Velkommen til Sidelinja på plassen for de politisk hjemløse.

Og de politisk frustrerte.

Og en del andre.

I dag, 13. mars, er det Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs, rundt bordet.

Når jeg kom sent, så Arne går hjem tidlig.

Sånn er det.

Men vi har ting å snakke om. Vi har lest Aftenposten.

Ja, kun fordi jeg får lov til å lese et visst antall artikler per uke eller måned,

eller et eller annet sånt, og gratis.

Jeg bruker ikke penger på det, bare så vi har det på trenet.

Men er du islamofob, Vegard?

Ja, det vil jeg si.

Kan du definere islamofobi, da?

Nei, fobi generelt er jo en irrasjonell frykt for noe.

Så jeg har litt flåset det her sånn, og så sier jeg at jeg er islamofob i den forstanden

at jeg mener at jeg har en begrunnet frykt for det.

Jeg kunne egentlig spurt deg om du var kristenfob også.

Det er jeg også.

Og du er satanistfob, og du er buddhafob.

Buddha grei.

Men resten er jeg i tvil om.

Kjennighet er et perfekt tema å snakke om.

Jeg har fått i meg tre og en halv enhet på en par timer.

Nei, altså, la oss ta overskriften i Aftenposten, da.

Er islamofobi et annenrangsproblem?

Spørsmålstegn er det to skribenter som stiller spørsmål om.

Det er da Frida Kuanda og Aisha Iqbal.

Det er jo en ryddig ting å spørre om.

Ta spørsmålet en gang til, så skal jeg se hva jeg reagerer på.

Er islamofobi et annenrangsproblem?

Vi har annenrangsborgere i Norge.

Hva definerer vi som annenrangs?

Det er jo spørsmålet.

Jeg har en tendens til å tolke ting som i beste mening.

Jeg tenker at det de sier er at det er et nedprioritert problem.

Vi anser veldig mange andre ting som viktigere

enn å bekjempe islamofobi.

Jeg tolker det i en litt annen setting.

Det er litt sånn, hvis man leser litt inn i det,

så begynner de å snart peke på hvem det er som er islamofobe.

Islamofobe er et merkelig begrep.

Men så begynner de å definere hvem det er som er skeptiske til islam.

Så føler jeg litt at de begynner ...

Når de sier annenrangsproblem,

så putter de egentlig det på en gruppe mennesker.

En gruppe borgere som er på en måte litt annenrangs.

Dem vil jeg påstå at det ikke er helt fint å innlede med.

Jeg skal nok innrømme at jeg ikke tolker dem sånn.

Hvis vi skal tolke dem feil,

så er det de sier at det bør være større fokus på problemet islamofobi,

altså irrasjonell frykt for muslimer.

Ja, hvis det er en irrasjonell frykt for muslimer, så er det greit.

Men hva kan du definere en irrasjonell frykt for islam?

En irrasjonell frykt vil være hvis det sto i teksten

du skal ta på deg bombevest og gå inn på alle busser du finner

og sprenge deg selv i luften mens du roper Allahu akbar.

Så ville det vært en irrasjonell frykt at hvis noen bekjente seg til dette,

så ville du ikke ta bussen med dem.

En irrasjonell frykt vil være at du har et inntrykk av fra nyhetene

at sånne muslimer driver og sprenger seg hele tiden,

og så tenker du at han muslimen som bor i naboleierheten,

han kommer sikkert til å sprenge seg nå.

Det vil være en irrasjonell frykt.

Tror du det er veldig mange mennesker i Norge som går rundt

og tror at NAVO kommer til å sprenge seg?

Jeg tror det er et betydelig mindre tall, ja.

Jeg også tror det, men sånn jeg leser artiklerne,

så de henviser til noen statistikk,

og da er det liksom et drøye 30 prosent av Norges befolkning

som løper rundt og tenker at hver brun menneske som …

Har islamofobe holdninger, er det veldig skriveløst å vite.

Fordi spørsmålet da er jo, for at det skal være irrasjonelt,

så må det være ubegrunnet.

Nå har man jo hatt, du hadde dette angrepet på Charlie Hebdo,

du har disse julemarkedsangrepene i Tyskland,

har du angrepet på brua i London,

og det er ganske mange tilfeller av,

la oss si litt billig, sånn islamsk inspirert terror da.

Og du tok ikke med World Trade Center?

Tok ikke med det, men det er en stund siden.

Det er en stund siden, men det var tross alt et voldsomt angrep.

Nei, og du kan ta med hele islamsk stat og vestlige borgere

som har latt seg rekruttere til IS, og så videre.

Og så er det spørsmålet, er det en irrasjonell frykt

dersom medlemmer av denne gruppen

relativt systematisk med en eller annen relativt lav prosentandel,

men like fullt en relativt systematisk andel,

slutter seg til internasjonale terrorreaksjoner,

gleder seg over at man angriper det frie ord,

vi husker karikaturstriden i Norge,

hvor denne danske tegneren ble angrepet med øks.

Salman Røsch, de har blitt angrepet mange ganger.

Nå sist så ble han nesten drept.

Han mistet syne på det nøyet på grunn av angrepet.

Og det er jo islamsk inspirert terror.

Og det er, så spørsmålet da er,

kan man holde alle muslimer ansvarlige for disse tingene?

Det kan man åpenbart ikke.

Nei, det blir veldig galt.

Jeg kan peke på veldig mange muslimer

som på ingen måte står trøtt her.

Det er veldig konservative, ganske bokstavtro muslimer

som er ganske tydelige på at dette ikke er greit.

Og så er det et annet problem.

Fordi du spurte meg i utgangspunktet om jeg var islamofob,

og så svarer jeg for å være litt provoserende bekreftende på det.

Jeg er islamofob, og kristenfob, og jeg er allreligionfob.

Fordi jeg synes det er et problem at mennesker bekjenner seg

til irrasjonelle tankesett.

Og i den forstand så er jeg nok mer bekymret for religiøsen

enn jeg er her for ikke-religiøse, ikke sant?

Jeg har ikke møtt på veldig mange artister

som har gått til bomganggrepp.

Har ikke hørt om det før.

Nei.

Dette er jo en diskusjon jeg har hatt med en av våre venner.

Fordi jeg sier at jeg er motstekker.

Jeg tror ikke på noen Gud, men jeg kan ikke avfeie at det finnes.

Fordi jeg har ikke bevisst på det.

Nå har du laget et sidespor her,

som jeg er redd for at vi blir nødt til å ta med det samme.

Og jeg beklager det til både lyttere og til tron.

Men det er altså en sånn misforståelse

i dette med agnostikere og ateister.

Og greia er at agnostiker står i et forhold til gnostikere.

Ja, nå har jeg mulighet til å melde noe.

Mens ateister står i et forhold til teister.

Og dette er helt separate akser.

Det handler ikke om samme ting.

Så teistene tror det er en Gud.

Ateistene tror ikke det er en Gud.

Ateist betyr uten gudene.

Teist er med gudene.

Sist vi var ute sammen,

så satt jeg og diskuterte dette med en av våre nære venner.

Og han var veldig tydelig på at jeg er ateist.

Jeg vet at det ikke finnes en Gud.

Ja, men det er ikke riktig.

Nei.

Og det er et gammelt gresk ord.

Og spørsmålet er hvordan du tolker anida, ikke sant?

Betyr det avviser fullstendig,

eller betyr det slik som jeg forstår det,

i hvert fall språklig?

Så var det med eller uten gudene?

Jeg har en objektivistisk tilnærming til det.

Dersom det bevises at det er annerledes

enn det jeg velger,

eller da tror det er,

så skifter jeg mening.

Jo, jo, og det er fint.

Men det er kompatibelt med ateisme.

Det er det som er poenget.

Hvis det er kompatibelt,

da vet jeg egentlig den blåken.

Ja, fordi,

vet du hva en gnostiker er?

Nei, dette må du definere for meg.

Så en gnostiker er da en mystiker.

Det er en mystiker som søker religiøs innsikt.

Og gnostikeren er av den oppfatningen at

religiøs innsikt er mulig å oppnå.

Mens agnostikeren,

han mener at det kan hende det finnes en gud,

det kan hende det ikke finnes en gud.

Men jeg er uansett overbevist om at jeg ikke kan oppnå

den religiøse innsikten fra den tilværelsen

jeg lever her på jorda.

Det høres ut som meg.

Jo, jo, og det er greit.

Så poenget er,

du kan være ateist og agnostiker på samme tid.

Du kan være gnostiker og ateist.

Så poenget er,

du kan gjøre akkurat hva du vil på disse to aksene

samtidig.

Og du var til stede når vi satt på en restaurant

oppe på lørdag,

og spiste litt og drakk litt

og hadde en diskusjon.

Så kom du ikke med dette innspillet?

Det er ikke alltid jeg gidder.

Jeg føler litt at du kaster meg over bussen akkurat nå.

Nei, jeg husker ikke denne diskusjonen engang.

Men gnostiker handler om religiøs innsikt

eller kunnskap,

og hvorvidt den er oppnåelig eller ikke,

og hvorvidt du søker den.

Teisme og ateisme handler om hvorvidt du tror det finnes en gud

eller ikke tror det finnes en gud.

Og du kan tro at det ikke finnes en gud,

men at religiøs innsikt er mulig.

Du kan tro at religiøs innsikt ikke er mulig,

men at det finnes en gud.

Så du kan være teist og agnostiker på samme tid.

Og denne generelle oppfatningen av at ateist

høres ut som en militant type som kjefter på religiøse,

mens agnostiker høres ut som en sånn hyggelig fyr

som ikke helt vet.

Jeg liker å tenke på meg selv som en hyggelig fyr

som ikke fremstår sånn.

Men sånn språklig sett i hvert fall,

så er det ganske feil.

Ateist er bare en som ikke tror.

En agnostiker er en som tror at det ikke er mulig

å oppnå religiøs innsikt.

Da lærte jeg noe i dag også.

Skal vi hoppe tilbake til Aftenpostens innlegg

om islamofobi nå?

Det var jo ikke helt irrelevant i hvert fall.

Nei, vi har beveget oss dypt inn i de religiøse tingene.

La oss lese litt fra hva våre venner Frida og Aisha skriver.

En gjennomgående tendens i holdningsundersøkelsene

til HL-senteret, er det Holocaust-senteret, eller?

Ja, det er Holocaust-senteret, vet du.

Er at alvorlige funn tones ned.

Ja, også har jeg et spørsmål.

Hvem sitter på definisjonsretten til alvorlige her?

Nei, det kan man si.

Men la oss ta dem på sitt ord her, ikke sant?

Høre hva de sier.

Men klarer det å formidle alvorlighetsgraden av islamofobi?

I Norge har 31 prosent av befolkningen utpreget fordommer

mot muslimer, ifølge en undersøkelse

HL-senteret gjennomførte i fjor.

Og da er jo et utgangsspørsmål.

Her er jo utpreget fordommer mot muslimer.

Jeg vil jo mene at et vesentlig poeng er

har du grunn til å ha det, eller ikke?

Fordi hvis du har utpreget negative holdninger

mot bestemødre eller pølseselgere

eller et eller annet, en eller annen gruppe i samfunnet.

Jeg kjenner at jeg får litt lyst til å følge.

Hvis vi putter inn parkeringsvakter nå.

Men det er et relevant eksempel, ikke sant?

Fordi din erfaring er at parkeringsvakter

er ikke dine venner.

Nei.

Og hvis befolkningen på generell basis

føler at muslimer er ikke deres venner.

Og la oss tolke dette litt i beste mening.

Hvis inntrykket fra nyhetsdekning og annet

er at når det skjer, vi husker 22. juli,

hvor hele den kvelden så var man overvist

om at dette var muslimsk, islamsk terror.

Det tok noen timer før folk skjønte opp et eller annet.

Ja, og så kom bildet og dette manifestet

til Breivik ut på kvelden og natta.

Og så skjønte man hva det var.

Men det var jo slett ikke ubegrunnet

at man trodde at det var islamsk fundert terror,

ikke sant?

Fordi det var det rimelige å forvente,

for det er de som drev med terror på den tiden.

Og slik er det jo faktisk fortsatt.

Og det er jo noe disse to damene

ikke legger så mye vekt på.

At det faktisk er ganske mye terroraksjoner

som gjennomføres av muslimer.

Ikke dermed sagt at det er rimelig

å holde alle muslimer ansvarlige for terror

utført av andre mennesker.

Vi er nå tross alt individualister her sånn.

Men at i den grad du skal ha holdninger

til en gruppe, så er det jo ikke helt koko

å si at denne gruppen begår mer terrorhandling

enn den andre gruppen.

Så jeg er mer redd for den ene gruppen enn den andre.

Ja, og en ting er hvor mange som begår.

Men hvis man begynner å måle litt rundt,

det gjøres jo meningsmåler selv i Palestina.

Jeg er litt usikker på hvor mye man stoler på det.

Så er det liksom sånn, hva er oppslutningen

rundt terror fra YMSA-gruppen?

Hvis du presenterer dem for israelsk terror,

så vil de si at de er 100% imot, ikke sant?

Men hvis du spør dem om de er for Hamas sin terror

i Israel, så vil du få 80%, ja.

Og det illustrerer jo også at den eneste terroristen

er den andre frihetskjemperen, ikke sant?

Ukrainere er terrorister i Putins øyne,

som også ble bemerket da de hadde tatt noen

krigsfangere opp i Kursk nå.

Disse skal behandles som terrorister,

og ikke som krigsfangere.

Som jo er et folkredsbrudd, fordi dette er

mennesker i uniform som utkjemper en krig

for en nasjon og mot en nasjon.

Ja, og de var ikke engang på,

men de har tatt seg inn i Kursk,

det er litt sånn russisk,

og dermed er det ikke så glad terrorister

for de er på vårt territorium.

Ja, men det gjelder jo åpenbart ikke for russere

på ukrainsk territorium.

Nei, vi må vite at det er store forskjeller.

Også er det faktisk legitimt i krig

å gå inn på en annens territorium,

hvis du faktisk er sammen.

Men hvis vi tar dette ned,

og så samler vi Vesten under et tak,

og sier at Vesten med,

en dag må vi ha en podcast om hva er

vestlige verdier, fordi det i seg selv

er jo et frykt.

Altså, det trengs en oppredning,

og hva er det egentlig?

Jeg har en klar formening om hva det er,

og så kan jeg på en måte klare å se

at det er en relativt stor oppslutning

i en del muslimske land,

også en viss oppslutning i Norge, Sverige,

Danmark, Storbritannia, altså rundt i Europa,

om en del,

om vi ikke er villige til å pågå terror,

så er det ikke negativt til angrep.

Større grad av sympati for det,

eller et eller annet sånt.

Ja, større grad av sympati er vel egentlig

en bra måte å beskrive det på.

Og så er det spørsmålet,

hvilke verdisett skal vi legge til grunn?

Skal vi legge det vestlige verdisettet til grunn,

som har basert seg på veldig liberale tanker,

eller skal vi prøve å finne en fellesnorm

med alle FN for hva som er bra og ikke bra?

Det er jo greit å merke seg at

de store flyktingsdrømmene går en vei og ikke den andre.

Det synes jeg er en grei indikasjon på

om det ene eller andre systemet

er menneskevennlig eller nei.

Nå har du noen store muslimske land i verden,

Malaysia og Indonesia og sånt,

som er relativt velfungerende land.

Litt sånn kulturforskjell og litt mer brutalt

enn vi er vant med og komfortable med,

men det gjelder mange.

Så du kan meget vel ha et muslimsk land

som ikke er reget av terror og diktatur.

Dette er en veldig vesentlig skille.

Det finnes forskjellige grader,

altså typer av kristendom.

Du har katolisk, du har protestantisk, etc.

Man har det samme innenfor islam.

Du har sunni muslimer, og så har du…

– Shia. – Shia muslimer.

De leser sin koran på to forskjellige måter.

– Det er uenig om en onkel av Muhammed, tror jeg.

– Ja, men det er veldig…

Små uenigheter kan få store konsekvenser.

Det er ganske forskjell på hvordan

disse to forskjellige grenene innenfor islam

reagerer og agerer i forhold til

hva vi tenker om angrep i London.

For å ta et eller annet.

– Ja, og så tror jeg det er ganske store forskjeller

internt i hver gruppe.

– Det er det også.

– Jeg tror det er ganske mange,

og jeg vil jo håpe at det store flertallet av muslimer

mener at terrorangrep på sivile ikke er ok.

Og så er det slik at rekrutteringen til disse terrorangrepene

skjer fra sunni muslimske miljøer,

ofte fyrt opp av fønding fra Saudi-Arabia,

så også 9-11-terroren.

Og så er Saudi-Arabia et komplekst land det også,

fordi det har en nominell vestlig orientering

i den forstand man samarbeider med Vesten,

man selger olje, vi er hovedkundene til Saudi,

også er det samtidig en islamsk stat med mye penger,

og der er det mange mennesker som,

hver for seg, tar beslutninger som munner ut i terror.

– Jeg skal lage et skille til,

da skal jeg gå til Mohamed Osman Rad,

som egentlig er en veldig bokstavtro muslim,

som sier at du skal følge skriftene slik de står.

En veldig bokstavtro.

Men han drar et skille på det å være veldig konservativ,

altså muslim, og det som da er politisk islam,

som han peker på det som,

hvor du legger islam inn i en politisk kontekst,

hvor du lager grunnlagene for å liksom kjempe,

for å gjøre, prøve å påvirke på,

egentlig ikke så veldig islamsk,

for det blir egentlig litt militant og litt krigersk.

Og det er kanskje det aller viktigste skille,

sånn jeg ser det da.

Det er liksom, altså om du er bokstavtro islam,

eller bokstavtro kristen,

som ikke spiser reker og aldri går med klær

av to forskjellige typer tøy,

eller ikke spiser koteletter,

så plager det meg ekssepsjonelt litt,

at du gjør akkurat som du vil.

Og hvis du i stedet skal drepe familien min,

så tenker jeg at det irriterer meg mer.

Ja, det er vesentlig mer.

Men problemet mitt med islam er at

jeg har en tendens til å bli politisk

nesten uansett, ikke sant?

Fordi at en del av ideologien er at

alle folk i verden skal underlegges denne ideologien,

dette religiøse tankesettet.

Så det er ikke bare politisk, det er også religiøst.

Og så er jo noe av problemet med denne artiklingen,

som våre venninner har skrevet i Aftenposten,

er at de har en idé om at,

la meg tolke det litt hvitt da,

de har en idé om at religiøsitet skal være fri

for kritikk.

Ja.

Og det er et alvorlig problem for meg.

I den grad du legger frem en filosofi

og mener at andre mennesker skal forholde seg til den,

leve etter den og respektere den,

ikke minst,

så må du kunne utsettes for kritikk.

Og hvis du har lest en bok som er 1500 år gammel,

og du mener at du ikke kan spise kjøtt fra dyr

med kløver og hover,

og du må bruke ett stoff,

og ikke to, i klærne dine,

og drepe alle vantre og hunder,

så go fuck yourself.

Det er null respekt, null aksept,

null toleranse, ingenting.

Jeg har ingen interesse i en diskusjon med deg om det.

Det er bare nei.

Helt uakseptabelt.

Og jeg ser ikke noen sted i teksten deres

at de sier at det er legitimt å kritisere islam.

Og jeg ser heller ikke at de tar høyde for

at en del av holdningene som de kritiserer

og problematiserer,

altså om islamofobi som de kaller det da,

hvis du leser tekstene bokstavlig,

som ligger til grunn for islam,

så er det grunnen til å være islamofob,

om du vil.

Fordi det er helt eksplisite,

det gjelder kristendommen også,

bare for å ha sagt det.

Helt eksplisite oppfordringer til

drap og voldtekt,

og misshandling,

og underleggelse,

og erobring.

Og hvis du fremlegger for meg

et filosofisk system som

impliserer disse tingene,

og vi snakker om det i offentligheten,

og at folk ikke blir skeptiske til denne ideologien

basert på innhold i iden,

det er et problem for meg.

Og en annen ting er at man

ikke bare har en filosofi,

fordi vi også har,

både du og jeg har filosofi,

men vi lager en opphøyt figur,

som sier at dette er ikke filosofi engang,

dette er en eller annen

karakterstanker og mening.

Det finnes en Gud,

og han sier at det skal være sånn,

og vi adonterer bare til Gud,

og vi trenger ikke forholdsvis til kritikk.

Dette er hellig, og det er hevet over kritikk.

Det er ikke greit.

Det fungerer fryktelig dårlig.

Du kan gjerne legge frem religionen din for meg,

og si at dette gir mening for deg,

og så kan vi diskutere det.

Men tendensen, veldig typisk,

er at du har ikke lov til å kritisere det.

Du kan risikere dødstraff,

frafall for eksempel,

hvis du leser teksten.

Og her er jo denne uhellige

alliansen mellom

vestlig-venstre side

og fundamentale islamister.

Det er helt ærlig en kombinasjon

jeg ikke skjønner.

Ja, det er helt koko,

men hvis du tar et menneske som

Ayaan Hirsi Ali,

kona til Neil Ferguson.

Ja, og jeg vet ikke om jeg har lyst

til å referere til henne som kona til,

fordi jeg har...

Nei, nei, hun står på egne bein,

så det holder.

Hun står skikkelig på egne bein,

og jeg anbefaler å søke opp podcaster

med henne,

fordi hun er bunnsolid.

Hun er verdt å høre på.

Veldig.

Men hun har også blitt rundhåndet

kritisert fra vestlige kilder

de siste fem, seks, syv årene,

fordi hun har blitt oppfattet som islamofob.

Men hun er faktisk et menneske som har

kastet av seg lenkene fra islam.

Hun er en frafallen,

så hun er i prinsippet frittvilt

for en del muslimer med...

Fundamentale holdninger, kan man kalle det.

Ja, og jeg ser noe kritikk

fra vestlige miljøer,

slik som oss,

som kan snakke om at dette er helt uacceptabelt.

Jeg ser veldig lite fra islamske miljøer.

Jeg ser veldig lite fokus på

de problemene som stammer

fra islamske miljøer

fra islamske miljøer.

Man er veldig opptatt av å spille opp

til den der vestlige sympatien

for at man er en minoritet,

og man må tas hensyn til,

og man har følelser og alt det der.

Støre er et kron-eksempel på dette.

Han er en kron-idiot på dette.

I stedet for å snakke med folk

som voksne mennesker

og si at, du vet hva,

dette står i boka deres,

står du innenfor det.

Hvis du gjør det, så er du ikke...

Da er du et dårlig menneske.

Da mister du legitimitet

som offentlig debattant.

Det at dette innlegget

slipper til i Aftenposten,

synes jeg er helt greit,

for det er helt ok

å fokusere på islamofobi og annet.

Men jeg hadde håpet

at det kom et motsvar i Aftenposten

som sa at, du vet hva,

her er 70 problemer med islam

som jeg synes dere skal ta stilling til

før dere begynner å kalle folk for islamofobe.

Jeg tenker litt...

Det er veldig fort gjort

at man sier at noen er islamofobe

fordi de sier det.

Vet du hva?

Jeg skal flytte da

for å gjøre poenget.

Jeg skal si at jeg bor i en liten bygd

nede på Sør-Vestlandet,

midt i Bibelveltet,

eller et eller annet sted nå.

Så er jeg litt skeptisk

til disse bedriftsmenneskene

som holder til det her.

De er veldig kristnekonservative,

og dømmende,

og alt det som vi forbinder med KRF

for å sette parti på det.

Så er jeg skeptisk til de da.

Er jeg da kristnofobi

fordi at jeg tolker

mennesker innen et geografisk område

som har en veldig voldsom religiøs tiltid?

Er jeg da islamofob

fordi at jeg ikke har så veldig lyst til

å krysse meg med

og tilbygge veldig mye

av min privat- og fritid med de

som sier at det ikke er mennesker som er.

Det er ikke min kopp opp med det da.

Nei, jeg må innrømme at

du spurte i starten av sendingen

om jeg var islamofob.

Jeg svarte bekreftende.

Så spurte du om jeg var kristnofob,

og jeg svarte bekreftende.

Så spurte du om jeg var buddhafob?

Og jeg svarte ikke bekreftende.

Fordi det skiller seg ut.

Det er ikke en religion som tror på en Gud

eller som har en sånn veldig bestemt lærer

fordi utføres terrorisme

i buddhismens navn også.

Så de er ikke frie for skyld.

Men det er bare det at der ser jeg få problemer

med den grunnleggende filosofien

og de grunnleggende tekstene.

Fordi du skal børste veien

så du ikke tråkker på noen insekter

og ikke spiser dyr

og være snill mot alle og stykke opp for deg

så blir du gjenfødt som en rokkurukke.

Men ideologisk sett

så klarer jeg å se veldig få problemer

med buddhismen,

men jeg ser veldig mange problemer

med kristendommen og med islam

og med et par andre religioner.

Jeg tror kanskje Baha'i også må frikjennes.

Hva er Baha'i?

For det har jeg ikke hørt om før.

Jeg tror jeg har fire millioner tilgjengere

eller noe sånt.

Tenk på det som buddhisme.

Vær snill og grei og god

og venne med alle.

Så det utgjør halvparten av antallene jødere

på en måte?

Nei, men jødedommen har jo

de samme problemerne som

de andre abrahamiske religionene.

Jeg sa det ikke for å renvaske,

men i omfattelse

så tror jeg det finnes

en 10-12 millioner jøder i verden.

Det er ikke mer.

Ja, og Baha'i tror jeg

har til 4 millioner.

Men det er et irrasjonelt tank.

Religion er per definisjon

et irrasjonelt tankesett.

Og så er spørsmålet, er det skadelig?

Og i alle de abrahamiske religionene

så må du egentlig konkludere med

hvis du prøver å se det objektivt

at ja, dette er faktisk skadelig.

Og så har for eksempel

protestantismen i Norge

utviklet seg til en sånn

der fargerikt fellesskap

la oss bare fokusere på kjærlighetsbudskap

og ikke på hevn og erobring.

Det har de gjort fordi

de har blitt kritisert

nærmest i stykker, ikke sant?

De har møtt motstand,

de har blitt kritisert

og så har de på en måte

vært nødt til å forholde seg til kritikken

på et eller annet tidspunkt.

Du, Vegard,

dette er andre gangen

du river i stykker i mikrofonen.

Ja, bare en mik som ikke satt fast

som den skulle her,

men samme poenget her

er jo at

hvis du bekjenner deg,

hvis du kommer til meg

som et voksent menneske

og du forteller meg

at du har en usynlig venn

som vet alt som skjer i verden

og som leder livet ditt,

så har jeg et problem med det, altså.

Sorry.

Jeg har ikke det.

Det er sånn, ja, men you do you.

Hvis du tror på en Gud,

vær så god,

ingen problem.

Det er ikke min kopp te,

men du skal forholdt til

å drikke din egen

på alle måter.

Jeg mener ikke å si

at noen skal hindres fra

å mene akkurat hva de vil

om akkurat hva de vil,

men hvis du skal interagere med meg

og livet ditt i stor grad påvirkes

av at du har en usynlig venn,

så er det et problem for meg.

Ja, nei, for meg så er det

frem til du begynner å,

hva skal jeg si for noe,

forkjenne eller

begynner å fortelle meg

hvordan jeg skal leve,

fordi du tror på noe.

Fordi du tror på en usynlig venn.

Fram til det så kommer jeg godt

til å være enest med deg.

Vi kan skravle,

vi kan til og med være venner,

men i det du forteller at

ja, men det du gjør nå,

det er en synd,

eller du må gjøre dette her

for å ikke synde,

eller du må holde hviledagen heldig,

eller du må, altså,

da får vi et problem.

Da har vi et grunnleggende problem

som gjør at du og jeg,

vi kan ikke ha interaksjoner

på dette nivået lenger.

Dette må senkes ned til,

vi kan handle i hverandres butikk.

Nei, hvis du holder deg unna proselytismen,

så er mye gjort for min del.

Jeg kan godt leve med at du har

et personlig ståsted,

men hvis du prøver å prakke det på meg,

så da har vi et problem.

Nå er du litt som Peter,

for du begynner å komme med

så veldig kule begreper.

Nå må du definere hva de er.

Proselyt?

Ja.

Å være en forkynner,

å være en entusiast,

og selger for.

Ja, jeg mistenkte at det var omtrent det,

men jeg tror jeg har hørt ordet en gang dillere.

Og så dukker det stadig opp

nye ord i bodden.

Ja, proselyt.

Ja, men nå har vi sittet og snakket om

litt kristendom, og litt buddhisme,

og litt islam i straks 35 minutter.

Har vi noe mer å si om våre venner

i Aftenposten?

Nei, jeg tror kanskje at konklusjonen er

at det som mangler litt her,

er at det er ikke helt ubegrunnet

at folk er skeptiske til islam.

Nei, hvis man skal snakke med litter en ord.

Og hvis man har lov til å være skeptisk til det,

så må man få det til å ha en viss skeptisk

til de menneskene som lever etter denne.

Ja, og så har de fullstendig krav på,

etter mitt syn,

å bli ansett som individer,

og som mennesker som du møter

øye til øye, og forholder deg til,

som andre medmennesker.

Men hvis de nå, på død og liv,

skal snakke på vegne av islam,

eller for islam, eller for religiøsitet

i sin generelle form,

så synes jeg kanskje at det hadde vært kledelig

om de selv også begynte å ta opp

at det er noen problemer med religiøsitet,

som mennesker i religiøse miljøer

bruker ganske lite tid på å problematisere.

Jo, forresten, så jeg merket meg

en annen ting der i denne artiklen,

når de begynte å peke rundt over.

De pekte også på somalier,

uten å skrive noe mer om de.

De pekte på jøder, uten å skrive noe mer om de.

Jo, jøder gjør det jo generelt veldig bra,

men vi har jo,

med fare for å lande i grupper for konsulering,

så har det vært et problem

med integrering av både somalier og muslimer,

som gjør at de faller litt utenfor arbeidslivet,

i større grad enn det typisk vestlige gjør.

Jeg tror det skaper,

fordi det kommer dårlig og populistisk rettrykk fra FRP,

basert på helt greie tall,

men de bruker jo sånn som FRP gjerne vil gjøre det,

eller som Norgesdemokraterne gjerne vil gjøre det,

eller take a pickp, liksom.

Problemet er at det skaper nok folk litt skepsis i seg selv.

Den delen av det kan jeg for så vidt kjøpe som kritikk,

hvis man sier at du ses mer nedpå,

eller skakt på, eller folk blir mer skeptiske til deg,

når du er hjemmeværende somaliske alenebor med syv barn,

enn hvis du er tilsvarende norsk,

uforetrykket alenebor med syv barn,

og liksom setter dette på spissen.

La oss lese det sitatet som du henviser til da,

av artiklen.

Negative holdninger til minoriteter er mest utbredt

blant menn, eldre og de med lav utdanning.

Muslimer, somaliere og romfolk møter mest motstand.

Likevel foreslår sentra, altså Holocaust-sentra,

i 2012 mer forskning på muslimers holdning til jøder.

Hva slags prioritering er dette?

Og jeg har nevnt på en tidligere episode at jeg har vært litt blind

for jødehate i Norge,

altså antisemitisme, som jeg synes har vært en litt sånn

get out of jail free card,

hvis du skal snakke om israelsk politikk.

Hjelt til, som jeg har nevnt tidligere,

jeg hørte et intervju med Nina Grunfeldt,

og hun beskrev tilstanden i Norge

etter angrepet på Charlie Hebdo,

der det ble ansett som et angrepp på alt som var fransk

den første dagen,

hvilket betydde at den franske skolen i Oslo

fikk politibeskyttelse,

og hvor de i løpet av denne ettermiddagen

går til politiet og sier

kan dere være så snille å ikke stå utenfor skolen vår,

for nå blir vi forvekslet med den jødiske skolen

som alltid har hatt politibeskyttelse,

og dermed er vi mye mer utsatt enn vi var.

Og det synes jeg er interessant,

fordi jeg tror på generell basis

så er det ikke etniske nordmenn

som utgjør denne trusselen mot jøder,

det er nye landsmenn.

Og jeg tror ikke jeg tar i mye hvis jeg antar

at det handler om muslimsk fintlighet overfor jødedommen.

Og at disse jentene ikke tar inn over seg

at det er et problem å være

en av Norges minste minoriteter i dag,

det er 1500 jøder i landet,

og det er veldig mange flere muslimer,

og det er ikke som om muslimer trenger politibeskyttelse

for å kunne sende unga sine på skole.

Ja, det synes jeg er svagt.

Vet du hva, jeg har en litt,

kan vi kalle det positiv,

anekdotisk historie

å fortelle etter

og vi skal avslutte med det.

Og nå, jeg prøvde å finne navnet på filmen,

det klarer jeg ikke,

men det var en israeler

som jeg så et foredrag med.

Det er et par måneder siden.

Jeg var på et,

jeg vet ikke om jeg lover å si dette,

jeg var på et arrangement i regi av midten.

De har noen folk som kommer og snakker.

Og da kan det være greit å høre hva de sier også.

Og han forteller,

det er egentlig to historier,

men jeg synes det er greit å sette dem sammen.

Fordi han hadde ankommet Oslo,

og så hadde han beveget seg litt rundt

og vært oppe på Grynerøkka

og gått inn på en bar.

Og det gjør som menn på bar gjør,

han tar seg en øl og sitter der og prater,

og så treffer han noen folk som kommer inn

og smiler på ham. Og det er tre stykker,

det er to damer og en fyr.

Og så spør han, hvem er du og hvor er du fra?

Ikke sant?

Og han sier, nei, jeg er fra der og der i Israel.

Og shit, it's the fan.

Fordi selvfølgelig det første,

altså to av de er veldig interessant

og ok, hvordan er det?

De er liksom åpne.

Du kommer fra et helt annet sted enn meg,

hvorfor kan du fortelle meg om det?

Den siste er, hvis ikke du tar avstand

fra den terroren Israel driver med nå

i Gaza, så er denne samtalen slutt.

Og det er en krass start på en samtale.

Altså, vi er i en bar, og du har kommet bort

og satt deg ned og signet han i barn.

Jeg tenker at hvis denne samtalen er slutt,

så kan du bare gå. Men hun skulle liksom

presse han, og så er jo,

fyren er jo en oppgående fyr som på tross alt

kan en del ting om historien,

så han argumenterer jo

sin sak, og så har de en samtale,

ender de opp i en samtale, disse fyrene likevel.

Men den ene er jo da,

du er jo satan selv,

fordi du kom fra Israel.

Forbannet jøde.

Dette var en fyr som var,

han er ateist,

men han er israeler, og israeler

identifiserer seg som jøder

i 80 prosent av delfjellene.

For de siste 20, de er jo da

muslimer. Men,

så forteller han denne historien, og så er det sånn,

jo, dette var liksom måten han møter

tre norske damer på.

Da snakker vi litt om kulturelt

og etnisk, og hva enn vi liker å kalle det,

norske. Dagen etter så har han en taxi,

og setter seg inn i denne taxien,

setter seg bak setet, og han som,

han snakker jo engelsk, så han som

sitter og kjører denne taxien,

han var jo muslim.

Så stiller han seg også samme spørsmål.

Ok, where are you from, ikke sant?

Så sier han, nei, jeg er fra Israel.

Så begynner de å snakke sammen om

Israel, og Palestina, og

så har de en helt

ryddig overleit samtale,

hvor når de stopper bilen, så

sier drasjesaufføren,

der lærte jeg noe interessant, og vet du hva,

jeg har blitt en mye klokere mann på denne turen.

Og israeleren, som da har

lett et godt skolert fyr,

sier, vet du hva, det gjorde jeg også.

Det er mulig

å nå et sted her

uten å tyte bomber og

granater, og

hva enn som finnes av angrep.

Det går an å snakke sammen, og det her

gir fryktelig mye mindre skadelige,

og fryktelig mye bedre løsninger.

Sykt sykt om det her, å være lefty.

Si at det var det for i dag.

Ja, jeg føler at vi har rødda litt nå.

Alright. God dag. Have a good one.

Takk for at du

hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss, deler oss,

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke

med oss i form av rys eller ros,

kritikkforslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm