Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og frustrerte.

Og folk som synes at det faktisk er litt morsomt med de spørsmålene vi har.

Og en solfyllt søndag så sitter Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs rundt bordet.

Og det er 23. mars.

Velkommen til Torshov Trådfabrikk.

Ja, jeg snakket jo om for noen episoder siden en sånn opplevelse jeg hadde på jobben.

Fordi jeg forsøkte å reservere meg mot SPK for veldig mange år siden.

Og så fikk jeg den telefonen som du av og til får på HR, at noen har slått opp i katalogen og hun hadde et pensjonsproblem.

Og det var jo at hun hadde vært ufør, halt.

Og så hadde hun jobbet en time for mye eller fått noe etterbetaling.

Og hun hadde liksom gjort alt det politikerne ba om.

Svar, vi vil ha flere jobb, mer enn restarbeidsevene skal brukes.

Og hun hadde jo i beste mening gjort som hun hadde fått beskjed om.

Og dermed så kommer tilbake betalingskravet fra SPK.

Ja, nei.

Pensionen din de siste tre årene, den må du betale tilbake.

Her kommer de to rater, 14 og 28 dager.

Ha en fin dag.

Og hun er altså så fortvilet.

Og det er ingen måte å gjøre dette på.

Og det der papirmøllebyråkratiet som du skal forholde deg til med disse menneskelige systemene.

Og så tror jeg kanskje du har en sak på dette, Trond.

Ja, først er det spennende.

Konklusjonen vår på NAV, vi har en konklusjon der.

Hva er den?

Nå, der tror jeg vi må svare selv.

NAV er av for og med middelklassen, ikke sant?

Ja, det er klart.

Men jeg lurer på om kanskje vi har tatt litt feil.

Fordi jeg leser denne saken her, så tenker jeg at den kanskje er av for og med byråkratene i NAV.

Det stemmer godt overens med en uttale som jeg hadde fra en NAV-konsulent for et par år siden.

Og vi diskuterte litt, altså det var noe tull med utbetalinger og sykepenger.

Og da spørte jeg ham om han trodde NAV var til for brukerne.

Eller om brukerne var til for de ansatte i NAV.

Og da fikk jeg beskjed om at nei, det var begge deler.

Det er frisk.

Det var 50-50.

Jeg prøvde å pushe litt på det.

Dette sto han fast på.

Søtron, vet du hva definisjonen på bury the lead er?

Ja, det er meg nå.

Ja, det er det.

Men jeg har bare lyst til å sette litt stemningen, for jeg kom over en sak.

Den er riktig nok fra, jeg tror det var Dagsavisen 11. februar eller sånt nå.

Men den saken der er jo veldig i tråd med alt dette.

Der er det en dame som da hadde fått for lite.

Jeg tror det var Trygde av et eller annet slag.

Dette hadde hun da kranglet på i lange tider.

Til slutt hadde hun blitt tilkjent av at hun hadde brukt feil grunnlag,

så hun hadde fått for lite utbetalt.

Du skal få etterbetalt for tre år.

Og så etterbetaler de henne for tre år, og fører dette på samme inntektsår,

som da blir 2022.

Og så kommer de tilbake og sier, du har tjent alt for mye penger i 2022,

du skylder oss nå slik at du har 60 000.

Så hun fikk da 98 000 og fikk en ny regning på 67 000,

fordi hun hadde fått for mye penger.

Det er jo så godt med dette sikkerhetsnettet,

hvor du kan føle deg trygg på at det er noen som tar vare på deg.

Sikkerhetsnett med en kniv i ryggen,

jeg føler vel at det er litt beskrivende.

Og så var det jo noen som hadde tjentetrivelse oppover

med å puste papir i mellomtiden.

Ja, det skal man ikke underslå.

Så min teori er at dette er ikke engang av for og med middelklassen,

dette er av for og med byråkratene i NAV,

for at de skal følge seg et eller annet, jeg vet ikke.

Vet du hva, jeg tror det jobber flere folk i NAV

enn det bor folk på Gjøvik, for å si det sånn.

Ja, det gjør det.

Jeg hørte et tall på det der,

og det er svimmelende mange tusen som bor der.

Det er jo større byer enn Gjøvik som blir mindre enn NAV.

Så man kunne jo tenkt seg at med litt enklere regelverk,

så kunne kanskje det vært litt færre så illustrert i denne ordningen.

Nå må jeg sitere Brenna til det.

Brenna gjorde det klart at det var ingen grunn til å redusere antallen

av ansatte i NAV, for alle der gjorde en god jobb.

Det sa hun på podcast-utviklingen,

og det var at de gjorde en bra jobb.

Det hun ikke sa er at de gjør ting nyttig og fornuftig,

det sa hun ikke, hun sa bare at de gjorde en bra jobb.

Ja, som din sak i og for seg illustrerer det.

Det kan sikkert sitte et byråkrat og gjøre en bra jobb,

og så kan det være galt å se når det kommer til syke.

Ja, så tror jeg at dette her lander i tryggeretten nå,

de skal jo kravle det, for det tar jo selvfølgelig noen år

før det kommer dit, og så i mellomtiden.

Ja, da skal noen jurister inn i bildet også,

det blir ikke billig der.

Nei, dette blir dyrt, og det kan fort bli dyrt

for det stakkars menneske som faktisk skal lande

i den smørja der.

Hvis det nå er en brukbar, trygget et eller annet slag,

så har du ikke rett på noen frirettshjelp,

så da må du jo forskudere og legge ut,

si, 100-150 000 i en advokat for å få dette her hele veien.

Ja.

Det er jo ikke akkurat ...

Nei, det er jo forsikringsordningen fra helvete, dette her.

Nei, vet du, av og til dukker det opp sånne saker

i pressen, hvor et eller annet offentlig instans

sender regning på 53 år etter noen,

hvor Portoen bare er veldig mye mer.

Dette her er jo egentlig litt av det samme,

bare i mye større skala.

Nei, for jeg vet ikke akkurat hva tallet på antallet

han satt inn av er, men det er mange, mange, mange,

mange tusen.

Jeg tror det er 24 000.

24 000?

Ja.

Jeg hadde forberedt det til en tidligere episode,

så jeg er ikke helt skarp på det,

men jeg bommer ikke mye hvis jeg sier det tallet.

Ja, det er sykt mange, altså.

Fordi det er liksom, i en ideell verden da,

så hadde man ikke brukt menneskelige ressurser

på å fordele trygd, ikke sant?

Nei.

Du hadde hatt en eller annen ordning som sørget for

at ting tikket og gikk som det skulle,

eller kanskje at alle bare var ærlige og tok ut

av felleskassen når de trengte, ikke sant?

Så hadde du plutselig hatt 24 000 ledige par med hender

som kunne produsert verdi.

Når du snakker om at de må ha flere penger

med hender inn i helsevesenet, så tenker jeg

at det kan tas mange fra navnet.

Her er det absolutt kilde, altså.

Det vi snakker om her er jo, hva skal jeg si,

det som syns og det som ikke syns da,

eller mer akademisk kalt alternativ kostnader,

eller muligheter i dette tilfellet.

Ja, fordi spørsmålet er,

og jeg tror hvertfall både du og jeg har skrevet

om borgerlønn før.

Ja, det stemmer jo.

Som et mulig svar på dette ressursproblemet.

Det er vel vanskelig å si at man er for borgerlønn

i seg selv, men det er også vanskelig å si at

det navsystemet med 24 000 ansatte

er et bedre alternativ.

Hvis jeg skal tegne et system

som er et mindre dårlig system,

så vil jeg jo ikke kalle det borgerlønn,

jeg vil bare kalle det borgertrygd,

eller borgerlån, for den saken skill.

Så får vi heller si at du får det du får,

men når du da kommer deg for eksempel ut i jobb igjen,

så må du betale det ned igjen som et lån.

Så uten at du tar et avdrag som er så stor

at det blir en belastning,

eller du fratar motivasjon,

men ok, du har lånt penger til å leve i tre år,

da betaler du ned igjen de neste seks årene.

Så er det selvfølgelig en del som aldri vil komme ut i jobb,

aldri vil komme ut i noe.

Greit, og så får de,

og så dør det lånet med de på en måte,

og så blir det kostnaden.

Mens alle de som kan og bør komme seg ut i jobb,

de får lett insentivet til å faktisk gjøre det,

og betaler tilbake.

Det er klart det,

men jeg tror det er jo litt sånn at

når man snakker om borgerlån,

så er det litt sånn stilisert, ikke sant?

Hvis vi tar det ned på et litt mer pragmatisk nivå,

og krytter det til den politiske debatten i Norge i dag,

så handler jo de ting,

for eksempel det Bec Holte snakker om negativ skatt,

for å incentivere folk til å jobbe,

eller Venstre har jo vært ute og vil ha en type

arbeidsrabatt på skatt,

som andre ord,

at du skal ha lavere skattesats på arbeidsinntekt

enn på trygghet,

for det skal være mer lønnsomt å jobbe.

Ja, det blir jo litt,

akkurat det er litt pirket i min bok,

men det er jo der vi er i dagens debatt.

Ja, og så er det et problem med negativ skatt,

som jeg tror ikke løser det problem vi søker å løse,

ikke sant?

Fordi at negativ skatt fungerer jo på den måten

at du på en måte har et minstefradrag,

som alle kjenner fra vanlige skatteoppgjører,

og så er tanken at hvis du ikke tjener penger,

så får du på en måte skatteraten

av det minstefradraget negativt da, ikke sant?

La oss si minstefradraget var på 100 000

og skatteraten på 25,

så betyr det at du har skatte gratis

frem til 100 000 og så betaler du 25 prosent etter det.

Og så når du kommer ut på andre siden,

så får du på en måte de 25 prosentene

av minstefradraget utbetalt da,

proporsjonalt med,

og i typiske borglønnsordninger så er det jo

egentlig bare skatt fra første grunn,

så du har ikke et minstefradrag,

men du har en sånn subsidierate da.

Ja, selvfølgelig.

Men noen av poengene er selvfølgelig det å få

fjerne disse insentiver til å jobbe,

ikke sant?

Og så du skal gjøre det lønnsomt å jobbe.

Men min innvenning mot den typen perspektiv

er litt annerledes da,

og det kan jo godt hende at folk som har

en litt mer sånn marginal tilkrypning til arbeidsliv,

at det ikke er,

og så jevnt over,

ikke er de mest produktive arbeidsfolkene.

Sånn at det kan hende at det ville vært

mer naturlig å se på hvordan du kan

allokere de mest produktive arbeidsfolkene

til de mest produktive bedriftene,

i de mest produktive regionene,

og der vi driver økonomisk vekst.

Men det er selvfølgelig mye vanskeligere da,

å ta politisk,

for da er vi tilbake til forskjells-Norge,

ikke sant?

Og hele det komplekset der.

I motsetning,

jeg tror hvis vi hadde hatt en fra Rødt her,

så ville de også sagt at det er fornuftig

å kutte skatten til folk som har lav lønn,

ikke sant?

Så det er på en måte litt å slå inn å åpne døren.

Ja, bare for å gjøre et poeng på det der med

negativ skatt da.

Fordi virkemekanismen på det

er knyttet så tett til skattesystemet.

Og det betyr at

en ting er at du får mindre fleksibilitet

på å innrette skattesystemet.

Det kan være positivt eller negativt,

men mindre fleksibilitet.

Og så er da problemet at

hvis du skal begynne å erstatte

seriøse, tunge trygdeordninger,

så må det der minstefradraget være så høyt

at du begynner å fjerne skatteinngangen

i det hele tatt.

Jeg regnet på den gang,

hvis du var på 25 prosent skatterate,

så måtte du hoppe i 750-800 000

for i det hele tatt å begynne å betale skatt.

For at du skulle dekke opp for en uforetrykk.

Da har jeg et bedre forslag,

for Lib la vel frem et stor kompendium

som sa null inntektsskatt i det hele tatt.

Ja, og vi la jo frem også,

ikke at det gikk gjennom i Lib,

og det var ikke noe overraskende,

men vi laget jo et sånt borgerlønns-

borgertrygdsforslag,

og det var jo egentlig den artiklen

jeg skrev om det for mange år siden.

Hvor ideen var at nettopp det du snakket om, Trond,

at du ikke bare har en utbetalingsrate,

men du har også en gjeldssaldo,

også kan du bruke det til å erstatte mye mer,

du kan erstatte studielån,

så hvis du sier at,

la oss si du la deg på en sånn

cirka en uføretrygd i dag da,

21-22 000 i måneden.

Ja, jo, det er netto.

Ja, det er vel en, det er ikke brutto.

Nei, en uføretrygd i dag er vel noen 6-7 000, tror jeg.

Ja, ok, fair enough, da er det netto greia.

Men hvis det du gjør er å si at,

du vet hva, ingen saksbehandling, ingenting,

alle har på en måte krav på dette,

men det avstemmes mot lønnsutbetalingene dine.

Hvis du har en sånn regnskapsmessig speiling

av lønnskontoen din, det har vi allerede i Altinn og Navo,

alle, ikke sant, sånn at det er ikke noe,

vi deler ikke ny informasjon nå, egentlig.

Men da kan du ha et så dynamisk system,

at du sier at den første hver måned,

så kan myndighetene sjekke lønnskontoen din,

hva som har gått inn der sånn,

og så bare avregner du det mot borgertrygd,

og så får du mellomlegget, ikke sant?

Og i den grad, du tjener mer enn

det du skulle hatt der,

og du har borgerihjeld,

så trekkes du etter samme rate.

Så du får et sånn helt flatt system,

som kostnaden din er helt flatt hele veien.

Helt ut av betalt ned,

alt du har fått utbetalt tidligere.

Og når du har nedbetalt alt,

så har du plutselig lavere skatterate.

– Ja, altså du trenger jo ikke

å la de sjekke bankkontoen din en gang,

du kan jo bare gjøre det på akkurat samme måten

som noen arbeidsgiver sjekker skattekortet ditt,

ikke sant?

– Jo, men vet du hva?

Du ønsker å bli kutt det også, ikke sant?

– Ja.

– Fordi hvis du driter i progressiv skatterate,

og progressiviteten i skattesystemet er stor,

men progressiviteten i en borgerlønn er mye større.

Ikke sant? Sånn det er mye større.

Så hvis du i bytte mot å få ut

en sånn type trygg borgerlønn-greie,

sier at kan vi trade in

og si at vi har en flat skattesats fra første krone,

så har du plutselig ikke behov for et skatteoppgjør lenger.

Da tjener du bare en krone

som skal 25 prosent gå i skatt ferdig.

Og det er alle kroner alle steder til alle tider,

ikke sant?

Og da er det ikke noe spørsmål for arbeidsgiver

om å drive av.

Da er det skatteoppgjør hver måned,

eller hver gang det er lønnsutbetaling.

Og da har du plutselig tatt bort

byråkrati i skattetaten.

Du har tatt bort alt i nav.

Ikke sant? Du må fortsatt ha noen til.

Det er alltid spesielle caser

og folk som er født uten armer og bein

og som trenger noe annet enn.

Men ikke sant?

Det store grosset kan du faktisk løse automatisk.

Og det er en besnærende tanke,

selv om kostnaden er høy.

Men vi regner på kostnader også.

Og det er klart, det er ikke så stor avstand

fra navbudsjettet.

Det kommer litt ut på det samme,

litt avhengig av hva du legger til grunn for,

tilbakebetalingsraten.

Det ser ikke så sprøtt ut.

Det er jo et spørsmål om hvordan

tilbakebetalingsraten,

hvilke insentiver gir den?

Hvis den i større grad gir insentiv

til å ta ut mer penger,

eller jobbe mer,

så vil du jo prøve

å komme seg på plussida.

La oss ta et element

som er en evigvarende

misforståelse i offentligheten,

fordi folk ikke skjønner skattesystemet.

Folk sutter over at det er jo

50 prosent skatt på overtid.

Jeg gidder jo ikke å jobbe for 50 prosent skatt.

Og så er det en eller annen sånn

nitpicker som er jeg som sier,

det er ikke egentlig 50 prosent,

det er bare for at du ikke skal tilbake.

Jeg vet hvor du har den fra,

for jeg så den samme tråden på X.

Den kommer jo to ganger i året,

så lenge du lever.

Men bare det opplevte skattetrykket

på overtid er jo nok til å disinsentivere.

Hvis du da har et system

som sier 25 prosent,

da er det bare flat skatt på alt,

så det er ikke noe differanse i noe som helst.

Det er kronetjent,

25 prosent skatt, ferdig, ferdig, ferdig.

Da har du jo flate insentiver

gjennom hele inntektsspektret,

og hvorvidt du har eller ikke har

den der borgerigjellen,

så vil det være en umerkelig overgang.

Så på nettosida

så ser det likt ut,

men det er bare at tjenter du så mye,

så har det gått fra at du fikk litt utbetaling

til at du får litt tilbakebetaling.

Men det er helt jevnt,

så for hver krone du tjener, så tjener du akkurat like mye mer.

Det forekommer å være en sånn,

da har du maksimale insentiver til bare å,

du har nøytralisert hele greia.

Da kunne du tenkt seg at du hadde

et regressivt skattesystem.

Så hvis du tjente lite,

så fikk du høy skatt, og jo mer du tjente,

jo lavere ble den.

Da hadde du jo insentivert

høy ytende mennesker

til å jobbe så mye de bare klarte.

Ja, klarte. Også hvis du trekker

den tanken ut i sin ytterste konsekvens,

da ville du hatt en kopp skatt.

Det som man i Storbritannia

har kalt det «poll tax», «downer tax».

Når økonomer er opptatt av

en kopp skatt, så er det fordi at

det er de få skatter

som ikke er vridende.

Så den ødelegger ikke

noe incitament til å jobbe.

Kan du ikke forklare hva kopp skatt er?

Hvis vi bare tar etymologien,

så er det samme ord som i tysk

«kopf» og så «hode». Så det er skatt per hode.

Så det er en lik skatt per person.

Så det er nærmest en sånn medlemsavgift

for å være med i samfunnet.

Du betaler

regninga di

for det du koster,

og når du har betalt regninga di,

så er du ferdig. Ja, det er 4200 kroner

i måneden, uansett hva du heter

og hvor mye du tjener.

Selvfølgelig noen praktiske

problemer med en slik ordning, men

ingen vidner.

Men når vi er inne på,

nå gikk vi kanskje litt og krabbet litt ut på grenene.

Jo, vi forsvandt ut på mange grener her.

Jeg bare minner

Vegard på hva han spørte meg om.

Jeg visste betydningen av noe her når vi startet.

Og nå føler jeg at vi har

gått frem.

Ja, det er sånt.

Men når vi er inne

på dette med offentlige organisasjoner

og hva de bruker penger på.

Jeg kunne ikke anta noe

flere av en overskrift som jeg så

i dagens næringsliv her om dagen.

Det handler om statsbygg.

Det har jo vært litt snakk om konsulentbruk.

Jo, og så leste jeg akkurat

i dagens næringsliv, der hadde jeg

en overskrift som omholdet statsbygg.

Der har jeg fått med at det har vært litt snakk

om konsulentbruken der, som det har vært

i hele offentlig sektor.

God gamle finansminister

VDM, han

gikk jo tråkket

også litt ute på

det å love lavere konsulentbruk

og kanskje ikke klare å følge opp.

Men denne historien med statsbygg, den var litt

artigere, fordi tidligere så har

de rapportert at de hadde

brukt 200 millioner kroner på konsulenter

i 2023. Og det har jeg liksom sånn,

det var jo gjenstand for litt

kritikk da NL mente at

de skal ikke kunne klare å gjøre jobben på

eget hånd. Men så har de vist at

når de har regnet på nytt, så er det ikke 200 millioner

kroner, det er 1,3 milliarder.

Det er fort gjort å gjøre en liten

regneregning. Det er jo sånt jeg gjør i privatøkonomien

min hele tiden, ikke sant? Jeg trodde jeg hadde

200 millioner og så hadde jeg 1,3 milliarder.

Ikke sant? Og det jeg tenkte på

det mest med den saken der da, det var

det at det er veldig betryggende at de kan regne

på statsbygg.

Det er, ja men altså, jeg

skjønner ikke hvorfor statsbygg fremdeles

eksisterer som

en entitet som faktisk driver byggeprosjekter.

Det går i hvert fall ikke fort da.

Jeg tenkte ikke hvorfor, men det går alltid

fullstendig galt hver gang de tar det nå.

Og så var det sånn en lang tid så

holdt man de på sidelinna. Ok, vi får

heller bruke private

vanlige bedrifter og entreprenører

til dette her. Men så plutselig nå

så har statsbygg klatret seg inn igjen.

Regjeringskvartalet, det er vel en sånn statsbygg

greie da. Det har gått

kjempebra. Ja, det har gått kjempeflott.

Jeg tror det siste prosjektet

jeg vet om som statsbygg hadde før

det, det var når de bygde

Nye Riksen. Det var

et sånn faddeese prosjekt

hvor det bare gikk fullstendig

over ståk og stein.

Jeg har stories.

Samtidig så drev de og pusset opp

slottet. Det var jo en super

sprekke uten det sidestykket selvfølgelig.

Og så ble de på en måte puttet litt

på sidelinna. Så de har liksom bare drivet

litt sånn administrativt og vaktmestertjenester

og en del sånne ting. Og nå er de plutselig tilbake

nå så skulle de bygge regjeringskvartalet.

Og da var det liksom ikke noen anbudsprosesser

eller noen ting. Og det har vi jo

beført mer enn nok om.

Jeg vet ikke om dere fikk nevnt det her eller.

Det var en som satt og snakket om det på en annen podcast.

At de som leverer til

regjeringskvartalet, altså vanligvis

de får en telefon og så får de

prisfåret spørsmål.

Ok, hvor mye koster dette? Og så blir de

presset litt på pris. Og så er det 20 prosent

margin, ikke sant? Når det kom

samme spørsmål når man driver for å bygge

regjeringskvartal, så var det aldri et

prisspørsmål. Så de prisa seg bare

opp 50 prosent, og de kunne sikkert

tatt 100 prosent av det. Jeg har bare ikke sånn vittighet til mer.

Men jeg tar 50 prosent margin på dette,

for det er ingen som

stiller spørsmål ved prisen. Det er ingen som

prøver å si at du har

kommet med en litt bedre pris her. Den er for dyrt.

Det skjer ikke da. Og det er jo

når alle underleverandørene driver

på den måten, da blir det kostbart.

Ja, noe annet

som er kostbart, bare siden du brakte opp

Rikshospitalet, så hadde jeg en

liten historie som jeg synes fortjener

over offentlighetens lys.

Nå driver man jo bygger der opp igjen,

ikke sant? Det der jævla tårnet,

og sånn. Og det er jo vært rundhåndent

kritisert, ikke minst av denne

Redd-Ullevål-fakeltog-aksjonen

med egen stortingslist og allting.

Og greit nok, det er de der Redd-Ullevål-folkene

har etter mitt syn fullstendig feil,

for det er kokk og dyrt å fortsette på

pandemisykehus fra 1800-tallet.

Disse har vi stått på stand

og diskutert med før. Å ja.

De blir så sinte når noen våger

og sier at dette høres veldig dyrt,

det dere snakker om. Men det skal sies

det var noen av disse Redd-Ullevål-menneskene

som kanskje ikke var fullt så engasjerte,

som jeg også følte at liksom, hmm,

dere argumenterer faktisk veldig godt for

dette her liksom, og så tok det litt til retning

i hvert fall da, om ikke annet det kan hende at

de fortsatte å rope Redd-Ullevål

etterpå, men det

startet en annen

tankeprosess der, i større grad

enn det de hadde gjort lenger nedi gata, hvor de fikk

sånne ullene svar hvor ingen ville si rett ut

hva de faktisk mente.

Nei, og bare for å ta det der Redd-Ullevål-greiene,

altså, hvis du ser på avistekningen

av Ullevål sykehus for 10 år

siden, da disse beslutningene ble tatt,

var jo det avisene var fullt av,

er det fagforeningene vil at avisene skal være fullt av.

Sorry, men det er sånn altså.

Og da er det, det er rotter i gangen,

det er takplater som faller ned,

det er vasker og tak

som lekker pasienter

på gangen, det ene, det andre, det tredje og det fjerde.

Og suttringa over

hvor dårlig stand det var

på Ullevål. Det var helt, det var

alt det ble skrevet om, ikke sant?

Og så vet da man noe, og så er plutselig Ullevål

det beste sykehuset i hele jævla verden.

Det er så fint der, hvordan det er verneverdig,

det er det ene, det andre og det tredje,

og nå, her er det Rikshospitalet,

det skal opp dit, liksom. Det er helt utrolig

hvordan det der narrativet bare snur,

og så er man opptatt av helt andre ting,

og hvor mye media styrer

interessen for det. Og jeg mener, jeg har,

bare fordi jeg jobber der,

en kollega og søstre hans

jobber som lege på sykehuset, og hun

sender et sånt bilde av kontoret sitt,

hvor det lekker fra taket, så hun

har satt opp en slange i taket som går ned

i vasken, ikke sant?

Det er sånn ordentlig Reodor Felgen

tredje-verden-greie, ikke sant?

Uansett, jeg hadde en historie fra Rikshospitalet.

Det ble bygd i,

stod ferdig rundt 2000, som et

moderne sykehus, ikke sant? Og for de som ikke kjenner

Rikshospitalet og hvor det ligger, så ligger det

oppe i skogrensen.

Hvilket betyr at det er relativt greit

med plass rundt det. Og det er bygget med sånne

fløyer som da stikker ut i skogen bak.

Og det er jo et flott, moderne sykehus,

på et vis, og så var det jo

da man bygde det, så hadde man et budget for

å bygge det, ikke sant? Og de som planlet det,

de visste jo at dette kom jo til

å bli for lite ganske fort. Så vi kjøper

opp eiendommene bak, sånn at vi kan utvide

i fremtiden. Og så fant man ut av dette på Stortinget.

Her har man gått utenom,

vet at det planer, så

de eiendommene må selles. Å, faen.

Ja, da får du bare selge det da.

Og så blir det bygd andre ting der, sånn.

Nå får du tårn. Og Rikshospitalet var fullt

etter fem år. Da var kapasiteten

sprengt. Så det er noe med

politikkens vesen,

og denne, ja, å ta beslutninger

langt fra der det treffer

deg selv, er altså så skadelig.

Og det går igjen gang etter gang

etter gang etter gang etter gang.

Og nå ender du altså oppe et sykehus i et tårn.

Og det er til alt overmål.

Sannsynligvis den minst dårlige

løsningen som er tilgjengelig nå.

Akkurat. Det sier seg selv

at man burde også vite

at vi skal faktisk bygge.

Vi trenger et nytt Ullevoldssykehus til Jagge.

Det er noen som har tenkt at det er lurt

å ha en eiendom til det, liksom.

Ja, nei, og

for å fortsette litt på den Ullevold-

linja.

Der er jo, jeg vet ikke hvor

stor prosentandel det er, men det er en betydelig

prosentandel av disse gamle murbyggene som er

verner, ikke sant? Riksantikvar og byantikvar

og jeg vet ikke, hva er det noe med

vernetryllestaven sin og verneting?

Det er jo gammel murstein alt sammen, ikke sant?

Men jeg mener, det er helt uegna

til dels for å drive sykehus.

Og det er, folk klager

over innemiljø

og det ene og det andre og det tredje i ulike bygg.

Men det det er perfekt som

er jo en studentby.

Jeg mener, studenter hadde jo

stort sett et fantastisk område,

flotte parker,

ekspensiv, nært universitetet.

Ikke sant? Så hvis noen tar over dette

og gjør dette om til studentboliger, så har du

løst 2-3-4

parallelle problemer

på likt. Og det var dette Oslo kommune synes

var storstas, da man vedtok dette,

for da var jo Oslo kommune helt for det.

Det er jo superdupert. Da får vi ledig

plass på en attraktiv tomt, og så får vi

sykehuset opp i kanten av byen, og det blir stort

og fint og flott, og så endrer

stemningen seg, og politikerne sier, å nei, dette har

vi aldri ment, og ingen vil si høyt hva

de ment opp for to år siden.

Så jeg holdt på å si,

jeg tenkte litt tilbake på den gangen de bygde

nytt A-hus, fordi A-hus ble

jo veldig hastet vedtatt,

og vi må bare få banka opp et nytt sykehus her,

fordi det viser seg at det gamle

bygget, det er på vei til å dette ned.

Det var vel mer eller mindre fasiten,

at det hadde blitt gjort noen feil under

byggingen av det gamle A-huset, det ble

innbygd på 60-tallet.

Men konsekvensen av den

måten de bygde på, det var at det var ikke

armeringsjern igjen, så det

sto jo bare på velvilje,

og i 12 etasjer vil du

helst ha litt mer velvilje til å bære det.

Men der også var det sånn,

vi må bygge nytt sykehus, og det var jo litt

kaos, og de bygde jo og satt jo

opp brakkerygger for å ha sykehus

her og sånn, for å få tømt de øverste etasjene,

og det var mye styr. Og så bygger man

et nytt sykehus, og alle gleder

seg til et nytt sykehus, for det skal bli fint og flott.

Det var egentlig ingen som var sånn, yes, vi må bevare,

det var det ingen som gikk ut og tenkte der.

Når dette står ferdig da, så er det sånn,

oi, ja nei, vi har nøyaktig samme antall

sengeplasser på det nye sykehuset

i et område hvor det bare

pakker seg på med mennesker,

hvor du skjønner at behovet øker

drastisk, og så er det sånn, ja nei, men vi tenkte

vi skulle løse det

med mer effektiv behandling.

Og resultatet er jo at

AS var jo da fullt av

korridorpasienter fra dag 1,

ikke sant?

Når vi først skal bygge nytt

sykehus her, skal vi bare

blåse det opp litt der, så det blir litt

mer plass. Og det var jo veldig mye fancy

og flotte saker, altså noe av det løste

de ved å si at alle disse

enerommene, for alle skulle få over eneromm på

dette sykehuset. Det ga seg veldig fort,

så vi gikk fra

eneromm med TV og flott

til, nei, det er nok to på hvert

rom her, men.

Du skal jo til å flytte

hva er det som heter, Groerudaren,

som opptaksområde fra AHUS til

OS, og det er nok en del av

det der kapasitetssprengingen

også. Og når det kommer til OS, så skal man

jo da, fordi her skal man jo spare

penger, så man skal bare assorbere

Groerudaren da i

OS uten å åpne meg med.

Det mener jeg ikke er en dårlig idé, men

det er kanskje optimistisk.

Det kan hende at det trengs noen

andre reguleringer for hva man

krever av bemanning for å klare

å få til det, på en måte?

Time will show.

Men ja, nei, det er

noe med denne...

Jeg vet ikke hva man skulle gjort

for å gjøre det annerledes,

fordi problemet er med en gang du distribuerer

makt og penger og

power over purse, liksom.

Og hvis du flytter det for langt ned,

så får du jo misbruk på andre måter da.

Jeg vet ikke hva balansepunktet er,

men man ser jo alltid

problemene med det systemet man

er i, og her er problemet i veldig,

veldig høy grad at beslutningene

tar så jævla langt unna

der skoene trykker, ikke sant?

Og vi var inne på den der ventetidsløftet

en episode eller tre siden,

og det er jo en sånn der stupid

politikerskapt,

syntetisk,

har ingenting med sykehusdrift

å gjøre ting.

De la vel ikke ned Akers sykehus

også, hvor lenge fort det er?

Ja, det var jo mye protester,

og så la man det opp igjen.

Og så flytta man legevakta fra Oslo sentrum

og opp til Akers.

Det er litt kalde,

det er veldig mye lettere å ta seg til sentrum

fra alle kanter i Oslo, enn å ta seg til Akers.

I rettferdighetens navn så skal du si

at den legevaktene i sentrum var

litt sliten etter hvert.

Den her grusen.

Jeg var der med en naken min

tidligere en gang.

Jeg måtte bare si det for å se

henne til Vegard.

Hun var ikke helt naken altså,

men jeg plukket henne opp hjemme for hun var

dårlig, og hun var så varm at hun lå

ute på balkongen på kald betong for å prøve

å få kjøle seg ned.

Og da var det sånn, nå tror jeg kanskje jeg tar deg med

og kjører deg på legevakta.

Og midt på natta, så jeg kjørte jo

den gang hadde jeg en kabule,

jeg kjørte med taket nede, og hun satt

egentlig i en bompis.

Unnen vi kom ned til legevakta fra Grorhus

så satt bompisen rundt anklet for hun holdt på

å koke bort, ikke sant?

Men vi kom nå inn der.

Midt på natta så holdt venterommet

på den legevakta der hun skulle

på innsiden, ikke det første venterommet,

men nesten det, det er jo ganske

35 pluss grader inn der, det er jo kjempetrivelig

for syke mennesker å komme inn til.

Nei, men

et av problemene på

legevakta er jo at det er ganske mange som bruker det som

fastlege, samtidig som de skal innehålle

odepintabletter og sykemelding

og hva er det ene og det andre.

Skjønner jeg godt.

Og det dreper jo akuttkapasiteten,

ikke sant? Og alle har jo en historie om

at man hadde behov for legevakta fort,

og så sitter man og venter i fem timer.

Og

de er overarbeidet der nede,

og det er dårlige lokaler og der, alt, ikke sant?

Så en av greiene som man

håpet i hvert fall at skulle endre

seg på Aker var at, ironisk nok,

litt mindre tilgjengelighet,

sånn geografisk, kunne føre til at man

fikk litt færre av de fastlege

folkene som ramla inn da.

– Kan du ta en sånn morsom legevakte

historie der, fordi

da jeg gjorde mitt forsøk

på å bli kjendis i fjor,

– Du ble jo det. – Jeg fikk

oppslag i VG med at trynet mitt

tredde ut fordi jeg hadde trynet på isen

og bruket skuldre. Men den samme

morgenen så var det en annen kjenning

fra Lib som gikk på trynet

i sin egen innkjørsel, og han tredde

samtidig med meg, men han tok

kragebeinet, var det vel? Forskjellen var at

han tenkte på det så veldig

enkelt. Vent nå, jeg har

forsikring gjennom jobben, jeg bruker

privat legevakt på Volvo, at jeg.

Og halvannen time etter at han gikk

på trynet, så satt han hjemme igjen. Halvannen

time etter at jeg hadde trynet,

så hadde jeg gått inn døra på legevakta,

fått første konsultasjon

med mottakslege,

fått utlevert smertestillende og

leite etter en plass å sitte og vente,

fordi det var egentlig ikke nok plass å sitte

og vente på heller, for det var for mye folk der.

Så jeg drev og tørste frem og tilbake

i korridoren der med en skulder som

på ingen måte var en spesiell grei.

Det var den

verste dagen jeg hadde hatt

noensinne, og de som jobbet

på rønkenavdelingen der, de

jobbet effektivt.

De er to stykker

som jobber på rønken, og

i løpet av et arbeidsskift av 7,5 timer

så gjennomførte de

nesten 90

rønkenbilder.

Ikke rønkenbilder, men bilder av pasienter

som de hadde inn, tok bilder av og sendte videre.

Så Guden skal vite at den

delen fungerer effektivt.

Det er jo liksom

det er en dag eller to hvert år

som er sånn ortopedisk festdag

når alle brekker beina på likt.

Fordi isen har

lagt seg, og alle skal på jobb, og så

bare faller folk som

fluer, og da er det klart at da er det ikke noe

system som egentlig

klarer å absorbere det. Så du var litt uheldig.

Men du var jo litt sånn debutpasient

også da, og på den nye legevakten der.

Det var vel akkurat åpnet da du kom innom det.

Ja, det var ikke veldig lenge.

Jeg lurer på om de startet opp der på nyår,

og så tryna jeg i starten av februar

eller om det var midten i februar.

Jeg anbefaler uansett ikke å gå på trynet

og ta skuldra. Det var faktisk en

ubehagelig opplevelse.

Og driver du med sånne trygge innektiviteter som å lage podder

som du? Ja, det er bra. Mye bedre.

Nei.

NAV og sykehus, var det

han trent det for i dag? Ja.

En liten slakt av velferdsstaten er alltid

en fin halvtime.

God halvtime.

Ok. Ha en fin dag, folkens.

Takk for at du hører på

Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis du

snakker om oss, deler oss,

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke

med oss i form av rys eller ros, kritikk,

forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm