Velkommen til Sidelinja podcast.

Nattsending.

Er det det vi kaller det i kveld?

Han forslagte, han Reagan.

Åja.

Oi, oi, oi. Brand new.

Ny kjenningsmelodi, signert vår kjenningsmelodiskriver Gunnarsen.

Ja, det må jeg si. Den tok til å slippe å se nærme.

Ja, jeg sa det ikke til noen.

Nei.

Alt er gøy å komme med overraskelser.

Så nå har vi en for nattsending også, hvis vi vil gjøre det.

Ja. Sånn nattønsketone på det.

Da må vi senke stemmen og snakke litt som de gjør på nattønske.

Men det var jo greit å legge det slik, fordi første saken i dag er jo rett og slett Norgesprisen til Støre.

En kjempeidé, ifølge alle, bortsett fra Støre.

Jeg er helt enig med han. Vi må få stabilitet, forutsigbarhet og hadde maktspris.

Hvert løsningen, tror meg, er veldig godt for det på dagen.

Men når jeg ikke gjør det, så er det fordi jeg grunnlig tror at det er feil.

Og det kan til og med virke mot sin hensikt.

For det første vil vi jo da si, 30 eller 50 øre gjelder alle.

Rik folk, som varmer opp av senger og trappoppganger, hva det måtte være,

de skal få den støtten. Det mener jeg er sosialt feil.

Det andre er at vi nå er i en situasjon vi må bruke,

for dette kommer ikke til å koste 30 milliarder.

Dette kommer til å koste mye, mye, mye mer.

Og da bruker vi veldig mye penger i en situasjon hvor alle de andre kostnadene øker.

Det å bruke så mange penger på maktsprisløsningen er sosialt urettferdig galt nå.

Jeg likte det gamle støret på denne historien.

Det er jo faktisk usosialt og urettferdig.

Ja, det er noe av en ting. Jeg er dritusosialt og urettferdig og alt mye sånt.

For det er bare en følelse folk har allikevel.

Men jeg fant han usjarmerende og ganske håpløs den gangen,

og så finner jeg han usjarmerende og ganske håpløs nå,

så jeg vet ikke, det støret ligger litt dårlig i handen hos meg.

Ja, det er jo ikke akkurat noe å legge til,

men vinglet det må jo være lov å si, da.

Det som, hørte dere Mimir på Ness her om dagen?

Ja, jeg har hørt det om noe annet.

Så hans poeng er at de verste populistpartiene i Norge er Høyre Arbeiderpartiet.

Det er bare at de har en eller annen sånn billett hvor de er lov til å være populistiske,

for hvis de gjør det, så er det greit.

Men hvis noen andre foreslår det samme, om det er Rødt eller FRP eller noen andre,

så er det useriøst populisme.

Og det må jeg jo si, at det der å gå inn for en sånn Norgespris på 40 øre,

etter at du har presentert alle argumentene i full offentlighet,

for det er en helt noldus idé.

Ja, så er det jo det her med at denne Norgesprisen har jo aldri vært utredet

i Finansoppgavepartementet, så det er jo noen av de som har kommet på en sen kveld,

liksom at her skal vi bare slå til.

Og det verste er, han har ikke engang funnet opp makspris,

han har faktisk funnet opp en fastpris som SP ønsket, det er enda verre.

Ja, det er jo funksjonelt dummere enn maksprisen,

maksprisen bevarer jo bittelitt markedseffekt i hvert fall.

Ja, der bevarte det, og så var det liksom, du får ha på en måte sett at,

ok, det har vært strømstøtte, for eksempel, så har folk sett på den faktiske strømprisen

og justert seg etter det, mer enn de har justert seg etter

hva er det jeg faktisk ender opp med å betale?

Ja, fordi det maksprisen ville gjort, var at du fikk i hvert fall en tilpassning i stort,

selv om du ikke får det i smått, ikke sant?

Når strømprisen ellers ville vært 13 kroner, og du har makspris på 70 øre,

så var greia at større var sint på det.

Da ville du ødelagt markedseffekten, når det var så stor knapphet at prisen gikk til 13 kroner,

ikke sant? Men så lenge prisen får fluktuere mellom minimumspris og 70 øre,

så har du i hvert fall en effekt i stort, det er sånn, hvis liksom magasinen er stappfulle

og strømmen blir billig, så kan jo folk begynne å sette strålommer i hagen, da.

Men fastpris, da kan du jo bare gønne på akkurat så mye du vil hele tiden.

Ja, da er det ingenting som betyr noe.

Da er det bare totalforbruket.

Og som han her, Mani Hussaini, han var AUF-leder i gamle dager, var det ikke det?

Jo, han er bakgrunnen derfra, ja.

Og satt på Dagsnytt Atten, eller Politisk Kvarter, eller hva det var for noe,

og forsvarte dette tullet.

Og han forsvarete jo på en måte som er så lite troverdig,

at det føles jo som det er et barn som sitter der og prøver å argumentere for

at de vil ha seinere å legge til, liksom.

Ja, men på den andre siden så synes jeg at det forslaget som Støre presenterer

er litt som et barn som har en idé som de har lyst til å argumentere veldig for.

Men det er en helt håpløs oppgave å forsvare noe som er så dumt, ikke sant?

Men det er bare å da prøve å fremstå seriøst.

Og liksom, argumentet hans da, det som liksom var trøsten i argumentet,

var at folk bruker ikke mer strøm enn de trenger, vet du.

Det har ingen tro på, det har jo ikke noe belegg for å hevde.

Det er liksom argumentasjon.

Nei, liksom sånn at folk ikke responderer på priser, det er jo…

Nei, altså, det har jo aldri fungert.

En robust teori.

Åh, ja, nei.

Nei, men vet du hva? Det har jo skjedd noe med Arbeiderpartiet.

Det er jo ikke bare dette her, ikke sant?

Det er jo mange ting som bare ikke ser ut sånn som de gjorde før.

Og jeg ser liksom sånn for meg at hvis man hadde vært flue på veggen

på en sånn strategimøte i Arbeiderpartiet for en sånn halvt og halvt år siden,

så synes jeg liksom at jeg hører Vestre si at

«Ei, vet du hva? Nå har jeg snakket med mange velgere om politikken i Arbeiderpartiet,

og det er veldig mange som sier at det hele bare er ren idioti.

Så nå forhånser jeg at vi hele tar og stjeler noen ordentlig gode saker,

og så kjører vi dem inn til valget».

Og så hører jeg liksom for meg Brenna som sier

«Jeg er så enig, Jan-Christian, vi bare snur på privat omsorg,

og læring i skolen, og sløsing, og offentlig pengebruk, og strømpris,

og havvind, og kjernekraft, og alt sånne ting.

Så sier vi at det har Arbeiderpartiet alltid stått for,

og det er faktisk helt utrolig med Arbeiderpartiets kjerneverdier».

Og så tenker jeg liksom bare for meg at Støre kom inn på slutten der,

som han sier, han imponerer det «Sterke inntrykk».

Ja, godt arbeid. Jeg sier at vi går for dette,

og så må vi dumpe Senterpartiet, og så må vi ha en Jens.

Og da har vi det nye Arbeiderpartiet.

Senterpartiet, sånn ble det ikke.

Sånn ble det.

Du sa litt om at vi begynte å bli populister,

og det er jo ikke noe å lure på.

De er jo helt hinsidens populister blitt,

og de snur i sak ut av sak.

Men det er bare sånn at selv når de snur, så vingler det de.

Fordi Arbeiderpartiet driver liksom med å snur og signalisere at

«Nei, vi tror kanskje vi er litt for kjernekraftig likevel».

Men så skal de prøve å fremstå ansvarlige.

Så de snakker om «Ja, men vi må kanskje ha et utvalg til å se på dette».

Så jeg bare sånn «Ja, men for svarte dere nedsatte et utvalg

for å bli, Kristin Halvorsen i spissen, for å slakte dette for et halvt år siden,

og nå snakker dere om å nedsette et utvalg for å se på kjernekraft i Norge?

– Du skjønner, hva er det gamle sitatet?

«Når faktene forandrer seg, så forandrer jeg også ståsteden».

Hva gjør de?

Og i større tilfelle så er det jo noe som har forandret seg siden sist,

og det er oppslutningen.

– Ja, men det er jo kun det det handler om.

– Fordi, nei, altså, det å ha holdt på i så mange år

å pushe havvind og Nord-Norgebane og forbud mot fyringsolje og elbiler,

og hva faen det er for noe de dytter, som koster penger og ikke fungerer.

Og så er det nå altså at de vurderer oss nå i kjernekraftspørsmål.

– Ja, og Høyre plutselig hevdet at de var positive til privat utvikling av kjernekraft.

Sånn rent bortsett fra at jeg tror ikke landsmøtet til Høyre sa at de var det

når de hadde forrige landsmøtet.

Men nå stod de på Stortinget og sa de var det.

– Vet ikke om du har sett oppslutningen til Høyre etter at Jens kom tilbake, men...

– Ja, det var noe med det.

Og så skjer alt dette sånn i det senterpartiet går ut døra.

Altså, det er ingen som tror på at det er senterpartiet som holdt igjen her.

På noe.

– Nei, altså, det store problemet mitt er at jeg ikke forstår

hvordan den jevne velgeren ikke gjennomskrur dette skrotet.

– Nei, altså, det er nemlig...

Det er en myte, og den myten heter

«De ansvarlige styringspartiene».

Og det er en myte som både Høyre og Arbeiderpartiet

er veldig gode til å bygge opp om.

At de er liksom de store ansvarlige styringspartiene

som holder i tøylene og ikke lar ting gå over styr og alt mulig sånt.

Og de selger den myten, og fremdeles er det mange som kjøper den.

– Det får være vår oppgave å prøve å lage noen fine riper i den løkken, da.

– Ja, altså, det er bare rust under.

– Selvklart, det er jo...

Jeg har en tosidig forhold til det her.

På den ene siden er det til synen at det er mer fornuft og sporet, da.

Både i Arbeiderpartiet og Høyre.

Men så er det klart at det som er litt sånn...

Det som får ut å lugge litt er at plutselig,

i et valgård, så kommer de på disse tingene.

Og det får meg i hvert fall til å lure litt på

hvordan jeg kommer ut og ser et ettervalget.

– Kalte du akkurat Norgespris med noe som ligner på fornuft?

– Akkurat Norgesprisen er ikke fornuft, det har du rett i.

– Nei, jeg tror... – Kjærlekraften var grei.

– Dette er litt sånn terningkast for å...

Vi må jo prøve å finne på noe som velgerne har lyst på

frem mot valget, da.

Hvordan skal vi... Nei, vi må jo finne...

Vi må snu i noe her, så må vi finne på noe annet tull

som vi tror høres populært ut.

– Altså, for å si det sånn, det er jo...

– Og det verste...

– Ja, men en annen... Ja, apropos Høyre.

Fordi hvor mange timer gikk det fra Arbeiderpartiet

lanserte Norgespris til Høyre lanserte sitt alternativ,

som vi nå ikke vil snakke om, for det er så komplisert

at ingen skjønner noe av det.

Jo, det gikk vel... Det var dagen etter.

Da hadde plutselig Høyre et utspill å komme med.

Og det skjer jo egentlig aldri.

– Det er sant, men jeg tror det rett og slett ble litt for kjapt

for Erna og co, for de klarte ikke å komme opp med noe

de klarte helt å forklare hva gikk ut på.

Nei, altså, det var liksom...

Det er en kjeft.

Det er noe som heter blått energiform.

Jeg lurer på om det er noen der som vet hva det er.

De er jo veldig opptatt av energi og Høyre.

– Til Høyre og Svartsveg så må vi nesten si at...

Jeg synes jo det er langt bedre å komme opp med en fornuftig plan,

som er litt vanskelig å forklare,

enn bare komme opp med en tøysepopulistplan

som du liksom bare har tyngt ut på Norsby.

– Ja, jo, men det er noe med timingen her

som gjør at jeg ikke tror noe på det.

Det er sånn, oi, nå kommer Arbeiderpartiet med et utspill.

Da har vi faktisk politikken vår.

Vi har en ny politikk klar.

Den ligger på hylla, klar til lansering.

Bare Arbeiderpartiet kommer med et annet utspill.

– Et dummere utspill.

– Ja, altså, what?

– Men det er en ting som slår meg i dette da.

Vi kaller jo gjerne disse politiske lederne for ledere.

Og jeg må jo si at jeg er litt sånn...

For meg så fremstår det som de er de fremste følgerne.

– Ja, og har alltid revet dilt.

– Ja, det er jo ikke noe ledelse.

Hadde det vært å snakke om kjernekraft for ti år siden,

det hadde vært ordentlig nyttig å bygge det ut

og få det på plass før de problemer som kommer nå.

Og da var jo hele denne gjengen superduper imot,

og det var helt useriøst å snakke om.

– Jeg tror deres alvorlige problem,

særlig med de store partiene,

at de har så bred velgebase

at de er alltid redde for å provosere noen

i en eller annen gruppe.

Så derfor kommer det aldri noe fordyftig og nytt fra den kanten.

Apropos det, det var et annet parti

som plutselig begynte å snu seg

i litt annen retning igjen.

Jeg vet ikke om noen har merket det.

NRK var og besøkte Stortinget,

og snakket med Arbeiderpartiet,

og snakket med Høyre-representanten,

også kom det en representant fra MDG.

Og MDG har signalisert mer og mer

at det er positivt til kjernekraft.

Men nå som både Høyre og Arbeiderpartiet

sier at kjernekraft er kanskje en løsning allikevel,

da begynte de å...

Framfor alt har vi behov for å være opposisjon.

MDG har også et problem på meningsmålingene.

Jeg er usikker på om de kommer riktig vei ut av det.

Jeg tenker at de kommer helt riktig vei ut av det

ved å si nei til kjernekraft.

Jeg mistenker at gamlefalt Olga

og alle disse andre som er 70 pluss,

de stemmer ikke MDG uansett hva de står for.

Selv om Arbeiderpartiet skulle si ja til kjernekraft

og de husker Jean-Nobel,

så fortsett med dette, MDG, så er vi kvitter.

Ja, det gjør vi på to prosent for tiden.

Jeg tenker den lille, lille sperregrensen

er oppnåelig for MDG.

Det er bra.

Det får vi håpe.

Var det det som har vært å si om Norgespris

og fastpris og storpartipopulisme?

Det er kanskje det.

Jeg kommer ikke på det mer.

Fordi det Arbeiderpartiet har gjort nå,

det er jo rett og slett å lage et sånt

litt sånn vinner-team.

Jensus.

Jensus Christus.

Stemmer.

Og vinner-team er jo sånn som er

ålreit å være med på.

Det tenkte han spørte selv i VG også.

Ja, hva er den beste måten å søke en jobb på?

Ja, så han søkte jobb som taleskriver

og ja, kommunikasjonsmedarbeider

på statsministerens kontor,

altså innre gemaker hos Støre.

Når man skal gjøre det,

da er det veldig viktig å vise at man kan den jobben.

Nettopp.

Så hvis du er kommentator i VG mens du søker,

så hvorfor ikke skrive noen svært

heldige artikler for både Jens og Jonas?

Det er virkelig en bra måte å søke jobb på.

Jeg synes det var en god jobbsøknad det.

Til Støre, rett nok.

Ikke som kommentator i VG.

Men er ikke det litt sånn media fungerer?

Jeg føler det blir mer og mer sånn at

på høyre siden i norsk politikk,

så flyr man mellom kommunikasjonsrådgivningstjenester

og politiske ansettelser.

Og på andre siden, så flyr man mellom media

og venstresidens partier.

Det er liksom hver sin på en måte.

Jeg har egentlig to konklusjoner

på hele denne historien.

Det ene er at jeg synes jo ikke det er

en så kjempegod jobbsøknad

hvis du bare driver å rose Støre og gå opp i skyene

etter å ha søkt jobb som talleskriver.

Skulle du vist litt integritet,

så skulle du skrevet en ordentlig ramsalt kritikk

som bare hadde en helt strålende retorikk.

Det ville vært en god jobbsøknad i mine øyne.

Den andre biten, det er jo det at

jeg synes jo denne historien understreker

den typen koserelasjon

som det er i skravelekasten

eller i den politiske kasten som vi gjerne kaller det.

Politikere og journalister blir jo klar til det.

De er veldig glad i status quo rett og slett

fordi det tjener deres egen interesse.

Man skal bare ha vært en liten tur

ned på Arendalsuka for å se

hvor tett relasjonen begynner å bli

mellom journalister og politikere

litt ut på kvelden på TV2 sin egen hagefest.

Det som er problemet her i noen grad

er jo at disse politiske kommentatorene

utgir seg for å være nøytrale og objektive.

De insisterer faktisk på det.

Jeg har aldri helt forstått hvorfor.

Jeg er enig opp med å stole mindre

på den som ikke kan fortelle meg hvor de står

for da er det vanskeligere å avdekke

hvilke pliers de har

når de går inn i en diskusjon

eller inn i å kommentere et eller annet.

Jeg ville jo tenkt at det var ryddig

hvis folk rakk opp hånda og sa

jeg er grunnleggende sett konservativ

eller sosialdemokrat

eller stemmerarbeiderpartiet

eller et eller annet sånt nå.

Det var en ryddere måte å kommentere

en stor avis på.

Jeg vil trekke en parallell igjen.

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det

men i finanspressen er det ofte sånn at

hvis en analytiker blir intervjuet

og sier hvilke aksjer du liker eller ikke liker

så må de alltid oppge om de har

posisjon i seg selv.

Så du kan gjøre opp en mening

om de snakker av egen interesse

eller om de er i all objektivet.

Det er jo ikke ...

Nei, det er en veldig god parallell egentlig

fordi det er jo egentlig akkurat det samme

vi snakker om

å skape oppmerksomhet rundt

og publicitet for og holdninger til

politiske partier og politikken og politikere.

Hvis du har underliggende bindinger

at du er personlig venn med ...

Anders Giæver må alltid gjøre oppmerksom på

at han er personlig venn med Kronprinsen

og det er noen som styr med Kongefamilien.

Og det er jo akkurat det samme.

Det er bare en ryddig ting å gjøre oppmerksom på

at jeg er ikke helt uhildet

når jeg snakker om dette.

Samme måte som hvis du var ...

Jeg tror jeg vet litt hvor det der kommer fra

fordi det er en sånn folkekrav nærmest

at pressen skal være uhildet

og med det så fremstår du sånn neutral.

Det er på en måte litt sånn folkekrav

vi må ha en relativt neutral presse

og så er det ingen som tror på at man har det

så man kritiserer det konstant.

Men det er ikke mulig å få en neutral presse

fordi ingen kan skrive noe uten å ha

noen som helst take på det selv.

Du vil få vinklinger selv om du prøver

å være neutral så vil du lage

dine egne vinklinger fordi du stiller spørsmål

ut fra din egen forståelse av ting.

Og det var akkurat dette man gjør i Kronikker

på generell basis.

Fortelle hvem du er, hva du driver med,

hvor du har medlemskap, hva du står for

på et eller annet vis i form av

organisasjonsmedlemskap eller en interesseforening

eller hva det er for noe.

Så står det veldig tydelig her

dette går for skribentens regning.

Det er mye enklere å lese.

Hvis jeg vet at det er Fredrik Hauge Bellona

som skriver kronikken

så tar jeg jo ikke det som leksikonsvar.

Jeg tar det som et partsinnlegg.

I hvert fall hvis det snakker om batterifabrikker.

Nettopp.

Apropos det du sa der,

det er klart en finansanalytiker

som blir intervjuet og forteller

hva han faktisk har på situasjonen.

Han gjør seg jo selv en tjeneste.

Han er jo på en måte med å drive opp prisen

ved å si at dette er noe jeg er store på,

så her har jeg plassert mine penger.

Jo, jo, på et vis.

Men på den andre siden,

hvis du stod fritt til å snakke opp en aksje

som du skjult satt i,

så er det klart at da hadde jo

finansjournalistikk vært et annet dyr.

Det ville det.

Jeg lurer litt på,

også siden vi er på felt med nettolitet.

Viva la libertad, carajo!

Hvis du skal ha et godt eksempel på

skjev dekning, så er det for eksempel

NRKs dekning av Argentina.

Du har et sånt økonomisk mirakel

som pågår,

og du har et alvorlig fall i fattigdomsfrekvensen.

Men hva skriver NRKs utsendte om?

Det er hva slags type kallenavn

man har på hverandre,

eller eventuelt ...

Sosiale og kulturspørsmål.

Ja, ikke sant?

Og det er jo typisk et utslag av,

eller kan være et utslag av,

av politisk ideologi.

Ja, altså det er kanskje,

hvis du har en ideologi som ikke går overens

med det som foregår i Argentina nå,

så er det kanskje ikke det du har lyst til

å rapportere om.

Nei, men det virker sånn.

Men jeg har sjekket,

i boksen min er det en stor statistikk,

som sier at jeg har skrevet om Argentina.

Ja, og en annen ting som hadde vært nyttig

om journalister, om det var kutyme

for at man faktisk flagget posisjoner,

ville jo vært at det ville vært mye lettere

å få oversikt over medielandskap

og det generelle biaset.

For det har jo alltid vært en sånn

helt potet ...

Folk som oss da har tendens til å mene

at journalister er venstrevridde som gruppe.

Det hadde vært veldig mye lettere

å se det, eller eventuelt dokumentere

at det ikke var slik.

Jeg skal si at jeg så litt nærmere

på denne statistikken av deg,

som viser at man måler jo alle journalister

som driver med alt,

fra sport til kultur og matanmeldere,

til de som driver med politikk og økonomi.

Og så er det forskjellig vridning der.

Det er faktisk en relativt sett,

så er det flere av de som skriver mer

om politikk og samfunn,

som stemmer lengre til høyre.

Mens det er veldig mye sportsjournalister

som er langt ute på vidda.

Ja, så redaktører, de er jo egentlig ikke

sånn tradisjonelt sett venstrevridde i Norge.

Mens øvrige journalister har nok en tydelig,

mer enn sånn MDG-SV-type profil.

Det er noe med det.

Nå ser jeg at jeg sa noe som Vegard stusset på,

så nå fikk han behov for å google litt.

Jeg bare lurer på hva neste sak var her,

som er finanspolitikkutvalget.

Vi kan godt ta finanspolitikkutvalget,

eller vet du hva?

Rett og slett, jeg har lyst til å snikke

den liten, sånn kose historien,

før vi går dit.

Da vi snakker om grupper

og deres politiske tilhørigheter,

jeg vet ikke om dere fikk med dere,

at det var en del oppslag i media

som handlet om at AFD hadde

særlig høy oppslutning blant Homser.

Også de tyske politiske partiene,

Alternative für Deutschland,

og så var det noen som syntes

at det var litt rart.

Men det var også en litt spesiell undersøkelse,

fordi de hadde sett på en sjekk-app for Homser,

hvor det var mulig å oppgive

hva slags parti du stemte på.

Det var den gruppen som i særdeles sett

stemte AFD til syndatene.

Det var ikke en generell undersøkelse?

Nei, det var da kun en litt tynn basis

for den konklusjonen.

Det var interessant å høre,

for det kom opp som en sak,

og så hadde man ikke noe mer kontekst.

Det var litt overraskende, men ok.

Jeg er sikker på at AFD har noe mer mot Homser

enn noen av de andre partiene borte,

å være helt ærlig.

Det er vel en av hundrene,

det er vel dobbelt partileder i det partiet,

da er man i hvert fall sjev.

Ja, helt klart, da er det et anti-homoparti.

Det er sånn det fungerer, har jeg lært nå.

Det man kunne tenkt seg,

hvis man skulle spekulere,

hvis man forgitt at det var riktig

at det faktisk var flere Homser

som stemte AFD enn andre grupper,

så kunne man jo tenke seg at

hvis sånn som vi ser i Sverige,

at samfunnet begynner å bli litt uttrykt,

og at det har en tendens til å gå utover

marginale grupper fortest, tidligst.

Altså det kommer nye,

man importerer rett og slett nye holdninger

og fordommer,

og at det er de som kjenner det på pulsen tidlig,

Det kan være at det er en slik kanarieffekt

Det kan være at det er en slik effekt

som gjør seg gjeldende.

Det har jo vært rapporter fra Tyskland

hvor man sier at hvis du er sjev

og bor i et nabolag

med høy andel innvandrerbefolkning,

så bør du kanskje skjule hvem du egentlig er.

Det er klart at det er jo ikke så ok.

Nei, det er noe med det.

Jeg vet ikke om det er riktig,

eller om det er noen substans i det i det hele tatt.

Det virker jo som om den undersøkelsen

var ganske tvilsom i karakter.

Sånn sett så skal man ikke ta noe for god fisk,

men det betyr jo at det hadde vært interessant

at noen og noen bestilte en faktisk undersøkelse

som forsøkte å legge til grunn vanlige kriterier

for å finne ut av om det faktisk var

en sammenheng der selv.

Fordi en sånn type kanarieffekt

er jo ikke uinteressant,

burde ikke være uinteressant

for den åpentlige samtalen.

Det kan godt være en kanarieffekt.

Det er jo forresten,

og så får man til å tenke på et pussefenomen,

men det er jo en del sånne minoritetsgrupper

i USA som nettopp vektlegger bevæpning.

Så tenker jeg eksempelvis på Black Guns Matter

og Pink Guns,

som nettopp er homser som sier at

ingen kødder med homser

hvis de er bevæpnet, liksom.

Nei, det er jo selvfølgelig en sånn

litt kulturell transplantasjon til for å...

Da ble ikke en typisk norsk tank i gang.

Ja, den amerikanske tilhemmingen

er litt fremmed for mange her,

men man kan forstå det.

Jeg vet ikke om dere har merket det,

da Libertarian Party valgte

Chase Oliver til å være

som presidentkandidat,

så det første han sa

da han skulle presentere seg var

«I'm gay and armed».

Ja, det stemmer.

Men da kan vi ta og snakke om

dette finansutvalget.

Jeg vet at dette sitter litt

i venstre lår på deg, det vet jeg.

Ja, det stemmer det.

Jeg vet ikke om dere kjenner...

Dere som er lyttere,

om dere kjenner så godt til

såkalt finanspolitikkutvalget,

det er jo et himmelig langt ord.

Man har jo hørt navnet før,

og så er man nesten som han sa det

før man kommer igjen av det.

Ja, det stemmer det.

Men det det er, det er jo

et råd sammensatt av fagøkonomer

som gir politikerne råd

om hvordan de skal drive finanspolitikk,

hvordan de skal bruke penger,

eller ikke.

Og de fremla en sitt råd

for 2025 forrige uke.

Dette er noe som vi skal komme

litt nærmere tilbake til,

men vi kan jo godt referere

en hovedpunkt til deg,

bare sånn for å danne et bilde.

Og et hovedpunkt som de kommer

å trekke frem er at

skatt på lav arbeidsinntekt

bør reduseres.

Og det er jo,

jeg vet ikke,

er dette noe som blir bekjent

for det du hører?

Ja, jeg har hørt det før.

Det er vel ikke helt umulig at

dette er dukket opp,

både som politikk fra liberalistene,

men også i debatten nå

rundt boken Landet som ble forrikt.

Og så er det,

jeg skulle si,

så trekker de frem at det er positivt

at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften

er fjernet.

Og så er de opptatt av at

du skal ikke koste å jobbe

eller ansette folk,

ikke sant?

Og så sier de,

og så kommer de også med en del

veldig gode poenger,

og så nesten litt vågald.

De sier at satsingen på havvind

bør settes på pause.

Og grunnen til det er

at de sier at det er veldig dyrt,

og det har en litt tvilsom effekt

på klima.

Og det er vågald å si det,

fordi samfunnet er styrt av idioter.

Ja, sånn er det.

Det er ingen regnestykke som støtter det.

Og på samme måte,

CO2-kompensasjonsordningen,

som er en ordning hvor du betaler

i selskapet for å bruke kraft,

bør avvikles.

Regjeringsbatterisatsingen

bør avvikles.

Og generelt sett støttet utbygging

av ikke samfunnsøkonomisk lønn

som kraftproduksjon eller subsider,

det bør rett og slett skrotes.

Og et interessant poeng er sånn

når de kommer til å snakke om

de brukende oljepenger,

så sier de sånne ting som at

uttaksprosenten bør tillegges

mindre vekt.

Det er kanskje litt teknisk,

men man har jo denne handlingsregelen

som sier hvor mye penger du kan bruke.

Og det har jo Vedum og co,

de har jo synset at det var helt topp,

ikke sant?

For det første så har jo

de høye petroleumsprisene ført til

at de har hatt mye penger på fonden,

så de har mer penger til å bruke.

Og så har kronene svekket seg,

og når fonden er i utenlandsk valuta,

så blir det jo større mål til kroner,

så da kan de bruke enda mer penger.

Så dette utvalget sier at

kanskje du ikke skal bruke like mye

som den regelen sa da.

Og der må vi nesten påpeke noe

som vi har snakket om på denne podden

mange ganger,

at vi burde hatt en alternativ handlingsregel

som bare sier at

offentlig pengebruk

kan bare ikke vokse inn i himmelen.

Og så sier de, og så det siste poenget,

som jeg har lyst til å nevne,

at de sier at det er et poeng

å bruke fondsuttaket

til å holde skatter og avgifter nede.

Altså rett og slett som

i stedet for å ha en aktiv

næringspolitikk, så har du en helt nøytral

næringspolitikk. De gjør det bare lett

å drive i næring.

Og min konklusjon på det hele

er jo rett og slett det at

de her politikere i Norge, de får jo faktisk

god råd. De bare gir faen om det.

Og vi har vel varslet

at vi kommer til å lage en

temaepisode om nøytralitet

etter hvert, og jeg tror ikke jeg tar mye

feil mens jeg sier at alle tingene

dette utvalget listet opp, er poenger

som trekker i retning av nøytralitet.

Altså de kritiserer ikke-nøytrale tiltak.

Favorisering av

bestemte industrier, bestemte

tiltak, bestemte

teknologier. Jeg tror jeg er helt riktig.

Og det tror jeg vi kan ta tak i som

Politikere kommer nettopp til

Politikere kommer nettopp til

å bli de største aksjemigrene.

De kommer ikke til å klare å plukke vinnerne, det vet vi.

Men

på den andre siden, når

det utvalget og

en senior forsker

ved Cicero er enige,

da må det være

mye som gjøres galt i dag.

Klimaforskningscentret

Cicero. Men det er jo det som er

så sprøtt, det er så mye som gjøres galt i dag.

Ja, det er veldig mye galt.

Men Asbjørn Torvanger,

som er kjenner for forsker

ved Cicero, han er vel egentlig

ekonomen, men han regner på

utslipp

og regner på kostnader og

hva som er fornuftig og ikke-fornuftig.

Så jeg hørte på ham hos Nessar nå,

og så sitter han egentlig og

sier det samme som oss.

Slutt å subsidiere

ting som batterifabrikker og sånt.

Slutt å bruke penger på havvind.

Vi må se litt på

kjernekraft, det er nok en løsning.

Jeg føler

at nå er det

vi som er mainstream,

og så er politikerne på Stortinget helt

ut på siden.

Ut på siden.

Helt utenfor.

Nå skal du høre,

det stod meg plutselig at

det fine med å ha så kørka

politikere er at det er lett å føle seg smart.

Jeg føler meg

som en gud innen

det kom Omer Ulfhagen og jeg ser

hva disse driver med.

Det er jo slående at det sitter

veldig viktige

mennesker i mange år og har sagt at

kjernekraft er helt useriøst.

Havvind er

fremtiden. Vi skal lage hydrogen

igjen for å drive det store.

Det er ikke et regnestykke bak noe av det,

men like fullt så kan disse

NPC'ene fly rundt og

gulpe opp dette i offentligheten

og bli tatt på alvor.

– Bra at ikke disse hydrogenfirmaene går konkurs da.

Eller hvordan var det?

Vi har en hydrogenproducent

som har gått konkurs i Norge de siste uka.

– Det er så

forutsigbart at de batterifabrikkene

kommer til å gå til helvete.

Alle som gadde å tenke på det skjønte jo det.

Og at det ikke kom til å bli noe av

hvis ikke politikeren gikk helt koko,

blir det noe av den her havvindsatsningen

i den skala de så for seg.

Det er jo ikke et regnestykke bak det som peker

i riktig retning, ikke sant?

– Jeg tror egentlig dette illustrerer

på hvordan du ville vært mye bedre

for et land.

Vi kan tenke Norge, men det gjelder jo sikkert

alle land. Hvis du bare

klarte å defunde alle

sånne særinteresser,

som bare sitter og prøver å forsøke

å stikke sugerer inn i statskasser

og suger til seg de verdiene

som alle andre har skapt.

Og som egentlig bare

ønsker å vokse på

uproduktiv virksomhet.

Bare på grunn av

at du kan frigjøre de ressursene

tilbake til økonomien, så de må

finne på noe fornuftig å gjøre.

Når vi nå egner på

dette temaet med de voksne i Rom

og alt det her, så har

jeg bare å si at Barth Eide,

Barth Eide, også han da, han har jo

klart å vise seg som

en av de virkelig

voksne i Rommet som kan

fortelle oss det at

med unntak av

full atomkrig, så er kanskje klimaendringer

det som vil være mest

skadelig for planeten.

Det var ikke noe kanskje heller

i hans hodet, det var omtrent på like linje.

Ja, det var vel omtrent på like linje.

Du må tenke på hvordan Barth Eide tenker på dette

selv, ikke sant? Det er jo fryktelig urettferdig

at det som for bare et par år siden

gjorde deg til den voksneste fyren i Rommet

nå gjør deg

til en sånn latter objekt.

Ja, det er litt av et stemningsskifte og sånt.

Det er klart at det er urettferdig.

Ja, men det er klart at det forklarer nok

hvorfor MDG for eksempel

legger litt på meningsmålingene.

Det er liksom ikke deres

tid, det er ikke nå.

Nei, og det er liksom,

igjen tilbake til dette med at hvis du hadde

plukket folk som tenkte selv da

til å være ledere,

i stedet for folk som bare går og

gulper opp noe sånt som de tror er

omtrent gjennomsnitt av hva alle andre mener.

Ja, det jeg følger på

det er at politikere tør jo aldri

å mene noe før de er ut av den politiske

sværen. Da tør de jo mene noe.

Da har de tenkt og ment veldig

mye som de aldri har sagt før. Det er en

samfunnssykdom altså.

Jeg sliter fremdeles med å komme over

samtalen som Ness

hadde med den godeste

senterpartimannen

på vei ut. Borten Mo.

Borten Mo, altså

han slakter jo egentlig både

eget parti og alle andre partier

og han slakter på en måte

alt da. Alt går over

en kam. Det første

vi må slutte å gjøre, det er å slutte å gjøre dumme

ting, og det er latengene frykt, for vi gjør så mye

dumt. Det er liksom hans

utgangspunkt. Og så må jeg til hans forsvar

få lov til å si da at da han

satt i posisjon som

han har vel

vært olje- og energiminister og

høyere utdanningsminister.

Ja, det stemmer. Altså han var

mer på da også.

Ja, mye mer enn de andre i hvert fall.

Og så blir du litt sånn del av

prosjektet og fanget av

bordet om du vil. Men det var liksom

du skal jobbe hardt som politiker

for ikke å bli mislykt av meg, altså i posisjon.

Sånn

Borten Mo var alltid...

Jeg tror Borten Mo han representerte

en type sånn bondeliberalisme,

ikke sant, hvor du setter litt

tæring til næring og ikke gir bedrølning,

ikke sant, og det er dumme akkurat

ved deg. Ja. Som kanskje har forsvunnet

litt fra

hva skal jeg si,

mainstream-politikken.

Ja, og det der å regne på ting i stedet for å føle på ting,

det hadde vært fint. Altså jeg føler

litt at Borten Mo kan du ta ut av et

hvilket som helst parti og bytte inn i et hvilket som helst

parti. Han ville bare, altså han ville bare ført en fornuftig

og rasjonell i politikken. Jo, jo. Og da har jeg

et forslag. Det er at, ok,

Senterpartiet sitter ikke i regjering lenger, men

kast av den utenriksministeren jeg har nå,

og så sett Borten Mo der, for han har litt

mer for grunnleggende forståelse av hvordan

verden henger sammen. Ja. Ja, ja, men

apropos Borten, det minner meg på

en utenriksanektote. Altså tidligere i den

uken her, så var jeg nede på

noen møter i den franske

sentralbanken. Så det var

artig i og for seg, men så

så slo det meg liksom sånn på vei ned litt

sånn, for pokker finnes det

en fransk sentralbank, og har ikke de

ECB liksom, den europeiske

sentralbanken? Ja,

ikke de trengte det lenger. Men så

slo det meg så virkelig, men i det offentlige der

er det jo ingen som ligger ned nå.

Ja, og det er

kanskje litt av, that's part of

the problem. Stilte du spørsmål

rundt det når du kom frem? Åh, for jeg er så

fintfølende utenfor.

Dette her er jo et

spørsmål. Nå skjønner du

hvorfor du ikke ble invitert på sånt.

Ja,

men

er det et sted vi kan sende en mail og spørre

på fransk?

Det var det, ja, hvis vi vil klare roten

ennå på fransk, så skal vi nok klare å finne

nedpostadress, altså. Ja, jeg

gjetter av det du akkurat sa, jeg vil søke for at du aldri

blir invitert til Trond, så gratulerer med det,

og jeg tror det var det for i dag.

Ja, takk for i kveld. Og du, ha en god aften, alle.

Hei.

Takk for at du hørte på Sidelinja

podcast. Vi vil gjerne

noe bredere ut, så hvis du snakker om oss,

deler oss, eller anbefaler oss

i podcasthappen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss

i form av ris eller ros, kritikk,

forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du

all kontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm