Velkommen til Sidelinja, podcasten for politiske hjemløse.

Og de politisk frustrerte.

Og jeg vil si alle andre.

I dag med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv Vegard Nøtnæs.

Datoen er søndag 2. mars.

Ja, det er søndag 2. mars, sola skinner,

og vi har dratt for gardinene og satt oss inne på Torsov Trollfabrikk.

Det har vi, og så har vi lest Agenda-magasinet.

Det er sant også.

Det er snakk om å gjøre det som vi pleier.

Komplette galskap på en søndag.

Agenda snakker om frihetsbegrepet,

og de pupuler det egentlig litt, og det blir jo vi sintet.

Ja, det er en historiker som har skrevet en kronikk der,

han heter Kim Kantai Jeff,

og han hevder det at vi foretrekker fellesskap fremfor frihet,

og det kan jo hende at det der er en, hva skal vi si,

det kan jo godt finne på å være en objektiv beskrivelse av

hvordan det politiske Norge fungerer.

Så skal vi vel i rimelighetens navn ha sagt at den er fra 2016, denne artiklen.

Ja, det stemmer.

Så vi driver og leser oss catching up.

Det er sant, men du vet, ideologi det går ikke så fort ut på dato.

Det måtte i så fall være...

Det går ut på dato kun for de som mener at ideologi seg selv er galt.

Ja, ikke sant?

De finnes.

Det måtte i så fall være ved kulturrevolusjonen i Kina,

hvor plutselig det gamle standpunktet bare er veldig umodern.

Ja.

Men altså, sånn, det er jo en...

Dette handler jo om en problemstilling som liberalister er veldig opptatt av,

eller kanskje står på en litt annen...

Se på fra en litt annen synsvinkel enn det de gjør her,

for det er det vår historikervenn Kim her hevder.

Det er at problemet med mye tenkning er at han ikke tenker på folk som kollektiver.

Og det får jo meg til å tenke med en gang på det gamle Maggie Thatcher-sitatet om at

det ikke finnes noe sånn som et samfunn det finnes,

og at samfunnet bare er summen av individene.

Det er jo en tankegang og et tankesett som jeg føler meg mer hjemme i,

at det er liksom nedenifra opp samfunnet bygges,

og det er ikke målet, det er ikke disse gruppene eller grupperettighetene.

Jeg tenker at målet...

Folk kan lage seg sine egne mål,

og lage seg sine egne grupper,

og høre til å være med i eller ikke med i dem.

Det er ikke mer komplisert enn det.

Nei, det kan du si.

Og så er jo, for å lese litt fra innledningen i denne artiklen,

så påpeker han at frihetsbegrepet står sterkt i norsk og europeisk politikk,

og med god grunn.

Den kampen er viktig, ikke sant?

Men han argumenterer for at det er et annet begrep som kanskje

når du kommer til stykket, når sola går ned, er viktig i Norge,

og han peker på det som harmoni,

altså behovet for et konfliktfritt liv.

Et liv der du stryker tilværelsen med hårs,

du ikke har konflikter med sjefen,

og at du ikke har store konflikter og brudd i samfunnet.

Det stemmer. Jeg vet ikke om dere har merket det,

men veldig mye kommunikasjon fra regjeringen,

det innebærer bruken av ordet trygghet.

Så da VDM satt i regjering,

så brukte han det hele tiden,

at vi skal ha det så godt og trygt her i Norge,

som vi er så glad i.

Og det var en sånn gjennomgang hele tiden,

mens frihet ofte innebærer utrygghet,

og det er klart at hvis du ønsker deg individuell frihet,

så er jo det friheten til å ta valg som får konsekvenser,

og kanskje de konsekvensene ikke nødvendigvis er så heldige.

Men hvis man er ute etter harmoni og lite konflikt,

er det da vel en god idé å tvinge folk inn i kollektive grupper

som de ikke vil ønske å være i?

Er det noe som gir harmoni?

Eller jeg bare synes han snakker litt mot seg selv.

Ja, det kan det være.

Også dette med å bli tvunget inn i grupper,

det er jo noe for seg, ikke sant?

For grupper er jo bare en konstruksjon, ikke sant?

Du har jo mange hatter på deg i livet ditt, ikke sant?

Du jobber et sted, og du har kanskje en familie,

og du har noen venner,

og kanskje du tilhører alle forskjellige organisasjoner,

for eksempel, ikke sant?

Eller en liten podkastgruppe på tre stykker.

Ja, et podkastkollektiv.

Ja, et podkastkollektiv, ja.

Så hva skal vi si?

Sånn at det er jo et kollektiv som eksisterer

mens vi holder på her, ikke sant?

Men når vi slutter med det, så eksisterer den jo egentlig ikke lenger.

Det jeg forekommer, vi vet jo ikke helt

hvor denne diskusjonen lander,

men jeg tenker jo at det som alltid er det uuttalte

på mer kollektiv side av politikken.

Og Kim Hershånd er jo en representant for det, ikke sant?

Han slår et slag for fellesskap og likhet og harmoni, da.

Det de alltid underslår, eller ikke har lyst til å snakke om,

er det som vi liberalister harper på.

Nemlig at riset bak speilet for det er bruken av tvangsmakt.

De skal tvinge folk inn i disse harmoniske tingene deres,

og det er jo det Trondheim er inne på,

at det er fint med harmoni hvis du klarer å finne ut

hva som blir harmonisk for alle.

Og hvis ikke, så blir det gulag.

I hvert fall hvis du bare er i Sovjet.

Man skal ikke krangle for mye med skatteetaten

før man får følelsen av at den vennlige velferdsstaten

kan være ganske bra med å gjøre det.

Ja, det føles ganske uharmonisk på visse tider

av sånne skjønnslynginger.

Sånn jeg oppfatter politikken, så er den basert

på et stikk motsatte prinsipp av det jeg har,

og det er at når man kommer til makten,

så må man pushe gjennom så mye man vil

av det man vil ha selv.

Det er på en måte agenda for uansett hvem som vinner valget,

om det er å øke eller fjerne formulskatten.

Det er alltid snakk om å pushe gjennom sin agenda.

Hvor mye kan jeg få til?

Mens jeg tenker at skal du på en måte ha et samfunn

hvor ting er glatt og smydd, så må du finne

minste felles multiplum for hva alle kan være enige om.

Alle er 99, noe prosent av menneskene er enige

om akkurat dette.

Du skal ikke slå, du skal ikke drepe,

du skal ikke stjele, du skal ikke svinde.

Det er sånn veldig minste felles multiplum

som også vil inkludere oss, ikke sant?

Ja, og på visse tidspunkter i historien

så er en del av det minste felles multiplum

at du skal ikke se på fargetv,

du skal ikke gifte deg hvis du er homofil,

du skal ikke være homofil i det hele tatt, fortsatt.

Ja, men jeg tror at du skal ganske langt bakover i tid

før det var et par prosent av befolkningen som tenkte

at du skal forresten være homo hvis du vil det.

Du skal leite lenge.

Jo, men det interessante,

eller det jeg prøver å strekke opp her sånn,

er at flertallet, la oss si det moralske flertallet,

har og får en sånn urimelig makt over mindretallet

i disse konstellasjonene som liksom er harmonisk

og liksom er, og så sier man at ja,

dette er jo 70 eller 80 prosent er enige om

at det er ikke greit å ha de tankene du har.

Derfor så gjør vi det forbudt

eller straffeforfølger det eller sjeimer det.

Og det er en bit som blir litt borte

i denne hyllesen av harmoni da.

Jeg hadde lyst til å bringe opp også,

han nevner senere i artiklen at man kjenner igjen

denne harmonisøkning.

Han bruker da høyre som eksempel,

og så sier han at unge høyre er sånne

ville liberalister, ikke sant?

De skal ut og rive ned alt som ikke fungerer

og bygge opp på nytt,

og det skal være rasjonelt og fornuftig,

og så kommer du til modepartiet,

og så er det litt mer forsiktig.

Det er litt mer sånn,

la oss se en ny bioteknologilov for eksempel.

Ja, vi kan vurdere det,

men la oss bruke 15 år.

Det er jo selvfølgelig et godt innarbeidet

konservativt prinsipp,

at du skal forandre langsomt,

og forandre for å bevare,

er vel egentlig Birks sitatet.

Men jeg tenker litt sånn,

og for å ta Erna-parafraseringen,

konservere for å bevare makten.

Men det er selvfølgelig typisk det at

ungdommen er jo ofte litt mer

ideologisk orientert,

så er det klart at

det deler jo ikke bare unge høyre,

altså Fremskrittspartiets ungdom

har jo også hatt en mer tydelig,

og i min øyeblikk,

langt mer sympatisk vinkling

enn hva Modepartiet deres

har lagt i grunn med mange anledninger.

Og jeg tenker jo litt sånn at

det er nok en sånn type,

den der harmonitenkningen,

det er nok noe som,

sånn å si, vakker på seg

etter en uendelig mengde med kompromisser.

Den der måten de gjør det der på FRP,

det er ganske voldsomt, synes jeg,

for der får du liksom inn

ganske radikale utgaver i FPU,

som er liksom,

nei altså, la oss liberalisere ditt

og liberalisere DAT,

og de er veldig romsle,

altså når de nærmer seg slutten av tiden sin

som leder i FPU,

Simon Velle,

som nå er på liksom,

gått derifra til,

nei jeg tror vi må kjøre litt hardere narkotika for,

for nå er jeg faktisk folkens.

Og det er bare sånn,

hvordan FRP klarer å få,

altså selge FPU-er,

når de nærmer seg slutten av sin FPU-tid.

Jeg gleder meg til å si det,

men Velle er en selvnatt altså.

Ja, det er det de grader.

Men de bruker jo FRP som eksempel også,

senere i artiklen her sånn,

han Kim,

og peker på at,

hvordan kan man konsolidere

FRP's innvandringsmotstand

med deres frihetsidealer?

Men der er jeg jo helt enig med Kim,

at du kan jo ikke det.

Du kan jo ikke det,

så må man slutte.

Vi har nok en tendens til å være enige i det,

ikke sant?

I hvert fall i en sånn idealisert verden.

Men jeg er veldig uenig med ham,

når han prøver å peke på FRP

som partiet som drar til...

Som er liberalt.

Ja, det er liksom veldig rart

å peke på de som det.

Men vi må være litt romslige her,

så vi må huske at dette er en sosialdemokrat

som ikke har...

Klarer, klarer.

Han drar en sånn interessant parallell da,

for han mener at

FRP's innvandringsrestriktive politikk,

eller i hvert fall retorikk,

nå er det jo kanskje ikke noe så himla stor forskjell

på FRP-arbeiderpartiet lenger

på innvandringspolitikk i praksis da,

men altså i hvert fall retorikken FRP

er kanskje litt tøffere.

Og så sier han Kim det at

det er jo et eksempel på at

de ønsker å oppnå harmoni,

akkurat som vi alle ønsker å oppnå harmoni.

Harmoni er kanskje det viktigste i politikken.

Og så sier han

vi burde utfordre FRP på dette,

altså vi burde forklare disse typene i FRP

at vi bruker skattepolitikken

til å utgive det mer,

for at større utgivning

gir mer harmoni i samfunnet.

På samme måte som en restriktiv innvandringspolitikk

gir mer harmoni i samfunnet.

Og på en måte så tenker jeg liksom at

folk tenker jo gjerne på sånne

sosialdemokrater, sånne snille og greie typer,

men her begynner det liksom sånn virkelig

og her kjenner jeg på friksjonen, altså.

Ja, det er en stalinist i magen på hver av dem, liksom.

Jeg har hørt på det.

Nei, men det er jo

hvis du hører på

Jordan Peterson og han

Nå håper jeg du ikke sier Tate.

Neida, og han Steven

Steven Pinker.

Og i og for seg, John Haidt,

så snakker de om det der moral-filosofiske landskapet,

ikke sant, og at det konservative

ofte er opptatt av renhet.

Det skal være rent og enhetlig

og sortert, og ting skal være i rydde grupper.

Jeg har jo inntrykk av at Kim her sånn

det er noen nyanser i dette harmonibegrepet,

hvor du har en konservativ versjon av det,

som er denne, la oss bare ha folk med samme hudfarge,

eller samme kulturelle bakgrunn,

eller samme, la oss ha kvinner og menn

i hver sine garderober,

alle disse ryddighetskategoritingene.

At det konflateres med denne harmonigreia,

fordi harmoni kan jo også bety på tvers av veldig ulike,

ta Grønland Torg,

det er liksom en innvandrerskap fra det ene landet,

og en fra det andre landet, og så kommer det nordmann,

og så kommer det et homofilpar,

og så er det en harmoni i det,

fordi alle bruker de samme pengene,

og alle er interessert i å,

jeg vil ha noe, du trenger penger,

og så handler man, og så er det en form for harmoni også.

Og den harmonien underspilles jo her sånn.

Markedets harmoni, om du vil.

– Ja, det er sant, og så er han riktig nok inne på,

når vi er i den filosofiske verden,

så er han riktig nok inne på å trekke frem både Locke og Rawls,

som sånne filosofiske,

hva skal vi kalle det,

knagger og henger denne filosofien på.

Og det er nok relevant,

men egentlig før vi går inn på akkurat det,

så tror jeg liksom at jeg vil understreke at det er merketill.

– Det er jo det han sier,

det at det finnes en harmonitanke,

det finnes en konservativ harmonitanke,

og det finnes en mer sosialdemokratisk harmonitanke,

og det virker nærmest som om han ønsker seg

en sånn ideologisk fusjon av disse her.

– Jeg føler at han egentlig jakter etter en sånn tankelikhet,

hvor alle tenker og handler likt.

– Kanskje han egentlig ønsker seg et storting

det alle partiene egentlig mener det samme?

– Ja, det er litt der jeg føler at vi er på vei nå.

Det blir veldig harmonisk hvis alle anmelderene

i Mauritius er lydige og tenker samme tanker.

– Ja, ikke sant?

Det er jo en sånn fallgrube for folk som har tanker

om hvordan samfunnet burde vært.

Veldig spesifikke tanker om det er at

det hadde vært så greit hvis bare alle hadde tenkt som meg.

Det er nok å karikere ham litt,

men det ligger en tendens til det her,

at hvis du bare hadde tatt oppskriften min

og at alle bare var enige i den,

så ville dette vært veldig enkelt.

– Ikke minst, så er det jo sånn.

Kanskje han har rett til det hvis han mener det

som en positiv beskrivelse av hvordan ting er,

for stortingspartiet mener jo det samme hele tiden.

Det er jo bare litt retorikkforskjell på det,

som han i og for seg påpikker.

De kan finne på å snakke om skatteletter

blant de blå partiene,

men de er jo ikke ivrig på å gi skatteletter.

Det kan jo til og med hende at

kanskje ordet sosialisme ikke dykker opp,

men sosialdemokrati dykker i alle fall opp.

Mens egenholdsretten står jo sterkt,

nok så sterkt,

også på de røde partiene også.

Eller i hvert fall er det poenget som Kim gjør.

Sånn sett har jeg klart at det er

hvis han beskriver en type harmoni

som han ser som positiv,

men som er litt sånn at

folk er jo faen eneste etter hele landet.

– Ja, ikke sant?

Fordi hvis vi skulle tatt det ett skritt videre

som en parallell til de siste årene

med disse covid-tiltakene,

så var det jo en litt sånn klam enighet

rundt relativt dårlig begrundet tiltak.

Fordi vi stoler på myndighetene her i landet.

– Helt ærlig så fikk jeg mer følelsen

at det var vesentlig flere som var skeptisk,

men de visste for å bevare kalde harmonien

i dette tilfellet.

– Ja, godt eksempel.

Jeg husker jo spesifikt dette med munnbyenene

som alle skulle ha.

Så ble det jo klart at de egentlig

ikke hadde noen funksjon,

men skulle man da fjerne munnbyen påbudet?

– Nei, det skulle man ikke.

– Det var jo en viktig signaleffekt, ikke sant?

Det var jo hvordan skulle du vise for hele verden

at du tok dette på alvor.

– Ja, det stemmer jo.

– Du tar på deg en fin hatt, liksom,

som sier jeg er enig med myndighetene.

– Det er ikke mer enn noen uker siden

jeg hadde en Facebook-venn som la det.

Nå begynner vi å få smittetann,

nå må folk begynne å bruke munnbyen.

Jeg ble bare sånn, ok.

– Have you learned nothing?

– Men jeg var jo i en litt annen situasjon

enn de fleste andre som var i jobb

på den perioden der.

Fordi jeg var jo rundt over alt,

fordi jeg var ute og hentet og leverte varer,

og det gjorde at jeg kunne snakke med folk

på alle bærekanter.

Og det var liksom litt sånn,

jeg låter jo skyndet tydelig gjennom

at jeg synes det vi drev med var tull, da.

Og det å la det synes,

da var det liksom sånn at

jeg følte liksom at det var mange som

slapp skuldra litt ned, og så,

ja jo, dette er kanskje ikke helt greit.

Nei, jeg tror egentlig ikke dette har noe for seg.

Jeg tror egentlig ikke dette er så farlig.

Det var liksom sånn bekjennelse til en

som de skjønte at, veit du hva,

han biter ikke hodet av meg for

å ha en annen mening enn konsensus her.

– Nei, han har vist deg buken allerede.

– Ja, han har vist deg buken,

og han var ikke redd for det.

Og jeg føler at det var veldig gjennomgående,

hva folk egentlig mente om håndteringen

og hva folk egentlig…

Jeg er ikke sikker.

Folk lyver jo til og med i anonyme spørresøkelser,

så det er litt vanskelig å vite.

– Ja, i tilfelle myndighetene holder trekk på hvem som…

– Ja, så mye stoler man ikke på myndighetene i Norge.

– Nei, men det er også den der…

Alle har sett det der bildet av han,

hva var den het da?

August Landmesser, eller et eller annet.

Det er sånn der fagforeningsmøte i Nazi-Tyskland,

hvor alle står og gir Musk-hilsen,

bortsett fra en fyr som står med armene i kors.

Han overlevde ikke krigen, for å si det sånn.

– Nei.

– Men det der…

Kim snakker om harmoni.

Og så er det også noe sånn der litt klant over det,

fordi det er veldig lett å gå med i strømmen,

ikke sant?

Det koster lite.

Og det er veldig mange standpunkter du kan innta

som koster lite,

men som gir deg litt sånn der social credit score.

– Ja.

– Akkurat nå for tiden så er det lett å hate Trump,

det er lett å hate Musk,

og folk flyr rundt og tegner hakekors på Tesla-biler.

Samme faen om folk kjøpte det for syv år siden, ikke sant?

Fordi folk går koko.

Og sånn, snakke om respekt for egnomsrett,

eller integritet, eller andre ting.

Men den der viljen til å stå imot det klamme kollektivet,

den er også viktig.

Og det var ganske mange som betalte en ganske betydelig pris

under Covid-pandemien ved å rekke opp håndene og si at

det tror ikke det er lurt å ha unga ute av skolen

i to år i strekk, ikke sant?

Jeg har ikke sett at munnbinden er fornøyd.

Det er ikke noen forskningsbelegg her sånn.

– Nei, så du ikke mime med hvordan forskjellen var på tidsområdet?

– Ja.

– Altså, argumentasjonsnivå var jo der.

– Og så var det selvfølgelig dette med lab leak,

som var sosialt selvmord,

og antydde noe om China-virus, eller lab leak.

– Ja, det var en konspirerfyr, ja.

– Ja, da var du ute å seile, og så går det noen år,

og så får kollektivet harmonien summet seg nok til at

vi har nok tillit til sannheten til at vi må faktisk snakke om det nå,

fordi det er helt åpenbart.

– Det er en type mennesker jeg har lyst til å peke mer på

enn alle andre når man begynner å snakke om

å score for billige sosiale poeng.

Det er alle de menneskene som nå var ute og skulle selge Tesla

for at det gikk.

De menneskene.

Jeg bare tenker, her er tankegangene,

dette må vi bare gå gjennom.

Ideen din er at hvis du gir meg penger for bilen min,

da øker jeg min moralsk og etisk integritet,

og så gir jeg deg tilsvarende en bil som gir deg

dårligere moral og etisk integritet.

– Det er litt tvilsomt, det synes jeg.

– Men samtidig så jeg et par eksempler på at

jeg har annonsert dette, så folk er ikke villige

til å betale så mye for bilen min,

så da har jeg ikke råd til moralsk og etisk integritet,

så da må jeg la være å ha det.

– Kanskje du kan støtte en annonse på Finn

hvor du sier at jeg kan betale halvspallpris

for en Tesla.

– Det var det folk som gjorde, vet du.

Det var det noen som klarte å gjøre.

Jeg kan lette deg for din moralsk og etiske kompromittet.

– Jeg føler det ville være galt å betale deg for det.

– Greia er at hvis du faktisk mente det der,

så ville det naturlig være å kjøre bilen på hoggeren

og si at ok, da draker vi denne,

og drakpanten for disse pengene den går til...

– Da mer vi til gjønselen.

– Og så har du kastet en halv million

eller noe sånt ut av vinduet, ikke sant?

Da skal jeg ha sagt, ok,

jeg skal ikke si noe.

Jeg synes det er sinnssykt å gjøre,

men du står for noe.

Men når du begynner å skal selge det,

det er bare sånn, nei, vær så snill.

– Husker du det Siv Jensen innførte på et tidspunkt,

bare for å pisse på venstre siden,

så annonserte han da han var finansminister,

at nå finnes det et kontonummer

som hvis du har lyst til å betale mer skatt,

så kan du bare betale inn frivillig.

Her, vær så god, her er kontonummeret.

– Det var to-tre stykker som gjorde det.

– Det var to-tre stykker.

– Det var tre.

Tilsammen i løpet av et par århåndten

så var det begjort noe.

– Men tre stykker, en av dem, vet du hvem det var?

– Vet du, Lallum gjorde det.

– Lallum.

Og det var ikke hundre lapper liksom.

Fordi han bare, ja, jeg mener helt alvorlig

at staten bruker disse pengene bedre enn meg.

– Ja, kan man si.

– Og du vet hva?

Det skal du ha de poengene for.

Dette er noe med full integritet.

– Vi er jo enige med ham.

– Jo jo, men jeg mener sånn.

– Altså han er SOS' eneste oppegående menneske.

– Men altså egentlig sånn skulle jo alt skatteaktivitet fungere.

Så send de pengene du har lyst til.

Det er en kjempegreie måte å ordne skatten på.

– Nå snakker du Vegard Martinsens språk.

– Hahaha, jeg er ikke sånn.

Men egentlig tilbake til det helt konkrete.

Altså denne Kim, han snakker jo veldig om

at vi burde ha mer kollektiver.

Altså vi burde tenke mer kollektivt.

Jeg tenkte jo litt sånn at partistrukturen i Norge

hvor du har sånne brede folkepartier

de er jo nettopp laget sånn

fordi de må jo nettopp ha støtte i alle grupper.

Så det er jo nettopp en veldig sånn

konfliktavvikende greie.

Så ingen partier kan være sånn skikkelig på kant

med bøndene eller NHO

eller industriarbeidere eller miljøbevegelsen.

– Men man later jo sånn hele tiden.

– Man gjør det, det stemmer jo det.

Så jeg lurer jo litt på den der kollektive tankegangen.

Den er litt funksjonen av hvordan

vi har konstruert politikken i Norge.

Men jeg tenkte på ett eksempel

som kanskje peker litt i motsatt retning.

Eller rett og slett sagt

hvor eksempelet er representert

en kollektiv tenkning.

Og det er hvordan man tenker at

NHO representerer arbeidsfolk.

Og det betyr at de støtter Arbeiderpartiet.

Og samme var de arbeidsfolkene faktisk

der vi er på egen hånd da.

Men det er en sånn typisk kollektiv tankegang.

– Ja, den er fin.

Og det der er en helt utrolig blind zone

for venstresiden altså.

– Jeg tenkte det.

Det var jo den der

hvis det er noen skumle millionærer

som snurrer barten sin

som driver og betaler penger til noen

politisk innflytelsefanskap

FRP og den høyre og det der.

– Det er skummelt.

– Alliansen for borgerlig valg.

Fy faen.

Nå har penger tatt over.

At NHO sitter med dobbeltrollet

i Arbeiderpartiets ledelse

og i fagbevegelsen

og tar beslutninger som går på tvers

av egne medlemmer

og sender masse millioner.

Det er bare for det.

– Nei, det er ikke et problem.

– Det er ikke et problem.

Det er derfor de lagde et helt eget regelverk.

For dette nå har NHO fremmet et nytt regelverk

for å støtte, altså

gi penger til på nye partier.

Så de formulerte det på en sånn måte

at fagforeningene ville bli unntatt

fra å måtte oppi.

– Ja, ja, ja.

Og så skulle de hurtigbehandles

til alt overmann

for dette måtte jo på plass på valget.

– Ja, ja.

– Men jeg har lyst til å returnere til

de filosofene som Kim trekker frem med

og da tenker jeg på Locke

og jeg tenker på Rawls.

Og det er jo en veldig forskjellig måte

som disse to filosofene tenker på rettigheter på.

Og så Locke er jo den klassiske negative rettigheter.

Jeg krever frihet for at staten skal plage meg

på et eller annet vis, ikke sant?

For eksempel skal jeg ha yttringsfrihet,

jeg skal ha eiendomsrett,

jeg skal ha forsamlingsfrihet,

alle de tingene.

– Ja, og bare for å forklare begrepet

negativ frihet, ikke sant?

Det er ikke negativ i en moralsk forstand,

det er negativ i forstanden fra hver avtvang.

– Ja, du har frihet fra noe.

Det er det som står inne i det negative.

John Rawls da, han som er en,

han var kanskje,

så enkelt det mener vi at han var den viktigste

politiske filosofen i forrige århundre.

Han blir jo gjerne og ofte forstått

som en litt sånn sosialdemokratisk type filosof.

Men han hadde et sånt maksimum

og han sa det at et hvert samfunn

skal ta utgangspunktet i det individet

som har det verste.

Så skal vi fikse, skal vi få til å gjøre det sånn

at det individet ikke har det verste lenger

og så skal vi ta neste.

Det er en helt motsatt måte å tenke på,

for det blir jo det man da vil kalle,

du får sånn positive rettigheter.

Det blir sånn at,

for å ta det rett inn i dagens politikk,

plutselig så sier man at

ja, man skal ha gratis SFO,

for da hjelper jo noen

som kanskje ikke har det like bra som andre.

Ja, ikke sant? Du hever en gruppe.

Og Rawls poeng her sånn,

det han brukte som eksperiment var

dette sløret av uvitendehet.

Hvis du ble plassert inn i et samfunn

som du ikke visste hva var og ikke visste

hvilken rolle du kom til å ha i,

du kunne bli millionær eller du kunne bli arbeidsledig,

hvordan ville du designet det samfunnet?

At du ikke hadde noen forutsetning

for å vite hvor du selv landet?

Og det kan man jo forstå

som en ganske sosialdemokratisk tankegang,

i hvert fall.

Det er et kjempeflott tanke- eksperiment.

Ja, virkelig.

Så kan du si at det er en del som

har innvenninger på denne måten å tenke på.

Jeg tror jeg skal ta en eller annen type

å si ad absurdum argument først.

La oss si at vi er et samfunn

rundt dette bordet her,

for eksempel det er tre stykker.

Så er det en av oss som plutselig

mister armen i en ulike.

Hvis du da skal passe på at alle har det like bra,

så betyr det at alle sammen har mistet en arm.

Nei, dere to må dele ut en halv arm til meg hver.

Ikke sant? Akkurat sånn.

Hvordan man deler det?

Det illustrerer litt av problemet

med denne tankegangen.

For den som er vant til utilitaristiske teori,

så kan du si at det ...

Rawls representerer kanskje en spekkelse

av utilitarismen, for du får såkalt

vannrette indifferenskurver.

Du må alltid bare tenke på den som har det verst.

Det er egentlig en litt sær måte

å se verden på.

Og så støter du på ...

Det er lettere å jevne ut og omfordele

og like stille på økonomiske ting

enn det er på alt det andre.

Og så har en del av venstresiden

vært veldig opptatt av at alle er

blankt lærrett når de blir født,

og det er bare samfunnsstrømmer

som former oss inn i den urettferdigheten

vi opplever når vi blir voksne.

Og så er det ikke sånn.

Folk er faktisk ulike.

Og man er i liten grad villig til

å på den ene siden ta innover seg

at de ulikeheterne munner ut

i ulikeheter materiellt og sosialt

og statusmessig og på alle mulige måter.

Og på den andre siden at man blir

veldig fokusert på økonomisk utjevning

og ser bort fra resten.

Jeg husker ...

Det tror jeg var det året

sauer ble ordet etter dyr.

Men det året så tror jeg NKP

hadde i sitt valgprogram

at alle mennesker har rett til

et tilfredsstillende seksualliv.

Ja, det stemmer.

Det er interessant.

Ja, og det er interessant i den forstand

at da har du tatt på alvor disse

iboende eller sosiale forskjellene.

Det er sant, ja.

Men du har vært lite spesifikk på hvordan

du skal implementere dette.

Jeg gjetter jo at de ikke var kjempehappy

med prostitusjon eller andre ting heller.

Og kanskje heller ikke redistribusjon

i akkurat denne sammenhengen.

Husker du den der Life for Brian

og sånn The People's Front og Judea

og så videre?

You had the right to be a woman.

Hvis de hadde vært sånn,

hvis de hadde hatt

noen unge, vakre kvinner i NKP.

De har jo bare sure, gamle gubber.

Men hvis de hadde hatt det, så skulle jeg

tappe meg meg en utgave av dette gamle programmet

og gått og slått deg en liten bratner

og sett hva jeg fikk ut av det.

Ja, nå sitter vi og prater litt om

henne, Runa Evensen. Hun er jo ikke noen

sure, gamle gubbe i hvert fall.

Nei, det er mulig. Jeg vil begynne med at jeg vet ikke

hvordan du ser dette i gang. Jeg har ingen som leder NKP,

men jeg fortsetter at hun tilhører vel NKP.

Hun tar meg i 40 år av å lede for NKP

i mange år.

Nei, nei, jeg vil ha deg på 19.

Ferdig.

Men også sånn grovt sett,

så sier jo denne

artikkelen det at folk, de vil ha likhet

heller enn frihet, og

det sier ikke vi.

Nei, og det han sier er vel egentlig harmoni heller enn

frihet, og så er implikasjonen

en del likhet i det harmonibegrepet da.

Åja, ja, ja, ja.

Jeg tror jeg så at han mener at harmoni,

det er på en måte, altså det

forener, det som

tradisjonelt opphattes som høyre og venstre siden

i Norge, og så blir det på en måte en enhet,

og det er ikke

noen dårlig beskrivelse, synes jeg.

Men også sånn, nå så sier han

at konsekvensene er at folk,

de vil ha det, og ikke

frihet. Det var vår

lesning av denne artikkelen. Det er en artikkel

som har vært å lese, fordi det utfører

noen tanker og annet.

Man må overleve en del sånne bibliske

lignelser gjennom,

for jeg følte at det var veldig mange av dem.

Ja da. Men

sånn, for å utfordre deg selv

litt, les denne artikkeln, tenk på det,

og så stiller

vi oss bak vårt eget slør

av uvitenhet for hva neste episode

skal inneholde, tror jeg.

Takk for i dag.

Takk for at du hørte på

Sidelinja-podcasten. Vi vil

gjerne noe bredere ut, så hvis du snakker

om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcastappen din,

så er det høyt verdsatt.

Government is the problem.

Hvis du heller vil snakke med oss,

i form av ris eller ros, kritikk, forslag,

spørsmål eller noe annet, så finner du

all kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm