Velkommen til Sidelinja, podcasten for de politisk hjemløse.

Og de politisk frustrerte.

Det er deg det, Trond. Det er litt annerledes, selv om han har gått hjem nå.

Og som den årvåkne lytter vil forstå, så er det bare meg, Vegard Nøtnæs, og Trond Sørensen rundt bordet.

Det er endelig søndag 2. januar.

Eller mars.

Mars, sier vi i mars.

Og når vi først er i mars, så har du vært ute og lest Forsvarets forum, du.

Ja, jeg har vært og tittet litt i Forsvarets forum, og så har jeg fått litt hjelp også.

Så jeg fikk samstilt to linker og sånn.

Forsvaret som skal ut, det er veldig bra.

Vi er enige ved bordet her. Bruk penger på forsvaret.

Det betyr ikke å bruke dobbelt så mye på halvparten.

Det er vi enige om, og det er en dårlig løsning.

Men det er i bunn og grunn det vi klarer når vi skal handle inn.

Nå skal vi til noe så enkelt som lastebiler.

Fordi Forsvaret bruker jo mye lastebiler.

Alt fra krambiler til ting som de skal flytte tanks med fort og langt og sånn.

Det svenske Forsvaret bestilte nylig 775 lastebiler for 1,4 milliarder kroner.

Disse blir levert av 2025, 2026 og 2027.

De har vært ute og kjøpt seg noen flotte Scania'er.

Eller i hvert fall Scania'er.

Volvo og Scania er store.

Ja, men de blir aldri flotte ifølge menigheten.

Mens i Norge derimot, så skal vi betale 2,36 milliarder for 340 nye lastebiler.

Så vi skal puss opp ca. like mange som er fra 80-tallet.

Eller kanskje vi ikke skal ha 340, kanskje vi skal ha 289 nye biler.

Det var jeg litt usikker på da.

Dette lukter jo bare norsk offentlighet.

Det minner jo om det sjak H&M snakket om i en av våre tidligere episoder.

At du har disse sivile logistikkorganisasjonene som sitter som et sånt mellomledd

mellom forsvarssjefen og industrien.

Nå skal vi kjøpe inn alt på vegne av.

Det de ender opp med er å få dobbelt pris på halvparten av materielet.

Ja, jeg har bestilt lastebil før.

Vi trenger en lastebil, jeg skal være den og den typen, ment for den og den bruk.

Hvis du ringer en leverandør i Norge og sier det, så tilgir de deg noen spørsmål om hva du vil ha.

Det utstyret eller det utstyret.

Du kan spesifisere bilen, det er ganske enkelt å spesifisere,

og det er ganske mange muligheter innenfor kalde standardversjon.

Og så kan du spesialbestille, og da kan du få lagt deg veldig spesielle ting.

Det er ikke det forsvaret trenger.

Disse veldig spesielle tingene har ikke forsvaret behov for.

Men det er jo tydeligvis det de har funnet ut at de skal ha.

Så mye spesielle ting at bilene blir kjempedyre.

Dette har jo gått så langt at Riksrevisjonen har kritisert forsvaret for ineffektive investeringer.

Det er jo litt morsomt.

Riksrevisjonen sitter jo på Stortinget, men de er gode til å kritisere.

Oppnevnt av Stortinget.

Oppnevnt av Stortinget.

Men de er i hvert fall gode til å kritisere, og Riksrevisjonen gjør ofte en ordentlig jobb.

Men forsvaret har valgt å kjøpe færre kjøretøy,

og å oppgradere de gamle kjøretøyene fra 80-tallet i stedet.

Jeg er jo ikke normalt sett veldig glad i klimapolitikk i forsvaret,

men her skal jeg faktisk vurdere å kjøpe et av argumentene,

fordi effektiviteten i en ny kontra en gammel bil her er så stor.

Både effekter du har ut av motoren, men også forbruk og forutsigbarhet på vedlikehold, osv.

Man kan nok argumentere for at i et sånt stort regnestykke er kanskje gjenbruk fornuftig,

men 40-45 år gamle biler er så gammel teknologi.

Du får konkret kvalitet som er så mye lavere enn du får på en moderne bil.

Jeg vil si veldig enkelt at svaret på om det er fornuftig eller ikke ligger allerede i markedet.

Hvis du ser ut på norske veier og ser på de kjøretøyene som kjører der sivilt,

så er det svært sjeldent du ser en bil som er eldre enn 7 år.

Da er den kassert og solgt ut av landet i stor grad,

og så er det noen som har en eller annen reservebil og slenger bilene,

men gjent over ikke.

Det er tivoli å bruke gamle biler, mens alt annet er det sånn.

De bilene som går mest, da har man de 2-3 år,

og så skifter man de ut fordi uregelmessigheten i drift blir så stor

når bilen har gått nok kilometer og vært nok i bruk,

at det er mer økonomisk fornuftig å bare parkere det og selge og kjøpe nytt.

Jeg husker da Tesla laget jo en sånn lastebil noen år siden,

som er i ferd med å komme i produksjon,

men jeg husker en av de svære tingene de fokuserte på var frontruta.

At de skulle ha en frontrute som var, om ikke skuddsikker,

så var den i hvert fall ikke sprekkbar.

Fordi argumentet var rett og slett at det å ta bilen ut av drift

er så kostbart for en logistikkorganisasjon,

at hvis du kan unngå å ta bilen ut av drift for å bytte frontrute,

så var det en betydelig verdi i seg selv bare for å få stabiliteten i drift.

Så veldig enkelt, frontruteskift på en sånn stor bil,

jeg vet jo det, jeg har byttet en del frontruter.

Man tar bilen ut av drift i 6-7 timer på dagtid.

Veldig enkelt regnestykke, så er det et tap på 6-7 tusen kroner, kanskje mer.

I hvert fall tusen kroner i timen, det ryker det.

Det jeg kjører med nå, så er faktureringsprisen 16-1800 kroner i timen, pluss mods.

Skal du stå 7 timer på dagtid, så kan du bare begynne å summere.

Den som kjører bilen til vanlig, han skal ha full lønn,

og du får ikke fakturert noe penger inn, og det blir dyrt.

Det blir veldig dyrt.

Nyere kjøretøy, nå kjører vel ikke forsvaret like langt, like mye,

så de kan nok ha litt romsligere, men jeg tenker at noe særlig mer enn 10 år,

det bruker noen kjøretøy å bli i forsvaret heller.

Så er det jo litt mer fra denne Riksrevisjonsrapporten fra juni i fjor,

som omtales som knusende.

Hva angår materielle investeringer gjort av forsvarssektoren?

Det er jo da Forsvarsmateriell som er syndebukken her.

Men en av konklusjonene er at det tar alt for lang tid før innkjøp gir effekt,

og at det er sterkt kritikkverdig hvordan innkjøpene blir gjort

mellom 2020 og 2023.

Det handler jo om måloppnåelse.

Du har en logistikkdel av forsvaret som ikke bidrar til forsvarets måloppnåelse.

Jeg kan ikke helt se for meg at det blir mer alvorlig enn det.

Nei, når disse to ikke spiller på lag på en måte,

så jobber de jo mot hverandre.

De gir dårlig forsvar.

En delen er jo rett og slett destruktiv.

De klarer ikke engang å være enige om hva de har bedt om å få.

Det fant jeg veldig spesielt.

Det burde være veldig lett å finne ut.

Her burde det være noe skriftlig på bordet.

Dette er det vi vil ha, og dette er det dere har bestilt.

Det er uenighet mellom herren og forsvarsmateriell

om hva slags kjøretøy som var ønsket.

Burde ikke herren ha en liste klar som sier

dette er det vi skal ha, så og så mange av det, så og så mange av det,

så og så mange av det, og disse skal være slik og så.

Det burde jo være veldig enkelt.

Men de har klart å komplisere det så mye at de er uenige

med forsvarsmateriellet som står for innkjøpene

om hva som faktisk ønsker seg.

Ja, det står her sånn en ekstern kvalitetssikrer

mente det lugget rundt hva disse nye vognene skulle brukes til,

om forsvaret kom til å trenge dem i fremtiden,

og hvordan de skulle vedlikeholdes og statusen til det som skulle fornyes.

Men altså at du har klart å pulverisere ansvaret på veien her,

så det er ikke en bruker som er tydelig på hva han skal

med det materielle som kjøpes inn,

og så ligger det en logistikkorganisasjon der som har sin egen synspunkt

på hva som skal kjøpes inn, og økonomi og effektivitet,

og hva den er for noe, og så ender det opp i en utrolig skrotprosess.

Så står det at budsjettet økte først fra 1,23 til 1,28 milliarder,

før det i 2024 økte til 2,36.

Grunnen er at Norge donerte lastevogner til Ukraina,

og dermed trengte 340 nye selv.

Og det er jo en fin anledning til å fornye parken det,

men det er jo kjemperart å drive om buss og ting fra 80-tallet.

Det er så stakkars Ukrainer som får lastebiler fra 80-tallet, tenker jeg.

Ja, det kan du si.

Det er jo enklere å skru og reparere på ute i felten.

Det skal si at du trenger ikke en PC med software for å reparere den,

men det er veldig mekaniske ting.

Men likevel, det er vel gammelt og slitent.

Den står videre.

Herren ville helst bare kjøpe hyllevarer,

altså kjøretøy som allerede finnes på markedet,

og male dem grønne.

Ifølge Riksrevisjonen mente Herren at de nye vognene

hadde unødvendig mange tilpassninger.

Hadde de gått for denne hyllevarer løsningen,

ville Herren både fått flere kjøretøy,

og mottatt dem raskere.

Det sier seg selv.

Sjokk og vantro.

Ja, og de ber om …

Det Herren ber om er egentlig det som jeg jo …

Vi sitter og snakker om støtt og stad,

hvis man bare tilater å kjøpe hyllevarer

uten å gjøre det veldig komplisert og vanskelig,

med masse sånne særegenheter,

så blir ting billigere, effektivt og bra.

Men jeg føler jo at Herren på en måte

kommer bedre ut av det enn forsvarsmateriel.

Ja, forsvarsmateriel forsvarer seg og sier at

det er ikke riktig at Herren bare ville ha

grønnmalt hyllevare,

og bla, bla, bla, bla,

og så er det litt sånn påstand mot påstand, da.

Og så har de lagt frem for Riksrevisjonen,

som da avviser det igjen,

og sier at nei, det …

Skal vi se …

Grønne, sivile kjøretøy som hyllevare,

men det var ikke vår påstand.

Her baserer vi oss på informasjonen

vi har fått fra forsvaret.

Herrens ledelse sa dette i et intervju med oss,

og har i tillegg verifisert referatet

der dette poenget er omtalt,

sier Alexander Åsheim,

ansvarlig ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.

Så det er jo ut og sett en faktasjekk.

Jeg mener at det er det dette burde komme ned til.

Noen burde liksom si,

ok, hva har dere utvekslet her?

Får vi lese gjennom dette?

Dette burde være en enkel meiltråd,

tenker jeg,

eller kanskje noen flere meiltråd,

men ok, dette er det dere har bedt om,

dette er her dere sier hva dere skal ha,

hvordan står dette i forhold til hva dere uttaler nå?

Og hvis det står seg,

så er det ok, det er ryddig.

Hvis andre siden da sier at nei,

det er vi ikke enige,

og alle meiler tilsier noe annet,

så er det sånn, vet du hva,

da trenger vi faktisk å forbytte dere ut,

fordi dere har ikke forstått deres oppgave.

Det er ikke å komplisere ting,

dere er mente som et led

for å koordinere innkjøp

for å gjøre dette enkelt og fornuftig.

Hvis dere ikke gjør det,

så trenger vi dere faktisk ikke, altså.

Det føles litt som det der høyere opplegget

med å privatisere jernbanen,

at du har masse sånne rare statlige selskaper

som har ansvaret for ulike ting,

og så ender det opp med at ingen har ansvaret for noe,

fordi signalanlegg er den ene,

og skinnen er den andre,

og vognen er den tredje,

og operatørvirksomheten er den fjerde,

og så er det …

Men alle må operere utifra

akkurat de samme forutsetningene

som NSB opererte utifra.

Ja, det er kjemperart,

og her så har du opprettet

en sånn ansvarspulveriseringsorganisasjon

inni forsvaret,

som gjør at forsvaret må drifte og krangle med seg selv

om hva de trenger,

og hvor det skal være,

og det blir uklært.

Det er jo helt utrolig.

Nei, dette skulle ikke gå an.

Jeg tenker at det beste vi kan gjøre,

det er å legge ned forsvarsmaterial,

da har man fjernet et ledd i ansvarspulverisering,

og så har man fjernet et byråkratisk ledd,

og frigjort noen arbeidskraft

som kan gå og gjøre noe annet fornuftig,

og så tror jeg dette fungerer mye bedre.

Ja, det er jo litt mer nærhet

mellom sluttbruker og bestiller,

hadde nok vært fint på flere områder.

Skal du tipse ut om norske kommuner

driver rotta på samme måte, da?

Ja, nei, det vil jeg i hvert fall gjerne.

Heldigvis gjør du jo ikke det.

Du har jo ikke dårlig kommunekonomi.

Ja, nei, det skal jo siges at norske kommuner,

de er jo sjeldent ute og sykler.

Det er helt sikkert.

Så vi skal ha en liten tur til Tønsberg.

Det anter meg jo.

Jeg skal være litt snill mot Tønsberg nå,

og si at sånn rent økonomisk,

så er Tønsberg de som har de laveste

byråkratikkostnadene per innbygger.

Vi skal gi de så langt,

og så, beklager Tønsberg,

men det er et rapport som dere fortjener.

Ja, de skal ha for det,

og like fullt har de rom til det vi skal snakke om nå.

Kanskje spesielt derfor de har rom til det?

Ja, hvem vet.

Så de skulle spare penger,

og da fant de en barnehage som de tenkte at

denne kan vi legge ned og spare penger.

Og så blir foreldrene

som ville ha barna sine i denne barnehagen,

de blir veldig irriterte og sinte på det,

og så begynner de å ettergå kommunens regnestykke.

Og så finner de ut at det er jo litt ut på bygda,

ikke sant?

Og så har da kommunen lagt i grunn et regnestykke,

som er en sånn barnehage,

koster så og så mye per kvadratmeter.

Her er alle kvadratmeterne.

Så legger vi ned det og ganger ut,

og så blir det, da sparer vi penger.

Og så finner foreldrene ut at, ja,

det er jo i og for seg,

de kvadratmeterne er der de,

men en del av det er en gymsal

som idrettslager bruker,

og noe annet er en skytebane

som lokale skyttelager bruker.

Og det er jo ikke samme driftskostnad

som en barnehage, for å si det sånn.

Nei.

Og man har jo også da flere til å dele på kostnaden.

Ja, så regnestykke er feil,

premissen er feil,

hva er det dere holder på med?

Og så, ja, foreldrene her som kan fortelle

at de ble veldig, veldig skuffet,

og politikerne sier at, ja,

det var jo en veldig uheldig feil

at dette gikk ut i høringsrunden og sånne ting,

men vi skal nå legge denne likevel,

når vi skal se.

Og så sitter man og leser denne saken og tenker,

ok, det er dårlig saksbehandling,

det er det ene og det andre,

og sånne ting kan jo skje.

Men så kommer du da inn på en link i Tønsberg Blad,

fordi det var jo også i strid

med kommunens visjon.

Ja, visjoner, jeg elsker visioner,

spesielt i kommunala.

Vet du hva Tønsbergs visjon var?

Nei, det får jeg høre.

Jeg vet at dette blir bra.

Der barn ler.

Å ja, ja.

Så hvis du sitter i teknisk etat i Tønsberg kommune

og skal lage nytt kloakanlegg,

så skal du også tenke på hvordan du skal få barn til å le der.

Ja, det skal jeg prøve å ta med,

og tilfelle jeg skal få en jobb der nede.

Og så klikker du deg inn i det kaninhullet som er dette.

De sitter altså i kommunestyret og diskuterer

hvorvidt det er riktig visjon eller feil visjon.

Det er masse politiske skillelinjer her,

og sånn, ja, diskusjonen er,

fordi det er en del som mener at der barn ler visjonen til kommunen,

den er litt vag og lite håndfast.

Den er litt vanskelig å implementere i praksis.

Det kan man jo forstå hvis man for eksempel er hjemmehjelp

og hjelper de eldre.

Jeg ser jo noen utfordringer her.

Ja, så det er en stor fraksjon av Tønsbergspolitikken

som er ute etter å få en ny visjon for Tønsberg.

Men det er det ganske mange som er uenige.

Fordi det er veldig mange som syns denne visjonen er veldig fin.

De har dessuten snakket med innbyggerne sine

om dette var visjonen man skulle ha,

om det var en avstemning i Tønsberg Blad,

eller om det var spørreundersøkelse,

eller om det var i valg, eller hva det var for noe.

Men innbyggerne har sagt litt i hvert fall.

Og de vil at det skal være en kommune der barn ler.

Jeg kjenner at det, altså, det er jo ikke en visjon.

Det er veldig, jeg synes det er liksom,

det er drøyt å kalle det en visjon.

Vi ønsker at det skal være,

dette er som vi ser for oss nå i fremtiden,

det er en visjon.

Ikke et eller annet fryktelig banalt slagord,

for det er jo egentlig bare det det er.

Det er jo et helt innholdsløst slagord.

Så nå har politikerne i Tønsberg,

de har bestemt seg for å kassere

den gamle floskelen, eller visjonen, da.

Vet du hva de skal være nå?

Jeg vet ikke om jeg tør å spørre en gang.

En nytenkende, trygg og bærekraftig kommune.

Oi, det hørtes drøyt ut med en gang.

Har de spesifisert hva det betyr?

Du forstår ikke hva visjoner er, du Trond.

Nei, det er,

jeg beklager, jeg er en enkel mann,

mangler utdannelse.

Skal jeg lese litt fra Tønsberg Blad, ja?

Tønsberg kommunes visjon der barn ler,

ble til etter en lang prosess

med stor innbyggerinvolvering

og mange penger.

Den har imidlertid vist seg

å være vanskelig å bruke i praksis.

I forbindelse med en gjennomgang

av kommunens samfunnsdel

2025-2037, var visjonen

et av temaene som skulle opp til vurdering.

Kommunedirektøren

sa dette om problemene med det.

Erfaringen med bruk av

visjonen er delta.

Visjonen er på mange måter god

og ganske unik, og gir en retning

og er noe konkret å strekke seg mot.

Samtidig er den utfordrende å bruke

for flere av kommunes virksomheter.

Jeg beklager,

jeg begynte jo å bli sånn helt morbid her.

Jeg så for meg en eller annen sånn

morbid

kommunal begravelse,

hvor man henter inn

fire-fem barn for å le i begravelsen

eller et eller annet sånt.

Det er så abstrakt

at det er jo bare for oss.

Det er veldig, veldig verdt det.

Da har dette kommet opp til debatt

i kommunestyret.

Da er det jo en del som vil

veldig respektere den innbyggerinvolveringen

som har vært.

Men andre, igjen, synes at de må ut med

et mer praktisk

en praktisk

visjon da.

Hva de skal gjøre med denne

nytenkende, trygg og bærekraftig greia,

og hvordan det skal endre driften

i avløpsetaten.

Nytenkende, det tenker jeg

er sånn som ender opp med ballrom

på NAV-kontoret og sånn.

Og så er

bærekraftig, det høres ut som en sånn der

floskel fra MDG sitt

program.

Trygg, det er jo

alt etter hva folk

legger i og føler at det gjør dem trygge.

Så det er jo...

Men nå skal du høre.

Dette er jo ikke tatt ut av ingenting.

Selvsagt ikke.

Det er rett og slett...

Det kommer altså ikke fra ingenting.

Fordi da de vet jo ikke denne

visjonen i 2019 der barn ler.

Så det var ikke bare en visjon,

de vet jo ikke også en

mission.

Og den lyder slik.

Sammen skaper vi en

nytenkende, trygg og bærekraftig kommun.

Ååå!

Og så er det en sånn faktaboks.

Forskjellen mellom visjon og

mission. Visionen

definerer idealet man søker å oppnå

og gir et bilde av en ideell

verden eller situasjon.

Visjonen kan ses som et bilde.

Missionen er en konkretisering

av visjonen i noe som

er mer håndfast og løsbart.

Missionen forteller

oss mer konkret om hvordan vi skal

jobbe mot visjonen.

Åh Gud, Peter!

Hvor mange år må man

gro fast ved akademia før man

kommer ned på sånt?

Nei, og så sitter et helt

kommunstyre her med representanter fra alle partier

som da har synspunkter på

den gamle eller den nye visjonen

eller kontra den gamle missionen.

Håvard Bettum i Venstre var skeptisk

til å avskaffe en visjon

innbyggerne selv hadde vært med på å skape.

Hvor mange innbyggere innbiler

dette kommunestyret seg at blir

motivert til medvirkning

ved at vi allerede nå skroter

deres arbeid fra sist.

Jeg har fulltiltro til at innbyggerne selv vil gi oss beskjed

om å endre såvel visjon

som mission om de mener det skaper

for mange problemer for dem.

De vil utsette beslutningen til høringsrunden

har gått sin gang, sier han.

Men Simen Mæhre i Rødt mente det ikke var noe demokratisk

problem å veta nå

for så sendte ut på høring.

For i høringsrunden får innbyggerne si sitt

om den nye visjonen.

Og det er viktig at vi ikke blander sammen det med

missionen. La meg altså for ordens skyld

bare gjenta. Missionen er

altså sammen skaper vi

en gang til. Altså missionen

sammen skaper vi

en nytenkende, trygg og bærekraftig

kommune. Visjonen

nå er nytenkende, trygg og bærekraftig

kommune. Det er helt nydelig.

Så missionen er nå en konkretisering

av visjonen med

tillegg av

sammen skaper vi. Det er nydelig.

Dette er altså voksne mennesker

som blir betalt for å sitte og representere

folket som

ja, det er bakkert.

Jeg er helt sikker på det

at hvis man hadde kjørt

en spørreundersøkelse. Tusen mennesker

i Tønsberg. Hva er

visjonen og hva er

misjonen Tønsberg kommune jobber etter?

Så ville sannsynligvis

altså hvis ikke du treffer

på de som jobber innenfor dette

så ville de bare svaret nei, jeg har ikke peiling.

La oss ta med et vektig innspill

fra SV her sånn også som

der representant

Kjersti Halvorsen

advarer mot å la kritikerne av visjonen

vinne. Vi bør vise frem

bedre hvorfor visjonen er valgt

og hvorfor den er viktig å beholde.

Den er en fremtidstanke. Hva jobber

vi for? Et samfunn kan vurderes

ut fra dets evne til å ta vare på

de svakeste, i dette tilfellet barna.

Dette er ikke tiden å begynne på nytt.

Vi er ganske innovative.

Det er ingen andre

kommuner som har en sånn visjon,

sier hun.

Tenk å sitte og

mene ting om dette.

Det er helt

psykisk. Det koster jo penger, ikke sant?

I hue og revve.

Hvis du bor i Tønsberg, det første du bør gjøre

er å spørre disse menneskene

tror dere at dette er det jeg ønsker at dere

bruker tid på? Er det dette

dere tror velgerne synes er viktig? Hvordan dere

formulerer et eller annet som

hvilke svada generator dere velger?

For dette er jo bare svada generator

utgaver. Vet du hvor Arbeiderpartiet står i

saken? På alle sider.

Helt riktig. Det pleier å være det.

Innen mange tilfeller står den seg veldig fint.

Men vi er litt usikre på konsekvensene av kuttet

og hva slags signaleffekter det gir til befolkningen.

Men den er også plundret

for hele organisasjonen å bruke den.

Nei, dette er fascinerende greier.

Altså,

jeg tenker at

det hadde vært så fint om det hadde vært et eller annet

sånn liberalist greie som hadde

stått og blitt intervjuet uten dette og sagt at

dette er bare svada, så dette gidder vi ikke å bry oss noen om.

Det hadde vært deilig det.

Og så kan vi rapportere

fra kommunestyret her.

Det var tre endringsforslag til

dette.

Det er jo på hver sin side av

visjon og omisjon og hvilken man skal gå for

og hvilken man skal beholde og alt det der.

Så er det et parti som

faktisk, jeg tror, ville vært

ditt valg her som en del av

revisjonsarbeidet. Fjernes

visjonen. Misjon

og verdier beholdes.

Det er det nærmeste noen kommer å foreslå skal vi

slutte med dette tullet.

Men de skal beholde misjon og verdier altså.

MDG.

Gratulerer til MDG. Det er det minst irrasjonelle

menneskene i Tønsberg akkurat nå.

Og det for

no prizes.

Det er den fryktede engelen haft, så det skal sies.

Det er helt fantastisk.

Altså, dette minner meg litt om

hvor banalt

kommunepolitikk kan bli da.

Jeg tar en historie fra min tidligere

hjemteformune der jeg bodde i

mange år. Nøtterøy.

Det var hardkamp

om hvilken farge det skulle være

på den nye malingen som skulle brukes på en bro.

Og dette ble det

kjempetart. De kranglet skikkelig

om det skal være rød eller skal det være blå.

Og du skjønner jo hvilke politiske partier som

vil ha rød og hvem som vil ha blå bro.

Det gir seg jo selv, ikke sant?

Og så husker jeg ikke hvem

farget de vedtok, men

det mennesket som var ansvarlig for å bestille den

malingen var jo også

ansatt i kommunen

og satt på denne etaten

som skulle ha ansvaret. Han tilhørte

den ene fraksjonen, så han bestilte den

malingen han selv ville når de hadde vedtatt den andre.

For mindre smålig enn det

blir vi bare ikke i lokalpolitikk.

Og når denne broen da

begynte å males, så var det sånn

«Ja, men dette er feil farge og krise, og det kan vi ikke...»

«Ja, men det er alt for dyrt å høre på, så det kan vi

faktisk ikke få til.»

Så tenkte jeg at vi kanskje bare skulle latt

disse menneskene som sitter i denne etaten

bare «Ok, vet du hva? Dere

maler den broa i den faen svaren dere vil.

Dette er ikke noe vi skal

drive og krangle med i kommunen.»

Men det er så smålig,

og så virker det som

de føler at de er kjempeviktige

og kjempesmarte når de diskuterer

sånne ting. Det er en opphevet

akademia-diskusjon.

Jeg husker

da jeg var i forsvaret for mange

år siden, så satt jeg som sånn

AdmOff, en ung løytnant

som satt og knotet på kontoret mitt

og så dukte det opp en fyr på

hos meg en dag som var...

Han var fra de traktene jeg var fra.

En litt eldre fyr, en major

i Herren, og han skjønte at vi var fra

samme bygd, og det var kjempegøy

da var vi beste kompiser. Han var i og for seg en hyggelig

fyr, men

veldig engasjert i lokalpolitikken

hjemme, og han kunne komme inn på kontoret mitt

og argumentere for

enkelt lyktestolpers plassering

og parkbenker om de skulle stå

en meter hit eller en meter dit, og

hvordan sand du skulle ha i sandkastene.

Og hele

sivillivet

hans handlet om

sånne beslutninger.

Jeg var vaksinert for

lokalpolitikk fra da av.

Dette skal jeg aldri forholde meg til.

Det trengs et

menneske hvis eneste oppgave er,

og dette bør være i hvert enkel kommune

seg en gang, en oppgave. Når du

hører bullshit, skal du bare dra i

bullshit og si, vet du hva, dette er ikke et politisk

tema. Legg det fra dere, gjør noe viktig.

Det tror jeg hadde gjort

verden til et mye bedre sted,

eller i hvert fall norske kommuner.

Fra samme tidsperiode

i livet mitt, jeg husker et sitat

fra Christopher Hitchens, som

på spørsmål om, hva er det viktigste som har skjedd

deg i livet ditt, eller mest innflytelsesrik

eller et eller annet sånt, og så svarte han at

jo, det er faktisk ganske lett å svare på.

Jeg ble en gang invitert

på middag med en MP

i Storbritannia, altså Member of Parliament,

og det var sjelsettende

for meg, fordi i løpet av den middagen

så forstod jeg at dette mennesket kunne

mindre enn meg om absolutt alt,

og jeg har siden ikke hatt respekt for noe

av autoriteter.

Jeg hadde samme opplevelse da jeg satt i

den rollen som AdmOff, fordi

dette var i 99, og så kom

det en sånn her dekret

fra Forsvarsoverkommando

på pulten min, som sto

man skulle kutte i bemanning,

man skulle spare penger, og så

kom det, nå er det

sluttpakket til absolutt alle som vil ha det.

Så leser jeg det, og så tenker jeg

dette her må de ha skrevet feil,

så jeg bare løper inn på kontoret

til sjefen min, oberstløytnanten,

og sier, du, unnskyld,

har du lest dette?

Dette kommer til å bety at alle som kan få seg

jobb sivilt kommer til å slutte, og så

kommer alle som ikke kan få seg jobb

sivilt til å bli. Ja, men det er ikke noe å gjøre

med det, det er du vet at dette er.

Og så i 2-3

uker, så gjelder

da dette dekret, og da får

hele IT-avdelingen seg opp, ikke sant?

Selv sagt.

Og så når de

sier opp, da kunne de få sånn

utdannelse med lønn, for eksempel, så kunne de gå på

B eller et eller annet, og full lønn

i tre år. Det eneste du måtte

skrive noe på, det var at du skulle

aldri jobbe for forsvaret igjen.

Og det skrev du på.

Ja, det skrev jeg på.

Gjett om bemanningen på

IT-avdelingen endret seg? Nei, det gjorde de ikke.

De startet

private selskaper, de som

leide seg ut.

Dette lukter, du kjenner at jeg hadde...

Dette, jeg har faktisk

vært borte i en av de som

tok en sluttpakke.

Jeg lurer på om det hadde vært på den tiden,

som leide seg tilbake til forsvaret til

5-100.000-årene. Dette var på tidlig 2000-tall.

Ja, helt fantastisk.

Og den der varte liksom i to og en halv

uke, og så kom det nytt brev fra FO

som sa, stopp, stopp, stopp, stopp, stopp, stopp.

Ingen pleier en sluttpakke til

noen. Ingen skal ha sluttpakke.

Du er

19 år og ser

dette utrolige klovneshowet.

Ja. Og så tenker du,

det er faktisk ingen som vet

hva de driver med, noe sted,

på noen måte. Dette er helt koko.

Det minner meg også litt om en sånn

gammel kjenning av meg som

jobbet på Lillehammer med rutebusser.

Og han hadde liksom

sikkerhetsansvar og sånn, så han drev litt opplæring

og så kommer det brev fra

hovedkontoret om at

sammenligbare størrelse

for bussområdet,

det var Vestfold.

Og det viste seg at de hadde et

mye høyere forbruk av kjetting på Lillehammer

enn i Vestfold.

Dette måtte de gjøre noe med,

for de hadde ingen grunn til at det skulle være

forskjell på Lillehammer og Vestfold.

Hans respons var veldig enkel, det var å ta en buss,

kjøre helt opp på toppen av Lillehammer,

langt opp i Åsen her.

Det var litt sånn midtvinter,

der var det snøfondet som var like høy som bussen,

ta bildet av bussen, og så

sende det bildet tilbake uten

videre kommentar.

Det er altså,

jeg husker

jeg leste i en bok for veldig mange år siden,

det var hårdt på 90-tallet,

jeg tror det var, ja, om det var

Fridtjof Frank Gundersens Fri og frank på ting,

eller om det var Beskatningens begivenhetsrike

historie, det var et eller annet. Det var en sånn

historie om

veier i Norge.

Og så var det da, du har

riksveier og fylkesveier,

og så har du et eller annet

regelverk som sier at

riksveier skal være så og så breie i hvert felt

og ha så og så mye skulder, og

fylkesveiene skal være så breie.

Og så var det en eller annen vei

som skulle nedgraderes fra riksvei

til fylkesvei. Og en eller annen

fyr som satt på kontoret sitt og leste disse

reglene. Og fylkesveien skulle jo være smalere,

man må vite. Ja, det må jo gravevekk litt da.

Og han fikk tak i noen folk med spa

og begynte å hogge av kanten

av veien for at den skulle bli reglementert.

Det er,

det finnes faktisk mennesker som tenker så.

Ja, men kan du tenke deg, ikke sant?

Og så er dette sikkert en sånn enkelthistorie

og røverhistorie og alt det der. Men

det skal sitte et voksent menneske på et

kontor som skal beslutte dette, og så skal

det være noen med spaden som er villige til

å gjøre det. Og i hele kjeden av dette

så skal ingen rekke opp hånda og si

er dere gærne?

Jeg kan garantere deg en ting, det er at

de som får jobben med den spaen, de sier

dette er sinnssykt, men vi får betalt for

å gjøre det. Det er

ikke noe mer eller mindre enn det.

Apropos det,

jeg har et kjenning som har en sånn tomte-spørsmål

der, for det viser at

kommunen eier 15 cm tomt rundt

hele tomtet hans.

Og det

regnet de da ut en pris på, ikke sant?

For de lurer på om han kunne være interessert i å overta

denne delen. For det vil jo

da ikke gi han høyst større

mulighet til å bygge ut mer på tomten.

Og de hadde da regnet ut en

markedspris på denne eiendommen.

Altså denne eiendommen er verdt,

for dette er så så mange kvadrat, og i det området

du bor, så er denne eiendommen verdt så mye.

Han sier spørsmålet, jo,

men det er bare at det er ingen andre

enn meg som kan utnytte denne tomten her.

Så det er ikke et marked for dette her,

og det store spørsmålet er jo om dette har

skjedd som følge av at man har

digitalisert tegninger, og da har

man blåst opp og blåst opp og blåst opp,

og de gamle tegningene har en strek, ikke sant?

Og den streken blir tjukkere og tjukkere og tjukkere.

Mens en vanlig tegning,

altså en datategning, så vil streken

alltid være like tykk.

Men det er sånn,

det er helt fantastisk. Noen har bare gått gjennom

og brukt flere

fold i tusen kroner på å utrede

verdien av 15

centimeter med tomt.

– Herlig.

Kommune Norge, in good shape.

Skal vi si det var det for i dag.

– Takk, takk. God dag.

– Takk for at du hørte på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss, deler oss,

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss

i form av rys eller ros, kritikk,

forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm