Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og alle mulige demonstranter.

Og selvfølgelig de politisk frustrerte.

Demonstrantene rundt bord i dag er Trond Sørensen, Arne Eidshagen,

og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Håper at hun er redd efter mars.

Her vil jeg bare ha meg frabedt å bli kalt demonstrant.

Jeg har aldri deltatt i en demonstrasjon.

Jeg har bare deltatt i en demonstrasjon,

og det var så flaut at jeg skal aldri gjøre det igjen.

Arne, du har vel vurdert å søke veldig pent,

og spørre om du kan få lov til å demonstrere.

Du er jo Norges mest lydige demonstrant.

Ja, det stemmer.

Det kan jo ikke gå an å fortelle om.

Og det er i forbindelse med at liberalistene skal ha sitt landsmøte,

hvor man forventer at partiet vil legge seg ned

på grunn av den nye valgloven,

så tenkte jeg at jeg ville prøve å forsøke å låne Eidsvolls plass,

og så plassen foran Stortinget,

for at vi kunne tursle bort og si hva vi mente om

de her pølsemakerne.

Men uheldigvis så var det sentrumsløp den dagen,

og da lånet det ikke ut plassen.

Så det ble ingen demo da.

Arne er verdens lydigste demonstrant.

Nå kjenner jeg at jeg gruer meg litt til det landsmøtet,

faktisk på sentrumsløpet i Oslo.

Da er det vanskelig å komme seg fra A til B.

Jeg har vært på en demonstrasjon,

og det var utenfor Arnes gamle arbeidsgiver.

Ja, Norges Bank.

Nettopp.

Og det var altså problem,

og dette er kanskje der vi faller av på demonstrasjoner i det hele tatt,

at det er et kollektivt anleggende,

og ikke et individualistisk anleggende.

Men Thomas, en kompis av oss,

arrangerte jo dette i mange år, ikke sant?

En sånn der mot sentralbanken,

under den årlige sentralbankmiddagen.

Så stilte man opp utenfor,

og han drev og rekrutterte og sånn.

Og så var jeg nede i byen akkurat da han holdt på,

og jeg synes det var så dårlig gjort å ikke gå bortom.

Så jeg tusla bortom,

og der sto det en liten gjeng.

Og jeg kom bort litt sånn,

jeg vet ikke om jeg skal være med eller ikke,

men jeg skal i hvert fall si hei.

Og da får jeg jo bare en plakat i hånda,

og så ser jeg hva som står på den,

og så går jeg og legger den pent tilbake igjen,

og finner et eller annet annet,

som bare var sånn legaliser gull eller et eller annet,

ukontroversielt.

Og så ble jeg stående i den der demon,

og det hadde jo, ja, igjen fjøslykt da.

Du tiltrekker deg alt mulig rart, ikke sant?

Så jeg ble sittende,

vi hadde middag etterpå,

og da ble jeg sittende ved siden av hun Ingun,

et eller annet,

hun som meldte seg ut av Norge,

som var i avisen.

Nei, ikke Ingun, men Gun.

Gun, ok.

Hun var veldig hyggelig,

men hun var også kanskje litt konspiratorisk.

Litt konspiratorisk,

for å si det sånn,

jeg vil påstå at hun er mer radikal

enn de mest radikaliserte av oss.

Ja, for hun begynte å fortelle meg om at

navnet henne sto med store bokstaver på sertifikat,

og det betydde at staten skyldte henne en million dollar.

Kan man si det?

Ja, samme.

Så ble jeg stående ved siden av en annen kar

i demonstrasjonen,

han hadde en plakat mot renter,

han var mot renter.

Så jeg sa litt upresist kanskje,

sånn tenker du på statsrenter,

eller sånn at kredittsystemet i banken gjør at,

nei, nei, nei, det er renter generelt.

Kan han, han var muslim?

Ja, jo, han var bare mot renter generelt.

Ja, kan man si.

Og så spurte jeg,

ja, men hvordan hvis du låner meg penger,

skal du ikke ha noe betalt for det?

Jeg hadde ikke helt tenkt på det.

Og så står du der,

sånn i en demonstrasjon,

med folk som mener helt ulike ting.

Ja, jo.

Og så kom jo han,

Andreassen, han er sjefsøkonomen,

kom jo bort og var litt sånn åpen

og skulle snakke med folk og sånt,

og han fikk vel 19 forskjellige svar på

hva det var folk var der for.

Og du står jo bare og synker ned i jorda,

ikke sant?

Og så får du forsiden på NRK,

med dette bildet,

og heldigvis på nok avstand til ting,

ser at jeg var der.

Ok, jeg snakker på flere demonstrasjoner da,

hvis det var det.

Men det har vært noen flere demonstrasjoner,

om ikke alt.

Det har det.

Det er jo noen som er veldig demonstrasjonsvante,

som har demonstrert.

Ja, og det var veldig gøy,

for de demonstrasjonsvante

demonstrerte mot de demonstrasjonsvante.

Jeg skal si sånn at,

jeg kvider meg for å kalle kvinnegruppen åtta her

for fredelige når de demonstrerer,

for det skal de på ingen måte,

ingen skal hevde at de er det,

men de bruker gjerne lydvold

i form av lyd,

ikke i form av å slå,

sparke eller kaste brostein.

Men kvinnegruppen åtta her

demonstrerte utenfor Blitzhuset,

fordi Blitzhuset hadde funnet ut at de skulle ha et event

hvor de hadde dragshow og stripping

og hele pakka.

Det var kreativt.

Ja, og til inntekt for et eller annet,

som pengene skulle gå til nord her da.

Akkurat når du sier Blitzhuset demonstrasjon,

det var et fallet meg i hodet

i den gamle Blitz-banden,

Bøyen Bangs gamle låt,

som går ganske ganske annerledes.

Demo, demo, demo,

rattete ti og rattete tei.

Folkestyre, folkestyre,

folkestyre hei.

Så de karene ble altså demonstrert mot,

det skjønner jeg.

Ja, de ble demonstrert mot.

Så det var kvinnegruppen åtta her,

altså de blir litt sånn,

du hører de går litt på autopilot da,

fordi det å selge kvinnekroppen

i kapitalismen.

Det var vel litt sånn argument,

og så ble det jo presentert utenfor Blitzhuset.

Det er jo artig å sitte inne på Blitzhuset,

og se ut, og bare,

mer, mer kapitalismen.

Sitter vi i Radio Orakel,

helst ikke dette har vi aldri opplevd før.

Nei, så der må jeg jo si at

jeg fant dette litt underholdende

når de rykker ut åtta på hverandre her,

for jeg har følelse av at veldig mange

i den kvinnegruppen åtta her,

har bakgrunn fra Blitzhuset i utgangspunktet.

Ja, stemmer nok det.

Men jeg lurer på den der feministbevegelsen,

har den sånn splitt da,

hvem som er sånn woke-feminister,

og hvem som er sånn kvinne-kvinne-feminister?

Ja, det er jo en av greiene her,

hvis du går til kvinnegruppen åtta her,

kvinnegruppa,

ja, kvinnegruppa,

så er vel de,

jeg tror de har en sånn veldig enkelt,

det er, det finnes menn og kvinner,

og det er ikke noe du hopper frem og tilbake mellom

som du vil, det er liksom,

kvinner er kvinner, menn er menn,

mens når du går inn på Blitzhuset,

så har du den litt mer radikale forståelsen,

hvor det her liksom sånn kjønn eksisterer ikke,

det er bare noe du følger deg frem til.

Sier du at TERFs er mindre radikale, du?

Nei, altså,

jeg er nødt til å si at jeg elsker å se

hvordan TERFs har møtt seg selv i døra,

for det er,

det er veldig gøy å se hvordan de ender opp nå

med å liksom gå hånd i hånd med

de mer konservative kreftene,

gjerne i USA på en måte,

og liksom sånn,

jeg så flisete at

Revolusjonen spiser sine egne, ja.

Norske,

jeg så representanter for

relativt feministiske

organisasjoner i Norge, som var

veldig glad i Matt Walsh, for eksempel,

for en tid siden, og han lagde filmen

Where is a Woman?

Matt Walsh, altså,

jeg finner han svært utrolig morsom,

men du trenger ikke lure, han er

dyp kristenkonservativ, og han er skikkelig

kristenkonservativ.

Og så er det sånn, ja, men dere er gode venner nå,

ja, det er stilig.

Ok,

sånn, en

interessant markør, da, eller skillelinje,

det er jo for eksempel synet på

surrogati, ikke sant, hvor kanskje de mer sånn

tradisjonelle feministene synes at det er utnyttelse

av kvinner, mens de mer woke

feministene tenker liksom sånn at, ja,

dette er jo noe som

kan hjelpe homofile par, for eksempel,

til å få barn, at det er en bra ting.

Så,

jeg fliter jo litt, da,

NRK for en tid tilbake

har dissekt

Meloni for å få forbi surrogati

i Italia, for det er jo ikke

sånn at surrogati er tillatt

i Norge heller, liksom. – Nei, mens

erkekonservative Meloni, som bringer

lovverket i retning av Norge,

det er ondskapen selv.

Det er litt det samme som når nordmenn

kritiserer amerikanske abortlov,

ikke sant? – Ja, simpelthen. – Helt

Helt i for lite, altså, ja, men altså, vi har

en mye strengere abortlov selv,

da, vi hadde det fram til vår

meget kort tidssida, for det var

12 uker, og så var det liksom,

fra 12 til 16 måtte du innom

og sitte foran et panel og forklare deg, og

i USA var det liksom, 15 var

et minimum, og så når noen

sa at vi vil ha en

begrensning sånn så ikke det kan være 9 måneder,

så var det liksom helt krise,

når man uttalte seg om det i Norge.

– Men det er jo det interessante

med sånne demonstrasjoner, da, ikke sant? Sånn, vi

liker, eller jeg liker i hvert fall ikke

demonstrasjoner, fordi at det blir en sånn

kollektiv, du sender et forenklet

budskap i flokk, og så får du ikke

nyansert det, ikke sant? Og problemet

er jo at det er nesten umulig

å ha en demonstrasjon på alt som er

nyansert på noe som helst vis, da, ta den der

feministgreiene, ikke sant? Det er noen nyanser

i det som aldri kommer frem hvis du går ut og

bare skriker for din side i det,

så det dreper jo,

dreper

på en måte vurdering, det polariserer

på en måte som er helt unødvendig, da,

og med en gang du kommer ut, jeg husker

den der Palestina-demonstrasjonen som var

noe som fylte opp hele Oslo-sentrum,

ikke sant? Og de hadde også søkt,

når man står foran Stortinget, og så kom det liksom

4000 stykker, og de begynte å marsjere ned på

Østbanehallen og sånn, og

jeg bare, jeg ble stoppet,

eller jeg ble forulempet av denne

gjengen, da, fordi jeg skulle liksom over

Jernbanetorget, og der var folk

overalt og gikk,

og så skjønte jeg ikke hvorfor de skulle ned på

Østbanehallen, så skjønte

jeg jo det etterpå, at de som hadde arrangert

denne demonstrasjonen, de skulle

demonstrere mot Burger King

og Starbucks. – Åh, fordi de

har avdelinger i Israel,

Nei, verre enn det.

– Åh, få høre. – Eh,

sjefen i Starbucks, jeg gjør det.

– Nei, det kan det være så derfor?

Det er jo helt urimelig. – Ja, visst faen.

Og påstanden

var at Burger King

var eid av et israelsk firma.

Det er ikke sant, men...

Det er stor historie.

– Dette er en vedtatt sannhet, og det er bare

sånn hvis dere lurer, disse menneskene har laget seg

sin egen boykott-app, som hvor du kan

slå opp hvert eneste produkt og hvert eneste

selskap, og så er det ja eller nei

til å handle der.

– Og så sto dette

helt sikkert ikke i programmet, og så

kan det gå til ennå at det kanskje ikke var meningen engang.

Men det var noe det,

og det var snakk om at det var Burger King

og Starbucks, og den eneste begrunnelsen er

dette. – Så loven blir holdt, så det finnes

faktisk sånne konspirasjonsteorier på venstre side.

– Norsk shit, ikke sant?

Men tenk deg det, hvis du er en av disse

4000 som driver og mindlessly

marsjerer ned gatene.

– Ja, så blir du dratt ned i noen skit.

– Men på den andre siden, jeg føler at

det på et vis har det

skapt et litt sånn...

Hvis du ser på disse demonstrasjonene i dag,

så er det 10-15 stykker.

De får ikke masse mennesker

til å komme og demonstrere lenger.

Folk er

sympatiske med Palestina,

men folk

stiller ikke opp i demonstrasjon for

å demonstrere lenger, fordi

de som var villige til å gjøre det,

de fikk seg nære penger.

Men da har de allerede

lånt bort stemmen sin til noe de

kanskje ikke stod for, og så kanskje ikke

det var så lurt. – Nei, selvfølgelig.

Apropos dette med Palestina og

demonstrasjoner eller

meningsyttringer, dere fikk med dere det

at de falt dom i saken mot

disse Palestina-aktivistene som

forfulgte Sylvi Listhaug.

– Ja, de ble faktisk frikjent.

Det overrasket meg litt, altså.

– Jeg ble også overrasket. – Ja, jeg husker

at vi har jo diskutert denne

saken av og til, og

det er jo en sånn...

Det er jo en

for-og-imot-greie her, da.

Det er sånn, selvfølgelig skal du kunne

si hva du vil, og selvfølgelig skal du

kunne snakke til en politiker hvis du treffer

en på gata, men også sånn,

hvor går grensene? Når er det

trakassering, og når er det rimelig

grunn for noen å følge seg ut?

Jeg var jo ikke der, ikke sant?

Men jeg er kanskje litt overrasket der, altså.

– Jeg har lyst til å ta med meg 4-5 venner,

Jeg har lyst til å ta med meg 4-5 venner,

og så har jeg lyst til å løpe etter Linda Nord.

– For jeg tror ikke at jeg...

Jeg tror ikke at jeg ville gått

fra det uten konsekvenser.

– Nei. – Men nå gjør jeg det,

for nå har de skapt en presedens hvor de sier

at dette er lov fordi du er

politiker. – Men det er ikke det samme når du gjør det, vet du,

for du er en sånn truende mann.

– Ja, klart det. – Men to elementer da.

– Ja.

– På litt sånn intellektualisert

samfunnsoverflatenivå,

så tenker jeg jo at

det retten har gjort

er å legge lista ganske høyt

før du blir straffefulgt for å ha ytret deg.

– Ja. – Selv om du har gjort det på en uhøflig måte.

– Mhm. – Og det må jeg jo si

at jeg har litt respekt for, at det er

egentlig en bra greie.

– Jeg er glad for at ytringsfriheten

faktisk fikk en seier, det er med å si.

Selv om jeg synes kanskje at oppførselen

til de folkene var virkelig veldig tvilsom.

– Jeg er jo ikke enig

med det der, for jeg mener jo at de burde

faktisk fått en liten smekk for det der.

Ja, du kan

snakke til en politiker, og du kan ytre din mening,

men du kan ikke trakassere.

Det mener jeg er en sånn litt viktig skille da.

– I den ideelle verden

så ville det vært noen som

i situasjonen sa at

«Nå går det over streken, dette burde du bare

slutte med med en gang».

Og at det ikke burde vært det i rettsvesenet.

Men så lever

vi jo selvfølgelig ikke i den ideelle verden.

– Ja, og så er det klart at en sånn dom

setter jo da en presedens, ikke sant?

Det setter en påle som sier

at her, på dette punktet,

– Vi trøkker lenger.

– Ja, enten det, eller dette er greit.

Så nå vet vi ikke hvor langt. Og det er jo det vi har endt opp med nå.

Nå er grensen uklar.

Hvilket betyr at noen om et år eller to

kommer til å gå ett hakk videre,

og så kommer det opp for retten,

og så ser du om det er der påla står.

Ikke sant? Men,

så leste jeg et utdrag fra dommen,

som gjorde at jeg revurderte det første synet litt.

Det dommeren

skriver er at

i

holdt på å si frifinnende retning,

så finner de at

Sylvi Listhaug hadde oppført

seg arrogant. Fordi hun ikke hadde svart dem,

for hun hadde gått og snakket på telefonen, ikke sant?

Du har sett den videoen.

Ja, ja.

Sylvi går og minds her own

business og snakker i telefonen, ikke sant?

Går ned over gata, og så kommer disse folkene og begynner å skrike

til henne, og så fortsetter hun å snakke på

telefonen, så dommeren bemerker at

Sylvi Listhaug ignorerte dem, og at det

ble oppfattet provoserende.

Men det er jo helt høy i huet, ikke sant?

Du må jo kunne ignorere

folk som skriker til deg.

Helt åpenbart, og du har ikke noe plikt

til å være en sånn der debattmaskin

alle steder du er

til en hvert tid, ikke sant?

Da begynner jeg å trekke i retningen at

da virker dette som mer enn

dommer med sympatier

for disse aktivistene.

Da kjenner jeg at da er det ikke like mye

ytringsfrihetsseier i dette.

Jeg ender vel opp med at jeg ikke syns

det er en seier for ytringsfriheten.

Noe som er sikkert, da, er jo det at

ytringsfriheten også er retten til ikke å

ytre i seg, ikke sant? Sånn at

selvfølgelig har Sylvi Listhaug

all mulig rett i veien til å ikke svare

til de folkene.

Helt ærlig, jeg tenker at måten de oppfører seg på,

så fortjener du jo på ingen måte å få svar.

Du bør ikke svare en menneske som oppfører seg sånn,

for de bør ikke få.

Det er jo en seier for dem å få et svar, ikke sant?

De prøver å fremprovosere noe.

Du er ikke interessert i å gi det,

da skal du selvfølgelig ikke gi det heller.

Det er vel tullete

av den dommeren vi er på også.

Jeg vet ikke om saken blir

dommen stående, eller er den anket

videre?

En av grunnene

til at det var grunn til å tenke

at dette kom til å medføre en dom,

var jo at det var ikke Sylvi Listhaug som hadde anmeldt dette,

det var jo PST.

Det betyr jo at de har en idé om

at dette var over grensen, så vi vil prøve

det for retten, så deres syn var jo at dette

vil medføre en dom, vil jeg tro.

Det ledde til kanskje også oss til å tenke

at kanskje det er

Det er uforventet. Det er naturlig å tenke

hvis det er PST som anmelder her,

at de tenker at politikere

er utsatt for

trusler og vold, og at

her er det en grunn til å sette ned foten

og si at dette

var over grensen.

– Men da er jo spørsmålet,

hva er PSTs vurdering?

Er det sånn at de trenger den grensen på da,

for å sette den grensen? Da vil jeg jo tenke

at det er naturlig at de anker og drar det videre

for å få en endelig avklaring på det.

Hvis de tenker at vi skulle bare

teste, og hvis retten sier det,

så ok. Det lille

segmentet av dommen jeg refererte til,

tror jeg peker i retning av at

dette bør avklares i en rettsrunde til,

fordi det indikerer

at dommeren hadde

en form for sympati med

disse demonstrantene, en sånn personlig

sympati, og at det kanskje

peker i retning av at dette var ikke noen

uhildet avgjørelse.

Men det får vi jo se.

– Men det du er inne på nå,

det er jo politisk korrekte,

politisk ikke korrekte demonstrasjoner.

Det har vi jo sett tidligere.

– Ja, skal vi bare

ta en ting først som er relatert til

Palestina.

I Palestina, faktisk.

Fordi du snakker om politisk

ukorrekte demonstrasjoner, og

etter landingen i Gaza

der du blir kastet ut av taket

for å være homo, så har folk begynt

å demonstrere mot Hamas.

– Ja, det dukket plutselig opp en liten

gruppe der som tusler ut hele

liten og liten. Det var noen hundre

som demonstrerte mot Hamas og ville

ha Hamas vekk fra Gaza.

– Men også hadde jeg vært Gaza-boer, så hadde

jo heller ikke jeg vært så himla fornøyd med

det Hamas har stelt i stand.

– Men ifølge Hamas så var dette

noe som var under

israelsk påvirkning.

Så dette var israel som hadde

blandet seg inn og fått noen

til å demonstrere på Gaza.

– Stelt i stand for å finne at noen er uenige

om det fikk til greier.

– Jeg synes jo den teorien er veldig interessant.

For du vet det at

de 500 med deres familier

er ikke sikkert at så veldig mange av dem lever i dag.

Sjansene for at de dør

som følge av den demonstrasjonen er relativt stor.

Så selv om Israel på en måte har

om de som har hjulpet dem

med å lage

demonstrasjonsmateriell og organisere

og alt mulig sånt nå, så har fremdeles

disse menneskene funnet ut at dette

er det verdt å demonstrere over, selv om jeg mister livet.

– Det minner meg om den

gamle Reagan-vitsen.

Reagan fortalte jo en del

morsomme vitser,

fra gamle Sovjet og USA.

Og den ene vitsen gikk sånn her

at det var en amerikaner

og en russer som snakket om

samfunnet sine. Og så

sier amerikaneren at

«Ja, men jeg lever jo i et demokrati,

ikke sant? Og hvis jeg

er misfornøyd med presidenten min,

så kan jeg marsjere inn på Det ovale kontoret,

banke i pulten

og si «Mr. President,

jeg er ikke fornøyd med hvordan du

driver landet her». Så svarer

russerne at «Ja, men det kan jo jeg også gjøre.

Hvis jeg er

misfornøyd med hvordan Reagan driver USA,

så kan jeg altså gå inn og si frem det».

– Ja, helt klart.

– Og det er litt sånn med Hamas også.

Det er helt greit å demonstrere,

så lenge det er i riktig retning.

– Jeg tror det er verdt å peke på

at

den palestinske

befolkningen er jo politisk delt,

ikke sant?

Hamas og Fatah er jo veldig forskjellige

organisasjoner

med forskjellig ideologi.

Det er en veldig positiv

ting da, at det

dukker opp demonstrasjoner mot Hamas.

Fatah tapte jo valget

på Gaza tilbake i

2008?

– Ja, noe sånt. – Og konsekvensene

av tapet av valget var jo at de også ble kastet ned

fra alt mulig attak etterpå.

– Fort gjort dette her.

Ja, og så er det ikke akkurat Fatah,

det er ikke noen koseorganisasjon med hyggelige

mennesker det heller.

Det er ikke noen fredsdur

å finne der. – Nei, og så

skal man jo i rettferdighetens navn si

at Fatah

styrer på Vestbredden

og Hamas i Gaza.

Så snart Hamas

fikk makten i Gaza, så ble det forbudt

så ble det forbudt å være Fatah, og det begynte å ramle ned

fra taket og sånn.

Liksom som en reaksjon

på det så ble det jo forbudt å være Hamas

på Vestbredden også,

og det har jo ikke vært noen frie valg

i noen av stedene siden.

– Men man vet jo at hvis man

har valg på

Vestbredden nå, så vinner Hamas.

– Og hvis de hadde valg på Gaza,

så vinner Fatah. Nei, gjør det det?

– Jo, jeg tror de har pekt på det

hele veien, fordi at

de styrene her til enhver tid,

fordi de er korrupte,

og i Hamas tilfelle så har det vært en del ekstra.

– Det de er enige om da, det er at

Israel skal ikke eksistere lenger.

Det er de enige om, uansett.

Og alle midler er lov

for å unngå det, eller for å få det

til å skje. – Men jeg synes jo det er interessant

at, fordi det er jo

med en viss risiko for eget

liv og helse, at du går ut i gaten

og demonstrerer mot Hamas, og det er jo bare

en indikasjon på at Hamas

er så svekt at folk føler at nå

er det kanskje verdt å ta sjansen.

Og det er jo til og med en ordfører

i en av disse byene der

som liksom med navn og nummer

går ut og

fordømmer Hamas, altså.

Og det synes jeg jo er

gledelig og på tide.

Og her er det jo ikke vanskelig

å dele Israels mål

om at Hamas må i hvert fall

utryddes som politisk

faktor. Og så må

Gudene vite hva som

kommer etterpå. – Da er det jo,

om ikke annet så er det litt tryggere å mene noe

i Norge, men du skal

jagge, stå litt rakrygga for å gjøre

hvis du mener feil ting i Norge også.

Og da tenker jeg på Cecilie Hellestveit

som har vært ute og...

– Den såkalte Cecilie Goebbels, mener du?

– Ja, Cecilie Goebbels.

Hun er, altså hun

står rakrygga da. Dette er jo en dame som

kan sin folkerett, og som da

helt

uten skam og bare...

Nei, men altså sånn som jeg leser saken

Israel-Palestina etcetera, så nei, nei,

jeg ser ikke noe...

Jeg tror ikke at Israel blir dømt for noe folkemord.

Det er ikke det de driver med.

Og det ble det

jaget mye bølger av. Det skal ikke komme

drassne med fakta her.

– Da ble både

Trædalene og Linda Nord og hele

Bøtteballet, alle, the usual suspects,

ble megetsinte.

Og veldig mange av dem lurte på

hva er det du kan om folkerett da?

– Ikke sant?

– Bare en hel karriere som

forsker på folkerett.

– Selvfølgelig, for Norges høyeste ekspert på folkerett.

Men altså sagt og sett,

jeg tror dette er et klassisk eksempel på

at disse

aktivistene, de mener jo

sånn følelsesbasert, ikke sant?

Mens Hellestveit,

hun sier liksom, tror jeg at

Israel kommer til å bli dømt for folkemord, så sier hun

nei, jeg tror ikke det. Og det er en

faglig vurdering, ikke sant? Og det er en

helt annen greie da, enn å si liksom sånn at

ja...

– Neimen, jeg skjønner litt reaksjonen.

Det som skjer nå er at disse menneskene

har gått rundt i sin egen boble

og der har de snakket folkemord

fra dag én. Altså, de har jo snakket

folkemord i flere år.

Og så plutselig,

så er det diskusjoner om dette, og så har de

kunnet kaste alle murene under bussen og kalle de

sionister og hva enn de liker

å kalle de, hvis de mener noe annet.

Og så kommer Cecilie Hellestveit,

og hun er den faglige integriteten

over all faglig integritet

og sier, nei,

sånn jeg leser denne saken, så er det ikke det.

Og det er klart at

det er veldig vanskelig å forholde seg til når du

på en måte, emosjonelt

og på alle måter har overbevist deg selv, jeg bobler

om at noe er slik det er, og så kommer det

noen som kan dette her veldig godt,

og sier noe annet og motsier deg,

da trenger du plutselig...

Det gir vondt i følelser.

– Hørte dere det intervjuet med

Hellesveit, var det Wolfgang V

eller var det Ness,

hvor hun snakket om...

– Hun har også Wolfgang her.

Han har satt her lenge og vel og snakket.

– Ja, for hun snakket om

covid-tida.

– Ja. – Og at hun,

det der lab-like greiene var helt åpenbart

riktig, men hun vurderte

sånn at det koster meg så mye

å si dette offentlig at jeg kommer ikke til å gjøre det,

og det er ikke mitt område alt det der.

– Og hun angret litt på det også, tror jeg.

– Jo, det kan gå til, men det var også en nøkteren

vurdering av at sånn som klima er

nå med alle disse

dette emokratiet som hersker,

da, ikke sant? Så er det litt sånn

det koster mer enn det smaker å gå

ut og si det, og det er ikke mitt fagområde.

Men det understreker også integriteten

hun har

på dette Israel-Palestina-greiene

at hun faktisk skjønner at dette kommer

til å koste, men dette er faktisk ikke

folkemord. Så vi er bare

forsiktige, så det er ikke bare Trump

som liksom lever i en sånn

demokratisk klede, altså.

– Til og med på venstre siden

så finnes det folk som er styrt av følelser.

– Jeg har egentlig en følelse av at de er mer styrt

av følelser, mens

høyresiden i USA har en mer sånn

kallet

moralskramme som de opererer innenfor,

og så kan man være uenig med dem

på alle mulige måter, og det er veldig lett

å være uenig med dem, men

det er ikke så følelsesbasert

i den gangen man sier at moral

ikke er følelsesbasert, da.

– Nå vel, dette å ta over Grønland

og hva de holder på med er ganske

mye skrot, altså. – Ja, det er mye skrot,

men det ligger et

argument bak, som er et sånn halvveis

saklig argument, at dette er et viktig

strategisk område, og vi

trenger å ha kontroll på det. – Og kanskje

det som er poenget er at

det er mer kultur for å føle

at du skylder et rasjonelt argument

et eller annet sted ned i rekka, selv om det bare er

en ad-hoc, post-hoc

begrunnelse.

Mens på venstre siden så er mitt inntrykk

at

det å føle noe sterkt nok er

argument godt nok, da.

Covid-tida var jo en god

illustrasjon på det. Vi hadde jo disse svære

demonstrasjonene med

Chartersvein som brant munnbind

og folk var sure på

nedstenging, de var sure på vaksine,

de var sure på munnbind, og de var

sure på nedstenging

av næringsliv og hva det nå var

for noe, og så hadde du den der

stå på balkongen og heie på sykepleierne

aksjonen som nå skulle være så takknemlig

for de som hadde

sikker jobb i en tid av veldig mange som mistet den.

Og det var jo interessant

fordi jeg så et sånt

Facebook-innlegg fra en sykepleier på et tidspunkt

midt i dag det stod på, ikke sant?

Og denne sykepleieren

ytret av sin

missnøye med, ikke sant,

vi står på som

faen, vi jobber døgnet rundt hele tiden

og så skal vi ikke få ordentlig betalt for den gang.

Det var noe lønnskonflikt, ikke sant,

for sykepleierne. Og så var det så interessant å se kommentarfeltet

under, for det var liksom halv om

halv, det var 50-50. Halvparten

var sånn, du, faen, du, altså,

stå på, det er så bra det

dere gjør, vi er så takknemlige.

Og den andre halvparten var, ja, lett for deg å si som

har jobb. Og det er jo interessant da,

fordi, og det var det vi var inne på

i sted, at dette med å demonstrere

sletter,

ødelegger nyansene,

ikke sant, det er mer komplekst enn den der

at du bare skal stå utenfor et bygd og skrike.

Og

for meg i hvert fall, så ble det jo ikke,

finnes det ikke noe tydeligere illustrasjon

på dette enn den der nedstengingen i

USA, da det liksom sånne små

unger som flyr rundt og spiller fotball på løkka,

blir kjeftet på av sånne der

Karens, som hytte

med neven og er livredde for,

ikke sant, bruker munnen min mens jeg

utfordrer løper, ute i friluft.

Og så kom jo den der Black Lives Matter

samtidig, og da var det plutselig

ikke noe problem at det var tusenvis

av mennesker som samlet seg i gaten og

sa munnen min, don't matter.

Nettopp, ikke sant?

De menneskene som demonstrerte der, de hadde gjerne

balaklava på seg, for den måten

de demonstrerte på, så var det greit

å ikke vise hvem man var.

Det var sikkert ikke så noe mindre effektivt det, for å si det sånn.

Nei, men

det illustrerer jo da,

og på ett vis,

hvis den teorien jeg har brakt opp i sted er riktig,

at hvis du føler noe

sterkt nok, så er det tilstrekkelig

begrunnelse på en del av det politiske

spektrummet, mens

andre del av det politiske spektrummet

føler at du må ha et rasjonelt argument

som backer det opp, i hvert fall for syns skyld.

Og det var veldig

overraskende for meg med den der Black Lives Matter-greia,

for det var en helt åpenbar selvmotsigelse.

Ikke sant? Det er ikke den

moralske verdien av Black Lives Matter

som styrer hvorvidt du

trenger munnen min eller ikke.

Men det virket nesten som

det var helt åpenbart for folk

som støttet både munnbind og Black Lives Matter

at begge deler var helt greit

og kompatibelt.

De støttet da nedstengninger

og folk måtte

holde seg hjemme.

Stay at home var jo en greie

til denne demonstrasjonen.

Alle andre demonstrasjoner var smittefarlig.

Denne her var ikke et problem.

De satt faktisk og sa på CNN

og MSNBC og alle disse

nyhetskanalene i USA. Det var helt

rart å se på.

Det var til og med sånn litt lattelig ordet at noen

brakter opp i det helt etter. Da må du jo ha

et operativsystem i ditt eget hodet som sier

dette er verdt å føle sterkt nok

til at da kan vi kaste

de argumentene ut og bruke noen andre fordi det er en riktig sak.

Jeg tror det er et sånt tydelig

tegn som kanskje er sterkere til

det amerikanske politikken i

i norsk. At du har et ideologisk

kilde hvor folk

som definerer seg som høyresider

er konservative.

Mye av

deres motivasjon

er at de føler

lojalitet til nasjonen,

eller til kulturen,

eller et slags fellesskap.

Mens folk som definerer seg mer

på venstre siden, de har

mer en godhetsgreie.

De må identifisere seg

med typen av

det å være god og snill. Det gode med stor D

og stor G. Så er kanskje litt her også

men kanskje ikke like tydelig.

Ikke like koko kanskje?

Jeg vet ikke. Jeg ser noe av det der

Trædal-greiene og tenker at

det er en psykisk sykdom.

Men nå har han forlatt ex.

Han lurte på på ekte

denne gangen?

Ja, han har forlatt ex. Så har han

funnet ut at han kan sitte og snakke på engelsk

på Instagram. Og da rekker han

jo mye lenger. Og da snakker han på

inn- og utpust om Trump.

Han om det.

Jeg har ikke begynt å følge han. Jeg har ikke begynt

å se hva han sier.

Ok, men

nåtidens

utslag av sånn

demokratisk aktivisme

er at alle hater Elon

og alle hater Tesla

og alle hater folka

som kjører i biler laget av

nazi-Elon.

Så de flyr rundt og tenner på

tagger ned Tesla-forhandlere

de tenner på

biler som står parkert

på produksjonsanlegg

og en veldig populær ting er

å ta ut nøkkelknippet sitt og ripe opp

lakken på Tesla her.

Bilerne med flest kameraer rundt

som står på hele tiden.

Så nå er det jo ganske mange saker

hvor disse idiotene

som flyr rundt og riper opp

lakken på disse bilerne

er da filmet med fullt ansikt og alt

og så blir de identifisert og så

mister de jobben og er fryktelig triste over

hvor hardt livet ramler dem.

Jeg mener den ene

fyren her, det er liksom en fyr

i voksenmann

som er CEO for et eller annet

som er 50-60 året

som du skulle

være over barnehagenivå på

politisk dialog.

Og så mister du jobben og karrieren og alt sammen

velfortjent, må jeg legge til.

Men det er jo den retthaversligheten

at du har lov

fordi du er på den gode siden så har du lov til å oppføre det

som en drittsekk.

Det er altså så provoserende.

Og så er det selvfølgelig litt vittig

at folk som kjører Tesla klistrer på

merker fra andre bilprodusenter

og gjerne slike som brukte

slavearbeidere i nazi-Tyskland.

Jeg så

humorbord holdt jeg på å si

fra NRK

som gjorde en

dårlig vits av dette her med

sønnen sin for å reklamere for et show

hvor han står mellom sine to Tesla'er

og driver og lager Toyota-merker på

den ene og Volkswagen på den andre.

Jeg tenkte bare

du er ikke alltid veldig

begeistret for alt, men her har du faktisk skjønt

noe.

Dette får meg til å

minne meg om en annen sak.

Det er ifølge Morgenblad så har det skjedd

et nytt stemningskifte.

Det er ikke det stemningskifte som

vi har vært opptatt av her på podden

som kanskje er mer det at man

har vært mer opptatt av

i dere

stemningskiftet som

nettopp har foranledd deg til

dette Tesla-hatet.

Bakgrunnen ligger for eksempel

i Trump-administrasjonen

i USA. Plutselig