Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de politisk frustrerte.

Og for dem som ikke er så flinke til å synge klimasang.

Klimaaktivistene rundt bordet er Trond Sørensen,

Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs, den 30. mars.

Skal vi våge oss på et klimabrøll?

Nei takk.

Veldig gjerne ikke. Vi står over dem.

Tidligere har jeg prøvd å finne nye jobber til deg, Vegard.

Jeg prøvde karriereveien smuggler etter at du hadde vært på Island.

Her har vi en stilling, vet du.

Klimapedagog. En spesiell lærerstilling.

Jeg føler at jeg har vært klimapedagog i mange år.

Jeg har stått og snakket med SU om kjernekraft.

Du har jo virkelig gjort en innsats, Vegard.

Du er kvalifisert helt åpenbart.

Klimapedagog par excellence.

Nei, jeg kom jo over en stillingsannonse som ble lagt ut på X.

Men det er da fra karrieredå til nå.

Det er Smedstad skole som søker en ny ansatt, en klimapedagog.

Vi trenger akkurat deg som lærer og klimapedagog på Smedstad skole.

Akkurat meg, altså?

Ja. Vi trenger deg for å skape miljøengasjement

og miljøbevissthet for elevene og alle som er glad i Smedstad skole

og har tro på en trygg fremtid.

Og så er det sånn, ok, dette er en tullestilling

og her trenger vi en ny rektor, er jo det første jeg tenker.

Hadde vi byttet ut klimapedagog til ny rektor,

så hadde vi ikke kommet langt på vei,

for her er det tullet bruk av ressurser.

Men så begynner jeg, når jeg leser litt lengre ned

i denne artikkelen, eller denne annonsen,

så forteller de meg at det er virkelig.

Når vi sier at vi må bruke mer ressurser på skolen,

så har jeg noen argumenter for hvorfor vi ikke skal gjøre det.

Fordi Smedstad skole har 550 elever.

Hvor mange ansatte tror du de har på Smedstad skole da?

La oss si at du har 25 i klassen.

Så da har du altså fire ganger fem, så det er 20 klasser.

Eller fem til et par, og 20 klasser.

Så har du en lærer per, og så er det sjukforvær på 10%.

Da burde du kanskje ha 30 lærere.

Også en som kjører lønna og en rektor.

Lønna står kommunen for.

Ja, ok. Også et par inspektører og noen som masker.

La oss si at 35 da.

Ja, de har 100 ansatte.

Smedstad skole har 100 ansatte og cirka 550 elever.

Det vil si at de har en ansatt per fem og en halv elev.

Da begynner jeg å seile, fordi de fleste skolene i Oslo,

de opererer 25, er et forsiktig anslag.

De fleste skoler har jo faktisk flere elever enn det.

Så klager man på, vi har for lite lærere i klassen.

Ja, men hvor mange har dere i byråkratiet rundt da?

Dette her er jo helt spinnvill ressursbruk,

og det blir lett til gode utdanninger.

Jeg har masse byråkrater på denne skolen.

Det er nok et sånt eksempel på det,

at arbeidsoppgavene begynner å fylle ut stadig mer av behovet.

Parkinsons lov?

Parkinsons lov.

Yes.

Dette tilser jo at hvis vi sier at det er 25,

det vil si at vi har tre ganger så mange byråkrater

og støtteapparat som det vi har lærere på skolen.

Jeg tenker liksom rektor, inspektør, andreinspektør,

renhold, skolerådgiver, vaktmester.

Da har vi dekket det meste.

Det er det jeg husker det var på skolen

den gangen jeg gikk på skolen.

Det var det vi hadde.

Ja, og en kontordame.

Ja, og en kontordame da.

Og kontordama var jo alt.

Hun var jo kul faktisk.

På alle de skolene jeg har gått på har jeg kjent kontordama.

Hun sitter jo rett utenfor rektorskontor,

så det er helt naturlig.

Jeg ble så kjent med henne.

Men er det kanskje da,

altså vi trenger mer utdannelse,

og vi trenger flere folk som kan mer?

Ja, jeg føler jo.

Er dette måten å drive skole på da?

Ja, så i Morgenbladet

så har det jo en kar som kanskje er litt kvalifisert

for denne klimakommunikasjonspedagogstillingen.

Og måtte han for alltid være arbeidsledig?

Nei altså.

Jeg er ikke smålig heller.

Det er jo doktorgrad vi snakker om her sånn.

Doktorgrad i klimakrisesang.

Det har vi vel nevnt i en annen episode.

Men apropos jobbrelaterte utdannelser da.

Ikke sant?

Jeg tenkte jo umiddelbart at

oi, det høres ut som en useriøs utdannelse,

også hører vi denne stillingsannonsen,

kanskje det var en mening bak det.

Det er veldig vanskelig å se gjennom økonomien, vet du.

Kanskje det kan være mye underlig det er behov for.

Ja, du skal ikke anta at du vet

slør av uvitnet foran økonomien nå, kanskje.

Forskning.no, de sier at

sanger om klima ikke blir så populære,

og har forsket på hvorfor det ikke blir det.

Og da kan du trenge en sånn der klimakrisesang

doktor.

Det er litt sant, jeg kommer ikke helt på

noen sånn ordentlig klimasang.

Nei, jeg har ikke noen jeg kan uten at i hvert fall.

Nei, nei.

Men, hvem vet.

Blir sikkert viktig i fremtiden.

I fremtiden er det nye olje her

og klima synger for hverandre.

Ja, ikke sant?

Åh, her snakker vi.

Men det er ikke spøklig,

jeg vet at i kultursektoren så har man

forsøkt å selv argumente at

kultur er det nye olje.

Det er, altså når folk ikke er ironiske

og sier sånne ting, så er det veldig, veldig gøy.

Og så sier de ofte,

men i det siste så har det blitt byttet ut med

at kultur er den nye beredskapen.

Så det er ganske bra.

Du må ikke si sånt akkurat når jeg driver og drikker ting,

for nå har jeg fått å spytte på Trond.

Så kan det gå.

Nå føler jeg at det var bra jeg begravde meg i Grok,

for ellers hadde jeg blitt fornærmet her.

Ja, ok.

Ja, ja.

Ja, nei, du først Trond.

Dette er jo igjen en sånn der

tullete ressursbruk, ikke sant?

Jeg føler at det er litt sløseriombudsmannens mat,

men på systemisk nivå.

Men nå skal dere høre det.

Vi kan jo gripe dette her litt sånn.

Mange folk har jo meninger om hva slags type utdannelse

er etterspurt og hva er fornuftig.

Det kan man selvfølgelig mene mange ting om.

Jeg har jo inntrykk av at det har vært veldig stor

etterspørsel etter sosiale antropologer.

Det er sant.

Det er jo bare så mange som har utdannet.

Ja, i hvert fall.

Det skjer jo ikke helt vaken.

Nei, men det dukket jo opp en tårdrypende historie

om en person som hadde en bachelor i sosial antropologi

og en master i kreativ skrivning,

som pussig nok ikke fikk jobb.

Det er rart det der.

Jeg tenker at som sosial antropolog,

når du har gjort masteren din i det,

så er det en vei videre, det er doktorat.

Hvis ikke du får den, så er det ...

Det er å bare finne på noe annet.

Du kan ikke produsere noe verdi

utifra den utdannelsen du har tatt,

men du har brukt flere hundre tusen kroner

av egenlommet og studielån og det som er,

og du har kostet samfunnet flere hundre tusen kroner,

og så er du liksom ...

Du komplisert til å gjøre noe.

Det er helt ...

Jeg fatter ikke at den linjen eksisterer.

Nei, altså ...

Igjen da, så min holdning er jo litt sånn

at folk må jo begynne å vurdere utdanningsvalget sitt

som en investeringsbeslutning,

og så kan du si at du må tenke over

hvor mye er ...

For eksempel det å studere sosialantropologi,

det kan jo godt ha verdi for deg personlig.

Hvor mye er det verdt,

kontra hvor mye kan du tjene i den andre enden,

for eksempel?

Det var åpenbart mange trade-offs her.

Jeg skjønner godt det at ikke alle går

for den utdannelsen som gir best betalt jobb,

og mange har jo interesser i hva det skal være,

men folk må jo få til et rasjonelt forhold

til de beslutningene.

Ja, du må forstå at valg har konsekvenser,

at du ikke kan suttere etterpå hvis du har gjort et valg,

og så ble det ikke det,

hvis du har utdannet deg til kreativ skriving.

Jeg har kanskje et lite snev av sympati for folk

som kanskje føler seg lurt,

hvis de har fulgt utdanningsløpet sitt

og studieveilederen din hele tiden har sagt at

det ble veldig det du var interessert i,

og så gjør du hele tiden det du skal,

men så finner du ut at det er ikke noen andre

som er interessert i det.

Det er sånn, åh, nei.

Så jeg har sympati, det er ikke det,

det er bare ikke en bra måte å høre på.

Det kan hende at skolerådgivere,

når de sitter og snakker med elevene,

en etter en for å høre hva de skal bli

når de blir store, så bør de liksom,

og det er interessen dine,

ok, hvilket jobb, nå skal du få en lekse,

gå hjem og sjekke på dette,

eller finne ut hvilke jobber dette kan gi deg,

og hvordan dette kan finansiere

det du skal bruke av penger på å utdanne deg.

Det er veldig verdt å tenke over det.

Men jeg tror ikke det finnes en eneste skolerådgiver

som har stilt det spørsmålet.

Nei, det er sikkert veldig opp og ned,

men det er i hvert fall et spørsmål

som skal stilles.

Hva tror du du kan gjøre når du er ferdig?

Og så er det en grunnleggende respekt

for eller forståelse av

økonomien kanskje, fordi at

den ideen om

det å ha en jobb

handler om at

du på et eller annet direkte eller indirekte

vis

skaper verdi for andre mennesker,

ikke sant? Og det er jo egentlig en sånn

veldig respektfull måte å omgås med

menneske på. At jeg skal ikke

fly rundt og bare gjøre ting jeg er interessert i,

jeg skal være til nytte for andre.

Så om du

fører regnskap

eller lager

eller

fidget spinners, eller

er massør,

så er alt sammen

i en eller annen forstand til nytte

for andre. Hvis du

tar utdannelse, toppstudier

i kreativ skriving, som ingen

vil lese. – Det ligger litt i kortene

at du da må gjøre ditt kreativt,

og du må klare å få en jobb

som er... – Jeg tenker jo at

kreativ skriving

tilsier bare at du må ent kunne skrive,

to, du må ha et personlighetstrekk

hvor du er kreativ og

har mye fantasi,

og derfor kan du skrive. Det kan du ikke lære deg,

det er et personlighetstrekk. – Det tror jeg.

– Kan ikke utdannet folk til personlighetstrekk?

– Også tror jeg kanskje det. Ja, ikke sant?

Nettopp det. Fordi

som jeg har brakt opp tidligere

også, den der ideen om

i hvert fall min erfaring med studier, var at

jeg så flinke folk gå inn i enheden

og være omtrent like flinke når de kom ut i andreheden,

og at den retningen

du har tatt er litt arbitrært,

men du var alltid

kapabel til å fylle de rollene som

fordi du var smart nok, eller interessert

nok, eller et eller annet. Jeg tror jo

du, Arne, hadde vært økonom enten du hadde

fullført handelseskolen eller ikke.

– Åja, ja, ja, så ville du hadde en håndøk om det.

– Ja, og det er litt sånn

med veldig mange ting, og kreativ skriving,

ikke sant? Det illustrerer

på den ene siden at du ikke blir en kreativ

skrivere av å ta en utdannelse i det.

Det kan sikkert hende at du

kan bli det, eller at du vekker noe i det,

eller blir inspirert, eller hvem vet?

– Ja, så for all det, det er mye kreativ

skrivning som foregår i samfunnet, ikke sant?

Og det er jo et bra spørsmål.

For det første, kan du utdanne deg til det?

Og dernest da,

hvis du kan det, kan du klare å matche opp

temaene med noen måter og få en jobb?

– Jeg tenker at en veldig enkel måte

å utdanne seg i kreativ skrivning er å lese

fryktelig mye kreativ skrift, altså

masse skjønnelitterære ting.

Til hvert så vil du på en måte

bare lære noen tips og triks.

Du trenger ikke å gå på skolen for å lese bøker.

– Jeg tror du har helt rett.

For å lære de tingene,

du må bli inspirert, du må lese ting,

også må du øve, ikke sant?

Du må på en måte finne

måter hvor du

skriver

slik at du får feedback på det du gjør.

– Og det er jo den der

10 000 time greia, ikke sant?

Du må gjøre ting mye for å bli flink til det.

– Jeg tror alle vi har for eksempel

avlevert et eller annet til Liberaleren.

Det er noen typer kreativ skrivning.

– Jeg har kun ett innlegg

i Liberaleren.

Jeg er jo ikke så begeistret for det tidskriftet.

– Nei, nei.

– Når det er en samling,

jeg var på en stor samling, det var mye trivelige folk der,

mye bra folk, men

tidskriftet skal jeg innrømme at

det er ikke et jeg lukker opp

veldig ofte.

– Neida, men ikke sant?

– Jeg kunne gått på

kunsthøyskolen i hundre år

uten å bli kunstner.

– Ja, det kan jeg skrive noe på her også.

Jeg så han Kaplan,

fyr-innholdningsøkonom.

Han hadde en sånn kommentar,

det var kanskje litt usaklig,

men han sa at det er noe rart

at folk som sverer i musikk,

når de begynner på universitet,

så kan de spille instrumentet sitt.

Men veldig mange som gjør master i et eller annet fremmedspråk,

de kan ikke egentlig snakke det språket

når de går ut.

Det tror jeg på en måte er sånn

case against education.

– Ja, og det er boka hans,

som jeg tror kanskje vi bare må anbefale

på det sterkeste, og skal legge en link

til i show notes.

Den er verdt å høre eller lese,

eller hvordan du foretrekker å konsumere bøker.

Men du måtte,

du følte at du måtte modifisere det utsagnet.

– Åja, jeg vet ikke, jeg rekommender ikke det.

– Det var kanskje litt usaklig,

men han sa, og så er det han sier

bøker er jo fullstendig rasjonelt.

Det er jo sånn det burde vurderes.

Hvis du kan spille dem når du kommer inn,

da blir det litt bedre å gå fem år

på fiolinlinja på musikkhøyskolen.

Ja, flott, men hva faen er det

verdt for noen?

Eller hvis du kommer ut av

femårsstudier i tysk,

så kan du ikke gjøre rede for deg

i en bank.

– Nei, men du kan sikkert få snakke mye

om tysk grammatikk, det.

– Jeg tenker at måten å innrette det på

er litt mer sånn det amerikanske stil.

Hvis du skal bli advokat,

så må du studere just, og skal du bli kirurg,

så bør du studere medisin og biologi

og hele den greia der.

Men jeg tror at

selv en ingeniør,

hvis du hadde tatt en 16-åring

og sendt den inn i det ingeniørfirma

som assistent, og så jobbet

der i ti år,

så tror jeg

du har noe som er ganske

kapabel til å forstå

det feltet

som ingeniør er.

Det er til mye større grad

egnet til det da enn ti år på skolen,

for alle vet jo at når du får en ingeniør

rett fra skolen

som har levert sin master og begynner å jobbe,

så firmaene sier

vi bruker to-tre år på å lære dem opp i jobben sin

før vi begynner å tjene penger på dem.

– Jeg tror vi skal sette halen

på grisene. Hvis noen

skal skylde for all den akademiseringen

av utdanningssystemet

så må det være Hærnes.

– Han kan altså ryke og reise.

Det er en mann

jeg forakter.

– Du er ikke alene, for vi står

i hver vår enda Hærnes.

Fordi du er 78-modell,

og kom inn som Reform 94.

– Førstekull Reform 94.

Takk, Hærnes.

– Jeg er et år eldre, så jeg

kom inn siden jeg hadde vært

mer opptatt av alt annet enn skolen.

Jeg skulle gå på skolen, ungdomsskolen.

Så ble jeg satt på et

toårig løp

i 93.

Så går det et år, så kommer vi

tilbake på skolen, så får vi forstå at

det andre året er helt

irrelevant nå, for det finnes ingen videreutdanning

for dette her nå, så bare begynn på nytt.

– Nei.

– Så det var bare sånn, hæ?

Vi må tilby deg

å gå ferdig dette her, men

du kan gå grunnkurset

ferdig et år til,

men da finnes det

ikke noen VK1-kurs, altså videregående

kurs, enten sveising eller bilmekanisk

informasjon. Du er ikke koffersert

innenfor noen av de VK-kursene,

så du vil ikke få noen ting

igjen for deg, så det beste dere kan gjøre,

det er å begynne på nytt.

Dette var sånn der,

takk skal du ha, Hærnes, og du kom

tilbake på skolen, så var det sånn, plutselig så

fagplanen som halvparten av det var norsk

og engelsk og matematikk, og så var det sånn,

jeg kaller det ikke for bedre om vi lærte det vi skal

under overskriften Hærnes

må fjernes.

Jeg har fortalt dette før, men det er

veldig lenge siden. Da jeg

gikk på barneskolen, så kom jeg i klasse

med en gutt

som var tydelig klasse-jumbo,

han var dårligst i klassen,

og alle visste det, men alle skulle gå

i samme klasse. I hele første klasse, halve andre

klasse, så skulle han lære å lese,

og alle andre måtte vente på ham.

Jeg kom inn i skolen som veldig motivert,

og jeg kunne vært skolelyse,

og det ble så kjedelig

i løpet av det første halvandet året,

du lærte ingenting, for du kunne lese og skrive

før du kom på skolen.

Jeg hadde kretsrekord

i å være hos rektor.

Du lurte ut sett på hva som var poenget?

Hva i helvete er det vi holder på med?

Dette er jo ultra kjedelig,

og så er det for han,

gutten som var dårligst, så var det

helt åpenbart at han var dårligst,

og det var åpenbart for alle i klassen,

det var åpenbart for han, og som jeg fant ut

senere, det var også åpenbart for mora hans.

Jeg kom hjem og så den behandlingen hun

ga han,

som liksom

11-åring, så var jeg sjokkert over

at et voksen menneske kunne oppføre seg sånn.

Så han hadde ingen forutsetninger

for å lykkes fra foreldre eller andre ting.

Går gjennom barneskolen som klasse Jumbo,

kommer på ungdomsskolen, begynner å få karakterer,

fortsatt klasse Jumbo, og alt suger,

ikke sant? Og så hadde han fått til fortsatt

at han skulle bli snekker. Så kom vi til 9. klasse

som det var den gangen, og skulle ut i videregående,

og så kom det fucking Skudman Hernes

og innfører reformen i 94, og

mat og engelsk og norsk,

for alle skulle ha studiekompetanse nå, ikke sant?

For alle skulle bli akademikere, for hvis du hever

alle båter, så blir jo alle rike, ikke sant?

Sånn der Arbeiderpartiet, hjernedørsyla

politikk. Skulle han komme inn på

tømreren da? Nei.

Så hele livsløpet hans har endret.

Han kunne blitt en utmerket snekker,

men fikk ikke lov av Hernes, ikke sant?

Og så ble han sjoffør

i stedet, og har lykkes.

Stiftet familie, går birkebeineren,

han har virkelig

lykkes, men alt

er på tross av Gudmund Hernes.

Altså mot alle

alle, ikke sant? Ja, så til de grader,

og jeg unner han så vanvittig

å lykkes i livet sitt, og han

har gjort det, men det er liksom

arbeiderpartiet og Gudmund Hernes.

Go fuck yourself.

Jeg er ikke ferdig med min Hernes-historie

heller, egentlig, for jeg

gikk jo ned til grunnkurs 90 igjen, og så gikk

jeg VK1 elektromekanisk.

Det var liksom, ja, ok, så var

det da, kunne du enten gå til lærere, eller så var

det en linje som var et VK2.

Det var en helt ny linje,

automationsmekanikk, det synes jeg,

det var jo kult, ikke sant?

Det skal jeg gå for.

Dette var en ny linje, og

da hadde man to klasser i hele Norge.

En på virkeplanen, en i Asker.

12 elever i hver klasse, og vet dere hvor

mange som kom ut, og som

gjennomførte, og sto på

sine eksamener, og gikk videre,

tok lærere og fikk et fagbrev.

Jeg vet at jeg finner en del frafall på

yrkesfag syv, da.

Du må litt lengre ned.

Ok.

Høyaktig 0.

0, ja.

Fordi da hadde man gjort denne linjen

ikke akademisk i form av

at du måtte kunne

matte norsk og engelsk og sånne ting,

men dag to på skolen

så kommer den ene faglæreren inn

og spør hvor mange av dere har bakgrunn fra teknisk

fagskole,

eller høyere utdanning ellers,

altså universitet og studie, matematikk,

et cetera, et cetera.

Vi kommer fra videregående.

Da har jeg en dårlig nyhet her, for den er en del av det

som står her, som egentlig krever

bakgrunn fra teknisk fagskole.

Vi bare, hæ? Og så spør han, ok,

hvor mange har almenfag?

Det var en som hadde gått elektromalmenfag, da.

Ja, men da er du bedre kompensert enn alle

andre i klassen her til å klare hvertfall noe

av dette her. Han sto bare, stryk,

en tredje la pensum,

og sa at dette er lagt

på et nivå som er helt sjanseløst,

fordi man hadde tenkt at man skal utdanne en supermann,

men problemet er at det er på et

så høyt nivå at inngangen

her for å forstå dette er

langt over det nivå

som noen av dere har. Dere har ikke

den bakgrunnen dere trenger.

Så nøyaktig null mennesker kom ut

derfra med en ferdig utdannelse hvor de

fikk klarte fagbrev.

Ja, så provoserende. Men hadde man bare hatt noen

forutsetninger for å vite hvilke utdannelser

det var behov for og ikke behov for,

det hadde vært nyttig det.

Her har vi faktisk en mulighet

for svar.

Karin på forskningsavdelingen

på min arbeidsplass SSB,

de har gjort en fremskrivning,

og jeg føler

at jeg må putte

på en disclaimer med en gang,

at det er sånne makroøkonomiske fremskrivninger.

Det handler om at du har kjempe mange,

kjempe store systemer

og fremskrivninger,

så folk som er kritiske for den typen øvelser,

de sier at det er det du får ut,

det kommer bare til å bli svada.

Og det er mulig det er det.

Men på den andre siden, det er sikkert svada

når folk bare går og meder hva slags utdannelse

som har vært noe og ikke,

så kanskje dette er like bra.

– Bedre svada. – Kanskje det er bedre svada.

Så det de har lyst til å finne ut,

kanskje er det sånn at

når disse forskerne kjører

makromodellene sine,

for å finne ut hva slags utdannelse

er det det kommer til å være

etterspørsel etter i fremtiden,

kanskje det er noen overraskelser der.

Kommenter gjerne underveis,

fordi hvis jeg skal

begynne å se,

så jeg synes første

resultatet er en liten overraskelse.

Så vi lever jo i en verden

hvor folk sier at kompetanse er alt,

men denne fremskrivningen,

den tyder på at

om få år så kommer det faktisk til å være

mer etterspørselsoverskudd

etter folk som ettersett ikke har utdannelse,

også utover grunnskole.

Ikke så veldig tydelig,

så det er kanskje mer overraskende

enn at det er et typisk trekk.

– Ja, men det har jo vært snakket om

at man kommer til å mangle ufaglært,

fordi det er en del sånn

rutinegreier som trenger

å dekkes opp, og som folk

med en eller annen utdannelse

ikke har ambisjoner om å drive med.

Og det er jo et problem her,

fordi hvis man leser det veldig abstrakt,

så kan man jo komme til en sånn konklusjon

at hvis du er professor i matematikk,

så hadde det lønt seg for samfunnet

om du avlerte det og ble ufaglært.

Og det er jo ikke greia,

sånn høyere kunnskap er bedre

for i samfunnet,

men det er også et poeng

at vi mangler en del til

– Å jobbe på gulvet?

– Å jobbe på gulvet, ja.

– Rett og slett.

– Som sagt, det var nok en litt sånn

tynn greie da,

selv om jeg synes konklusjonen var overraskende.

Men vi kan gå til neste.

Hvis vi ser på etterspørsel

et arbeidsgraf for personer med videregående

opplæring innen studiespesialisering

og økonomisk administrativ ufag,

og som andre ord, det de kommer ut

fra videregående, egentlig.

Da snakker vi sånn VGS-type greie.

Så er det veldig tydelig at det kommer ut

å være veldig mye etterspørsel etter i fremtiden.

– Så folk som har videregående, men ikke noe mer?

– Ja, ikke sant? Sånn litt mot

hovednarrativer.

– God gamle allmennfag, altså.

– Ja, allmennfag,

men blåruss også.

Rødruss og blåruss, rett og slett.

Som var greit.

Men det samme gjelder,

også videregående utdanning

er latert å være i sånn

litt tema her.

Hvis vi ser på etterspørsel til arbeidskraft

fra personer med videregående

fagutdanning, så er det også sånn

tydelig at det er noe som kommer til å

være etterspørselsoverskudd

etter i årene som kommer.

Så dette er litt sånn

anti-intellektuelle

øvelser, fordi

den sier ikke at mest mulig utdannelse

er best. Den sier at

rett utdannelse er best.

Det er et interessant trekk.

Men hva er gal utdannelse?

Hvem er det vi ikke trenger i fremtiden?

Vi kommer til det nå.

Klimabrøler.

Det første er,

nå skal vi se på ting, noen greier

hvor det kommer til å være tilbudsoverskudd

i følge til

denne fremskrivingen.

Det vi ser på nå er

etterspørsel til arbeidskraft

fra personer med utdanning

på bachelornivå og masternivå,

eller høyere generelt.

Det kommer til å være et tilbudsoverskudd på.

Det er for mange folk

som tar bachelor og master

i Norge i dag.

Det er ikke så veldig tydelig,

men det som derimot er tydelig

er at hvis du bare ser på folk

som tar master eller høyere,

så kommer tilbudsoverskuddet

til å være tydeligere.

Så i denne undersøkelsen

er mastersyken

veldig til stede.

Det handler jo om

en vanvittig investering

som det er å studere i fem, syv

eller åtte år

og være i praksis uproduktiv

de årene. Så skal det nominelt

betale seg i form av høyere produktivitet

eller verdiskapning

eller nytte for samfunnet.

Det er altså så mange som tar mastergrad nå.

Det betyr på den ene siden

at det er fryktelig mange av dem

som kommer ut i andre enden.

På den andre siden at

du har en jævla bellkurve i samfunnet

og hvis du skal få flere

inn gjennom en trakt,

da er det en større del av den kurva

som må passe gjennom den trakta

og det betyr at du senker kravet.

Men jeg tenker jo også at samtidig så er det

et spørsmål om relevant og ikke relevant

utdannelser.

Tilbake til det så er det jo

vi har jo fryktelig mye rare

master og apirtyr

et cetera som jeg sjekker inn.

Det er kanskje de som utgjør

overskudder i stor grad da.

Det er ikke de som utdanner seg til

leger eller ingeniører

altså fornuftig verdiskapende

utdannelser.

Det er liksom luftgitar.

Doktorgraden i klimasang.

Luftgitar og all mulig sånne ting.

Det er vel kanskje det som...

Mye bra altså.

Men vet du hva? Nå skal vi faktisk adressere

akkurat det for nå kommer

jeg til et litt finere bilde

for nå har vi snakket om

utdannelser litt mer generelt

som mer spesifikt da.

Du kan si at

hvis du ser på tilbud til etterspørsel

etter arbeidskraft for personer med

videregående fagutdanning

innen elektronikkfag, maskinefag

og mekaniske fag, bygg- og anleggsfag

og andre naturvidenskapelige fag

bare samme greie da.

Helt tydelig stor

etterspørsel etter det i fremtiden da.

Folk som kan ting.

Folk som kan ting, ja.

I motsetning til

og dette kan kanskje være

en overraskelse for noen da

så står det at etterspørsel

etter arbeidskraft for realister og teknologer

med høyere utdanning

der ser det ut som

vi rett og slett utdanner

for mange da i denne sammenhengen.

Det er faktisk litt overraskende.

Det styrer veldig mot

gjelden narrativ

hvis du tar et eller annet teknologifag

på høyere nivå

så er det bra for deg.

Men generelt sett da

så kan man si at heldningen

i denne undersøkelsen er jo egentlig

mot det å ta

et eller annet fag

til å ta yrkesfag

virkelig. Og det skal vi underbygge

videre. Ser vi på

høyere utdanning innen økonomisk

og administrativ fag. Stort overslutt

av folk som utdannes.

Kanskje

ikke overraskende

for folk ute etter bordet.

Vi ser jo på mengden av folk som utdannes

i en samfunnsvitenskapelig

fag, en juridisk

fag. Alt for mange.

Nå skal vi få noen som skikkelig slår ut her

til synen at vi håper de har

rimelig samme

skala på grafene.

Så vi kan si hva som er lite

mye.

Dette kommer ikke

til å komme som noe overraskende

for guttene rundt bordet.

Fremskrivning av tilbyd

etter spørsel etter arbeidsgrad for personer

med høyere utdanning innen humanistiske fag.

For mye eller for lite?

Her lukter jeg et overskudd.

Her hvor vi sitter rundt bordet

og statsvet døgnet rundt omtrent.

Helt uten

formal kompetanse på tema.

Så kommer noe

hvor jeg tror vi klarer å gjette

retningen, men hvor utslaget

er ganske lite.

Det latter på at du utdannes litt

for få lærere, men det er ikke

dramatisk.

Jeg er usikker på om det

egentlig er en realitet.

Det er ikke fordi jeg tenker at

det trengs færre mennesker til å utdanne elever.

Men jeg minnes

fra 15-17 år tilbake

så kom det

en forskningssak

på det med lærere.

Den gangen hadde jeg en del

kontakt med en gammel venninne

som jobbet som lærer i vikar

som hadde ikke utdannelse. Så begynte hun på utdannelsen

og så kommer den rapporten som forteller at

vikarene uten utdannelse

hadde bedre nivås

på sine elever utenfor skolen enn det

de lærere hadde som hadde lærerutdannelse.

Det man sørget for da, det var

et såkalt kompetanseheving etterpå

som viset at ut alle

vikarene sånn at ikke de kom i veien og gjorde

en bedre jobb enn de lærere som hadde utdannelsen

fordi det ville bli for galt.

Det hadde vært trist.

Nå kommer en tidssak som dere kan prøve

å se hva dere syns, men hva tror dere

om folk som har

helse- og omsorgsfag

og som andre ord

folk som har startet fagutdanning

men

altså videregående nivå?

Her hevder de at det vil være

en umettelig etterspørsel.

Og det er jo

en interessant eksempel.

Vi har snakket om sykepleiere tidligere

at vi har verdens høyeste tetthet av sykepleiere

per innbygger, og vi har fortsatt

mangel på sykepleiere. Det handler jo litt om

bemanningsnormer og sånn, men det handler også litt

om profesjonskamp og at sykepleiere

har tiltatt seg en del av de rollene som

helsefagarbeidere hadde tidligere.

Nå som vi begynner

å se at det blir knapphet på sykepleiersida

fordi de har et

stadig større område

og egentlig et stadig mindre kvalifisert

område som de liksom skal ha ansvar for,

så er jo mangelen på helsefagarbeidere

helt åpenbar.

Og det har vært en trend i mange år at det bare har

falt på min arbeidsplass.

Så er

helsefagarbeidere har vært nedprioritert

i 15 år, og det har nå

vært en synkende trend

hele veien, og frem til

de siste fem årene har det bare

sunket, og det har vært ønsket, fordi du skal ha

høyere kompetanse, høyere kompetanse,

så du rekrutterer sykepleiere

og lar helsefagarbeidere

pensjoneres ut.

Men

nå er det jo den situasjonen at

fordi man ikke har rekruttert på 15 år,

så er jo alle helsefagarbeiderne

nærmer seg pensjonsalder, og det er ingen rekruttering

i faget. Og da begynner du å mangle den

litt sånn

på-gulvet-kompetansen.

Og det er trist.

Jeg synes jo kanskje det mest interessante

her da, var jo det at

du trenger

fagarbeidere snarere enn

KDA-bekere. Kanskje det

tydeligste trendet i hele

denne undersøkelsen.

Jeg kan jo legge til i det at

på sykehus, og det har jo vært

en sånn, apropos

en episode vi hadde for litt siden om

demonstrasjoner, folk har

vært veldig aktivistiske på vegne av

psykisk helseværen. Mer

ressurser til psykisk helseværen, og det får jo

selvfølgelig konsekvenser politiske som har gjort at

psykisk helseværen har blitt opprioritert

relativt til andre ting i helsevesenet.

Men psykisk helseværen

er jo veldig preget av

ufaglærthet.

Fordi det er mye sånne bo-enheter

med miljøarbeidere

som skal fly rundt og

bare være mennesker å snakke med,

og holde litt kontroll, og

være en skulder og gråte på hva det nå er for noe.

Men formalkravene

drar jo inn at du må være

sosionom eller et eller annet,

Dildal-vernepleier, et eller annet

for å få lov å jobbe der, ikke sant?

Og så har du denne hangen

til å profesjonalisere alt

i stedet for å bare si at, du vet hva, hvis det funker, så funker det.

Jeg tenker at

spesielt i en sånn typ

psykisk helseværen, jobber på institusjoner,

spesielt i tunge institusjoner,

hvor du kanskje har

ruspinsbrukere,

psykiatri, et cetera, et cetera,

så er det ikke utdannelsen din, men det er pondosen din,

og livet at du har levd og er

kommet opp i en viss alder

og har litt livserfaring, den er

10 ganger mer verdt enn alt som

handler om papirkompetant

å gjøre.

– Jeg vil bare gjenta noen

poenger med Eastern Flower Boys

som har vært gjort her før,

og det at det er fornuftig

å mikse folk

som har studert mye, men folk som

bare har lært seg ting,

som bare kan ting.

– Men jeg vet jo,

det finnes sikkert tall på det,

men jeg har bare rent praktisk

hørt om det, at

de som kommer inn i utdannet asosinomer,

kommer inn på en eller annen sånn rusinstitusjon,

de lever ikke lenge før

de er borte derfra enn. Dette her takler du ikke.

Kommer du inn der, så er du kanskje

en søt liten jente på 23 som er velmeden

og god og veldig glad i mennesker,

og så skal du forholde deg til en litt sånn

frakirsk, desperat

fyr i midten av 30, men kanskje 40

i 45 år, og som er

sint fordi at verden ikke funker,

ikke sant?

– Vet du hva? – Du har ikke på en måte

det å stå og snakke

det mennesket til rette som en 3-, 4-, 25-åring,

det er helt sjansløst, ikke sant? Du kommer ikke noe

vei med det. – Det minner meg, men

jeg har snakket med en psykiater en gang,

en som jobber på

galet hus, for å si det på en måte.

– Det er det vi bruker internt på sykehus,

vi bare kaller det for galet hus.

– Ja, ikke sant? Han kan fortelle

deg sånn at

ikke minst

hans fysiske personal der, så var det veldig mange

folk med bakgrunn fra forsvaret,

og så folk som hadde

vervet soldatbakgrunn,

sånn som de mente var

veldig egnet til å håndtere folk

som var vanskelige. Men av dem igjen

mente han det at

også folk som hadde vært

soldat, men som var vokst opp og går,

det var de karen som

klarte å håndtere

vanskelige folk aller, aller

best. – Jeg har

nevnt det før, jeg har kjennskap til

en sånn lavterrselbåttilbud

som de hadde i Oslo for russene

og han som styrte og drev det

i mange år, han ansatte kun