Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Nå er vi politisk frustrerte.

Høydepunkter fra Trond Sørensen.

Regjering er ikke løsningen til våre problemer.

Regjering er problemet.

Rundt bordet, Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Føler at du tror du prøver oss med ny musikk her nå?

Riktig det.

Det er veldig sånn hemmenorgel-inspirerte greier.

Kommer jeg til til ditt sitat også?

Kom med litt mer.

Litt mer umiddelbare reaksjoner.

Jeg syns det var flott det.

Skal vi innrømme at jeg følte ikke godt noe med det,

eller en annen måte jeg fikk meg her.

Det var litt mer rett til det å få min sånn,

ja, få her da.

Så nå har vi tre jingler.

Men troll, det er ikke bare her i trollfabrikken det er troll.

Det er noen politiske troll ut og går også.

Tolltroll.

Ja, eller da USA svarer på Senterpartiet.

NATO.

Jeg vet ikke om vi kan si at de sprekker i solen,

men aksjemarkene sprakket hvertfall på disse tollene guttene.

Ja, og de har mye sol på seg, disse tiltakene for tiden.

Det bør de jo ha, for å si det sånn.

Det er noen teorier om hva de prøver på,

og hva de er ute etter,

og det er vel også en del som sier at ja,

men det funker ikke.

Mange faktisk.

Ja, veldig mange.

Det er en rørende enhet om økonomisk politikk

fra høyre til venstre.

Selv jeg og en eller annen finansfyr i Nordea Markets

var helt enige om dette her i går.

Hva er det som driver børsfallet?

Det er jo innføringen av toll,

altså i første gang fra den amerikanske administrasjonen

som har innført toll på handelspartnere

og også handelspartnere som har svart

med å innføre tollsatser tilbake,

også som innebærer et veldig alvorlig tilbakeslag

for globaliseringen og verdenshandelen.

Før at det har vært litt sånn,

EU, hvis dere skal kødde, så kødder vi også,

og så har du Israel,

de er mer sånn at de kaster seg litt flate

og gjør det de kan for å unngå det,

sammen med Vietnam, tror jeg.

Kineserne der, de var litt tøffe.

Jeg tror det var det som var den siste skruingen

ned på aksjemarkedene på fredag,

at de kom tilbake med bare 34% toll på amerikanske varer,

og det er klart at det er...

Hvis du står der og er tøff i trynet,

så er det ikke godt å vite hvor det ender,

for da blir jo det hele en sånn game of chicken,

så se hvor gæren jeg er,

så kan det virkelig gå gært.

Ja, men på den andre siden så er jeg litt tilgjengelig

at hvis folk tøffer seg skikkelig,

så må du spille game of chicken med dem

for å få det til å justere.

Og spesielt den fyr som Trump og hans folk,

som liker å blåse opp,

så tror jeg det er noe av det,

at når de får skikkelig motstand

og folk virkelig sparker i bakken,

så på en måte respekterer de det litt mer.

Størreligeringen er jo ikke spirit chicken,

for de vil ikke respondere på tollsatser.

Da får vi se om de blir...

Jeg tenker at det sitter jo sikkert forblandet.

Typer jeg at Airbus synes sikkert

at dette er kjempeordigt,

fordi nå blir prisen på aluminium i USA

vesentlig høyere,

for det er det jo masse toll på,

mens Airbus sannsynligvis

får kjøpt aluminium fra resten av verden

til en lavere pris.

Ja, men det stemmer jo.

Det er jo den typen gevinster

som verdenshandelen har gitt.

Så når det er noe heller sann i maskineriet,

så betyr det at alle produktene blir dyrere.

Det er jo en skatt som er lagt på folk,

slik at det effektive skattetrykket i verden

er mye verre enn det var i forrige uke.

Bare for å ta det eksempelet helt ut,

Airbus synes sikkert at dette er greit,

fordi de får kjøpt sine ting billigere,

og sånn sett så får de litt mer marginer.

Boeing, som allerede er skikkelig ute og sykler,

de må jo virkelig rive seg av nå,

fordi nå skal de plutselig,

i tillegg til å konkurrere,

så skal de betale mer enn alle andre

for det de trenger for å lage fly.

Det er ikke et tilbud.

Apropos innlandsindustri,

Boeing fikk jo kontrakten på å lage nye F-47,

så de skal lage nytt jagerfly,

så de har jo business i mange, mange år fremover.

Og militærarmen da?

Offentlige kontrakter, ja, det kan være.

Kanskje det som kompenserer for,

Boeing har jo vært ordentlig ute og sykle

på siville flottere i noen år nå, egentlig.

Ja, nei, det var jo overraskende for en del

at det var Boeing som fikk den kontrakten.

Det var forventet at det var Lockheed Martin

som kom til å stikke av med den også.

Men det kan jo hende at det er litt industripolitikk

inni bildet her.

Det kan være, for jeg hadde ikke delt ut

en kontrakt til Boeing,

som da har satt igjen folk oppi

på en romstasjon i et år,

fordi de ikke klarte å bygge

det de skulle ha for å hente de ned igjen.

Det er jo en historie for seg selv,

hvordan disse astronautene ble sittende fast der

i lange tider,

og Møsk stod på sivlene og sa,

jeg kan hente dem når som helst,

jeg trenger noen dagers varsel,

så ordner det seg, liksom.

Han fikk ikke lov for ...

Biden var ikke så gira på å gi noe fjerr i hatten

til Møskeren, nei.

Nei, det var veldig lite aktuelt.

Jeg tror hvis jeg hadde vært sånn astronaut

og de ikke hadde lov til å komme

og hente meg,

da tror jeg jeg hadde begynt å svette litt.

Det blir veldig litt der han er klaustrofobisk

når du er oppi der,

og det er liksom ikke bare å gå i døra heller.

Det er jo en sånn vitsetegning

av de der folkene på ISS

den dagen det blir atomkrig ned på jorda,

og du liksom ser ned og bare,

å, faen.

Ok, hvor lenge har vi mat, gutta?

Ja, det kom jo uten å tale om det,

at hvis de måtte,

så hadde de klart seg et år eller annet

på mat og forsynninger og sånn.

Men det som var problemet,

var at du må jo booste,

for den ligger jo ned i atmosfæren faktisk,

så den synker jo hele tiden.

Du må booste den for å holde den oppe,

så problemet hadde ikke vært forsynninger,

men at du hadde rammene.

Mot deg en fallskjerm.

Men til disse børsene,

bare for å ha sagt det,

mekanismen er at markedene tror

økte tåler gir lavere økonomisk vekst,

dårligere økonomiske fremtidsutsikter.

Børsene faller på forventning om at

dette kommer til å koste oss dyrt.

Ja, det stemmer jo det.

Du kan jo,

samme som alltid med økonomiske spørsmål,

så er det jo forskjellige historier du kan

fortelle som er konsistent med det du ser,

men det ene er selvfølgelig det at du vil bremse

den globale veksten.

Derfor er inntjeningsmulighetene for bedriftene

mye lavere enn hva de så ut til å være før,

og dermed faller aksjemarkedene.

Den andre historien var jo den som vi var inne på,

at det vil være vanskeligere å fjerne penger

mer direkte, fordi tålen er en ny skatt.

Det er en slags omsetningsavgift på

det å selge varenhet av annet land,

og det er klart at det går utover lønnsomheten.

Selvfølgelig er det det der med at du ødelegger

effektiviteten i økonomien,

når du kanskje ikke like lett kan velge

den teknisk sett beste løsningen.

Du må gå på sånne second best løsninger

i mange tilfeller.

Det akkumulerer jo på et eller annet tidspunkt

med litt mindre konkurranse og en del sånne ting,

og da kommer man jo på et eller annet tidspunkt

ut hvor ting har blitt merkbart dårligere.

Ja, fordi å produsere etter komparative fortrin

er et økonomisk gode,

og det du gjør er å bygge ned muligheten

for å utnytte komparative fortrin.

Ja, det stemmer det.

Så vi kan jo prøve å tenke litt på

hvorfor har vi havnet her,

og igjen for å fortelle historien på en ny måte.

Så jeg klarte at Trump har jo gått og fortalt lenge

hva han skal gjøre,

så du kan si at det er litt rart

at disse aksjemarkedene reagerer,

for det burde de jo egentlig ha visst allerede.

Burde ha priset det inn for lenge siden, ja.

Men i den sammenhengen,

så betyr det jo egentlig det at markedssektoren,

de trodde jo ikke at det skulle bli noe annet,

i hvert fall ikke på den måten det ble.

Jeg tror ikke de så for seg nivå, rett og slett.

Nei, det ble veldig enn de forutsatte.

Ja, absolutt.

Men så tenker jeg det er jo også litt verdt å tenke over

hva slags problem er det Trump prøver å løse.

Det har jo vært litt vanskelig, synes jeg,

å få noen til å si noe sånn ordentlig fornuftig

om hva som er motivet for denne politikken,

som er i stor grad initiert fra amerikansk hold.

USA har jo noen problemer i sine statsfinansier,

ikke minst så har de jo et veldig stort

og økende underskudd på statsbudsjettet.

Du betrener veldig snill når du betrener noen problemer.

Jeg er en moderat type, jeg vet det.

La oss bare sette et tall på det og gjenta det

vi har nevnt det før.

Rentekosten for hver amerikaner,

340 millioner av dem, er 9 dollar hver dag

i bare renter på amerikanske statsstier.

Det betyr at en del av skattegrundlaget,

eller budsjettunderskudd, eller kall det hva du vil,

det tyter ut et eller annet sted,

utgjør 9 dollar for hver amerikaner hver dag.

Det er ikke tullepenger, altså.

Det var en norsk dame som var ute og prøvde

å forklare dette her, i Sparbakk 1,

Elisabeth Hulvik, hun prøvde liksom å forklare

at det Trump driver med er ikke bare tull.

Det stemmer, jeg leste en del intervjuer

i Finansavisen, uheldigvis tror jeg ikke

at journalisten hadde så god innsikt

i problemstillingen, så på Hulvik

snakker de om akkurat det vi begynte

å snakke om nå, som er statsfinansene.

De er herpet i statene, så det er noe

de er nødt til å deale med der borte.

En av de tingene de faktisk må deale med,

det er jo kortvarig statsselv nå.

Biden tok opp masse lån, for det var jo

COVID-lån, og det var jo bare å bruke penger.

Så skal det jo betales, da.

Ja, og bare for å presisere når du sier

kortsiktig, så statsobligasjoner kan du

jo utstede på 30 år og 10 år, og veldig mye

av det som gikk ut i COVID-tida var på

kortsikt. Det var korte obligasjoner,

altså det skal betalt tilbake om tre år

eller ett år, eller jeg er ikke sikker på

maturiteten på dem.

Og da må det refinansieres?

Det må det, og nå er det høyere renter,

så det betyr at det er dyrere å refinansiere

nå enn det var, så det betyr at man har

en liten skvis akkurat nå, fordi hvis du

refinansierer alt til markedsrente nå,

så har du dratt opp de kostnadene med en del,

og det er rundt en tredjedel av statssela.

Så er det ikke ni, men elve dollar

om dagen, ikke sant?

Ja, det kan fort bli noe sånt, ikke sant?

Nå, Trond, du tipset meg faktisk,

eller du sendte meg en podcast-episode,

som du må vel lytte til å kommentere fra,

jeg tror det var podcasten All In.

Ja, den kan stemme.

Og der presenterte du en teori,

som sa det at nettopp dette

er refinansieringsbehovet.

Det gjør at Trump er villig til å

sette i gang en nedgangskonjunktur

for å få ned rentene som kan refinansiere

den statsselen på et lavere nivå.

Jeg synes det lønner litt fantasifullt,

men samtidig så gir det jo en slags mening.

Det gir mening, helt til jeg tenker at

jo, det kan hende du får ned rentene på den måten,

men jeg klarer ikke å se for meg at du

ikke sliter med at du får mindre penger

for å betale rentene med,

og da hjelper det liksom ikke så veldig mye.

Nei, det er akkurat det.

Da er det klart at til syvende og sist

skal rentene betales i dollar,

og USA har en sentralbank,

og de kan trykke opp så mye penger de vil.

Ja, altså det er jo på en måte sant,

en sentralbank kan trykke opp så mange penger de vil.

Men det har konsekvenser da.

En av de tingene USA sliter med nå,

er at det er en del steder i verden

man har sluttet å bruke dollar

som internasjonal valuta,

og begynner å handle i andre valutaer i stedet.

Ja, det er klart også dollarens stilling

som reservevalutaer har jo blitt svekket,

og så etter 2. verdenskrig så ble man jo enige

om en slags verdensordning

i det man kallte Bretton Woods-samarbeidet,

som innebar det at dollarverdien var knyttet til gull,

og alle andre lands valutaer,

altså alle andre deltaker i samarbeidet,

de var knyttet til dollar,

sånn at alle penger skulle på et sett være knyttet til gull.

Og så fikk du denne pengetrykket,

politikken i forbindelse med Vietnamkrigen i USA,

som gjorde det at, jeg tror det var Frankrike

som begynte å rasle med Sabe,

og sa at kanskje vi heller vil ha gullet, de dollarne.

Og dermed så brøt jo hele det samarbeidet sammen.

Tross for det så har jo amerikanske dollar

vært en slags funksjonell reservevaluta likevel,

også siden da,

og det tror jeg tre og sette er noe sånt at samarbeidet brøt sammen.

Og det er grunner til det.

For eksempel så er det jo en veldig stor valuta selvfølgelig,

også sånn at den er likvid nok,

at den kan brukes til store internasjonale transaksjoner.

Og så er det mulig å putte pengene sine i

relativt sikre dollarinvesteringer.

For eksempel, du nevnte statspartiene,

treasury's,

USA er blant få land som aldri har misleholdt gjelden sin,

tross for at de nå,

hva er feilen å bli?

Det er feilen å bli 250 år, er det det?

Ja, og på hele denne perioden

så har de aldri misleholdt gjelden sin.

Og det har gjort at du har en kreditverdighet,

eller verden yter en kreditverdighet,

som det underskuddet de har på statsbudsjettet sitt

egentlig ikke i borgiform.

Også det står jo sånn,

hvis du ser på gjeldsgraden i USA,

så er det jo mye verre enn det så ut på det verste

for PIGS-landene,

også om andre ord i den europeiske statsgjeldskrisene

for Portugal, Spania, Italia og Hellas.

Men markedssektoren stoler på USA,

fordi de har rett og slett alt gjort opp for seg.

Ja, men på et eller annet tidspunkt

så slutter man å stole på det, ja.

Stemmer det?

Dette gikk jo som en annen ledning, ja.

Jeg husker ikke mye feil, så vi nevnte en annen episode,

at Moody's nylig nedgradert kreditratingen for USA.

Det er også riktig nok da,

fra en perfekt til en best mindre perfekt.

Ja, en perfekt minus,

men det er fremdeles et steg da,

og så kommer det vel en ny,

det er ikke så lenge til det kommer en ny ennå, er det?

Kreditfordering?

Ja, de foregår jo hele tiden.

Det foregår jo kontinuerlig?

Ja, det stemmer.

Det var et kvartals...

Ja, men det var flere ratingbyråer, ikke sant?

Og så kjører de rapporter,

og det er for så vidt per kalender, ja.

Og det er jo en ting som er verdt å nevne her,

fordi det kan jo på et vis være helt uforståelig

at en så, la oss si, en så mislyholdt økonomi,

eller valuta, eller statsfinanssituasjon

som den amerikanske,

danner ryggraden i et internasjonalt finanssystem,

hva er det folk tenker på, liksom?

Og da er det jo verdt å nevne også at

det å ha en internasjonal valuta i seg selv

er jo et vanvittig stort gode.

Så det er jo et sånt press for at vi skal være enige om

en valuta et eller annet sted,

litt det samme med om det var amerikanske dollar,

eller sveitsiffrang, eller euro,

eller hva det var for noe,

men at blant imperfekte alternativer

så har alltid USA vært det beste,

og sånn er det vel kanskje fortsatt.

Det er jo litt tvil om euroen,

fordi det er så dårlig underliggende vekst i EU,

så du har liksom ikke den samme tilliten til økonomien,

sveitsiffrangen er for liten, tross alt,

og så videre.

– For sånn norske kroner,

for den er i hvert fall ikke knutt ut til statsgjeld,

det var jo bare en positiv side av det.

– Ja, det er sant nok.

– Der ligger noen nok i kåp på grunn av likviditeten, tenker jeg.

– Men jeg tenker også at det å prøve å lage sånne beskyttelser,

og gjøre disse sluttene,

jeg tror det er litt kort tenkt.

Konsekvensene over lang tid er nødvendigvis ikke regnet inn,

og konsekvensene over tid er gjerne

når de akkumulerer seg, så blir de store.

– Men nå har jeg lyst til å peke på det som er litt rart

i forhold til det vi har snakket om.

Det er jo det at en ting er at det er et problem

at USA har så stort underskudd på statsprosjektet,

men det er jo ikke egentlig det administrasjonen der

adresserer med tålsatser,

og så er jo problemet i hele denne situasjonen,

synes jeg, at det er en veldig svak sammenheng

mellom virkemidler og mål.

Altså hvis det er noe du tror du kan fikse.

Og det er mulig at Trump tror det,

for han sier at nå skal andre land betale skatten for amerikanere.

Det kan han jo drømme om,

men det virkelige problemet hans,

eller rett og slett sagt det som later til å være et problem

for guttene som står bak Trump,

det er jo det at de har et veldig stort underskudd

på handelsbalansen.

I og for seg hele betalingsbalansen,

når du tar ta med renter, betalinger og alle mulige ting

som i og for seg er knyttet til den reservevaluta-greia,

det er i og for seg sant at det bidrar til

USAs underskudd på betalingsbalansen,

men blir økonomien bedre i USA,

dersom de som skal lage Nike-joggesko

går fra å tjene 1000 dollar i måneden

til å tjene 5000 dollar i måneden?

Jeg tror ikke at det er nødvendigvis underverket for økonomien.

Det er veldig rart å regne handelsbalansen mellom land,

tenker jeg, fordi på en måte så er økonomien,

hvis du har et fornuftig økonomisk system,

så er det ikke sånn at landegrenser avgjør

hvordan verdiene forspiller seg.

Nei, for det første er det jo en veldig stor

prinsippiell forskjell her.

Det å ta et underskudd på statsbudsjettet,

det er et jævla stort problem,

fordi det føles som det er noe å gjøre opp for deg.

Riktig nok så har kanskje stater,

de har kanskje et nedvetensperspektiv,

men det kommer til å gå galt

hvis du ikke dealer med det problemet.

Men USA har jo et problem til som ligger

ikke mer enn ti år frem i tid,

og det er social security der borte.

Da er den tom for penger,

og det er jo ingen som vil adressere

og ta tak i på noen punkt.

Nei, det stemmer.

Det er jo i forsak ikke,

selv om det er et lettere problem i Norge,

så er det jo det at folketrygdens utgifter,

den kommer til å komme ut og vokse mye her i land også,

for det er jo et problem som er generelt

i hele den vestlige verden.

Men hvis du går tilbake til,

la oss bare snakke om handelsbalanse.

Greia er jo det at USA importerer mye mer

enn de eksporterer.

Så jeg spør spørsmålet, er det et problem?

Hvis vi bryter det ned til et sånn banalt eksempel,

hvis vi går på Polen og kjøper en fransk vin,

så kan vi si at i utgangspunktet har vi laget

en bidratt til en negativ handelsbalanse

mellom Norge og Frankrike.

Men på den andre siden har vi fått den vinen,

så vi kan si at vi kanskje er better off.

Det virker som teorien om at begge sider

i en handel faktisk tjener på det,

for de vurderer det de får som mer verdt

enn det de gir.

Ja, akkurat det.

Bare for å fortsette på den banale mekanismen,

når vi kjøper den vinflaska fra Frankrike,

så må vi gjøre opp for oss i euro.

Det betyr at vi må ha fått den euro et eller annet sted fra,

og så betaler vi Frankrike med den.

Eller om vi betaler med kroner og de vekslene inn i euro,

men mekanismen er den samme.

Dette er jo et tilfelle for USA.

Når de mottar mer varer enn de sender ut,

så sender de flere dollar ut enn de mottar tilbake.

Det betyr at reserven av dollar ute i verden

øker da proporsjonalt med handelsunderskuddet.

Ja, utlendinger opparbeider krav på amerikanere.

Nettopp.

Det er jo en vanlig forklaring av at

reservevalutastatusen har satt USA i stand til dette.

At de får varer fra hele verden,

og så trykker de opp papir og sender det ut.

Men det er jo ikke helt sant lenger da,

fordi at disse reservene ikke bygger seg på samme måte

som de gjorde før i tida.

Nei, det er forståeligvis ikke sant.

Men det jeg tenker på er sånn.

Det er riktig at selv om den gamle

reservervalutaposisjonen har gjort det mulig

for amerikanere i Nettopp

å ha et hardt underskudd på betalingsplansen sin,

fordi at folk har jo villet låne dem penger,

og det har vært greit.

Og i den grad dette er et problem,

så er det jo for det at amerikanere

har ikke klart å styre seg.

De har ikke spart nok selv.

De har ikke bygget opp krav på andre land igjen,

mens andre land har bygget opp krav på dem.

Og det er også noe som på et visst tidspunkt

vil være en ubalanse.

Men det er jo ikke et problem på samme måte

som den statshjelpsgreia er.

Men nå som vi har så godt inn i dette her,

så kan du forklare en ting til.

Euro-dollar.

Ja, euro-dollar, ja.

Og hva er euro-dollar, og hvordan fungerer den?

Vi kan godt ta det med euro-dollar.

Altså, vanligvis da, alle sånne pengesystemer,

og for eksempel eksempelet med at det både var

euro og kroner involvert til å kjøpe den hvileflasken,

det er sånn at sentralbankpenger

de sirkulerer i baksystemet om dagen,

og så sover de i sentralbanken om natten.

Og det er det som kalles sentralbankpenger,

eller monetær basis, eller M0,

eller hva du vil kalle det for noe.

Kjært barn, barn har mange navn.

Så jeg tror dette med euro-dollar,

det har å gjøre med at vi krabber litt opp

i pengemengdeaggregatene.

Hvis du ikke bare tar med deg de pengene

som er laget av sentralbanken,

men penger som er laget i banksystemet.

Fordi det er sånn at hvis bankene i utgangspunktet

har ditt penger, og så kan de gi et lån,

til noen for å kjøpe et hus, for eksempel,

og så kan de pengene gå fra den kvoton

til en ny person.

Så du får noe som kalles

en pengemengdeaggregat,

en pengemengdemultiplikator,

sånn at du får en større pengemengde

målt ved et høyere pengemengdeaggregat,

som M1, eller M2, eller M3.

Sånn som typisk har med seg sånne kredittelementer,

og det er kluet her.

Eurodollar er kredit,

og så ofte blir det beskrevet

i lærerbøker at det er tidssynsskudd,

men i veldig mange tilfeller

så er det faktisk verdipapirer,

sånn at det er obligasjoner utstatt i,

siden vi snakker eurodollar her,

så kan vi si at tanken er

at det er obligasjoner utstatt i dollar

som er av europeiske banker,

og det betyr at de ikke er laget

av sentralbankpengene,

så disse penger er utenfor kontroll

av den amerikanske sentralbanken,

og derfor kalles de eurodollar,

selv om de i og for seg kan eksistere

i banker eller verdipapirregistret

i hvilket som helst annet land da enn i USA.

Så det du sier er at jeg kan gå til banken min,

og så kan jeg låne 10 millioner dollar?

Ja, du kan lage dollar, ja.

Så klikker de 10 millioner dollar til meg?

På en måte, ja.

Jeg vet ikke om jeg synes det er et spesielt bett her.

Nei, altså det er jo det som er.

Jeg tenker jo at hvis jeg skulle vært skikkelig dust

europeer nå, så hadde jeg bare gjort det,

og begynt å utstede alle mulige dollar,

altså masse eurodollar, til å betale amerikansk toll.

Så har du trykket de pengene,

og så utsteder du den og betaler den tollen med det,

og da har man på en måte...

Jo, amerikanerne får lov til å betale for det,

men europeerne har da ikke betalt en krone for det,

for det er jo ikke de som får konsekvensene av fallet i dollar

hvis det blir for mye av den, eller?

Nei, ikke sant?

Nei, altså det er jo et sånt poeng som mange understreker,

at det er jo faktisk ikke utlendinger som betaler den tollen,

det er jo amerikanske selskaper.

Ja, ja, men nå har de fått lov til å betale dobbelt.

Jo, men ikke sant?

Det er jo den som importerer som betaler tollen

til amerikanske myndigheter, så det er jo ikke sant.

Hvis du selger gadgets til USA og får en ny pris,

så sender jo du bare det til den prisen,

og så er det omsetningen din i USA som…

Jeg kan snu på det, så kan jeg bruke ditt til å subsidiere salget

slik at man blir konkurransedyktig på det amerikanske markedet.

Ja da.

For det er et eller annet med det,

at målet er jo delvis også at amerikansk produksjon

skal bli mer konkurransedyktig på hjemmebane.

Det er i hvert fall det uttalte målet.

Producere mer stål og selge mer biler og sånt noe.

Dette har de jo prøvd før, og det var ikke veldig gøy.

Jeg tror vår venn Reagan fra Intron her,

han har vel også uttalt seg noe om det å beskytte sin egen industri

mot konkurranse.

Det er ikke bra.

Han er nok ikke på Trumps side her.

Men til dette med reservevaluta,

jeg hørte på Paul Krugman i et intervju her om dagen,

så sier han, som også Harald Magnus Andreassen påpekte,

at den der reservevalutastatusen, den er litt overvurdert

som kilde for det amerikanske finansielle underskuddet.

Og Krugman peker på at amerikansk økonomi har vært så sterk

i så mange år at det er attraktivt å investere der.

Det vil si at viljen til å kjøpe amerikanske selskaper,

ha penger syltet ned i USA,

vi har jo halva oljefondet i amerikanske papirer,

og så videre er en ting som bidrar til

at de kan holde seg med dette underskuddet.

Jeg tror jeg ville egentlig kjøpt,

jeg ville brukt mer sånne fundamentaløkonomiske forklaringer

på hele den greien her.

Folk har jo trodd på det at amerikansk verensliv er spesielt,

at man har vært bedre på å skape vekst i USA,

og det har tiltrukket seg investeringer.

Og så kan du si at det som muligens skjer nå,

er at det skjer en type revurdering av de utsiktene.

Jeg tror veldig mange nordmenn har fått det med seg,

for de har fått det med seg at det å kjøpe globale index,

for eksempel, det har lønt seg skikkelig mye,

for det har vært en periode hvor dollarene har styrket seg,

samtidig som amerikanske børser har gått veldig sterkt,

og det har skjedd år etter år.

Siden jul, og kanskje særlig i april måned,

så har ikke denne strategien fungert like bra.

Jeg tror det er Nordea Markets som har et eget fond

som er kryttet av Hong Kong, faktisk.

Ja, eksakt.

Det var sånn, ok, dere kjører faktisk Hong Kong-basert,

i stedet for, og det er et tegn på at vi stoler ikke like mye

på amerikanerne, så kan vi kanskje heller prøve

å hente noen penger på andre sida.

Ja, fremtidens etiske fond er vel definert som fond

som ikke investerer i Tesla.

Ja, det kan kanskje virke sånn i morgen dagen.

I hvert fall for leftier.

Ja, ja, ja.

Nå kom det rykter om at Musk var på vei ut,

og så ville jo ingen bekrefte det,

og det ble liksom bare avfeid,

men ikke så veldig lenge etter de ryktene

så kom han jo på banen og uttalte at

«Nei, men vi må jo ha frihandel med Europa».

Han var veldig tydelig på det,

og det var jo, jeg vet ikke,

Tesla er jo av de selskapene som er egentlig

best plassert for denne nye handelskrigen,

fordi de har fokusert på å sålse mest mulige deler lokalt,

bygge fabrikker på alle kontinenter de selger ting,

så de har en svær fabrikk i Tyskland,

og de har flere i USA, og de har en i Kina,

og de skal bygge enda flere steder.

Så det er klart, relativt sett i bilindustrien,

så er jo Tesla utmerket posisjonert

for å overleve i en sånn verden,

og har uavhengige forsyningskjeder og sånt.

Men det er jo flere av de amerikanske bilproduksentene

som på en måte er litt stilt.

GM, for eksempel, har jo både i USA og i Tyskland,

og jeg tror de har noe i Japan også, hvis ikke det er feilt?

Jo, nei, det er mange som har produksjon over hele verden,

men de har forsyningskjeder som er satt opp på en sånn måte

at en GM som er bygd i USA,

langt under halvparten av delene er produsert i USA,

og det betyr at du nå utløser tolv på inlandsproduksjon,

sett fra amerikansk ståsted hos GM.

Jeg tror det er noe som 60-70 prosent av det som går inn i en GM-bil

kommer fra Tyskland og Japan og andre steder, ikke sant?

Og nå innføres det da tolv på alt som passerer grenser,

og til og med et spesial unntak for bildeler som er enda høyere,

og det betyr jo at i USA er det jo nesten bare Tesla igjen

som har et flertall av delene sine produsert i USA.

Det er lønnsomt i denne settingen,

men jeg vet ikke om det som generelt er så klart.

Nei, men det er interessant med Tesla, ikke sant?

Fordi at de har hatt denne strategien i mange år,

og det har egentlig ikke med tolvkrig å gjøre.

Men første gangen det viste seg hvor nyttig det var,

var jo under Covid, da det var mye forsynningskjeder som brøt sammen.

Og det at de hadde evnen til å snu seg fort,

de hadde andre leverandører enn andre,

i visse tilfeller så produserer de jo fra mineraler i bakken

til ferdig del selv, ikke sant?

Fordi at de ikke stole på disse kjedene.

Det viste seg jo, ikke sant?

Tesla kunne snu om produksjonen sin på et par uker under pandemien,

mens andre måtte bare slutte å produsere,

husker du den der chip shortage greia som tukket opp?

Ja, jeg kjenner til den,

fordi det ble plutselig bråst opp i levering av Volvo lastebiler,

så de stod bare langt opp på parkeringsplasser, dessverre.

Kunne ikke leveres, fordi de manglet noen chipper.

Men det var jo en ting som ikke rammet Tesla,

eller vi sier det rammet Tesla,

fordi at den vanlige forsynningskjeden deres brøt sammen,

men fordi de hadde kontroll på software og hardware

og alt mulig rart, hele stacken sin,

så tok det dem en uke eller to

å bare skrue om produksjonen til å bruke alternativere chips.

Så fikk de levert likevel.

Det var jo en av de større oppgangsperiodene for Tesla,

fordi de relativt sett gjorde så mye bedre enn alle andre.

Men, ja.

Jeg tenkte, jeg vet at du har et par historier

når det gjelder biletroll,

og tolsatser og det hele tatt.

Hvordan gikk det siste gang USA prøvde seg på

å beskytte bilindustrien sin?

USA har jo beskyttet bilindustrien, det gjorde de jo tilbake,

og så tror jeg det var oppå 70-tallet,

og så inn i dette er det vel det som kalles chicken tax.

Det er fra krigen.

Ja, men chicken tax er vel ikke fra, er det den helt så...

Jeg tror det er rett etter krigen.

Ja, og det er da,

siden Europa la veldig mye tol på amerikansk kylling,

så la de tol på europeske biler,

og så la de jo tol på alle andre biler også.

Men på et tidspunkt så fant man ut at man skulle fjerne

tol på biler, blandt hvertfall fra Japan,

og konsekvensen av det,

dette er vel på 70-80-tall,

konsekvensen av det er at markedet bare blir flommet over

av japanske biler,

fordi de japanske bilene er billigere,

de er bedre, de er mer driftsikre,

og de har vært utsatt for et globalt marked,

mens amerikanerne bare har konkurrert med seg selv internt,

så det er jo egentlig bare noen få produsenter,

hvis du ser på eierskapet,

og så plutselig er det et bra stopp,

og det er liksom en av de tingene som gjør at

bilindustrien i Detroit får en skikkelig knekk da,

hvor de bare rett og slett,

fabrikker må legges ned,

fordi de får ikke solgt bilene lenger,

og selv i dag så er det liksom,

altså den japanske bilen er jo veldig billig,

det de har gjort i USA, det er Honda Civic,

for det er liksom billig bil,

som alle har råd til å kjøpe og kjøre,

er ikke kult, men den fungerer bra da.

Den fungerer for alle de 25 årene du skal egne,

ikke sant?

Det er gjerne sånn, du kan ha en old beater,

men den bare går og går.

Den er ikke pen, den er ikke fancy,

den er ikke luksuriøs,

men den går og går,

og det er en bra bil, ikke sant?

Men også har du jo fått,

her går jo en del europeiske biler,

i noen av de dyrere utgangene,

Audi og Mercedes og BMW og sånt,

det kommer jo over,

for det er de som skal ha de klassene bilene,

de har penger til å betale tolv.

Men!

Ja, men ikke sant?

Personbilmarkedet har vært utsatt for konkurranse

lenge nå.

Så nå er det jo,

Ja, og amerikanske biler i dag,

begynner jo å bli bra igjen,

men de hang så lenge etter,

at det var mange som kødda med det,

at amerikanerne leverer store V8'ere

med masse hester.

Grunnen til at Japsene ikke gjør det,

det er at hvis de skulle levert like store motorer,

så ville det vært så mye hester i dem,

at bakken ville forsvinne under det,

ikke sant?

Så det var sånn, ja ok,

Chevrolet har 700 hester i sin 5-liters V8,

og hadde Japsene lagd en 7-liters eller 5-liters V8'er,

så hadde den hatt 10 000 hester,

fordi det var så mye mer effektivt da.

Og det var jo sånn,

så har de på en måte hentet seg inn igjen,

og konkurransen har tatt igjen,

altså de har vært nødt til å skjerpe seg.

Men det er et marked hvor de ikke har gjort det,

og det er på lastebiler.

Og det er litt morsomt å si,

jeg driver og følger seg selvfølgelig,

når jeg driver og kjører litt,

så får jeg opp litt sånn,

og det er en som heter Bruce Wilson i USA,

som hadde litt illa på Skania,

svenske Skania.

Og det er kjent i hele Europa,

og det er liksom sånn,

ja, det er bra.

Dette er gjennomtenkte biler,

som er gode å kjøre, og er for seg.

Så har han hatt et par gamle da,

som han har drivt og tullet litt med,

og lekt litt med,

men så reiste han på besøk til Skania fabrikken,

og så ble han sittende og prate med visedirektøren i Skania,

og han var sånn,

jeg skulle hatt en sånn 9N7 S770 bort til USA,

det hadde vært kult.

Ja, men det må vi få til.

Og så er det bare det at,

han kan ikke sette den bilen i drift i næring,

da må den være mer enn 25 år gammel,

for han kan gjøre det,

men han kunne få den bort som en showbil.

Det vil si at han kan kjøre den på veien for å demonstrere den,

og ta den med på bilutstillinger og alt mulig sånt,

og det er det mye av der borte.

Han kan ikke frakte gods med den.

Men han har da fått den bilen over,

og reiser rundt på amerikanske truckershow,

og bare lar alle mulige folk komme inn,

se hva dette er, prøve å kjøre,

og de er bare sånn,

de er helt satt ut,

av det nivået den bilen er på,

kommer fra det de er vant med selv.

En av de tingene som alle reagerer på,

som de er helt satt ut av,

det er at fra fabrikken,

så kommer bilen med en kaffetraktor.

Alle europeske bilprodusenter,

leverer en bil med ferdig kaffetraktor,

hvis du vil ha det.

Du får den med mikrobølgehåm også.

Han har ikke tatt den med mikrobølgehåm,

for han har kjøpt en bil med lav tak,

og han visste ikke om han fikk lov til å kjøre den på veien,

når han hentet den,

så kunne han måtte ha den på henger.

Ellers hadde han nok hatt integrert mikrobølgehåm,

men alt fra hvordan motoren fungerer,

luftfjæring opp,

alle ting er så langt foran,

fordi det amerikanske markedet har vært beskyttet.

Da er det sånn, ja ok,

dette er sterkere,

det bruker mindre drivstoff,

det er føremiljøet som er så mye bedre,

at det ikke er sammenlignbart,

det er 70-tallet versus 2025.

Så er det et annet element,

som jeg mener jeg har plukket opp en eller annen gang,

for de europeiske lastebiler har en tendens til å være sånn,

kupéen over motoren høy og stutt,

mens det amerikanske er litt lengre,

og har et panser foran og sånn.

Det er så mye, ja.

Det er vel en sånn ren europeisk regulering,

at du kan ikke være over x-meter.

Det forskjellen der ligger,

i Europa så har vi makslengde på hele vogntoget,

mens i USA så opererer de mer med at du har makslengde på varehengeren din.

Da er det totallengden,

det er 16,5 meter i Europa,

så i Norge så har vi 17,5,

og så har du 18,5 meter på bil og henger,

altså er det 19,5 i Norge,

som Norge og Sverige.

Så har vi begynt med litt modul og sånn,

så nå kjører vi jo 25 meter i stedet for 19,5 i tillegg.

Jeg har funnet også noen løsninger for å gjøre transport mer effektivt.

Kjekt i et land med mye smale og trange veier.

Det er litt morsomt,

fordi en sånn 25-meters-modul

bruker ikke noe mer plass gjennom svingene på langsveien

enn 17,5 meter.

Det er noen fysiske lover som gjør at det løser seg på mange måter.

Men den der måten europeiske lastebiler bygges på,

er jo nominellt sett litt mer kompleks.

Det er litt vanskeligere å bli galt og sånt,

fordi du må vipe av.

Ja, det er så lett å vipe av,

så det er liksom ikke noe større problem.

Ok, jeg har bare hørt et eller annet sted at

som en ideell, hvis du bare fikk designet fritt,

så hadde du kanskje gjort det på den amerikanske måten,

som med tanke på motor.

Fordelen du får med det er at du får en bil som er lengre,

og lengre akselassene er i utgangspunktet bedre.

Men det er ikke noe sånt kjempe...

Selv Skania lager noen sånne longline-utgaver,

og de har laget snutebiler også,

med panser i forhånd.

Du kan få kjøpt longline,

da er hytta plutselig bare blitt dobbelt så lang,

og så tipper jeg at det er på en måte det de selger i USA.

Det som er morsomt, det er at alle klatrer inn i den bilen

som de tenker er så liten, den svenske bilen,

og så er det mer plass til sjåføren inne i den bilen,

enn i den amerikanske.

Der kan de faktisk stå oppreist på gulvet,

og det kan du bare glemme i disse amerikanske.

De er så lave at du kan liksom krabbe deg over i senga,

men du kan aldri reise deg opp noen sted,

for det er ikke plass til det, du får ikke strekt deg ut.

Det er større plass i den amerikanske,

enn i den amerikanske,

med mindre de har en sånn svær sleeper-vognen bakpå,

men de som kjører veldig langt, de har det.

De som kjører sånn borte av hukeslengen,

de har ikke noe mer enn en køye bak i,

og det er utsikt.

Det som er snodig, det er at Mercedes til eksempel,

er jo inne på den amerikanske markedet.

Volvo er inne på den amerikanske markedet.

De gidder ikke engang å ta med seg den europeiske teknologien,

eller det som brukes i resten av verden,

til USA for å konkurrere, ikke sant?

Det er ikke verdt det.

Det er dyrere å bygge, ikke sant?

I den grad konkurransen din er på en 80-tall eller 90-tall,

så er det billigere å bygge en 80- eller 90-talls bil.

Samtidig er det sånn, når han sier,

hva vil denne bilen koste på veien til Sverige,

eller i USA?

Hans mål er å begynne å få solgt Skania der,

som folk kan bruke.

Jeg mister ikke at jeg har fått et lite skudd for BMW

når han sprønte nå,

men så er det liksom,

den kommer til å koste 250 000 dollar,

og det er den dyreste utgaven du får kjøpt da,

altså med absolutt alt utstyr,

og største motoren og hele pakka.

Men det er ikke noe nevneverdig mer

enn det det koster å kjøpe en ny Kenworth

eller et eller annet sånt nå.

Så det er egentlig ikke,

manglende konkurranse, så presser det ikke prisen heller,

ikke sant?

Så prisen blir høy, men kvaliteten blir dårlig.

Og dette har fått til å pågå i så mange år,

at amerikanerne er bare fullstendig på her, da.

Det kunne jo minne om norsk landbruk, dette her.

Det kan minne veldig om norsk landbruk.

Ja, men det stemmer jo,

det er jo en av effektene av importværen,

er jo det at landbruksproduksjonen i Norge er ineffektivt,

og det er jo noe av grunnen til at

prisene på landbruksprodukter er høy.

Ja, og det er jo helt sånn sprøtt høyt også,

og, ikke sant?

Den der, ja,

som nordmenn i en tysk eller amerikansk

eller spansk butikk,

det er jo litt som det var klassiske bildet

av Hjeltsinn i Texas

i 1980 eller når det var.

Som liksom er helt sånn oversei av begeistering

for et helt standard supermarked.

I Norge så får du skite produkter

og dårlig utvalg,

og bare til lavere pris

så får du ti ganger så mye i Tyskland eller England.

Her har jeg en veldig fin sammenligning faktisk.

Men da skal jeg spørre deg,

vet dere hva som er det mest vanlige å spise

i Norge på julaften?

Ja, det er ikke det pizza, det?

Grandis?

Gradiosa.

Det kan da ikke stemme.

Jo, det er visst nok det beste måltidet.

På julaften i Norge.

Vi spiser altså så mye Grandiosa,

og Grandiosa er jo billigst.

Bortsett fra at nå har Firstprice begynt å melde seg på

å lage en til konkurrerende og sånn,

men det finnes jo mange andre pizzamerker.