Velkommen til Sidelinja podcast, podcasten for politisk hjemløse,

og innspillingsdatoen er 26. januar.

Rundt bordet en engasjert Trond Sørensen,

en like engasjert Arne Eidshagen,

og en glasert Maisel Vegard Nøtnæs.

Jeg trodde du skulle si en radikalisert Maisel Thiem.

Også, og det tror jeg vi skal snakke mer om på et tidspunkt,

men akkurat i dag er jo en slik gledens dag.

Ja, jeg tror faktisk at denne gledende historien her,

den faktisk viser hvordan liberalisme faktisk er noe mer radikalt

enn hva kanskje var mange av våre forestillelser,

men vi begynner med en glad nyhet, så vær så god.

Ja, Ross Ulbricht, sluppet ut av fengsel etter 11 år.

Ja, og han satt jo med to livstidsdommer pluss 40 år.

Ja, som seg hører bør for å drive et nettsted.

Ja, ikke sant?

Av og til er denne rettsvesenet i USA litt humoristisk,

ikke så humoristisk for oss selvfølgelig,

men det at du finner ut av to livstidsdommer pluss 40 år,

det er jo hekkelig en kokos.

Ja, det er en merkelig måte å dømme folk på,

men jeg tror jeg skjønt systemet, og det er litt sånn,

man har lagd strafferammer akkurat som man har gjort i Norge,

men i stedet for å si at du får strafferabbatt

som du mer galt har gjort, så bare summerer vi det.

Men for de som ikke måtte være kjent med det,

for jeg ser jo at det genererer en viss kontrovers der ute,

at han er benådet.

Så bare for å ta en bakgrunn på saken først.

Ross Ulbricht ble dømt for å ha drevet nettstedet Silk Road

på The Dark Web, og det var jo en sånn,

jeg vet ikke, Amazon for kriminelle eller whatever,

du kunne bestille leiedrap og prostitusjon

og hva det måtte være, og det var en free for all.

Og så ble det under rettssaken, og da han ble pågrepet,

snakket mye om at han selv hadde vært involvert i å bestille

drap og den type ting.

Det ble han aldri tiltalt for.

Han ble tiltalt for å drive et nettsted som

faciliterte narkotikasalk.

Jeg tror vi skal gripe han.

Selvfølgelig er veien et komplekst sted,

og det er den jo alltid, men jeg tror vi skal ta

akkurat hva Ross Ulbricht var dømt for,

og kanskje bare gjenfortelle i stedene

hvorfor han nå er en fri mann.

Det er klart, dette neste Silk Road,

det var et nettsted som forsøkte å privatisere

en del handel, og i praksis var det for det meste

ulovlige rusmidler som ble omsatt på dette nettstedet,

og det hadde en tosidighet i å beskytte

privatlivets fred i den forstanden at kommunikasjon

mellom brukerne var kryptert, og så var det en Tor-browsertype

fasiliterte narkotikasalg.

av transaksjoner gjort i Bitcoin, så det var anonymt

for brukerne.

Nå skal jeg korrigere deg litt, for Tor gir deg ikke en kryptering,

men den gir deg en ruting som gjør at ingen kan se

hvem som sier noe, og hva den prater med,

fordi det bare blir veldig mange veier og avledninger

før du kommer til mål.

Såkalt security by obscurity, faktisk.

Du bare sender i alle himmelens retninger,

og så er det nesten umulig å trekke.

Så er det jo det her med at dette prosjektet,

Ross hadde gjort dette nærmest som en,

jeg skal kalle det som et politisk motivert eksperiment,

han ønsket å lage en handlerplass som var frigjort

fra, hva skal vi si, statens klamregrep,

og det var jo også noe som dommeren la vekt på

i den utrolig strenge dommen, hvor man sa det at

Olbrecht hadde medtatt han selv var moralsk overleget

landets lover, og det var noe av grunnen til

den veldig strenge straffen.

Noe jeg også tror var nøyaktig riktig,

Ulbricht hadde ment at han selv var moralsk overlegen

landets lover, og det var noe av grunnen til

så det tror jeg var riktig.

Jeg er veldig til å være enig med ham i det.

Ja, ikke sant?

Og jeg tror at det også er grunnen til at libertarians,

skal vi våge å kalle dem liberalister i denne sammenhengen,

at de så på Ross som en politisk fange i USA.

Og ikke minst fordi, i hvert fall det etterlatte

inntrykket ble at straffutmålingen var mer basert

på ryktene om hva han hadde gjort enn hva han

faktisk var dømt for, fordi det han ble dømt for

var i prinsipp en narkotikaforbrytelse og en

facilitering av narkotikadistribusjon.

jeg tror Ulbricht mente at han selv sto for

standpunkter som var overlegne landets lover,

libertarianske miljøet i USA i mange, mange år.

Jeg møtte moren hans ved et par anledninger på Folkfest.

Akkurat.

Linn!

Jeg slutter over å overraske over hvilken menneske

du har byttet deg på når du har vært der.

Nei, men hun, 2012 og 2013 møtte jeg hun.

Det var jo omtrent da han ble dømt og rett etterpå.

Hun var jo dypt fortvilet over sin sønns skjebne,

resten av livet i fengsel for en mann som egentlig

ikke hadde gjort noe annet gærent enn å være uenig

med myndighetene og agert på det.

Det har jo da vært en sånn presskampanje gjennom

mange år.

Det er sikkert mange som har sett de der Free Ross-plakatene

som har blitt distribuert og retweetet av libertarianer

over hele verden.

Det viser seg at da Trump ville bli gjenvalgt nå,

så ville han gjerne ha libertariansk støtte.

Dette var et av, hva skal man si, blodofferne

som Trump måtte gi for å få støtte fra libertariansk side.

Og han fikk jo det.

Han gjorde det.

Det er jo nettopp tatt som en seier i det libertarianske partiet.

Jeg så jo et intervju med Angela McArdle,

som er partileder i partiet.

Her må jeg nesten lure inn en liten bisetting.

Dere husker det at Donald Trump, han fikk jo lov til

å dukke opp på landsmøtet deres.

Også delvis til skarpe booing, men også nettopp til applaus,

han lovte å sette Ross Ulbricht fri

dersom han skulle bli president.

La meg også få si, skarp og fortjent booing.

Ja, det er klart.

Men Dread Pirate Roberts er fri.

Ja.

Så her i går feirer vi det i hvert fall.

Det er riktig.

En mann som ikke fortjent å sitte inne.

Det stemmer.

Jeg har nesten lyst til å tenke litt abstrakt over dette her.

For jeg tenker jo hvordan liberalisme forstås

blant folk der ute.

Og denne saken synes jeg illustrerer hvordan liberalister

ikke er konservative.

Dette ville jo typisk være en sak som konservative

ikke ville stå for.

Også å sette fri en annen fyr som var dømt for

narkotika-relatert kriminalitet.

Mens det liberalistiske standpunktet her er at

dette er en politisk fange.

Men det slår meg at det finnes en parallell her

som vi har snakket om for lenge siden.

Og det er jo Telegram-sjefen som ble puttet inn i Frankrike.

Det er riktig.

Også er jeg jo litt der at han har liksom ikke

villet samarbeide med myndigheter når de har sagt

vi vil vite, altså jeg er litt uvisst hva de faktisk

har bedt om og ikke bedt om, men han har å si

nei, jeg skal ikke gi dere noen ting

når det er for å hjelpe dere med noe som helst.

Jeg vil ikke gi dere, utleverer et eneste menneske

som driver og formidler barneporno på nett.

Så jeg er jo ikke utilbøyelig til å si at du kan

få det til å brenne.

Men la oss ta en bedre sak som også illustrerer det samme.

Edward Snowden.

Der som Trump ender opp med å benåde ham.

Fordi det var han veldig tydelig på at han ikke

skulle gjøre ved forrige korsvei.

Og det var Obama også.

Og det er jo her demokrater og republikanere

er hjertens enige.

Folk som har motarbeidet statsavratet,

de skal brenne.

Samtidig så er det veldig,

altså det er en sak som er litt sånn het potet.

Ikke blant de politiske toppene,

men sånn litt lengre ned i rekkene

så er det liksom sånn, ja, kanskje han burde vært

på en åldertida. Så jeg tenker at det er ikke

sannsynlig at han faktisk går den veien likevel nå.

Nei, og det hadde vært fint, ikke sant?

Og det illustrerer det poenget Arne er inne på,

at det Edward Snowden gjorde var å

på sin egen samvittighet

melde fra, være en varsler rett og slett,

Folk som har motarbeidet statsapparatet,

som velgerne ikke visste om.

Og til alt overmål, og dette er en sånn ting

jeg har blitt forundret over mange ganger,

Obama var jo litt sånn messias i 2008.

Første svarte president, Omar Sharmeen

og intelligent og alle disse tingene.

Og så kommer du til 2012, og så har du en helt

plausibel, respektabel republikansk kandidat

i Mitt Romney.

Og han taper så det suser, ikke sant?

Fordi Obama er Gud.

Men Obama hadde jo på det tidspunktet,

da han ble valgt i 2008,

så var det han ble valgt på, var å love

å rulle tilbake den overvåkningsstaten

som Bush junior hadde innført.

Og så viser det seg i mellomtiden,

til alles non-interest,

Første svarte president, sjarmerende

bak hemmelige stempler.

Og så blir dette lekket ut av Edward Snowden

før valget i 2012.

Folk kunne ikke bry seg mindre.

Og det er så pinlig.

Ja, altså, ikke bry seg mindre,

jeg må jo si at det ble jo mye

i media om Snowden den gangen,

og det var jo både overvinklinger.

Jo, men poenget mitt er

at det fikk ingen konsekvens for Obama.

Det er problemet, det burde fått konsekvensen

av at du tappte.

Det gjorde det da ikke,

men så hadde det vært i dag,

også med det vi har hatt de siste årene,

og USA er mer på at statene

har gjort overtramp og

kanskje har tråkket utenfor en del ganger,

så tror jeg kanskje det i større grad

ville kostet han noe nå

enn det det gjorde tilbake i 2012.

Ja, så det blir rimelig å si at

stemningsskiftet vi har snakket om

har kanskje kommet ti år for sent.

Men nå flyr ikke de tingene lenger.

Og vi kan jo i hvert fall være

helt sikre på en ting,

og det er at Sidelinja sender denne meldingen

til den amerikanske administrasjonen,

benåd Edward Snowden.

Å ja, på høy tid, det er det.

Vi snakket om Krypto.

Det stemmer.

Trump har gjort mer.

Ja, det stemmer.

Altså, denne benådningen av Ross Ulbricht,

det kom jo som en presidentordre,

men Trump har jo faktisk underskrevet

en annen presidentordre

som i hvert fall rett og overskrevet

som jeg ser lyde, er veldig positivt,

og det er at han har skrevet

en ordre som vil forby

etableringen av digitale

sentralbankpenger.

Og det er noe som

også er nært knyttet

til privatlivets fred.

Og saken er

utrolig,

vi har jo ikke sett hvordan

digitale sentralbankpenger

faktisk kommer til å se ut.

Men frykten er jo det at myndighetene

skal kunne ha en innsikt i alle

disse transaksjoner, og så at du

vil leve et overvåkningssamfunn

hvor alt kan granskes.

Ikke minst så kan man på en måte

begrense og styre

pengebrukningen, vil si at du får klart å bruke mer

enn så mye penger på kjøtt, så mye

på drivstoff, så mye på

øl, så mye på...

Det gir veldig mange muligheter

som staten ikke skal ha.

Og det kan jo også understrekes

ved det som

BRICS

og land utenfor

den vestlige sfære er veldig opptatt av.

Fordi man ser jo nå med

Russlands invasjon av Ukraina, så et av

pressmidlene Vesten har er å stenge

Russland ute fra det internasjonale

finanssystemet, Svift og så videre.

Og det å etablere et alternativ som ikke er

kontrollert av USA

og EU, fremstår

viktig for dem. Og det kan jeg forstå.

Og her er jo

saken kanskje den samme på

individnivå. At

dersom man går for noe som

form for krypto

hos sentralbankene, så har du jo da en blokkjede

i bond, og hver eneste transaksjon er

forevig dokumentert.

Ja, men det er jo bare det som blir

tatt inn via den blokkjeden. Og jeg vil

jo mistenke at Russlands

ikke er så interessert i å bruke den, så vi

bruker det tradisjonelle systemet, eller vi

bruker et tredje system som

man opererer med i

Russland, Iran,

et setera, et setera.

Jeg tror ikke det har noen effekt

på russerne uansett.

Nei, det har nok ikke.

Og en egenskap ved blokkjeder

er at de er uendelig reproduserbare.

Hvis du kan starte

nyhjem når som helst, så

dersom man gjør noe i Vesten, så

er det jo en sånn buy-in

som kreves fra alle andre, og det tror jeg kanskje

ikke man kommer til å lykkes med.

Nei, og at det er sitt eget land

der man kan påtvinge

betalingsmiddel på innbyggerne.

Sånn jeg tenker det, så er det positivt

at han putter ut

forbud mot det, men

dette føler jeg

litt spill for galleri, da. Fordi

det er bare en presidentordre, og det høres kanskje litt

sånn sibaren, men det

er jo holdbart akkurat for så lenge

som han sitter som president. Og hvis

neste, så finner du ut at dette

vil jeg at vi skal utvikle videre,

så vil jo bare den rulles tilbake, og så

er det tilbake, så

da har man i verste fall

klart å utsette det i fire år, da. Det er det eneste.

Det er sant, og så er det en annen

ting med presidentordrer, er at de trenger ikke

nødvendigvis være lovlige. Og det er jo

en sånn egenskap ved flere av de ordrene

Trump har signert de siste dagene, at

det er forventet at de kommer til å bli

banka ned av rettsapparatet.

Ja, altså, det har jo skjedd

med Biden sin også, han har jo landet

i, blitt kjørt i grøfta, og bare

dette her har du ikke lov til.

Trump pleier vel å

protestere og bli sur på rettsvesenet, mens

Biden var ute og sa at

jeg driter i hva de sier, fordi at

sånn skal jeg ha det, så jeg er dritstolt av

å ha brutt dette lovverket likevel.

Og så er det vel ikke

urimelig å si at

man kan vel mistenke

Trump for å ha vært litt kalkulerende på dette,

at han kan love ting i valgkampen

og si at jeg har levert på det, for jeg har

laget en presidentordre, men du vet at det

kommer til å bli skutt ned i

rettsapparatet, og så er det ikke så farlig likevel,

men du kan fortsatt si at jeg har holdt løftet mitt.

Ja, så ja, ikke sant, og det kan

jo hende at dette er en del av

en deal, og at det kanskje ikke er så farlig,

for det vil ta lang tid å innføre et sånt system

enda, liksom. Det jeg ville satt

mest pris på av alle mulige

sånne ting, det ville vært hvis noen,

altså, en eller annen innvalgpresident

hadde gått til kongressen og sagt,

kan dere være så snill og begrense

min makt til å bruke presidentordre?

Det ville vært et rydd, fordi

det hadde faktisk vært et steg i veldig

riktig retning. – Det toget skal

rygge ganske langt for å komme tilbake på den

stasjonen det var på. – Det er veldig,

veldig langt tilbake igjen.

– Men, ja,

jeg må innrømme at jeg ikke er veldig

opplest på disse,

hva som har ligget på bordet av sånne

digitale sentralbankpenger.

Det er blokkjeder vi snakker om, ikke sant, Arne?

– Jeg regner med det, at det er

blokkjeder som skal legges til grunn

her, ja, men altså,

hvordan det

kommer til å se ut er jo egentlig ikke

så helt klart, men

tenk blokkjeder, ja.

– Nettopp, fordi jeg

stusser jo også litt på,

hva er den praktiske

forskjellen fra, altså jeg mener

sentralbankpenger er digital i dag,

ikke sant, sånn det er en

digital ledger et eller annet sted som

styrer på hva du betalte på kiosken og hva

jeg kjøpte på nett og sånt.

– Fordi det går på kortet mitt, eller det går på

kontoen min, eller? – Det er jo

desentralisert, det er en enkel bank,

vi har et eller annet overføringssystem,

nå bruker vi vel stort sett bankaksept

til de fleste overføringer, så er det

noe Visa og så, ja. – Ja, jeg har

inntrykket at veldig mye går over Visa etter hvert,

da. – Ja, stadig mer, fordi

jeg tror Visa har jo overtatt

det som på en måte bankaksept

sin rolle, men jeg tror de er involvert

når du bare drar kortet ditt i

butikken i Norge, så er det vel

for en del at det går på bankaksept.

– I smittinntrykket var vel det enklet at

bankaksept var til sånn

innenlands transaksjoner, mens utenlands

transaksjoner var Visa, eller?

– Det er stort sett det det er,

men det er jo

forskjellige private entiteter avhengig,

altså jo bankaksept er involvert

i selve overføringen og liksom

gir beskjed mellom

kjøpere og bank, da, men

det er forskjellige private entiteter, så

altså myndighetene sitter ikke

og ser på at kontoen din går

opp og ned, det er liksom, skal dere inn

og se hva som skjer på kontoen min, så

må dere faktisk ha en rettkjennelse.

Unntak, hvis man heter NAV,

da trenger du ingen rettkjennelse, de kan bare ringe banken

og si vi skal se hva som skjer på den kontoen.

Det er faktisk en av de mest

forunderlige tingene, at vi

har noen sånne

entiteter i det offentlige som har

fri tilgang til å se hva enn de vil.

De har mer rettigheter enn politiet når de etterforsker

et drapp. – Det har jo vært en del oppmerksomhet

rundt det, selv om jeg er inne på å treme

privatlivets fred, at NAV

er jo ofte veldig interessert i hvordan

du har brukt pengene dine, hvis du trenger

noe støtte derfra.

Så det er det beste ikke å ha brukt alt på

øl og røyk. – Vi får tro

de ikke til at de kjøper dyrere

miljømelk, da. Det har jo vært veldig

oppi i det siste.

– Vet du hva, nå fikk jeg lyst til å faktisk

gi litt cred til

Asko. Det er

ikke så ofte man tenker at Asko

og den gruppen som eier Asko,

men de tok faktisk

kampen for norske forbrukere en gang i tiden,

for noen år siden, og sa,

et øyeblikk, for da kom det

en offentlig myndighet på banen og sa at vi vil

ha utlevert alt av informasjonen dere har

om alle kunder på

Tromf, sånn at vi kan lage statistikk

og forske på dette her

og helt alt, og de sa bare nei,

personvern, og dette her,

dette var et fjell de valgte

å si at dette fjellet

dø vi på. De sa at enten

så dropper dere dette her,

ellers så kan dere ryke,

det er ikke sikkert det er noe system,

og de trodde vel

nærmest må legge det ned, tror jeg. – Dermed jeg spør

fordi jeg ikke vet, Trond. Asko,

i mitt hodet, er lastebilene som kjører rundt

og fyller opp logistikk-sentrene.

– Jeg brukte Asko

i form av,

det var kanskje ikke Asko som er rett ene

eller annet på det. Asko er distributøren,

men alt dette ligger under Norgesgruppen.

– Åja, ok. Så det var Norgesgruppen som

– Ja, det er vel mer Norgesgruppen,

men de sa bare, dette her er ikke

akseptabelt, vi skal ikke sitte her

og samle data om våre kunder for å utlevere

til en offentlig instans, det er helt uaktuelt.

– Skjønner, ok. – Og det skal

de ha cred for, og det kan du

oppleve i, hvor det er

desentralisert og privat, men du vil jo aldri

oppleve det med en digital

sentralbank, altså hvor man bruker

digitale sentralbanker, så vil du aldri kunne oppleve at

myndighet eller privat entiteter

sier, nei, dere får ikke vite hva

dette her er brukt til. – Jeg må,

jeg skal ikke si at det var en fornuftig

transaksjon, men jeg hadde

en sånn helt utrolig barnslig glede

for mange år siden,

det begynner nok å nærme seg ti år siden,

eller åtte år siden, eller noe sånt.

Men det var en bank i Singapore

som lot deg få et

Visakort, backa med bare Bitcoin.

– Akkurat. – Så jeg

fikk utstøttet et Visakort fra

denne banken i Singapore,

og så gikk jeg på lokalet

Kivin og handlet for Bitcoin direkte.

Og det var

helt utrolig tilfredsstillende, transaksjonsgebyrne

på den pakka

snuset jeg kjøpte, eller hva det var for noe, var nok

enorme, men Gud hjelpe, som en glede

det var.

– Jeg kjenner at det kiler.

– Helt i, altså.

– Tenk om du bare kunne kjørt heroin.

– Ja, ja, men det var veldig

tilfredsstillende, det var nok registrert på meg

og alt sånt, altså, men

plutselig så var Bitcoin

gangbar mynt på Kiwi.

Og mange år siden

også. Samme med det. Hva

sidespor? Vi

har lest i DN, vi, Arne.

Ja. – Steinar Juel fra

Civita har skrevet

om boka til Beckholter,

som vi også har snakket om.

Juhl, han er ikke

kjempeimponert over

skal vi si, det er Beckholters

historikk. – Ja, det stemmer det,

altså, jeg tror

dette nesten er et

angrep av Beckholters integritet,

rett og slett. – Og ikke helt

uten grunn, kunne jeg si, jeg har lest

ingressen, fordi Martin Beckholter

har entusiastisk

ment at havvinn kunne bli det nye

industrieventyret, og batterifabrikker.

Og...

– Nå skjønner jeg hvorfor vi har vært litt

halvskeptiske til Beckholter.

Umiddelbart. – Hydrogen.

– Hydrogen, ja. Og la meg

bare presisere,

hvis du vil ha en sånn syretest

på at noen er idiot, hvis de snakker

om hydrogen, da kan du bare

avskrive det, for da vet ikke hva de snakker om.

– Jeg tror vi bare

forklarer sammenhengene her,

og som det har vært,

hvis man har fått mye publisitet,

så har jo Beckholter vært sjef i McKinsey

i Norge. Og McKinsey i Norge,

det er jo en sånn fløteskummer

organisasjon, som i stor grad

lever av

offentlige penger.

– De driver

og skriver mye rapporter og gjør mye

gravundersøkelser.

Når det kommer en sånn

svær, tjukk rapport

om hvordan skal vi

reorganisere politiet, for eksempel

politinærreformen, som den vel heter,

så er det McKinsey

som har skrevet rapporten.

Og så står navnet deres

med veldig liten skrift i et eller annet hjørne,

mens det er masse

andre mennesker som har blitt intervjuet

som bare har svart på spørsmål,

og navnet deres kommer mye

lengre opp. Men disse gjør alle mulige

sånne jobber.

– Det stemmer. Og det er akkurat en slik

McKinsey-rapport som er

bakgrunnen

for Jules innsvigelser.

Det er her hvor Beckholter har sagt

at havvinnbatterier

og hydrogen, det kan være

vekstindustri for fremtidens

Norge. Og så påpekker han det at

bare får etterpå,

så idiotforklærer han

denne typen politikk.

– Ja, det...

Da har han jo til og med

skiftet mening

når virkeligheten forklarer

det. – Det er to mulige forklaringer på dette.

Enten så har han tatt det vettet,

eller så viser det seg at sånne konsulenter

de er til salgs. Og det er det jo.

– Åh, det lener meg vel

hardt på det siste.

Men det betyr at enten så

var du idiot og er det ikke lenger,

eller så er integriteten din til salgs.

– Ja. – Og det er vel gjerne

det siste som er greia her.

– Det å selge integritet, det er jo

flere som har prøvd seg på det de siste årene.

Han... Hva heter han?

Han godest, han som skrev

denne rapporten om

kjernekraft for ikke så lenge siden.

– Ja. Rystad.

– Rystad. Han la jo

hans integritet og hele

hans selskaps integriteten gikk jo

i grus sammenfølge av denne rapporten.

Den er jo ingenting mer igjen da.

– Ja, eller burde i hvert fall gå

i grus. Frykten er jo fordi

McKinsey brukes fortsatt

aktivt av offentlig sektor blant annet.

Overraskende mye, og de er ikke billige.

Og

syndelisten over hva McKinsey

har drivet med over de siste...

Den siste generasjonen

er så lang og ubehagelig at

det er vanskelig å forstå

at det er akseptabelt å kjøpe tjenester for et sånt selskap.

– Jeg tror kanskje det er

en del av den interne policyen

der også som gjør at det blir litt sånn.

Jeg vet ikke om dere vet hvordan man, hvis man blir

ansatt i McKinsey, hvordan det

foregår? Fremover?

– Nei, jeg vet mye om det, fordi

at det var liksom toppgreier

hvis du gikk på hans skolen og skulle ut,

men jobbe billig i noen år

og få det på CV'en, og

hvis du virkelig er kremen av

kremen, så får du fortsatt å bli partner

og alt det der. – Ja, men

de har

seks måneders evalueringer, og

du kan stå rolig i en evaluering,

men du kan ikke stå rolig i to da du er ute.

Det vil si at du

må ha en progresjon

og klatre, eller så ryker du ut

for den vurderingen er hver sjette måned.

Da leverer du ukritisk,

tror jeg, det du skal for å

klatre, mer enn du leverer

det som er riktig.

Fordi at hvis du

lager masse kontroverser

på veien der, så er jeg ikke sikkert at det

er en bra karrierevei.

– Men det er vel rimelig

å si at det gjelder nok mye

av konsulentbransjen, altså. Det er ikke bare

McKinsey som holder på sånn

med interne evalueringer og

forventninger om progresjon og sånn.

Men jeg har vel inntrykket

at McKinsey er en av de mer skamløse

selskapene på nettet.

Det lå jo til grunn for det der energisystemet

i USA før

Enron falt, ikke sant? McKinsey var involvert

i det, har vært involvert i

amerikansk

utenrikspolitikk og kreger og mye.

Greier hvor det

den røde tråden er at det er

en sånn underliggende kynisme i det

som er ganske

skamløs. Og på dette

hvis vi skal tolke Bech Holte

inn i hans karriere i

McKinsey og det å levere det

bestillingsverket som han åpenbart har levert,

for jeg tror ikke man er så tjukke i ue

at han tror at batterifabrikker og

havvinn skulle være veien å gå. Så leverer

du det du får betalt for å levere.

utenrikspolitikk og kriger og mye.

skamlig.

Kan vi ta en, siden vi er inne på det,

en bittelitentegrasjon.

Vi snakket jo om

målover her at de måtte si opp folk,

og jeg slegte jo om å finne tallene.

Hvor mange har de ansatt

i løpet av 2024?

Det viser seg at det hadde gått fra 64

til 240 ansatte

i løpet av 2024 som måtte si opp 60

stykker.

Det var en stykke.

Ja, ja.

Det er jo en annen historie,

og den er ikke ny, og den går jo på det at

en ting,

kanskje nesten

den eneste forluftige tingen som vår

kanskje nesten

det må bli mindre konsulentbruk i det

offentlige. Problemet

er bare at det blir det jo ikke.

Problemet er bare at han sier det

før han går tilbake på kontoret og ringer

for å bestille til to nye konsulenttjenester.

Det er vel egentlig litt sånn det føles.

Det er som hele venstresiden,

det er som maser om at

det skal være hele faste stillinger,

og så trenger de valgkampen medarbeider.

Ja, ja.

Og det er liksom, når virkeligheten

møter deg, så kommer han fort, ass.

Men apropos den her i boken til Bech Holte,

nå har det gått litt grann

en stund siden jeg leste den, så den har sunket litt inn.

Så jeg har egentlig blitt

sånn

sånn

jeg føler meg litt mer sånn

på linje med hva

det er han har tenkt.

Det han har tenkt er at

å føtte rekkerne

her på Norge, her er vi feidne

med å

hva skal vi si, vi er på vei til helvete

å rikte dem på første klasse.

Du har masse penger du kan bruke

og så setter du i gang

med å bruke dem på offentlige prosjekter

som ikke gir noe tilbake.

Har ikke du gått litt i den veipa der

før, Arne?

Jo, det stemmer det. Hvor hentet det hen?

Nei, det kan du si.

Bare for å

fullføre det.

Vi lager jo et samfunn som er sånn at

vi tar den rikdommen og så gjør vi

noe annet. Vi gjør guld til

bly, og ikke bare det, men for

å fortsette å drive hele det

statssystemet, så er det nødt til å ha

et høyt og kanskje et eller annet

stigende skattenivå som gjør at folk blir

bunne til en sånn A4-tilværelse

hvor du har nødt til å bare

følge den

faste stien for å leve

livet ditt. Jeg tror jeg

har sagt at det her

har liksom ...

Dette bærer jo galt av sted.

Det er riktig som du sier, Trond.

Det minner litt om min egen

reise. Jeg fikk en sånn

skikkelig epifeni for et par

år tilbake hvor jeg sånn sa liksom at

«Hva føtter dere? Jeg kommer ikke til

å gå lenger». Så det

brakte jo meg til Parti Liberalistene

som er det eneste politiske partiet

som liksom har en troveilig politikk

på å kutte i offentlig

pengebruk. Her ...

Jeg skal jo innrømme at jeg har utnyttet deg

litt, fordi jeg tenker som så at

vi har jo stiftet en ny forening.

Da fikk jeg ikke noen ord om den.

Så Bekk Holte, velkommen til å melde deg inn

i Foreningen Liberalistene

som er stiftet av

blant annet de som sitter under bordet her.

Ja.

Vi har vel ikke lagd noen innmeldingssystem enda, men på et

tidspunkt så ...

Det kommer. Men

kan jo si hva formålet er med den.

Fordi vi legger jo ned

som parti, og da trenger vi noe

til å både ta vare på det partiet

var, ta vare på nettverkene, og

en del arrangementer og sånne sosiale

hendelser, som

Liberal Aften i Oslo

og mange andre steder i landet der man kan

faktisk møtes og treffe

likesiden det. Og så

får man være i dvala i den foreningen

og jobbe for de samme sakene, men da

ikke gjennom valgsystemet.

Fordi de partiene som

stått for noe annet har bestemt at det skal bare de

drive med.

Men det kommer en forening, og det blir mulig

å melde seg inn, og selvfølgelig Bekk Holte,

du skal få lov til å bli medlem du også.

Vi regner dog med at du trenger

et halvt år til på bokene.

Ja, og

der tror jeg vi kan love

at vi kommer til å

distribuere informasjon via

denne kanalen,

altså podcasten, og det kommer

sikkert til Liberala og mange andre steder.

Så det skal være mulig å plukke opp når det er mulig å melde seg

inn og delta.

Apropos det etablerte politiske systemet,

det er en del

av det etablerte politiske systemet som faktisk har gjort

noe riktig. Fordi Oslo,

med sitt høyre styre,

har bestemt seg for å selge 70 mål

tomt på Vardåsen.

Dette er jo bra, Arne. Hvorfor sutter du?

Nei, altså, du vet hva?

La oss begynne med det positive.

Det er jo helt riktig at det er jo kjempebra.

Vi er jo alle klare

over det at det er skrikende behov

etter å få bygget boliger

i Oslo og Gåmeien

som dette er. Dette er jo

litt i asker.

Det som får meg til å rynke litt

på nesa, det er egentlig to ting.

Det første er, hvorfor har de ikke

solgt dette før?

Hvorfor sitter Oslo kommune og eier masse

tomtareal i

nabokommunen? Det virker jo kjemperart.

Det er faktisk ikke, altså,

for år siden var det ikke nabokommunen

engang. Det er faktisk kommunen bortenfor

nabokommunen, fordi det er på

utsida av Bærum.

Og mer generelt,

så er det jo slik at Oslo kommune

ikke bare eier

både tomtarealer

og bygninger utenfor

Oslo kommune,

men de sitter jo også på store arealer

i Oslo,

som de ikke utnytter,

enten ved å

bruke dem, eller ved å selge dem.

Og det fornøyfte er jo,

er det for solgt unna ting, så man kan få

i gang boligbygginger i denne byen?

Jeg tenker det er to muligheter her.

Den ene er, få solgt det.

Det andre, det er veldig enkelt.

Ta de pengene dere får i inntekter

fra salg av alle mulige sånne eiendommer,

og det er Guden skal vite deg mye, og putt

det rett i kommunal gjeld, som man

får ned renteutgiftene. Fordi det er liksom,

Oslo kommune var sånn relativt

fornuftig drevet, frem til for

10-12 år siden, sånn økonomisk,

så var det sånn, det gikk rundt

og man hadde ikke masse gjeld.

Og så begynte det å akselerere, og det var jo faktisk

kun Høyre og FRP, det begynte å akselerere,

men Guden skal vite at når

Arbeiderpartiet fikk med seg MDG

inni det byrådet,

da var gassen i bånd.

Raimond fulgte opp han,

og han var jo frekt nok også til å si at gjeldsveksten i Oslo

overhodet ikke økte under han.

Fordi han hadde jo bare påtatt oss fremtidig

for blikkelse, så det kom vi jo ikke ut til

før etter at han var ute.

Så det er jo frekthetens

nådgave, altså. Men

rentebelastningen i Oslo er nå

like høy som snitt i

Norge, tror jeg. Det betyr at det er

4-5 000 kroner i rentekost

per innbygger hvert år, at du bare

betaler renter på gammel moro.

– Ja, så det er et godt poeng der

at man skal ha litt budgetdisciplin, så hvis man

reiser penger på salg og annet,

så bør man ikke bare svide meg.

– Det jeg mistenker at man har

tenkt her, det er at vi

har så lite rentekost av det, for vi ligger langt

under snittet. Da kan vi ta på oss litt til.

– Ja, la oss prate litt.

– La oss bli snittet.

Og så er det liksom sånn,

i stedet for å ha tankene om at vi skal være mye bedre

enn snittet, så får man

at vi skal være gjennomsnittet, for det er

jo litt sånn norske folkesjela

å være gjennomsnittlig. – Men det er som

om du får råd til nytt tøynbad, vet du Trond.

– Det er sånn

middelklassen kan få, i stedet for å plaske

tærne sine i vann.

– For sine egne penger.

Og pengene til de som ikke har råd til å kjøpe bilett

etterpå. Så det er

kjempefint. Det er politikklass.

Ok.

Mer gladnytt.

Vår venn

Milei har holdt

tale i Davos for andre gang.

Det var jo litt annerledes enn

den forrige, for den forrige var litt sånn

hva skal vi si,

han har erklært et program

å utstette advarsler til Vesten.

I

år så er han mer på at

hm, jeg ser at jeg er ikke

alene lenger.

– Jeg fikk med meg den talen

som han har holdt der i

Davos,

og jeg synes jo,

han sier

veldig mye riktig om hvordan

de oppnådde i Argentina, og jeg tror

historien om Milei som

Argentinas redningsmann,

den er helt intakt.

Dette er bra saker.

– La oss bare liste opp noen av de tingene,

for vi har en liten smørbrødliste.

Moody's?

– Oppgradert

kreditratingen på Argentinas

statskjeld, og så har han nå kommet til

CAA,

er det vel det heter hos Moody's,

med positiv tatt look.

De har vel egentlig sånn sett

kommet etter S&P

på nivå.

– Men det er en ytterligere indikasjon

på at ting går i riktig retning,

og det er stadig flere tonge aktører

som mener at

dette går faktisk riktig vei.

Vi er skeptiske fortsatt, men

dette kunne vært mye verre.

– Det kommer fra

lavere kreditratinger enn

dette. De sier jo at

med positiv outlook.

reelt at du kan ikke forvente å få

igjen hovedstolen. Du kan kanskje få igjen

noe, men nå kommer du på et nivå.

De sier at det er en ganske grei

sjanse for at du får igjen penger

dine.

– Og IMF?

– IMF spår økonomisk vekst i

Argentina både i år og neste år.

Reelt er det på 5% hvert år,

og det er jo godt over hva vi har

her til lands, men det er klart at

det er lettere

å generere vekst i økonomier

som ikke er...

Det er mer lavtrengende

frukt for å åpne opp. – Ja, det er lettere å ta igjen

det du tappte, som er det som skjer nå,

enn å skape

en ny...

bryte en ny marked.