Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og frustrerte i følge Trond.

I dag med meg er det Vegard, Trond og Ikke-Skulke-Arne.

Skulke-Arne har ikke kommet enda.

Men det er fremdeles søndag, og datum er fremdeles den 16. februar.

Sånn er det.

Du Trond, du har jo oppdaget sånn AI, jeg liker ikke å si KE.

Jeg liker også AI som et uttrykk.

Det er forskjellig, vi må finne et norsk uttrykk.

Ja, alt blir brottfarers bjald.

Boarding kort på islandsk, boarding pass.

Men du har jo lært deg å like og elske disse AI-ene og bruker dem hele tiden aktivt,

og synes det er kjempe, kjempe, kjempenyttig.

Jeg bruker dem ikke til noe.

Jeg bruker det til en veldig avansert søkemotor.

Rett før sendingen gjorde jeg det for å finne en sammenligning av bruk av antibiotika

i norsk storfeproduksjon kontra storfeproduksjon fra Namibia.

Det var en diskusjon inne i et eller annet fora jeg har rådt med,

så var dette tema, og så var det påstanden om at de pumper,

og disse dyrene er full av dritt, og det er ikke motor på,

så det er sånn, ja, men dette er sånn det ser ut.

Hvilke AI-er bruker du?

Da bruker jeg Grok, for den har jeg gratis tilgang til.

Musk har vært veldig grei med meg der.

Gleder du deg til Grok 3?

Vet du hva, jeg lærte meg forskjell på disse versjonene.

Du bruker Grok 2?

Ja.

Det hender at jeg må korrigere den litt, og det skjer.

Jeg føler at jeg får litt politisk korrekte svarene mellom oss,

og så sier jeg, slutt med det,

og så kommer det et ryddig, ordentlig svar til.

Med litt kalde navn og sånn.

Ja, og ikke bare det, men jeg har faktisk blitt litt

sånn rapp i kjeften med meg tilbake igjen.

Ja, du vet at du har sånn fun mode hvor du kan

be den om å være spydd hele tiden?

Ja, nei, jeg har ikke sjekket ut det.

Jeg bruker dette på mest banale, enkle måte,

sånn som den banale, enkle trailersjåføren jeg er.

Ok, jeg har jo vært litt mer proselytisk overfor deg,

og liksom sagt at du vet hva, Trond,

de greiene her er faktisk ganske bra.

Jeg har brukt det mye siden de begynte å komme, liksom.

Brukt ChatGPT mye.

Også har jeg brukt Claude, som jeg synes egentlig

har vært den jeg har likt best.

Hva var den kinesiske?

Den har jeg ikke brukt.

Og der er det jo veldig artig, hvis du spør om Taiwan,

så tenker han seg ikke om, da er det bare direkte,

Taiwan har alltid vært en del av Kina

og kommer aldri til å bli noe annet.

Jeg synes det er veldig sprekt å si aldri,

for i verdenshistorien så er det ingenting

som har vært konstant.

Ja, men denne A1 er jeg veldig sikker på

at det kommer aldri til å bli noe splitt

mellom mainland Kina og denne.

Jeg føler at jeg kommer til å ende opp med

å teste ut denne her og pushe den litt på ting

på et eller annet tidspunkt.

Vil Kina klare seg økonomisk?

Hvordan er eielsgraden?

Hvor er dette bærekraftig og forskjellige sånne ting?

Mye greier som ryker i Kina om dagen.

Så det er en sjokkerende lite nyhetstekning om det,

men det tror jeg vi skal komme tilbake til

i noen episoder.

Men det som har vært gjennomgående,

og når vi snakker om den kinesiske A1,

så er det jo den som heter DeepSeek,

som kom litt som et sjokk,

fordi det har brukt veldig lite ressurser

på utviklingen,

og så er den på høyde med det aller beste

som OpenAI og sånn har gjort.

Nvidia, som leverer mye av det tekniske utstyret der,

gjorde jo et kjempefall på børsen.

Når dette kom frem.

Fordi, oh shit, de klarer å levere det samme

med mye mindre ressurser.

Ja, og det har jo uheldige implikasjoner for Nvidia.

Men det som skjedde ganske fort,

var at, fordi det er jo eksportforbud til Kina,

på de tøffeste chipene til Nvidia.

Det er jo en del av dette kappløpet,

og gir for seg også Biden-greiene,

at det begynner å bli litt,

ta litt form av strategiske ressurser,

og den strategiske motstånderen er Kina,

og da er det å få kuttet dem av fra høyteknologi.

Nå har det kommet et par nyheter i det siste,

som viser at Kina er i ferd med å catch up,

rett og slett.

Var det noen sånn 5 nanometer teknologi,

som i hvert fall ble påstått var utviklet i Kina nå,

og at man liksom har nesten kommet opp på nivå da,

med det som produseres på Taiwan nå,

og i og for seg i Vesten.

Fra mitt ståsted, så har jeg trodd at,

for det er ett eneste selskap som holder til i Nederland,

som leverer maskinene, altså den lithografi-maskinene,

som du bruker til å produsere disse greiene,

enten du er i Taiwan, eller du er i USA,

eller i resten av Europa og produserer,

så må du ha maskiner fra det selskapet,

og det har aldri vært sendt til Kina,

men samme det.

Grok, når nå Grok 3 kommer,

så er det ifølge Musk,

den AI-en som er trent med mest ressursinnstats noensinne,

for det er jo da trent på det der nye klusteret til Musk,

nedi Louisiana, eller hvor det er,

og ifølge Musk nå,

han har holdt et sånt innlegg på en eller annen konferanse,

nedi Midtøsten,

og han sier at deres interne testing viser at Grokk 3 er på nivå med,

eller egentlig bedre enn alt som er sluppet til nå,

men man vet jo ikke helt hva som ikke er sluppet,

og hva som er på gang da hos andre.

Men hvis man skal tro Musk på det,

så tror man da at Grok 3 blir cutting-edge-modellen

i noen uker eller måneder etter at den releases,

og det skal skje i løpet av en uke eller to,

så det blir jo spennende å se.

Men i dette kappløpet,

så er det da noen andre som har meldt seg på,

og det er jo Norge.

Burde ikke vi ha en egen AI, du?

Det har vi egentlig, synes jeg.

Det skal ikke vi ha noe mening om,

men vi kan jo mene om hvem som bør finansiere

og eventuelt satse på det,

og hvem som ikke bør tenke en tanke om det.

Der har vi svaret enkelt.

Hvis noen har lyst til å begynne å utvikle AI i Norge,

så vær så god, kjør på.

Vi har forhåpentligvis energisystemer som kan takle det,

og vær så god, men vær så snill.

Det er tre ting jeg vil holde unna her.

Stat, nysnø og innovasjon Norge.

Det som er argumentasjonen,

er at disse AI-ene blir noe strategiske på et vis.

Hvis du snakker om DeepSeek,

så er den open source,

men den er også infusert med kinesiske myndigheter,

selv om egentlig det kinesiske kommunistpartiets syn på verden.

Hvis du snakker om Taiwan eller Uyghur,

eller massakren på den himmelske fredsplass,

så får du bare skrot og tull tilbake.

Vi har sett det samme på amerikansk side,

at OpenAI og Claude har vært veldig oppsatte

av å være PK i tråd med myndighetenes forventninger.

En ting er at du ikke får oppskrifter på gjørselbomber,

og fornuftig nok, de beste måtene å skjule lik på,

men du får heller ikke nøytrale svar på historiske spørsmål.

For eksempel var det mye moro med at

da noen ba om et bilde av The Founding Fathers

eller nazistmøte,

så får de tilbake et bilde som er fullt av både svart og hvit,

og det er fargerikt fellesskap hele veien.

Det er sånn det skal være.

Jeg tror det var med et par veldig tydelige jøder

i dette naziststyret.

Den der PK-greia blir jo ganske dum, ikke sant?

Så var det den generelle biaset,

at hvis du stilte et spørsmål om Trump,

så nektet modellen å svare,

eller hvis du ba noen om å si noe positivt om Trump,

så sier jeg jeg kan ikke blande meg inn i politikk.

Hvis du ba noen om å si noe positivt om Biden,

så kom det en sånn lang harang om alt det bra Biden hadde gjort.

Samme med Kamala Harris.

Dette kan vi snakke vangt om,

og det er derfor du bør stemme på disse kandidatene,

men vi kan ikke si noen politikk hvis du spør på feil måte.

Så argumentet da,

og vi tar dette fra et innlegg i Aftenposten,

eller en kronikk,

skrevet av Tore Vigg, professor,

og Aksel Braanen Sterri,

som er i denne tankesmia langsikt.

Den langsikt, har du vært borte i den?

Ja, altså jeg følger jo han, Sterry.

Så jeg ser jo litt hva han skriver innimellom.

To be fair, så syns jeg de kom med en del skråt,

men jeg syns også denne tankesmia er litt interessant,

fordi det å forsøke å bruke tiden sin på å tenke langsiktig,

som er poenget deres, ikke sant?

Prøve å se de store linjene.

Det er ikke alltid du får riktig,

eller at du tenker riktig,

men det å ha fokus på det,

syns jeg faktisk er litt kult.

Jeg har alltid hatt veldig sans for noe som heter

The Long Now Foundation borte i Statene,

fordi de har en sånn 10.000 års perspektiv,

og prøver å føre samfunnsdebatt på basis av

hvor skal vi være om 10.000 år.

Jeg tenker at det kanskje er litt veldig langt fram i tid.

Det gir deg en ...

Alle skjønner at du ikke skal sitte på Stortinget

og diskutere det hver eneste dag, ikke sant?

Men det er interessant at noen tar seg brya med

å prøve å tenke sånn.

Du kan jo si at dette er litt tullete,

men The Long Now Foundation har hatt et sånt prosjekt

som er en såkalt 10.000 års klokka.

Har du hørt om det?

Nei, dette her er ukjent territorium for meg.

Nei, okay.

Det er jo bare en symbolisk ting som koster mye penger,

så dette fører ikke menneskeheten noen sted,

men tenk på det som et kunstprosjekt eller noe sånt.

Det de var ute etter å gjøre,

det var å lage en klokke som skulle gå i 10.000 år,

og at den hadde unike funksjoner på ulike ...

Hvert 100. år, hvert 10. år, hvert 1.000 år og sånn.

Hvis du skal ha et 10.000 års perspektiv

på en mekanisk innretning,

hva skal du da tenke på, ikke sant?

Det ble alt fra hvordan er dette plassert

i forhold til sola,

og hvordan vil det forandre seg på de årene?

Det må være på et sånt geologisk stabilt område,

det må bygges i varie materialer,

så det ble bygd i stein, ikke sant?

Og så videre og så videre.

Og så bygger du dette opp som et sånt monument

til langsiktig tenkning, da.

Og kanskje som en turistattraksjon eller sånt,

det er jo langt faen inn i øyrkene,

det er New Mexico, tror jeg.

Men bare et fascinerende prosjekt.

Og det er jo da disse som argumenterer for en Norsk AI,

eller K-AI, som de sier.

Fordi det har noe strategisk interesse.

De som sitter på teknologien,

driver og loader den opp,

preloader den med sine egne politiske ståsteder,

og vinkler, og narrativer.

Hva enten det er på amerikansk eller kinesisk side,

og hvor skal vi ende opp

hvis vi ikke får laste opp en AI med våre egne?

Og det kan jeg jo faktisk forstå som et poeng,

selv om jeg ikke er enig

at vi skal ha noen stats-AI, eller noe sånt.

Stats-AI høres ut som en skummel sak, i hånden mitt.

Men det som vi har vært inne på tidligere,

er at Norge og EU er fryktelig opptatt av å regulere ting.

– Men ikke av å utvikle ting.

– Nettopp.

Så man har reglene på plass,

og det kommer stadig mer,

det renner ut med regler på hvordan dette skal være,

og så er det ingen som lager noe.

Det kommer rett og slett ikke ut noe.

Og det jeg undres på er,

det vi vet om AI-modeller,

er at de er avhengig av vanvittige mengder data.

Og en av de tingene som,

og jeg sier ikke at det er bra at det ville vært positivt

å gjøre noe annet,

men det er en de facto begrensning på utviklingen av AI,

er GDPR-regler.

Tenk på hva du virkelig kunne hatt nytte av.

La oss bare tenke på AI som en sånn

upresist komprimeringsmekanisme av kunnskap.

Det er jo egentlig det det er.

Du tar i prinsippet all verdens kunnskap,

og så kjører du igjennom en liten blackbox,

og så får du ut noe som kan svare på spørsmål i andre enden,

men den svarer ikke alltid helt precis.

Det er litt som å ta et bilde i full oppløsning,

og så komprimerer du den ned til en JPEG,

det er loss i kompresjonen,

men det er fortsatt godt nok.

På en måte det AI er,

med litt språkegenskaper i tillegg.

Vel, for å få god informasjon,

så må du ha mye informasjon inne i bånd,

og du må ha den til å iterere og korrigere seg selv

i mange runder,

og så skal du få ut noe i andre enden som gir fornuft.

Ok, det som hadde vært nyttig,

var for eksempel medisinske data.

Hvis du skal forske på kreft eller helse,

hadde du gitt en AI tilgang til alle epikriser

som var skrevet om normen til enhver tid, ikke sant?

Og tro meg, her er det problemer med datasikkerhet

og personverden og mye sånt,

men det er bare for å strekke opp et sånt,

vi vet vi kunne fått verdi ut av det,

men vi kan ikke gjøre det,

fordi vi har strenge regler rundt personverden.

Og slik det er, så kan jo ikke engang

egentlig leger og helsepersonell

forsyne seg fritt i pasientdata, ikke sant?

Det er egne kontroller på at du ikke sjekker

naboen eller kjæresten eller folk du ikke har.

Kontroller som veldig mange går forbi,

har jeg merket.

Jo, det er helt sant,

og det har alltid vært litt sånn svak kultur på det,

men man er veldig ...

Regler verklig er tydelige.

Kulturen er ikke så bra.

Men så er det da spørsmålet,

hvordan skal man avveie disse tingene, ikke sant?

Fordi du ender opp med,

hvis du er norge og europa,

så er det du ender opp med,

er modeller som er utviklet i USA eller Kina,

og det er de du må bruke også.

I den grad du får modeller på helsesiden,

så er det utviklet på amerikanere og kinesere.

Og er det noe jeg kan garantere deg,

er at kineserne kommer til å drite fullstendig

i personen der.

De kommer bare til å ta alt som er nyttig,

og så kommer de til å lage noe.

Og det er litt den der ...

Hva skal man si?

Hørte han David Sacks sa her om dagen,

at på spørsmål om han var teknologioptimist,

så sier han,

ja, hvis valget er teknologioptimist

eller teknologipesimist,

så er jeg teknologioptimist.

Men jeg mener det er en tredje kategori,

og det er å være teknologirealist.

Og for han så var det å si at

du vet at teknologien blir utviklet et eller annet sted.

Hvis ikke vi gjør det, så gjør noen andre det.

Og hvis du vet at Kina for eksempel,

og det var grunnen til å anta,

at de kommer ikke til å ha noen skruppler

med å bruke det de har tilgang på,

og de har tilgang på hele det kinesiske helsevesenet,

de har tilgang på sosiale medier,

alt kinesere skriver,

alt er tilgjengelig,

og de har ikke noen form for rettighetsstyring

av opphavsreiter,

eller å spørre folk pent først,

eller noe sånt.

De bare gjør.

Og da kommer vi jo på et eller annet tidspunkt

til å ende opp med ...

La oss si at DeepSeek,

den kinesiske staten går inn

og bare pøser ressurser inn i det prosjektet,

ikke sant?

Så de har ubegrenset med ressurser.

Og så blir de med god margin

den beste AI-en i verden,

gjett om alle kommer til å flokke over

til den modellen.

Og oppsiden i det for kinesiske myndigheter

er at de vil begynne in subtle ways

og kunne sette agendaen

for hva som kommer ut av svaret der sånn.

I ulike politiske spørsmål, ikke sant?

Hvis du lurer på om Kinas innflytelse

på det afrikanske kontinentet er problematisk,

så kan det være forhåndsprogrammert inn

ganske mye svar der,

om hvor bra det egentlig er

for innbyggere i Afrika.

Problemet er det samme på amerikansk side,

og så er da spørsmålet,

er dette så alvorlig at man for eksempel

bør begynne å bruke offentlige midler

på norsk side for å utvikle dette?

Dette minner jo veldig om aktiv næringspolitikk,

for å si det mildt.

Ja, men altså det er sånn ...

Jeg ser jo noen løsninger her,

for jeg tenker at det er mulig

å anonymisere helsedata

for å kjøre dette inn i en AI

sånn at den bare får det den trenger,

ikke muligheten for å plassere navn og nummer.

De trenger strengt ikke vite

hvilket sykehus dette har vært på en gang,

for de medisinske dataene er egentlig ikke avhengig

av hvilket sykehus de kommer fra.

Nei, og det du helt sikkert kan si

er at den blackboxen du kjører igjennom,

altså den treningsalgoritmen,

det er jo en scrambler som gjør det

helt umulig å legge sikre sammenhenger

mellom data og person, ikke sant?

Men du kan jo også tenke deg

at kanskje det var noe man ikke tenkte på,

og la oss si at AI ser navn og sånne ting,

fordi at noen har skrevet i friteksten

eller et eller annet.

Så kan du plutselig, hvis du er litt heldig

eller skal teste deg ut litt,

så kan du plutselig få informasjon om at

hvis du spør den hvilke sykdommer

har Åsa Hansen,

også vet AI at det sto Åsa Hansen i en epikris,

og kanskje det er de epikrisene jeg leste rundt

den tiden som var,

og så kommer det tilbake i et eller annet,

ikke sant?

Så det ville jo vært ubehagelig for Åsa Hansen.

Men det måtte jo godt ha noe å løse.

Jeg tenker at det må være mulig å løse dette her

på en måte hvor de navnene aldri kommer inn

i blackboxen.

Altså ja, det krever sannsynligvis en form

av manuelt arbeid,

en systematisert arbeid

for å fjerne det og anonymisere før det.

Men det må være mulig i hodet mitt,

selv om det selvfølgelig vil være

det vil være glipper i det også.

Fordi det blir det alltid,

det blir alltid noen glipper her og der,

og muligheten for å få ting hundre prosent

til enhver tid,

den er ikke det stedet.

Fordi det vil alltid gjøres feil

på et eller annet tidspunkt.

Men det gjøres det i dag også.

Spørsmålet er da,

blir det mer eller mindre problematisk

enn det det er i dag?

Det er egentlig bedre utgangspunkt

enn å si hva er problemet med dette i teorien,

hvis vi tenker sånn.

Ja, men bedre eller verre enn hva vi har.

Ja, og så er det,

vi har jo faktisk en modell for dette i Norge allerede,

som er unik i verden så langt jeg vet.

De heter kreftregistret.

Og de har samlet informasjon

om alle kreftpasienter i Norge

i veldig mange år.

Det gjør at de har en utrolig

sånn datastatistikkbase om kreft.

Og der har det kommet ganske mye nyttig forskning

og nyttige sammenhenger ut fra.

Men det er klart det har skjedd gjennom at

kreftregistret er opprettet av staten

og du har fått lovverk som gjør at

alle som behandler kreftpasienter

er pliktig å utlevere informasjon til kreftregistret.

Og alle nødvendige unntak er gitt

og datatilsynet må godta at

dette er norsk lov, at dette skal skje,

ikke sant, og at informasjon skal deles.

Og det er klart det gir nyttige resultater,

men du må stole på de som forvalter dataene.

Og jeg tror ikke det er noen grunn til ikke å stole på

kreftregistret og det de får ut.

Men det er klart det er litt krevende

for sånne privacy...

Ja, men jeg tenker også at da har man modellen

og så kan man kopiere modellen

over andre steder.

Eventuelt så kan det sikkert gjøres justeringer,

men det er mulig å gjøre dette her fornuftig.

Og så er det, jeg tror kanskje det som er

litt svakheten i den kronikken

og Sterry og Wigg,

er at de snakker om,

trenger vi en norsk KI eller AI?

Og det er å sette kjæra foran hesten,

for å si det sånn.

Det du trenger er å systematisere data

og gjøre det tilgjengelig og trygt

og sikkert og lage regler rundt

hvordan du bruker dem.

Fordi det som mater AI'er

og som gjør dem effektive og gode

og nyttige og verdiskapende,

er at du har data tilgjengelig.

Og det å gjøre offentlig,

all den datamengden

som offentlig sektor i Norge produserer,

og gjøre den tilgjengelig

og strukturert og systematisert

og anonymisert på riktig måte og så videre,

og at det ligger i en sånn datalake

som du kan putte et sugerør ned i

og trene en AI-modell.

Vel, da er det ikke så viktig

hvem som har trent AI-modellen.

Det viktige er hvem som har strukturert

og satt opp dataene og gjort det tilgjengelig

og at de dataene vi er interessert i

er tilgjengelige.

Men det er jo ingen som er veldig glad

i statlige ting.

Nei.

Og så har jeg spurt noe,

er det mulig å bygge opp et selskap

som driver med AI på privat massas i Norge?

Som vi har et strukturert samfunn,

så klarer ikke jeg å se at det er mulig.

Nei, det er jo,

en ting er at det er umulig,

eller i hvert fall utfordrende,

på grunn av rammevilkårene.

En ting er ustabile rammevilkåre

som takk større,

men det andre er at det er jo da,

tenk deg med de strømprisene du har

i disse strømsonene på Sør- og Østlandet,

å sette opp et datacenter

som bruker strøm hele døgnet

og trenger stabil tilgang,

det er jo et problem.

Det funker ikke.

Så må det i tilfellet være

å sette opp i Finnmark,

men da er du langt fra kompetanse-senteret

og vanskelig å få folk til å flytte dit,

og alt det der,

og så er det i tillegg,

ja ja, du har noen lavere arbeidsgiveravgifter,

men det er jo ikke i nærheten

av å kompensere for ulempen

med å flytte opp der,

og så er det høye skatter

og høye kostnader

og alt det der i Norge,

så du har liksom ikke det utgangspunktet,

og så har du i tillegg

en enorm regelbyrde,

spesielt knyttet til GDPR

og personvern og datasikkerhet,

og da er jo spørsmålet for oss

som er mer liberalistisk orientert,

vi vet nesten med sikkerhet

at du vil ikke kunne akkumulere

disse datene i hvert fall

i et privat selskap,

fordi det offentlig sitter på datene allerede,

ikke sant,

og har ikke lov til å levere dem ut.

Nei, i hvert fall ikke for helsebitten,

så er det ikke det.

For helse, for trygdeordninger,

det er masse greier

som er låst inne i statligen,

og da er spørsmålet,

skal man da være så real,

eller realistisk orientert,

at man sier at

det er ikke så mye annet å gjøre her

enn at den datakonfigureringen

oppsett innsamlingen

må skje på offentlige hender.

All den tides systemet

er slik det er i dag,

og det må jeg jo si

at jeg tror er tilfelle.

Men jeg tenker at

det må jo være mulig

å ha en privat entitet

som utvikler det likevel.

Jo, jo, men jeg mener ...

Jeg tenker at det er

mer av andre problemer,

for eksempel,

så tenker jeg at

hvor mange milliarder kroner

må du putte inn

i et selskap

som skal utvikle AI

for at det skal ha

noen som helst grunnlag

for å begynne på den oppgaven.

Men ...

Det blir en så abnorm sum,

ikke sant,

at ok,

hva er det formueskatten

vil være for det, altså?

Men jeg må forlofte

å påpeke en ting.

Ja, OpenAI

og disse store selskapene

bruker jo vanvittig mer ressurser

og tid og sånt

på å utvikle AI-modeller,

ikke sant?

Men jeg må også gjøre oppmerksom på

at du kan gå opp på YouTube nå,

så kan du se en video på to timer,

der Andrej Karpathy,

bare viser hvordan AI-modeller,

hvordan sånne språkmodeller,

henger sammen.

Og i løpet av de to timene,

så programmerer han en sånn modell

fra bunnen av

og trener den

og viser at den fungerer.

Ikke sant?

Sånn, det er ikke vanskelig

å bygge teknologien.

Jeg skjønner at OpenAI

gjør mer avanserte ting

enn det du gjør på to timer

i et litt sånn introduksjonskurs.

Men da bare,

dette er ikke så avansert.

Det som er problemet er

ressursinnsatsen i form av strøm

og hardware som du må bruke

for å trene disse greiene.

Og det, ja, vi ser i USA

at det disse selskapene gjør,

Microsoft gjorde jo en sånn deal

med Three Mile Island

for å få sitt eget kjernekraftverk

for å drive datacenter.

Og det er det de gjør,

ikke sant?

De trenger stabil, konstant baseload

hele døgnet, hele tiden.

Da er det kjernekraft som gjelder.

Og da er de villige til å betale mer

for den strømmen

enn du får på marked og spotpris.

Fordi du kan ikke stole på et strømnetverk

som muligens ikke kan levere

på visse tidspunkter.

Det er nesten så det er fristende å si

at de har alltid tenkt på å gå off-grid

og være selvforsynt.

Jo, det er dette som er greia,

ikke sant?

Det man gjør i Norge

er jo da å gjøre alt man kan

for å gjøre dette mindre attraktivt

å gjøre i Norge.

Mer ustabil kraft inn

som krever mer reglering fra vannkraften

så du bruker opp den

på både å levere baseload

og å balansere ut

vindkraftskrote som nå kommer

ramlende inn fra alle kanter.

Og det kommer til alt overmål

når du trenger det minst.

Når det blåser i Europa,

så blåser det overalt.

Da er strømprisen i lave

og når det er dunkelflate og stille

og ikke noe sol og ingenting,

så er det faktisk

de klassiske energigeneratorene

som må trå til

og dekke opp for alt som faller bort.

Og det betyr at da må du ha et

robust energisystem i fullskala

uansett.

Og den der vindgreien er bare

en sånn der luksusholdning

som du legger på toppen.

Så det blir ganske

tåpelig det hele, altså.

Og så har vi dårlige vilkår

for næringsliv og gründing

og så videre.

Så du det der klippet

med Hu Gründerdama?

Det tror jeg nesten vi må spille.

Jeg bestemmer meg for å studere realfag.

Alle er sånn, du må studere realfag,

vi trenger flere realister.

Vi gjør som vi får beskjed om.

Og så trenger vi flere lærere,

så jeg blir jo også lektor

i matte og fysikk.

Kjempebra.

Så får vi beskjed om kvinner.

De må eie mer.

Kvinner må investere

og kvinner må ta ansvar.

Vi trenger flere kvinnelige gründere.

Så jeg gründer, blir eier.

Vi trenger flere kvinnelige styremedlemer.

Jeg tar styreutdannelse på Harvard.

Jeg tar styreutdannelse på BE.

Jeg går inn i noterte

og ikke noterte styre.

Jeg grinder.

Jeg tar eierskap.

Jeg går inn i styre.

I'm really trying, liksom.

Og som takk for det,

så ser den regjeringen på meg og ser

du har grynda feil.

Du driver med privatundervisning.

Vi støtter ikke private aktører

i skolesektoren.

Jeg beklager at jeg hjelper folk

med å bare komme seg videre i livet, liksom.

Fokus nummer en.

Fokus nummer to er

ja, så du skal liksom bli godall

og du skal prøve å lykkes.

Du skal være ambisiøs

så du får høy verdsettelse

så du får formueskatt.

Men bare pass på at

dem klarer du ikke å betale.

Så de har nå tatt en østkantjente

som har gjort alt hun har fått til å se om

av samtlige regjeringer

og skatter henne ut av landet

for hun har ikke penger til å bo her.

Kan vi snakke om hvor sykt det er?

Det er helt hodløst.

Det er helt...

Det er ganske fascinerende.

Ja, altså, jeg liker litt

at hun gjør seg jo litt dum

i dette her.

Når hun liksom forteller

hvor lydig hun har vært

til å gjøre dette liksom flink.

Altså, kluet er jo

at dette er et selvstendig

tenkende vesen

som har gjort

sine rasjonelle valg.

Men de har vært i tråd

med det offentlige

har liksom ropt ut

at dette er det vi trenger.

Så kommer disse nissepolitikerne

som ikke har gjort

et ærlig arbeidsslag

i hele livet sitt

bare flytter rundt

og har vært broilere

og lager da sånne ideologiske

skylapløsninger

om hvordan andre mennesker

skal leve livene sine

for å passe inn i det der tullet

de har...

Og ikke minst hvordan

alle disse menneskene

som lykkes med å betale

for deres tull og tøys.

Det er jo egentlig

det som er problemet her.

–Nei, og så ender du opp med dette da.

Nå kan man sitte her sånn

og suttere over at AI

blir ikke utviklet av oss.

Vi får ikke noe innflytelse over det.

Vi har vært opptatt med

å lage regler

og lage rammer

for hvordan samfunnet

skal utvikles.

Og så har det ikke blitt utviklet noe.

Og så er det andre

som gjør ting

og da vinner den innflytelsen

og så kan du sitte her

og være så sur

du bare vil over det.

Men det kommer altså aldri.

Og vi er i fakt

med å ødelegge energisystemet vårt

i tillegg.

Så det er en god fucking jobb.

–De går ikke tomt for dårlig der.

–Så det er i hvert fall fascinerende

hvordan fokuset er så

jeg vet ikke,

så realitetsorientert.

Og det er bare frustrerende

å fly rundt og høre på

den der konsensus-samtalen

i offentligheten.

Og så er det liksom

det er ikke tall,

det er ikke statistikk,

det er ikke data

eller det er det når det passer dem.

Men hvis det ikke passer dem

så er det useriøst å snakke om.

Og så ender vi da opp

med dette tullet vi gjør.

–Dette minner meg litt

om en sånn gammel saying.

Vi har funnet en medisin

som fungerer ekstremt godt

mot sykdommen.

Den kurerer 100% av de syke.

Som en liten bisetning

så viser det seg at

100% av pasientene

dør av bivirkningen.

Og det er litt der jeg føler

vi reglerer oss på denne måten.

Vi reglerer oss til døde

for å kurere en sykdom.

–Men jeg tror kanskje

det var det for i dag.

–Ja, så skal vi si takk for i dag.

God dag, folkens.

–Hepp, hepp.

Takk for at du hører på

Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss,

deler oss,

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss

i form av rys eller ros,

kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet,

så finner du alle kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm