Velkommen til Sidelinja, podkassen for de politisk hjemløse og i dag folk med langt skjegg.

Mye mindre.

Ja, en masse i hvert fall.

I dag med Peter Hagen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Velkommen tilbake, Peter. Hyggelig å ha deg med igjen.

Jo, takk for det.

Jeg har akkurat hatt telefonprat med Dominic Frisby, det var jo gøy.

Det var jo en knakende solid kar.

Vi håper jo veldig, eller ser jo veldig frem til at han skal komme og underholde på Liberalistenes landsmøte i april.

Alle syns det er et landsmøte, så det skal bli en ordentlig fest.

Og den karen som virkelig skal gjøre det til en fest for oss, det er jo nettopp Dominic Frisby.

Ikke sant? For kort oppsummert, når vi først er der vi er, så har vi egentlig to muligheter.

Vi kan enten bli husket som de kipingene som bare gikk hen og dauet, eller vi kan arrangere gravhull.

Skal vi nevne flagget til Tops eller til Buns?

Nettopp det.

Og så spurte han om er det noen sånne morsomme ting i Norge som jeg kunne snakket om?

Da kom vi over at han heter Skaldgrimmer Rauschöll av Nordtrykei.

Det kunne jo vært noe.

Det var litt av en mønnføl, altså.

Vi må kanskje forklare dette her for litt annerledes.

Ja, de fleste har vel fått med seg at vi har en fengselsfugl som heter Fjotolf Hansen inntil ganske nylig.

Var det far Skallagrimsson eller et eller annet fjes?

Skaldgrimmer Rauschöll av Nordtrykei.

Og før det, Anders Behring Breivik, selvfølgelig.

Nettopp.

Jeg tror nesten ikke det er det humoristiske, men det jeg tenkte da jeg leste dette her,

det var at jeg tror den fyren, han var ute etter at han soner den umenneskelige forholdsmessige

for at ingen vettig person finner på å kalle seg det sånn.

Jeg må jo si at jeg ble litt skuffa, ikke fordi retten ga han medel i at han skulle fått nytt navn,

men jeg leste jo i dag at nå skal noen henrettes av eksekusjonspelotongen i USA for første gang på 15 år.

En straffemetode de egentlig har gått ganske vekk fra.

Så jeg tenker at hvis de kan begynne å bli litt kreative, så kan jo vi også gjøre det.

Og hva er det Breivik frykter mer enn muslimer?

Så jeg synes det hadde vært utrolig artig om Norsk Rett i stedet for far Skallagrimsson

bestemte seg for å kalle han noe i retning av onkel Akbar fra Holmlie.

Ja, det hadde vært topp.

Det hadde vært den verste straffen han kunne fått.

Ja, det er noen slags poetisk rettferdighet i en slik straffe.

Ikke sant?

Ja, ja.

Kan vi så bare følge opp den?

Og siden mannen har brev og besøksforbud, så kunne vi jo kanskje bare foran med ting fra Al Jazeera

og andre nyhetskilder som han definitivt ikke vil sette pris på.

Ja, ja.

Han kan jo tipse ansvarlige myndigheter om disse sakerne.

Ikke sant?

Ja, så det er et slag for tortur der, altså.

Ja, det er litt som Arne, et slag for poetisk rettferdighet.

Og vi kan bare vise til Dante, ikke sant, for å finne denne her med flotte eksempler der.

Ja, det er jo en annen kar i offentligheten som møter sin fortjent og rettferdige straffe om dagen.

Han er Knut Storberget.

Ja, ja, det har du jo rett i.

Skriftlig advarsel, stakkar.

Det er sant.

Det er jo han, ja, hva skal vi kalle det?

Han har jo hatt et forhold til en yngre ansatt, er det ikke det som er?

Jo, jeg tror det er greia.

Departementet, citat.

Din opptreden er egnet til å svekke tilliten til deg som statsforvalter.

Ja, ja.

Jeg har ikke lest mer enn oversvift og ingress på denne saken her,

men altså hvor graverende forhold snakker vi om?

Mitt inntrykk var vel at dette ikke var så graverende.

Jeg tror dette var et forhold mellom samtykkende og vokste mennesker.

Så du kan si at det kan vel muligens være et spørsmål om god og dårlig smak,

hvis det i den grad er et forskjell her i autoriteten i denne organisasjonen.

Ja, for det høres ut som en nesten litt sånn særnorsk problemstilling, spør du meg da.

Ja, altså jeg tror det er det som har irritert meg mest,

men de hadde brukt nærmere en million kroner på å utrede

om dette var klandreverdig eller ikke.

I februar var prislappen for granskningen foreløpig på 800 000 kroner.

Deremot, det er jo klandreverdig.

Det er der kritikken burde ligge, altså.

Så er vel problemet her som du sier, hun var lavere på strå enn ham, og hun var yngre enn ham.

Så det var ujevn byrdighet i makt og innflytelse.

Men helt samtykkende, alle er voksne.

Ja, det er litt sånn ikke-saker, er det ikke det?

Ja, jeg skulle ...

Hvis det ikke var noe verre enn at han var snudd på hodet,

men Trine Skei Grande hadde vel en runde i Hornåkerne med en litt yngre mann en gang?

Ja, det stemmer.

Det humrer vi jo mest av.

Ja, vi humrer litt av det.

Men nå er vi jo liberale karer her på denne podden.

Jeg tror det var faktisk en del som syntes at det var fælt.

Jeg tror egentlig at det endte med at hun måtte gå av som venstre leder på grunn av den saken, tror jeg.

Ja, sånn i kulissen, kanskje?

Ja, i kulissen, ja.

For det var jo litt spekulasjon i ...

Det var noen som snakket om at han var tilbakestående, han fyren.

Men han var jo ikke det.

Han var ikke det.

Det ville gjort ting litt annerledes.

Folksfantasier setter gjerne i gang, vet du.

Det er jo en god gammel ...

Ja, og så fikk de jo han fyren i talet etter hvert,

og da sa jo han at dette vil han helst ikke snakke om.

Ja, nå skulle jeg til å si noe som er inne på kjendisnyhet.

Jeg tenkte vi nesten kunne ta en sånn premiere her

og snakke om sånn kongestoff på ...

Ja, det har vi for litt av.

Det har vi definitivt for litt av.

Jeg har nemlig fått med meg det at

Märtha Louises bryllups-gin,

den ble jo forbudt av helsedirektoratet.

Men så viser det seg at det er ikke noe som Helsedirektoratet kan vedta.

Så de bare gjorde det for å være bra.

Men altså, det er jo ...

Jeg synes jo det er nesten litt rimelig.

Her går hun rundt og bruker en prinsessetitel hun ikke får lov til å bruke,

og så kommer helsedirektoratet og legger seg opp i ting de ikke har noe med.

Så det er en slags balans i ting.

Det er kanskje også en type sånn poetiske ferdighet, på sikkert vis.

Nettopp, nettopp.

Ja, det er tøft, det.

Nei, det er rart land, dette her, altså.

Men jeg er jo litt nysgjerrig.

Da er det noen av dere som har brukt penger på den gynnen?

Nei, vet du hva?

Den gynnen har jeg ikke prøvd,

og jeg tror ikke jeg har drukket gynn på år og dag, egentlig.

Nei, jeg har noe gynn i skapet, hvis du vil prøve.

Nei, jeg tror ikke det blir for i dag, altså.

Det blir tema for en annen podcast.

Ja.

Men in other news, så får jo du, Arne,

rett og slett støttet av en tidligere oljefondschef.

Ja, det er riktig.

Knut Kjær er ute, og han sier jo det at

handlingsregelen er ti år på overtid.

Og det er jo selvfølgelig helt riktig,

at den er helt på overtid.

Så det han sier, det er det at

i sin tid så laget man handlingsregelen,

og bare for å gjenta akkurat hva det er for noe,

så er det en regel som sier

hvor mye av oljefonden som kan disponeres

over statsbudsjettet hvert år.

Og det er det jeg satt til,

og sånn her i dag så har jeg satt det til 3%,

for det er liksom beregnet til å være en type

permanent inntekt, altså du kan liksom sånn,

du regner med at du kan ta ut helt 3% hvert år,

og så beholder resten samme kjøpekraft.

Ja, fonden beholder verdien sin, sånn cirka.

Ja, sånn cirka.

Det er et estimat selvfølgelig, det er det.

Og så er det sånn at,

så har han nok riktig nok en litt sånn lengre utredning,

som at vi ikke skal tro at vi er så rike

fordi vi ikke egentlig kontrollerer

vår egen skjebne her i landet og sånn.

De tingene synes jeg kanskje var litt svulstige personlig,

men poeng er jo greit nok.

Vi tror at fonden er himla stort,

og det er jo selvfølgelig en viss forstand,

men i typen, hvis du for eksempel skulle bruke det til å,

hva skal jeg si, at alle her i landet skulle leve som rentenister,

så er det faktisk ikke et stort fond.

Nei, det er det faktisk for lite til.

Sånn at det er en greie,

og det er jo et perspektiv som er relevant,

noe som mange sier at man bare kan dele ut en del av dette fondet,

som man kan ta fra fremtidige generasjoner.

Men det er ikke det som er det viktigste.

Det poenget som Knut Kjær gjør i denne kronikken,

som er et veldig godt poeng, et veldig saklig poeng,

og et poeng som vi er helt enige her på Sidelinja,

det er det at handlingsregelens rolle i å begrense oljepengerbruk,

den er på en måte ikke lenger så relevant,

og på en måte så er det av heldige grunner,

og de heldige grunnene er jo det at fonden er jo blitt så himla stort,

sånn at fra å være en mekanisme som skal bremse politikernes kåthet

for å svi alle pengene med en gang, så har det begynt å fungere annerledes.

Så plutselig får de kjempe mye penger i lomma,

og så er det sånn at når de bruker penger,

så får de sånn effekt av at kronene svekker seg.

Men når kronene svekker seg, så er jo fondene mer verdt,

og da kan de bruke enda mer penger.

Så da har de det gående.

Og så bruker politikerne, de bruker pengene på en sånn form

for å dele det ut.

De deler for eksempel ut de støtte til næringsvirksomhet,

det vi gjerne kaller aktiv næringspolitikk,

som vi ikke spesielt er glade i her på fonden.

Batterifabrikker og havvind og alt mulig som er vakkert og godt og bra

i en NTB-ers hode.

Ja, fellesnevnerne er jo rett og slett de tingene som ingen ville betalt for

i egen lomme.

Nettopp.

Rett og slett.

Det er det som er aktiv næringspolitikk.

Korrekt.

Og så er det masse overføringer til folk.

Her har jo dukket opp mange forslag de siste noen har implementert,

andre ikke.

For eksempel at hvis du bare bor i en liten kommune så skal du få ettergitt

studelånet ditt,

eller at du skal få betalt hele barnehaven eller SFO-en din for barna.

Så veldig mye av den pengerikheten som politikerne opplever,

den deles på sett og vis ut igjen.

Og det er flere problemer med det.

For det første så er det at de faktisk bruker opp de pengene på delremut,

sånn at offentlige tjenester,

og det er ikke jeg som sier det, det er Knut Kjær,

offentlige tjenester har ikke den kvaliteten som de burde hatt.

Jeg tenker jo på noe som jeg har lett mye av her på podden,

det er sånn at du kjøper noen jagerfly,

og så kjøper du ikke missiler til dem en gang.

Og så setter du dem i telt og fyller på biodrivstoff.

Ja.

Det blir bra, vet du.

Men vet du hva?

Så det ut som Kjær sier.

Det er vel rett og slett det han kaller hele akronymikken sin,

og det er at norsk rikdom er en illusion.

Man sier at handlingsreglene er 10 år på overtid,

og det vi sier er at vi trenger en helt annen type handlingsregel.

Vi trenger en handlingsregel som sier at offentlig pengebruk

må vokse mindre enn veksten i fastlandsøkonomien i Norge.

For eksempel, for da beholder du i hvert fall disiplin

i forhold til at politikerne ikke bare,

de får masse penger i fanget,

og etter og slett får seg en high på akkurat det.

Ja, det er en vesentlig ting også å snakke om.

Da man utformet handlingsreglene, så var jo intensjonene i det

at det overskuddet fra oljefondet skulle gå til realinvesteringer,

til infrastruktur og ting som skapte verdier fremover.

Og nå har det jo blitt mer av et sånt forbruksfond.

Ja, de tenkene er det helt slutt på.

Og det er jo litt problemet her, ikke sant?

En ting er at det deles ut midlert gaver til fortjenende i gruppe,

men problemet med politikken er jo at de lever av det.

De lever av å love ut penger til grupper som er store nok til å gjøre en forskjell.

Er du KRF, så er det barnefamilier og kjernefamilier som skal ha penger,

og er du Senterpartiet, så er det bøndene og distriktene,

og er du Arbeiderpartiet, så er det fagforeningsskattefradrag.

Men det er et veldig interessant poeng, Vegard,

fordi vi sier jo at offentlig sektor er så stor i Norge.

Det ser ut som 62 prosent av økonomien.

Men i realiteten så er jo det som vi har av privat sektor,

det er jo ting som er koblet veldig hardt på offentlig sektor.

Så det er jo noe med at nesten alt som skjer av økonomisk aktivitet i Norge,

det eksisterer i en offentlig sfære.

Avhenger av offentlig sektor, avhenger av offentlig pengebruk,

avhenger av politiske beslutninger, ikke sant?

Du dreper mye mer marked enn bare de 62 prosentene som er direkte statlige.

Så klart du kunne jo sagt det at det er ikke noe problem,

fordi pengene dette går inn.

Men rett og slett bare på bakgrunn av det vi har sagt nå,

at handlingsregelen er ment til å beholde kjøpekraften i fondene,

så kan man si at kostnadene i veksten i offentlige utgifter,

den er jo større enn veksten i priser,

ikke sant, fordi at folk forventer en reallønns-vekst,

og veldig mye av utgiftene i offentlig sektor er lønninger.

Sånn at realavkastningen, eller realuttaker på det fondet,

det kommer til å krympe over tid,

som betyr at vi politikerne,

de kommer ikke til å ha så himmelen god råd i fremtiden,

og det hadde vært mye bedre om de hadde innsett nå.

Faktisk også hvis du ser på dokumentene som regjeringen publiserer,

for eksempel perspektivmeldingen,

så vil du se det at projeksjonene som de jobber med i Finansdepartementet

sier at den stortingsperioden som kommer nå etter valget,

det er den siste hvor inntektene øker mer enn utgiftene,

og så må realitetsinnstillingen komme.

Og det er akkurat den tiden hvor vi skal sannsynligvis

over tid doble investeringene i forsvar, blant annet?

Det er mange områder som krever innsats.

Forsvar, definitivt.

Vi ser hvordan verden ser ut, men også eldrebølgen.

Det kreves mye varme hender.

Ikke kalle private hender, men varme offentlige hender.

Nei, huff.

Det morsomme er jo,

det er noe jeg har lært,

at plutselig så virker det som om Arbeiderpartiet har blitt helt åpen

for private i helse og omsorg.

Hvor kom det fra?

Men det var jo bra at det kom til å vette.

Jeg føler Arbeiderpartiet,

har du sett utenfor noen bilforretninger,

så har du en sånn der pumpe som står og blåser opp.

En sånn figur som vinner.

Jeg føler det er Arbeiderpartiet.

Ja, det var en himmelig god metafor.

En sånn klovn som bare flakser i vind.

Flakser i vind, ja.

I dag har jeg fått dette,

i morgen har jeg fått akkurat motsatte.

Men da vi snakker om det her oljefondet,

så har jeg jo fått det med at

vi har et morsomt parti her i landet som heter MDG.

Nå tror jeg kanskje jeg stjeler et poeng fra Trond,

for jeg tror han syns det var himmelig morsomt,

men vi har jo funnet ut at oljefondet burde sparke ut Elon Musk.

Ja.

Det er jo sånn at,

bortsett fra at oljefondet eier en del i Tesla,

så er vi som er under prosenten,

mens Musk er 12 prosent, ikke sant?

Så det kan jo bli sånn, det er jo bare gå hjem og vogge.

Jeg tror jo,

vi skal jo absolutt ikke høre på noen av de

som politisk tar til orde for å gjøre et eller annet med Musk.

Altså jeg er ikke spesielt sympatisk overfor fyren selv,

men jeg er jo relativt kjøretøyinteressert

og følger jo litt grann med på bilpressen,

og jeg holder jo på å få mark hver eneste gang

jeg sjekker opp i kommentarfeltet på et eller annet som kommer fra Tesla.

Så det er en eller annen versjon av den saken med MDG

som gikk rundt i viken og delte ut noen gule parkeringsbøtter,

ikke sant,

og skulle bøtelegge folk for å ikke være etiske forbrukere.

Ja, det var rød ungdom.

Rød ungdom var det, ja.

Det var en effekt, og det var faktisk litt morsomt.

for så vidt, for så vidt.

Men det som irriterer meg er jo at

hvis man nå begynner å se på de samme kommentarfeltene

i de samme nyhetsmagasinene

på alt mulig som kommer fra Kina,

så er det jo ikke en eneste kommentar på

massovervåkning, internering, organsalg,

konsentrasjonsleire med uigurer eller noe.

Da er det bare fint og flott og nyskapende og billig.

Jaja, sånn er det.

Det er merkelig med det, at disse store grupperne

som mener ting kollektivt

har tendens til å bli ganske lav oppløsning på

ideologiske spennvidden og detaljeinteressen og sånt.

Denne uken skal alle hate Musk,

og så flyr man rundt og selger Teslaen sin.

Det handler jo bare om å ha et perspektiv

som er cirka sin egen nesetipp.

Nå hater vi Musk i avisene,

så nå må vi hate Musk.

Men apropos det,

apropos det å hate Musk,

nettavisen hadde et oppslag

hvor man tenkte på at

Musk blir nytt angrep på Norge.

Det hadde å gjøre med at

han viste en undersøkelse

som viste at

ingen steder har folk større tiltro til

medier enn i Norge.

73 prosent av nordmenn

svarer at de stoler på

informasjonsinholdet i mediene.

Det er så skremmende.

Det verste er at

jeg har tatt to sider på den saken.

På den ene siden

tror jeg at

medierne prøver,

men så merker du jo sånne ting.

Av og til har du litt større innsikt

enn mannen i gata på et eller annet tema.

Så merker du bare at

den efforten som pressen

legger inn av den,

det er ikke så mye å snakke om.

For eksempel, det var et tema

som dukket opp i forbindelse med den amerikanske

presidentvalgkampen, hvor

det ble hevdet at

norske journalister kan rett og slett ikke

engelsk godt nok til å kunne dekke den amerikanske

valgkampen, og det tror jeg faktisk

at det var noe i.

Det er nok sant det.

Jeg har lyst til å dra et eksempel på det.

Det er ikke valgkampen egentlig,

men det er et tema som var innom

så vidt da jeg var borte

herfra i en annen podd.

Har du fått med deg

det at Trump har snakket

om at det kan være

en svindel forbundet med

amerikansk statsgjeld?

Det har vært slått opp fryktelig mye i norsk

presse.

Dette er ikke statsgjelden

i form av de

obligasjonene som

det amerikanske

treasury har utsett,

nettopp såkalt treasury's.

Det er rett og slett at

det Trump refererte til var rett og slett

at det er ikke alle regninger

folk sender til ulike

offentlige myndigheter i USA

som representerer legitime

krav, og det blir

presentert i norsk presse som at

Trump har ikke tenkt å gjøre opp statsgjelden sin.

Det ville jo vært

en sånn ekstremt

dramatisk hendelse.

Det er ingen

kreditor

statlig eller ikke

som har mer

kredd i forhold til

kredittverdigheten som USA har.

Nei, og så kan vi kanskje legge til en ting til

som er at

Trump er den første presidenten på

en generasjon, kanskje to,

som i det hele tatt snakker om

å betale ned statsgjelden.

Hvor spesielt går det?

Ingen tror på at de lykkes

eller kommer til å gjøre det,

men de har nå satt i gang dette Doge-greiene,

og de lager

så mye støy rundt det at

det er noe alvor i det.

Som vi snakket om på en podd her

forleden, rentekosten per

amerikaner, 340 millioner av dem,

er altså 9 dollar hver dag,

som er helt sprøtt.

Tenk deg at du har hatt en administrasjon

som har sittet de siste fire årene og ikke

snakket om amerikansk statsgjeld over

hodet, eller vært interessert over

hodet i å redusere offentlig forbruk.

Det er noe med at

hvis man ikke forstår hvorfor amerikanere

faktisk har stemt på Trump og forkastet

Harris med en relativt

tydeligere margin enn noen forventet,

så er det noe med at det er noen sånne...

Demokraterne var ganske godt ute å seile

på sin egen

kokoreise, som er

å ignorere statsgjeld,

ubegrenset,

eller nok så ubegrenset

innvandring, en del sånne ting, altså lovlig

innvandring. Og disse

DEI,

sånne aktivist policy

med menn som konkurrerer

i kvinnekonkurranser, hva er det for noe?

Og nå får du backlashen

fra den kulturkrigen som demokraterne

har ført i fire år,

og så kommer det noen tilbake, så nå skruer den

brytteren helt tilbake, og så er man kjempesur

for det. Men det er noe med

fokuset i et land som har den

vanvittige statsgjelden, og den

kostnaden... Rentene

på statsgjelden er større enn det amerikanske

forsvarsbudsjettet, som er sprøtt.

Jeg gjorde en annen liten øvelse i dag.

Hvis du prøver å se og

finne ut hvor mye statsgjeld USA har,

så er det sånne varme

biljoner dollar-typer, et sånt tall

som er veldig vanskelig å

forestille seg. Så jeg tok rett og slett

og spurt et chatt GPT, hvor mange

olympiske svømmebassenger

kan du fylle med øl

for de pengene? Og så, hva tenker

dere? Er det sånn fem

svømmebassenger? 10?

20? 100?

Nærmere en million enn 100.

Et utrolig grunnleggende spørsmål

der er, hvilke ølpriser?

Det var norske

butikkpriser.

Da er det nærmere millionene.

Det er faktisk...

Par olympiske bassenger med norske priser.

Det er faktisk hver en som sa, fem millioner

olympiske bassenger kan fylles med øl

til norsk butikkpris.

Fem millioner

olympiske svømmebassenger.

Med Carlsberg kjøpt

på Rema 1000.

Så det å ignorere det problemet,

det er en grenser,

eller det er kanskje over grensen

til...

Hva skal vi si?

Det er i hvert fall ikke åpenbart uforsvarlig å ignorere.

Hva? Har du bestilt fem millioner

øl? Nei, nei, nei, jeg har bestilt

fem millioner olympiske svømmebassenger

med øl.

Nettopp.

Nei, faen.

Apropå penger, vi skal forbi

1000-lappen. Hva synes du om det, Peter?

Nei, du, det forstår jeg

rett og slett ikke.

1000-lappen som vi har i dag, den er jo ikke verdt

en skit.

For da den kom ut da,

på slutten av 2. rundtallet, første seddelserien,

den var jo i trykk frem til 1901.

Nå skal vi inflasjonssystere den da, når 1000-lappen gikk ut

så var den verdt en sånn

rundt 84 000 i 1901.

Og så har vi egentlig ikke hatt noe større valør

siden da. Det er ikke sånn at vi har sett at

nei, fanger den nå er det bare små

verdiløse lapper, la oss introdusere en

10 000-kroners seddel. Nei, altså,

den har jo blitt kontinuerlig mindre

verdt frem til disse dager, og plutselig så har

myndighetene funnet ut at nå er den for stor.

Og jeg har jo veldig lite til overs for det,

fordi man viser jo til noen sånne

enkeltsaker som går på smuggling

og kriminalitet, men i realiteten

så handler det jo om å få større kontroll

på økonomien.

Og ja,

jeg har en kontantereserve liggende, det er alltid nyttig.

Vostok-episken er jo med konstante strømbrudd,

også vannet i bøtten

eller kontanter er et lurt sted,

alltid greit å ha. – Ja, så hvis du ikke får tak i mat

så skal du spise kontantene.

– Det er jo litt fiber i dem da.

– Ja, det er bra for magen.

– Vet dere det?

Norske sedler,

de er jo ikke laget på

sånn vanlig cellulosepapir.

De er jo laget på bomullscellulose.

Så ja,

de fiberne der,

det er nok ikke noen næring i dem da,

men du får nok massert

du får nok massert tarmtotten ditt hvis du spiser noen krystallapper.

– Ja, ja, ja.

– Det som slo meg med den saken,

det var jo egentlig at

du dobler kanskje

det volymet da,

av sedler du må ha med deg hvis du har 500-lapper i stedet for.

Men det virker ikke som

noe stor forandring i den forstand.

– Ja, så det er meningsløst.

Man ser på,

fra før vi begynte å få en digital

betalingsløsninger da,

hvor mye mer den tusenlappen har vært.

Og det problemet de prøver å bekjempe

blir stadig mindre

i tråd med inflasjon.

Det har jo ikke noen funksjon

å få den vekk. Jeg mener jo at det er en egenverdi

å ha tilgang på anonyme betalingsmidler,

og det blir jo stadig vanskeligere

disse dager. – Jeg tror dette er

et eksempel på

en politisk

feil, som kommer at du

har et problem, og så må du komme opp med en løsning.

Så prøver du

så godt du kan å komme opp med en løsning,

og så er det ikke sikkert at den løsningen er så kjempebra,

men du må komme opp med noe.

– Ja, og så har jeg et problem,

det er jo nesten

en løsning uten et problem, fordi

kryptovaluta

eksisterer, så det er liksom

ikke noe, du får ikke den tilbake

i flaska igjen, for å si det sånn.

Da er det litt sånn at du flyr rundt og skal

herje med kontantene, og så

det eneste du gjør er å flytte

ting over til bitcoin, eller

Dash, eller et eller annet

krypto, med mer eller

mindre sikkerhet og gjennomsiktighet.

– Det kan være for å ta low-tech skruker, da.

– Ja, og det vil

jo rime godt med hvordan velferdsstaten

fungerer for øvrige,

du skal ikke ta middelklassen, du skal ta

de som hadde det dårligst kort i utgangspunktet.

– Det er klart. – Det er de som er

lettest å ta, ikke sant, bare å se på

hvem sitter inne i amerikanske fengsler,

og det er jo ikke de ressurssterke.

Men for så vidt det der må skulle fjerne

kontantekonomien, og så har vi jo

faktisk to etater

som er veldig for å beholde

i Norge, og det ene er jo Norges Bank,

og det andre er jo DSB,

Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap.

Og i lys av hvordan situasjonen er

i Europa nå, og hvor man ser at

til og med Arbeiderpartiet

begynner å snakke om at ja, kanskje tiden er

moden for å snakke om EU-medlemskap.

Vi skal spleise på et brukende

geværet akkurat nå.

– Ja, liksom så i lys av dette,

så velger man altså å forby tusenlappen

som har en rolle i et beredskapsperspektiv.

– Det er ganske fascinerende.

Apropos beredskap, vi har jo snakket

om tidligere på podden her, sånn denne

samfunnstjenesten.

Og så kom det ut en sånn,

det er vel du som har linket her, Arne,

denne oppslutningen

om verneplikten,

altså prosentandelet

av Europa-kart, og så prosentandelet

av befolkningen som agerer på forsvaret

i landet sitt, hvis det kreves.

Der er det ganske store forskjeller.

– Det er det. Men altså, akkurat

den undersøkelsen som refereres til det her,

var jo egentlig litt sånn oppløftende.

Forsvarsviljen er høyere

i Norge enn

i de fleste andre land,

og på nivå med Russland.

Når man skal spille ballen til Peter,

ettersett ved å si at

Peter fant en annen undersøkelse

hvor vi er tryggere på kildene.

– Jeg føler jo faktisk litt,

at det soler litt mer på forskning.no

enn en tilfeldig fyr på

X. – Ja, da leser vi

ikke forskning.no på samme måte, Peter.

– Men, begge

kildene, så kan vi stille oss et spørsmål

for den forsvarsviljen.

Uten å gå inn på hva man egentlig spør om,

så er det litt vanskelig å si hvilket svar

vi har fått. Jeg har lett etter det i dag,

men jeg greide ikke å finne igjen en undersøkelse

fra et par år siden, hvor man så på

konseptet forsvarsvilje i Norge.

Det interessante der var at andelen som mente

at noen burde forsvare landet,

den bare gikk oppover og oppover.

Mens andelen som mente at

de skulle ta på seg den rollen,

den har bare falt.

Dette er et godt utslag av

god gammeldags sosialisme. Vi tenker at

vi har noen ideer om hva som bør gjøres,

men vi kan ikke gjøre det selv. – Har noen ideer

om hva noen andre burde gjøre? – Så er det sånn at

hva var tallen igjen?

Nesten 90 prosent var for

forsvar. Men er det 90 prosent

som sier at jeg er faktisk

villig til å legge ned hva det er jeg gjør i

arbeid og fritid, og ta på meg den oppgaven?

Eller er det 90 prosent som tenker

at dette burde nabonen gjøre?

– Den undersøkelsen

som jeg så hvorfor tallene er lavere,

det var nok sånn at det var sånn

er du villig til å forsvare landet ditt?

– Percent of citizens willing to fight

for their country. Norge ligger på

58 prosent, mens Tyskland

for eksempel ligger på 18.

– Ja, det er

veldig interessante forskjeller

i den undersøkelsen. For eksempel er det

en del taperland fra

2. verdenskrig som har ganske svake

scores der. Så Japan

er veldig forsiktig. Italien

er ganske forsiktig.

Tyskland er også ganske forsiktig.

– Ja, nå ser vi bare Europa her sånn,

men 18 prosent på Tyskland, 20 prosent

på Italia, og så har Ukraina

for eksempel 62 prosent,

Tyrkia 73.

– Ja, ikke sant?

– Finland er høyere, 74,

og så er det Norge og Sverige er sånn

58 og 55. Polen er

gira på å forsvare seg. – Polakkene,

de har vært

ute i vinterkledd før.

litt av samme erfaring med naboen sin

som for eksempel finnene.

– Ja, det stemmer.

– Du tenker på Kaliningrad-naboen.

– De har jo sånn stereo-erfaring

typen av det. – Ikke sant?

– Ja.

– Nei, men

da kan man jo lure på,

fordi når man snakker om denne

tvungne samfunnstjenesten,

for det er jo da i tillegg til verneplikten,

du har verneplikten i bånd,

eller du er i prinsippet pliktig avtjenen,

og så er det ganske få som gjør det,

men sånn er det nå. – Ja, den tvungne tjenesten

er vel at alle, man mener at alle skal

ha et pliktår med å være seg i forsvaret

eller i en sivil stilling, det er vel

ingen som har satt ord for å avskaffe førstegangstjenesten

– Nei, men jo, fordi

i denne samfunnstjenesten,

altså utkommanderingsretten,

der ligger det til grunn en sånn

alle innbyggere mellom 18 og 72 år.

– Nei, det blir jo en litt annen sak, for

selv om jeg er veldig imot det

prinsippet der, så er jo ikke det det samme som

en allmenn

tjenesteplikt, da. Det vil jo være

i å merke ordet her en unntakstillstand,

som er et utrolig skummelt begrep.

– Å ja. – For det å gi regjeringen

fullmaktslover som gjør at de kan utkommandere

mennesker uten noen form for

støtte i Stortinget,

det er jeg veldig skeptisk til.

Dette kommer jo på toppen av

en ganske vid fullmakt som

forsvar allerede har. Nå i januar

så var det jo rundt 14 000 bileiere

for eksempel, som fikk beskjed om at kjøretøyene

deres skulle være

tilgjengelige hvis forsvaret baner på,

og det er jo ikke begrenset til kjøretøy.

Forsvaret har jo også rett til å ta beslag

i båter, i landbruksmaskiner,

i bygninger, på innlandet,

på kysten, så de kan

i bunn og grunn ta det

de har lyst på. – Var det ikke

egentlig innført en plikt

for spesielt relevant person

og sånn, for folk med

spesiell kompetanse

til å yte den

kompetansen i krig,

mener jeg? – Jeg er ikke kjent med det

spesifikt, så jeg skal ikke uttale meg. – Det kan vi

komme tilbake til.

Vi vil selvfølgelig komme tilbake til

med kvalitet på innputten.

Et interessant spørsmål,

hvis vi bare tar innputten som godfisk,

at det er sånn røffelig riktig,

så ser du at Norge, Sverige, Finland,

Polen, Tyrkia,

og i og for seg Ukraina, Russland,

Kazakhstan,

ligger høyt, mens

Tyskland, Italia,

Spania,

og en del andre land

ligger lavt. Så kan man spørre seg,

for nå innfører vi da, en ting er at

vi har verneplikt, og så innfører vi

også en sånn der beredskaps...

en inngangshjemmel.

– Arbeidsplikt, det er jo det vi kaller det.

Forslaget der ligger jo inne til behandling

hos justiskomiteen i skrivende stund.

– Og så er det da spørsmålet, kan man da si

er dette rart å gjøre når

viljen til å forsvare eget land

er relativt høy, hvorfor må vi da bruke tvang?

Det er den ene måten å se det på.

Den andre kunne vært, hvis jeg nå

taler som djevelens advokat her sånn,

er det slik at

verneplikten, og nå ser jeg spesielt på Finland,

som ligger høyest i Europa,

og der folk faktisk avtjener, og du har

en mobiliseringsherre på

850 000 eller noe sånt, at

verneplikten i seg selv bidrar til

bevisstgjøring og

å skape en sånn

vilje til å forsvare.

– Da sier statistikerne meg at dette

er hva vi kaller en interaksjonseffekt.

– Ja.

Du forklarer det nærmere for

lyttere med to siffra, ikke?

– Nei, altså,

i det konkrete tilfellet,

det er klart at, hva skal jeg si,

det å avtjene verneplikten stimulerer

forsvarsviljen, selvfølgelig.

Jeg husker jo en

kar som jeg gikk på gymnasiet sammen med,

som var en ordentlig radist,

men så avtjente han

verneplikten på U-båten

og sånn, så fant folk seg ut at

ja, det var ikke så

dumt å forsvare

egentlig, det var ikke noe sånn amerikansk

imperialisme-ting som man hadde snakket om før.

Og siste gang han snakket med fyr, da,

da var han blitt en sånn her

et eller annet sånn kraftverksinvestor

for et eller annet sånn

tysk private equity-fond, og da

sa han da, hæ, faen,

Norge har jo bare de verste kommunistlovene

ever!

Så man kan komme til fornuft

med alt det der. – Nå kom jeg opp i

den samtalen vi hadde med J.K. Baltzersen

her for en uke siden,

hvor jeg kom i skade for

å si at Stoltenberg

hadde ikke avtjent verneplikten,

fordi jeg feilkoblet han var NATO-motstander.

Så korrigerer J.K. meg,

og så sier han at jo, han avtjente verneplikten.

Og det var det som gjorde at han forlot

standpunktet om å være mot NATO,

sannsynligvis da i hvert fall.

Og det gir jo en viss mening.

Jeg tror jeg avbrøt deg igjen, Peter. – Det gjorde du

helt sikkert, men det er allerede så lenge siden

at jeg glemte poenget mitt. Jo, jeg nevnte jo

dette her med hvordan det å ha verneplikt

bygger

sympati for konseptet verneplikt, da.

Tvangsarbeid gjør at det er

positivt innsikt i tvangsarbeid, men

det vestlige landet som er mest

gira på

forsvaret er jo USA, og

de har jo ikke verneplikt. Der har de jo

profesjonalisert forsvar som for mange er

en god karrierevei og en inntekt.

Altså, folk har lyst til

å ta på seg jobben med å forsvare landet, de må ikke

tvinges. Jeg synes jo det er den

interessante problemstillingen, da.

La oss si at vi har et land hvor ingen

ønsker å ta til våpen for å forsvare landet.

Fortjener landet å forsvares?

Jeg tror for eksempel sånn som det der fungerer

i statene, så er forsvaret

en åpning

for folk som ikke har så mange muligheter

i utgangspunktet.

Jeg tror det der fungerer

veldig ok.

En ting er at det er en

dannelsesinstitusjon, det har

det jo vært i Norge i alle år også.

Norske 18-åringer går ut

og treffer 18-åringer fra resten av landet, og

høy og lav ligger på samme rom på

kaserna og skaper

en eller annen forståelse.

Litt en fin øvelse i hierarki,

underkastelse, disiplin,

det er en sånn måte å se det på.

Jeg er veldig sjelden ude å høre meg argumentere

for at det hadde vært sunt å sende noen på kunstskolen,

men jeg tror mange av de hadde vært bedre

utbyttet av å dra på noe sånt og lære seg

å tenke selv.

Og så er det selvfølgelig en sånn pågående

evig gjentagende

myte som er,

jeg kjente en som var 17 år

og så kom han i forsvaret.

Da han kom tilbake så var han jo en voksen mann, ikke sant?

Hvis du hadde sendt han på folkehøgskole

så hadde han også kommet tilbake som en voksen mann.

Han flyttet hjemmefra og måtte ta litt ansvar.

Ja, og du er i de mest

formative årene. Det er jo nettopp derfor

verneplikten typisk er for 18-åringer

og ikke for 9- og 20-åringer.

Når du har sagt så er det jo faktisk verneplikt

ganske mye lenger enn

førstegangsjenesten.

Er det 44 år

som er på Heimevernet?

44 år er generelt,

55 for befal.

Da er du på en måte

disposisjonssjefens disponible.

Og teknisk sett

kan vi alle kommanderes ut

i sivilforsvaret.

Ja, ja,

jeg tror egentlig at

det som er greia med

denne typen problemer

er jo at det er mye bedre at folk

velger selv.

Folk viser jo i den typen undersøkelse

som vi snakker om her, at de er

villige til å forsvare landet sitt

og de vil være villige og frivillige

til å stille opp til militære.

Og hvis noen har problemer med det, så kan de

få en hel del påkull av vær.

Og så kan man jo spille inn.

Danmark har fortsatt verneplikt.

Men Danmark innså tidligere enn oss

at det ble færre og færre

i hvert kult som du kalte ut.

Og det begynte å bli en sånn skjev byrdefordeling

at de som ble kalt ut mistet et år

mens de 70-80-90 prosentene

som ikke ble kalt ut, fikk da det året gratis

som du vil.

Det koste forståndet.

Sett opp mot de som da måtte avtjene.

Og så

landet Danmark på at

du må på en måte kompensere for det året

folk mister. Så de gjorde det slik

at de fortsatte med værneplikten.

Det var fortsatt opp til forsvaret om du ble pekt på eller ikke.

Men hvis du ble pekt på, så fikk du

en anstendig lønn for det året du

var ute.

Det er jo helt rimelig.

Ja, ikke sant? Det fremstår i hvert fall som

et

kompensatorisk

tiltak av betydning.

Det føles jo

litt feil som en

motstander av offentlig pengebruk å argumentere

for det, men jeg har gitt dette

scenariet, det at man skulle få en lønn som er i

nærheten av forventet inntekt hvis du skulle

vært fulltidsansatt

i den alderen, er ikke rimelig.

Og det å få tilgang til en

betonbrakke og

lapskaus på boks, det er på en måte

ikke nok.

Men over til noe på en

måte, ikke så veldig

likt, men ikke så veldig

forskjellig heller på en annen måte, og det er at

regjeringen skal nå åpne for hva de kaller for

nullutslippssoner, som betyr

at i visse

områder, sannsynligvis da i sentrum av byer

og den slags, skal det ikke være

lov å kjøre fossilbil.

Og det

tenker jeg er problematisk

på flere måter. For det første

så er det problematisk på den måten

at du må få

at du må få tak i elbil for å kjøre bilen

der du vil. Og så

tror jeg kanskje at miljøgevinsten

av noe sånt er

veldig begrenset.

Utover det overordnede prinsippielle

da, jeg er jo fordelig for

teknologineutralitet, så det