opptatt av,

så defineres det av hva du gjør.

Det defineres av handlinger, av lover

du vet her, av ting du gjør.

Hvis du for eksempel

marsjerer inn med skinnende militærstøvler

i nabolandet ditt, så begynner det,

det trekker, det er poeng i retning av.

Det er jo det.

Ja, ikke sant?

Og hvis du forbyr politiske partier,

så vil jeg argumentere for at, du vet hva,

her er det 12 poeng i fascistpotten.

Ja.

Hvis du lager en lov som

til forveksling kan ligne på

fullmaktslovene Hitler fikk i 1933,

etter riksdagsbranden,

så tenker jeg, du vet hva,

dette ligner fælt på F-ordet.

Det er et eller annet med det.

Og så er det så mange ting.

Det er så mange sånne små ting.

Det er bare greia med at det sitter flere i fengsel

for ting de har sagt på Facebook

i Storbritannia enn de gjør i Russland.

Det er ikke helt innenfor.

Nei, det er ikke det, vet du.

Og så er det en ting jeg kommer til å tenke på,

det er at disse menneskene som

jeg kjenner et par stykker som faktisk sier det,

er fascistfrelste.

Det er da hvertfall en ærlig sak rett frem, da.

Men jeg tenker at et av argumentene er,

ja, det oppstår et maktvakuum alltid,

og da er det alltid fascismen som vinner,

og da er det greit å være på den siden,

det er litt argumentet.

Så jeg er sånn, nei.

Så en pragmatisk fascist med andre ord.

Ja, men det er bare at, nei,

du skjønner at når vi en gang får fascism i Norge,

så er det nok Høyre- og Arbeiderpartiet

som står for den.

Ja, det er betymelig å tenke at.

Det er de store styringspartiene som tar makten.

Ja, og la oss ikke stemple

Høyre- og Arbeiderpartiet spesielt,

fordi, ikke sant,

hvis det styres av hva du gjør,

og hvilke ting du er for,

og hva du, ikke sant,

så du ser på hvem er det som begrenser demokrati i Norge,

altså med valgloven og sånn,

deltagelsesevnen til valg, for eksempel,

eller gir velgerne færre valgmuligheter,

må akseptere mer og mer pakkeløsninger

fra færre og færre partier.

Og hvis du har få nok partier,

så er det jo et ettpartisystem.

Og det er klart,

om du har syv partier som mener det samme,

eller ett parti som er,

det er jo ikke så stor forskjell.

Så det er jo sånne kjennetegn på,

og så kommer du til koronatida,

og så vedtar du alt for inngripende tiltak

imot faglige råd.

Ja, altså, det er altså.

Og så tenker du, ja,

det ligger noe i, ikke sant,

de partiene som er ansvarlige for det.

Og så kommer denne sivilberedskapsloven.

Altså, kan de for faen forbi syrienbusker også?

Ja, altså, for all del syrienbusker,

det er et stort problem.

Det har jeg vokst opp med,

vi hadde syrienbusker på tomtiden,

men det er helt krise å ha det.

Ja, det har jo bare vært her i 300 år,

stod det i denne artiklen som annonserte forbudet.

Men hvilke partier er det som står på feil side

av dette hver gang?

Det er Arbeiderpartiet,

det er Høyre,

og Frp,

og Senterpartiet,

og KrF.

Hver gang.

Det er faktisk,

det er vondt å si det,

men man må faktisk gi en innrømmelse til SV,

at de klarer faktisk å velge riktig inni mellom de også.

Ja, og la oss være presise,

ikke på alt her sånn,

men beundringsverdig har de vært prinsipielle og flinke

når det kommer til sivilberedskapsloven.

Koronatiltak, valglov.

Alt annet stemte de før.

Ja, der skal de ha pryl som alle de andre.

Men jeg har jo beskyldt SV av og til

for ikke å kunne regne.

Ja, det er ingen tvil om at de ikke kan regne.

Derfor er jeg litt mildere stemt overfor SV her sånn.

Jeg tror bare at de aner ikke hva de trynger.

De bare skjønner ikke det hele tatt.

Det er vanskelig å si at du burde ikke vært så dum som det du er,

for det er faktisk vanskelig å gjøre noe med.

Ja, men Høyre og Arbeiderpartiet har ingen unnskyldning her.

De har apparat til å forstå.

De bør ha rutiner på å få ting prinsipielt riktig.

De har flinke folk som Mikael Tetzschner

og Kristin Clemet er i forsvaret av det.

Det er bra folk som kunne ha gitt råd

og som er prinsipielle og klartenkte og krystalliserte og alt sånt.

Det er liksom ikke noe. Høyre har ingen unnskyldning.

Det var ikke sånn at vi visste ikke bedre

eller hadde ikke ressursene til å sette oss inn i det eller whatever.

De har flinke folk.

Det er mulig at de bruker de flinke folkene til noe annet.

De har utkommandert til å montere strømmaster

på Hardangervidda eller noe sånt nå fordi det var krise.

Jeg vet ikke.

Vi snakker om saksbehandling og sånne ting.

Det er ikke så lenge siden jeg så Jonny Hesthammer.

Han pushet litt for å få Internasjonale Atomenergiebyrået

til å gjøre en vurdering i Norge.

Dette er ikke en kostbar sak.

Jeg lurer på om det var rundt en million kroner.

Det er bare peanøtter i den store sammenhengen.

Men også når dette blir pushet til denne energiministeren

som sikkert ikke forstår opp og ned på energi.

Det er han Aasland.

Han har ikke hatt gode år i det siste.

Nei.

Jeg har ingen tro på at han forstår noe som helst form for hva han driver med.

Han er tynt kvalifisert.

Men så svarer han at nei, det trenger vi ikke

fordi at først må dette utvalget vårt gjøre sin jobb.

Så var ikke Hesthammer verre enn at han sendte en forespørsel til

dette utvalget deres med Kristian Holbørstens i spissen.

Han var smart nok til å spørre sekretæren.

Hun sa at det hadde vært kjempefint for oss.

Ja, og la oss også presisere at det utvalget som er satt opp

er satt opp ledet av en erklært kjernekraftmotstander.

Så det er jo veldig nøytralt og fint med disse offentlige utredningene.

Men alt det til side.

Så også når det er høring i Stortinget,

så på spørsmål om, blir han spurt direkte,

har du hatt kontakt med Atomenergiebyrået

angående dette?

Og hans svar er ja.

Vi har løpende kontakt med de når det er noe.

Ja, fordi det han maset med,

det var jo at det kom til å ta så jævla lang tid

dette greiene fra IAEA.

Så det hadde de sjekket, og det kom ikke inn i tiden,

og da ble det bare bortkastet.

Jeg skjønte greia for at det finnes to trinner

av den undersøkelsen.

Det er første undersøkelsen.

Det er sånn, er det grunnlag for å bygge ut noe

og gjøre noe her?

Og så er det den store som kommer i etterkant.

Den er mye større,

men den trengs ikke for å gjøre en utredning.

Men igjen så føler jeg at,

hvor er norsk presse hen?

Hvorfor står ikke de og hamrer på døra hans

og konfronterer han med at han faktisk ikke forstår

det han jobbet med?

Fordi de var medlemmer av SU alle sammen på 70-tallet.

Kjernekraft og kjernevåpen er det samme,

og vi er mot alt sammen.

Igjen så klarer ikke pressen å gjøre det,

og elevrådet klarer ikke å forstå

hva de skal passe på når det regner.

Så dette går den veien høna sparker,

og det er ingen voksen hjemme som faktisk stiller

spørsmål og er kritiske.

Det jeg synes er interessant i denne klimakampen sånn sett

er at de som har vært mest klimaopptatt

gjennom de siste ti årene, har vært mest mot kjernekraft.

Og det er en sånn du kan ikke regne ting.

Fordi skalene på det du må ut med

for å løse noen form for globale energiutfordringer

og få dem karbonfrie,

det er ingen måte i dette årehundret

å komme utenom kjernekraft.

Og det er ikke et diskussjonsspørsmål engang.

Det er ikke mulig.

Og det å da skulle pushe alternativer

som du vet ikke kan fungere, som havvind,

som er dyrere enn kjernekraft, og dårligere,

og mer usikkert, og mindre holdbart,

og ikke nyttig, fordi det produserer strøm

akkurat når du ikke trenger strøm.

Det er altså så utrolig sært.

De pusher det, de kaster penger etter det.

Men det eneste de ikke vil kaste penger etter,

eller i hvert fall i Venstre,

der kunne de jo kastet et par milliarder

etter disse menneskene som driver opp på Melkøya

for å stoppe det prosjektet,

men det stemte SV mot.

De er imot elektrifisering av Melkøya,

men det stemte mot å stoppe prosjektet.

Jeg har sagt flere ganger før

at er det et parti jeg ikke forstår, så er det V.

Jeg har ingen anelse om hva de driver med.

Dette var Venstre.

Venstre vil ikke ha elektrifisering av Melkøya.

Å ja, men det var sånn hesthandel.

Men nei, det er ikke noen hesthandel,

for de mente at man kunne ikke trekke seg fra

de avtalen man allerede hadde.

Å, sånn sunk cost.

Ja, ok, kontraktuelle forpliktelser.

Jeg er ganske sikker på at hvis man putter 2 milliarder

og sier at det blir fucked up,

og det koster 2 milliarder,

og så snur man seg rundt og sier unnskyld til

skattebetalerne og sier,

vet du hva, her har vi drittet oss ut

og vi skal skjerpe oss,

så er det mer tilgivelig enn å fullføre det prosjektet.

Men igjen, så er jo hele greia,

den elektrifiseringen skjer jo bare fordi

det er ingen voksen hjemme,

det er ingen som stiller riktig kritiske spørsmål

og som gjør jobben.

Altså, vi har ikke en presse som har vært gode nok.

De stiller overflatiske, populistiske spørsmål.

Men her må jeg nok si meg nok så uenig med deg, Trond.

Fordi, tenk deg hvordan det systemet skulle vært i praksis da.

Hvis hver gang myndighetene sløste med penger,

at de måtte rundt og unnskylde seg til skattebetalerne.

Banke på døra på kvelden, ikke sant?

Sånn, unnskyld, jeg kommer fra myndighetene,

jeg kommer fra beklager for pengerbruk.

Det hadde vært helt dårlig.

Jo, men folk hadde jo krevd lover mot,

dørene hadde jo blitt rent ned.

Ja, det hadde de.

Det hadde jo stått en sånn kue av byråkrater

utenfor døra de hver dag når de kom hjem fra jobb

for å si unnskyld.

Nei, nei, vi skal ikke ha noen byråkrater,

vi skal ha politikerne til å gjøre det jobben.

På et eller annet tidspunkt så begynner det å bli kjedelig

og måtte legge seg flat og fortelle at det er ubrukelig.

Da begynner du å gjøre jobben din ordentlig.

Men, ok.

Fordi det jeg lurer på er om du måtte ha hatt

en sånn en unnskyldning per milliard

eller at du måtte skalere det på et eller annet vis.

De der 20 milliardene til regnskog i Brasil

som ingen vet om hadde noen effekt overhodet.

Riksrevisjonen sier vi vet ikke om dette har

negativ, positiv eller null effekt,

men vi har brukt 20 milliarder.

Nå skulle vi gjerne bruke 20 til.

Den som Are skrev om nå nettopp,

den der jernbanetrasjen i Moss.

Verdens dyreste jernbanetrasje.

Hvor de begynte med, hva var det for noe,

7-9 milliarder for å bygge et dobbeltspor

som ingen var helt sikre på om han trengte.

Nå er det over 30 milliarder

og det er fortsatt masse ting som ikke er kalkulert inn,

fordi de må rive noen blokker,

fordi det er kvikkleier og det er det ene og det andre og det tredje.

Så nevner Are også at,

ja, fordi det har vært en sånn drøm

om å få en sånn lyntog til Gøteborg,

og kanskje dette er en liten bit av det.

Nei, det er det ikke.

Det er ikke noe lyntog som kan gå innom der,

så det er en sånn svingete tullestrekke, ikke sant?

Så det er liksom, det er ikke et argument der, sånn,

for, og de har brukt 30 milliarder,

sånn 10 000 kroner per skattebetaler.

Ja, det er jo helt,

at de ikke folk står med høygaffler utenfor Stortinget

og ber dem dra til helvete, er uforståelig.

I kommentarfeltet til Are,

Rødvarsleserieombudsmannen,

så traff jeg på en MDG-er som jeg kunne sette stor pris på.

Vet du hvorfor?

Jeg ville stoppe prosjektet og bygge bilvei i den tunnelen,

for å få trafikken utenom oss,

og så bruke den nye tunnelen for å ta biltrafikken ut av E6

nettopp fra Fergeleiet.

Men det er han, vi møtte det,

på arrangementet i Åre.

Det skal jeg ikke si.

Han stilte, han var stortingskandidat i Østfold.

Jeg kan nok glemme at det var han, ja.

Hva var det han het da?

Han virker jo som en fornuftig fyr.

Ja, altså, vi bygger …

Jeg spår ham ikke et langt liv i MDG.

Han vil ha bilvei oppi denne tunnelen,

for det var en fornuftig bruk.

Det er første gang jeg har hørt MDG foreslå

å bygge en ny bilvei basert på …

Jeg spår at han fyren er den siste du kommer til å høre det fra

innenfor veggene i MDG.

Men det dukket opp flere som jeg hadde noen diskusjoner med.

Det var for så vidt hyggelige diskusjoner,

litt frem og tilbake,

og så føler jeg at jeg fikk gitt de akkurat nok data til de …

I hvert fall måtte de gå hjem og tenke litt.

Men du er jo så glad i togprosjekter.

Det er det beste jeg har merkt.

Det nye Vestlands …

Å, det høres billig ut.

Skal vi se …

De tog som skal gå kysten …

Nei, det skal ikke gå kysten.

Det skal gå gjennom innenlandet og til Stavanger.

Ja, det er litt omvei å dra om innenlandet.

Nei, ikke innenlandet,

men over Haukeli og den veien der.

Gjennom der det ikke bor folk,

med masse togstasjoner,

og så skulle man kunne ha lyntog til Stavanger på to timer,

og så skulle videreforbindelse med avgrending til Bergen.

Den skal også bare ta to timer fra Oslo.

Det må vel være en god idé.

Ingenting …

Fordi, hvis jeg kunne få tog til Bergen på to timer,

da hadde jeg reist mye mer til Bergen.

Så det er ikke noe spørsmål.

Jeg er veldig glad i Bergen.

Hvis du hadde måttet betale den prisen

som det kostet på biljetten, så hadde du tatt fly.

Da hadde du besverget de som jobbet der,

og bare, det gikk fra meg, satan.

Jeg skal ikke betale 19 000 kroner for en biljett til Stavanger.

Takk.

Hele takk.

– Storover.

– Kom deg vekk.

Alt du driver med er i bryd med alle markedsføringslover.

– Ja.

– Men, nei, kostnadsoverslagene her sånn

er jo kanskje det mest interessante,

og det har jeg ikke sett.

Jeg bare hører tog, lyn, og jeg vet at det er dyrt.

Dette her skal for å legges frem om et par måneder.

Jeg føler at vi må holde et lite øye med det,

for jeg lukter at dette her kan,

her kan vi begynne å telle i norske 2025 statsbudsjett,

og jeg sier ikke at det holder med ett.

– Nei, altså, vi kunne lage et romheis.

– Bergensbanen, vet du hvor mye den kostet

i forhold til statsbudsjettet?

Den kostet ett norsk statsbudsjett,

når den ble laget.

– Var det ikke mer?

– Nei, men det var ikke ett.

– Ok, det synes jeg jeg husker.

– Men den gangen utgjorde et norsk statsbudsjett

10 prosent av BNP.

Nå er det 67.

Er det noe i den grad, statsbudsjettet?

– Ja, ja, ja.

– Så jeg tenkte litt sånn at …

– Er det 67 prosent av BNP?

– Jeg lurer på om det er noe sånt.

– Ja, ikke sant,

det er offentlig sektors andel av økonomien.

– Ja.

– Og så er det klart, ja, ok.

Og masse åldrepenger og greier.

– Nei, jeg har aldri betvilt elevrådets evne

til å komme opp med nye måter å brenne penger på.

– Så hvis vi nå kunne bygge en bane nord

og en bane vestover?

– Og hjem til Göteborg,

så blir det sånn trekant,

eller sånn peace-symbol,

ikke?

– Ja, veldig i tiden.

– Det blir sånn der,

da blir det sånn love and peace-jernbane,

og så tror jeg kanskje at det må gå på luft

og kjærlighet etterpå,

for det lukter jo venezuela-norsk økonomi etterpå.

– Nei, men det blir spennende å se.

Skal vi være litt tøff i trynet

og legge frem en spådom på kostnaden?

– Ja, jeg satt og kludde meg i hodet på det,

og så tenkte jeg, ok, Nord-Norgebanen,

det skulle jo bare være et vanlig tog,

og det er vel oppe i 5-600 milliarder nå.

– Det kommer an på hvor mye sprekk du regner med.

– Ja.

– Du kan få det så stort du vil.

– Ja.

Så tenkte jeg, skal vi se,

du skal banke tunneler gjennom Haukelifjell,

og du skal gjennom,

og så skal de lage avgreninger ned til Skien-Porsgrunn,

og så skal de lage …

– Ja, men de skal ikke kjøre opp,

så det blir ikke sånn fjellsightsing.

– Nei, jeg tror ikke det blir noe fjellsightsing,

de må nok lage tunnel der,

fordi spesielt Haukelifjell kan være veldig hardt,

så er det ikke sikkert at det går noen lyntog der,

hvis det er dårlig vær på vinteren.

– Jo, men tenk deg, hvis du bare kjører fort nok,

så blir du mindre eksponert for været, vet du.

Eksponert i kortere tid.

– Ja, jo, i tid.

– Det er alltid det jeg tenker,

sånn kryss med rødt lys.

Hvis du bare kjører gjennom jævlig fort,

så er det veldig kort eksponeringstid,

liten sjanse for å bli truffet av noe.

– Ja, ikke sant?

Nei, jeg tipper et og et halvt norsk statsbudsjett

er på hele det prosjektet der.

– Å, ja, men det er …

– Så 3000 milliarder?

– Ja.

– 3 millioner?

– Ja, ikke sant?

Fordi et norsk statsbudsjett er som å skyte på løpende vilsvin.

Det vokser jo som en kreftsvulst.

– Ja, jeg tenker i 2025 …

– Ja, 1800 milliarder eller noe sånt.

– Nei, det er 2021.

– Det er faen meg over 2000, ikke sant?

– Det er vanskelig å forholde seg til.

– Ja, fordi jeg husker …

Det er ikke lenge …

Jo, jo, det er kanskje et par år siden,

men jeg skrev en eller annen artikkel,

og så brukte jeg …

Jeg hadde brukt feil dokument,

så jeg hadde skrevet 1812 milliarder var statsbudsjettet,

mens det …

Ja, men det var jo gul bok eller hvit bok,

eller det var et eller annet feil jeg hadde gjort.

Så det var liksom 1650, og ikke 1812.

– Ja, for det var budsjettet, er en ting,

men de brukte så mye mer,

for gul bok er jo fasiten.

– Ja, det er ganske galt.

– Ja, men …

Jeg har liksom sånn holdt godt og ventet på

at statsbudsjettet skulle passere de 1812,

sånn at denne artikkelen ble riktig.

– Ja, det har skjedd for lenge siden.

– Ja, og det er jo så vakkert, ikke sant?

Du kan ikke gjøre feil, hvis det er …

Ja.

Nei, det er flott.

Du, apropos elevrådet.

De har jo gjort flere ting, det.

De har bestemt …

Fordi for en del år siden så innførte jeg en sånn,

at hvis du var et ASA,

sånn allmenn aksjeselskap,

da måtte du ha 40 prosent kvinneandel i styrene.

– Ja.

– Og så 1. januar i fjor,

altså 2024, så fant du ut at dette gjelder nå

ikke bare allmenn aksjeselskap,

men alle aksjeselskap som har inntekter

på mer enn 100 millioner kroner.

Så det er aksjeselskap av en viss størrelse,

men ikke en veldig stor størrelse.

– Ja, så 100 millioner høres med masse penger ut,

og det er det hvis du har det på privatkontoen din,

men som et bedrift som omsetter,

så er det ikke det som er holdbart.

– Nei, og jeg mener bare,

ja, det er mulig det står på lønnsslippet din

at du tjener liksom 700.000 i året,

men kostnaden for arbeidsgiver bare for å ha deg inne

er fort 1,2-1,3, ikke sant?

– Jeg har en håndregel for å regne,

og det er at du ganger lønn med 1,4,

da har du lønnskostnad.

Det er det det koster å ha folk på jobb.

– Og det jeg beregner er litt sånn sykepenger,

og du må ha inn en vikar inni mellom.

– Ja, alt mulig dildal.

Bedriftshelse, tjenester og arbeidsgiver.

– Fyre penger, arbeidsgiver er gift og mye greier.

– Ja.

– Og da kan det godt hende det står 700.000 på lønnsslippet,

men det er liksom godt over millionen på kostnaden.

– De fleste bedrifter som har mer enn 20 ansatte

ved å ha mer enn 100 millioner omsetning.

– Ja, fordi du skal helst ha litt omsetning per ansatt

for å tjene penger, ikke sant?

– Ja.

– Det er jo bare marginen av omsetningen minus kostnaden.

– Jeg driver nå og triller rundt i en elektrisk anleggsbil,

og bare å finansiere den bilen koster 120.000 i måneden,

og så kommer lønnene mi på toppen.

Da er breakeven på meg med den bilen,

før vi har brukt den eneste krona på driften,

så er breakeven på meg 2,5-3 millioner et eller annet sted.

Da har vi ikke tatt med strømkostnader,

vi har ikke tatt med verkøy, vi har ikke tatt med ekstrautstyr,

vi har ikke tatt med noen ting, ikke sant?

– Men du skal ha inntekter for å motsvare kostnadene du,

og utstyret du bruker og representerer,

og så bruker du den hele energi i tillegg,

og så er det noe uforutsettelig som bil og dal.

– Ja, hvis du sier at jeg må omsette,

for at det skal være fornuftig drift på meg,

så må jeg omsette 4-4,5 millioner i året.

Det er en mann.

– Ja.

– Og så har vi, det er ikke en stor firma,

men vi har jo noen til, så hvis du sier at,

ok, 4 millioner til da.

Nå er vi snart oppe i 10 millioner,

og to stykker, det vil si at hvis vi hadde vært 25 ansatte,

så hadde vi omsatt for over 100 millioner,

for å få dette til å gå opp.

– Ja, og det er en mellomstor bedrift,

men det er i nedre range av en mellomstor bedrift.

– Det er jo bra, små bedrift per definition, ikke sant?

– Ja.

– Uansett, det våre Our Betters i elevrådet har funnet ut,

er at disse kvinneandelene, de er jo super,

og bare tredd ned hodet på folk som driver.

– Små bedrifter også.

– Ja, så hvorfor ikke liksom?

Og så er det en eller annen dame,

altså hun som hadde skrevet i Aftenposten,

Mariam Iqbal Tahir,

under overskriften noen mener fortsatt at

menn er mest kompetente,

fordi hun har da gjort en tolkning av resultatet

av denne elevrådsloven.

Fordi det som har skjedd,

er at det har ikke blitt så mange flere kvinner i styrene.

Sjokkerende nok.

Det veldig mange styrer har gjort,

er egentlig bare å redusere antallet

som de oppfyller dette dustete prosentkravet.

Så de har styret med færre menn i stedet.

– Ja, det er rart hvordan man løser ting.

– Og så er det noe med den,

fordi hun skriver dette innlegget,

og jeg må innrømme,

jeg synes det var kjemperart å lese det,

fordi jeg leser det som at hun argumenterer vår sak i det,

helt til hun sier at det er åpenbart

at kvinner i styrene skaper mer verdiskapning.

Og så argumenterer hun som vi ville gjort

i fire avsnitt,

og så kommer hun med en ny sånn her tulleposta.

Fordi hun mener jo at våre argumenter

er til fordel for denne loven.

Altså, det er helt rart å lese.

Det som hun ser borti fra fullstendig,

og som lovgivereleverådet har sett bort fra fullstendig,

er at det å sitte i styret,

det er jo ikke en sånn æresposisjon

eller et privilegium.

Det er jo ikke poenget med det.

Du skal gjøre en faktisk jobb i en faktisk industri

med faktisk bransjekunnskap.

Og så kommer du til en eller annen bedrift,

ta vårt nærliggende eksempel,

Peter Hagen,

som jobber i en landmålingsbedrift

med omtrent bare menn ansatt.

Og med omtrent bare menn i styret.

– Ja, og med bare menn på eiersiden.

– Ja, fordi bedriften er eid av de ansatte.

– Ja.

– Det er et kooperativ.

– Og da vil jo …

– Det er et AS, men det er et kooperativ

for alle praktiske formål.

– Ja.

– Og så kommer disse nissene i elevrådet,

og så sier de at dere må ha kvinner inne i styret.

Ja, skal vi ha noen som ikke har noen erfaring

med å jobbe på vår arbeidsplass,

og styre oss som jobber på den arbeidsplassen

i denne ansatteeide bedriften?

Ja, visst faen skal de det?

Det er jo helt sprøtt.

Og det er det hun her, dama, går helt glipp av også.

Du skal faktisk kunne faktiske ting

for å sitte i et styre.

Så det er ikke bare …

– Det er ikke politikk hvor man velger folk

innen etter kjønn, fordi at det ser så jævlig bra ut

på fasaden.

– Nei …

– Styret driver ikke med fasade,

de driver med praktisk.

– Kjønnsfordeling?

Det er jo så dumt, vet du ikke hvor du skal gjøre deg.

– Her er mitt take på det.

Fordi, veldig enkelt.

Menn som velges inn i et styre,

velges inn av de som eier bedriften.

– Mhm.

– Altså, det er folk med skin in the game

som putter disse mennene inn ut fra …

Altså, tar det beste de får tak i

for å putte inn i det styret.

For å få best mulig drift.

– Mhm.

– Og hvis de plukker ut her, dame,

så er det fordi at hun er en av de best kvalifiserte også.

Fra nå, så er min tilnærming følgende.

Er du kvinne, og sitter i et styre,

så er du antakelig helt ubrukelig,

men du er kvotert inn,

for at man har en kunstig kvotering.

Fordi at man har noen i elevrådet

som tror at kvotering er tingen.

– Jeg har nevnt det i en tidligere episode.

Min nærmeste og tydeligste erfaring med kvotering

var å gå befalskole i Luftforsvaret

for 25 år siden.

– Mhm.

– 30 år siden.

Men ok.

– Det er for gammelt.

– Ja, jeg fant meg det.

Men det var jo greit.

Hva faen var det for noe?

Vet ikke, 150-200 stykker tror jeg det var

som søkte på den befalskolen,

og det var 120 plasser.

Something like that.

Kanskje det var flere som søkte,

men det var i hvert fall 200 stykker

som møtte opp på liksom første dagen.

Og det var et knippe jenter,

om det var 15 eller 20 skal jeg ikke banne på,

og resten av guttene.

Det store flertall var sånn som jeg opplevde det,

i hvert fall folk som ikke hadde kommet inn

på Politiskolen,

men fortsatt ville herse med folk.

Og enkelte som hadde en eller annen ambisjon

om å komme inn på flyskolen,