Velkommen til sidelinjepodkast for politisk hjemløse.

Og de som egentlig nå er litt sinte.

Og folk som trodde vi var uten parti, men som på et eller annet vis hadde det allikevel.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Og sjelden har vel Reagans ord om Government is the problem vært mer aktuelt enn nå.

De ordene ble sagt av Trond Sørensen, som sitter ved siden av Arne Eidshagen,

som igjen sitter ved siden av meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, Stortinget er jo på jobb og passer på å gjøre grundig jobb hver gang de lager nye lover.

Gjør de ikke det?

Det er en fin gjeng, det må jeg si.

Det er en fin gjeng.

De gjør masse og vet litt.

Du har et nytt navn på Stortinget, har du ikke det?

Jo, det vi skal snakke om i dag er jo denne sivilberedskapsloven.

Kjent som en lov Hitler ville ha likt,

og som alle hadde ropt og skrikket om dersom Trump hadde innført den.

Fordi det er Støre og Erna som gjør det, så er dette bare hvorfor maser dere med dette.

Dette har subba gjennom en prøve eller første votering på Stortinget,

der til deres kredit, venstre siden og venstre, er de som har stemt imot,

fordi de ikke er tjukke i huet.

Gjør du det litt oppriktig?

Her vil jeg korrigere deg. De er ikke like tjukke i huet.

Som Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet og Senterpartiet og KrF.

Men det var litt av samling der, da.

Ja, men vi er av og til inne på at som liberalister assosieres vi med høyre siden.

Men det er ikke helt sant, ikke sant?

Sånn i opprinnelsen til begrepet venstre og høyre side,

så var liberalistene på venstre side.

Det var opplysningstidens folk.

Ja, det stemmer. Liberalister tenker jo ofte på det på nytt, på en måte.

Ikke sant? Du er gjerne ikke like opp til den høyre-venstre-aksen

som du er av en sånn liberal-autoritær-akse.

Lettopp.

Men før vi skryter for mye av disse som stemte imot, kan jeg slakte deg.

Gjør det.

Fordi de har ikke vært ute i media, de har ikke vært i avisen,

de har ikke skrevet på Facebook, de har ikke yttret seg i media på noen måte

og sagt «Hei, vi er på vei til å innføre Hitlers drømmelov».

Og beklager med det.

Når de en gang stiller opp i debatten og skal snakke om dette og sier at

Listhaug har ombestemt seg og funnet ut at dette var en dårlig idé,

eller innser at dette ser dårlig ut før sluttbehandlingen,

eller hva det nå enn er, så klarer hun ikke å legge seg flat og si

«Vi dreite oss ut, vi har bommet skikkelig, vi har gjort venstrehåndsarbeid

uten å følge med og ikke skjønt hva vi driver med».

Nei, hun prøver å renvaske seg for det de har snudd,

selv om de stemte ja første gangen.

Sorry, Listhaug, men det er ikke godt nok.

Det er ikke i nærheten av godt nok.

Men to be fair, av de som var der, så var det Listhaug som la seg flatest

av de som hadde stemt for dette.

Og det skal de faktisk ha modikum av kredit for.

Ja, så hun bøyde hodet.

Og det skal hun ha for.

Det er ingen skam å snu.

Det er sånn videofilm.

Men det er en skam å ha vært del av det elevrådet som foreslo

og hvis ikke våkne mennesker hadde sagt ifra,

hadde gjennomført dette.

Og det fremstår jo veldig tydelig for meg ettertid

at disse folkene ikke på noen nivå vet hva de driver med.

La meg begrunne det litt.

Så hun jussprofessoren som brukte påsken på å skrive på Facebook

og som egentlig har brakt denne debatten opp i offentligheten,

hun har jo gjort de hovedpoengene som gjelder.

Det er en fullmaktslov uten særlige begrensninger.

Så i gale hender så kan dette brukes til Hitlergreier om du vil.

I Støres hender så vil dette bli misbrukt da også.

Ja da.

Jeg gidder ikke å late sånn.

Disse også ville misbrukt dette.

Det er bare et tidsspørsmål.

Fordi det viser politisk i stor grad at når man får mulighet for

å bruke makt over alle, man får større hammer så slår man hardere

på spikeren, ikke sant? Sånn funker det.

Stemmer det. Jeg tror det er viktig å tenke på at dette handler jo

i hvert fall i veldig stor grad om en typ av maktfordeling.

I Norge så har vi jo et maktfordelingsprinsipp,

men det er ikke like fartfast slått som i en del andre systemer

rett og slett fordi at når man sier at man har parlamentarisme,

så er det på en slags måte Stortinget på toppen.

Og så kan du si at passer nok det kanskje egentlig.

Stortinget her har jo vært veldig mindre klar for å gi fra

posisjonen til regjeringen hvis man bare kan si at man er

i en unntakstilstand.

Altså jeg er lettere begrenset imponert over all makt

i denne saletinnhervingen hvor Stortinget sitter med all makt.

Men det er i hvert fall bedre enn å gi den til et mindretall

som sitter i regjering.

Som springer ut fra det samme Stortinget.

Ja, altså dette her, det får ikke blitt verre.

Nei, jeg har jo lagt meg til å si på denne podden at

hvis jeg var enig med Høyre hvordan de var mot parlamentarismen

i 1878 eller noe sånt.

Ja, de ble tilbake i 1884 da det ble kranglet til Venstre

over de lange partier og sånt.

Siden det så har Venstre vært akkurat bedre.

La meg spole litt tilbake igjen her.

Fra 1884?

Nei, ikke fra 1884.

Men hvordan dette her gikk seg til at det stoppet.

Jo, hun skrev et Facebook-innlegg,

og dette Facebook-innlegget ble delt av mange.

For ordens skyld, Bendikte Moldumyr Haugberg.

Ja, hun er vi stor takk skyldig.

Det er to ting jeg har lyst til å poengtere.

Hun skrev et Facebook-innlegg,

og så ble det fanget opp av mange som delte det

og sa hei, dette her er jo ikke greit.

Så kastet Wolfgang Wiese rundt og sa

hei, kom hit, snakk på mikrofon.

Vi gjør en podcast, så du kan snakke om dette her.

Og så fant plutselig disse stortingspartiene ut at

oh shit, og mer eller mindre, her skal jeg sitere,

men jeg begynte med Ringsås, som veldig enkelt sagt.

Tenk at vi ble reddet av en dame

som skrev et innlegg på Facebook.

Fordi det er mer eller mindre realiteten.

Ja, og la oss også poengtere at hun

også skrev en kronikk i Morgenbladet, som hun peker på.

Andre skrev kronikker i Aftenposten og andre steder

som sa ifra om akkurat de samme tingene,

og som kom frem under debatten på NRK.

Og her skal debatten ha ingen kredit,

fordi de kom så sent i bordet at

det er ikke journalistisk verdi,

det er bare de her plattformene som er default

for å diskutere ting som må diskuteres.

Ja, men jeg vil, nei, ikke gjennomveie på hvert

og si jomark, det skal jeg ikke gjøre.

Fredrik Solvang, kredit for at han faktisk

la seg flat på vegne av pressen og sa

vi gjør alt for å være på bordet.

Og det skal han ha for, fordi han

i hvert fall innrømmer ut at de var for sent ute,

de hadde godt glipp av dette.

Men det som kommer frem i denne debatten da,

når Sylvi Listhaug står der og sier

nei, vi har ombestemt oss og ser poengene

til den andre siden, og flere gjør det.

Det er hele Arbeiderpartiet og Høyre som

står igjen og forsvarer dette makkeverket.

Og så kommer de jo frem, fordi hun Høgberg

er jo da på debatten og sier ja,

men det er jo bra, det er noen som

på et eller annet tidspunkt, og jeg tror det er

Sylvi Listhaug som sier dette, at dette er jo det beste

med den norske demokratiet, at vi faktisk snur.

Og så kommer det frem, nei, hun Høgberg,

hun har jo vært i komiteen og snakket om

akkurat disse tingene på forhånd.

Hun har sagt det med rene ord i komiteen.

Men de har ikke skjønt det?

De har ikke skjønt det.

De har ikke villet skjønne det.

Jeg vet ikke hva det er for noe.

Hun, representanten fra Venstre,

som har vært intervjuet en del ganger,

fordi hun har sittet i komiteen og stemt

mot dette, fordi hun kan lese,

ja, det er fint at de snur,

men Gud hjelpe dette, har dere visst,

hele tiden, vi har sagt det frem,

hele tiden, høringsinnspill har kommet

som har sagt det frem, akkurat disse tingene.

Jeg tror dette er samme greia som folk sier,

at du skal ikke bli bekymret,

men at du blir overvåket hele tiden,

for hvis du ikke gjør noe gjerne,

så har du ikke noe å skjule.

Litt samme greie er det her.

De gjør jo ikke noe i all makt til regjeringen

det er jo en unntakstilstand,

for hvis vi har valgt noe greie for folk,

så kommer de jo ikke til å misbruke den makten.

Nei, det er ikke noe problem.

Moldner, hun hadde jo,

Høgberg, hun hadde jo skrevet,

først hadde hun jo skrevet høringsvar,

og det er det jo mange organisasjoner som har gjort,

som har sagt at dette her er ikke bra,

så stiller hun da opp i høring,

og så kommer hun da dit, for hun skriver

et frustrert innlegg på Facebook.

Men her er greia, og dette ble det gjort,

det poenget, og det er at vi har kommet dit,

hvor det er helt tydelig at disse stortingspolitikerne

ikke kan lese de papirene som de bør lese

før de stemmer.

Og i stedet for at man har et system

der man kan jobbe på fornuftig vis med ting,

så er det eneste som fungerer nå,

det er å skrike høyt.

Og vi vet altså, når hun skriker høyt,

så har jeg ingen problem med det,

for hun har gått hele linja.

Men vi har også skapt en presedens,

og det viser en presedens for at det handler

egentlig ikke om å ha rett med å skrike høyt,

nok til at folk hører etter.

Det er veldig sant dette,

og så er noe av problemet, og grunnen til at

jeg synes det der elevrådesbegrepet passer bra,

og disse tullingene,

at de forstår ikke rekkevidden

av de tingene de sitter og vet her,

og så er elevrådet i form av

har ingen forståelse for verden,

men er litt sånn viktig perer.

Det dras bare med av diskusjonen,

så vet de at det er et eller annet som passer.

Ja, og så er Stortinget suverent,

og masse viktige demokratiske prinsipper,

bortsett fra at vi kan pisse på dem akkurat når vi vil,

hvis vi bare ikke skjønner papirene vi leser,

selv om folk står og roper

at dette er problematisk.

Jeg har en liten misstanke om at

det norske politiske systemet,

da mener jeg mer sånn organisatorisk partiene,

og hele greia er konstruert,

så er det ikke sikkert at du får

de skarpeste og mest motiverte folkene

inne på Stortinget, liksom.

Det kan godt hende at det er sånn

mye middelansvarere.

Mye middewits.

Jeg vil spåle tilbake til,

vi hadde jo besøk her for ikke så lenge siden,

hvor en politiker som sitter i Oslo,

han som fortalte oss litt om hvordan pølser blir laget,

og han sa jo rett ut at

folk leser ikke sakspapirene sine.

De går ikke gjennom det, de bare

ja, ok greie,

se på den sidemannen og se hva han stemmer,

så rekker jeg på ham, han sier det samme,

og hans sidemann har ikke nødvendigvis

og hans sidemann har ikke nødvendigvis lest sakspapirene sine heller.

Det er liksom litt sånn,

det er viktig å ha en i enden av bordet

som har lest sakspapirene.

Men jeg føler at

det er et tegn på at

disse menneskene nå har klart

å lage et system som er så komplisert

at de ikke klarer å håndtere det selv,

så de detter av og klarer ikke å gjøre jobben sin.

Det er jo tvilsomt sånn at

kompleksiteten i å drive den norske staten

er så høy at det er

veldig krevende å ha oversikt

over alt som foregår der.

Men la oss også påpeke da

at i kommittébehandling

så har Venstre og SV

rukket opp hånda hele tiden og sagt

dette er ikke greit, dette går ikke,

dette flyr ikke, stopp, stopp, stopp,

stopp, stopp, stopp, og så har det vært i mindretall.

Så har Rødt og MDG

og Helsepartiet

kastet seg på,

og der er jo da åpenbart refleksene

fra vårt ståsted

riktige.

Dette er demokratiutslettende,

du kan ikke gjøre dette.

Mens styringspartiene,

Høyre og Arbeiderpartiet,

og FRP som ønsker å være styringsparti,

og Senterpartiet og KrF

som er medløpere, har da

bare latt dette seile igjennom.

Og igjen, dette er en lov

Hitler ville vært stolt av.

Dette er egentlig en lov

Hitler fikk i 1932.

Mer eller mindre,

og han lovte å ikke bruke den til noe.

Dette får meg

tenkt til å tenke på vårt

amerikanske søsterparti, som har

et slag som heter

«The Party of Principle».

Jeg tror kanskje det er det som mangler litt her.

Det skorter rett og slett på det at man skjønner

at en del sånne rettigheter, de skal bare

være til stede.

Og det handler om helt stikk

motsatt av hva styringspartiene prøver å oppnå,

for de prøver å oppnå styring.

Men du skal ha prinsipper, og du skal ha regler

som begrenser politikernes makt.

Og det er det vi

mangler i Norge.

Litt annet perspektiv. Dette er et perspektiv

jeg samlet i debatten også.

Det ble nevnt i starten, for da gikk man

gjennom hva den

loven ga regjeringen myndighet til.

Men debatten handlet

i hovedsak om hvordan

regjeringen ville få

lovgivende makt å kunne sette Stortinget til side

når som helst, bare de erklærte det som krise.

Mer eller mindre.

Men inneholdet i det de kan gjøre er

også så langt utenfor

hva som er greit.

Jeg synes det er veldig avslørende i forhold til hva

politikere tenker om

befolkningen sin.

Det ble brukt som eksempel.

Hvis vi får et angrep på

infrastruktur og strømmen

på Vestlandet, så trenger vi høyspentmontører.

Da må vi kunne sende de fra Vestlandet.

Og jeg er helt

sikker på at det er ikke et problem å spørre

høyspentmontører på Vestlandet om de kunne

tenke seg å reise over til Oslo og hjelpe til.

Det er krise. Og jeg er ganske sikker på en ting.

De kommer til å få svar

ja fra flere folk enn det de faktisk kan ta

vekk fra Vestlandet.

Og dette her er gjennomgående.

Vi er nødt til å

bruke tvang mot folk

for å få dem til å gjøre noe som helst.

Det er ingen som vil si ja

på frivillig basis. Bare sånn som

det jeg har sagt. For det ble brukt som eksempel

at vi kan sette

Moldumyr Høgberg brukte

dette argumentet hos Wolfgang, hvor hun sa at

du kan sette Wolfgang til å kjøre trailer til

Frankrike for at vi anser at det er nødvendig.

For vi har sagt at vi kan sette deg til

å gjøre den jobben vi mener er viktigst.

Jeg ville jo sannsynligvis blitt

satt til å kjøre den traileren.

Fordi jeg er faktisk kvalifisert til det.

Men her er greia.

Hvis du spør meg om det

så sier jeg at det er greit om

så og så skal jeg ta den traileren.

Men at man ber deg kjøre midt inn

i Moskva med alle de konsekvenser

det har. Spør meg

pent om det og forklar hvorfor.

Så kan jeg la meg overtale til det.

Men prøv å si du skal.

Det er ikke treårsfengsel nok

for meg til å si

ok, da gjør jeg det.

Da er det sånn at jeg sier treårsfengsel,

ja, det er greit. Det skal jeg ta

og jeg kommer ikke til å løfte en finger for å gjøre noe som helst

arbeid i dette fengselet.

La oss understreke en parallell som faller oss

svært naturlig rundt dette bordet.

Det var en annen

lov som ble vedtatt nylig

uten noen offentlig debatt.

Valgloven.

Å, den har jeg ikke hørt om.

Nei, vi er på en måte

det eneste outletet

som snakker om den.

Ikke minst fordi vi er

rammet av det selv, men det er også

en sånn ting som er seilt igjennom

uten noen offentlig debatt. Pressen har sviktet

fullstendig. Det har vi til og med

offentlige innrømmelser på

fra debattredaktøren i Subjekt.

Og de som skal ha honnør

er Klassekampen som har gjort noe redaksjonelt på det.

Og honnør til Subjekt da.

Ja, og bare for å ha

sagt det veldig tydelig.

Ingen honnør til Aftenposten, som kan

gå hjem og vogge, tullavis.

Tante av jakerskattene,

der er de ikke veldig på hug.

La oss minne om at de var den mest nazi-vennlige

riksdekkende avisen under 2. verdenskrig også.

Vi vet hvor de kommer fra.

Og de var sikkert, de synes sikkert

den der sivilberedskapsloven var helt topp,

topp, topp også. Garantert.

Det synes de faktisk ikke

for å være i sannhet nå.

Nei, men vi trenger ikke å snakke sant om Aftenposten.

Sitter du da og impliserer

at folk i Aftenposten faktisk

setter seg ned og leser den type dokumenter

og gjør jobben sin? Ikke på noen måte.

Nei, jeg ville bare ha det klargjort.

Hvorfor er vi sinte på Aftenposten?

Jo, fordi både

jeg og Arne og

Peter Hagen

skrev kronikker til Aftenposten

som informerte om dette offentligheten

at de demokratiske spillreglene

endres nå fundamentalt,

og det er ikke en avis i Norge som har skrevet om det

noensinne. Og vi kan alle tre skrive.

Og vi ble alle tre

refusert av Aftenposten.

Jeg kan si i mitt eget tilfelle

så vet jeg jo at

de beregner seg tre dager på

å si ja eller nei. Så jeg skriver

jeg trenger å få dette ut ganske fort, kan dere være

så snill og svare så raskt som mulig

hvis dette refuseres, sånn at jeg kan sende det et annet sted.

Og de brukte nøyaktig

tre dager, 72 timer,

på å si nei, vi har dessverre ikke plass.

Ok, go fuck yourselves.

Jeg skal aldri sende noe til dem igjen.

Jeg kommer aldri til å kjøpe et abonnement på Aftenposten.

Det er en avis som ikke fyller sitt

samfunnsoppdrag. – Har du abonnement på Aftenposten?

Si det opp nå.

– Ja, they can go fuck themselves.

– Men altså, det du ønsker å høre,

jeg tror jo såpass godt om folk, også selv

politikere, at jeg

tror på noe om den valgdraven.

Den var en tobbe.

Politiker som ikke skjønte konsekvensene

av hva de vet, tror jeg. – Det er mulig det, men

nå har

de fått spørsmålene om det, og de

har ikke gjort det. Det er ingen som har sagt den.

Kanskje vi skal se på det på nytt. – Du vet du hva?

Jeg er mindre vilje enn deg

til å tilgive på dette, altså.

De besitter

og utøver makt som har konsekvenser

for andre mennesker. Nå har det fått konsekvenser.

De gjør ingenting med det, og det blir ikke engang en offentlig

debatt om det. – Nei. – I

alle andre sammenhengene i livet,

så har du nå holdt på å si

strafferettslig ansvarlig, ikke sant?

Eller moralsk til deg.

Du bærer ansvaret for det du har gjort.

Stortingsrepresentanter som har sittet på

Stortinget og stemt for dette bærer

også ansvaret for det.

Vi snakket pent om Venstre i sted,

og det er mulig å si penere ting om Venstre

i forbindelse med ny valglov

også, fordi de var partiene som

også så dette prinsipielle problemet tidlig.

Men like fullt stemte for

helheten i en valglov som de ikke burde

stemte for helheten i. – Det stemmer.

Riktig også er det noen tider sånn

på Stortinget at når de vet at sånn lov er,

så er det sånn at de debatterer først, og så

til slutt så stemmer alle for det,

sånn at loven skal ha legitimitet.

– Men hvorfor låner de legitimitet til en lov som

ikke burde være legitim? – Det er jo fordi at

de er etterdyltere.

– Ja, fordi jeg trodde ikke det var noe forsvar

i Nürnberg, at sånn i kollege

i Auschwitz var det litt sånn kultur

for å … – Var kultur for å drepe folk, ja.

Det var helt vanlig det.

– Ja, og jeg tror ikke det var et gyldig forsvar.

– Helt ærlig, sånn tilbake til

denne debatten

som gikk da om denne

siville … – Beredskapsloven.

– Beredskapsloven. Det er fryktelig …

De har lagt seg langt for å ikke

betegne navn på den. – Man høres

dum ut, vet du, for at folk ikke skjønner det.

– Pass på at det er et navn ingen skjønner

hva inneholder. Det er litt som amerikansk

politikk, faktisk. Men jo …

– Jo, men la oss bare

minne om tommelfingeregelen om amerikansk politikk.

Alle lover er

det motsatte

av det det står i overskriften. – Ja, det stemmer.

Men … – Så U.S. Patriot Act.

Ja, Inflation Reduction

er la oss trykke opp inn i helvete så mye

penger. Patriot Act er

la oss selge ut landet til …

Og sivilberedskapsloven kan vi ta

og si at det er 'la oss ødelegge'

alle muligheter for sivilberedskap og bruke tvang.

– Ja, og da er det ikke sivilt

lenger. – Nei, det er per definisjon ikke

sivilt. – Men hvorfor er det sivilt?

– Det er …

Men jo, jeg har jo

sittet og tenkt over at

jeg høres kanskje en smule

agitert og irritert ut.

Og så er det … I dag er det mandag.

Jeg satt og hørte på

denne debatten fra …

På fredag ettermiddag

på en kjøretur opp til Halagvida

og så sa vi at ok,

nå hører jeg denne debatten

før vi skal spille inn.

Og jeg tenkte, det er jo ikke noe bedre jeg setter på,

så jeg satte den på avspilling. Jeg tenker ikke å se trøyne på disse menneskene.

Jeg holder og hører de.

Altså, jo …

Tilbakeover i tid så har det skjedd

at jeg har kjent at jeg har blitt

ordentlig opprørt og sint over politikken.

Men det er mange år siden.

Jeg har på en måte blitt mørna med årene

og mye dum politikk, så er det sånn at jeg

reagerer ikke på den måten. Jeg blir oppgitt,

men jeg blir ikke sint. – Du har blitt nummen.

– Ja, jeg har blitt nummen. Men

den loven her,

altså en ting er at jeg

hørte om dette, jeg leste om dette, og så hørte jeg da

intervjuet med

Moldumyr Høgberg på Wolfgang,

og det var veldig lærerikt,

og så kom politikerne på debatten.

Da ble jeg sint igjen. Jeg ble så sint

at jeg hadde bitt tennene sammen

og blitt litt

og gnokende på rattet.

Og det …

Jeg er veldig glad vi ikke spilte inn på fredagen.

Fordi da måtte nemlig du bruke

den der ene knappen på bordet her

gjennom halve sendingen.

– Rett opp. – Der, ja.

Men jeg tenker sånn så, da.

Så sint det burde absolutt alle andre

bli også. – Bli sint.

– Bli ordentlig sint. Bli ordentlig forbannet. Ikke gjør noe galt.

Ikke bruk vold

eller noe som helst, men … – Du har rett til å bli sint,

og du har rett til å si hva du mener.

– Vær veldig tydelig. Bli veldig sint.

Ikke la disse politikerne,

det er jo sånn politikere, ikke la de

komme unna med den. Ikke gi dem dine unnskyldninger

en gang til. Nå har

de brukt opp den kvota.

– Ja, for lenge siden faktisk. For la oss

minne om at pandemitiden

var også en sånn tid

for å lage uansvarlige lover

skikkelig fort, og med kort varsel

og korte høringslister, og

gi oss masse makt, for vi vet hva vi driver med.

Selv om det er helt åpenbart

at de ikke visste hva de drev med.

Se forskjellen på strategi i Sverige og Norge,

og utfall i Sverige og Norge.

Og det de har tatt seg friheten til,

er for å bevare sitt

eget politiske rennomer,

slik de trodde ting sto,

så har de tatt seg friheter som de hadde

svært dårlige vitenskapelige

grunnlag for å gjøre. Jeg husker dette med munnbind.

Da pandemien kom,

så var det betydelig tvil om

munnbind var netto-positivt, eller netto-negativt.

Fordi det finnes ikke forskningsgrunnlag

som sier at det er lurt å få hele befolkningen til å bruke munnbind.

Det handler om at de håndterer det feil,

putter i lommer, du har egentlig

bare bakterieklut

foran ansiktet, ikke sant?

Men det er jo litt sånn med de politikere

som kommer inn med influenser og sier sånn

Diktatur!

Ja, men vi

og den der hangen til

vi må gjøre noe fordi vi er

politikere, ikke sant? I stedet for å

ha den der, det jeg ville

ment, ville pekt mot at det ikke var

et elevråd, som var

la oss kjøle ned

litt, se hvordan ting går,

få fakta på bordet, og så innfører vi

noe vi må, i stedet for noe vi

kan, eller når de

dummeste menneskene i samfunnet roper om

tiltak fordi de er livredde,

men fordi de ikke skjønner hva som...

Her er bare et råd til lytterne, bare. Neste gang du

dukker opp et problem i samfunnet, ikke

still deg foran mikrofonen og rop

Hva gjør politikerne?

Nei, la det være. Men kan vi

gjøre et poeng om det

jeg ikke tror er våre lyttere, men

folk generelt?

Fordi dere husker tilbake den covid-tiden

Nå skal jeg

sitere en av mine nye heltinner igjen

som vi har nevnt flere ganger, Moldumyr Høgberg

som poenterer dette her, og hun har et

veldig godt poeng. Det er at i

Norge så var det jo ingen tvil

under den covid-tiden, vi utropte en

folkehelt, nå mange millionær

Gikk det fra meg?

Nakstad. Han var

folkehelt i Norge. Han virket så trygg

og kunnskapsrik og rolig

Men samtidig, Tegnell var

folkehelt i Sverige med den stikk

motsatte tilnærmingen

De gjorde det stikk

motsatte, det var Tegnell som stod for

den siden av det, og der var

han folkehelten, ikke sant?

Det var han, for han stod imot litt

makta og litt verdensomspennende

omspennende politikk

bare sånn, nei nei, vi gjør ikke sånn

vi gjør det vi har planlagt fra før vi

og

det lukter litt problem

hvis folk er så lett overtalte

at de bare

lar seg dilte

som sauer til å utrope

og velge sine helter utifra hva

myndighetene ønsker seg at de skal ha

som dyrke

da har vi egentlig en utfordring

på et mye større nivå

Minner meg om en sånn klassisk

vitsetegning som

viser en haug med kyr

som er overvist om å gå inn i slakthuset

frivillig, men de kan velge om de vil på høyre eller venstre sida

av en sånn midtdeler

som selvfølgelig alt leder inn i samme gang

ikke sant

det er det det er

et problem vi har i Norge

er dette tillitssamfunnet

det er kjempebra på mange måter

men det at vi sitter igjen

med så mye som en trevl

av tillit til den

politiske generasjonen vi har nå

er altså så skamlig og folk må

våkne opp. Det er bra med tillit

til det som er tillitsverdig

det er naivt

å ha tillit til ting som ikke er det

fordi hvis du skal ha

sånn ordentlig fullblodsfascisme

i Norge, så er det bare

å stole på politikerne

og du ser veien det går, ikke sant

du ser hva de gjør

valgloven, la oss begrense

demokratisk pluralitet

ingen debatt på den, fordi pressen sover

og så kommer covid-tida

nei, men la oss bare

ta alt for store jaffs av

sivil, la oss legge begrensning

på mennesker som er helt unødvendige, men som bare

føles godt for de mest hysteriske

og så kommer dette sivilberedskapsgreiene

som er, det er en Hitler-lov

liksom.

Dette er jo neste krisen, ikke sant

også covid var forrige gang, og nå er det på en måte

en sikkerhetssituasjon på grunn av krigen

det er jo alle

prinsipper på båten.

La oss bare, det er jo ikke

man trenger jo ikke la media skli her

fordi enten så holder de kjeft om ting

eller så er det så ensrettet at det ikke

ligner noen ting. Fordi på hver eneste

pressekonferanse når det var

covid, så var det hvorfor innfører de ikke strenge

tiltak? Hvorfor blir det ikke mer tiltak? Hvorfor blir det ikke

mer tiltak? Det var aldri et spørsmål om

er dette overdrømt? Har det et faglig grunnlag

for å gjøre hver enkelt av disse tingene?

De spørsmålene kom aldri.

Altså, er det virkelig nødvendig?

Ja, og det er liksom sånn, jeg fikk

følelse av at det var

bestevenner som stilte bestevenners spørsmål.

Jaja, klart det.

Det er jo, ikke sant for deg, det er jo

en særlig samrøring vi har mellom politikere

og pressefolk i Norge, ikke sant?

Det er jo sånn at...

Hadde vi bare hatt noe å ta dem på,

for eksempel at politikerne betalte

dem for å skrive riktige ting?

Ikke sant? At de innførte en eller annen

ordning med spesialstøtte

til disse menneskene som også er deres venner

og som skriver pene ting om dem?

Nei, det ville vært veldig sterk motstander at man ga

offentlige penger til pressen.

Ja, ikke sant? Og det er liksom utenkelig, men

hadde vi hatt en sånn type smoking gun,

så hadde vi hatt et argument der.

Her har jeg en oppfordring, og det er til

Dan Birdshøi i subjekt.

Kom deg i en posisjon hvor du kan si fra deg

den forbanna pressestøtten.

Jeg vet du utgjør en del prosent av din

omsetning og inntekt

i avisen din, men bare

jobb for å bli kulten, vet du hva?

Just so we know.

På et eller annet tidspunkt så kommer de

med den pressestøtten og sier at

skal du ha den, så må du gjøre som vi sier.

Da må du støtte sivilberedskapsloven.

Og hvis ikke, så kommer vi til å bruke det

til å kjøre trailer til Frankrike.

Det er vel lite som gir mer

mening her enn å minne om

resolusjonen vi snakket

om i forrige

episode fra vårt landsmøte

i Liberalistene.

Bli hjemme, ja.

Ikke stemme, bli hjemme.

Det er riktigere.

Merk at det er nå farlig

å stemme blankt.

Det er faktisk et problem å stemme blankt,

fordi du bidrar nå til

eller du telles utenfor

de hundre prosentene som gir makt i landet.

Så det betyr at

du utholder ikke

engang makten til de som sitter der

sånn. Du regnes ikke på samme måte som før.

Det kan forandre flertall.

Så den eneste måten å protestere og

levere en proteststemme på nå,

er faktisk å la være å stemme.

Hvis du har skikkelig tøff i trynet, så kan du gjøre det man på engelsk

kaller spoiler ballots.

Da kan du ta en stemmeseddel, og så kan du stryke til

alle navnene, så kan du skrive Milton Friedman i stedet for.

Ja, det er forkastet stemme.

Men

det er vel vanskelig å være

tydeligere i det budskapet vi egentlig

har hatt gjennom over

hundre episoder nå. Men

det blir stadig tydeligere.

Du må slutte å stemme.

Det er det eneste muligheten.

Vi har utenom oss sagt ikke stemme Høyre.

Ikke stemme de andre heller, men ikke stemme Høyre.

Men akkurat nå tror jeg vi bare skal si.

Bare bli hjemme. Ferdig.

Takk for at du

hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss, deler oss,

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke

med oss i form av ris eller ros,

kritikkforslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du alle kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm