Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og politisk sølvgode, det.

Og frihetselskende verdensborgere.

Regjering er ikke løsning til problemet.

Regjering er problemet.

Du, jeg lurer på det. Du kjenner jo til hestesko-teorien, ikke sant?

Vi har jo delt ut motorsager her som en sånn premie på Sidelinja.

Men nå har på en måte Rødt dukket opp med motorsag.

Det er jo fra der man minst venter at det kommer.

Men det er klart, man må jo ha en viss kompetanse for å bruke en motorsag.

Og jeg tror du merket deg noe med den motorsagen til Marie Sneve Martinussen.

Ja, jeg merket meg at hun ikke hadde tatt av beskyttelsestekselet.

Og hun gjorde et poeng av at den aldri hadde vært i gang under fotosesjonen.

Så det sier jo alt vi trenger å vite om Rødts forslag til kutting.

Ja, men det er noe sånn veldig rart som foregår om dagen.

Fordi jeg møtte på en syr i kommentarfeltet til Rødt også.

Han fortalte meg at verden må jo ha frihandel.

Det med 12 og sånn, det var kapitalisme.

12 er kapitalisme, faktisk.

Ja, så det var kapitalistenes hverdag.

Ja, det er veldig gøy.

Hva var det jeg sa? Det var hesteskole.

Gå igjen, Rødt.

Så i stolt sidelinjetradisjon så har vi buried the lead.

Det stemmer. Vet du hva? Vi skulle nesten ha sendt en sånn motorsagmodell til Sneve.

Vi kan sende den større.

Ja, det kan vi gjøre.

Kanskje med begge deler.

Men saklig sett, dette handlet jo om dagligvarerprising.

Og der er Rødt, de står jo på folksiden.

Det er greia deres, og de syns jo det at maten i Norge er litt veldig dyr.

Det kan vi vel skrive under på noen av dem der.

Men la oss for all del ikke finne noen logisk årsaksforklaring til hvorfor den er dyr.

Nei, la oss bare finne en lang liste med arbitrære ting.

Skal vi prøve å styre med Rødt litt først?

Fordi de har en logikk blant dette her.

De sier at disse kjedene eier så mye i hele varerekka at de har nærmest,

ikke et monopol, men et, hva er det de kaller det?

Olegopol.

Og derfor kan de skru opp prisen og ingen kan konkurrere med dem,

for det er ikke mye.

Helt frem til man faktisk ser på varekjeden, så stemmer jo det.

Når man ser på varekjeden, så stemmer det ikke.

Nei, og så fra din stilmening, så må jeg også da påpeke at det er jo ikke så lett

å komme inn som konkurrent utenifra, fordi det er noen helt andre

enn dagligvarekjeden som har stengt dem ut.

Det er et holdverk.

Det stemmer, det stemmer.

Mer konkurranse er selvfølgelig bedre.

Jeg har blitt lyst til å gi Rødt litt kredd her, fordi en del av de tingene

vi tar opp, det er i og for seg poenger.

Hvorfor det foregriper begivenheten neste gang, så er kanskje poenget vårt her

at de kanskje overser noen veldig viktige poenger til fordel for litt mindre viktige poenger.

I alle fall så har jeg blitt merke i at de har lyst til å forby krymflasjon.

Krymflasjon, det er jo det at du selger varer i mindre pakking,

men kanskje til samme pris.

Så kan du si at å forby produsenter å selge i ulik pakking,

det er jo litt rart.

Det er noen veldig merkelige detaljestyringer i verden.

De tror de har noen enkle løsninger på kompliserte problemer,

og så kaster de ut det, for det er mye lettere å selge til folk

enn å faktisk gå til roten og onde.

Akkurat på dette feltet så tenker jeg at dette kan godt overlates til forbrukeren selv,

eller forbrukerens representanter i form av forbruker og organisasjoner

eller hva det skal være som holder styr på prisene i dagligvaren.

Man trenger egentlig bare at folk er oppmerksom på det.

Den pakka med kjøttdeig, den har nå gått ned fra 400 til 380 gram.

Bare vær oppmerksom på det.

Det er jo selvfølgelig derfor du ser enhetspriser i butikken.

Det er prisen per kilo, per liter, eller hva som er relevant.

Det er en helt fornuftig greie.

Jeg håper at det er en selvregulering fra dagligvarerbransjen.

Det er det ikke.

Nei, det er det ikke.

Det er et pålegg, det kan jeg fortelle deg også.

Ja, ja.

Men vel, vel, det er skjelden.

Jeg må passe på deg der, Arne.

Da føler jeg meg litt sparket på leggen.

Men hva skal vi si?

Men poenget, da.

Jeg vil gi for seg at det å forby kriminflasjon,

det er for seg å være med på tankegangen,

men det er ikke nødvendigvis verdens mest effektive tiltak

for å gi folk ...

Det betyr bare at de må sette opp prisen deretter med.

Ja, stemmer det.

Det er bare ...

Alternativet er å øke prisen på den pakka man har.

I stedet for å ikke lage for store prisskjopp på enheten,

så senker man og reduserer man volymvekt.

Ja, fra praktisk stålstedt er det selvfølgelig tullet,

for du kan jo vri på det der med at du setter opp prisen

på den store pakken, og så kommer du med en liten pakke

som er samme jenspris, og så videre.

Så forslaget som sånn er tullet,

selv om intensjonen virker jo i og for seg helt ok.

Ja, og så må jeg bare si at jeg tenker at det er

det vesentlige poenget.

Fordi det Rødt gjør er å gå ut i verden

og se at det er alt de ikke liker,

og så tenker de forbud, påbud, forbud, påbud.

Ja, forbud er svaret på alle spørsmål.

Ja, og det er et lemfeldig forhold til bruk av tvangsmakt,

i min bok, ikke sant?

Det kjenner seg i uttrykket at hvis du har en hammer,

så er alle problemer du ser en spiker.

Nettopp.

Hvis du er kommunist, så tenker du at regulering

er svaret på alle spørsmål.

Det er litt rart, for kommunismens filosofi,

for marxisme er jo i utgangspunktet uten stat,

og da er det ingen regulering igjen.

Nei, du skal ha eget tannbørsten din og være lykkelig.

Ja.

Men jeg synes det er et poeng som understrekes for sjelden

i samfunnsdebatten, ikke sant?

Fordi man ramler ut i alle mulige offentlige debatter i Norge,

og så er det bare et spørsmål om hvilke reguleringer

er de beste, eller hvilke reguleringer trenger vi

for å løse dette problemet,

i stedet for å si hva er det vi bør regulere,

og hva er det vi bør overlate til folk,

uavhengig av om det er positivt eller negativt.

Fordi du må ha noen grenser for anvendelsen

av denne tvangsmakten, og de finnes jo.

Alle er enige om at det finnes grenser for det,

ikke sant?

Men det er bare at kommer du et stykke ut på venstre siden,

så er det ingen grenser innenfor overtåndvinduet i hvert fall.

Mens på høyre siden er det en tendens til at

dette skal vi kanskje overlate til folk selv.

Jeg savner kanskje det perspektivet ofte.

Men Rødt er ute med flere forslag,

og jeg tror neste forslag er på en måte,

synes jeg har mer for seg,

selv om jeg synes at de ikke har rett i at dette er løsningen.

Forslaget deres er å splitte opp dagligvarikeden

for å skape mer konkurranse.

Som sagt innledningsvis, konkurranse er bra.

Hvorfor mener Rødt at konkurranse er bra?

Det er interessant.

Det er veldig merkelig hvordan de nå er.

For konkurranse, for frihandel,

det er det ikke måte på.

Men jeg tror det som er problemet med dette stålstedet,

det er jo det at det er andre hindre

som har skapt denne...

Det er en skarpe oligopol-situasjon, ikke sant?

Det er jo hvordan hele næringssiden er kontrollert,

ikke sant? Og den er jo kontrollert mye av

dennes organisasjoner i andre enden.

Men den er også kontrollert av importvernet,

som i praksis gjør det veldig vanskelig

for utenlandske kjeder å etablere seg,

for det ville jo vært den opplagte måten

å skape mer konkurranse på i Norge,

å få noen til å komme inn her og konkurrere.

Jeg tror kanskje det mest åpenbare eksempelet på

at det ikke er attraktivt å komme prøvetalsheng

på det norske markedet,

for det var jo ikke tre store kjeder før,

det var fire.

For vi hadde IKA.

Men når IKA sa at vi overlever ikke i dette

markedet lenger, så vi må legge ned,

så var det et par norske aktører som lukta på

å overta de, altså et par av de allerede eksisterende.

Det var ikke noe som Lidl tenkte,

kanskje vi skal ta IKA og ta deres del nå,

så kan vi med våre økonomiske muskler

fra Tyskland bygge ut.

Lidl hadde prøvd seg før de,

og det gikk jo ikke noe.

Ja, de gikk bare ut av døra.

Det var flere problemer de hadde der.

Det ene var at Ola Nordmann var ikke så interessert

i å kjøpe vinepølsene sine på Hermetikklas.

De snakket.

Jeg koste meg ferdig,

jeg hadde en sånn Lidl-butikk både i Bergen

og var på den hver dag.

Det var en veldig søt annen kassa der.

Det hjelper det, ja.

Men jeg synes det var litt artig,

for det kom masse nye påleggstyper

og du fikk prøvd litt andre ting enn du var vant til,

selv om det er lavpriskjeder.

Ja, men det som er utfordringen er at Ola Nordmann

er veldig skeptisk til nye ting.

Det er det å etablere og putte inn nye produkter.

Jeg husker jo veldig godt,

jeg var ung på den tiden,

men da GB Is forsøkte å selge is i Norge

for å konkurrere med Norsk Is.

Konkurrere med Diplomis og Henning Olsen

og de pushet hardt.

Å Gud, hjelp.

Jeg var ikke gammel, men Gud så flaut det var.

Og jeg husker,

jeg tror du må ha vært der,

jeg gikk på barneskolen.

Og jeg husker klassekompiser

ville ikke gå på butikker der de solgte svensk is,

for det var så flaut å gå inn.

Jeg gikk jo og kjøpte svensk is da,

i fribunnet på prinsipp.

Men jeg skal gi dem at jeg synes isen til GB var crap,

så jeg kjøpte jo ikke,

men det er litt rart det der,

sånn at disse lokale tilbytterne,

de klarer liksom å få folk til å tro

at konkurranse er dårlig for dem,

sånn at de liksom klarer å få makt

på av krav om at disse sånne utenlandske inntrengere,

det skal vi faen ikke ha i vårt land, altså.

Ja, det var jo noen kommentarer fra Sverige på den tiden.

Faen her, hva er det gærent med Norge, liksom?

Hva er det vi holder på med?

Sånn en rasismekampanje mot svensker,

fordi vi prøver å selge is i Norge.

Israsisme?

Ja, men de hadde poenget, ikke sant?

For folk ble jo så faen den innvolske,

at du fikk jo knust ruter på butikker og sånt.

Altså, en ting som egentlig ikke er så vanlig i Norge,

selv om internasjonalt er kanskje vanligere,

jeg har bodd byttet litt i statene,

og der var det ikke helt uvanlig

at selskapene hadde reklamer

hvor de sa at konkurrentens produkter er shit.

Men det skjedde faktisk i det der GB-is-historien.

De skulle først forklare Norge

at det var ikke ordentlig fløte i den isen,

at det var joks, liksom.

Jeg husker en sånn reklamefilm

hvor svenskene drev å pumpe bak på kua

for å få ut at de ikke skjønte hvordan man lagde god is.

Det var for dumme, disse svenskene.

Jeg husker lærer hva fløte var for noe.

Det er faktisk en reklame jeg husker å sette pris på.

Det var morsom,

men i helheten i denne hat-kampanjen, så...

Men klart, du kan si Henning Olsen og Diplomist,

jeg har ikke hørt Sneve Martidesen

si at hun skal bryte opp det monopolet de sitter på.

Det er tross alt de to ensleverandørene

som prenter av is i Norge.

Bortsett fra at nå har det begynt å komme

de importgreiene med Ben & Jerry's og litt sånt.

Jeg hadde jo håpet at Rødt hadde forsøkt

å bryte opp et annet monopol,

som er det politiske monopolet.

Det hadde vært fint.

Det hadde vært nydelig.

Hadde de tatt motorsak til Stortinget,

så hadde vi snakket.

Eller vinmonopolet.

Ja, det jo.

Hvordan vil vi angrepe dette?

Problemet er at folk betaler mye for maten.

Hva burde man egentlig gjort?

La oss gjøre ett poeng knyttet til Trump.

Når han innfører tollsatser,

så er det en eufemisme for at han har økt skattene.

Det er det han har gjort.

Det er det vi har gjort her i Norge.

Du har 400 prosent toll på alt mulig rart.

Du har lest opp en liste i en tidligere episode.

Høyeste er 4-3 av 30.

Det er riktig.

For de av dere som så debatten her om dagen,

hvor man snakket om tollsatser,

så hadde jo karen for landbruksdirektøret der,

som skulle forklare hvorfor vi har toll.

Han sa det jo rett ut.

Det er for at prisen på en del produkter skal være så høy,

at det er lønnsomt å produsere dem i Norge.

Så svaret gir seg nesten selv.

Fjern tollbeskyttelsen av norsk landbruk.

Det er en tjeneste til norsk landbruk på lang sikt.

Da blir vi mer konkurransedyktige,

og vi finner ut hva som har kapasitet til å overleve.

Man bruker et vikarierende argument sett ofte,

som er beredskap, strategiske hensyn.

Men problemet er at har du matjord som lar seg dyrke,

så er det ikke noe sånn at den ikke kommer til å bli dyrket.

Det er bare at den kommer til å bli dyrket mer rasjonelt,

og du kommer til å ha et større bruk.

Så det du egentlig har tollbeskyttelsen for,

er en eller annen nasjonal romantisk holdning

til at bruk skal være små,

og du skal ha navn på alle kunene.

Det er selvfølgelig sånn at

veldig mye av matproduksjonen i norsk landbruk,

det er hobbyproduksjon.

Det er folk som egentlig har et saklig jobb,

og så har de en byinntekt.

I en verden hvor du hadde hatt rasjonell produksjon,

så ville det vært profesjonalisert på en helt annen måte.

Så fraværet av tollverden vil gi bare baritoset

et mye mer effektivt norsk landbruk.

Jeg mistenker at hvis vi bare hadde fjernet alle dollene i morgen,

så hadde nok de norske i gårdene krasjet,

for jeg tror ikke de har musklene til å eventuelt omstille seg.

Men hvis man gjennom ti år sier at

dere har ti år på dere til å omstille dere,

for vi kommer til å kutte en tiendel hvert år.

Det poenget er helt fint.

Man behøver ikke nødvendigvis

å gjøre ting veldig dramatisk.

En liten forbedring er fortsatt en forbedring,

så man skal ikke la det beste være det gode svinet.

Og så er jo selvfølgelig faren med gradvis forbedringer

i det politiske livet,

er at hvis det er mange nok som er misfornøyd med det,

så ta Milei, da.

Sånn hadde det begynt pent,

for det var jo en høyre regjering i Argentina

for ti år siden som forsøkte å ta det skritt for skritt,

og de ble bare sparket ut gjennom,

så kom peronistene tilbake.

Det er også en case for å move fast and break stuff.

Jeg vet ikke om noen av dere som leste Søberg sitt

sin sak om forsyningssikkerhet i Nøttavisen tidligere i uka.

Fordi han gjør et poeng, og det er egentlig et selvsagt poeng,

men det er litt rart du ikke har hørt andre ha uttalt det før.

Fordi det er ideen om at vi må ha norsk matproduksjon,

vi må ha selvforsyning, sikkerhet og bla bla bla, ikke sant?

Så er det sånn, ok, men skal vi da produsere våre egne traktorer,

og våre egne elektronikk til å styre skolen?

Skal vi bygge alt utstyr som trengs også?

Fordi det hjelper ikke å ha et svært jorde

hvis du ikke har en fungerende utstyr til å pøste og så på det jordet,

og da trenger man veldig mye utstyr, ikke sant?

Men det er helt feil at ingen har tenkt på det før,

jeg vet ikke om du husker Senterpartiet-kjempen til Olav Lundhagen.

Han ville jo at vi skulle lage våre egne vaskemaskiner,

og alt skulle produseres i Norge, ikke sant?

Og han mente faktisk alvor med det, ikke sant?

Selvforsyning, det går på hele spektret.

Ja, da er du i hvert fall konsekvent da.

Om ikke nødvendigvis rasjonell, skal jeg ikke kalle det, men ...

Nei, det mente jeg jo ikke å si.

Men det er klart også, hvis forsyning er problemstillingen din,

så er det klart at da kan du jo begynne å tenke på

hvor mye fisk vi eksporterer her fra landet,

og du kan tenke på at du kan bruke ...

Å, ja, men nå roter du hverandre.

Alle sånne beredskaps- og forsyningssikkerhetsting utlater fisk.

Ja, det vet jeg.

Nå skal jeg fortelle deg om noe som du har glemt

å sette et hållverd på, og som jeg var i butikken

og kjøpte i går, vet du hva det var?

Nei.

Fisk.

Importert fisk fra Vietnam.

Det har de faktisk begynt å selge på Rema 1000,

og den er jo mye billigere enn den norske fisken,

så det er jo så god å være nå.

Det er jo veldig mye oppdrett i Vietnam, som jeg vet.

Ja, dette var en Pangus, heter den her, tror jeg,

og jeg fant ut at det var tre land som dreier med det,

og det var USA, og så var det Vietnam,

og så var det et eller annet til.

Jeg måtte se til, det kom fra Vietnam,

så vi importerer nå fisk fra Vietnam til Norge.

Jeg husker jo fra EU-forhandlingene før 1994, da.

No Fish Olsen.

No Fish Olsen, ja, det er noe en ting.

Men Norges veldig konsekvente posisjon

var full frihandel på fisk,

og full proteksjonisme på landbruk.

Det var vårt ståsted.

Det er en veldig fin prinsipiell holding.

Utmerket.

Kan du forstå en eller annen EU-bur?

Altså, at noen i EU ble bra irriterte,

og at det bærer dødmål og fjellåpene her,

sånn at vi vil ha dem, liksom.

Det er jo sånn, vet du hva?

Det er det beste nøyeargumentet i forhold til EU.

Det er sånn at vi kan ikke gjøre dette

mot disse akkorseuropéerne.

Ja, og jeg husker fatteren vurderte å stemme nei,

fordi han var ikke sikker på om EU ville ha oss,

eller tenkte oss, eller EU ble bare dårligere for oss.

Nei, men vet du hva?

Bare for å fullføre den rekken med,

hvis forskydningssikkerhet er greia til det,

så er det klart du kunne jo,

i stedet for å spise kjøtt,

så kunne du spise grønnsaker hvis det var krise, ikke sant?

Og det er jo mye mer arealeffektivt å dyrke,

og så er det selvfølgelig også mulig

å etablere lagre,

kaloriholdig mat.

Ja da, og vi har jo,

hvor mange år med lammekjøtt vi har på lager i Trond?

Nei, det varierer litt,

men vi har vært oppe i to år på det,

så vi begynner å spise opp det lammekjøttet,

men da må jo prisen på det komme ned.

Det er litt rart at lamm er så dyrt,

fordi disse dyrene blir da sluppet ut,

når det er lammesesong,

så går det en liten periode,

og så sender de disse dyrene ut

og lar de gå og spise seg gode feite på fjellet,

null kostnad,

sånn utover at du må hive ut en saltstein til dem,

og du samler dem inn igjen,

men det er jobb mer enn noe annet,

og så er det det dyreste kjøttet du får kjøpt

i butikken i Norge,

jo, det er lamm.

Vi fikk jo snakket om prisen på kje,

også i Norge er det sånn at vi konsumerer jo

gjeitemelken med ost,

eller hva det skal være,

og det betyr at det er for mange gjeitikkeringer,

så veldig mange av dem blir på en måte

bare drept og destruert,

så det burde jo egentlig vært et produkt

som var veldig billig.

Det må jo være egnet som dyrefor,

tenker jeg da,

hvis jeg gir kattemat og hundemat og sånn,

så er hundene sikkert veldig fornøyde med å få dette.

Jeg er helt sikker på at det er en mekanisme

i dette konglomeratet av ulike systemer

som skal sørge for norsk landbruk,

som gjør at hvis noe blir for billig,

så er det bedre at det ikke er tilgjengelig.

Men det som er snodig,

det er ingen som vil kjøpe gjeitekjøtt

omtrent i Norge,

det er ingen som vil kjøpe gjeiteprodukter

utover gjeiteost,

men det er en eller annen merkegrunn

så er det bedre betalt å drive med gjeit,

fordi gjeiter kan du legge ut til staten etter

for å gå og rødde den i lina og sånn.

Jeg vet ikke om du har fortalt meg dette,

men du skjønner at du har lov til å sette

GPS-halsbånd på gjeiter,

og så kan de få en sånn der geofencing

som dere skal holde dere innenfor dette området.

Og hvis de begynner å bevege seg ut,

så får de små støt,

og så går de inn igjen

og så holder de seg i den trasene de skal.

Og det kan du gjøre med gjeiter,

men det er forbudt,

for det er dyreplager

hvis du gjør det med sev.

Det kan man se.

Det er et eksempel på potensial for produktivitetsvekst

i landbruking,

så hvis du har ny teknologi,

det krever mindre arbeidsinnsats.

I stedet for at man bruker masse gjeiter

til å gjøre dette,

som egentlig ingen har behov for i etterkant,

så burde man kanskje,

kanskje vi skal bruke,

la sauveflokkene gå oppover langs søyspentlinjen

og hele veien her.

Det er det vi trenger.

Det er sånne halvspåen på stortingspolitikere.

Hver gang de vil bruke noen penger.

Ja, ja.

Men for å gjøre poenget mitt,

som jeg egentlig skulle,

det er veldig godt bevett av alt å drive med gjeiter

som går og rødder under.

Det tjener du penger på.

Det er dårlig ekspertalt å drive med.

Hva tror du det er?

Dårlig ekspertalt?

Ja, all kjøttproduksjon.

Nei, det er svinekjøtt.

Ja, ja.

Som folk spiser, ja.

Det folk faktisk spiser,

det folk faktisk vil ha,

som folk går i butikkene og kjøper.

Nei, det er det du får dårlig ekspertalt for,

som bonde.

Det henger jo ikke på greipet helt alt, ikke sant?

Danskene eksporterer jo svinekjøtt til Kina, liksom.

Ja, ja.

I Danmark er svineproduksjon, det er liksom stort,

det er en av de store, store næringene i Danmark.

Men da mistenker jeg kanskje

at bonden tjener penger på å drive med det.

Altså, på varen, ikke på støtten.

Ikke slett så kymmerlig.

Men, vet du hva,

jeg har egentlig bare en sånn siste kommentar.

Vi begynte jo dette som en rødt-historie,

ikke en sånn vannbrukspolitikk-historie.

Og jeg synes kanskje …

Alt henger sammen med alt, vet du.

Ja, det gjør det, det gjør det.

Men jeg synes jo kanskje at selv om vi ofte

egentlig klapper rødt litt på ryggene på sin linje,

så synes jeg kanskje at denne gangen

så skal vi kanskje gi dem en liten kaktus.

En liten smekk på polen?

Jeg lurer på det.

For jeg tenker jo at de her forslagene

for å reformere norsk dagligvare

og gi folk rimelig mat,

de forslagene rødt kommer,

de er jo temmelig impotente, da.

Altså, det er lite å hente på de tingene

som de foreslår.

Kontra, for eksempel,

å bare give løs på importværene.

Og dermed ser vi rett til den anklagen mot rødt,

som jeg synes er utrolig viktig.

Rødt er, de sier de er på din side,

men de sier de er på de fattige siden,

men i virkeligheten så står de på krigen

mot folk flest,

i form av å gi dem dyrere mat,

og det blir ekstra kvalmende da,

når de sier at de står på de fattige siden.

Siden vi er, nå slakter rødt litt,

så la oss fortsette litt til.

Fordi jeg vet ikke om det er noen av dere

som har sett denne Sneve Martinsen,

hun har sin egen greie som hun kaller

tid for tall.

Det var morsomt.

Jeg har liksom tenkt at det er litt sympatisk

at de er så selvironiske.

For de vet jo,

og dette kjører hun på veldig mye med nå,

og jeg ser de veldig mye i sosiale medier,

hvor de kjører tid for tall,

og fyrfæle matbutikker,

og kjeder, og bla bla bla.

Men, det jeg skal gi de aller mest merke til,

det er tilnærmingen deres,

for de tar bare det mest provoserende tallet

de kan finne i et eller annet regnestykke

de gjerne kommer frem til tallet selv,

og så er det hamreløst med det tallet,

og så er det null andre tall.

Det er ingenting.

Det er så uredelig og uryddig det hun driver med,

spesielt Sneve Martinsen,

når hun gjør dette her,

at det er dårlig moral, rett og slett.

Det er ikke noe annet.

Det er liksom kun populistisk.

Dette tallet vet jeg provoserer folk,

så det kaster jeg ut.

Roper 4 milliarder,

og så har du sett på driftsresultatet

av de folkene du pekte på nå,

for det er negativt, liksom.

Nei, det spiller ingen rolle.

4 milliarder.

Nei, så går jeg tilbake til samtidig et gammelt poeng her.

De politikerne, de sjonglerer med tall

på en måte som ofte er litt sånn tvilsom,

men som egentlig er litt sånn,

både litt leit og litt unødvendig,

for politikere, de får faktisk gode råd,

også både fra akademia, fra byråkratiet,

men de, faen, kanskje vi trenger

rett og slett både andre politikere

og litt mindre politikere.

Motorshag og strømhalsbånd på Stortinget,

akkurat sånn.

Ja, eller eventuelt bare en faktisk

.no slash Stortinget,

som faktisk sjekker alle muligheter.

Eller la oss finne noen andre

enn akkurat faktisk etterpå.

Ja, vi må avsele noen andre.

Ja, det er jo en sånn litt trist nyhetssak.

Det er noen som har vært nede

og tilgrisa disse snublestegnene

nede på Løkka et sted.

Jeg tror de har malt svartmaling

over disse monumentene over jøder

som ble deportert til Tyskland.

Jeg tror det er myndigheter til Auschwitz

og andre steder.

Ja, ikke sant?

Og det er litt sånn,

jeg vet ikke om,

det er ordentlig usmaklig.

Også er det jo lett å mistenke

et visst segment av befolkningen

nå for tiden.

Men jeg synes jo det er poeng å påpeke

at vi vet jo ikke hvem som har gjort det.

Så dette kan jo både ha vært

palestineaktivister og nazister.

Så hvem er det? Vi vet ikke.

Jeg vet hvem jeg mistenker.

Og de har en eller annen røffelig tilknytting

til en eller annen organisasjon i Norge.

Og jeg ser også på det der stemmekveget til Rødt.

Er det en,

uten å si navn så tror jeg kanskje

alle har skjønt hvor jeg skulle enda.

Jeg tror jo at i egentlig forstand

så tror jeg ikke det finnes nazister lenger.

Så du har selvfølgelig rett i Trondheim,

det er klart det er det.

Det er alle mulige grunn til å mistenke

at det er folk som har sympati for palestineren

som har gjort noe som bare er jævlig langt over streken.

Ja, fordi dette er sånn helt utenfor.

Også slår det meg at vi har jo snakket mye

om en sånn form for retthaverskhet,

og den retthaverskheten

den befinner seg kanskje mest på en side av politikken.

Hvis man har en forenklet sånn venstre-høyre.

På venstre side så er det en sånn

moralsk og kanskje moralistisk retthaverskhet.

I hvert fall så opplever jeg at jeg ser den veldig tydelig.

Vi kan ikke gjøre noe feil,

så vi kan tillate oss ting som andre ikke kan tillate seg.

Det er sånn moral higher ground

som at vi mener jo så bra ting

at helt vanlige regler for menneskelig oppførsel

det gjelder ikke helt for oss.

Ja, nettopp.

Og til dette med de der snublestegnene.

Det er noe med en litt sånn barnslig moralsk holdning.

Det er liksom ingenting utenfor meg selv som er moralsk.

Moralen definerer seg.

Jeg og jeg eier den, og jeg vet hva som er rett og galt.

Og alle som mener noe annet enn meg

mener gale ting per definisjon nesten.

Det blir jo ofte i sånne situasjoner

at hvis disse folk hadde møtte meningsmotstander

så ville de på en måte vært mye mer forståelsesfulle.

Det er bare tull å gå rundt og hate andre folk.

Jo, det kan du si.

Men de siste årene har det vært en ganske klar segmentering.

Så er du i et visst skikt eller segment av samfunnet

så snakker du med andre mennesker som er i det samme skiktet

og så har det vært mer og mer forutsetning

om at du mener de riktige tingene

for å kunne være i dette skiktet.

Vi har jo alltid hørt om at du må ha partiboka i orden

for å få direktørjobb i offentlig sektor osv.

Eller du må i hvert fall ha én partibok i orden.

Hva skal jeg si?

Jeg har problemer for at jeg ikke vil la den gå.

Sånn er det at jeg har møtt på så mange opp igjennom.

Fordi jeg har vært litt sånn tydelig liberalist

og vært i partiet liberalistene.

Og du møter av og til noen sånne fordommer

som er ganske absolute.

Også face to face.

Hvor du rett og slett blir skjelt ut

for å være nazi eller noe annet.

Det er veldig rart det.

Ja, og vi har jo hatt noen veldig klare eksempler på det.

Vi satt rundt et barbord på et tidspunkt

og diskuterte med en kompis av oss

som dro oss med etter en valgbodseanse.

Så endte vi opp rundt et barbord med hans kolleger.

Så sier han til oss før vi kommer inn at

vi skal ikke, ikke, ikke snakke politikk.

Og vi respekterer jo det.

Fordi det var da spesielt en jente der.

Så går vi kvelden og så har vi med oss

en god parti venn av oss

som også har et fysisk handicap.

Så han ser litt annerledes ut.

Og han er også litt sånn godtroende,

neivistisk, vil bare snakke med folk.

Hun er ung, ikke sant?

Og han begynte jo å snakke politikk med henne.

Men på sitt skjarmerende vis.

Og hun begynte å snakke med han

og hun lobber noe greier på han

og han lar seg jo ikke provosere.

Så han snakker bare konstruktivt videre.

Og etter hvert så har diskusjonen gått lenge nok

på den ene siden av bordet til at hun kaster ut over bordet.

Følgende setning.

Ja, altså. Jeg skjønner hva dere sier.

Og jeg er tolerant, for jeg snakker med dere.

Men jeg mener det er ingen jeg kjenner

som vil snakke med dere.

Og så tenkte jeg, ja, jeg vet ikke hvorfor du sa det.

Jeg respekterer at vi ikke skal snakke politikk

så du bare lar det seile.

Og så fortsetter de å snakke

og så går denne ut en gang til.

Samme setning omtrent.

Og tredje gangen det skjer så er jeg litt sånn

Det er ingen her som føler at det er et privilegium

å snakke med deg, bare sånn at du vet det.

Og jeg skal ha meg frabett og bli

også tar det to minutter

og så er det hylgrinning og løpe ut.

Og vår kompis som er kollega

løper etter og klapper på ryggen

og kommer tilbake.

Så tenker jeg, ok, det var min feil.

Så jeg reiser meg opp, møter henne og sier

Sorry, tøft at du kom tilbake.

Vi trenger ikke å snakke politikk.

La oss sette oss ned.

Så tar det åtte minutter.

Og så er hun på akkurat

samme harpa igjen.

Og da er det igjen slutt, ikke sant?

Men det er altså, du skal være

så autistisk dum

for å gjøre, for å tro

at du har den

moralske fasiten på alt mulig rart.

Og jeg drar for en

dette eksempelet fordi det er så utrett.

Men det er bare

jeg har sett det hundre ganger

og fra så

ulike mennesker og i ulike

kontekster og du møter

på det hele tiden. Den der

moralske overlegne

retthaverskheten.

Og gjerne så selvsikkert

at de ikke har satt seg inn i det de diskuterer

en gang. Så de er jo veldig ofte

enkle å flytte inn

i et hjørne, ikke sant?

Det er jo ofte sånn at hvis du ikke respekterer

andre folks meninger, så er det for at du ikke forstår

hvor det kommer fra. Det er klart det er sånn.

Men jeg tenker litt også, det har blitt

det har blitt brutalt historier

fra politikken om hvordan

på en måte type aktivister

som har vært litt sånn steinkastingsutkaven

likevel har hatt sine

tråder og kontakter innover

og oppover i partisegmenter og sånt, ikke sant?

Og hvis du har

altså hvis vi ser på

Palestina som vi startet med her da

eller malingen av disse steinene

som da er en slags

det er ganske sikkert at det er for å tråkke på

hjørnene. Ja, enten Palestina, aktivisme

eller nazisme, men det er jo ikke godt

å skille i våre dager. Sist jeg sjekket så var det

ikke så veldig mye nazister i den delen av byen.

Det er det du mener. De går

sjeldent inn der, men

Jeg bare sier det fordi jeg bare

mener at vi ikke kan si med sikkerhet at det er

Palestina. Men jeg tar

det som utgangspunkt at det er

med, ok,

jeg kan ta det forvånet. Det kan jo ha vært en

av de fire nazistene som har gått ut døra

i Norge de siste ti årene.

De har beveget seg ut fra kjellerstua.

Men så, og hvis du

sier at det blir en slags

fordi de har sine kontakter oppad og

i det hele tatt, så det blir en slags

aksept, ikke sant? Og de føler at de har

en aksept for å gjøre dette her, og hver gang

det blir noe bråk om det,

så kommer de samme politikerne og begynner

å snakke om, ja, men altså

ja, det er ikke bra at de gjør dette her, men

saken de jobber for er så bra

at, og så begynner de å bortforklare

de. Fordi det er, bortforklaringen

kommer alltid i liksom

andre linjer, så begynner man å bortforklare

og fortelle at, ja, men dette må vi jo

vi må forstå hvorfor de gjør

sånne ting. Og da får man, altså

hvis du sier at, ok, vi har

i dette da, så har du

disse politikerne på venstre siden, og så er

aktivistene som de på en måte

snakker med, det er Palestinakomiteen,

og så får man alle de som da er nede over

gradene rundt de, bare de føler at

de har en aksept fra toppen for å gjøre

sånne ting. Det er greit å gjøre

dette. Ja, vi må, ja, de

sier noe for synskyldig med det etterpå,

men de syns egentlig det er greit.

– Nei, vet du hva,

jeg tenkte litt sånn at

jeg ikke, jeg er i hvert fall enig

at det kan godt hende at dette er motivert fra

en type sånn Palestina-aktivisme

i en viss forstand, ja. Men det er jo så

langt over streken, ikke sant, og så sånn

å krenke et minnesverk over

noen som har vært byrdet i

et folkemord, ikke sant, at det er sånn,

det er jo hinsett som det er rimelig diskusjon.

– Ja, det kan du si. – Jeg får

litt eller annet lyst til å gå 14

dager bakover tid, og så bare et

minne om hva Kristin Foss, styremedlem i

Palestinakomiteen, skrev i sine

sosiale medier. – Å, skrev du dama der?

– Ja, fordi hun hadde jo da,

hun er i Rio for å feire 50-årsdagen sin,

så det er jo sikkert

veldig koselig det. Så hadde hun vært

i butikken, og så hadde hun blitt stående

i kø bak to store, muskuløse

menn som snakket et språk hun ikke helt klarte

å plassere. Så hun hadde jo spørt

dem hva de var, og nei,

de var israelere, da.

Hun hadde jo blitt så redd for det.

Dette kunne jo være israeliske terrorister,

og dette legger hun da

ut en lang sak om,

hvor hun skriver om dette på Facebook-veggen

sin, ikke sant? Altså, hvis

det på en måte er de folka som

da flyr i

møter med SV-ere

og Arbeiderpartiet-folk og Rødt-folk

og så videre, det er kanskje ikke så rart hvis de

som er rundt de tenker at de har aksept

for hva alt de gjør. – Nei, og så må jeg

jo påpeke da, i den grad det er

nord-palestina-aktivister som

står bak dette, så er det helt

sikkert ikke sanksjonert, ikke sant? Fordi at

det er sånn i... – Nei, ok, det er klart ikke det.

– Det er helt klart bare

noen enkelt mennesker som har gått for langt

eller et eller annet, ikke sant? Men

problemet er at man har laget

en kultur der du har flyttet grensene

helt opp til det punktet.

Og så er det da, i en stor organisasjon, så er

det liksom ni stykker som

ikke skjønner, ikke ser den

ikke uttalte grensen, ikke sant? Fordi du

går allerede godt utover lovverk

og utfordrer på en måte alle grenser

for anstendig oppførsel.

Og så er det noen som flytter seg av det der hakket

videre, og så sier man, ja, men det var en enkel person

og la oss trekke det tilbake. Men

det er at man har flyttet disse grensene dit, ikke sant?

Vi hadde den skrike

hoiesakken mot Sylvi Listhau,

ikke sant?

Hvis du føler fra nedsiden at du

har en stilletidende aksept,

så bryr du deg ikke noe om hva de sier i media.

Fordi da tenker du bare at, ja, dette er det nytt å si

høyt, men egentlig er det en masse.

Og så er det jo

påtagelig også at

hvis det hadde vært

nazister som

gikk og skreik til

Kristin Halvorsen, liksom,

så er det jo ikke noen spørsmål om hvordan

det hadde endt opp.

Nei, ja, ikke sant?

Så det er en sånn veldig klar, er saken

god eller ikke, det er operativ

systemet for hvordan vi tenker på det.

– Altså, loven er ikke bygd for alle, egentlig.

– Nei, åpenbart ikke.

– Ettersom Kristin Foss ikke er blitt

tiltalt etter hatparagraf, så

definitivt ikke. Fordi

den teksten hun skrev der,

den hadde, hvis du bytter ut

israeler med hva som helst

annet, så

hadde hun kommet hjem til håndjern.

– Det er det som er så rart, vet du, for det at

i gamle dager så hadde du det du kalte for jødetesten.

Den funker jo ikke lenger.

– Åh, fortell. – Jo, nei, altså, hvis du

sier noe om

innvandrere eller negre

eller etterann, ikke sant, så bytter du ut

med jøde og ser om det klinger like bra.

Ja, og det er liksom testen.

Nå kan du ikke gjøre det lenger, fordi...

– Nei, nå må du gjøre den

den andre veien.

– Ja, men

kvinne vil jo være en fin

variant, da. Kunne du sagt dette om

kvinner? Fordi poenget

er jo bare å substituere en gruppe for en annen

og se om det

føles like rimelig

å si det, da. – Men rent spontant, jeg tenker

liksom sånn at hvis man måtte

teste mot jøde før,

kanskje man måtte teste mot begrepet

neger nå, da. Også hvis du

kan si at negere er sånn og slik, og så

kunne du da sagt på samme måte

at jøder er sånn og slik, for eksempel.

– Ja, men

hele trikset i det er jo bare

å finne den... Ikke sant?

Du har noen grupper du er lov å hate

og noen grupper du ikke er lov å hate.

– I denne testen så burde man jo bare sagt

skrevet om til palestina-aktivist.

Og så tenker jeg at...

– Ja, men ikke sant? Nå skal du

finne den som er lavest i

lidelsesierarki.

– Ja, men disse er jo lave...

– I seg selv er de på laget til

absolutt som er lavest

på åførgangstiden. – Ja.

Nei, jeg synes det er rart

at leftier ikke

bruker jødetesten ofte, da.

Kanskje med en substituert

folkegruppe. – Jeg lurer på om jeg

skjønner hvorfor de ikke gjør det.

– Ja, det ville jeg gjort.

Det er et ubehagelig speil, ofte.

Vi har jo vært oppsatt av denne

valgloven vi har gjort, da.

Og en av grunnesene for å innføre ny valglov

var at det gikk mye penger til

disse useriøse partiene, ikke sant?

Det kostet penger å trykke opp valgsedler,

og det kommer parti- eller stemmestøtteterm,

og det er liksom, hva faen er det

man bruker penger på?

Og så kommer det, som en nyhetssak

nå nylig, at

attack finnes fortsatt.

– Ja, det stod meg så du var pusset.

– Og så tror du, ja, men ikke de

forstått dette, du. – Jo, det gjør de.

– Er det mulig? – Nei, det er sjokkerende

greier, og det er noen

6-7 millioner for et eller annet

prosjekt med, var det

NORAD? – Ja, det var noen

NORAD-innehold, helt sikkert, ja.

– Og det er jo ikke

regjeringsansvar, vet du, for NORAD,

de har sine egne prioriteter, og de

har prioritert at attack må...

Og la oss også være precise på at

attack er da lundteigenfløyen

av venstre siden. – Det er de

trumpiste i Norge, er det det? – Ja, det er det de er.

Det er sånn, la oss

stoppe all frihandel og...

– Jeg mistenker at disse attackmenneskene

blir ganske sinte når de blir kaldt.

– Ja, det kan de for faen for lov til å bli.

Ja, vet du hva de folka der, altså.

– Ja, men det er

veldig gøy å finne ut at det er venstreskoden der.

– Jeg lurer på om det er et eller annet

sånn at du skal være forsiktig med hva du ønsker deg,

liksom. Hva er det som du kan få, da?

– Ja, det er noe av det.

Men altså, hva var det

for noe, 6-8 millioner over 4

år eller et eller annet sånt nå, for å sitte og

lage sosiale medieposter?