Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de politisk frustrerte. Og andre også.

I dag er det 2. mars, og i bordet sitter Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Og i Oslo tingrett, der sitter Sylvi Listhaug og en hel gjeng med aktivister, med Pauline Scharff.

Det stemmer. Og så bare for å minne om hva som skjedde.

Det var jo en del Palestina-aktivister som løp etter Sylvi Listhaug på vei inn i Stortinget og ropte slagord.

Og de er nå tiltalt og risikerer fengselsstraff.

Så vi har jo en prinsipielt interessant sak her, i den forstånden at vi må si hvor går grensen mellom yttringsfrihet og trakassering.

Vi har også en interessant parallell.

Også fordi Aftenposten på ledeplass har fremhøvet at Marianne Hussein, som er nested i SV,

opplever en god del rasistisk hets på sosiale medier.

Facebook er nevnt spesielt. Og det er jo en sak som på settvis er en parallell.

Hvor vi setter yttringsfriheten opp mot trakassering.

Ja, retten til å leve harmonisk med avvikende ståsteder.

Det stemmer. Så spørsmålet blir jo da, er dette saker som egentlig ikke har noe verken rettssystem eller pressen har å gjøre?

Eller er det slik at særlig politikere trenger en særlig beskyttelse?

Trenger kanskje alle den typen beskyttelse?

Jeg tenker at det er en vesentlig forskjell på de sakene.

Det ene er hva som blir sagt i den ene tilfellet, det andre er hvordan det blir sagt.

Det ene det skrives i tekstformat på Facebook, det andre det ropes opp i ansiktet på svært kort hold.

Det er kanskje ikke nødvendigvis det de roper, men hvordan de roper og hvor de gjør det som gjør det problematisk.

Mens i den andre tilfellet er det på en måte budskapet som er diskusjonsstema.

Jeg er kjempeenig at det er et ganske stort forskjell.

Det er klart at nå lider vi litt unna at vi ikke var der.

Men det er klart at hvis det er folk som løper etter å ha skriket opp i ansiktet, så er det jo lett å oppholde det som en trussel.

Det er i hvert fall lett å sympatisere med at det ikke var noe overlegt.

Hvis det kan oppleves som en trussel, så burde det i hvert fall ikke gjort det.

Så kan vi jo poengtere at den tiltalen i saken til Sylvi Listhaug, og det er ikke Sylvi Listhaug som har anmeldt,

det er PST, tror jeg, som har tatt ut tiltalen.

Det er jo da ikke på bakgrunn av trakassering i seg selv.

Det er å forsøke på å trakassere eller påvirke offentlig tjenesteperson på høyest nivå.

Det er en sånn angrep på demokratiet type tankegang, ikke sant?

Ja, ikke sant? Så det er den ene siden av det.

Marianne Husseins sak, den tror jeg handler mer om at dette grenser opp mot rasistiske og beskyttede grupper,

og at man skal ha seg fra bedt og være gjenstand for den type hets.

Da mener du at jeg er mer tilbehørlig til at det som foregikk i skriftlig form mot Marianne Hussein,

en måten de agerte for Listhaug på?

Det er ikke fordi jeg er spesielt sympatisk innstilt til Listhaug, for å si det sånn?

Nei, altså, jeg tror at den forskjellige avhållighetsgraden her, det tror jeg jo helt sikkert.

Men så er det jo også litt sånn at hvis man skal ta Palestina-aktivistenes ståsted,

så kan du si at det at du snakker til en politiker som du treffer på gata, det er selvfølgelig greit.

Og det må jo også være greit å, hva skal vi si, følge etter henne, i hvert fall med noglunde avstand.

Men så kan det jo hende at det som skjedde her er tydelig overtatt.

Selv så tror jeg nok kanskje at det er det at, og om det sånn skulle bli dømt til fengselsstraf,

så virker jo det kanskje litt for drøyt for min smak.

Jeg tenker ikke at det trenger veldig, veldig lang, men bøter har en veldig liten effekt på folk.

Ja, det er noe sånn.

I bøter i en del tilfeller blir det sånn klaps på lanken,

men anerkjennelse at du hadde god grunn til å gjøre det.

Jeg vet ikke om jeg synes det er helt …

For mange av disse her så tror jeg at det er en vesentlig mindre straff

å få 21 dager innen enn å få for 20 000 kroner i bot.

De har mer tid til å overstå enn de har penger.

Det er et moment i dette, fordi du sier du er ikke tilbøyelig til å forby,

men man kan jo si at det er to nivåer her.

En ting er hva som er greit, akseptabelt, sånn sosialt.

Hva bør sanksjoneres sosialt og tilattes sosialt?

Der mener jeg at i begge tilfellene bør det sanksjoneres sosialt.

Ingen tvil.

Sånn at folk burde sifre at dette ikke er greit.

Ja, og det bør være litt sånn tydelig også.

Dette er faktisk ikke greit. Skjerp dere.

Ikke gjør dette igjen, og skam på dere.

Ikke greit.

Og så er spørsmålet når du tråder over en juridisk grense.

Jeg er nok enig med deg i at jeg tror ikke disse sleivkommentarene

i Marianne Husseins retning tråder over den grensen.

Selv om jeg har stor forståelse for Marianne Hussein,

fordi hvis du får det fra tusen forskjellige mennesker,

og det er det samme hver gang,

så fremstår det som trakassering for deg subjektivt,

men for hver enkelt som har satt inn en liten slengkommentar,

så er det en ikke-ting, ikke sant?

Ja, det er en kommentar.

Og så har du ikke som kommentator på Marianne Husseins post,

så har du lite forhold til totaliteten og helheten i det,

og hvor ille det oppleves på andre siden,

fordi du var bare en liten brikk i et veldig stort spill.

Ja, det er klart det.

Og desto større grunn til å ta det sosialt,

og skjeme de folkene som gjør dette der over en grense,

og desto vanskeligere å faktisk gjøre det juridisk,

uten å ha masse beskyttede grupper og særrettigheter.

Jeg tror at med sånn helt grunnleggende,

så kommer begge disse grupperingene,

eller vi kan kalle dem begge,

de kommer litt fra samme sted,

og det er at de klarer ikke på en måte

å formulere seg på en god måte,

de klarer ikke å angripe,

de er frustrerte, men klarer ikke å ordlegge seg,

de klarer ikke å følge noe igjennom med sitt budskap,

og få gitt uttrykk for sin frustrasjon på en ordentlig måte,

og dermed ender man opp i en sånn,

lager en skittstorm i stedet,

hvor man skriver litt sånn bare sleiver til,

eller da skriker de i øret noe,

i mangel på forståelse av hva de faktisk kan gjøre,

som vil være den kalde rette måten å gjøre det på.

Det er klart, det er i hvert fall helt opplagt,

at denne typen agitasjon er veldig klart i brudd med,

hva sier jeg, regler for konstruktiv debatt,

og særlig det å ta, ta, ta,

kvinn og ikke ballen type saker,

er jo det som selvfølgelig folk ofte tråkker over.

La oss bare gjøre ett lite poeng til her,

da man var barn så kunne man fly rundt,

og så hadde man lært at man skulle ikke slå,

men du kunne alltid drive å vifte hendene foran ansiktet noen,

og si luft herfra alle, luft herfra alle.

Og på tredje måneden du driver med det,

så begynner det å bli trakassering, ikke sant?

Og det er helt åpenbart at det må ha

en eller annen juridisk konsekvens.

Fordi du senker rett og slett livskvaliteten til noen andre,

og målrettene er direkte.

Så det betyr at et eller annet sted,

så må det disse Palestina-aktivistene gjorde anses

som å ha trådt over grensen til å være

i en juridisk forstand plagsomme.

Og så er det da spørsmålet,

når du trodde dette over grensen,

for det var snakk om sånn fem til ti minutter,

hvor de ropte slagord og viftet ting i ansiktet på listehavet.

Jeg tenker liksom at det er nettopp en kombinasjon av rope

og være helt oppe i ansiktet på folk som er et problem,

og det er et problem fra første stund egentlig.

Hvis de bare hadde hoppet opp i og skreket et eller annet

og gått videre, så jo,

men i det du på en måte gjør det i en kontinuerlig form,

så har du tråkket over grensen.

Man kunne jo tenkt seg den alternative tilnærmingen her,

som var, unnskyld Sylvi Listhaug,

vi har lyst til å diskutere dette med deg.

Hvorfor syns du det er greit at barn dør i Palestina

uten at vi gjør mer enn vi gjør?

Og filmet det, ikke sant?

Det skulle jo også greit hvis Sylvi da sier

at jeg har ikke tid til å snakke og følge etter,

og si at jeg vil gjerne at du svarer på det.

Det må jo være en akseptabel...

Innenfor en eller annen rimelighetsgrense, ikke sant?

Men der skal terskelen være ganske høy.

Men det der å bare møte opp og skrike og hoie

og være en gjeng, da er du automatisk mer truende.

Sylvi Listhaug sier selv, og igjen,

minner jeg om, det er ikke hun som har anmeldt dette,

så hun er bare et vittne i saken.

Men hun svarer da på, følte du deg truet?

Ja, jeg følte meg truet.

Og da har du egentlig tråkket over en grense der,

sånn tenker jeg.

Ja, det er klart.

Selv om det ikke er akkurat følelsen som definerer rett og galt,

men selvfølgelig.

Det er jo det som er greia,

hvis oppfølgelsen er slik at man rimelig kan føle seg truet.

Ja, ikke sant?

Fordi du kunne tenkt deg motsatt tilfelle,

hvor du på TV-bildene ser det ut som dette opplevdes truende,

og hvis Sylvi Listhaug hadde sagt,

nei, dette var ikke noe problem i det hele tatt,

så mener jeg det skulle hatt en klar innvirkning på saken.

Selvfølgelig.

Men når det ser truende ut, det ser forstyrrende ut,

det ser plagsomt ut,

og når hun også selv sier at jeg ble faktisk redd av dette,

det er det verste jeg har opplevd som tillitsvalgt,

eller som stortingsrepresentant,

ja, ok, da tror jeg dere har feilberegnet palestina-aktivister.

Og så er det en annen ting her sånn også,

som er denne moralske retthaverskheten vi opererer med.

Det er en eller annen,

for det er ikke tilfeldig at det er Sylvi Listhaug som fikk gjennomgå her sånn,

selv om norsk politikk er relativt kollektiv og samstemt og harmonisk

for å liste opp noe fra forrige episode.

Det er et eller annet med at de har i sine hoder en idé om at

Sylvi Listhaug opererer lavere på den moralske skala enn de selv gjør.

Ja, stemmer det.

Og det er en sånn sykdom på venstre siden,

at de har en hvit hest og skinnende rustning som de rir i,

og de kan tillate seg andre ting enn andre mennesker kan.

Det er kanskje også en sånn,

for det gir seg utslag i dette gang etter gang etter gang etter gang.

Jeg sier ikke at det ikke går andre veien også.

Jeg husker vi gamle dager da,

da demonstranter kastet egg på Karli Hagen, ikke sant?

Ja, ikke sant?

Eller Solberg Horne fikk en bløtt kake i trynet da hun gikk i Pride-tog.

Ja, nå har jeg snakket med en av de som pleide å stå foran Karli Hagen,

og Karli Hagen planla å bli kastet egg og tomater etter,

fordi de visste umiddelbart at

nå steller vi oss opp sånn,

altså når han sier dette så kommer de til å kaste egg og tomater,

og neste måling så er vi opp 2,5 prosent.

Og det var liksom, vi gjør det sånn fordi vi vet at

det er konsekvensen, dette vitner vi på.

Karli Hagen fikk liksom en rensferiregning etter hvert andre.

Ja, men de hadde jo alltid noe til å skjerme unna meg, ikke sant?

Karli Hagen var jo aldri på en måte,

følte seg aldri trua på noen måter,

men det er klart de gjorde jo fysisk,

altså kastet noe er jo fysisk.

Men jeg har lyst til å trekke inn en slags,

eller innføre en ny vinkel,

og det har jeg med referanse til Marianne Hussein.

Og veldig mye av de negative kommentarene som hun får,

det er knyttet til at hun velger å bære et religiøst hodeplag.

Skaut.

Skaut, ja.

Og for eksempel i Frankrike så er jo ikke det tillatt i en del sammenhenger.

Så det er jo også, det finnes jo også,

hva skal vi kalle det, standpunkter i sivilisert land

som sier at det er greit,

som sikkert sier at det er greit å si at den personen som for eksempel

står på Stortingets talestol må vise ansiktet for eksempel,

altså må vise hodet.

Og det er jo en slags,

og det legitimerer kanskje kommentarene,

selv om de ikke nødvendigvis er velformulerte.

Jeg er selvfølgelig uenig med deg i at Frankrike er et sivilisert land,

men ok, jeg lar den sleide.

Men en liten parallell til sivilist,

hun har jo også blitt kritisert for at hun går med et kors.

Det stemmer det, det har hun blitt.

Så det er jo ikke helt enveis.

Å nei, nei, på ingen måte.

Selv om jeg er nok enig i at Hedsenhot Mariane Hussein

og en del av hennes medsøstre er betydelig verre.

Og den er også vanskeligere å bære fordi du er minoritet

og fordi du er i en sårbæreposisjon i utgangspunktet.

Altså jeg tenker jo,

i utgangspunktet er det at man kan bære hva man vil.

Men det er i en del settinger,

så må man på en måte si,

for eksempel hvis du er politi,

så må du gå i politiuniform,

og politiuniform den er ikke mer religiøs hodeplagg eller smykker.

Det er ingenting,

det følger ikke med, det gjør ikke det i forsvaret.

Det gjør kanskje ikke det som sykepleier.

Du må sette noen grenser,

og så er det spørsmålet,

hvor kan du selvfølgelig diskutere?

Men man sier jo at du må ta religionen ut av jobben.

Ja, fordi den underliggende ideen der

er at du skal ikke bruke en offentlig rolle,

og en tydelig og kjennbar offentlig rolle

som politimann eller et eller annet uniformert,

til å fremme ditt eget politiske ståsted

eller ditt religiøse ståsted.

Du skal oppleves som en nøytral aktør,

agent på statens vegne.

Du skal være en representant for retten

og ikke for noe annet.

Så er det å si at du har en fordel

hvis du flyr opp med et lite kors,

for den kan du slippe på innsiden,

og så er det greit.

Jeg skjønner ikke helt poenget

med å ha det på utsiden heller.

Hvis du går opp med dette her for din egen del,

så hvorfor holder du på utsiden?

Da kan du holde på innsiden.

Det har ingenting å si for …

Dette er for at du skal føle deg vel

og ha Jesus med deg,

ja, men da kan du ha han på innsiden av klærne dine.

Det var nok sikkert gjort med vilje

for å si det sånn.

Ja, jeg tror nok det var det.

Det var litt det som var poenget.

Ja, klart det.

Men så er det klart at det er en viktig

prinsipiell forskjell mellom disse sakene,

og det er at …

Sylvi Nisdag, hun var på vei til jobben sin

på Stortinget,

så det er en sånn situasjon

hvor hun egentlig ikke oppsøker konfrontasjon,

mens situasjonen der med Marianne Hussein,

den handlet om å være til stede på Facebook,

hvor du tillater folk å skrive kommentarer.

Og hvis du sier sånn,

«Vær så god, skriv den kommentaren du har lyst til å skrive»,

så er det klart at da må du kanskje …

Du velger det.

… akseptere at folk skriver det de har lyst til å skrive.

Ja.

Sitter du og har en Facebook-konto,

så velger du hvem som kan få lov til å kommentere der,

eller om noen skal få kommentere der i det hele tatt.

Når du åpner rommet og sier «her kan du ytre deg»,

så risikerer du å få noen ytringer du ikke liker.

Ja, så det er selvfølgelig en stor forskjell

på å si det at «det her var ikke nok en ytring»,

som man kanskje flere burde si.

Og det å si at ytringer bør forbys direkte,

eller at sosiale medier burde reguleres på en måte

som er slik at ytringer som ikke er helt hundre,

at de blir fjernet.

Her kan vi jo si, for det utgangspunktet

for den Marianne Husheim-diskusjonen vi har nå,

var lederartiklen i Aftenposten,

som tar til orde for at dette er ikke greit.

Der tror jeg vi er helt enige, det er ikke greit.

Og så er det neste de går inn i,

og da gjør en sånn liten setning på,

anført av Elon Musk, ex-sjefen,

så er nå helvete sluser åpnet.

Nå får alle lyre av seg alt rasistisk de vil,

og Zuckerberg og Facebook har fulgt etter,

sannsynligvis for å tekke den nye administrasjonen i USA.

Det er Aftenpostens påstand.

Og implikasjonen, selv om jeg ikke oppfatter at de sier det direkte,

implikasjonen er at vi burde ha tilbake

disse skottene og ventilene og sensuren

eller ytringskontrollen på sosiale medier.

Har de noe poeng der, i det hele tatt?

Min inneholdning der er jo rett og slett å si det,

at hvis du har lyst til å være på et moderert medium,

så kan du jo være det.

Men som du kan si, mitt samfunkt er jo

at folk må kunne yttre drøye ting,

særlig som Trondheim forprojektet,

at når det er den avstanden du har på å skrive

noen kommentarer på Facebook,

du trenger ikke å lese de kommentarene heller,

selv om du har åpnet for dem.

Så jeg tenker jo at dette problemet er ikke så kjempestort

og kanskje egentlig like greit

at det kommer frem i lyset.

Ja, ikke sant? For det er en motsiden av dette.

Men altså, jeg har lyst til å ta litt sånn motsetning her,

for dette blir et tema fordi vi plutselig er inne på

å holde på å si hudfag og religion og kultur

og hvor du kommer fra og alt mye sånt nå.

Mens jeg ser ting som på en måte ikke har med det å gjøre,

men rent politisk da,

så sklir ting ut nå.

Det blir ikke noe medieoppslag,

det blir ingenting av det,

selv om det er dels fremtredende personer

som kaster seg ut med ting som stengt tatt

ikke er innenfor ytringsfriheten.

Det er liksom grensene for dette her er veldig sånn

avhengig av hva du snakker om

og hvem du snakker om,

ikke nødvendigvis samme prinsipp for alle.

Nei, det er enklere å bli hektet for ting

hvis du legger deg ut med kollektivet.

Jeg fant frem en sak her,

fordi jeg klarte ikke å nye meg.

Det er ikke skrevet noe om det,

men man har en fyr som er,

det vi kaller et meget kjent nettroll,

men han er også forsker ved Havforskningsinstituttet

og velkjent.

Noen vil kanskje huske ham

fordi han fant ut at han skulle kaste kaffe på,

hva heter det?

Jeg husker det.

Var det Fredrik Hauge?

Nei, det var ikke Fredrik Hauge,

det var han og Odd Karl.

Det var samme fyr.

Han var ute for noen uker siden

og skrev, ser du en slik vankpenser,

vet du hva du har å gjøre.

Tagg det ned med hakekors eller sett fyr på den.

Da er det bildet av en Tesla pick-up.

Cybertruck.

Ja, men det har ingen konsekvens.

Det er mange som reagerer sosialt på det,

men det er jo ikke sånn at han har fått besøk

av politiet og noen har sagt,

dette ...

En utvedtydig oppfordring til herverk

på anmannssegndommen.

Helt klart utenfor, ikke sant?

Men det kommer aldri til å få noen juridiske konsekvenser.

Jeg kan gå ned og anmelde det der i morgen,

det blir bare henlagt.

Da finner man en kontekst

og si at han mente det ikke bokstavlig.

Dessuten var det jo helt innenfor

hva vi sosialdemokrater mener generelt.

Da straffer forfølgelig vi ikke.

Jeg har for øvrig opplevd

Juhen Bergs vrede før,

hvor han kom med noen trusler.

Jeg svarte med navn, telefonnummer og full adresse.

Da svarte han meg med å blokkere meg.

Det ble nok litt for de eget.

La oss også minne om hva brukernavnet ditt er på X.

Suspandert77?

Ja.

Så det er ikke den første X-kontoen din?

Nei, det er den andre.

Den første, den ble suspandert.

Jeg hadde jo lyst til å spørre

uskyldsrene Arne, som vi kjenner ham som.

Han er ikke en mann som frekventerer sosiale medier.

Men han har nylig fått seg X-konto.

Ja, det stemmer det.

Så du er jo rett og slett ute

med uskyldsrene babyøynene

og ser dette gromse.

Hva er din opplevelse etter en måned eller to på X?

Jeg er jo enig i at det er et problem med ytringsklima

i Norge og på X, i og for seg.

Det er mer sånn at det er veldig mye hitling og puttling

og overveidende sånne ting.

Men egentlig kan du si at det jeg ser er jo ikke

egentlig noe som...

Jeg synes kanskje at disse problemene er

blåst litt ut av proporsjonen, tross alt.

Så du kan si at jeg er ikke på Aftenposten-siden

med at vi trenger å begrense ytringer på sosiale medier.

Jeg tror vel egentlig ingen av oss rundt dette bordet er det.

Nei, jeg føler at...

Jo, det hender det. Det går en kule varmt.

Jeg skal ikke nekte for at jeg er en av de som har fyret

en av de små varme kommentarene mellom.

Men jeg kjenner at vi ikke trenger offentlig inngrep

for å sortere ut det.

Jeg har fått mange skarpe retur også.

Det må jeg jo bare sørge å spise. Det er greit det liksom.

Apropos... Mal apropos kanskje.

Det er lenge siden vi har hatt noe Milei-nytt.

Lenge siden vi har snakket om Milei.

Ja, Milei har jo vært veldig mye i media egentlig.

Han har jo gjort litt sånn Trump.

Han har på en måte kommet bort i en meme-coin.

Nå hadde han jo kalt Trump-meme-coinen sin for Trump.

Så det er ikke helt det samme.

Milei er vel mer at han repostet noe på sosiale medier

om en meme-coin som de kalte Libra.

Og det angret han på fort.

Han tok bort det på posten sin.

Med god grunn, ja.

Og så viste det seg at den falt jo veldig fort i verdi.

Den mistet 95% av verdien sin.

Og så er det noen som sier at det var etter at Milei

tok på posten sin.

Og i hvor stor grad det har med saken å gjøre,

det aner ikke jeg.

Men det kunne jo tenkes at det har i hvert fall

en del med saken å gjøre.

Det var jo en sånn konspirasjonsgreie som fløyte rundt.

At de som hadde grunnlagd den meme-coinen,

de hadde kontakt med Carina Milei, søstre hans.

Og fått henne til å påvirke Javier til å omtale den.

Slik at det var en planlagt pump-and-dump.

Hvis det er tilfelle, så er det jo svært problematisk.

Ja, det er klart.

Jeg har noen inntrykk av at dette var bare kløning

fra Milleis side.

Og så understreket han at han slettet dette igjen.

Og bare, faen, nå var jeg dum.

Jeg har en litt annen vinkling på det.

Og det er at du velger å kjøpe meme-coin.

Du kjøper noe i håp om, men med høy risiko.

Og når du gjør det, så er det litt vanskelig

å klage etterpå, føler jeg.

Du tok en høy risiko og tappte Javier,

da tappte du.

Hvis denne risikoen hadde gått inn,

så hadde du tjent shitloads.

Da hadde du vært jævlig fornøyd,

og du hadde aldri klaget på noe som helst.

Det er vel det Milei har sagt også,

når han har blitt bedt om å kommentere at

dette er en meme-coin.

Det er ikke en investering i en sånn

tradisjonell forstand.

Jeg synes det er litt morsomt å si.

Det er ikke den eneste meme-coinen

som har gått inn.

Hun er The Hacktua Girl.

Hun var plutselig involvert i det,

og så gikk det opp og rett til kjelleren.

Det er masse folk som har svindlet.

Nei, vet du hva?

Dere valgte å ta høy risiko og tappte.

Hun har ikke svindlet dere.

Dere har svindlet dere selv.

Flere av dere vet det,

og det får dere bare spise.

Jeg forstår vel også at hun svindlet seg selv

litt, for jeg tror hun mistet

alle oppmerksomhet etter det.

Jeg tror ikke hun skjønte hva hun drev med deg.

Morsom, spruddelende, energisk jente.

Ikke henne jeg går til for økonomisk råd.

Nei, det er noe med det.

Hun går vel mer for denne Hacktua-greiene,

tenker jeg.

Det skulle hun fått av til.

Så jeg klarte at du viser jo at

Milei har ikke den posisjonen som Trump har.

Han kan ikke gjøre hva han vil,

og alt er greit.

Det har skjedd egentlig flere ting i Argentina.

Det har kommet ny statistikk på antall fattige.

Det er forståelig interessant,

men det er kanskje særlig interessant,

fordi Milei-kritikeren gjerne liker å fortelle at

folk har blitt så fryktelig fattige i Argentina.

Men også fattighetsratene har falt

nå til 35,8 prosent mot 52,9 på toppen.

Så ratene er enda lavere.

Vi har jo kommentert tidligere at

fattighetsratene er lavere

enn da Milei kom til makten som president.

Men det er nå enda lavere,

og jeg har faktisk fått anledning til

å sende en ny klagepost til JNRK.

Åh, det var kult.

Jeg skal fortelle noe om det,

når du har fortalt historien.

Det var selvfølgelig sånn at

de hadde jo puss i nok en dekning i JNRK

av Milei, og det hadde selvfølgelig

med å gjøre med den libra med MemeCoin å gjøre.

Og hun dame som alltid skriver,

hun sa jo akkurat det der at

vel, vel, vel, har det skjedd mye bra med økonomien,

men folk har blitt så fattige.

Så måtte jeg bare sende nedpå og si at

det er et økonomisk mirakel

og færre folk er fattige.

Det er en helt annen story.

Vær så god, Trond.

Jo, jeg har jo snakket litt med mine kontakter i JNRK

for litt bedriftspionasje.

Hva faen fikk du fortelle?

At de har en egen menneske som sitter og tar imot

alle disse mailene.

Og for å si det sånn, de får så mye sånne klagemail.

Det er nærmest en rulletekst, den mailen.

Den bare ruller og går.

Det er så viktig.

De rekker jo ikke åpne og lese det en gang,

for de bare forsvinner oppi.

Bare baklengs med rulletekst.

Det varierer litt avhengig av hva det er publisert,

men på det verste er det at det bare ruller,

så de klarer ikke å gå.

De kunne sitte i fire stykker der for å ta unna det,

det ville ikke holdt.

Men det sitter et menneske som har det som dedikert oppdager,

og jeg tenker, der har du en tung jobb.

Ja, det tenker jeg.

Men man må jo kunne se for seg at du skal ikke ha

svære AI-modellen som leser de mailene

for å ekstrahere ut hovedpoengene av kritikk

og hva som virker saklig og ikke.

Det stemmer.

Men jeg har også lagt merke til en interessant ting til

i Argentina, og det er at nå har de tillatt

bankkort med dollarkonti,

og gjort det til lovlig betalingsmiddel.

Som er interessant, for da kommer du inn i denne

dollariseringen som det har vært mye snakk om.

Vet du hva, jeg tror egentlig,

den her memecoin-historien med Milei,

jeg tror han havnet i det der uføret rett og slett

for han har jo stått for denne pengepluralisme-posisjonen.

Så han følte sikkert at da det kom en sånn krypto-greie,

så måtte han si, ja, dette er bra saker,

og reposte den.

Men det så ut så tror jeg kanskje han har havnet litt

i samme situasjon som Elon Musk,

da han kom i skade for å reposte en sånn syk

rasist-teori.

Dere har sikkert hørt det at folk påstår at

Elon Musk er antisemitt, ikke sant?

Jeg tror han kom til å reposte en eller annen historie

om at jøder diskriminerer hvite folk,

eller noe sånt.

Du må liksom være temmelig skudd i bollen for at

det skal gi mening for noen som helst, ikke sant?

Men Musk var jo tidlig ute og syntes den der

Dogecoin var veldig morsom,

og det har jo fått et ganske langt

og mangeslunget liv etterpå.

Men da er vi nødt til å høre det nå.

Viva la libertad, carajo!

Det er en ting jeg tenker om det med

dollariseringen der nå,

det er jo at nå har de begynt å se på statskjell

i dette Doge,

og der kom det noen påstander om at noen av

denne statskjellen var falsk,

og det betyr at man ikke tror at det er noen

av dere som ikke skal få en krone.

Det lød faktisk veldig skummelt.

Ja, det der.

Hvis de hadde gjort det så,

da hadde de ødelagt hele amerikansk...

Jeg tror jo at det er sånn Trump-røv-røv.

Ja, men det skaper jo litt selvvigere markeder,

og det ville jo vært veldig ironisk

hvis Argentina nå kom seg inn på dollar

og så klapper dollaren sammen,

for at tilliten forsvinner, ikke sant?

Her er det en del som tror at man ikke får

en penge sin, og det går jo dårlig.

Men det er jo interessant med de,

du nevnte dollarkontor,

altså bankkort med backa dollarkontor.

Det er da spesifikt dollar,

eller er det spesifikt hvilken som helst valuta?

Slik jeg har lest historien,

så var det spesifikt dollar.

Men, ja, hvem vet?

Man skulle jo tro at finansiel innovasjon

til og til dette hadde vært.

Ja, det burde jo vært sånn.

Det kan være noe til de sorterer litt.

Nei, sorry, men norske kroner,

den tar vi ikke her,

for den stoler vi ikke på.

No shit coins.

Det ville jo vært

en rasjonell tilnærming.

Ok, men det kunne jo vært et verdig mål

for den norske krona å bli en sånn

sveitsefrang.

At man rett og slett,

vi skal ha en sterk valuta, vi så lenge vi

faktisk skal ha vår egen valuta, liksom.

Ja, men det er jo ikke alt for eksporten.

Nei, altså det er jo

interessant, for du har

en mekanisme i det der som er

hvis du bruker valuta til

å gjøre livet lettere for eksportørene dine,

så blir de mer og mer sårbare, ikke sant,

over tid, fordi de blir mindre konkurransdyktige.

Objektivt sett, og så lever de

på valutaarbitrasjen

i stedet for reell innovasjon

og produksjonsfortsiden og så videre.

Så det der å faktisk

få en styrket valuta, ville jo

styrket...

Nå tror jeg

vi må tenke på å avslutte, for nå

arner snart dess igjen.

Ok, skal vi si

at det var det for i dag?

Ja, det gjør vi.

Ha det bra.

For noe annet så finner du all kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm