Velkommen til Sidelinja.

Podcasten for de politisk hjemløse.

De politisk oppgitte.

Og alle andre.

Inklusive SV'ere.

Åja.

Men det kan gjøre litt vondt.

Det er 16. mars, og rundt bordet sitter Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, SV har landsmøte denne helgen.

Ikke bare det, de feirer også 50-årsjubileum, så vi kan jo gratulere SV med det.

Gratulerer SV.

De oppstod av, ut fra gamle SF.

Ja, som rett og slett, så var det vel NATO-motstand som var den grunnleggende driveren for at de ble et eget nytt parti.

Ja, SF, ja.

Det hoppet ut av Arbeiderpartiet i sin tid.

Jeg har en vinkling på dette her.

Hvis jeg nå fyller 50, 13 år til, så kan det gå av med førtidspension.

Det hadde vært fint.

Nei, også er det jo litt artig, da.

Vi snakket om det rett før sendingen her.

SF oppstod jo som en fløye av Arbeiderpartiet, fordi det var fløyen som var mot NATO.

SV bidriffører den arven.

Og i dag, og de siste 80-årene, hvor NATO er minst relevant, egentlig.

Altså, hvor jeg roper om å finne sin egen vei, og til og med nordisk forsvarsomarbeid er noe vi snakker om.

Ikke sant?

Da er SV for NATO.

Ting har snudd, altså.

Veldig, veldig, veldig ironisk.

Nå er det nesten sånn, på høyresiden, du finner folk som sier sånn der yttringsfrihet og friharsj og alle sånne ting,

så verden har blitt en annen.

Ja, ja.

Ikke bare det, men på SVs landsmøte har de jo snakket om at de fortsatt har lyst til å samarbeide med Støre,

gå i regjering etter valget, som Venstresiden skulle få et flertall.

Ja, men de sier fortsatt Støre, ikke sånn som Nettavisen, som bare snakker om Stoltenberg.

Nei, det er sant.

Så jeg lurer litt på om vi har fått et nytt effektivt statsoverhode her i landet.

Det føles jo sånn.

Altså, hvis man tenker tilbake, så har det vært mange teorier om at når Biden styrte,

så var det egentlig Obama som satt og trakk et råd om bakrommet.

Og det kan kanskje lages en kopi til det i Norge, hvor Støre sitter som statsminister,

og så sitter Stolten der og drar hjem som en sånn nikkedukke fra finansministerposten.

Ja, men du sa effektivt statsoverhode, og det er klart at Støre har jo om ikke annet i hvert fall vært et ineffektivt statsoverhode.

Ja, det er det man sier.

Det har han rotet fælt, altså.

Men for å gå tilbake da, til SDs statsmøte, og denne muligheten for en eventuell samlings-,

altså et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og SV, så er jo Bergstø ute og sier det at

da må Støre nok gå fra dette skatteløftet sitt.

Om at skattenivået skal være sånn, både for bedrifter og for privatpersoner, skal være så omtrent som nå.

Og på sett og vis kan du si at ja, det mener vel de jo for seg, vi også, at dette burde han gå bort fra.

Men når SV sier det, så mener de jo det er selvfølgelig det de forstår, at de vil ha høyere skatter.

Ja, og i en verden, eller i en tid, der skattenivå og skattetrykket er, om ikke høyest noensinne,

så er det i hvert fall svært høyt i forhold til det det burde vært gitt inntektssiden fra oljefondet.

Ja, og de vil altså ha det enda mer opp, og det er jo en…

Altså, det slår meg at for SV så blir det aldri nok.

Jeg tror at hvis vi hadde hatt 110 prosent skatt, og de kunne tatt 100 prosent av alt som ble pumpet opp av verdier i Norsjøn,

så hadde de fremdeles sagt at det er ikke nok.

Nei, det går jo så store verdier over statsbudsjettet vår i dag.

Det er jo ufattelig hvor store verdier jeg har snakket om,

og det å prøve seg på mer, det utgjør på en måte ikke noen forskjell.

Så du kan si, hva er det egentlig SV prøver å oppnå?

Og jeg tror jo at SV er på den der sosialdesign-tankegangen,

de vil forme samfunnet på en sånn måte som de synes er bra.

Og om bra, så mener de liksom sånn at alle skal ha det likt,

og det skal ikke være noen forskjell på ulike grupper.

Det er mye gruppetenkning i SV, det er kvinner og menn og innvandrere og hjemfødinger

og unge og gamle, og alle skal på en måte ha det likt i en viss forstand.

Ja, de er på en måte den fremste eksponenten for den sosiale konstruktivismen som vi snakket om tidligere.

Ja, sammenlig.

Og hvor det liksom er naturlig å trekke tråden tilbake til Olof Palmes hos henne

og deres rapport «En sosialistisk familiepolitikk»,

hvor hele poenget er at hver person skal være uavhengig av andre,

også for eksempel familien sin, så alle skal på en sett være gift med staten,

så staten skal hjelpe deg hvis du har behov for det.

Det er på alle mulige måter du må ha et behov.

Det er jo ikke en klam tanke på noen vis.

På ingen måte.

Og det virker som om det er veldig opptatt at absolutt alle skal ta imot hjelp fra staten også.

Det er klart at alle som trenger det skal få det, men vi skal sørge for at alle trenger det.

Men det er viktig at alle blir klienter, for ellers kunne noen si at «Dette har jeg ikke noen fordel av».

Nei, og det er jo det.

Og da kunne du underminner i hele opplegget.

Er det derfor de prøver å få flest mulig av de som ikke tenker den tanken til å flytte til Schweiz?

Det kan vi ikke sånn.

Det er jo, de som har vært liberalister i mange år har jo vært i mange diskusjoner

over noen pils med folk fra ulike politiske leiere og sånn.

Og så er det et spørsmål som jeg synes alltid oppklarer ting når du snakker med SVR.

Eller med, typisk leftist da, men SVR i spesifikt.

På vår side har vi ofte snakket om friborgerskap,

eller som en realistisk alternativ til velferdsstaten.

Det kunne vært lov å melde seg ut.

Det kunne vært lov å si fra deg rettigheter, men også plikter.

Hvis du snakker med folk fra sentrum og utover på venstre sida,

så er det noe som, da faller det noen brikker på plass i hodet.

Nei, det ville jo ikke fungert.

Det ville jo ikke fungert, selvsagt.

Nei, det kan vi ikke gjøre.

Og det går så fort.

Men det er bare, det er ikke et spørsmål man naturlig tenker på der, ikke sant?

Fordi premissa er bare at staten er hos alle og rører inn og snakker om noen forslag.

Men er det lov å melde seg ut?

Så tar det 12 sekunder å gjøre det regnestykket,

og så sier du nei, det ville jo aldri gått.

Fordi, ja, hvis noen gjør det bedre utenfor staten,

så vil det ha smitteeffekt også, og plutselig rakter det hele.

Men det er et eller annet den der gratis-greier-tingene,

som folk syns er appellerende.

Det er sånn at det er det at staten tar regninger,

de får et eller annet, sånn at de har en barnehav for barna,

eller hva det nå skal være.

Så tenker jo ikke folk på det at du egentlig,

du betaler jo både for deg selv og naboen på skattesedelen,

sånn at det er jo egentlig noe som bare ensretter hele befolkningen.

Men SV har jo en ting at de tenker at vi må ta inn mye mer skatt,

men det er jo ikke nok til å dekke alt det de vil bruke penger på

over statsbudsjettet, eller?

Nei, de har jo kommet med et nytt forslag,

som utgangspunktet kunne finne på å høres veldig bra ut.

Endre handlingsreglene.

Det er vi faktisk veldig for her også, å endre handlingsreglene.

Nok en gang er vi enige med SV.

Uheldigvis da.

Snodig nok.

Så er det sånn at når vi sier at vi har en handlingsregel

som begrenser vekstene i offerte utgifter,

så sier SV at de vil ha en handlingsregel

hvor de kan bruke enda mer penger,

bare de bruker pengene utenfor norske grenser.

Eieieieiei.

Men det er jo samme argumentet som Siv Jensen og Carli Hagen

og sånn anførte for 10-15 år siden.

Ja, det sier jo sitt om FRP akkurat det.

Ja, men ikke sant, sånn rent økonomisk

så er det jo ikke ufornuftig på et vis.

Nei, altså det er fornuftige argumenter bak noe sånt.

Men for meg fremstår det så himla useriøst

å gjøre det i det alt av rapporter kommer å fortelle

at i løpet av de veldig få år nå,

altså neste valgperiode, så må man begynne å snu

og begynne å kutte i statsbudsjettene.

Fordi at vi må kutte i alle pengebrukene

og så kommer de og sier, kan vi lage en ny handlingsregel

hvor vi kan bruke litt mer?

What?

Ja da, men bare for den økonomiske effekten da,

hvis du pøser for mye penger inn i inlandsøkonomien

som opererer i norske kroner, så får du prispress

og da blir det flere kroner som jager de samme varene da.

Du får et større inflasjonspress

hvis du bare bruker dollarene som står i oljefondet

og du kjøper, jeg vet ikke hva faen,

maskiner eller biler eller noe annet i Tyskland.

Ja, du kan jo ikke kappe studieplasser på Harvard.

Ja, men ikke sant?

Du slipper da den komponenten av at du skaper et inflasjonspress.

Du skaper på en måte velstand uten å betale prisen da,

i form av økt aktivitet.

Ja, men så er det jo liksom sånn greie at

hva er et argument for, og det er klart at

dette argumentet er i og for seg et godt argument

for at du kan godt unngå prispress

sammenfølge av oljepengerbruk

og sånn når du da bruker penger utenfor landet.

Men kanskje er det ikke det som er spørsmålet.

Kanskje er det spørsmålet, så kanskje skal vi tilbake til

grunnen til at vi har et oljefond som er å

fordele petroliumsformen over ulike generasjoner.

Og i det lyset så er det faktisk ikke så ok,

og så da er det faktisk å rappe penger til

den neste generasjonen som ikke har noen stemme i

denne debatten i det hele tatt.

Ja, så du sier faktisk at SV er litt kortsiktig her?

Ja, kanskje til og med litt sånn at de forskyller seg

av andres verdier til og med.

No shit.

Det har de jo aldri gjort før.

Noen har ikke visst interesse for å ta bilen og huset til naboen,

disse her folka her.

Neida, vi snakket jo litt om det rett før vi gikk på her sånn,

at i hvert fall for min del så er SV det rareste partiet for meg,

av alle, fordi jeg ikke forstår dem.

Og det mener jeg litt sånn oppriktig,

at selv om jeg genuint prøver så forstår jeg ikke SV.

Og det handler om en sånn, jeg opplever at de er,

for meg i hvert fall så fremstår de som sånn økonomiske

analfabetter, altså de gjør ting som de føler er bra,

men som liksom alle regnestykker sier at dette gir ikke mening.

Altså bygge Nord-Norgebanene,

eller ja, skru opp skattene med de negative effektene

det har på verdiskapning, og så lager du mindre kake,

men det viktigste er at kaka blir delt.

Det viktigste er at bitene er like store.

Ja, og det som er, ikke sant, Rødt forstår jeg.

For Rødt legger noen regnestykker til grunn,

og så sier de at ja, vi skjønner at dette koster,

men vi vil faktisk, dette er sånn ideologisk vi,

altså når Mimir sier jeg vil faktisk gjøre formuen

til de rikeste mindre.

Så er det liksom ja, ja, ok, greit,

jeg er ikke enig med deg, men det er litt sånn rett på sak

og ikke noen spørsmål.

Mens SV, da de hadde han Torgei Knag Fylkesnes

som sånn næringspolitisk talsmann,

også kjent som et oxymoron.

Klart.

Og så hadde de, de skulle faen meg få de

sånne der first price varer.

Det syntes de var en kjempeidé.

Å ja, det stemmer det, det stemmer det.

Ja, og det er jo helt utrolig, ikke sant?

For det går ut over en eneste gruppe i samfunnet,

det er de som faktisk må kjøpe first price varer.

Det er det eneste drammet, for alle andre driter jo i

om det koster 12 eller 14 kroner for en pakke Marie Kjeks,

ikke sant?

Men fordi de er så opptatt av å begrense kjedemakten

og merkevaremakten da til disse, så er det liksom,

nei, men det kunne vi tenkt oss forbi.

Og så er konsekvensene sånn helt åpenbart negative.

Jeg tror det mest typiske med akkurat den typen av

forslag er at de forestiller seg det at staten

griper inn på detaljnivå i økonomien,

at det kan gi opp noe bra ting med.

Men det er jo egentlig en umulighet at staten

skal gå ned og ta masse beslutninger på,

i dette tilfellet på enkelbedrifters vegne.

I mitt hodet så er det helt absurd.

Du kan jo godt stille spørsmålstegn

ved markedsmakten for dagligvarer i kjedene,

men min ryggmarksrefleks på det er jo bare

å legge opp til mer konkurranse.

Det er en ting jeg ikke skjønner med den diskusjonen

om de er så sinte på disse matvaregigantene,

og så lokker du opp tallene deres,

og så ligger de å vippe mellom 2 og i beste fall

4 prosent margin.

Det er ikke veldig mange næringsdrivende

som hadde gritt å drive butikk på de marginene.

De fleste andre bedrifter har resentlig mer.

Det er en lavmargin-business,

så du må kompensere for den lave marginen

med høyere omlevshastighet.

Noen steder fungerer det selvfølgelig fint,

og andre steder ikke like fint.

Men hvis vi tar ett skritt tilbake,

så tenker jeg at hvis det er noe som du,

hvis du faktisk skulle ønske deg en ting

mer enn politisk, og så skaten og økonomien

som måtte jo være, og det at matvarer

var så billig som mulig, vil jeg ha tenkt.

Jeg tenker liksom sånn at det som er

elefanten i rommet her er jo norsk landbrukspolitikk

som nettopp driver opp matvareprisene,

og det nærmeste er statens krig mot de fattige.

Jeg tror det ligger noe mer der.

Jeg tror det ligger en veldig regulativ politikk

mellom bonde og butikk.

Jeg ser ingen annen grunn til at det er så komplisert

å håndtere matvarer og det må gjøres i så mange ledd.

Det er en suppe av, ikke bare statlig inngripende,

men at du har disse bransjeorganisasjonene

som ingår i et stort kompleks

som er lite endringsdyktig,

og vil jeg gjette, temmelig lite effektivt.

Ja, og det er, ikke sant, importvernet

bidrar jo til å sikre et prisgulv,

egentlig, på matvarer.

At norsk produksjonskost er baseline

for matvarekost i Norge,

og så legger du på toller og avgifter på alt utenlandsk,

så det blir dyrere.

Det betyr jo at maten er dyr i Norge, ikke sant?

Så uansett hvordan du snur og vender på det,

så er det ikke mulig å få billig mat i Norge,

hvis du da ikke harjehandler i Sverige.

Det er jo en sånn,

grenser nesten til en sånn menneskefintlighet,

synes jeg.

Ja, så det er jo sånn typisk korporativisme,

at det er en sånn blanding av næringsinteresser

og næringsorganisasjonenes

samarbeid med staten, ikke sant?

Det blir en sånn uinnomtrengelig

suppe som, hva skal vi si,

bare hindrer en effektiv konkurranse.

Du kan tenke deg, hadde det vært

en fire konkurranse, ikke sant,

så kan det godt hende at

de dagligvare-magiene kunne vært på samme nivå,

men med priserne på et lavere nivå.

Og bare for å ta med, du sier,

næringslivsorganisasjoner,

jeg går ut fra det du mener,

bondelag og småbrukerlaget, ikke sant?

Ja, så det er deres,

tenk Nortura da, ikke sant?

Så det er deres, ja,

markedsarm på et settet vis.

Men, ikke sant, vi har en tendens i Norge

til å tenke på landbruket

som sin egen sektor og som sin egen greie,

ikke sant?

Men det er faktisk litt viktig

å tenke på dem som næringsdrivende.

Sånn bondelaget er faktisk litt som NHO, det.

Ja, sånn er det.

Altså, det er en sånn

paraplyorganisasjon for en gjeng næringsdrivende,

og de har fått så mye makt over

sin egen sektor

til å sette politisk agenda,

til å gjøre krav,

og så kommer du da til,

hvis vi er enige om det der prisgulvet,

ikke sant, at det er styrende

for matvarupriser i Norge,

så er jo politikens andre effekt,

er jo at du bidrar jo hele tiden

til å gjøre disse bøndene mindre effektive.

For eksempel så skal du ha melkeproduksjon

i absolutt alle fylker, ikke sant?

Så du må ha det.

Og så skal du ikke ha sammenslottet bruk,

fordi det er noen sitter og teller bruk,

og det er bra med flere og ikke færre,

ikke sant?

Så du aktivt gjør landbrukssektoren

mindre effektiv.

I stedet for at folk fikk, du vet hva,

jo, bo og driveplikt og alle disse tingene,

alt sammen bidrar, ikke sant,

til å heve det der prisgulvet.

Og så hvis du da hadde litt tak og initiativ

og tæl og tenkte at nå skal jeg faktisk,

jeg skal faktisk tjene pengene på å være bonde i Norge,

og du tenker, ja, men da kjøper jeg opp nabogården

og nabogården på andre sida,

og så kjøper jeg effektivt utstyr,

og så skal jeg være veldig rasjonel

når jeg høster og planter og sår og alt.

Ikke lov.

Helst i for småbruk.

Så har man jo noen sånne andre merkelige

insentiver også, ikke sant?

Fordi i utgangspunktet,

så liksom, ok, vet du hva,

det er en skikkelig dårlig kornhøst.

Hva gjør bonden da?

Nei, de bruker mer penger på vannet

enn det de tjener på å selge kornet sitt, ikke sant?

Men det er jo noe de bare må gjøre.

Eller de ender med å gjøre det,

men hvis de hadde latt det være,

så hadde forsikringsutbetalingen,

som da er jo en statlig forsikring,

den hadde jo vært bedre butikk enn noe annet.

Hvis det bare blir dårlig nok, da.

Og det er...

Men der er det noen sånne insentivordninger også,

ikke sant?

Fordi at du blir pålagt og produserer...

Dette kan jeg ikke.

Men det er noen sånne pålegg om at

du må faktisk produsere.

Du har en sånn avtale på...

Er det ikke noe sånt?

Jeg er litt usikker på hvordan det der henger sammen.

Det jeg vet, det er at...

Altså, det er selvfølgelig,

hvis du driver og produserer noe,

så har du ikke lyst til å se alt du driver og produserer

bare dø og ikke bli noe av.

Du har tross alt lagt veldig mye...

Du har lagt mye innsats i det, ikke sant?

Og så er det fornuftig,

det er sånn synligvis å bare

la det jordet tørke, det kornet dør,

og så kan jeg gå til staten,

og så får jeg erstatning fra staten.

Og det er egentlig kanskje et bedre butikk

enn å snu seg rundt,

og det er jo fordi at man får ikke

en sånn markedsmekanisme som gjør at

nå er det dårlig med korn,

så da får du...

Du får mye bedre betalt for det kornet nå

enn i fjor,

fordi at det er dårlige forhold.

Men markedet fungerer ikke sånn, da.

Nei, og markedet er jo forrykket av

at du har en statlig forsikringsordning også,

for den betaler sannsynligvis bedre enn...

Ja, den betaler bedre enn alt annet.

Har du en bra kornet,

så er det det du gjør det beste på,

men har du en dårlig kornet,

så er forsikringsutbetalingen

mye bedre.

Når man ser på sånne oversikter over

hvor mye subsidier som betales til landbruker,

så er det påfall det at

Norge tråder på toppen,

mens Sverige mer eller mindre ligger

på bunnen i Europa,

og det er...

Og så mye tøffere kan det ikke være

å drive landbruk i Norge enn i Sverige.

Nei, og det er jo det nå,

fordi du har disse statlige støtteordningene,

så mye av det er ganske tøft

å omstille seg, ikke sant?

Du har så smal stig du skal gå på.

Så er det en annen ting,

hvis du ser på hvordan narrativt formes

staten og medier skriver om det,

så snakker de aldri om bønder som næringsstiger,

de snakker om de som lønnsmottakere,

og så begynner de å snakke om

hvor mye de kan ta ut til lønn.

Så er det et spørsmål,

hvis du driver et stort selskap,

og så velger å ta ut lite lønn

fordi du gjør store investeringer,

og hvis du begynner å titte rundt

på norske gårdsbyer,

så gjør de ganske store investeringer,

også er det litt sånn,

ja, men når du har nedbestalt disse investeringene,

så har du økt verdiene deres

med kanskje en halv million per år.

Så er ikke det med på en måte i regnestykket

at de har da bygd seg opp

mye større eierskap til mye mer verdier?

Ja, du kan si det på den ene siden,

og så kan du kanskje argumentere for at

det har du ikke bruk for på noen annen måte

enn for å drive næringen.

Hvis du kjøper en kjempe stor traktor,

så er det ikke så veldig mye privat nytt av den.

Det samme med det,

det hadde jo vært interessant

om andre næringsdrivende

ble omtalt på samme måte.

Hvis du drev ditt eget AS,

og dagsruen kom på døra,

så hadde du bare tatt ut 140 000 i lønn i år.

Noen kan leve av det,

men gjett om det,

det er mange næringsdrivende

som har holdt på sånn i mange år,

og i alle de årene før staten

skal komme og drepe dem med skattelegging,

så har jo veldig mange da

levd hånd i munnen,

og stått på å jobbe 17 timer i døgnet,

for å få ting til å funke,

og gå opp, og gå fremover,

og vokse og alt det der.

Det er jo der SV liksom,

de her mister helt taket på

hva de tenker på,

for det er så lite innsikt i

hvor tungt det kan være å drive næring,

og hvor mye du har offret tidlig

for å få det til å lykkes senere,

i hvert fall mange.

Og det er en sånn,

jeg synes det er trist

at det ikke anerkjennes mer,

men i hvert fall med bønner da,

så da kan man jo si at det er

én gruppe næringsdrivende.

Det er jeg på forhold til faktisk.

Det er jo en måte å forstå dette på,

altså egentlig,

hvis du begynner å tenke tilbake på

gamle SV-mennesker,

noen av de var faktisk skikkelig leise

av den muren falt.

Ja, gode bergefure.

Ja, og det sier egentlig bare

noe om at de lever i bakvendt land.

Ja, de synes jo Sjaves også var en,

det var kanskje Rødt som var tydeligst på det,

men SV også, Lysbakken,

synes jo at ifølge Nesta,

som tok topp i denne debatten her,

at Sjaves var en fin fyr,

og den bolivarske revolusjonen var

topp, topp, topp, topp,

og så går det 20 år,

og så er ikke det noe moro å bli minnet på.

Nei, sånn er det.

Det er skummelt å ha litt sånne

globale helter.

Vi har jo nesten en liten helt ved oss også.

Ja, og jeg tror vi står og faller

med vår venn i ...

Viva la libertad, carajo!

Ja, ikke sant?

Det er jo litt skummelt.

Jeg har jo sagt det,

jeg tror kanskje at til slutt

så kommer hele eksperimentet,

og da ender jeg i tårer,

rett og slett for at motkreftene er for sterke,

men det er jo ...

Per i dag så er det jo veldig imponerende

resultater som oppnås i økonomien der.

Det har jo gått sjokkerende bra.

Utfra hva man kunne forvente.

Så på en annen måte,

jeg er mer positiv nå

enn det jeg var for et år siden.

Selv om filmen har noe for seg her,

han er inne på noe, liksom,

men han har faktisk klart å få til så mye

at jeg sitter og tenker at

kanskje det går,

og kanskje argentinerne nå har lært

den leksa som var hardt,

at når de skal gå til valg neste gang,

og han ikke skal sitte der lenger,

så finner de ikke en eller annen ...

La oss gå og spørre perionisten

om de kan hjelpe oss igjen.

Jeg tror ikke de gjør det.

Men det er jo det utroligste,

at man mannen har,

og opprettholder en høyere

approval rating selv,

til tross for en tøff innsparingspolitikk,

som er ...

Det siste som kom fra Argentina,

det var jo inflasjonstallene.

Jeg synes egentlig at de kan være

en fin illustrasjon på situasjonen.

Denne måneden,

så er den årlige inflasjonen

falt til 62 prosent,

fra forrige forelesning på 86 prosent,

og det sier jo at retningen er veldig positiv,

men nivået er jo klingeren, selvfølgelig.

Så den gjøreme som Argentina har vært i,

har vært helt utrolig.

Men det er jo ...

Jeg må jo si at

av politikere i hele verden,

og vi har jo snakket mye om

nye valgloven og stortingspartier i Norge og sånt,

og jeg kommer i hvert fall ikke til å stemme

på noen av dem,

og har ikke gjort det på 20 år,

men jeg har ikke en politiker i hele verden

jeg kunne stemme på.

Kanskje man kunne vurdert noen av taktiske årsaker,

men helhjertet stemmer på noen?

Nei, bortsett fra vår venn Javier.

Han er faktisk den eneste politikeren i verden

jeg ville stemme på.

Det er jo riktig at han er den eneste

politiske lederen som

fremstår i et liberalistisk lys.

I vårt lys, da.

Den eneste valgte lederen, da.

Nå må jeg kanskje presisere, men det er jo noen

småpartier rundt omkring som man kan finne på.

Det jeg synes er interessant er at

selv med den inflasjonen,

så har de allikevel en fallende

fattigdomsrate.

Oi, ja, det stemmer.

Høy inflasjon pleier jo ikke å føre til at

fattigdomsraten faller,

men de må jo ha en eller annen

økonomisk utvikling der som er ...

Da overgår inflasjonen, da.

Ja, og la oss legge til at bare for de som ...

Nå har vi jo ikke snakket så mye om Milei

i de siste episodene, så ...

Det renner jo på med aksjemarkedet.

Det har i hvert fall vært det sterkeste

i verden gjennom denne perioden.

Internasjonale institusjoner har

tillit til Milei.

Man får forhandlet vilkår for lån

og den type ting som Argentina har

mer enn nok av.

Ratingbyråene begynner å oppgradere

argentinsk statsgjeld.

Selv om det er litt sånn samme historie

som med inflasjonen,

er det sånn fra dobbelt C til trippel C,

hva som betyr.

For å skikkelig gjøre med at det bare

tenker litt bedre.

Ja, nå har du fått nesa over.

Ja, ja, sånn.

Men du må faktisk gjennom det skrittet

for å ...

Ja, ja.

Jeg ser at Milei påstår at han skal

klare å ta Argentina inn i

investment grade-området,

sånn i rating timer,

ned til ...

Det svakeste investment grade-ratingen

er trippel B minus.

Så han skal jo et stykke opp fra der han er.

Men det ser jo i og for seg positivt ut

akkurat det.

Men han har bare siktet i halvandet år også.

Har det? Det er utrolig.

Ja, han må se litt på tidsperspektiv.

Han kan ikke forvente at det skal gå

fra bond til topp.

Og så er det morsomt,

heromdagen hadde de faktisk innslag

om Argentina på NRK radio,

som var jo artig.

Men det var jo veldig tydelig

hva som var forårssaken til det.

Og det var jo det at Milei dømte seg ut

med NRK-krypto-postveggen sin på X.

Ja, og det tror jeg er det punktet vi har,

som vi oppriktig kritiserer Milei for.

Og det var skikkelig ubetenksomt.

Ja da.

Og så er det klart at han er noen ...

Og så skal jeg snakke med meg selv, forresten.

Han er noen mer kulturell konservative person

enn det jeg er.

Og så, med andre ord,

de driver og snakker om at de slår ned

på narkokartellene.

Kanskje det i og for seg er bra,

men kanskje løsningen kunne vært mer liberal enn det.

Jeg tenker at du kan tenke begge deler her.

Du kan, ja.

Narkokartellene er ikke ...

Problemet er ikke den narkotika de omsetter.

Problemet er matias-delen hvor de ...

Det stemmer, de er ikke greie typer.

Nei, og du kan jo også gjøre et argument,

for jeg må innrømme at jeg ikke har hørt

Milei snakke om sin egen narkotikapolitikk.

Nei.

Men jeg har jo en viss forståelse for at

hvis du først tar lover på plass,

så må de i hvert fall håndheves,

i hvert fall når det er reell kriminalitet på andre siden.

Og det er jo problemet med alle forbud.

Ja, selv om du forbyr noe som ikke moralsk bør være forbudt,

så skaper du likevel virkelige kriminelle.

Ja, det stemmer det.

Og sånn er det jo her til hans også.

Det er jo det man mener når man sier

svenske tilstede i Norge.

At det kommer en typ av organisert kriminalitet inntil landet,

mye finansiert av narkopinger.

Det kan jo være han tenker sånn så,

at jeg får ta en fine av gangen,

så jeg får krangle med alle de andre politikerne først,

og så gjør hun unna den fighten før jeg terger på meg

alle disse kartellene,

for det kan bli en helt annen motstand.

Jeg har også en annen,

og dette er bare basert på en Milei-posting på X,

og det er jo en type kommunikasjon som er temmelig skrinn,

men det virker som om man setter i gang et program

for å utvise ulovlige innvandrere,

og det er også en sånn tosidig greie.

En ting er jo å ta folk som er kriminelle,

eller som ikke har tenkt å klare seg selv.

En ganske annen sak er å utvise,

hva skal vi si,

biltepassede personer som er skattebetalere.

Det gjemmer seg en situasjon som er ganske parallell til Norge,

hvor når ting har ordnet seg hjemlandet,

så kaster vi jo ut biltilpassede familiemennesker.

Det er jo interessant i et land med fødselsrater på 1,4.

Det stemmer.

Snakk om kortsiktighet.

Ja, jeg vet det.

Det er jo helt sprøtt.

Ja, det er klart det er det.

Men nå føler jeg kanskje at vi drifter litt.

Da går det fra hvor vi pratet om SV.

Nesten.

Men, jeg mener, hvem er SV i Argentina?

Det er jo åpenbart peronistene.

Ja, jeg tror det.

Så helt uten rød tråd var det ikke.

Nei, helt uten rød tråd var det ikke.

Det stemmer det.

Jeg tror siste gang hadde vi tatt tråden til tester rødt.

Tråden testet for kommunisme?

Ja, da synes jeg vi skal teste Vegard for sosialisme.

Ja, ok.

Ja, det er greit det.

Det vi gjør da er rett og slett bare å ta Aftenpostens test

om du er enig med et politisk parti.

De tar tydeligvis igjen etter hvert av landsmøtene som har vært nå.

Nå må jeg få lov til å si at jeg tror jeg vant skolevalget for SV

i syvende klasse.

Første gang vi hadde politikk og sånn.

Jeg tror jeg fikk 50 prosent i klassen for SV

for jeg hadde en kompis som var SV-er.

Så fant vi ut at det var parti for oss.

Supert.

I to timer.

Men så ble du eldre og så vokste du av de der tankene.

Ja, jeg vokste ut av det.

Jeg tror jeg var buddhist også på den tiden.

Ok.

Du var en kreativ type det.

Kanskje det fortsatte i guden min.

Det lover jeg.

Når du tar den testen her nå så skal jeg sitte og telle opp

antall punkter som jeg er enig med SV i.

Fordi det føler jeg er en tilfelle han kommer bedre uten meg nå.

Så han fremstår som mindre sosialistisk enn jeg er kommunistisk.

Så det kan jeg ikke nødvendigvis leve med.

Men jeg mener du er jo storstattypen av oss.

Så jeg mener det er litt gitt.

Kanskje ikke like mye i forhold til SV, men vi kjører på.

Første tema er NATO.

Her er greia at du skal ta stilling til tre påstander

og si hvilken du er mest enig i.

Påstand nummer én.

Både nå og på lang sikt bør Norges forhold til NATO være som det er i dag.

Jeg tror vi trenger en tilfelle for å sette kontrast til.

Neste påstand er.

Det er naivt å tro at Norge kan klare seg uten USA.

Vi burde derfor gi amerikanerne enda større frihet til å opprette baser

og operere i Norge.

Det er i hvert fall ikke SV, det er du helt sikkert.

Så da kan vi jo teste nummer tre.

NATO er også et redskap for amerikanske stormarkedsinteresser.

På sikt er det derfor best for Norge med en europeisk og nordisk

sikkerhetsordning som er uavhengig av USA.

Det høres jo også ut som SV.

Det høres ut som SV, ja.

Det er jeg enig i.

Og så kan man si at dette gjør det litt vanskelig,

for nå har vi jo nesten,

det er nesten som vi har inntatt det standpunktet på fonden.

Men kanskje ikke helt, hva sier du Vegard?

Nei, altså hadde du spurt meg for et år siden,

så ville jeg svart alternativ 2, det er sånn.

Og det tror jeg er tilbøyelig til fortsatt faktisk,

fordi realismen i NATO uten USA på kort sikt er liten,

og Trump er et kortsiktig fenomen.

Så det eneste som driver deg i andre retningen er Trump,

og i de årene han er president så har vi fortsatt avhengig av USA,

så jeg tror kanskje ikke det går an å svare så mye annet enn B der,

selv om jeg faktisk hadde levd fint med både A og C.

Så her er jeg nok et halvt poeng enig med SV,

uansett hva utfallet er.

Ja, men gitt alternativ 2 så nådder du liksom ikke SV-statementen denne gangen.

Oi, så har vi et tema arvet, det er jo et interessant tema,

så det fører seg jo veldig godt inn i den diskusjonen vi hadde

om hva SV ønsker å oppnå med samfunnet.

Men da kan vi ta påstandene.

Påstand 1, det må innføres skatt på arv for å få ned forskjellene.

Det kan være gratis arv opp til 5 millioner,

men det må være høy arveskatt på store former.

Det høres det ut som SV, det er kanskje litt,

jeg vet ikke hvor de vil satt grensene,

men la oss ta neste for å få en kontrast.

Det blir feil å kreve skatt på arv,

som er penger folk allerede har betalt skatt av.

Folk må få gi videre det de har spart opp til neste generasjon.

Det var nå ikke SV i hvert fall.

Det er helt sikkert.

Siste påstand, det blir feil at folk får penger uten å betale noen skatt av dem.

Det er feil med skatt på arv fra første krone,

så det blir likt for alle.

Jeg må jo si at hvis du først har skatt på arv,

så synes jeg den skatt fra første krone er rimeligere

enn det å lage middelklasse unntak hele tiden.

Da får det være et ordentlig spleiselag for alle å betale.

Jeg har alltid vært tilbøyelig til argumentet

om at dette er allerede beskattede penger,

så jeg synes det er rimelig at statene skal beskatte det en gang til,

så jeg er helt klart på to.

Men jeg må jo si til SVs forsvar her,

at hvis du først skal inn på økonomisk effektive skatter,

så er arbeidsskatt absolutt av det du bør foretrekke.

Skatt på arbeid, skatt på arbeidsgiver, avgift, skatt på forbruk,

alle de tingene er forbruksdreiende, negativ, insentivskapende.

Arbeidsskatt er ikke det i det hele.

Jo, da du har noen tilpassningseffekter og sånn,

men rent økonomisk effektivt,

så er arbeidsskatt sannsynligvis det du bør satse på

hvis du skal skattlegge opp til et visst nivå

og du skal velge mellom mulige skatter.

Så skal du sannsynligvis velge arbeidsskatt,

en fornuftig formue-skatt og kanskje eiendomsskatt.

Sånn som økonomisk effektivitet.

Det er riktig, det er ikke fordreiende,

men det kan jo på en måte påvirke hvilken grad

økonomien akkumulerer i kapital, for eksempel.

Ikke overraskende, så var ditt valg annerledes enn SVs politikk.

Bare for å ta det økonomiske poenget ditt,

du vil jo, økonom Arne, være enig i at

hvis du fikk alternativene på bord

og du skulle ta inn så og så mange millioner

eller milliarder i skatteinntekter,

så du må bruke en eller annen skatt.

Hvis du skulle velge mellom inntektsskatt,

forbruksskatt, altså BOMS, eller arbeidsskatt?

Ja, ikke sant.

Jeg har egentlig litt vanskelig for å svare på det

man kanskje skulle tro.

Det har litt å gjøre med at jeg er ikke så veldig glad

i det å finstyre skattesystemet.

Men det er klart, du vil jo gjerne ha en mix

som har minst mulig fordreining av økonomien.

Så i så måte kan du si det.

Selvfølgelig er det jo slik at skattelegger og arbeid,

så vil du jo få mindre arbeid.

Så det vil være noe som senker velståndsnivået i økonomien.

Mens andre skatter vil ha andre effekter.

Det er få skatter som har en liten fordreinede effekt.

Økonomer liker jo gjerne en sånn ting som

grunnrenteskatter.

I den graden du kunne hatt en kopp skatt,

så ville det vært effektivt,

men det er kanskje vanskelig å implementere.

Men jeg tror det beste argumentet for Narveskatt,

det er jo der uvitenheten slør argumentet.

Sånn råske er at alle starter på samme sted.

Tenker du økonomisk sett at det er en verdi

i denne norske ideen?

Den er kanskje veldig norsk også.

At man har et premiss om at det er et poeng i seg selv

at det skal være et bredt skattegrunnlag.

For det handler jo også om en form for utjevning.

Ja, nei, hvis det beveger seg så beskatter vi det,

men vi beskatter absolutt alt.

Det er inntekt, det er transaksjoner,

det er forbruk, det er bilkjøring.

Så sier du at da ender du opp med at alle bidrar

og ulike noen med mer forbruk og noen med mer inntekt

og noen med mer arv, men alt skal beskattes.

Nei, jeg er kanskje mest opptatt av at jeg gjerne vil ha

et lavere skattetrykk.

Sånn sett er jeg mindre opptatt av hvilket skatte du kan akseptere.

Det vil selvfølgelig være noen ting som er dummere

med skatte enn andre ting, så selvfølgelig er det riktig.

Men jeg tror i konteksten vår kan vi si at problemet med

en arbeidsskatt er at du får mindre grad av kapitalokkumulasjon

i økonomien, som også er en kilde til økonomisk vekst.

Det var ikke noe morsomt å snakke med deg, Arne.

Jeg vil ha et enkelt svar, for jeg vil bare ha argumenter for …

Jeg begynner å ane at med disse diskusjonene her

så kommer vi til å bruke røffelig 50 minutter til

på å gjennomføre SV-testen.

Vi får være mer effektive.

Da tar vi Værnet Vassdrag.

Hvilket påstanden er du mest enig i?

Vi må styrke innsatsen for natur som er truet.

Da kan vi ikke bruke Værnet Vassdrag til å lage strøm.

Vi må heller værne flere vassdrag enn i dag.

Den kan vi stille opp mot påstanden.

Skal vi klare det grønne skiftet, må vi bygge ut mer fornybar energi.

Derfor må vi bruke vannkraft fra Værnet Vassdrag,

men gjøre det på en skånsom måte.

Det er mindre minn om datteren min som skriver oppgaver på skolene,

sier at vi skal pumpe mer olje,

men gjøre det på en miljøvennlig måte.

Det er gøy.

Den siste.

Det viktigste er nå å sikre nok kraft og lave strømpliser.

Vi må være villige til å bygge ned mye natur

for å få flere store vannkraftanlegg.

Ja, og soleklart på siste.

Soleklart på siste.

Og det er påpustet nok, ikke SV.

Men da går vi videre.

Arbeidsliv.

Hvilke påstander er det mest enig?

Det er naivt å tro at vi kan jobbe mindre i fremtiden.

Tvertimot må vi regne med å jobbe mer

for å få nok arbeidskraft til alle oppgaver som skal løses.

Påstand to.

Det passer lengre på arbeidsdagene nå.

Den som jobber mindre kan gjøre det,

men må da ta regningen i form av mindre lønn.

Det er jo ikke det som er SV.

Arbeidsdagene er for lange.

De må reduseres til seks timer.

Det må skje uten at arbeidsdagene går ned i lønn.

Jeg kan fortelle deg hvor bare ut fra økonomisk analfabetisme

så er SV selvfølgelig på siste.

Vi skal ha like mye penger, men vi skal jobbe mindre.

Men dette er der vi var innom Trond siste gang

og snakket om Rødt.

Premissen i spørsmålstillingen er rett og slett

det mangler noe her.

Det som mangler er individuelt valg.

Det er et kollektivt premiss for hele spørsmålstillingen.

Enten så skal alle jobbe mer i fremtiden,

eller så skal vi jobbe omtrent like mye,

eller så skal alle jobbe mindre.

Kanskje vi kunne individualisert pensjonsordninger,

gitt folk mer ansvar,

eller i hvert fall mer påvirkning på eget liv

og egen innretning av alder og andre ting.

Så kunne du sagt at du har lyst til å trappe ned

når jeg blir 50,

og jobbe kanskje 60 prosent til jeg blir 70.

Så er ikke det noe problem,

fordi jeg ikke er en aktuar som sitter og regner

på stillingsbrøken din gjennom så mange aktive arbeidsår.

Du har en jævla konto med navnet ditt på.

Der har du gått din penger.

Det er oppspart midler som finansierer pensjonen din,

og så får du bare bestemme selv

om du vil ha en lavere pensjon

og lengre pensjonstilværelse.

Apropos arv, så burde jo også opparbeidet pensjonsrettigheter gå i arv.

Det bidrar jo også til en insentivordning

for å faktisk spare ansvarlig til pensjon.

I dag har vi ødelagt det,

gjennom offentlige pensjoner i hvert fall.

Så her mangler det et alternativ,

men jeg er nok nærmest å si at

jeg tror det realistisk sett blir mer,

eller det blir ikke mer arbeid i fremtiden,

men jeg tror det er det riktigste svaret her.

Hvorfor spør alternativen igjen?

Ja, fordi premisset er galt uansett.

Det skal ikke være kollektivt at alle skal jobbe mer

eller alle skal jobbe like mye.

Men problemet til SV,

og det er jo den der Lala-drømmeland-greiene de holder på med,

at vi skal bare alle være like rike,

og så skal vi jobbe mindre.

Vi skal skape en mindre verdi,

men vi skal ha like mye ut,

som er bare tull.

Når du da kommer til de økonomiske realitetene,

som er at du må skape verdier for å dele dem,

du må skape verdier for å leve av dem,

så hvis det er verdier å skape,

og mer jobbing fører til mer verdier,

så tror jeg folk vil jobbe mer.

Nå er det jo et sånt kunstig lokk på jobbingen.

Norge har færre arbeidsteamer,

eller hele Europa har færre arbeidsteamer enn USA for eksempel.

Så ser man jo at verdiskapningen i USA

er omtrent korrelerende med hvor mange ekstra timer de jobber.

Det er klart at hvis du ikke hadde hatt de begrensningene i arbeidslivet,

som også SV er for,

altså det skal være begrensninger,

ikke mer enn 42 timer overtid om dagen,

så er det klart at da får ikke folk tjent om de verdiene,

skapt de verdiene som nå til for å ha en høyere levestandard.

Men hvis du hadde valget,

så ville mange flere jobbet mye mer.

Derfor tror jeg at det riktigste svaret er nr. 1.

Da går vi for nr. 1.

Pysslig nok, det var ikke SVS.

Nei, shockingly.

EVS.

Her kan det kanskje bli mer spennende.

Nå skal vi høre.

Både krigen i Ukraina og Trumps trusler om tollmurer

viser hvor viktig EU er for Europa.

Det er synd at Norge står utenfor og ikke har stemmerett.

Norge bør bli EU-medlem, er første påstand.

Der er de enige med SV.

Vi kan se et stedlig kontrast med

i EU flytter stadig mer makt til overstatelige organer.

Norge må derfor stå utenfor.

EVS-avtalen vil på sikt sies opp og erstattes med en ny avtale med EU.

Alternativ nr. 2.

Og så kommer det siste av siste.

EVS-avtalen er avgjørende for norsk industri og arbeidsplasser.

Den forenkler også samarbeidet med andre land.

Dagens ordning er den beste for Norge.

Her er jeg nok enig med SV.

Alternativ 2.

Er vi på alternativ 2?

Ja, ikke EU.

Ideelt sett bør EVS erstattes med en bilateral frihandelsavtale.

En reell frihandelsavtale.