Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

I dag med meg, Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen,

og ikke med skulke Arne, som vi kaller ham.

Ja, det er skulke Arne, offentlig ansatte og så videre.

Ja, en tvilsom gjeng.

Nå glemte du noe.

Hva glemte jeg?

Å si at i dag er det søndag 16. februar.

Ja, det er det.

Det er det.

Ja.

Og vi har en mannepodkast, rett og slett.

Ja.

Som vi pleier.

Det er, vi har, altså jeg har prøvd å invitere kvinner til podcast.

Det er en ganske snakkesalig utgave.

Jeg synes det var skummelt på podcast,

og hun har ikke sagt ja enda.

Jeg har ikke tenkt å gi meg.

Nei.

Og vi snakket om en sak for en stund siden,

der det var en journalist, en kvinnelig journalist i NRK,

som var litt irritert på at disse podkastene var,

det var mannepodkaster overalt,

og det var de som snakket om ting,

og det ødela litt den offentlige samtalen.

Ja, for problemet var jo at det var ikke det at det var menn i alle podkaster,

men alle podkaster som ble startet opp på eget initiativ,

utenfor de store...

Ja, for det var faktisk veldig spesifikt,

sånn selvdrevende podkaster.

Ja, sånn som det vi har.

Ja, at du rett og slett bare setter deg ned

og plødrer om noe du er interessert i.

Ja, rett og slett et problem at menn tar initiativ til å lage podkaster,

det må menn slutte med.

Toxic masculinity er å spille inn podcast.

Litt skal sies at hun ikke sa det, altså.

Nei.

Men Adelina Ibushi var det.

Men jeg føler fra dere at det er litt sånn underforslått mellom linjene,

at dette er litt sånn menns toxic masculinity,

som var veldig populært å snakke om for noen år siden,

i Nydrakt, og så er det ikke så populært å kalle det det lenger,

fordi det ble, hva skulle vi kalle det for nå?

Det falt litt sammen på et tidspunkt.

Ja, og vår respons på det, da vi snakket om det første gang,

var vel egentlig, du vet hva,

trikset her i verden er å gjøre ting selv

hvis du ikke er fornøyd med hvordan andre gjør det.

Ikke å suttre over at andre gjør noe.

Og det er noe med det, ikke sant?

At vi, hun Ibushi, nå har vi jo ikke sjekket,

men vi kan vel nesten banne på at hun ikke har en selvdreven podcast.

Nei.

Og til alt overmål er hun betalt og har en plattform

som gir henne mye, mye, mye mer innflytelse enn vi har.

Og så tilater hun seg dette likevel,

og det synes jeg faktisk er ganske ukledelig.

Og så kom det et tilsvar i subjekt fra den kvinnelige podcasteren

med selvdreven podcast, Silje Skjevig.

Og hun har en podcast som heter Snakk med Silje.

Jeg skal nok innrømme at den ikke er helt min kopp te.

Den er ikke min heller,

og det er ikke fordi jeg egentlig synes Silje er så voldsomt gal,

men jeg synes rett og slett ikke,

jeg liker ikke gjestene hennes i store grad.

Nei, og for å liksom referere litt på hva hun prøver å gjøre,

hun er oppsatt av å skape et større samtalerom,

så hun snakker med folk litt sånn fordomsfritt,

litt uavhengig av hva de mener.

Og jeg kan jo ha sympati for det,

jeg kan liksom være med på at det er en bra ting,

og det er jo det hun sier selv også,

at det er det hun prøver å gjøre.

Og så synes jeg kanskje at det blir litt mye kunstig og rart innimellom.

Folk som får snakke om rare ting uten å bli motsatt.

Ja, og til del så veldig sånn kunnskapsløst.

Og når jeg sier til del sånn at ting kommer inn

og blir veldig kunnskapsløst,

så tenker jeg først og fremst på at hun tar inn sånn

som partilederen i Generasjonspartiet for eksempel.

Det er liksom å ta inn det mest kunnskapsløst,

og la henne sitte der og dele sine

egentlig ganske konspirasjonsteoretiske tanker hun også.

Jeg så noen klipp av det, og det ble veldig sånn konspi-nisse-sak.

Jeg har faktisk ikke fått med meg at hun er så utåseile.

Jo, det ble litt sånn, jeg skal ikke referere hva hun sa,

men jeg skal finne det frem til det.

Det er faktisk interessant at hun ser hvor hun går.

Ja, men et av poengene til Skjevig er

at en faktisk ytringsfrihet forutsetter et visst ytringsrom,

og det må jeg jo si at jeg tror hun har rett i.

Jeg tenker at nå snakker vi ikke om juridisk,

men om kulturell ytringsfrihet.

Ja, og et eksempel på det var han Charter-Svein

under pandemien, som begynte å stille spørsmål

over ditt og at du skulle brenne munnbind,

og så gjorde han seg upopulær med alle veldig viktige

mennesker i samfunnet, fordi han stilte spørsmål

ved ting som alle var enige om at man ikke skulle

stille spørsmål ved, og det der munnbindskrote,

det var det aldri superdupert belegg for.

Nei, de har prøvd å forske det,

men har egentlig ikke klart det enda.

Nei, og jeg husker jo at jeg stussa i begynnelsen av pandemien,

og her sånn er jeg jo litt biased, fordi jeg jobber på sykehus,

og jeg var ikke så veldig i tvil om at de vaksinene

var riktige å innføre, selv om jeg aldri har ment

at tvang- eller nedstengningstiltak var fornuftig,

men jeg tok noen av mine tre doser, og det var greit.

Jeg opplevde aldri noe press for å gjøre det.

Men det jeg husker fra tidligere i pandemien,

da man begynte å skru på med munnbind i Europa,

var jo at det jeg hadde hørt et par uker før,

det var basert på de der løgnene til Fauci,

om at det ikke var bra å bruke munnbind.

Og han løy jo om det, bevisst,

fordi det var for få munnbind i omløp.

Han ville ikke at det skulle gå tomt.

Han ville ikke at folk skulle begynne å hamstre munnbind,

fordi det var viktig at helsepersonell fikk det først.

Og det er i og for seg en fornuftig prioritering.

Det er bare skikkelig dumt å bruke den plattformen han hadde

til å lyve om det offentlig, sånn at vi ikke kan stole på det etterpå.

Det hadde vært bedre å holde kjeft.

Det hadde det, ikke sant?

Men det var den ene siden av det.

Og da kom det også ut det som var av forskningsgrundlag

på munnbind på det tidspunktet,

som var at man var bekymret for generell bevæpning,

om du vil, av befolkningen med munnbind,

fordi folk bruker munnbinden med feil.

Og det som skjer er at du taper av munnbind,

og så bruker du fingre,

og så har du tatt på masse andre ting,

og så har du plutselig en bakteriebombe

som du bare har puttet inn i pustapparatet ditt,

i stedet for at du bare går med den normale risikoen

som du har ved å stå på bussen eller hva det blir.

Og det var på en måte det offentlige synet på det

i en del uker eller kanskje en måned eller to,

til det plutselig snudde,

og så skulle alle ha på død og liv munnbind uansett.

Og det var litt lite troverdig for meg.

Ja, altså jeg husker hvordan dette gikk,

for plutselig så var det sånn, apropos Fauci,

for jeg må si at det er en skrue

som jeg ikke har veldig mye til overs for.

Du husker at han er benådet av Biden,

så han kan ikke dømes for noe som helst.

Jeg elsker disse benåningene,

for jeg vet jo at du ikke kan påberope deg

når du er benådet.

Å være uskyldig, ja.

Nei, du kan ikke påberope deg,

det er det Fifth Amendment,

altså retten til å holde kjeft.

Den forsvinner fordi at du har ingen konsekvenser

for deg å snakke,

fordi du allerede,

altså du er unntatt fra muligheten

til å straffe deg for dette.

Ja, så da kunne man tenke seg en situasjon

der man satt i gang høringer.

Yes!

Og så kunne man kalle inn Fauci som vitne,

og han kan jo ikke straffes for det han har gjort.

Nei.

Men han kan straffes for å lyve i retten.

Ja.

Nå.

Og han kan ikke nekte å svare.

Det er gøy, det er gøy.

Ja.

Men det er en morsom vinkel.

Så jeg er litt sånn,

ja ok, disse benåningene,

jeg tenker at det handler,

det er ikke så viktig å få straffet disse menneskene.

Det er veldig mange som avtaler,

du skulle vært slunkt, du fikk slunkt.

Nei, det er egentlig helt uvesentlig,

men få alle kortene på bordet

så man kan lære av det til neste gang.

Ja, og jeg mener,

det er litt preventivt også, ikke sant?

For du må se at det å gjøre feil ting har konsekvenser,

også trenger ikke det å være at du blir låst inne på et liter rom,

men det kan være at du mister ry og anseelse,

og at du blir avslørt,

tatt med buksene nede, ikke sant?

Og der føler jeg kanskje at Fauci har en del bukser

som henger for høyt forløpig.

Ja, og så en annen ting det er at

ved å gjøre dette så blir ting mer transparant.

Ved å få alle kort på bordet så blir det mer transparant.

Ingenting som dyktes under teppet og gjemmes,

og med det så blir det mer riktig tillit til systemet.

Enten så går den ned fordi det har vært for mye tull,

eller så går den litt opp fordi systemet er til noe med noe,

så vi ser faktisk at ting har konsekvenser,

og at man faktisk tar tak i ting,

og begge tilhører seg bra.

Da må jeg fortsette litt på Silje Skjevigs innlegg her,

for hun gjør noen poenger.

Så det ene poenget hun gjør er at

hun mistenker kanskje at unge gutter og menn,

for det er jo de som også hører på disse mannepodkastene,

at de gjennom oppveksten har blitt litt mettet

på kanskje det kvinnelige perspektivet.

For de får det fra lærere og barnehagetenter,

og i og for seg også i dagbladet og offentlig debatten.

Og at du vet hva,

vi har faktisk nok av det skrotet der sånn.

Vi vil gjerne høre en maskulin samtale på Wolfgang V,

eller på Sidelinja kanskje.

Nå følte jeg plutselig skikkelig mannlig og maskulinn.

Kjente du på det også?

Ja.

Nei, for er det sant, tror du?

Ja, jeg tror ikke.

Jeg tror hun er på spora nå her.

Det har vært så mye politisk korrekt,

kjønnsmessig riktig vinklet ting,

at det blir et tomrom i det medielandskapet,

og podcaster var på en måte den nye plattformen som ga rom for det.

Og i mitt hodet er det ikke bare positive sider for det.

Ja, og da kan man jo tenke på

at mannepodcaster blomstrer opp som paddehatter,

at det kanskje er mer et symptom på en offentlig samtale som mangler noe,

ikke sant?

Ja.

Og det er jo ikke hun Ibishi som var sur på disse mannepodcastene i utgangspunktet.

Hun har ikke helt perspektivet på at det er en del mennesker i samfunnet

som føler at de ikke blir hørt og ikke kommer til

og ikke får bli med og diskutere på sine egne premisser, ikke sant?

Det er en sånn veldig sanert offentlig samtale

der det er noen riktige ting å si,

og det er det som Erna og Jonas sier,

enten de går fullpopulist eller ikke.

Altså, det er ikke noe svinn.

Feministgrupper får mer oppmerksomhet enn mannsgrupper,

og det blir litt mer kritiske vinklinger mot mannsgrupper

enn mot feministiske grupper.

Og dette er en sånn som det bare fungerer i institusjonene

som er sånn typ media og politikk og samfunnssynsere og det som er.

Selv hvis du går på universitetet, så kan du jo få kjønnsforskning.

Hvis du begynner å lese og se på det,

det er ganske feministisk rettet, altså.

Ja, og det er jo, ja.

Alle husker jo sikkert de der Hjernevask-episodene til Harald Eia

hvor de fikk disse kjønnsforskerene i tale.

Og de er så inne i bobla sin,

at de skjønner ikke hvor dumt det er,

det greia de kommer med.

Nei.

Og så ble det jo så problematisk for dem

at de ba om å få tatt ned episodene,

fordi det reflekterte så dårlig på dem.

Og jeg mener, det som jeg har vanskelig for å forstå,

er at en institusjon som universitetet i Oslo,

som da tross alt har et ry å ta vare på,

kan holde seg med den type skrotforskning.

Ja, men også hadde de hatt en forskning

som var på en måte på andre siden.

Så hadde det blitt en viss balanse i det,

så kunne man kanskje fått noe fornuftig ut i midten.

Men det er jo ikke det heller.

Men sånn, problemet er at det opprettholder ikke noen

videnskapelige idealer, ikke sant?

Det er snarere en motsatte.

Det er en form for aktivisme.

Ja, det er det.

Og da skal vi ikke ha motaktivisme inne på universitetet.

Da skulle du få bort aktivismen,

og så skal du tilbake til å produsere kunnskap.

Jeg hadde faktisk en sånn tviktig diskusjon

for tre-fire år siden med en forsker.

Hun var jo forsker på kjønn,

og så var hun veldig pride og trans

og hele den pakka der.

Og så begynte jeg selvfølgelig å pushe.

Til slutt så fikk jeg, for jeg sa,

det du skriver her nå, det tilsier at du

bruker ikke grunnleggende prinsipper for forskning,

hvor du skal ha en hypotese

som du skal jobbe mot og prøve å motbevise.

Nei, hun valgte selv hvilke kriterier hun la til grunn.

Selvfølgelig forsket hun på det som ga de svarene hun ønsket seg.

Det er gøy.

Jeg bare, say what?

What?

Og jeg tenker sånn at et eller annet sted i universitetet

så burde bare noen sett på dette og bare sagt,

ok, defund the crazy one.

Dette sklir jo helt gjennom til og med å skrive det av og for.

Jeg bruker ikke de vanlige prinsippene for forskning,

jeg forsker for å få støtte for mine ønsker

og aktivistiske idealer.

Og så er det jo av og til dette krasjer fullstendig,

og det er jo et helt annet område,

men du husker den der Rystad-rapporten som kom,

og så kom tilfeldigvis samtidig den forskningsrapporten

fra Jonas Kristiansen Nøland om kjernekraft.

Og bestillingsverket fra Rystad sa jo da at det var helt useriøst

med kjernekraft, ikke sant?

Og så kommer Nøland og seriøse forskere og sier at

det er masse regnefeil og dill og dall i hvordan vi snakker om kjernekraft,

og det er faktisk gode muligheter for at det kan være lønnsomt.

Men på samme tid da så er det kommunikasjon mellom rektor på NTNU,

der Nørland er ansatt, og folk i regjeringsapparat og i elitelagene,

hvor man liksom avtaler litt om hva man skal snakke om offentlig og ikke,

og fullstendig forlater disse videnskapelige idealene

og er over på politisk aktivisme.

Kjernekraft skal ikke fremmes.

I følge enkelte, jeg husker ikke hvem det var som fortalte det

på podcasten Folkeavisen, hadde Rystad selv gått rundt på Stortinget

og fortalt at nå har jeg lagd en rapport,

den kommer om noen uker, og den setter punkten for all kjernekraftdiskussjon.

Jeg har klart å lage den.

Det han hadde klart var å bare slå beina under enhver troverdighet

han selv måtte sitte på,

som jeg tror burde vært ganske lite i utgangspunktet,

men fair enough.

Her har jeg en positiv nyhet, tror jeg.

Jeg mener, jeg har scrollet forbi en nyhetssak om at Rystad Energy

måtte gjøre kutt og si av folk for at de hadde fått

vesentlig redusert oppdragstilgang.

Jeg tenker ingenting er bedre enn det.

Rektoren på NTNU måtte også gå ganske fort,

og Nøland har blitt professor siden sist,

han var førsteamanuensis før dette.

Så det betyr jo at ting beveger seg i riktig retning,

at det å ha personlig integritet,

snakke om ting du vet noe om,

og være ærlig på det, er faktisk en bra greie.

Kunne vi få ryddet opp mer i høyere utdannelsessektoren,

at man returnerer litt til kunnskap

i stedet for narrativdreven skrotformidling?

Kjønnsforskningsgreiene er virkelig toppen av kransekaka på det.

Men den kjønnsforskningen bak det som var temaet,

den gir oss det resultatet hvor man på en måte har fått

et medielandskap som i liten grad er laget for

det maskuline publikum i mangel på noe annet.

De som ønsker en maskulinvinkling på ting.

Da blir det alt som,

alle bevegelser har en motbevegelse på en måte.

Så når man ikke får dette i media,

neivell, da får man dette i podcastversjon i stedet.

Fordi noen vil prøve å lage noe,

for at jeg er så misfornøyd med det som er,

og jeg føler at her kan jeg bidra med noe

som jeg føler er bedre.

Og her er kanskje et relevant poeng

fra Jordan Peterson også.

Hans fagdisiplin innenfor psykologi er personlighetsteori.

Han har snakket mye om det,

og gruppeforskjeller i personlighetstrekk.

Et av poengene han trekker frem ganske ofte er at,

selvfølgelig den individuelle variasjonen er mye viktigere

enn gruppevariasjonen.

Hvis du er en tilfeldig kvinne og en tilfeldig mann,

så kan det gå til henne at kvinnen er mest utadvendt,

mest dominant og mest kranglet og alt mulig.

Ja, høyere aggresjon.

Ja, du kan ha alle varianter av det, ikke sant?

Poenglivsinstinkt og så videre.

Men når du setter opp på gruppenivå,

så er det systematiske forskjeller tross alt,

som gjør at kvinner flytter seg i retning av konsensus

og agreeableness i snitt,

og menn er litt mer kranglete og motstrøms i snitt.

Men i ekstremitetene?

Da er det veldig tydelig forskjell,

for hvis du tar de ti mest kranglete menneskene,

så vil ni av dem være menn.

Ja, og hvis du tar de ti mest aggressive,

de ti mest høyes konkurranseinstinkt,

alle de tingene manifesterer seg,

og det er på begge sider,

for de ti mest omtengsomme og kjærlige

og oppdatte av mennesker,

ni av ti av disse, de også er kvinner.

Dette ser du i fengselsstatistikken,

for de ni av ti som sitter inne er menn,

og det handler jo nettopp om denne

tail-end av distribusjonen, ikke sant?

Det sier ikke all verden om individer,

tilfeldige individer,

men disse gruppe-effektene har ganske store utslag

i enden av distribusjonen.

Når du da får en offentlig samtale

som er så konsensusorientert som i Norge,

så passer den kvinner som gruppe bedre

enn menn som gruppe.

Menn liker bedre å krangle om ting,

og utforske og ta risiko,

og det å sette opp en podcast,

tror jeg kanskje ikke vi føler at vi har tatt noe kjemperisiko

for å begynne å bludre i offentligheten,

men det er noe litt mer enn ingenting.

Vi tar jo risiko i form av at vi kan blamere oss selv

og bli utstøtt fra samfunnet

for det at vi har sagt noe skikkelig dumt,

og så er det en investeringskostnad

som for så vidt du har tatt på vår stil nå,

men det er fremdeles en investeringskostnad

i dette her som menn er i større grad villige til å ta

enn kvinner. Å gå og kjøpe utstyr

bare for å si til 50 000 kroner.

Menn er generelt mer villige til å gå og kjøpe

den type utstyr for å gjøre dette

enn det kvinner er, for egen lommebok.

Og at det nok er en del av dette symptomet

på podcast-universet.

En er at menn er nok sannsynligvis litt mer risikovillige

og litt mer villige til bare å hoppe ut i det

og prøve seg frem og teste ut og ta sjanser.

Det andre er at når hele den offentlige samtalen

er så konsensusorientert som i Norge,

hvor for eksempel alle som har blitt tatt på alvor

har vært enige om at havvinn er en god idé,

i år etter år etter år etter år,

og det er jo bare dypt frustrerende

å være et rasjonelt menneske.

Det er ikke mulig å komme til og bli tatt seriøst

på å si at dette er koko,

og så bare turer det frem av,

ikke av verden, men å legge bindinger

på hele nasjonalformunen på sånn tulleprosjekter.

Utrolig frustrerende.

Så popper disse podcastene opp,

og så kommer hjemme en sånn journalist i NRK

og suttrer over at menn har gitt seg selv plattform.

Fy faen i helvete, gå og legg det.

Det er et lamme det.

Unnskyld meg, men du har Norges største plattform

i form av NRK selv til å uttale deg

og pushe ut det.

Det verste er at du ikke bare er plattformen,

du tjener sikkert 850-900 000 på å gjøre det også.

Ja, men nå vet jeg ikke hva journalistet tjener.

Jeg trodde faktisk egentlig de tjente litt rabba, ja.

Nei, det gikk jo tre ganger, vet du.

Men NRK-journalistet tjener litt dårligere

enn alle andre journalister.

Så vær klar over det.

Når journalister skriver om disse fæle menneskene

med millionvendinger,

så er de veldig ofte en av de selv, skjønner du.

I hvert fall de som er litt inne i gamet,

så er det faktisk som journalist,

så er det sjansene for at journalistet som skriver

om dette for VG, Dagblad eller Nettavisen,

sjansene er store for at de faktisk tjener millionen selv.

Ja, ja.

Det skriver de altså ikke i artiklerne.

Sånn lite siste poeng som hun, Silje Skjevig,

gjør i sitt innlegg i subjekt, er å si at

hun blir jo da kritisert ganske mye for denne podcasten sin.

Hvis jeg forstår det rett,

så tror jeg til og med hun har blitt kritisert

av Herre Sørensen rett over bordet her.

Det er opp til flere ganger.

Og det er greit nok.

Men det hun pekker på er at

den rammeste kritikken hun får

er fra de som ser på seg selv som

vensterorienterte liberale menn.

Det er de som liksom har minst sånn takhøyde

for at noen snakker om noe de ikke liker.

Det overrasker meg ikke.

Nei, det gjør det.

Det er ikke sant.

Og det er litt typisk for den der

offentlige samtalen i Norge,

at det er sånn, hva de sier på svensk,

et smalt åsiktskorridor.

Det er en trang vei du kan gå på

hvis du skal snakke i offentligheten.

Og den må du ikke, ingen grøft på noen side.

Og at disse nominelt tolerante menneskene,

de som sitter midt på den veien,

og deres perspektiv er derfra,

og hver gang de sier noe,

så blir det klapp av ryggen

og hurra meg rundt, liksom.

For du er jo så smart og flink

som sier akkurat det som er i

den offentlige samtalen akkurat nå,

som ikke er originalt i det helt tatt.

Og så blir man sure på disse folkene

som er frekk nok til å tenke selv

og prøve å gå utenfor boksen.

Og det blir jo av og til ganske dumt

med de som tenker selv,

fordi de tar risiko å være ute og seile.

Enten det er Mertha Louise som skriver englebok,

eller det er Silje Sjeveg som snakker med

konspirfolk, eller folk med litt

alternative teorier,

eller det er Charter-Svein som

ikke liker munnbind

og den tekniske tilhenningen folk

på Rikshospitalet gjør

når de spinner ting i spinnemaskinene sine

for å få svaret på disse

covid-testene.

Ja, det blir mye dumt

når man slipper til folk som ikke vet

hva de snakker om,

eller liksom ikke tester

sine egne teorier mot virkeligheten,

og lever man i en boble,

så blir det rart

når du kommer inn i en offentlig samtale

som er bedre informert.

Men jammen er den offentlige samtalen

ganske dårlig informert innimellom.

Og det er jo faktisk så det føles

som det der havvinnstyret

egentlig burde vært klassifisert

som en konspirasjonsteori, ikke sant?

Altså, sånn, ish da.

Fordi det er så dumt og ubegrunnet,

og så gjør man det likevel.

Og snakke om konspirasjon liksom,

det er jo rent faktisk en konspirasjon,

fordi du flyr og snakker i gangene

med ulike institusjoner,

du skal ha NTNU til å jokse litt

med hvor bra eller dårlig kjernekraften er,

og så skal du lage en rapport

som er et bestillingsverk,

og så får du den inn,

og så er det litt eller annet kolludering

med NHO

og disse fornybar

bransjefolka,

og så er du i gang, ikke sant?

Og det er faktisk sånt som er i konspirasjoner.

Jeg spørte noe her,

hvis du skulle tenke at

de menneskene som er villig til

liksom filer litt på kanten

og trikser litt eller annet for å få det

i den retningen de vil hele tiden.

Jeg mistenker at det også er de menneskene

som veldig raskest blir autoritære da,

og er villige til å bruke,

og da tenker jeg i form av å bruke statsmakt,

ikke i form av å bli diktator,

men bruke statsmakt

og bruke lovverk et cetera

for å slå ned på å regulere

og gjøre ting.

Ja, det er jo vanskelig å motsi deg på dette,

fordi det er selvinnlystende,

fordi alle som driver med politikk i Norge

og er sosialdemokrater,

jeg er villig til å bruke politisk makt

for å få det slik jeg vil.

Ja, men grunnen til at jeg er på en kleder,

det var fordi, altså jeg hørte på en podcast i går,

hvor det var en gjest som heter Matthew Goodwin,

han er brite,

og egentlig ikke så interessant,

men han var plutselig inne på,

han refererte en bok, og nå skal det sies at

jeg husker ikke navnene på forfatterne av den boka,

men han hadde sett på viljen til å bruke disse,

altså autoritære i virkemiddel

å bruke statsmakt for å få det som de vil da.

Og i den boka,

altså han som skrev den,

han hadde forsket på dette,

og så viser det seg at det er en politisk gruppe

i dette amerikanske forskningskontekst,

er mer villige til å bruke makt enn alle andre,

og nå er spørsmålet mitt,

klarer du hvem det er?

Ja, jeg vil tro,

er det liksom som politisk retning, eller kjønn,

eller hva er det du tenker på?

Politisk retning.

I utgangspunktet vil jeg tenke at det er demokraterne,

sånn som gruppe,

men jeg synes jo ikke republikanerne

henger mye bak da.

Men hvis man deler det opp litt mer,

så var det de som var selvidentifiserte som liberals.

De som selv kalte seg liberals,

og det er jo da ikke det samme som liberalistisk,

selv om det har en del overlapp,

de var de som var mest villige til å bruke stat og voldsmaktmonopol

på å trampe over og slå ned,

og de hadde også den største aksepten

for litt sånn firing og tilpassing

for å få det slik de mente det var riktig at det skulle være.

Så lenge det er i det gode tjeneste,

så kan vi bryte reglene, ikke sant?

Og det er en sånn gjennomgående.

Jeg synes jeg ser det i den offentlige debatten også,

at de som flyr rundt med sånn medlemskort

i de riktige meningene med store forebokstaver hele veien,

opplever seg å kunne opptre i debatter for eksempel,

på en uredelig måte.

Trenger ikke å dokumentere det de står for,

men de kan alltid stille spørsmål over hva andre står for.

Og de kan kalle folk for ting,

men kan ikke få samme type svar tilbake, ikke sant?

Fordi det er ikke lov å utfordre det gode,

men de gode har lov å utfordre de onde.

Og når du har den mentaliteten,

så kan du plutselig tillate deg selv å gjøre andre ting

enn det de på den onde siden kan gjøre.

Jeg synes kanskje SV er den fremste eksponenten for dette,

den tankefeilen.

Det var en stortingsdebatt for veldig, veldig mange år siden,

der var en eller annen spirrevit fra Høyre,

som kom i debatt med noen fra SV.

Og så sier han noe sånt som,

og dette er jo sånt som SV snakker hele tiden,

men han sier han noe sånt som,

SVs politikk vil føre til større forskjeller

eller mer fattigdom eller et eller annet sånt, ikke sant?

Fordi du snakker om konsekvensene av politikken.

Og så går du til utfallet,

du mener kommer av den politikken,

og så sier du at det ligner på intensjonen, ikke sant?

Sånn som SV vil si at Høyre sier at de vil ha større forskjeller,

de jobber for å få større forskjeller,

hele tiden, hver dag.

De har kun omsorg for de rike.

Og så kommer den beskyldningen,

da er det bare motsatt vei med motsatt fortegn.

Og så er det en svært indignert person fra SV

som kommer opp på tallerstolen på Stortinget

og bare sier at dere kan beskylde oss for dette.

Det er helt utrolig.

Det avslørte sånn fullstendig den psykologien

som de har i hodet,

at de er på den gode siden,

og det er helt utenkelig at noen kan tenke

at de ikke er på den gode siden, ikke sant?

Fordi utenfor vår leir,

så er man drevet av egeninteresse og egoisme,

og kan hende man ikke har sett det selv,

men det er jo helt åpenbart at det er sånn.

Noen da kommer og beskylder oss

for ikke å ha rent melet i posen,

er altså så utenkelig,

og det var bare tydelig at det brøt verdensbildet

til dette mennesket,

og så står du med en sånn suttrette innlegg på Stortinget

for å bare fortelle hvor urimelig det var

å beskylde SV for noe som helst.

Ja, men jeg blir ikke overrasket.

Dette minner meg om en dame fra LO Media,

tilbake i 2015,

som kommer forbi stand til liberalistene,

og der står jeg.

Og litt sånn bakgrunnen for meg selv,

akkurat på det tidspunktet var jeg faktisk arbeidsledig,

og lette etter noe annet å gjøre,

og jeg var egentlig litt avhengig av å finne litt god inntekt,

for jeg hadde en del ting som i det jeg fikk jobb

måtte betales, og kom til å bli dyrt,

og kom til å greve mye penger.

Så jeg var egentlig, per definisjon,

i hennes verden så var jeg en fattig mann.

Men det vet ikke hun.

Hun vet det at jeg står under et flagg,

og der står det liberalistene.

Så hun, jeg kan kanskje ha sagt det før,

men hun kommer bort og så veldig litt sånn der,

og jeg visste de hadde vært der et gang litt tidligere da.

Du er en sånn rik fyr,

som liker å kaste småmynter på de fattige,

og sole deg i glansen.

Og jeg tok meg at jeg står på en stand,

og da kan jeg ikke ta min vann til meg,

for jeg ber deg dra til helvete til megget.

Så jeg tok i steden den litt sånn,

du, vi kan godt ha en samtale om ting,

men hvis ditt utgangspunkt skal være

å stå der og slinge dritt,

da synes jeg du bare skal gå videre.

Da ble det en samtale,

hun ble på en måte,

hun følte at hun kom fra et så opphøyt sted,

hvor hun var et så moralsk godt menneske,

at hun kunne tilåte seg å snakke slik til meg,

fordi jeg var ond.

Det skal sies at jeg har presentert meg,

og så er det jo helt ærlig,

jeg driver og søker på nye jobber i arbeidsledet,

jeg har null kroner i formue,

og jeg har ingenting investert som er noe sted,

så jeg er, sånn som vi sa, du rikere enn meg.

Men det er ikke derfor jeg står her.

Ja, men da burde du melde deg bort også.

Nei, jeg tror ikke at din politikk gjør meg rikere,

jeg tror at din politikk, det du ønsker,

det gjør meg fattigere, det gjør det vanskeligere for meg

enn det jeg står for her.

Og det hele hennes,

altså det ble en diskusjon og de var tre stykker,

og det morsomme med det,

det er jo at det er tre stykker hun diskuterer,

en til som blander seg litt der,

og så er det en som bare står og observerer og ser på.

Han sier ingenting, han er jo sammen med engen.

Og så blir vi stående og diskuterer i ti minutter,

og det viser seg at hun er ikke spesielt,

jeg var ikke spesielt god i debattteknikk den gangen,

men hun var sånn som hvis enda dårligere,

fordi jeg kom ut på topp.

I det hun egentlig ønsket å lage til en hjelmebrytning,

så kom jeg ut på topp,

og så finner de da ut at, vet du hva,

nei, vi får gå videre.

Og så står trenemannen igjen,

og så sa han, ja, men det er veldig interessant,

andre perspektiver og helt annen måte å se verden på,

og han blir oppriktig nysgjerrig,

og da kommer den sosiale korreksen,

kom her nå, vi kan ikke stå her lenger nå.

Nei, men jeg må jo si,

jeg tror vi alle har opplevd de situasjonene der,

at noen kommer med en sånn chip under their shoulder,

og skal virkelig lekse opp med disse onde menneskene

som mener noe annet enn meg.

Og så har de bare aldri vært eksponert

for alternative perspektiver før,

fordi de sitter og leser Aftenposten,

eller Dagsavisen, eller et eller annet,

og bare er helt sikre på at de er velinformert,

og da er det jo verdt å minne om det gamle sitatet,

hvis du ikke leser avisen, så er du uinformert,

og hvis du leser den, så er du misinformert.

Hvis du lyser på sidelinja, derimot,

da er du skjevinformert.

Da er du litt skjevinformert.

På en hyggelig måte.

På en hyggelig måte, og så føler jeg at vi

i hvert fall har gitt deg et ærlig perspektiv.

Ja, og vi gir oss ikke ut for å være nøytrale,

vi kommer fra der vi gjør,

og sier hvor vi kommer fra,

og så forteller vi hvordan vi ser verden

ut fra det perspektivet.

Hvis du ikke liker det, så kan du gå et annet sted.

Ha det bra. God kveld.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne bredere ut, så hvis du snakker om oss,

deler oss, eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Hvis du heller vil snakke med oss,

i form av rys eller ros, kritikkforslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på Sidelinja.transistor.fm