Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og de politisk frustrerte.

I dag med meg, Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og spesialgjest Sjåk R. Hoheim.

Vi skal snakke om forsvarspolitikk.

Hei, Sjaak.

Hei, Sjaak. God aften.

Takk for at du ville bli med.

Jeg skjønner at du er advokat, du er ikke forsvarsmann i utgangspunktet, er det sånn?

Nei, jeg har en sivil jobb som advokat, og i tillegg så er jeg velger og borger av riket.

Nettopp.

Hva er det som har tent engasjementet for forsvarspolitikk, for det snakker du mye om på X og sånn.

Ja, jeg gjør det.

Jeg var en av de som ble veldig imponert over hva Putin gjorde på Krim i 2014.

I den forstand at det var en helt ideal militær operasjon, hvor han da kommer med små grønne menn.

Vesten aner ikke hva som skjer.

Og vips, hadde det vært en folkeavstemning av vips, så er Krim da angivelig en del av Russland.

Det fikk meg til å begynne å tenke litt.

Jeg har rørt for første gang til i en periode hvor fred var fred, og krig var krig.

Men nå ser vi det at grenser mellom krig og fred er utviska.

Man kan bruke andre virkemidler, som er på en tid både utspekulert og lure.

Og så ser jeg det at den steinruss vi bor i, vi har så mye at vi står lagelig til forhåg.

Det er de hybridruslene som har vekket engasjementet i deg?

Ja, nettopp fordi vi kan bruke så mange forskjellige virkemidler for både å påvirke, for å sabotere, for å ødelegge.

Og hvor man da gjør dette på en så lumsk måte at ingen kan peke på hvem som står bak.

Fordi at det blir vanskelig å rett og slett bevise.

Og så er det kanskje rimelig å si at vi har vært nok så naive i Norge i veldig mange år nå.

Hatt en eller annen, ikke bare etter 90-tallet og Murrensfall, men egentlig ganske lenge,

hatt en sånn veldig tro på at verden vil oss vel.

Og da er man kanskje ekstra sårbar for de hybride trusler også.

Ja, det tror jeg nok.

Jeg er litt varsom med å kalle andre for naive, fordi at de vil andre reagere på.

Jeg har heller brukt ordet fredsskade.

Vi er blitt så godt vant til fred at vi vet ikke noe annet.

Vi vet alt for lite om krig, om hvordan en fiende opererer.

Vi har pådrett oss disse fredsskaderne etter Murrensfall.

Vi har bare blitt syrere og syrere av dem.

Nå er det behov for en medisin som gjør oss friske og kvikke relativt ganske.

Da snakker vi om dager og uker og ikke måneder og år.

Det tror jeg.

Så ser du noen veldig store hull, åpenbare hull, der vi er i dag?

Er det noe spesielt som burde fikses først?

Jeg skrev jo et fint breks til Jonas Karl Sture der jeg søkte på det ledige bykarrieret som forsvarsminister.

Jeg er jo ikke noen parti tilknyttet på noen vis, men jeg tenkte sånn at

hvis jeg får det til bykarrieret som forsvarsminister så har jeg noen planer for hva jeg ønsker å gjøre i løpet av relativt kort tid.

Vi har vanvittig mange hull.

Hvis vi ser på forsvaret da, hva er det vi mangler?

Da er det bare å finne fram fyllepenn og pergamentpapir og begynne å notere.

Vi mangler ammunisjon til soldaterne våre, vi mangler ammunisjon til disse flyene våre, disse F-35 som er et helt utmerket fly.

Vi mangler ammunisjon til kanoner og alt som smelter.

Det er litt langt bakpå. Vi vil ikke være klare til å holde oss i strid med en fiende.

Så mangler vi soldater. Her i dag så har vi ca. 70 000 soldater.

Sammenligner vi oss med Finland da, så er de 900 000.

Det vil si 830 000 flere soldater i Finland enn det er i Norge.

Og de 70 000, det er de vi kan på tids stille opp hvis kriser kommer i kveld.

Disse soldater våre, over halvparten av dem, de mangler noe så helt elementert som skuddsikker vest.

I mitt hue er det et spørsmål som både handler om etikk og moral.

Fordi at vi stille har kvinner og menn med blinken på brystet for oss alle.

Og så gir vi dem ikke det der ustyr som gjør at de kan overleve dette.

Så kan man jo si da, sammenlignet med samfunnet for øvrige, soldater mangler verneutstyr.

Men hvis du eller jeg prøver å komme inn på en byggeplass uden verneutstyr, så kommer vi ikke inn.

Og det er i fredstid.

Men vi forventer da at soldater våre nærmer seg udødelighet.

Men det lærte jeg Forsknings-Tjenesten. Feltjakka er ikke skuddsikker.

Nei, jeg merket meg også det da jeg var ute.

Det slo meg da. Du nevnte F-35'er.

Men om ikke annet så har de i hvert fall klart å gjøre det litt mer miljøvennlig

med å fylle de med noen biodrivstoff i stedet for vanlig jetføl.

Det må jo være bra.

Ja, det er sikkert bra det. Problemet er at det koster mye mer enn vanlig drivstoff.

Også på Nord-Belge skal jo forsvaret til oss slåss for å drepe flest muligheter.

Eller skal vi bruke forsvaret som en etat for å oppdage klimamål?

Vi hadde det litt moro med det her på podden for noen episoder siden.

Fordi biodrivstoffet tar jo da 10% av effekten også.

Så vi har gått ut og kjøpt verdens dyreste jagerfly.

Også fyller vi det opp med skrotdrivstoff fordi vi skal være miljøvennlig.

Også putter vi dem i telt.

Jeg mener at forsvaret bør være unntatt etter hvert klimamål.

Altså forsvaret kan ikke drive å bli ålagt og fulekasse aktiviteter.

Og ymse sånne klimamål.

Det har vi ikke råd til.

Og det har vi heller ikke tid til å drive og pussle med nå.

Det er mitt syn på sagen.

Det er vanskelig å være uenig i det.

Også er det dette som gjerne treffer i norsk politikk.

Overlappende eller til dels kryssende mål.

At man skal bruke forsvarspolitikken til å både være distriktspolitikk og miljøpolitikk.

Og alt som måtte passe den politikeren som foreslår ting.

Også får du veldig sånne minstefelles multiplumm løsninger på mye rart.

Blant annet dette som settes på spissen med disse jagerflyene.

Du kjøper det dyreste i verden.

Også plasserer du det i telt.

Kjøper ikke missiler til det.

Og fyller på biodrivstoff.

Det er liksom symboler på...

Jeg mener jo det.

At man kunne jo med fordel ha brukt de pengene man bruker på biodrivstoff.

Til å kjøpe missiler til disse flyene.

Fordi flyene mangler ammunisjon.

Også får man da velge.

Skal man da sende disse klimavendige til Væs.

For å slåss mot fientlige jagerflyer uten missiler.

Eller skal man bruke vanlig bensin.

Og ha noen missiler slik at man kan slå fienten.

Det er på et vis et valg.

Og det er et valg man må få veldig klart frem.

At her velger man å appe ressurser fra den korte enden.

Og oppfylle andre for tiden i interessante mål.

Har du noen tanker om...

Vi er jo fortsatt basert på et vernepliktsforsvar.

Og har den mobiliseringsstyrken vår.

Som du nevner som 70 000.

Og så har vi sikkert litt mer i reserve.

Men da er vel jeg også i reserven tenker jeg.

Og da vet jeg noe om kvaliteten på det.

Nei, det har vi ikke.

Vi har ca 70 000.

Det er jo inkludert reserven.

Ja, det er hele pakken.

Det er hele pakken.

Men vi kan snakke mye mer om det.

Men vi er ikke ferdig med lista på alt vi mangler.

Nei, så tar vi den.

Ja, vi mangler våpen.

Vi mangler kjøretøy.

Vi mangler helikoptre.

Vi mangler marinefartøy.

Vi mangler luftværn til å beskytte alle byene våre.

Vi mangler droner.

Og jaggerne, så mangler soldaterne våre.

De mangler både dasspapir og ragsokker.

Så lista her over kritiske feil og mangler.

Kanskje ikke dopapir er en kritisk mangel.

Men lista her over ting som Norge mangler,

slik at Norge kan beskytte deg og meg alle.

Den lista er dessverre alt for lang.

Og nå må det handles.

Det er ikke tvil om det.

Er det sånn equal blame i politikken?

At alle har sovet på vakt på et vis?

Eller er det noen som faktisk har prøvd å si frem,

men som ikke har nådd igjennom?

Bortsett fra deg selv da.

Jeg er ikke noen politikere.

Jeg holder meg langt unna politikken.

Jeg har på et vis Borggruns perspektiv og Velgruns perspektiv.

Men jeg forventer at det viktigste oppdraget jeg skal stemme på,

det viktigste oppdraget for det,

det er faktisk å slå for at min familie og meg selv er trygge i fare.

Og der svikter det over hele fjøla.

Jeg er mest skuffa over statsminister Erna Solberg,

som gikk til valg i 2011,

for at hun skulle få orden på beredskapen etter Utøya og regjeringskvartalet.

Dette skulle hun ordne.

Og hva skjedde?

Ingen verdens ting.

Det første som skjedde, det var null og niks.

Og så har hun da i åtte år,

det med å snakke om at hun har styrka forsvaret.

Det har gått som et sånt mantrum,

et sånt bedøvende mantrum overfor velgerne,

at hun styrker forsvaret.

Samtidig så vet vi jo at når hun sier at hun styrker forsvaret,

men hun gjør det ved å kutte ned volym i forsvaret

og kapasiteter i forsvaret.

Så jeg tok et principielt standpunkt i 2017.

Jeg kommer ikke til å stemme på Høyre,

så lenge hun sitter der.

Hun og mitt kjønn er helt ueine til å være på vakt for Norge igjen.

Hun sov i åtte år.

Nå er vi veldig glad i å høre at folk ikke skal stemme Høyre,

for det er vel kanskje noe av det verste vi vet om her.

Det er litt sånn skommelt melk.

Vann som lyver å være melk.

Når det gjelder akkurat det,

så partiet Høyre har jo mange gode forsvarsfolk.

Jeg mener at skal det være statsministeriet i Norge,

så må det være mine forsvarstjeneste.

Og Høyre har jo mange som både har forsvarstjeneste og offisielt utdannelse,

som faktisk har en bedre situasjonsforståelse,

forstår de trusler vi står overfor.

Men det er jo spørsmålet.

Det får jo hatt Høyre om de bør ta en Biden-samtale med Solberg etter hvert.

Men det skal ikke jeg legge meg opp i.

Det får de sitt folie.

Nå har vel NATO holdt sammen en generalsekretær uten verneplikt i ti år.

Ja, mange tror det, men det er feil.

Stoltenberg har slitt rundt med HG 3G.

Å, det var bare en NATO-motstander han var.

Han var ikke militærnekte, nei.

Nei, det har vært litt forskjellige oppfattinger og hypoteser om det der.

Men så langt jeg har vært i erfaring,

så var Stoltenberg i sin tid som ungdom,

med duen på kinnet.

Da han var i AUF, så var han NATO-motstander.

Så ble han kalt inn til forståelsetjenester.

Og da måtte han, som alle andre i hans aldersklasse,

slepe rundt på HG,

og etter det så var han ikke så mye NATO-motstander lenger.

Akkurat.

Forståelsetjenesten har nok hatt en oppdragende effekt, vil jeg tro.

Men det standsett vel der.

Stoltenberg gikk ikke videre etter han dimmet, for å si det sånn.

Nei, nei, nei.

Du skal ha kredit for å bare ha gjort det året,

for det er noe med å ha svømt i vannet og kjent på det,

og bare ha et eller annet forhold til hva det er.

Det gjør en forskjell.

Det er som jeg har sagt til ungene,

du kan velge fritt hvilken befallskole du vil gå på.

Jeg ramla inn på befallskole i sin tid,

det var ikke helt planen,

men det ble noe til det,

og det er jeg egentlig veldig glad for i dag.

Det var en nyttig erfaring.

Ja, og det er ikke en av flere unge som er inne til Forståelsetjenesten,

og det ser unge,

eller sånne som er kjent siden de var små,

og har sett at de er litt ungdommer i en ny tid,

og så kommer de til Forståelsetjenesten,

og du ser hvor mye de vokser på det året.

Så skjønner jeg at det er sikkert tøft for de,

det å bo på hom sammen med andre,

og mamma kommer ikke med kaffe på senga lenger.

Men i og med det, det har man godt da.

Vi var inne om beredskap så vidt det sted,

så du la ut en post på X,

der du ikke var sånn overvettes imponert

over denne statsråden som hadde lagt ut

løpeturruta si i full offentlighet.

Nei, og det er jo så alvorlige fredsskader,

at her må jo både spesialisthelsetjenesten,

og to mye hvite fakker komme inn i bildet og si,

er det mulig?

For noen år siden hadde vi en statsråd

som var i Iran med tjenestetelefonen sin.

Vi har hatt flere tilfeller av sånne sikkerhetsmøter.

Vi har hatt en meld som har vært på dette,

og så har vi da en statsråd som

faktisk ikke forstår at det er ikke veldig lurt

å annonsere hvor han befinner seg til enhver tid.

Det er et symptom på svært alvorlige fredsskader.

Ja, det brakte jo umiddelbart tankene til

han ubåt kapteinen i Russland,

som drev å la ut jukketurene sine på Strava,

eller hva det var for noe.

Det var det som skulle til for han Budanov

for å tursle bortom og gjøre det av med en.

Nå har vel både Forsvaret og flere statlige etaper

lagt ned forbud mot TikTok og en del andre apper

på tjenestetelefonen.

Man har hørselverna gått på,

og min for øynene, hvis man ikke skjønner at

det jeg gjør nå er kanskje ikke så lurt.

Det er sikkert lov, men det er ikke veldig lurt

å gjøre det.

Hvis vi da tar denne rammen med hybride trusler,

så de sammensatte truslene,

man legger jo til rette for en likvidasjon

av en norsk statsråd ude i joggeløypa.

Man slipper å sende ut spioner en gang

i stedet for å finne ut hvor statsrådene befinner seg.

Det ligger jo på Strava.

Det er ganske fascinerende.

Ja, det er haugeløst, for å si det rett ut.

Dette går jo litt på sikkerhetsbevisstheten i Norge.

For noen få år siden,

så hadde jo NVA liggende ude

en kart du kunne klikke på på internett

og finne alle detaljer om norsk strømforsyning.

Med andre ord, en hver terrorist med tilgang til 3G

kan da sitte i en eller annen fjellhule

og finne ut hvor han skal sette bomba si

for å slå ut mest mulig strøm.

Heldigvis skjønte NVA at det der var ikke så lurt.

Men så gikk det jo noen år,

og så kom det denne statsminister Solberg

og fant ut at det var opportunt

å legge ut et interaktivt kart

som viser 239 spermingsverdige objekter i Norge.

Altså steder som vi har behov for å beskytte.

Ikke sant?

Det var klikke og zoome på kartet.

Der sa Cyberforsvaret, nei, dette må du ikke gjøre.

Generaladvokaten sa, nei, dette er ikke lurt.

Heimadet sa, nei, ikke gjør dette, Solberg.

Sett heller opp skilter i terrenget

i stedet for å legge det ut på internett.

Men som statsminister kan du bestemme hva du skal gjøre,

men det var en veldig, veldig uklok beslutt.

Minner meg om det er et busstopp

nede ved Steinsfjorden et eller annet sted

som heter Hemmelig NATO-Base.

Ja, det har jeg lest om Hemmelig NATO-Base.

Det heter vel et eller annet i retning av hovedkvarteret

eller regjeringens hovedkvarterer.

Men i alle fall, igjen.

Det er greit at russere og kinesere

og til og med svenskere vet hvor det er,

men trenger man publisere det for hele verden?

Det er et eller annet med den bevisstheten

rundt de valg man gjør.

Og det er jo sikkerhetsbevissthet.

Det er jo det det snakker om.

Det har det vært veldig mange unger på lenge.

Jeg selv drev å jobbe en del på NATO-basen på Kolsås,

og en ting er at den basen er allmennkjent ligger der.

Det er noe greit, men det er jo allmennkjent at den er,

men hvis du beveger deg inn der og beveger deg i retning,

så kommer du ut igjen der og der.

Man vet det er allmennkjent,

hvordan infrastrukturen ser ut helt i Hønefoss.

Det synes jeg er veldig rart.

Det burde vel kanskje vært litt mer sånn,

kanskje vi ikke skal fortelle alle den bakvegningen

for å komme inn der.

Jeg mener jo det at Norge skal være et åpent

og moderne demokrati.

Det er mye bedre å være litt forsiktige

med hvilken informasjon man deler på internett,

i motsetning til det å drive med påbud og forbud

og regelstyring.

Hvis man bare var litt mer bevisst på å ikke dele informasjon,

så er det kanskje ikke behov for å regelstyre alt dette.

Bare for å ta et siddespunkt til jobben min,

jeg har en tausedsplikt og en fortrolighetsplikt.

Jeg kan jo ikke møte i nærheten.

Det er ting som jeg må tenke på hver dag,

og det betyr at jeg må være sikkerhetsbevisst,

makken min må være sikkerhetsbevisst.

Vi må ikke legge for oss dokumenter noen sted,

vi må ikke publisere noe på internett i alle fall.

Fordi behovet for taused,

behovet for å holde kjeft,

er mange ganger til stede.

Og den friheden vi har for å gjøre alt mulig,

må vi plutselig balansere litt mot behovet for det eller alt.

Og i disse tider så bør det være ganske langt fremme i pannekrasken

på de aller fleste som driver med ting som er sensitive,

enten det skyter tausesplikt, eller det er bedrivselighet,

eller hva det måtte være.

Jeg merket meg en annen post du hadde på X,

det var kanskje en repost fra en eller annen avis,

som kunne fortelle at når en ubåt dykker,

så blir den nærmest usynlig.

Og det bringer jo tankene over på en annen statsmakt,

nemlig journalistikken,

og hva de bidrar med,

hva de, ja, jeg håper å si,

det å bidra til å spre kunnskap og forståelse,

og ja, en forståelse for både situasjonen og for forsvarsspørsmål.

Er du happy med hvordan ting blir dekket i avisene,

hvordan journalistikken dekker forsvaret?

Jeg har to poenger om det,

til det siste du sier nå.

Redaksjonene er vel et speil av samfunnet på godt og godt.

Lofthengene har vært inne til forsvarstjeneste

de siste 20-25 årene,

som betyr at færger av forutsetningene til å vide noe om

forsvar og kanonene og sånt,

i aviseredaksjonene.

Det var liksom en sånn, ja,

når en ubråt dykker så kan man ikke se det nærmere,

så det var nærmere sånn,

ok, du har ikke hatt førstegangstjeneste.

Du har på en tid sikkert skjønt dette.

Men det er et stort behov,

altså jeg mener jo at

etter krimen 2014

så burde jo avisene begynt å bygge opp kompetansen sin

på forsvarspolitikk,

på forsvars generelt,

slik at du,

slik at den jevne journalist har

en viss greie på

hva som er farlig ender og hva som er ufarlig ender

på et gevær, for eksempel.

Det er nyttig kunnskap i mange sammenhenger.

Man har noen redaksjoner for alt mulig annet,

man har noen egne redaksjoner for kjendiser,

for sport, for klima,

men når det da gjelder det mest grunnleggende

for at vi skal kunne nyde friheten i morgen,

så mangler man åpenbart mye kunnskap og kompetanse.

Det finnes en del gode unntag,

og hvis man nøster litt i det, så ser man at jo,

det er godt vokste reporterer,

og hvor gjør de forsvarstjenesten sin?

Jo, det gjør de i Mannskapsavisen,

i Forsvarsforum,

eller i Heimlandsbladet.

Ja, ikke sant.

Fordi de har på et vis...

Ja, en kompis som startet karrieren der.

Forsvarsforum, ja.

Det å skaffe seg kompetanse,

det er det ene poenget.

Det andre poenget, det er rett og slett at,

ok, nå har vi hatt Krim 2014,

vi hadde Ukraina-krigen,

det var Russlands invasjon der i 2022,

og vi har et forsvar som er et mini-forsvar.

I realiteten så er det det.

Vi er helt avhengig av USA,

for vi kan ikke stole på EU-landene,

for de er jo like dårlig rustet som vi er.

Så vi er nødt til å stole på at USA hjelper oss,

hvis vi skulle bli angrepet.

Å grunnlure litt på,

hvorfor har man ikke,

i alle fall ikke når Trump gikk ut her for en uke,

eller halvannen uke siden,

og sa det at Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet.

Det sa han i Q16,

og det har jo Jens Stoltenberg sagt i alle årene

Så Trump og Stoltenberg er på linje der.

Men jeg lurer litt på,

hvorfor ikke aviserne som er den fjerde statsmakten,

som skal ettergå makten,

som skal være publikumsvaktike,

hvorfor har ikke de stilt spørsmål og krav til politikere,

og at nå, om ikke vi gjorde det i 2014,

om ikke vi gjorde det i Q16,

om ikke vi gjorde det i 2022,

så bør vi i alle fall nå innse at vi står med bukser på kneene,

og med rumpa bar,

og det er jo litt mer usikkert om USA vil hjelpe oss.

Da må vi i alle fall bygge opp et eget forsvar.

Hva er status?

Hva er det vi trenger?

Hvor mange er det vi trenger?

Og i gang, jeg håper å si,

den debatten vi hadde,

ved at pressen stillet kritiske spørsmål til forsvarsministeren,

til opposisjonen,

og til de politikere vi har på ting,

det som jeg sa i sted,

statsminister Solberg styrket forsvaret,

som hun sa,

mens hun gjorde noe helt annet,

nemlig å kutte det.

Man må blikke fra den nytalen,

og det som i og for seg har preget

europeisk forsvarspolitikk siste året,

ja, ja, ja, vi jobber feltene rett med forsvaret,

men nå vet vi det,

nå har vi fått ganske klart demonstrert,

og det er en tung erkjennelse,

men det må vi bare ta inn over oss.

Buksa på kneene, rumpa bak,

klar for å ta det mot hva det må til være.

Altså, jeg håper å si,

det har vært, det kom en eller annen holdningshendring,

men hvis du går tilbake til 2014,

så fant man jo norske politikere,

som var veldig glad for at Ukraina ikke var medlem av NATO,

hysj, da slapp vi det problemet, liksom.

Også fikk de da likt tilsvarende sjokkerte,

når, oi, når ikke det fikk konsekvenser,

så prøver man selvfølgelig å gå videre inn i Ukraina

noen år senere.

Det hadde jo ingen konsekvenser,

og man var bare glad for at man på en måte

ikke hadde lovt seg bort i 2014,

og så innser man vel,

eller tvinges til å si at virkeligheten fanger deg til slutt, da.

Men når man ser på hvordan holdningen var tilbake i 2014,

så var det liksom, jo, kanskje vi skulle hatt litt mer forsvar,

og så ble det bare stille igjen.

Så ble det den ny talen,

for velgere blir jo bedrøvd av det, ikke sant?

Ja, jeg hørte en eller annen forsvar,

ikke noe som jeg er så veldig interessert i,

men jeg hørte noe om en eller annen politikk som sa

jeg skulle styrke det, så da er det vel greit,

da får jeg vel stemme på de.

Men det er helt klart at

politikere må ikke få leve i et vakuum.

Alle velgere som skal stemme i september,

de må ikke stemme på autopilot eller på gammelvane.

De må gjøre noen betraktninger om hvilke saker som er viktigst.

Og det er en del av, hva skal vi si,

bunnen i å bygge et sterkt og robust demokrati,

at du har velgere som stiller kritiske spørsmål,

som stiller krav til politikere sine.

Og det er litt tilbake til i 2017,

så da bestemte jeg meg for at jeg

kommer ikke til å stemme på Høyre,

for de gjør noe med

en ledelse som ikke er veldig opptatt av forsvar og sånt.

Fordi det er helt sånn grunnleggende i systemet.

Så det er mitt krav til Høyre.

Hun må bort, og når hun er borte,

så blir Høyre et alternativ

blant de valgene jeg har som velger.

Det er min velgemakt,

den er ikke veldig stor,

men jeg er veldig bevisst på det.

Men det er jo litt sånn at jeg føler at Arbeiderpartiet

på en måte har gjennomtatt Ærnas bøgene

de tre og et halvt år,

for de har vel ikke gjort noen kjempeinnsats,

det gjelder.

Vi sitter på samme måten som vi mangler missiler til F-35,

så har de jo nå bestilt tanker som de ikke har bestilt

ammunition til,

og sånn da er...

Nei, den ammunitionen, vi får nok ikke den tids nok.

Den kommer senere.

Og så har man på en måte gått ned den samme veien.

Ja, Bård og.

Det som Dagens Regjering skal ha kredd for,

er at de har snudd utviklingen etter Solberg.

De har begynt å bygge opp,

men det var alt for trengt.

De har laget en langtidsplan som skal være til langt ut på

2030-tallet,

men det er nyttig lite.

Det blir litt sånn å tro at 9. april

egentlig kommer 9. desember.

Man er nødt å tenke sånn at

vi må være forberedt i tilfeller og tilfeller

at kriser kommer i kveld.

Men de har en langtidsplan.

Den er ikke så verst.

Jeg har en del innvendinger til den,

men den er ikke så verst,

og den snur det kutter i kapasiteter

og antall soldater vi har.

Men det vi trenger nå,

det er ikke noen langtidsplan.

Vi trenger en korttidsplan for forsvaret.

Vi trenger en plan på,

hva gjør vi akkurat nå?

Altså den øyeblikkelige handlingen,

det vi ser at ok,

dette mangler vi kritisk mye nå.

Dette må vi iværksette i dag,

ikke i morgen,

og ikke neste uke,

og ikke når revidert nasjonalbudget

kommer en gang i mai.

Det er så mye vi mangler at

handlelister er lang.

Og det er som jeg sier,

hadde vi fått karriertet som forsvarsminister,

så hadde den listen vært iværksatt.

Og penger er det nok av i forsvaret.

Det er ikke problemet.

Problemet er at pengerne slusses bort

på vanvittig mye annet

som ikke gir ille måler mot en fiende.

Og så skal vel Støre,

det skal vel nevnes at

håpet å si geopolitikken har hjulpet ham

til å gjøre riktige valg

også når det kommer til forsvaret

siden innovasjonen i Ukraina

kom på hans vakt.

Så da ble det litt vanskelig

å sitte stille.

Men jeg har jo merket meg

underveis at

Støre har vært veldig forsiktig

med å for eksempel

gå foran i å støtte Ukraina.

Eller å gå foran i å

sette ned sanksjonstiltak

eller bidra på Ukrainas vegne.

Det har vært litt sånn

midt i røkla tilnærming,

har jeg inntrykk av.

Og så opplever jeg jo at...

Ja.

Det er jo tankekors

som er ganske stort

og som flere må reflektere litt over.

Det at en ny rapport nå

viser at EU-land,

Europa,

har brukt mer penger til

å handle med Russland

enn de har brukt til å støtte Ukraina.

Ja, det er helt sprøtt.

Ikke sant?

Ja, man hører det som

ja, vi skal støtte Ukraina.

Men altså, effekten av det

det blir bare tomtap.

Man er nødt til å gjøre noe.

Norge kunne gjort mye mer.

For vår del,

for vår situasjon,

hvis vi erkjenner det

at vi har et miniforsvar,

vi har veldig liten evne

til å forsvare oss

mot en invasjon,

vi har veldig lite evne

til å kunne være seige

over tid

hvis en krise,

en lavintensitetskrise

varer over tid.

Hvis vi tar det som mulighet

så er det en investering i vår trygghet

å betale penger til Ukraina.

Og grunnen til det er jo at

det er jo egentlig selvsagt det.

Det er bedre at Ukrainer dreper russere

i Ukraina

enn at vi må drepe de turene her hjemme hos oss.

Ja, nettopp.

Støtte til Ukraina er på en måte

en norsk forsvarspolitikk

eller en investering i norsk sikkerhet

fordi vår eneste strategiske fiende

er Russland

og det har de selv valgt å være

og da bør de få alt som er av

milliarder vi har å sende ned, altså.

Ja da, vi begynte vel med å sende

noen sånne M72-rakkettkaster

og det ble veldig oppstuds om det

og senest har vi bidratt med mer.

Men det er helt på det ene at

alle EU-land

og Norge og Storbritannia

har et alt for deike

i støtten til Ukraina.

Men det er jo så mange andre prosjekter

som er viktig nå, ikke sant?

Altså den direktivfabrikken i Bryssel

den produserer jo for fullt

om myndighetene, ikke sant?

Det er det som er de andre saker som

tar fokus vekk fra det grunnleggende.

Jeg pleier ofte å snakke litt om

marslovsbehovspyramide, ikke sant?

På toppen der så har du liksom

dette med å bli anerkjent

og gjøre de riktige tingene

eller noe sånt.

Men på bunnen så har du dette med

trygghet og sikkerhet.

Hvis noen bruker det

etter utøra benene på oss

ja da faller vi sammen som et porthus.

Samtidig så er jeg veldig glad for

at det er en undersøkelse i Norge

som viser at 9 av 10 nordmenn

de vil gripe til våben

og slåss mot en fiende.

Så på grasskoter

så tror jeg forsvarsviljen

er nok så sterk.

Selv om statens forsvarsevne

kan diskuteres.

Apropos vår forsvarsevne.

Jeg hørte på et intervju

med Erik Kristoffersen

for et par år siden.

Jeg tror det var på Arendals uka i 2022.

Hvor han ble intervjuet av Jon Husda.

Også sier Jon Husda

at

varianten av denne

oppfatningen som veldig mange

av oss som har levd noen år har.

At det norske forsvaret

er liksom ment å stå imot russerne

i 24 timer eller 48 timer

oppe i Finnmark og så må amerikanerne komme.

Også gjentar han dette

til forsvarsjefen.

Også ser Kristoffersen tilbake på han

med nesten et overrasket blikk.

Også sier han

neineinei, russerne har ikke sjans.

Også sier Husda

Åh, jeg trodde, ja men

vi har jo ikke sjans mot russerne.

Du mener hvis NATO kommer så har de ikke sjans?

Neinei, sier Kristoffersen.

Hvis bare Norden står imot så har ikke russerne sjans.

Og det han sikter til er at

bare

bare luftforsvaret

i

Norge, Sverige, Danmark, Finnland

vil være tilstrekkelig

til å holde

russerne på avstand.

Nå vet jeg ikke om dette er riktig,

men at det er så det utklasser

det russiske i så stor grad

at det vil være nesten umulig

å komme til tilslag da.

Har du noen reaksjon på det?

Nei, altså ikke annet enn at

ja, fordi

fordi at Finnland nå er med i NATO

så står vi et skille sterkere

i Norden. Men det er jo fordi at

Finnland aldri senker graden etter en

kolde krigen. De har ikke

nedrustet

en gammel kanon engang.

De har tåret på alt.

Ja, men det er jo fordi at de har

en historie med russerne.

Og de har en helt annen mentalitet.

Altså bare se på totalforsvaret i Finnland, ikke sant?

Hvis de bygger en

i det fall, så skal det selvfølgelig være

et tilfluktsrom i Kjelledøn. Hvis de bygger

en boligblokk

skal det selvfølgelig være et tilfluktsrom i Kjelledøn.

Hvis de bygger en vei, ja,

så skal man selvfølgelig kunne lande med

jagerfly på den

nødrullebanen

eller reserve-rullebanen

for å spre flyene utover.

Så kommer du da til

Kongeringen Norge

og bygger nytt sykehus

her i Drammen. Tilfluktsrom?

Nei, det skal man ikke ha.

Da har man altså bygd

et sykehus som skal virke i krig

hvor man ikke er i stand til å

passe av pasienter

eller å behandle

skadesoldater

i en trygg

i et trygt tilfluktsrom.

Ja, nettopp. Det fremstår jo som

Norge har hatt litt av en sovepute

i NATO, fordi

går man bare til Sverige også, så er

jo liksom den forsvarsindustrien

Sverige sitter på. Altså det at

de lager Gripen og Archer

og CV90 og det er liksom sånn

top-notch militært materiell

og

også bygd på en måte som

fremstår å være veldig alvorlig

ment, i den forstand at

ta våre jagerfly

de er jo jækla

det er jo sånn top-of-the-line

du får ikke et bedre jagerfly enn F-35

liksom, sånn realistisk sett. Men det

koster jo så inn i helvete så mye

å drifte, så selv bare sånn her

Air Policing oppdrag blir jo

vanvittig dyre i Norge, fordi du skal

drive over likehold og sånne der radar

absorbent coating

og mye greier, hele tiden når du ikke

trenger det, så har jeg jo, må jeg

innrømme de siste årene, lurt ferdt på

en, hvorfor det ikke var Gripen

man sendte til Ukraina, for det forekom

jo å passe nesten perfekt

for Ukrainas situasjon.

Både kostnadsmessig og

operativt.

Bortsett fra det

faktum at det ikke er produsert i mange nok eksemplarer

sannsynligvis.

Men det andre er at det hadde jo

vært ganske god match

for Norge også, for vi har jo

noen gener i form av

totalforsvar fra gamle dager av.

Det er jo liksom sånne sprengstoffkammer

i alle mulige bruer, og det er masse

motorveier som kan dannes på og sånn.

I hvert fall var det slik.

Hvordan situasjonen er i dag

det vet jeg ikke. Når veivisene

lager bruer, så er jeg

mer usikker på om de lager

sprengstoffkammer

som man kan sprenge brua og forhindre

en tiende å bruke

den brua.

Se langs kysten, der har man

da batteriferger og

batteribåter

og sånt. Hva skjer med

mobiliteten hvis

strømmen går ut?

Ikke minst, jo mer vi

er batteridrevne, jo

mer interessant og jo mer

fristende blir det

å slå ut nettopp strømmen.

Det er jo bare et par år siden det kom

en rapport

fra Riksrevisjonen som

konstaterte at strømmen

etter hvert er veldig sårbart.

Det er ikke særlig redundant.

Det er riktig nok rett mot

cybertrykkslommen.

Det er orsaken til

at jeg måtte bytte bil nå.

I januar ble det solgt 4%

med drivstoffbiler.

Jeg tilhører den 4% som har

tenkt litt igjennom hva skjer

hvis strømmen går.

Det andre politikerne gjorde,

det har ikke noe direkte med

forsvarspolitikk å gjøre, men det at man

forbød oljefyring fra 2020

og liksom har

man har double down

på dette elektrisitetskjøret.

Alt skal være elektrisk

og egentlig, hvis du skal være litt

vrang med dem, alt skal være

sårbart på denne ene tingen.

Det der å

fryse hjert fordi strømmen har gått,

det høres ikke noe særlig attraktivt ut av.

Det minner meg om noe.

Jeg så en gammel kjenning som bygde

seg et nytt hus for noen år siden.

Der sto det at dere

må ha alternativ fyringskilde

til strøm. Det de fikk godkjent

som det, det var varmepompe.

Det er litt som

jeg føler at dette her fungerer.

Det er liksom...

Sånn må

den jevne borger begynne å

tenke litt. Jeg ser nå

at det ser ut å ha blitt et marked

for det å skaffe seg sånne

beredskapskitt hjemme.

Preppere

har antagelig

gode dager, for nå er de praktisk

mer sosialt akseptert

enn de har vært tidligere.

Men jeg har ikke noen som jeg kjenner

som ikke har et lager

ved ekstra

drivstoff i garasjen

og de tingene man trenger for

å klare seg. Det er et godt tegn.

Og hvis det er

en trend som grasskoter

leverer, så gjør

det noe med redundansen,

motstandskraften

i sivilsamfunnet.

Men akkurat når det gjelder dette,

se på offentlig tjeneste.

Se på den lokale kommunen.

Hvis alle deres

hjemmehjelpere og tekniske

aktiviteter og

transport og alle taxier

skal gå på batteri,

hva skjer da hvis noen

napper i kluggen?

Da ser jeg for meg,

uten at jeg har noe

forskning jeg har gjort på dette,

men det tar mer timer

enn dager før det blir

kaos og panikk.

Det tror jeg helt sikkert.

Folk som bruker

medisiner bør få

noen måneder ekstra.

Folk som bruker kontaktlinser,

det er jo sånne ting som kommer

i postkassa

med noen måneder som er lov.

Man bør ha et lite lager med ekstra.

Man har en busser,

for det skader ikke.

Det koster litt, men det skader ikke.

Da slipper man

å bli redd hvis det skjer noe,

for da vet man at dette har jeg kontroll på.

Dette har jeg, så

jeg slipper å bli

redd for dette.

Det samme med å ha litt ved

i boden, så har man

alternativ omkring det.

Ved er en naturlig

ressurs i Norge, det er god tilgang

for det. Det finnes

en vedbusser på hvert

gang i gategjerna.

Så det å ha

godt i boden,

det har aldri skadet noen.

Det virker som bevisstheten

på dette kryper opp ettersom

nyhetene fra Ukraina

ramler inn. Det er veldig tydelig hva

Russland gjør også med å prøve å ta ut

nettopp strømnettet

i Ukraina, spesielt

midtvinters hvis de kan.

Selvfølgelig gjør man det.

Heltidens gjelder å prøve å sette

seg litt inn i hvordan man tenker

bortefremmelt. Det skal ikke være veldig

mye fantasi til for å skjønne det

at man går etter den lavt hengende

frukten.

En fullskadet invasjon av Norge

tror jeg er veldig lite

realistisk. For da vet man at man vil legge

seg ut med Nato. Så kan man

ha vurdering av hvor sterke Nato

er og

USA for tiden.

Men i alle fall så vet

Putin at den første

tenkelsen som krysser

grenser Jakob selv, da er

Nato involvert. Og han vil

jo ikke legge seg ut med Nato.

Han kan slå ut Norge på en

mye mer sofistikert

og underfunnet måte. Det er jo mye

enklere for han å slå ut Norge, slå ut

statsmakten

på mer sofistikert vis.

Som å ta strøm, som å

skape panikk, som å gjøre dette

samtidig som han

pøser på med sine

bots fra St. Petersburg

om at det er ikke mulig å snakke på norske

myndigheter og si at de kan ikke beskytte det.

Norske myndigheter bør være tøffere på

å si at dette, vår

viktigste oppgave, viktigere enn alt

akkurat nå, er å beskytte

folka våre, verdia våre,

friheten vår og demokratiet vår.

Den prioriterer jeg der,

den sammen med norsk politikk.

Også har man store produsenter

av viktige ting.

Tine, som

produserer mat,

sikkert andre, men som da er

mer opptatt av fisemidler

i fôret til kua,

enn å fortelle

alle med melkebarta at dette var.

Hvis det blir krise, så kommer vi

med melke av de. Du trenger ikke

frykte for det. Dette har vi en plan for.

Men i stedet så velger man da

å sløse bort tid

på mindre viktige ting.

Og det er her jeg mener politikerne er nødt til å velge.

Fy til folk med klima, vi skal

være nøye med det. Det har vært mye

diskusjon om hva som har effekt og hva som

er rådkastet av penger.

Men i valget

mellom å beskytte oss selv,

å skape forutsetninger for å kunne

drive med klima, og det å faktisk

drive med klima, da er det faktisk viktigere

å forsvare forutsetninger

og evne til å beskytte

de demokratiske forutsetningene

for å kunne

drive med klimapolitikk eller

økonomisk politikk

eller alle andre politiske hjertesaker.