Velkommen til Sidelinja, eller antistatelig piratradio.

Oi, og for folk som er antistatelige.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Rundt bordet, Arne Eidshagen.

Fattig Trond Sørensen.

Her, og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, som sagt, Trond var litt opptatt i dag, så da er det bare oss to.

Så da får vi prøve å heller gi litt ekstra jern i dag, Vegard.

Vi får gjøre det. Trond opptatt, han skulker, heter det.

Trond pleier jo ellers å være en ordentlig ivrig type.

Ikke på morgenen.

Ikke på morgenen, nei, det har du rett til.

Det er greit.

Vi er tidlig ute i dag, altså.

Ja da.

Men det er jo det jeg har for å rekke igjen til medan.

Ja, jeg påstår jo ikke å være noen morgenmenneske selv,

så når Arne kommer på døra her, så er det ingenting som er klart.

Da er det frokostspising og forberedelser rundt omkring.

Hvor begynner vi i dag, Arne?

Vi begynner vel med vårt ...

Vi kan egentlig begynne med aktualiteten, tenker jeg nå.

For det er jo en ting som ...

Det er et spørsmål som er litt artig.

Jeg synes det er et spørsmål om surrogati,

for det har vært debattert på Fremskrittspartiets landsmøte.

Og der har Sylvi Listhaug i følge Aftenposten fått seg nesestyver.

Sylvi var jo oppe og advarte veldig mot dette,

at de skulle gå inn for å tillate surrogati,

men det har visst landsmøtet i Fremskrittspartiet gjort.

Er ikke det litt morsomt at de ...

La meg snakke litt til Listhaug,

eller den der grunnkonservative holdningen.

Hun er representant for kanskje det litt mer konservative siden Fremskrittspartiet,

så jeg har hørt henne påstå at hun er i den liberalistiske fløyen.

Det får jeg ikke helt til å stemme.

Nei, men du vet folk har forskjellige oppfattninger

av ideologiske begrepninger.

Men det jeg synes er så fascinerende med i dag,

er at de er veldig skeptiske til fremmedkultur også.

Innenfor mainstream er det ikke noe spesielt kritikkverdig,

men de strekker den strikken lengst innenfor mainstream.

Og så er det så morsomt at de holdningene som importeres,

er jo de samme som de sitter på.

Ja, det er riktig.

The same strain.

Stemmer det.

Ja, ja.

Men de har vel kanskje gjerne monopolisert den,

så da vet man.

Konservative holdninger for nordmenn.

Ja.

Men også sånn, i og for seg så er det jo,

jeg synes jo det var bra at FrP gikk inn for å legalisere surrogati.

Jeg vil jo putte det litt sånn i,

folk tenker jo litt på det her forskjellig, ikke sant?

Jeg tror folk som er fanget i den der godhetstyranien,

de er liksom sånn,

de har liksom både og følelser for surrogati.

På den ene siden så er det en sånn ting som hjelper barnet,

så kanskje spesielt for eksempel sånn at du kan tillate

at homofile par skal få skaffe barn gjennom surrogati,

og så kunne man selvfølgelig alternativt sagt at,

ja, men kan du ikke bare adoptere?

Men det er ikke så lett å adoptere heller om dagen,

som gjør det at,

ja, er du liksom virkelig på siden med godhetstyranien,

så er surrogati, det er et vanskelig tema.

Det er en sånn ting som bringer opp den kognitive dissonansen,

tanker i hodet som har vært her hele tiden,

men som nå møtes for første gang.

Klart det, klart det.

Og så har du den her med å utnytte kvinner,

særlig i den tredje verden og alt det der,

som er det som trekker ned i dette sammenhenget.

Ja, og gud forbi hvis disse fattige kvinnerne skulle få betalt for det i tillegg.

Ja, det hadde vært ekstra ille.

Ja, for det er jo liksom sånn,

man skiller jo gjerne mellom surrogati som gjøres for å hjelpe andre folk,

og surrogati som gjøres av mer kommersielle grunner.

Og det er nok også en sånn greie som river og sliter i godhetsfolket,

for at de kan nok sikkert være med på det der

at noen kan hjelpe andre gjennom å være surrogatmor.

Og det tror jeg var tema for en av talerne på Fremskrittspartiets landsmøte også,

at han og partneren, de hadde fått kusinen til å være surrogatmor,

og det var visst noen som rørte ved samlingen også.

Det er klart at det er noe som mange synes er lettere å akseptere

enn mer kommersiell surrogati.

Jeg har litt lyst til å rappe,

for et par episoder siden så intervjuet jo du og Trond Kristle Bailey,

og hun hadde jo en sånn utsagn hvor hun sa,

nå er en kvinnes kropp ikke hennes egen.

Og det er jo litt det som gjelder her da.

Og ja, hva skal vi si?

Det typiske liberalistiske ståstedet er jo at du eier din egen kropp,

og derfor så er surrogati tillatt, ikke sant?

Det her må damer få bestemme selv.

Sett fra KKO-venstre så er det,

hvis den utnyttes kommersielt, så eier de den ikke selv.

Nei.

På samme måte som arbeidsfolkene slaver.

Stemmer.

Samme hvor frivilligkontrakten er.

Ja, fint, for da fikk vi svaret på det.

Når det er kommersielt, da er det der.

Kvinnen eier ikke sin egen kropp.

Men det er jo et annet perspektiv som kommer inn,

for surrogati kan man jo si at om ikke annet så bidrar det til

at barn blir født som ellers ikke ville blitt født.

Ja, det stemmer jo.

Og det var et innlegg, jeg har ikke lest det,

jeg har bare sett overskriften,

men nå er det en million for barn.

Ja, det stemmer.

Hvor kom den fra, egentlig?

Hva var det?

Var det også noen frp-kilde, hvis jeg ikke tar veldig mye feil?

Det er en sånn artikkel på NRK,

der det er en overlege på kvinneklinikken,

Anne Eskild, som foreslår,

som kanskje er litt som et utgjenningstiltak,

at kvinner som får barn bør få en million kroner.

Og nå er det så mange som ligger bak den der

typisk norske tilnærmingen til det,

at ja, siden du får lønn under svangerskap,

så blir høytlønna godt betalt for å få barn,

mens lavtlønna blir dårlig betalt for det.

Og det kan man jo forstå som poeng,

i hvert fall hvis man ser det som et samfunnsanliggende.

Ja, det er jo i hvert fall riktig.

Ja, og det er jo litt i tråd med vårt gjentagende poeng også,

at denne velferdsstaten vår er utrolig innrettet

mot middelklasse,

og en bekvemt middelklasseliv,

det er det vi jobber for.

Ja, alle skal passe inn der,

og jeg tror for folk som er A4'ere,

så er et A4-liv forbundet med lykke.

Det er greit.

Så det ligner litt statistikken i denne artikkelen hos NRK.

En av dem er jo at de fallende fødselstallene,

de kjenner jo i og for seg til,

men de har da korrelert det med to ting.

Det ene er p-pillen som kom rett før 1970.

Da faller fødselstallene fra noe sånt som 2,75 til 1,75

i løpet av noen få år.

Og det kan man jo forstå,

da får man bort den uønskede komponenten av vilje og tro,

og stabiliserer seg i og for seg på 1,75

gjennom hele siste halvdelen av 70-tallet,

og ut til faktisk opp til 2010.

Og så peker de på finanskrisen,

som det neste skillepunktet er.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner sammenhengen der.

Men fra 2008-2010 og frem til i dag,

så er det et jevnt fall,

og da går det fra en topp på 2 til under 1,5.

Ja, det er egentlig en ganske stor forskjell.

Jeg har en alternativ forklaring på akkurat det,

som jeg har lyst til å foreslå,

og det er at jeg tror det har litt å gjøre med at

samfunnet har blitt akademisert,

som utdannelser har blitt lengre,

og flere tar akademisk utdannelse

og setter livet litt på venta

i forhold til familieplanlegging.

Og det tror jeg nok har tatt med fruktbarheten litt.

Det er mulig at det ikke er en politisk korrekt sak.

Folk applauderer jo veldig det at

langt flere kvinner tar høyere utdannelse nå enn før,

og at det er flere kvinner enn menn som gjør det.

Men det får nok konsekvenser for fruktbarheten.

Det tror jeg må være opplagt.

Ja, og det pekes jo på at

selv om hverdagen står her sånn,

i gjennomsnitt ønsker folk seg litt over to barn.

Da er du på en sånn sustain rate for samfunnet.

Men de ønsker seg det tidligere enn de får barn.

Men de ønsker seg også å være i et stabilt forhold

og i en trygg og økonomisk situasjon når de gjør det.

Din teori om lang utdannelse,

det medfører jo høy studiegjeld og lav inntekt.

Det gjør det.

Det begynner å komme til slutten av 20-årene fort.

Og så får du en jobb som ikke er spesielt godt betalt.

Så det tar enda lengre tid.

Så du skal jo etablere deg i arbeidslivet også før du får barn.

Det er ikke bare å gjøre ferdig studiene.

Og da skyver du på det.

Og så finner du ikke riktig mann.

Hadde Trond vært her,

så tror jeg han hadde peket på at

når alle damene utdanner seg

og forventer en mann med enda høyere utdannelse enn seg selv,

så har du et problem der også.

Men jeg tror jeg har lyst til å gå tilbake til det.

Vi må gi noen en premie på en million.

Det er selvfølgelig hyggelig hvis folk får penger.

Poenget er jo ikke å være i keeping og si

at det ikke er bra at folk får noe.

Men det betyr jo at du tar fra folk som ikke har barn

og gir til folk som har barn.

Kanskje det er uriktig.

Rett og slett fordi at folk har

rett på frukten av eget arbeid.

Veldig unorsk tanke, Arne.

Men jeg tar ikke mye feil.

Så er det ikke bare i Norge man er litt opptatt av

å stimulere til familieforøkelse.

Nei, det er jo ikke det.

Det er jo et av de kjente tiltakene i Ungarn,

altså han Orbán.

Der er det jo sånn kjernefamilienasjonalisme greie.

Der får du jo skattefordeler og alt mulig rart.

Hvis du er på tredje barn,

så slipper du å betale en god komponent av skatten

din resten av livet.

Klart det.

Og i Russland.

Vi snakket om at alderen går opp i Norge.

Russland har jo et problem,

for de har jo faktisk under halvparten av fødselstallet til Norge allerede.

allerede Norge igjen.

Ja, det er jo riktig.

Eller omtrent på nivå, men jeg tror de er rett under.

Så de er under halvparten.

Så nå er overskriften i VG

russiske 16-årige jenter får penger fra myndighetene

hvis de blir gravide.

Oi, oi, oi.

Det er nesten sånn norsk politikkstud på hodet, det der.

Ja, men det er jo samme politikken.

Det er bare litt mer face.

Jeg tenker mer sånn i Norge så er man litt mer opptatt av

å forklare 16-åringer dem er fra auksjon og sånt.

Hvis de ikke er så ivrige på å forklare dem

at de kanskje skal droppe der av auksjonen.

Ja.

Nei, altså, og Russland er jo litt annerledes innrettet

enn Norge.

Det er jo det.

De har for eksempel sin egen stats-tv-kanal.

Ja, det har vi jo ikke her.

Og der er de egne tv-serier om hvor fint det er

å være 16 år og mor.

Ja.

Og det blir referert her i og for seg i en bisetning,

men det avslør jo kanskje noe av formålet her sånn.

At i det disse barna blir født så får de en soldatluge.

Så det er jo.

Å, faen meg.

Hvor sprøtt på sprøtt kan du få det, ikke sant?

Nei, det kan man jo si.

Nei, men vet du hva?

Når vi nå både har handlet stats-tv-kanal og surrogati

i samme ordlag så var det nok en gang da jeg drar historien

for nylyttere der, ikke sant?

At jeg ble jo for det nærmeste,

jeg vet ikke om jeg ble mest lattermilde eller forferdelig

til at den gang man liksom hadde et innslag på NRK

om ferdigfascist, og hva heter det, Meloni,

som forbød surrogati i Italia,

sånn at de stakkars homofile parene ikke fikk barn, ja.

Så jeg bare sitter og tenker sånn,

men surrogati er jo ikke lov i Norge, eller?

Men i Norge så er det forbudt av gode intensjoner.

Av gode grunner, det stemmer.

Når Meloni forbyr det så er det med onde intensjoner.

Det er klart, når Meloni forbyr det så er det for å undertrykke homofile,

og når det er forbudt i Norge så er det for å hjelpe kvinner.

Så det er en viktig distinsjon her,

og dette er noe av problemet til disse kognitivt dissonante menneskene,

altså godhetstyranfolkene.

Selvfølgelig.

At det er liksom, du må holde styr på hvilket mindset

som ligger bak den nøyaktige samme regelen

med de nøyaktige samme konsekvensene.

Men ja, ikke sant?

For å gå tilbake til utgangspunktet igjen,

så skal vi faktisk denne gangen applaudere FRP

for å ha kommet frem til et fornuftig ståsted.

Ikke et syltynt sted.

Ikke syltynt sted.

Og jeg har liksom litt lyst til å,

det er jo litt sånn at,

jeg har ikke lyst til å være så, så, så still med FRP heller,

for det er litt sånn at

så kan det være at de av og til glimter til

å si noe fornuftig,

eller sånn at de tar inn noen politikere

som har sagt noe fornuftig før.

Men det er jo liksom stadig nyheten at

man strammer inn igjen,

også sånn at det virker som om noen har fått beskjed om

at nå må vi på en måte,

da må vi forandre stil her.

For eksempel fikk jeg med meg at Velle,

Simen Velle, han var nå ute og advarte mot

alternative medier.

Han er en sånn troverdighetsfyrtårn.

Ja, ikke sant?

Jeg fatter og begriper ikke,

dette må jo være så gjennomsiktig

for alle som ser det.

Du har en sånn lovende ungdomspolitiker

som er litt frittalende og kan si

upopulære ting direkte, som da går fra

å være FPU-leder, som i og for seg

ikke møter opp på jobb, men

skal bli karrierepolitiker.

Det er ikke det verste å være politiker

og ikke møte opp på jobb.

Kudos for det.

Men når du da skal etablere deg

som voksenpolitiker, så snur du

180 grader på alt som er

verdt nå.

Det er verdt å minne lytterne på at Velle

har jo støtt på

liberalisering av ruspolitikken,

eller legaliseringslinjen.

Men det var jo sånn samme greie med

Thor Mikkel Vare.

Men det er sant at han nok hadde vært

naiv før. Han hadde hatt

et liberalt syn på innvandring,

for eksempel. Men nå skal han jo inn på

tinget. Begge disse skal jo inn på

tinget på Oslo.

Jeg vet jo at i vårt miljø så var det noe som

ikke ble anerkjent.

Velle og Vare, det var ikke så

verste typer, eksempelvis. Men så viser det seg

at de er selvhat.

Ja, og

jeg mener, jeg skjønner hva

Vare mener når han

snakker om det liberalistiske,

naive innvandringspolitikk.

Nei, la oss bare lukke opp grensen

og se hvordan det går.

Jeg skjønner at folk reagerer på det,

ikke sant? Men det

som alltid har vært premisser, for det er jo to ting

i det. Ja, åpne grenser,

men også ingenting gratis.

Det vi har gjort

i Norge er jo åpne, eller det er ikke

åpne grenser, men de har vært veldig åpne

for folk som skal ha mye gratis.

Og dermed så tiltrekker du deg en helt

annen demografi enn du ellers

ville. Og du kan godt si at

det er jo et sympatisk trekk, og det er jo fint

å, men norsk innvandringspolitikk,

eller la oss ta sånn

flyktninge og

asylpolitikk.

Så har det jo vært disse kvoteflykningene, ikke sant?

Da er jo norske representanter ute

i flyktningeleire for eksplisitt

å finne de som har dårligst forutsetninger for å

klare seg i det norske samfunnet. Ja, det er noe med det.

Og det er jo litt sånn, det er jo ikke så rart

det går dårlig, eller at

innvandringspolitikken får sitt dårlige ry.

Nei, nei, nei. Når vi snakker om

innvandring, altså jeg var jo så heldig akkurat

at jeg fikk akkurat bestilt

en bok av Bryan Caplan. Han har

fått laget en tegneserie som nettopp

adresserer innvandringsspørsmålene,

og han er jo en av våre

folk, på en eller annen måte,

ikke sant? Og han er kanskje særlig nettopp

assosiert med dette åpne grenser

i ståpunktet.

Men Caplan er han som har

skole. Skole også, ja.

Absolutt, det er samme duden.

Og så sier han,

jeg skal bare ta et poeng

Vi kan kanskje gjøre en bokrapport en gang.

Men han sier jo det at

ja, han går gjennom

ulike politiske filosofier, og så sier han at

alle disse filosofiene

naturlig ville lede til et

åpne grensestandpunkt. Og så særlig når han

kommer til liberalismen, så sier han at

ja, men det synes jeg jo selv.

Så kommer jeg på at

det er jo grunnen til at ikke alle

liberalister er for åpne grenser heller, da.

Det er jo ikke alle

liberalister som er liberalister.

Akkurat det.

Jeg tror bare litt på det som er poenget her, da.

For han har en sånn jævlig vitte

tegning her, da.

Hvor det er folk som står utenfor

huset hans, og

roper til ham litt sånn,

men Brian, da flytter vi inn i ditt hus, da!

Og det er en fyr som

har en skjorte hvor det står

liberalister for Trump, og

så er det en annen i en sånn typisk

liberalist-BM-skjorte som sier,

ja, du kan jo bare prøve å utvise oss!

Og siste mannen har sånn en

gangsten-flagg på skjortene han roper,

og sier, når er det mat, Brian?

Det er jo så jævlig godt jeg leser det der.

Det er jo akkurat

sånn det argumenteres, da,

på sentavismen.

Men da,

dette var en

liten sånn detour akkurat nå,

men jeg må ta bare en

Brian Caplan

ting til, for jeg hadde hatt en morsom

post, jeg, på X

her om dagen, for han hadde tydeligvis vært

i Boston, og der hadde han sett en sånn plakat

av et vindu, hvor det står liksom

en tebutikk, og så står det sånn at

siste gang det var tolv på te her, så ble det

revolusjon!

Ja, det hadde vært gøy hvis det gikk

noen teposer i Boston Harbor.

Ja, ja, ja. Men,

et poeng til, fordi

at liberalister som ikke er

liberalistere, og så en

kjent,

ja, liksom

liberalist og stand-up komiker,

Dave Smith, han har

nylig ut og stilte seg bak masse

deportasjoner, det finnes selvfølgelig,

som jeg i hvert fall

leser som et eksempel på

akkurat dette. Han er jo ikke bare

liberalist, han er jo ancap, som

oss. Ja, det er han jo, ganske gøy.

Så det er jo,

jeg må si at alt i alt,

så liker jeg egentlig Dave.

Ja da. Men det er liksom,

også begynner han å snakke om ukraina,

eller islam,

eller innvandring, og så tenker jeg at dette er rare ståsteder for en ANCAP, synes jeg.

Ja, det får vi si.

Men hvis man skal stilmende litt, så er det dere anti-innvandrings ståstede på økonomiske termer ganske forståelig.

For det handler jo om hvordan du vekter, vekter du liksom, du kan jo si som vi kanskje har sagt opp igjennom,

at ja, bare slipp inn folk som ikke egner seg her også, fordi du kommer bare til å velge velferdsstaten,

og så har du løst enda et problem.

Men du får jo et ustabilt samfunn av det, og du får, som du påpeier, som Møsk sa her om dagen,

når du fyller opp et høytillitssamfunn med ikke-tillitsverdige mennesker,

altså folk som kommer fra en kultur som er vant til mye lavere tillit, så man ikke stoler på hverandre,

så får du jo en sånn, det er veldig lett for de ene å bli parasitter på de andre, da.

Og det mener jeg egentlig ikke i noe sånn veldig negativt forstand, men det er bare en observasjon av,

det er noen problemer med sånn kulturblanding, i hvert fall når de er inkompatible nok,

også er det det økonomiske problemet med at du drasser inn folk som ikke har noen forutsetninger for å klare seg selv,

også har du en velferdsstat som har som ambisjon om å ta vare på alle som ikke klarer seg selv,

og da blir det bare utrolig kostbart etter hvert.

Det jeg synes har vært et av de sterkere argumentene opp igjennom, har vært den der at

det å ha den innvandringspolitikken vi har, medfører nødvendigvis at du må ha en streng innvandringspolitikk,

fordi det er så dyrt å ta inn de folkene du tar inn, at du kan bare ta inn en bitte, bitte liten brøkdel.

Og da får du jo det som er kjent som festning i Europa.

Vi er kjempesnille, så de vi tar imot, de skal tas imot kjempegodt,

men da kan vi bare ta imot en halv prosent av de som trenger det.

Mens hadde vi vært villige til å si,

«Vet du hva, du er velkommen hit, men ingenting gratis»,

så hadde det blitt mange uteliggere og mange arbeidsledige og mange …

– Ja, eller hvis det var … Det er jo ingen som kommer hvis de ikke tror det er til fordel for seg.

– Ja, det er jo noe med det.

– Det er noe med det.

Nei, altså, det er mange ting man kunne sagt om akkurat dette.

Jeg tror … Jeg vet … Men en ting som rinner meg,

det er at The Economist pleier å publisere noe de kaller for «The Footloose Index».

– Ja.

– Og det handler egentlig om …

I vårt kontekst er det positiv innvandring.

Og så verdiskapende, bra innvandring.

Og så kjører de sånn og sier at så mange mennesker som akkurat er ferdig med en bachelorgrad,

de kunne tenkt seg å flytte til et annet land.

Det er sånn typisk innvandring.

Du vil ha folk som er ferdigutdannet, som er sånn i 20-årene,

og de kommer til å komme for å ta en jobb,

de kommer til å betale skatt,

de kommer til å være positive bidragsytere til samfunnet.

Så er det sånn eksempel i at for eksempel i Brasil,

hvor økonomien går litt trått den dagen,

så har du kjempemange folk som gjerne hadde flyttet til Portugal.

Det er jo ikke så rart.

Hvorfor det? For det er jo samme språk.

Det er jo så greit bare å slippe over.

Men så har du hindringer på grensen som gjør at …

Ja, de folkene som vil flytte, de får ikke flytte,

og de selskapene som har lyst til å ansette noen fra Brasil,

de får ikke gjort det heller.

Så rart at økonomien i Brasil går dårlig,

fordi NRK var jo kjempepositive da Lula ble gjenvalgt.

Ja, ikke sant? Det var jo bare …

Han var jo liksom det gode.

Det stemmer, ja. Han er på det gode siden i NRK-sverden.

Trolig utfall at dette ikke bare lander på beina.

Ja, det kan du si. Det er rare greier.

Så det er jo litt sånn trist at det går så bra i Argentina.

Ja, for der tok jo NRK ingen sjanser.

Det var jo det høyre-ekstremisme, og det ble dømt nord og ned.

Men ja …

Ja, nei, så kan det gå.

Vi får se. Det er ikke så lenge til det er sånn mellomvalg i Argentina,

og det blir jo spennende å se hvor godt Milei gjør det.

Ja.

En ting som har vært litt bitter i nyhetene,

kanskje selvfølgelig ikke så mye i Norge,

men en av de tingene som kanskje har gjort meg litt ganske etterstemning til Milley,

det er at han har vært veldig til å smiske med Trump.

Men jeg tror det skal vi forstå i en forstand

at han egentlig i første rekke ivaretar argentinske interesser,

og at han nå snarere har fått på plass avtaler

som har å gjøre med å sikre, for eksempel,

valutaen i Argentina.

Jeg har jo tolket Milley den veien hele tiden, egentlig.

Spesielt fordi han har stått ganske støtt på en støtte til Ukraina, blant annet.

Det var faktisk en uforbeholden, ikke sant?

Russland tar feil, Ukraina har rett.

Ingen spørsmål om hva det er for noe.

Jeg legger merke til at Meloni også gjør det,

og hun gjør det low-key.

Egentlig begge to.

Skaper ikke noe sånn debatt internt i …

Det var et poeng som ble gjort her nylig.

Nå har det plutselig dukket opp sånne pansrede personellkjøretøy i Ukraina.

Fordi det var noen dronebilder av et sånt kjøretøy som var tatt av en drone.

Så er det noen som ser på det og sier, ja, men det der er jo italiensk.

Det har aldri blitt annonsert at de var der.

Puma, tror jeg de heter.

Som er en av de beste i verden.

Går fort, har god kapasitet til å beskytte seg og alt sammen.

Så viser det seg at det er masse sånne Pumaer i Ukraina.

De har aldri blitt annonsert.

Så det er alle andre regjeringer.

Det er veldig pressekonferanse.

Nå har vi tenkt om et år å sende 12 artillerigranater til Ukraina.

Det er så større det.

Han nevner alltid store uttal, men det skal betalt etter hvert.

Ja, og veldig sakte og veldig klokt.

Det er viktig.

Mens Meloni har egentlig bare sendt sters, men ikke sagt det til noen.

Millet har også sendt litt greier, men ikke sagt det så veldig høyt.

Det er en sånn fun fact.

Norsk forsvar fases ut Orion-flyene.

Noen av dem har havnet faktisk i Argentina.

Dem er det.

de fortsetter å fly.

Ja, det er en artig greie.

Ja, og det er jo avanserte fly til å spotte, selv om de begynner å bli gamle.

De har en sånn stilig kapasitet i Norge også.

Disse nye P8 Poseidon, tror jeg det heter det som kommer inn nå.

Det er jo sånn type tøffeste i verden for maritim overvåkning.

Den kapasiteten er relativt unik i Europa.

Det er Storbritannia og USA som kan konkurrere med det.

Og selvfølgelig Sverige, fordi de lager sine egne.

Ja, det er interessant.

Ja, ja, det er klart.

Men så har man jo på norsk side også litt hav og brød å følge med på.

Det er jo litt en annen ting vi har å følge med på,

siden vi er inne på Argentina, og hvordan det går der.

IMF oppjusterte nylig vekstprognosen for økonomien i Argentina

fra allerede respektable fem prosent til fem og en halv.

Ja, men ikke bare det.

Tallet er jo for seg høyt, men hva et høyt tall betyr

når du kommer fra et veldig dårlig sted, det kan være litt sånn opp og ned.

Men det som jeg la merke til, det var særlig at det var konsistente vekstanslag

for flere år inn i fremtiden.

Og det tyder jo på at en fornuftig politikk har ført til en stabil,

positiv utvikling i argentinsk økonomi.

Og så ser du jo alle estimater som gis av uavhengige aktører,

handler jo om, og det er jo vakker musikk,

men det de forutsetter, gitt hvor Argentina er nå,

så trenger de et stabilt politisk regime.

Det vil si IMF, Goldman Sachs, JP Morgan,

mener at hvis vi kan forutsette stabilitet,

altså at en ANCAP fortsetter som president i Argentina,

så ser dette bra ut.

Det er nesten utrolig.

Hvem skulle trodde?

Ja, hvem skulle trodde?

Men det bekreftes jo også av offentlig statistikk fra Argentina,

at det viser seg at tall for den økonomiske aktiviteten

har vist betydelig vekst gjennom Mileis periode,

mens man har hatt svak vekst veldig, veldig, veldig lenge.

Det blir rimelig å si at på generell basis,

så er Mileis tiltak, selv om han er litt grov i retorikken,

og motorsag, og populistiske utspill,

og æreskjelling av politiske motstandere, og så videre,

så er det vel ingen som har vært i tvil om at

de økonomiske tiltakene er riktige, eller går i riktig retning,

eller har mye riktig i seg.

Men det springende punktet har hele tiden vært,

gjør man for mye for fort, slik at du får en backlash,

som gjør at du bare blir sparket ut av office,

og får tilbake populistene neste valg?

Så det er liksom den ene siden av det.

Og den andre er, fordi du har motstridende effekter av tiltakene,

så for eksempel det der å devaluere pesoen,

for å få den tilnærmet en markedskurs mot dollar,

så du liksom ikke har dette dobbeltvekslingssystemet,

var jo da spått å føre til ytterligere økt inflasjon,

et sted hvor du er på grensen til hyperinflasjon allerede.

Og det var jo selvfølgelig også riktig,

og da kom det masse anslag om,

ja, nei, men du kan ikke gjøre mer enn noen få prosent i året

av revalg eller devaluering, ikke sant?

Og så var jo det Millet gjorde, var å gå ganske hardt i verkst,

det var liksom 50 prosent første måneden,

og så har det vært, jeg tror det er 1 eller 2 prosent i måneden,

forutsigbart, men raskt, så viser det seg at,

du vet hva, dette har jo faktisk funket.

Og det handler jo om at tiltak henger sammen, ikke sant?

Du kutter kostnadene, så du går med overskudd i statskassa for tiden,

så du betaler jo gjeldsforpliktelsene dine,

du bygger opp ny utenlandsgjeld,

du skaper deg kreditverdighet,

så du faktisk får finansiert det du er nødt til å finansiere over tid,

hvis du blir satt under press,

spesielt hvis du vil dollarifisere økonomien på sikt.

Og nå har han jo fått garantier,

eller i hvert fall en eller annen muntlig garanti,

fra den amerikanske finansministeren også,

som sier at hvis du fortsetter med disse tiltakene,

så har vi en sånn kreditline klar for deg.

Ja, for det henger jo sammen med lånene fra IMF,

som skal føre til at du får liberalisert valutaen,

sånn at du får fri veksling av pesoen.

Så det er veldig bra,

og det virker jo nesten som om dette målet

med å få Argentinas statsgjeld til å ha investment grade rating,

at det på en måte i hvert fall er innenfor en,

og det kan man se innenfor en sånn noenlunde rimelig horisont.

Ja, ikke sant, det er ikke 100 år, det er …

2-3 år, liksom.

100 uker.

Ja, noe sånt.

Og det er en forskjell.

Det er klart det er noe helt annet.

Skulle vi også bare forklart kort

hva den der vekslingsproblematikken er,

fordi slik det var i Argentina,

så var det altså en offisiell vekslingskurs,

altså de hadde liksom en fast kurs mot dollar,

og så er valutaen egentlig mye svakere.

Og så er problemet da at du får jo en …

Det er ingen som ønsker å sitte med en valuta

som er ansett å ha en høyere verdi enn den egentlig er,

som du da må betale ganske mange dollar for å få.

Så hvis du har et utenlandsk selskap,

så må du gå med den offisielle kursen.

Så kjøper du en alt for dyr peso,

og når du da har den pesoen i Argentina,

så er den verdt ikke en dritt, ikke sant?

Så det er jo sånn …

For de av oss som har levd litt, så husker vi at

det er masse sånn tøyseland for eksempel

i Østeuropa i gamle dager,

hvor de ikke kunne ha markedsveksling av valutaen sin,

fordi valutaen deres var en møk av valuta,

så folk ville ikke ha den,

så det ville bare ført at valutaen kollapset,

sånn at den skulle kunne handles i det håpet av markedet.

Nettopp, og dette er jo et av de punktene der

Milei faktisk har blitt litt kritisert av,

la oss kalle det fra høyre side,

eller fra markedsliberalside,

at han har ikke oppløst kapitalkontrollene

på den måten han egentlig lovte.

Og det handler jo om friheten til å komme seg ut av peso igjen.

Det er klart det.

Og det er en skikkelig demper på

utenlandske investeringer, ikke sant?

Og det handler om denne diskrepansen

mellom offisiell og uoffisiell vekslingskurs.

Når du først har vekslet inn i argentinske peso,

så er det skikkelig vanskelig å komme ut igjen.

Du har masse kontroller som sier

under hvilke omstendigheter du får lov

å komme deg ut igjen.

Og da er du skeptisk til å gå inn,

for du får faen ikke ut igjen.

Og det handler jo om at det blir så jævla dyrt

for staten hvis du skal opprettholde

denne kunstig høye vekslingskursen.

Hvis du skal ut, så må du selge pesoen din

til offisiell vekslingskurs,

som bare er helt for lav.

Eller som er helt feil, ikke sant?

Du gir for å ha veldig store verdier.

Ja, du må betale litt underbordet også

for å komme deg ut igjen.

Jeg tror noen har grunn til at dette kommer

å overraske det på mange, også selv på oss,

at ting har gått så glatt i Argentina.

Det har litt å gjøre med at Milei,

men han er jo kanskje mest en showman,

mens styringen av Argentina ikke er ett enkelt show.

Det er ikke et enmanns-show.

Det er for eksempel et interessant intervju

med moderniseringsministeren i Argentina,

som kan finnes på YouTube,

som jeg tror de bare kaller det

motorslagen Toneville,

hvor de skal forklare hva er de neste stegene

i politikken.

Da får du ikke den historien med sjålet,

men du får historien om hvordan hele denne politikken

har vært planlagt lenger,

har vært systematisert,

for eksempel hvordan man går gjennom lover.

Han har for eksempel en historie

hvor han forteller det at

i en toårsperiode i forkant av presidentvalget,

så ba de alle, også privatpersoner i selskapet,

hva det skulle være om å sende inn

forslag til endringer

eller sletting av lover.

Og så sa de sånn at

du kan ikke bare si at jeg er misfornøyd med den loven,

det må komme et konkret forslag.

Så gikk de gjennom,

sorterte og fikset på alt det der,

så sitter de i to bunker,

så dette er bunken med lover vi skal fjerne,

så er det en enda høyere stabel,

hvor de sier at dette er lover vi skal fikse,

sånn at økonomien kjører.

Og sånn at

selv om du har en eller annen fyr

som brøler

og kler seg i liksom superhelt-kostyme,

så er det en plan bak,

som forklarer

hvorfor ting har gått

så greit som det har.

Jeg tror jeg hørte

et intervju nylig,

jeg husker ikke om det var,

så Are,

sløseriombudsmannen,

det var en fyr fra

Sivita, tror jeg, som det var litt sånn

tingenes tilstand i Argentina,

og så tror jeg det var et intervju

eller en samtale om det på,

om det var Minerva-podden eller Sivita,

eller et av stemmene.

Som også poengterte

de samme tingene, og et poeng

som ble gjort der, var at

i den engelsktalende

verden, der vi kan inkludere

Norge, det er der vi orienterer oss,

så er Milei

i større grad sett på som en useriøs

populist. Men i den spansktalende

verden, så er det mindre tilfelle,

for de har hørt han snakke selv.

Og da har han,

der har han etablert

seg som en tydelig

opposisjonsperson,

fagøkonom,

alle disse tingene, så

bekymringen for de der populistiske utslagene

har vært mindre i Argentina og i

Latinamerika og i den

spansktalende verden, vil jeg tenke, der du har

mer direkte tilgang til hva han

har vært de siste årene.

Hva var det?

Han har vært TV-talking-head

i ti år før valget,

det er jo sånn han har slått seg opp, egentlig.

Og det har vært et par av disse årene

i løpet av de ti hvor han er den

som er mest sitert

i Argentina, mange år før

presidentvalget. At han bare er

den som alltid dukker opp

på debatter for å hakke på

politisk etablissement.

Og så var vi inne på dette

med hvor fort eller sakte

ting går, og bekymringen

for at han skulle gjøre ting for fort.

Men Argentina hadde jo allerede prøvd å gjøre det sakte.

Så du hadde jo det som nå er

på en måte

regjeringskoalisjonspartnerne

til Milei,

som er denne

litt sånn

mildhøyre koalisjon.

De satt jo med regjeringsmakt for ti år siden.

Og de prøvde noen

markedsreformer, men det skulle være forsiktig

og stille og ikke for mye på en gang.

Og det ble jo bare drit.

Jeg tror samtidig

at dette er jo en veldig

viktig avvegning, hvor kjapp

skal du være når du vil håpe noen

politiske endring.

Men jeg tror at

det er verdt å merke seg at

Milei er jo lagt opp til å ha vært

en langt større suksess enn

Doge i statene om dagen.

Sånn som lagt opp til å ikke ha vært så planlagt

i forkant.

Nei, det er veldig tydelig.

Men når det er sagt,

så nå er jo

Møsk om mulig verdens

mest upopulære mann,

i en verden der både Trump og Putin finns.

Så det er jo artig hvordan du får

en sånn ekstra

ekstra tur opp på upopularitetens

barometer, hvis du er assosiert med Milei

der. Men,

det var et sånn svært intervju med

Møsk og hele

Doge-teamet hans.

Inklusive Big Balls.

Det er helt fascinerende. Han ser

ut som en 17-åring.

Så jeg skjønner jo at folk

blir provosert.

Han er ikke 17,

men han ser sånn ut, som er

ute og sparker 10.000

stykker av offentlige byråkrater.

Klart det er provoserende.

Folk som nominelt vet

hva de driver med. Så kommer det en ung guppling

som bare ødelegger livet ditt og sparker deg ut.

Men de historiene de forteller

er jo altså så

crazy if true.

Det er

helt sprø greier.

De snakker om at det er

så mye av det at de

nesten ikke blir overrasket lenger.

Hvis du løfter på en stein, så finner du det.

Det de brukte som eksempel

er et halvtimmes

intervju på Fox.

Jeg ser det er en del klipp fra det rundt omkring.

Prøvde å se mesteparten

av det her i går.

Men i et

av departementene var det satt

en eller annen sum penger

i forbindelse med Covid.

Det er en sånn drawdown-greie.

Her er det en pott med penger

og hvis du trenger penger til disse

Covid-tiltakene, så kan du bare skrive deg av mot

denne fonden.

Jeg ser for meg at det hadde vært et krisetiltak,

så hadde du en konto, så hadde du en krise

som ble borte i mellomtiden.

Ja, men virkelig så forsvinner ikke kontoen.

Så sier Møsk at

det eneste de har gjort med den

var fordi vi kikket på det

og så var det mye rart.

Det var noen som hadde leid Caesars Palace

og det var noen som hadde leid

et fotballstadion og

det fremstod ikke kjempebra.

Men problemet var at det var ingen

krav om noe kvittering eller noe som helst.

Det var liksom bare, hadde du rett til å trekke fra den

kontoen så kunne du bare gjøre det.

Og der rant pengene ut.

Og så sier de at det eneste vi gjorde var bare

å kreve at du skulle sende en kvittering sammen med

uttaket. Og da har det ikke vært

noe uttak etter det.

Hvis det er det som skal til,

så er det...

Akkurat det synes jeg kan være til inspirasjon

for politikere og byråkratere

her til lands også.

Ja, det kunne jo vært det.

De der som skulle ha...

som hadde sendt ut på anbud sånn at

noen skulle kna-taste et eller annet inn i Excel.

Stemmer det, det var morsomt.

Det er liksom en halv million og så er det en fyr som setter seg ned den ettermiddagen

og bare gjør det. Og sier kanskje

vi ikke skal legge ut anbud på dette.

Du har fått med deg en snakkis om

de her som har laget

tegninger for nytt

nasjonalteater på eget privat

initiativ.

Ja, det der er fint altså.

Jeg tror ikke staten har brukt sånne her...

400 millioner, stod det.

Ja, så det er jo ikke småpenger heller.

Nei, og de har sikkert gjort

mye fint for det.

Men det er liksom når folk som

ser på det og vet hva de snakker om,

sier at det disse amatørene, eller ikke amatørene,

men det disse frivillige har gjort

på et par uker, kan på en måte måle seg

med det de har brukt 400 millioner på.

Jeg tror det er et sånt tema

som i gamle dager så bare

gjorde man ting, mens

nå har man sånne prosesser som

går mange, mange runder,

og du har veldig mange ledd som skal betales

underveis, ikke sant? Så ting tar

tid, og det blir dyrt, og

det er ikke sikkert det blir så mye bedre

av den grunn.

Nei, det kan du si. Og det var en annen sånn

greie som ble brakt opp i det der

Doge-intervjuet.

Det var da

et eller annet beløp med penger.

Relativt stort beløp,

liksom titalls eller femtitalls

millioner dollar eller et eller annet.

Som var øremerket til støtte

til sånne

alpaka

landbruk i Peru.

Ikke sant? Så du

Strekker opp faktoren her sånn,

så høres det mer og mer absurd ut.

Ja, det er jo kanskje

unødvendig, men det er sikkert godt ment

eller et eller annet. Og så kikker de på det,

og så ser du på,

for da har du et sånt grensesnittpunkt,

der kongressen bevilger

disse pengene av en eller annen grunn,

og så går det til et eller annet tiltak

eller agency eller prosjekt

eller whatever. Kommer inn på toppen,

og så er det liksom 50 millioner dollar.

Så følger du de pengene nedover i systemet.

Så klarer du ikke å finne at du noen gang

kommer frem til disse alpakaene.

Det er bare tull.

Det skal forvaltes,

og det er prosess, og det er ditt,

og det er datt, og så er det bare

smuldrer opp i ingenting.

Og det er sånn,

jeg vet ikke,

mitt inntrykk er at det er ganske gjennomgående

i den norske staten også.

Du skal gi kulturstøtte,

men driftskostnadene for forvaltningen

av systemet er

78% av inngående

midler, for folk skal jo ha lønnen sin, må man vite.

Ja, klart det.

Det er jo ingen,

du skjønner jo,

selv uten å ha innsikt i

tallene og tabellene, så skjønner du jo