Velkommen til Sidelinja, podcasten for de politisk hjemløse.

Og de politisk oppgitte.

Og for dem som bare ikke har noe annet å gjøre akkurat nå.

I dag er 9. mars, og rundt bordet Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, introen her så snakker Reagan om at government is the problem.

Det er kanskje kommunene som er problemet?

Ja, i hvert fall økonomisk.

Stadig flere sliter, sier NRK.

De har gjort en sånn gjennomgang, gått gjennom kommuner og kommuner, i masse kommuner.

Så finner de at av 119 kommuner så er...

Hva er det her sånn?

Og i stadig større grad så må kommuner låne penger for å få budsjettet til å gå opp?

Ja, det var en kommune her som måtte låne penger bare for å betale lønn til ansatte.

Og det er jo, i utgangspunktet så er det jo ikke lov til å gjøre det.

Fordi kommunelov forbyr, kommuner har tapt låntidrift.

Ja, og tidligere har vi referert til nyheter om at kommuner bruker rett og slett kassakrevet

for å betale løpende utgifter.

Da står det jo dårlig til, altså.

Ja, så i følge NRK, 6 av 10, mer enn 6 av 10 kommuner gikk med underskudd i 2024.

Økning på 20 prosentpoeng fra året før.

Og det er liksom, ja, noen tall her sånn da.

Bergen, 715 millioner under streken.

Tromsø, 271.

Skjeen, 150.

Ullensaker, 96,6 millioner.

Og det er liksom, hva er årsaken til dette da?

Er det sånn, driver disse kommunene og rett og slett sløser over dårlige kulturhus

og sånn som i Bodø at de har en flyplass som de synes burde ligge 70 meter til høyre

og så bruker de masse penger på fløyten og den type ting?

Eller er det en sånn effekt av at stortingspolitikerne synes det er så gøy

å bruke penger selv og bare pålegge oppgaver til kommunene

så kommunene får flere og flere oppgaver der de ikke følger med penger?

Jeg tror det der er litt sammensatt.

Vi skal ikke lukke øynene for det der.

Både kløning fra politikernes side og det at de gjerne har noen særlig hjertebarn

som de gjerne vil gi penger til at det kan føre til at de er litt litt for ivrige på å bruke penger.

En av de tingene som jeg vet går ut av driftsbudsjettet, det er jo rentekostnader.

Jeg har en følelse av at det sitter veldig mange kommuner og betaler veldig mye rentekostnader.

Det er dyrt.

Vi regnet jo på det siste valgkampen

og da var gjennomsnittlig jelesnivå i norske kommuner rett over 100 000 kroner per innbygger

og med en gjengs rentesats på 4-5 prosent.

Det er liksom omtrent på nivå med egnomskatten.

Det er klart at verden har blitt tøffere og tøffere når det gjelder renter.

Det var jo noen år da renten var veldig nær null, og der er vi jo ikke nå.

Det er mulig å tro at norske kommuner også rammer seg til at renta har gått opp.

Det blir 4-5 000 kroner per innbygger.

Det blir mye penger per skattebetaler.

Det sier at halvparten av disse menneskene i en kommune jobber,

og resten er på skolen, tygda eller pensjonister.

Det er selvfølgelig det elementet at kommunene stadig blir pålagt nye oppgaver.

Det er litt sånn tekniske sider.

En ting er at du liksom skal starte en ny aktivitet,

men du vet at du skal få flere ansatte.

Hvert år ønsker de seg real lønnsoppgang,

så lønnsutgiftene stiger en del der,

men de stiger også fordi lønnsnivået henger sammen med pensjonsutgiftene i kommunen.

Det blir en slags overmultiplikatoreffekt av real lønnsoppgang i kommunalt ansatte,

som gjør at det blir stadig tøffere å nå budsjettbalanse.

Et av eksemplene som trekkes frem her er Melhus,

som er denne kommunen som måtte ta opp lån for å betale lønn.

Nylig vedtok politikerne å ta opp en kassekredit på 140 millioner kroner.

Kassekredit er dyrt.

Dette da kommunen risikerte å ikke ha penger til utbetaling av lønn til kommunens ansatte,

ifølge Trønderblad som først omtalte vedtaket.

Det er åpenbart at man har drevet et økonomisk vannstyre der,

og så blir jo ansvar pulverisert i denne kommunestyresalen,

fordi alle kompromisene er Rødt kan gå med på høyre sine fromme ønsker

hvis de får noen av sine, og så blir alt en overbudsrunde.

Så sitter du der samtidig du er på Robek-lista,

og så er det noen andre som ordner opp,

og så kommer et nytt kommunestyre inn,

og de har ikke gjort de beslutningene som det forrige gjorde,

så de føler seg frie til å kjøre på, ikke sant?

Vi husker jo fra kommunesammenslåingsbonansen som var under Erna,

at når man gjorde statistikk på det,

så viste det seg at lillebror-kommuner som gikk inn i kommunesammenslåing

hadde da en betydelig overinvestering på kulturhus i årene før sammenslåing.

Fordi, ja, neimen la oss investere i det kulturhuset nå,

for da går regninga til Kristiansand, storkommune, i stedet for Søgne.

Oi, smart!

Ja, jo, men jeg mener, og det var faktisk statistikk på det,

som sier at det var liksom fire ganger mer kulturhus som ble bygd tidligere.

Det var jo også en annen ting med både kommune- og firkensammenslåing,

det var jo at, ideen var jo at da skulle vi klare å drive mer effektivt,

og så var det liksom første loven av det,

etter vi skal drive mer effektivt, det er ingen skal miste jobben.

Og da har man jo på en måte tatt vekk alt som heter effektivisering i dette her også,

så det ble jo bare en stort tullekonsept.

Ja, ja, men det finnes selvfølgelig en rekke sånne individuelle historier

blant kommunene, som noen har fått til å tøffere på den ene eller den andre måten.

Men hvis du følger med på, hva sier, budsjettdokumentene,

også med andre statsbudsjetter,

og hvor noen i Finansdepartementet regner på disse tingene,

så regner du jo gjerne på kommunbudsjetter justert for at de blir pålagt ekstra,

eller nye oppgaver.

Og de tallene kryder på hvert fall kommunesektoren jevnt over.

De burde ha hatt god råd.

Så når vi ikke har det, så har vi nok vært litt ivrig på å bruke pengene.

Ja, nei, men vi får jo håpe at det ikke er noen andre deler av politikken

der man mangler såpass økonomisk forståelse

at man ender opp i disse situasjonene da.

Ja, det er jeg litt bestilt og lurlig på da.

Er det noen kommuner som har gått den andre veien,

altså som har fått en bedre økonomi de siste to, tre, fire årene,

som har klart å gå i riktig retning?

Eller har generelt alle kommuner fått en dårligere økonomi,

men slår det da ut i en 20%-økning i de som går i underskudd?

Vi var jo inne om Tønsberg her for noen episoder siden,

og det er jo en kommune som går godt økonomisk.

Ja.

Men vi diskuterte jo hva de brukte tiden sin på,

visjoner om visjoner, opp og ned og frem og tilbake,

og masse penger for å ha et helt svulstig og inntettsigende slagord,

og diskutere frem og tilbake hvor mange ulike versjoner av slagord

og hva innretningen skal være.

Ja, det er ganske utrolig.

FRP hadde jo en sånn utstillingskommune med han...

Søviknes.

Søviknes noen tiden.

Ja, Os kommune, som jo var en sånn kommune som gikk veldig, veldig bra.

Og så vet jeg ikke, hvordan er økonomien i Os kommune nå?

Jeg har en mistanke om at det har gått feil vei der også,

i en kommune som var relativt godt drevet.

Her hadde jo egentlig en bedre forberedt podcast,

hadde jo hatt tallene klare.

Men vi visste jo ikke at vi skulle snakke om Os før vi begynte å snakke om Os.

Det stemmer det.

Og nå driver Trond frenetisk og spør Grokk her, tror jeg.

Ja, og Grokk har hentet opp resultater fra 2015 til 2024.

Ja.

2015, 11,5 millioner av da cirka 2,2 prosent av driftsinsektene.

Ja, 11,5 millioner i underskudd.

Nei, dette er altså Os kommune før sammenslåing.

Går opp til 2019, så ligger de liksom varierende fra 11, og så er de opp i 2,3,

og så er de nede i 2019, så er de nede i 7,4.

Ja, men hva er tallet? Hva er det?

Men dette er kommunalt overskudd.

Ja, ok.

Og så er det sånn 2019, så er det 1,4 prosent av driftsinsektene ender opp i en pluss.

Så har du jo hatt en sammenslåing, ikke sant?

Her er det plutselig Bjørnafjorden kommune har jo blitt med,

og så begynner liksom tallet å bli, tallet er omtrent det samme,

men nå ender det opp i 2024 på cirka 0,8 prosent overskudd.

Ok.

Så de har jo da tydeligvis blitt dratt ned av Bjørnafjorden kommune.

Ja, men går det sånn?

Og i 2023 var de faktisk i negativt resultat, så da var de i minus 0,6 prosent.

Ja. Nei, men det bringer jo tankene til noe vi har vært inne på før,

og det er dette med by- og landkommuner.

For nå har vi et sånt generalist kommuneprinsipp som sier at

hvis du er en kommune, så skal du gjøre denne smørbrudelista med ting.

Og det er ikke valgfritt. Er du kommune, så må du gjøre det.

Og den lista blir lengre og lengre.

Ja, og da er det selvfølgelig problematisk hvis du er en liten kommune,

for da skal du ha krysset på alle punktene på listen.

Det blir jo fort gjort.

Ja, ikke sant? Er du 300 innbyggere, så er det vanskelig å ha en god barnevernstjeneste.

Og der er jo litt av problemet at man har denne veldig sentraliserte ideen

om hva kommuner skal være, og en veldig sånn reguleringshang sentralt fra

til å sikre likhet for alle innbyggere og alt det der,

i stedet for å si at ...

Og man er veldig redd for at det skal bli konkurranse mellom kommunene.

Vi husker jo da Bø i Vestrånda, at de skulle ha konkurransefortsinn på skatt.

Fy, fy, fy, fy. Da Røkke flyttet opp der og sånn.

Bjørn Derli var vel det første som beveget seg dit.

Ja, det var kanskje det.

Men på den andre siden, det hadde jo vært jækla kjekt

hvis kommuner begynte å konkurrere på sund økonomistyring.

Og bor du i en kommune som er helt vannstyrt,

så stemmer du med beina og så flytter du til nabokommunen

hvis de gjør en bedre jobb, ikke sant?

Men du kunne ikke hatt en bedre insentivmodell

for å få kommuner til å fungere.

Og hvis du da i tillegg kunne skille på,

sånn som vi gjorde i gamle dager,

mellom by- og landkommuner.

Du sier at bykommuner, der er typisk infrastrukturen,

der er ting mer sentralisert og regningsvarende å jobbe med,

og da tilbyr du et større tjenestutvalg.

Og er du en landkommune, og du flytter til en landkommune,

så vet du at her må jeg forvente å ta mer ansvar for eget liv selv.

Ja, sånn typisk så vil du ha et lavere tjenestetilbud,

men også lavere skatt.

Veldig enkelt sant, det har fordeler og bakdeler

med å bo forskjellige steder.

Og det er ingen grunn til ikke at det skal gjenspeiles

også i kommunenes tjenester og muligheter

for å hjelpe deg med å gi deg støttehjul og krykker.

Og så er det klart at dette spiller også naturlig inn

i den debatten om kommunene må tvangslig sammenslås,

og det vil jo ikke være nødvendig hvis kommunene kan tilpasse

tjenestetilbudet sitt til egen økonomi.

Nei, men det vil jo være et veldig godt insentiv

til en sunn økonomisk styring,

og det kanskje også innebærer å slå seg sammen

med en nabokommune eller to,

men uten å ta opp masse gjeld.

Nei, men det er jo sentralt her,

det har vært en pervers insentivmodell overfor kommunene,

fordi du har en utjevningsmekanisme

som ser på inntektsnivå og skatteingang

i den enkle kommune,

og så blir det refordelt fra såkalt rike kommuner

til fattige kommuner.

Men det er klart, da begynner det å bli lønnsomt

å være en fattig kommune,

og her i ligger jo også noe av insentivet for små kommuner

til å fortsette å være små.

Og dermed, når stortingspolitikerne først har lagt opp

det løpet, så er det jo de som også må gå inn

og tvangssammenslå,

fordi det er ikke rasjonelt

sett for at den lille kommunen står sted

og slår seg sammen med den andre kommunen.

Du mister autonomi og vinner ikke økonomi.

Nei, altså, så tømrer du rådhuset,

og du får kanskje ikke vann i svømmehallen din.

Aldri i tiden kan du bekymre deg for det,

hvis du er en liten kommune.

Og hvis du da i stedet hadde kommet til et punkt

der det faktisk var reell konkurranse

og større autonomi hos kommunene,

så kunne du jo gå i en eller annen retning.

Vi skal være en næringsvennlig vi,

her skal det være næringsklinge, ikke sant?

Ja, flott. Kjør på.

Kanskje et annet sted så skal det være

supert for pensjonister eller for barnefamilier?

Nei, her skal det være en bokommune.

Vi tilbyr deg et sted å bo,

et veldig fint sted å bo her,

og vi har skoler og sånne ting,

men du jobber i nabomen.

Jeg tenker at dette er et eksempel på

hvordan ulikhet kan være bra, ikke sant?

For at kommunen kan konkurrere

om å tiltrekke seg befolkning,

og befolkningen kan velge kommuner

etter miksen av byder og fordeler.

Nettopp, og den lille tilleggsfordelen

du får av et sånt type samfunn,

er jo at da blir flere ting prøvd.

Da er det noen som feiler, og noen som lykkes.

Men de som lykkes blir kopiert,

og de som feiler blir skrevet ned

i historiebøkene og ledd av.

Jeg tror vi kan kalle dette kommunal pluralisme.

Ja, ikke sant?

Norge trenger pluralen,

ikke kommunal pluralisme.

Ja, og vi snakker jo om kreativ destruksjon,

og dette kunne vært en form for kommunal destruksjon.

Det er i hvert fall noe som trengs.

Kan du hende at hvis man har et litt annet

insentivmodell, slutter man å bruke

tullepenger på tulleting?

Jeg kom over en sak her,

jeg fikk lyst til å ta en sånn apropos.

Egentlig er det jo ikke så mye kommuner

i dette her, men det er litt kommuner også.

Fordi man vet jo hvordan man overtaler

kommuner til å gi deg penger.

Det her sier at jeg skal skape arbeidsplasser.

Og jeg kom over en sak tilbake

til min gamle hjemkommune Notodden,

hvor de da har en bedrift som har sagt

at vi skal bygge en stor fabrikk her,

og det er så innovativt,

og det er ikke måte på.

De har ikke et lokale enda,

men de er i forhandlinger om et lokale

nede i den gamle industriparken som er Værna.

Der er de i forhandlinger om

om kanskje de kunne få et lokale der.

Og da skulle de ha 400 ansatte

kanskje om et par år eller noe.

Og så har de jo fått penger av

Universum Norge kastet etter seg,

men de har også fått liksom

fire millioner av kommunen.

Og så er det sånn,

det her er på robek-lista fra før,

av og på, av og på, av og på.

Det er sånn annvert år over lang tid,

så det har gått litt bedre

de siste tre-fire årene.

Men nettopp det at man driver og kaster sånne,

kaster penger på denne måten etter alt mulig rart,

det blir et dårligt sentim for kommunen

når de må jobbe etter det prinsippet.

Jeg vet ikke hvor mange innbyggere det er

på Notodden,

men fire millioner blir noen kroner per hue i hvert fall.

Jeg mener å huske at Notodden,

kommunene har et sted rundt

10 000 innbyggere.

Ja, så 400 kroner hue eller noe sånt da.

Ja, jeg er så kjapt søk på faktisk på det.

Jo, det er noe med liksom at

det sitter en sånn gjeng med

rotemikler i kommunestyret

og deler ut pengene dine.

At folk liksom bare finner seg i det,

til private næringsinteresser.

9041 innbyggere i 2022,

hun tipper det,

jeg har ikke drept seg sykt mye.

Nei, det er rett og slett

å komme seg bort fra politikere som skal drive

og innrette virkeligheten for oss andre.

Det er ...

Altså, nå lover du i gull og grønne skoger

langt frem i tid,

under forutsetningen at

alle stjerner står på rett plass

og så kaster de liksom.

Ja, men det har vi fire millioner til.

Ok, ja, men hvis dere hadde tatt

de fire millionene og puttet inn i noe av

den gjelda dere har,

fordi dere bygde dere verdens mest sinnssvake

kulturhus i Bokoblushuset,

så hadde dere kanskje

rentekostene gått drastisk ned.

Det ville jo vært en mye bedre løsning.

Nei, altså, og jeg minner igjen om

vi snakket om USA og NATO

og forsvarspolitikk og alt det der

her i forleden gang,

og bare det der,

hver amerikaner betaler

ni dollar i renter på amerikansk statshjelp

hver dag, ikke sant?

Det er helt sprøtt,

og norske kommuner holder på på samme måte.

Det er virkelig koko, altså.

Det er helt koko, det er enda mer koko

enn i USA,

fordi at når man på en måte

jobber etter den samme malen,

Norge er ikke,

den amerikanske dollaren er liksom

styringsvaluta.

Norsk krona er ikke det.

Så når du driver sånn i Norge,

så vil det ha mye verre konsekvenser.

Ja, forresten,

siden du nevner amerikansk statshjelp her,

jeg kom på en mekanisme som ligner litt på

på den mekanisme som driver opp kommunale kostnader.

Dere vet, amerikansk statshjelp

den kommer jo gjerne i form av

fast-rent-obligasjoner, såkalt treasurism,

og rentenivå

rentenivå, der i staten er jo høyere

nå enn det har vært, som betyr at hver gang

de må refinansiere jelen sin, så kommer

det til å være på høyere rentenivå.

Så du har en sånn selvgivende effekt der borte i staten

hvor rentene kommer til å

stige og stige. Da har jo Richard Trump

funnet ut det at han kan snakke

med rentene, men det

skulle jeg like å se når det kommer til å stikke.

Jo, nei,

ellers så får vi kanskje

antyde at jeg tror vi kommer tilbake

til kommunekonomi i en senere temaepisode,

fordi at vår

mann Arne her er jo SSB-mann.

Så tror jeg vi må ha med

Peter, som har et brennende

engasjement for... Han er mer kommunal

typen enn oss andre. Ja, han er

faktisk det, så jeg tenker at hvis vi

får med Peter da, så får vi en bra diskusjon

over bordet. Ja, så jeg skal se

nøyere på kommunale

regnskaper, og så tenker jeg nok at

Peter har et eller annet å si om

muligheten for å gjennomføre ordningen mellom

kommuner.

Eh,

så ja,

uansvarlige kommunepolitikere,

vi får

kanskje tro da at rikspolitikerne

har mer kontroll på den økonomiske teorien.

Nei.

Det korte svaret nei. La meg lese en

ingress her. Regjeringen håpet at

lettelser i lånereglene ville gjøre det

enklere å komme inn på boligmarkedet.

I stedet har det ført til prisvekst og heftigere

budrunder ifølge erfaren Oslo-Megler.

Hvem skulle

trudde, altså? For det de gjorde

var å gjøre det lettere å få lån, ikke sant?

Ja. Flott, men det ble ikke bygd noen flere boliger.

Nei. Og nå er det

flere mennesker

med mer kjøpekraft som jager

akkurat de samme boligene som var der.

Fordi nå kan de bruke mer

av sin økonomiske fleksibilitet

eller betale lån. Nå byr

de selvfølgelig også mer fordi

det er press. Da gikk jagerprisen oppgitt.

Ja, det gjorde det. Hva skal dere ha, rikspolitikere?

Godt jobba. Altså, jeg vet ikke

om jeg er motstander av

den løsningen,

men jeg tenker at

problemet er at de skjønner ikke

det grunnleggende

prinsippet tilbudet etter spørsel.

Det virker å være helt fjernt for dem,

så de tror at de kan fikse

boligmarkeder med å regulere dem

og justere og

begynne å fortelle hvor mye folk

kan låne. Ja, og la oss presisere

en ting, da.

Egentlig burde det ikke være

noen som ba politikerne om å fikse noen

boligmarkeder. Helt tatt, det vi burde

be om er at politikerne slutter

å ødelegge det. Ikke sant? Slutt

å regulere hvor høyt du kan

bygge, hvor mange

innvendige boder og snuplasser for

rullestol på do du trenger, og hvor mye

dill som skal ligge i takk 17 og

hva det er for noe. Og ikke minst lag

større

områder som man får lov til å bygge i.

Ja, ikke sant? Reguleringsplaner,

høydebegrensninger, formalkrav

til hvor stor. Her i Oslo så får du ikke

lov. 40% av arealet må være

fireromsleiligheter fordi

man vil ha barnefamilier inne, ikke sant?

Spesielt interessant i sentrum.

Ja, og det er akkurat de barnefamiliene

som har råd til fireroms i Oslo sentrum,

ikke sant? Det er jo

altså så noldus. Og sånn holder de på,

og det er liksom alt de

holder på med ødelegger boligmarkedet.

Jeg mener det er det de gjør.

En av de tingene som de krever, det er

jo, det er liksom, de har

bestemmelser om hvor mange parkeringsplasser

det bør være til en enebolig,

ikke sant? Og det gjør at man

driver jo også pristopp, for det begynner

å bli trangt å bygge eneboliger mange steder i Oslo

for det er, man har hatt fortetning

så lenge. Så hva ender man opp med da?

Jo, det kommer sånn til å løse seg med at folk må

installere bilheis i

boligen sin, så du liksom kjører inn i en garasje

og så har du en heis som

senker bilen din ned

i en etasje, sånn at du liksom,

og så kommer du til å ha parkering oppå der igjen,

også da har du plass til to biler, ikke sant?

Så da har du godkjent dem, det koster

en million. Også kommer de samme

politikerne å fjerne parkeringsplasser etterpå,

for nå skal det være en grønn zone i sentrum

og bare el-sykler.

Ja, men også i rettferdighetens stand

så tenker jeg at i denne historien så er

en positiv ting og en

skikkelig samling av negative ting.

Altså, jeg synes i og for seg

at denne lettelsen i låneforskriften

den var fornøyftig, altså den tillater

på en måte folk å inngå

frivillige avtaler

i større grad enn før, det var en bra ting.

Men så har du selvfølgelig den andre biten da,

at du har alle reguleringene av

det knyttet til det å bygge boliger

eller for eksempel

for den saks skyld også midlertidig ansettelse

i selskapet som faktisk bygger

de boligene. Altså, du har masse sånne

reguleringer som gjør at det ikke

kommer noen boliger på plass,

ikke sant? Og det er jo egentlig det

som er problemet.

Nei, jeg så jo hver sånn anekdotisk

leiligheten i første etasje

der jeg bor. Jeg bor i tredje etasje, så er det en leilighet

i første etasje, og som følget

av den nye låneforskriften

så kom det jo, liksom første budet

var vel 400.000 over

prisantydning. Bang, ikke sant?

Fordi at jeg tørte ikke engang å gamle

på at det kom noen andre på markedet, så jeg byr først

og jeg byr så mye over at ingen tør.

Det er bare sånn

det bare fungerer da.

Jeg må jo bare si meg enig med

Arne her sånn, at det gir jo mening

at sånn

kontraktsfriheten bør være nær absolutt.

Rent bortsett fra at jeg har et problem

med denne kreditøkonomien, fordi

risikoen er almen gjort.

Og det synes jeg er et problem

med, ikke sant? Jeg er

nesten der at jeg er tilbøyelig til å mene

at du må ha et setter med reguleringer rundt

utlån, fordi du låner

på vegne av mennesker som ikke egentlig har

vært seg bevisst å ta den risikoen da, bare fordi de bruker

det samme pengesystemet som

låntakerne.

Samtidig som man kjører litt sånn

too big to fail på alle banker da.

Det er akkurat det som er problemet, ikke sant?

Det må være slik at

hvis du tar risiko

så må det faktisk være virkelig risiko.

Ikke noe som skattebetalernes risiko.

Men kjernepoenget ditt, sånn som jeg

forstår deg Arne, er at

ikke sant, sånn isolert

sett så er det jo fint at kontraktsfriheten

er nærmere absolutt.

Men på den andre siden, hvis du er

politiker og du endrer

denne låneforskrifts

rammen for å gjøre det lettere

å komme inn på boligmarkedet uten å

legge til rette for

å ødelegge færre

boliger enn du gjør i dag, så

da er det lite

samsvar mellom mål og virkemiddel.

Det er en tøff vei den.

Ja, det er det altså.

Som jeg pleier å si til folk i SV,

life comes at you fast.

Ja, ja.

Jeg tenker litt på,

det reste morsom kronikk

i Aftenposten, og det var

advokat Endre Skiri fra

advokatbyrået Holte. Han tok

en vinkling på

norsk narkotikapolitikk som handlet om

hva slags kost det hadde der,

og da tøttet han

det, og da mente han det

i helt

kronrødere forstand.

Han laget seg et tanke-

eksperiment med at

politiet

beslagliger 100 gram

hasj, for eksempel, og så sier han det

at det medfører

gjerne at det er opp til 20

personer med full lønn,

som kommer til å være engasjert i hele

den prosessen,

med etterforskning og

domstavsigelser,

og laboratorietester

av stoffet,

og det er jo egentlig bare direkte

budgetkostnaden.

Men det er jo helt åpenbart

helt andre kostnader i

spill også, hvis den

som da har blitt tatt for å ha

noe hasje med,

bestemte zoning, så er det jo

kanskje

et tap av arbeidsinntekt,

og hvis det ikke er det, så kan det jo være et tap av muligheten

for å få jobb, for det kan jo være

– Ja, og du mister jo noen tid av livet ditt,

og...

– Og så har vi en annen side av det,

det er jo at dette fører jo til at

velgjorte straffer seg jo dette med bøter,

men hvis du ikke betaler

til å bota det, så zoner

du den jo i stedet. Så

avskrives bøtene med litt

forskjellige summer utifra ulike domler,

og disse menneskene har gjerne mange dommer

som blir samlet til en sånn lengre

zoning, med forskjellige satser

for hver dag de zoner og sånt. Det er et ordentlig

komplisert system, og både fengsler

og de innsatte er helt veldig usikre

på hvor lenge de egentlig skal zone, og hvor mye

penger de skyller hele veien før de plutselig

kommer ut igjen. Dette snakker jeg jo

om i disse erfaringene, for det er jo

en kriminell ass. Jeg har jo vært i fengsel i

21 dager, helt uten å ha kjørt i fila.

Bare sånn, så det er stadfestet.

Jeg er ikke en fyr som kjører i fila, men...

–Er du drapt eller? –Nei, jeg kjørte litt sakte.

–Åja. –Jeg har kjørt litt fortere,

så da blir aldri politiet tatt meg inn.

Men jeg kjørte noe stille og rolig

når de tok meg inn, da. Jeg kjørte fort på en

veldig åpen drev vei, uten

annen trafikk, og fjellfegg mye er det

på ene siden, eller på andre siden,

og midt på natta og sånt, men

tråkk ikke på tærne til

dommeren, det er mitt råd til dere,

for da får du faktisk det strengeste han

kan gi deg. Jeg gjorde den

feilen, eller hva jeg skal kalle det. –Ja, kan du ikke fortelle

det, for det er litt artig. –Jo, altså...

Dette ble jo en tilståelsesdom, jeg skjønte

at jeg hadde kjørt for fort, og

så jeg tenkte at det var like lurt å ta en

tilståelsesdom, og møter opp der, og så kommer

jeg inn i rettssalen, og der sitter en eldre mann

som er rettsvittende, ikke sant, og så kommer det inn

en dommer fullmæktig.

Det viser seg at

for å ta hans pakker,

dette var på høsten,

sånn i august-september,

og han var ferdig med sine studier

på våren, så dette var hans første

jobb etter studiene sine.

Dette er jo karrierevei

å gå, da. Og så skal

vi liksom ha en, det kalles jo en

forhandling om straffutmåling,

ikke sant, for det er tilsatt

til faktiske forhold, så vi skal finne ut

av straffen. Og så har vi, altså,

jeg forsvarer jo

min egen sak, selvfølgelig, det jeg

kan, fordi jeg

vil jo ha lavest mulig straff,

og så jeg argumenterer jo, og så argumenterer

jeg ganske hardt, og så begynner dommeren å bli litt

irritert, ikke sant, og så først så sier han,

så begynte jeg å henvise, at jeg har jo

lest en del saker om dette her, og det

du legger frem er jo vesentlig strengere

enn det vi faktisk

har, det jeg har klart å se.

Ja, men hvordan har du tilgang på å se dette?

Det var liksom det første han reagerte på,

og det var at jeg kunne liksom

si at det fantes dommer, for det var ikke

noe som allmenheten hadde tilgang til.

Det var liksom hans første …

– Han må jo vite om lovdata. – Ja, men lovdata

gir ikke dommer.

Men så

han begynner å henvise

veldig mye til et …

skjema her sier at

hver to kilometer så øker

straffet, ikke sant?

Det var liksom det eneste han forholdt seg til,

det var liksom ingen omkringliggende forhold,

det var liksom ikke noen formidlene at det ikke

fantes et menneske, ikke bare en risiko for et

annet menneske i noe sted.

Meg og mitt kjøretøy

var det som var utsatt for risiko,

ikke noe annet. Og det var liksom det jeg argumenterte

han om, nei, nei, det hadde ikke noe å si.

Og nei, nei, nei.

Så peker han på det skjema, så sier han

hvis alt står i det skjema,

så skjønner jeg ikke hvorfor

vi sitter her. Og da svarer han

igjen det er for å finne ut …

altså finne en riktig straffutmåling for deg.

Så sier jeg, ja, jeg hører du sier det,

men alt det du forteller meg nå, så forteller jeg at

vi kunne klart oss med en sekretær, og hun kunne gjort

hundre sånne saker om dagen. Og det hadde tross alt

vært mye mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Fordi det eneste

vi forholder oss til her, det er et skjema.

Så trenger vi noen som kan fylle ut skjemaet.

Vi trenger ikke en dommer, og vi trenger ikke meg til sted engang.

Ikke helt nødvendigvis.

Det en dommer ønsker å høre er at han

skulle vært byttet ut med en sekretær,

og dermed så blir han irritert, og så spør han,

men jeg synes du er en passende dommer.

Hvor mitt svar er, nei,

jeg var litt sånn, jeg hadde akkurat

funnet på en måte liberalistene ditt, og vært litt sånn

kriget litt med

noen av partiets

grunnleggere og sånn, for å spare litt, og finne ut

litt hva er tanken her.

Argumentene hadde jeg jo plukket opp,

så jeg svarer han jo pent at,

jeg synes jo ikke det er gøy, jeg skal

avgjøre det alene. Jeg synes vi skal spørre offere

for denne kriminelle handlingen.

Hvorpå han svarer,

hvilke offer?

Han tramper rett ut

i rødskjøtt.

Og så ser jeg bare på ham, og så

ser jeg på rettsmittende som begynner å le,

og han må liksom

holde seg for munnen, for han skjønner jo at dommeren

har gått i salaten.

Og så har det gått noen sekunder, så sier jeg ja, nettopp.

Og så skjønner du også at du også har gått

i salaten.

Og da var det sånn.

Nå var det den strengeste straffen på området.

Det var et førekortpåslag

som var, altså

påtalemyndighetene sa liksom

13 måneder førekortpåslag,

og 21 dager

fengsel.

Men så sa jeg at jeg

synes vi skal forhandle om førekortpåslagsperioden først,

så kan vi ta fengselstraffen etterpå.

Vi ble sitte og diskutere så lenge at

det ble aldri noen diskusjon om fengselstraffen,

men han utvidet med en måned

på påslagstiden, for det var liksom

det han hadde rom for å gjøre, det var

å liksom legge på en måned. Jeg tenkte bare,

den ene måneden spiller ingen rolle,

jeg prøvde bare å få det under 12 måneder,

for det hadde utgjort

en større forskjell for mine.

Da må man nemlig ikke kjøre opp

på nytt igjen, da holder det å ta en teoriprøve,

så 12 måneder er liksom

en stor skille der.

Han ble altså så fornærmet,

og så syk.

Men da kom jeg dit,

for det første så drikte jeg

om jeg må ta en liten ferie,

om den er 21 dager,

eller om den er 18,

eller 24, det spiller ingen rolle for min del,

den skal jeg overleve fint.

Da skjønte jeg at hvor det gikk,

så klarte jeg ikke å la være å

sparke hardt i slik en gang,

og det fikk konsekvenser.

Da går vi ut fra neste gang, så får vi historier

om hvordan du begynte å krangle med folk,

om hvem som skulle plukke opp sopa i dusjen.

Nei, det var så koselig.

Det var altså så koselig å sitte,

det var ikke at forholdene var spesielt bra,

det var dårlig mat,

men jeg satt på en avdeling hvor det var hyggelige folk,

vi satt inne på TV-rom

og skravla og så på TV,

og en av disse som var der,

veldig mange av disse var jo,

de så tilbake til tema, de så til bøter,

og de sitter da inne og koster staten,

jeg vet ikke, to og et halvt tusen i døgnet.

Det jeg har sjekket opp, det var en del

av skir i sin artikkel, 3000 kroner.

3000 kroner for at de skal

avskrive et sted mellom

500 og 1000 kroner om dagen i bot,

ikke sant?

Dette er jo bare dobbelt kostnad.

Vi får ikke inn pengene,

og vi bruker 3000 kroner på dagen

på å avskrive bot av dem.

Det henger ikke på greip, og dette er jo det som er…

– Hvem skulle trodde at en stat

kunne stille seg en sånn posisjon?

– Ja, det er helt boldus.

Også er det jo arbeidsplikt,

men du kan jo sykemelde deg,

selvfølgelig var veldig mange av disse som var sykemeldt,

som da var inne for bøtesoning og sånn,

og da hadde de egentlig ikke råd

til en hel pakke tobakk i hukka.

Men veldig mange av dem brukte det til rehab.

Så det var sånn at nå er livet mitt verdt,

så nå tar jeg litt pause i fengsel,

for der blir det ikke så mye sterke stoffer,

og så reker jeg litt harsj,

og så er livet bra, og så kommer jeg ut etter 60 dager,

og da er det greit.

– Det er vel rimelig å si at vi har mistet tråden litt?

– Ja. Hvor var vi i artiklen, Arne?

– Du vet hva, jeg tror egentlig at vi…

Nei, vi har ikke mistet tråden.

Det handlet jo om kostnadene

ved den typen…

Straff av handlinger uten offer,

så vi var jo veldig på det, i og for seg.

Men jeg lurer på, rett og slett,

dere har jo kjent,

dere kjenner jo det argumentet,

at våre politiske ledere,

de må jo selvfølgelig ha

de samme lover som oss.

– Ok, det er ikke mitt inntrykk,

men ok. – Nei, nei, i prinsippet.

I prinsippet, og for eksempel,

så har vi det argumentet der som sier at

hvis du har en masse folk

som du ikke stoler på

om de…

om det er bra for dem å røyke hamp

eller ikke, så skal du da stole på dem

at de i ytterste konsekvens

skal bestemme over liv og død

over folk, liksom.

Og det er…

Ja, jeg vet ikke om det er et argument

for en liberal narkotikapolitikk,

eller om det er et argument for

ikke å ha politikere, men det er jo kanskje mest det siste.

– Det vi hvertfall vet, er at på liberal siden

så har vi Rødt med oss.

– Det er sant. Litt, litt, litt.

Ja, sorry, vet du hva?

Vi må ta en liten anekdote om Rødt.

Vi var jo veldig glad for at Rødt

nå ville liberalisere cannabis.

Men de ville jo ikke,

de ville jo ikke, hva skal vi si,

slippe markede fri, da, sånn.

– Det er jo ikke sjokkerende.

– De ville jo ha en type sånn vinnemål- og pol-løsning,

ikke sant? Så er det staten som skal styre politikken.

– Og vi vet jo at det er

det eneste som klarer å tape penger på narkotika

utover narkomaner

og brukerne, men som

klarer å tape på salg, da. Det er staten.

– Så langt er det bare Justin Trudeau

som har klart å tape penger på narkotika.

– Ja, det er helt fantastisk

godt gjort. – Men,

jeg tror kanskje akkurat da har jeg

tanken med det

å ha ledere

som du ikke har eget historie på,

at kan styres for ditt eget liv. Den skal vi trekke

videre i en liten konkurranse,

og vi kan begynne et annet sted.

– Viva la libertad, carajo!

– Denne karen her, han er jo kjent for sin motorslag.

Så jeg tenkte egentlig at

vi kunne lage en liten konkurranse denne

gangen. Så vi har nemlig fått laget noen

små modell-motorslager, som vi

gjerne kan

gi bort som premier i en konkurranse.

Og det som er greia nå,

det er det at

vi har gjort en

liten sånn øvelse,

en sånn KI-øvelse, slik at

jeg kan si akkurat hva vi gjorde.

Vi valgte ut

en liberalistisk tenker,

ba om å få sitater,

ba om å gjøre, så var vi KI'en om å

gjøre den om til

en sangtekst, og så puttet vi den

i en KI-sanggenerator.

Så utfordringen nå,

for deg som hører på, det er

å gjette hvilken liberalistisk

tenker vi har

tenkt på. Da KI'en

har spyttet ut

denne outputten. Her kjører vi.

Her kommer jeg til

å få poenget, da.

Hehe.

Så det vi gjerne vil at du skal gjøre nå,

det er å tenke på hvilken

politisk, altså

hvilken liberalistisk politisk tenker

kan denne teksten finne på

å være inspirert av, og det

kan jo være noe eller annet i forskjell,

men...

Det er noen hint i... Det er noen hint

i den teksten.

Dette har gitt av meg, for vi er veldig vibret tilbake

til det glade 90-tall.

Så...

Hvis du har lyst til å prøve deg på å vinne

en liten modellmotorslag, så

kan du sende en e-post til

Sidelinja.

Den tror jeg vi må gjenta, Sidelinja.

Sidelinja at

pm.me

Håper den gikk igjennom.

Tekning neste uke.

Og det vi vil ha svar på,

er hvilken

liberalistisk tenker tror du

dette er inspirert av?

Den låta du har

generert her, den skal jeg ta med meg til

Resets gamle grunnlegger,

Stig Antonsen, og så skal jeg høre om han

har lyst til å gjøre en innspill og mixe.

Bare for morskyld.

Litt sånn

roborock dette.

Ja, 90-talls dance.

Det er bare noe for future bass

stil.

Ja, det er

90-talls dance-musikk.

Tror vi kan få denne til å bli skikkelig populær på klubber i Oslo.

Ja, det...

Det var gøy.

Vi kjenner jo faktisk en eller annen DJ som driver og spiller på sånne

lukkede... eller vi kjenner det ikke, men vi har

kontakt til.

Vi ble vel dratt inn

på en plass

med den type musikk

og stil for en tid siden, Vegard.

Gjorde du ikke det i fjor-høst?

Med stor misnøye etter

frihetskonferensen.

Åh!

Det hadde jeg fortrengt.

Ja, minte jeg deg på det.

Ja, ja, det var det.

Du, jeg skal putte den...

Jeg husker noe faen ikke om jeg sa riktig.

Jeg skal putte den i show notes i hvert fall.

Så bruk den som står i show notes.

Skal vi si oss for nøyd

for denne gang, da?

Vi skal nok til.

Ha det bra. God dag.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss,

deler oss, eller anbefaler oss i

podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du

heller vil snakke med oss

i form av ris eller ros, kritikk,

spørsmål eller noe annet, så finner du

all kontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm