Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de frustrerte.

I dag med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Datoen er 2. mars, kanskje?

Den er 2. mars, og det er en nydelig søndag.

Ja, vi på liberal fløy får stadig flere venner.

For tiden er det kommunistene i Rødt som henger seg på oss.

Ja, de er ute og synger.

Ja, de vil altså rett og slett legalisere det.

De har plutselig fått til forslag til at de skal gå lengre venstre til og med.

Ja, Rødt har jo hatt landsmøte, som Avneposten har karakterisert som en veldig glidefrukt flukt mot høyre.

Men i alle fall så har vi jo faktisk funnet et punkt som vi er fornøyde med fra Rødts landsmøte.

Og det er jo faktisk at Rødt ønsker å legalisere cannabis.

Og ja, det er velkommen etter, får vi noen sånne ting.

Velkommen til mer, for så vidt.

Det er en liten ting når de får det for seg som jeg er litt skeptisk til, faktisk.

Fordi man har jo sett det offentlige prøve å selge narkotiske stoffer før.

Og det er vel den eneste entiteten i hele verden som har klart å tape penger på å selge harsj.

Og jeg er redd for at Rødt kommer til å gå fra stat til monopol her.

Det er faktisk det de gjør.

Det er beskrevet som at de ser for seg en ordering som ligner på vinmonopolet.

Så sjansene for å tape gode penger på å selge harsj, den er definitivt i stedet.

Men det er bare cannabis, altså harsj.

Det er ikke noe morsommere.

Nei, det vil de bare liberalisere.

Og så er det selvfølgelig åpenbart i ordentlig regulerte rammer,

om jeg vil kalle det noe, i ekte legalisering.

Det kan man selvfølgelig stille spørsmålstegn ved.

Ja da.

Men ok, det er i hvert fall fint å ikke slenge folk i fengsel for å gjøre ting som ikke skader andre.

Det er et skrept yrkesrykning.

På ett område.

Hvis du skader deg selv med feil stoff, da skal du derimot fortsatt åke inn.

Ja, det er en viktig forskjell.

Nei, det er noe av det gode gamle liberalist-slagordet.

Det er sånn, ikke skad andre og ikke ta tygget deres.

Ja, ja.

Et slagord som kan kopieres med held av mange.

Det er jo andre steder som det kanskje kunne vært veldig bra med litt derann cannabis.

For eksempel, hvis vi hadde hatt noe de kunne røyke litt derann på

før de hadde møtet for å åpne kameraet i doale kontor i USA.

Det tror jeg hadde vært lurt.

Ja, der hadde vi gått og hadde litt mer chill.

Litt grann mellow out hadde vært bra.

Litt sånn, for der føler jeg det.

En eller annen beroliging burde de i hvert fall hatt,

før de prøvde seg på det stedet med å få den åpne.

Ja, det er helt sikkert.

Vi snakker jo selvfølgelig om Syrenskens besøk hos Donald Trump i doale kontor

med J.D. Vance som makker for å gjøre det sjove totalt.

Bad cop.

Han er jo en riktig sidekick til Trump om dagen.

Han er det.

Her hadde du en litt annen take enn meg, Trond.

Jeg satt og prøvde å se inn dette her.

Først så jeg dette klippet som gikk viralt.

Alt er slitshow.

Det er helt full krig, men det er tross alt en 45-minutes-sjanse.

Jeg sitter med en følelse av at denne samtalen,

det er helt årlig å ha denne diskusjonen og samtalen.

Ikke ha den foran et kamera,

og ikke prøve å pushe på å få den foran et kamera,

fordi det kommer aldri til å gå bra.

Jeg syns ikke noe om måten Trump og Vance

monterer dette på i det hele tatt,

men jeg syns også Skjelenski gjør en fryktelig dårlig rolle.

Det virker som om de har hatt noen samtaler i forkant,

og så begynner han å pushe i det åpne rom,

foran kameraer.

Til slutt så virker det for tydeligvis ...

Dette begynner å gå utover Trumps selvbilde,

og det sklir ikke.

Da blir det brokk, og det ble det for åpne kamera.

Da man så det korteklippet, så kunne man få inntrykk av

at det var en sånn planlagt felle,

at Trump og Vance hadde tenkt å markere seg på dette.

Jeg ser på en del av reaksjonene.

I Europa er det ganske ensidig.

Skjelenski er en stor krigshelt,

og disse bavianene i det valgkontoret

kan gå hjem og legge seg.

På amerikansk side så jeg det uttrykt spesifikt

gjennom han Michael Schellenberger,

som gjorde poenget at ...

Han er en fyr jeg faktisk hører på innimellom,

fordi han er en truth teller med integritet,

så langt jeg har klart å forstå.

Så sier han at dette er et uttrykk

for noe som europæere ikke forstår,

nemlig at man har en ovenfra nedholdning til amerikanere.

Og at når USA tar en så stor del av regningen,

tar en så stor del av risikoen,

tar en så stor del av det bakenforliggende sikkerhetsansvaret

for alt som skjer der,

så skal vi ikke stå fritt til å definere

vår egen utenrikspolitikk,

og dere skal se nede på oss i tillegg.

Det der flyr ikke lenger.

Det er det Trump og Vance skal ha uttrykk for

i det møtet der.

Selv om det var sjokkerende og uelegant og alt det,

så er det en kjerne av sannhet i det,

for amerikanere i hvert fall.

Ja, så de tingene der er jo litt vanskelig å vurdere.

Det hadde jo ikke fungert på denne måten

med tidligere administrasjoner i statene.

Det er klart at det har noe med denne administrasjonen

og særlig personligheten til,

særlig Trump selvfølgelig,

men også hvordan han får med Vance her.

Og så virket det jo egentlig som om,

selv om ikke stemningen var så kjempegod,

så virket det jo for meg som om

de egentlig var litt i ferd med

å avslutte før det gikk helt galt.

Og det synes jeg underbygger at det i hvert fall

ikke var sånn direkte regissert bakholdsangrep.

Det kunne godt hende at de hadde tenkt

å fortelle hvem som var sjefen og sånt.

Det ser jeg jo for meg med de typene her.

Men jeg tror kanskje at det var en sånn

litt sånn spontan fallout

de hadde med hverandre der i dualekontoret.

Så dere bildene fra pressepoolen som satt der?

Nei, det har jeg ikke fått med.

Ok, så den ukrainske ambassadøren satt der?

Ja, det bildet har jo sett seg stille, ja.

Det var ganske talle.

Hun bare sitter der helt sånn håpløs

med hodet i hendene.

Mens du ser selenske byner,

scenerant foran der sånn.

Men jeg tenker jo litt i denne situasjonen her,

så er det litt sånn at det er klart det at

Trump og Co., de er jo litt vanskelig for oss

europæere å forstå.

Og så er det vanskelig å forstå appellene

til den slik type president.

Mens åpenbart så er det en president

som har appell i staten,

og det er jo ganske åpenbart

i og med at man faktisk har valgt

å være president.

En av de tingene som jeg tror gjør at

dette går litt i den retningen,

det er at krigene har blitt mer upopulerte i USA.

Det har liksom vært la oss komme oss ut

av alle mulige endeløse kriger,

og Ukraina er på ingen måte viktig

for Amerikanere.

Nei, det er klart det.

Og de føler bare at dette er enda

en sånn endeløs deltakelse i en eller annen

proksikrig eller krig hvor vi bare skal

pøse ut våre midler for å ...

Og vi er ikke interessert lenger.

Dette gidder vi ikke lenger.

Vi vil ikke være med på det spillet

hvor vi skal betale for alt,

og dermed så får man en sånn, kall det ...

Ja, du får i alle fall en endring her,

ikke sant?

Jeg tenker jo at en ting er det formen

som denne krangelen tok.

Men vi kan jo prøve å tenke litt på

hva er det egentlig som har skjedd

i den amerikanske posisjonen?

Altså, hvordan har den amerikanske posisjonen

i forhold til Europa og spesifikt

til Ukraina forandret seg?

Og det tror jeg på en måte er veldig lett å ...

Det er noe som er veldig tydelig.

Det er at USA har omdefinert sin rolle

fra å være en alliert med Ukraina

til å innta en rolle som mer en meggler

mellom partene i denne konflikten.

Og det er klart, det er forskjellig.

Og hvis du skal forstå

hva Trump og Co kommuniserer

i denne situasjonen,

så er det det rollerskiftet.

De sier at vi er ikke

din venn lenger så lenge.

Vi vil gjerne fikse denne situasjonen.

Og det tror jeg på en måte ikke er så rart

hvis du tenker over det.

For det første kan man tenke på det

fra en sånn geopolitisk

eller strategisk posisjon.

Så tror jeg at amerikanerne

de er ikke så interessert i Europa lenger.

De tenker at den konflikten

er ikke så viktig for dem.

De er nok mye mer opptatt av

det de opplever som en potensiell tussel

fra Kina.

Og så tror jeg at de liker veldig dårlig

å være motstandere av Putin

fordi det driver Putin i armene på Ski.

Og Ski ser amerikanerne på som problemet.

Så det er en greie som de ikke liker.

Og det er jo det du nevner det er sånn da,

med at det amerikanske fokuset

veldig tydelig har skiftet mot Østasia,

er jo et viktig poeng som

kanskje glipper litt på den europeiske siden

innimellom.

Fordi strategisk sett så vet

enhver sånn senior militærmann

i USA at

hvis du får en stor konflikt

på tre fronter,

så er ikke USA nok lenger.

De har vært en supermakt og er det fortsatt,

men de er veldig mye mindre supermakt nå

enn de var for 30 år siden

og for 50 år siden.

Det er den ene siden av det.

Og ta det tilfellet da,

hvor la oss si du fikk en sånn type

Cuba-krise på Taiwan,

bare med rollene motsatt,

og Kina bestemmer seg for en sånn full blokade.

Nå skal det betales 12 avgifter til Beijing

for alt som eksporteres fra.

Det er full krise for det internasjonale samfunnet,

ikke sant?

Bare på grunn av mikroprocessorproduksjonen

er sånn, men også for mye annet.

Og da er spørsmålet,

har du i det hele tatt kapasitet

til å utfordre en sånn eventuell blokade?

Det er den ene siden av det.

Den andre siden av det er jo

den der vanvittige kostnadsgaloppen

som går i USA.

Bare noen hadde regnet på det her om dagen.

Vet du hva 340 millioner amerikanere,

vet du hvor mye rentekost

som faller på hver amerikaner hver dag?

Snakker vi nå i statsgjeld eller noe sånt?

Statsgjeld, ja.

Har du noen mening om at de betaler

et BNP i året i statsrenter der borte

eller noe sånt?

Det er ikke fullt,

men det er mer enn forsvarsbudsjettet.

Det sa jeg jo feil,

det er mer enn forsvarsbudsjettet,

det er riktig.

Men hver amerikaner,

340 millioner av dem,

barn, voksne, gamle,

ulovlige, hele gjengen,

hver eneste en har en kostnad

på 9 dollar hver dag

i bare renter på statsgjelden.

Og tar du med deg det perspektivet inn

Det er mye latterliggjøring av

Trump-administrasjonen som helhet,

inklusive Doge og Musk

og dette forsøket på å spare inn penger.

Men Gud i hjelpe.

Hvis hver jævla amerikaner går og betaler

9 dollar i bare renter hver dag,

så er det verdt å få det ned til 8.

100 millioner i magen, det.

Det er ganske seriøse penger, ikke sant?

Ja, altså det...

Og hvis vi holder dette perspektivet

på økonomien,

så vil det jo være et problem

for administrasjonen i statene

hvis det er slik at de kjører Doge

og sier at vi trenger å spare de pengene

og samtidig så tar de en kjemperegning

på en konflikt som de egentlig ikke har

noe sånn spesiellt interesse av.

Og som de nok med rette også føler at

EU med 450 millioner innbyggere

burde kanskje klare å håndtere

konflikten i bakorden sin selv.

Det er ikke helt urimelig, faktisk.

Det er ikke det.

Og så er det den andre siden av dette

som er det Trump og Vance gjør

i denne samtalen med Zelenskyj

som er å egentlig opprette

en sånn moralsk ekvivalens

mellom Putin og Zelenskyj.

Og det er så dypt urimelig og uredelig

og et brudd med amerikansk...

Den kraften Amerika har vært

i internasjonal orden i 80 år

at det er helt forbi meg at det går an.

Bare sånn for å utfordre deg litt her.

Hva er det du mener de sier

som lager denne ekvivalensen?

Så det første punktet var å kalle

Zelenskyj for diktator,

antyde at han hadde startet krigen

og ikke på noen tidspunkt

holde Russland, Putin ansvarlig

for at de har marsjert inn

med militære styrker i et naboland

for å gjøre en landgrab.

Og at det kan forbi oss i stillhet

er helt utrolig for meg.

Jeg tror jeg skjønner hvor det kommer fra.

Jeg prøver å høre litt på

litt forskjellige sider av

amerikanske medier.

Og det som har vært veldig sånn

fra høyresiden,

kallet ikke den magasiden

som bare er fuck alt,

men de som er litt mer seriøse

i sin argumentasjon,

det er at de hele tiden har sagt

at det er ikke noen vei utenom her

må det en eller annen off-ramp til.

Og det er det vi leiter etter,

det er det vi styrer mot.

En eller annen off-ramp hvor man bare...

Putin kan gå av her

og hva slags det sier,

og Ukraina kommer unna det

med det de har,

og ferdig.

Da har vi funnet en middelvei.

Og jeg tror kanskje en av grunnene

til at de ikke uttaler seg der,

det er for å ikke tråkke mer på klærne,

sånn at de på en måte fjerner den rampa,

når det er målet som de har.

Og så kan vi være uenige i målet.

Det tror jeg er helt riktig.

Jeg tror det som det sier,

det at Trump er veldig opptatt av personer

i relasjoner,

så jeg tror han ønsker å signalisere til Putin

at vi kan gjøre business.

Du kan få lov til å komme til det hvite huset

og spise kirsebær,

og så fikser vi denne freden i Ukraina,

og så skal du få beholde noen goodies der nede,

og så blir vi ferdig med denne tullete situasjonen.

Jeg tror det er litt den tankegangen som råder.

Det er litt spekulativt.

Men problemet her er jo mange sider.

Hvis du skal gjøre en deal,

så forutsetter det en avtale,

og en avtale forutsetter avtaleparter du kan stole på.

Og to av avtalepartene her,

som de som ser seg selv som hovedavtalepartene,

USA og Russland,

som da har satt seg ned og begynt å diskutere

uten Zelenskyj ved bordet,

uten den parten som faktisk er angrepet,

har begge lovet å garantere for Ukrainas sikkerhet

i 1994 i Budapest-memorandumet.

Hvor Ukraina i god tro venter seg,

gir for seg Vestover,

og ga opp verdens tredje største atomvåpen nasjonalt.

Det er ikke hvert papir det er skrevet på, skal si.

Så Frankrike og Kina og Storbritannia

også garanterte for dette.

Storbritannia, en hovedgarantør,

og Frankrike og Kina kastet seg på litt etterpå.

Men som en del av hele denne

ikke-spredningsavtalen for atomvåpen.

Så det ligger i bonde her.

Det var et klart løfte om å garantere

for Ukrainas sikre og territorielle integritet.

Så kommer Russland etterpå og har anmerkjent

i hvert fall ved tre anledninger under Putin,

at Krim er ukrainsk,

Donbass er ukrainsk, gang etter gang etter gang.

Ja, nå sier ikke domen i meg her at

det der ble skikkelig dyrt,

for når du ikke kan stole på stormakten,

så blir du nødt til å ruste opp,

og det blir ikke billig altså.

Nei, og det betyr også, hvis målet var

å hindre spredning av atomvåpen,

så har du jo garantert at

det er jo ikke et land i verden som ikke nå skjønner at

den eneste garantien du har er atomvåpen.

Så Sverige kan lage seg kjernevåpen

på tre uker hvis du vil,

og det kan Polen også,

eller to måneder, eller whatever,

men de kan gjøre det ganske fort.

Ja, det er klart teknologien er jo kjent nok,

og mange av disse landene har jo,

hva skal vi si, atomteknologi på bakken,

så det er klart de kan gjøre det.

Ja, og jeg mener,

Sverige har jo hatt et hemmelig atomvåpenprogram

siden den andre verdenskriget, ikke sant?

Olof Palme var jo leder for det,

Fredersduen.

Men altså, ja, sorry,

nå håper jeg ikke å avbryte deg nå,

men jeg tenkte, det er jo også,

jeg hadde også lyst til å ta det tema,

at her, de gamle supermaktene,

så hvis vi kan tenke på Ryssland

som en fortsettelse av Sovjetunionen,

så de spiller jo bort

hegemonrollen sin,

og en ting er Ryssland,

ved Sovjetunionsfall,

så kollapset jo hele den gamle

posisjonen deres.

Men nå er jeg på en måte, Trump,

han er også i feil med å spille bort hegemonrollen,

fordi at, ja, nå sitter du her

som oss da, i Norge, så er det jo klart

at du finner ut at du kan ikke stole

på denne fyren der lenger.

Nei, og jeg mener,

vi har jo snakket om

tidligere NATO

som en sånn

grunnpilar i norsk sikkerhetspolitikk,

og jeg må innrømme at

de siste par ukene så har jeg

for første gang i mitt liv tenkt at,

oi, kanskje er NATO ikke det?

Kanskje en nordisk forsvarssamarbeid

hadde vært det mest logiske,

eller en form for europeisk,

eller en europeisk fløy

av NATO, eller et eller annet.

Altså, Trump ble jo spurt

om litt i forhold til

NATO og Europa og sånn, og så liksom,

hvis Polen blir angrepet, ja da,

NATO og Baltikum,

ble litt sånn, vil ikke svare ordentlig

straight på det, og det er sånn,

ok, kanskje man bare

lager NATO på nytten,

men sier at, vet du hva, USA,

dere er ikke så interessert i å være med, så da skal dere slippe det,

og så har vi

resten av de landene som er med, de er nå

– Ja, så

Musk introduserte et begrep for en stund

siden da han drev og snakket med AFD og sånn,

mega, make Europe great again.

Ok, la oss

ta den på ordet der.

Sånn, litt mer europeisk selvtillit

hadde kledd verden akkurat nå.

– Ja, det har klart det.

Altså, jeg tror at

hele denne situasjonen vil jo

fremtvinge en type forsvarssamarbeid

i Europa, eller som du sier,

eventuelt i Norden.

Men hvis det er en ting som

har slått meg da, med situasjonen i

Ukraina nå, så er det jo det at

europeiske ledere, de er jo

helt ravene uenige,

sånn at de løper rundt som hodehusekyllinger

og sier helt forskjellige ting. Så på

et eller annet vis da, så er det nødt til å koordinere

denne utenrikspolitikken, liksom sånn,

for det har jo å gjøre med en fyr

som Putin er, som du har i

Ukraina, så må du på en måte si

at dette er vår posisjon,

ellers så inviterer du jo egentlig bare

til mer galskap.

– Men jeg setter på

litt grann en statistikk rundt

forsvar og beredskap.

Hvis du tar de nordiske landene,

Norge, Sverige, Finland, Danmark,

jeg kan gjerne inkludere Baltikum for min del,

Island og Grønland, ikke sant?

Det er masse areal, det er masse havområder,

men du ender opp på

rett under 30 millioner innbyggere.

Det er liksom nedland pluss.

Antallet moderne

jagefly, marinen, landstyrkene,

Finland gjør

en veldig stor innsats på

tallene der, men

Norden er altså tøffere enn

Tyskland, tøffere enn England, tøffere enn

Frankrike, tøffere enn, ikke sant?

– Men det er fordi vi har finnerne på laget da.

– Nei, men det er ikke bare det.

Det er greit å tenke at

sånn stor mobilisering her er,

men det er liksom,

vi sitter på 300

toppmoderne jagefly.

Storbritannia sitter på 200, og de er

mer enn

dobbelt så store som oss i innbyggertall.

Samme med Tyskland.

80 millioner innbyggere konkurrerer

egentlig ikke med Norden

i militært materiell. – Men det er mulig

at de brittiske jageflyene har missilier da.

– Det kan det være.

– Det hjelper, det er ikke så jævlig

mye fly.

– La oss ta et moment til da.

Det fremste missilet

du bruker nå er

det som heter Naval Strike

Missile, eller også kjent som

Joint Strike Missile, hvis du slipper det fra fly.

Norsk teknologi. Etterfølgeren til

pingvin. Svenske jagefly.

Gripen.

CV90.

Archer artillerisystem.

De der

black

hornet dronene.

Helt stille. Du må være

innenfor tre meter for å høre dem.

Spiondronene som kan fly inn.

Det er ganske mye tøff teknologi

og mye opplegg.

– Jeg tenker at

fordelen Europa har,

rent forsvarsmessig, det er at

det er 44 nasjoner.

Hvis vi sier at Tyrkia og Russland

er dritis, så er vi nede på 42.

42 nasjoner som utvikler

hvert sitt eget forsvar.

Basert på litt forskjellige tanker,

men man får et veldig komplett forsvar

som kan veldig mye forskjellig.

I stedet for å ha et sånt helhetlig

sak, så har man veldig mange

mindre entiteter som har

hver sin spesialitet.

Det gjør at man på mange måter

er bedre rustet for alle mulige eventuelle

entiteter, fordi kompetansen

blir bredere.

– Det er jo

en ting som Europa svikter på,

som er kommandokontroll.

Eufemismen har vært

multinasjonal styrke betyr

amerikansk kommandokontroll.

Fordi de har

systemene, de har overblikket, de har

satellitene, de har logistikken

for å faktisk

ha en sånn

et komposisjonsmessig

bilde over et komplekst

slagfelt. Hvis Europa

kan fikse det, og der igjen

er svenskene langt fremme med de der

SAB overvåknings

AWACS-flyene,

og hadde man

begynt å utvide og ta det på alvor,

og si at hva er det som skal

til for at vi kan

operere slik vi har planlagt

å operere uten USA, så begynner

det kanskje å komme noe sted. Så kan det

jo hende at noen satellitt

nettverk hadde vært nyttige også.

– Det store spørsmålet er, altså til Europa

som på en måte blir mer selvstendig og sier at

ok, vi har ikke tenkt å være

avhengig av USA, så vi må også få et

USA som ikke er kanskje like

ivrig på å støtte opp

med det de har levert, da. Når du tenker at

norske jagefly, de kommer fra

Lockheed Martin, de. Amerikanerne

kan jo i prinsippe

sette foten i bakken for

driftene av dem, hvis man tråkker for fort

for langt, da. – Nå er det jo

en sånn liten absurditet

til USAs

alliertyrke. Du får ikke lov til å kjøpe

F-35. – Det stemmer, ja.

– Russlands nesten allierte India

får nå tilbud om F-35.

Det er rart.

– Det tror jeg må være

personlig relasjon mellom Trump og Modi,

altså. – Å, ja. Men

jeg mener, sånn

virker som

making a deal er liksom...

– Det er det som gjelder, da, helt klart, ja.

Det er jo art og durdia der inne.

– Og da begynner man jo

å ende opp med, det er liksom

den gamle Eurofighter

og Rafale

og de ulike

europeiske jagerflyene

og jeg føler meg

forpliktig til å nevne Gripen nok en gang.

Og Gripen spesielt,

billig i drift, masse

kapasitet som

ikke nødvendigvis er til stede

i andre fly.

Rett nok lite våpenkapasitet

og rekkevidde og mye greier som er svagt

også, men det er et bittelite,

altså fysisk lite fly.

Og med en sånn grilja

taktikk, ikke sant? Lande på motorveier

og velikeholde seg enkelt av noen vernepliktige

og sånn. – Men akkurat når du sier det der,

en ting som har slått meg,

og da må jeg nesten bare

si at jeg har ikke noen spesielt

innsikt i sånne militærspørsmål

og sånne ting, men det som har slått meg med krigen

i Ukraina, det er jo det at

kanskje hvilke

våpensystemer som er i bruk,

det har kanskje forandret seg litt i gang.

Og det har kanskje forandret seg

på en sånn måte at

relativt billigere våpen har blitt

relativt viktigere,

i hvert fall i den konflikten, og kan kanskje,

hvis man ser for seg en konflikt i Skandinaviet,

at det samme

vil gjelde her. Så jeg synes det er et

interessant spørsmål om det norske forsvaret

er i stand til

å nytenke

og fordele

ressursene sine på en fornuftig måte.

– Det som er verdt å nevne da,

er at

under mottoen «Nød, lærer naken kvinner å spinne»,

så har jo Ukraina kjempet

med en hånd på ryggen

hele tiden, fordi de ikke har hatt luftherredømme.

Og enhver

vestlige kampdoktrine

handler om luftherredømme først.

Så det er klart at i den grad

vi kommer i konflikt i Norden

eller Europa med Russland,

så vil jo

de helt overleggende luftstyrkene

etablere det herredømme først,

og det vil være en forutsetning for alt som skjer videre.

Og så er alle doktriner lagt

på basis av at man etablerer luftherredømme.

Den russiske doktrinen

har jo vært den motsatte. Vi må ha verdens beste

luftvern, fordi vi vet at vi ikke kan

konkurrere med NATO på

luftmakt. Men de

har relativt tøft luftvern, ikke sant?

Og så er våpenkappløpet der.

Og det er klart at når du begynner der,

så er jo, da

er det ikke sikkert at den der

billige forbrukedroner med

granater er det som

gjør den store forskjellen.

Det kan man ta med.

Det kan sies at Ukraina har utviklet noe av verdens beste

droner.

Det har liksom vært en veldig

vesentlig ting for dem, og de startet jo

ut med noe som var sånn helt amatørmest

som du kjøper på

bensinstasjonen på veien fra Tungaska

når du er i ferie.

Jeg så et intervju med en britte som hadde flyttet

ned til Ukraina tidlig i krigen

og prøvde å finne hva han var,

programmerer eller noe annet og hadde bare tid til overs.

Og så hadde han vært der noen

måneder og kanskje et år eller halvannet

og endte opp med at han skulle lage

dronefabrikk. Og det var,

han, de lager nå de tøffeste dronene

i Ukraina. Men det er

forbrukersett, ikke sant?

Altså det er, du får opp

sånne FPV

forbrukedroner, skruer og ordner litt der

og

sender det til fronten. Men han snakket om

kostnaden for en av de dronene som de

produserer på denne fabrikken

er altså 450 dollar.

Og det er

helt sprøtt, ikke sant?

Han snakket om at han hadde et løpende

regnestykke på hva de hadde puttet inn

og hva de hadde ødelagt i verdi

av materiell. Og det var

hundrevis av millioner dollar,

ikke sant? Og pansevogner og

luftverdenssystemer og sånt.

Jeg forestiller meg liksom sånn fra

hvis vi hadde fokus

på Norge, så forestiller jeg meg at

Maritime Droner hadde

kanskje spilt en rolle i en

tenk-konflikt her hos oss. Altså vi kunne

kanskje tatt litt av den samme rollen som

de gamle MTBene hadde.

Liksom at du gjemmer deg

og så kommer slemmingen, så du kjører bare ut og tar

dem, stikker deg igjen.

– Og det er jo for øvrig konseptet for både

Pingvin og den der

naval strike missile.

– Klart det. – Å putte på en sånn

skjoldkorvette, som er verdens

raskeste militære fartøy,

ikke sant? Bli ut og inn av

fjordene og fyr av.

300 kilometer rekkevidde,

og det er liksom ordentlig store smelter

og det treffer.

– Jeg har lyst til å ta et litt annet perspektiv

på dette her.

Og det er,

da løfter jeg egentlig blikket litt

og abstraherer litt. Men jeg tror

at det jeg

synes er måten å håndtere

Russland på, er rett og slett å

vokse fra dem økonomisk. Og det er rett og slett fordi

at, hva skal vi si,

hadde den norske økonomien vært

dobbelt så stor, så kunne

den samme prosenten det dobbelt så stort

forsvarsbudgett, ikke sant?

Så det å føre en

vekstfremmende politikk, som låter

til å være ganske fremmed for

sittende regjering og sittende opposisjon.

– Og sittende administrasjon i EU.

Og dette er jo ikke et nytt konsept.

– Det er ikke et konsept.

Men altså, med andre ord,

jeg har jo ledd litt av

på podden før jeg

har vært på åpningen av høstutstillingen og hørt

alle, og da mener jeg

alle, jeg har vært i hvert fall tre stykker, som kommer

og sier at, ja, kultur, det

er jo

god forsvar, godt forsvar, ikke sant?

Men altså,

god økonomi er faktisk

godt forsvar, altså.

– Det er det. Sånn

døde den kalle krigen.

– Det stemmer. Jeg var slutten på

The Evil Empire.

Det er jo en efterfølelse, litt som

The Evil Empire tilbake, men det hører ikke noen

Ronald Reagan til å

fikse om til det. – Nei.

Jeg har hørt mye på en dame som

heter Sarah Payne.

Foreleser på

US Naval College, eller et eller annet sånt.

Et sånt akademisk,

krigshistorisk menneske

som virkelig bare elsker

faget sitt.

Det er nok, jeg skal linke

det i

show notes, for det er verdt å se,

fordi hun har et sånt overblikk og

en sånn rettfremhet i hvordan

hun snakker om ting. Men en

av tingene hun snakket om som

brakte meg til det vi var inne på

nå, er da dette med sanksjoner, og

hvordan det fungerer. Og det

hun poengterer er at, ja,

nei, sanksjoner lekker, og det er

alltid hull, og det er alltid...

Men det du oppnår over tid

er nettopp det Arne snakker

om nå. Du reduserer den

økonomiske veksten litt, og når det får

forente seg over noen år, så har du

plutselig ikke en strategisk fiende lenger,

jomført med Sovjet. Så det får

kanskje være sluttoppfordringen i dag til

EU. Skjerp dere!

Ja, skjerp dere, for flere får frontet på en gang.

Det er det rett og slett. Så

kommer jo Europa

til å klare å deale med han

Putin.

Som per nå, jeg tror ikke Putin er i stand

til å gjøre noe med

resten av Europa, altså NATO-delen av

Europa, selv i USA,

så ville han vært ferdig i løpet av neste

kvarter. Han er jo slått ut til Ukraina, ikke sant?

Hvis du har problemer

med å klare å overleve en krig

mot Ukraina, så tror jeg ikke du skal prøve deg på noe

annet i Europa, for jeg tror det går dårlig med deg.

Neida, og en kommersiell krig,

der er utfallet gitt, men

fem og et halvt tusen kjerne-

stridsodor er... Det er selvfølgelig

en greie. Det er det.

Kanskje vi bør bygge et forsvar som kan ta ut det.

Da er vi der.

Ok, vi får si det var det for i dag.

Takk for i dag.

Hvis du vil bli med oss i form av ris eller ros,

kritikkforslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm