Velkommen til Sidelinja podcast, podcasten for politisk hjemløse og faktisk episode 50.

Rundt bordet i denne 50. episoden, Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Velkommen. Har dere truffet noen nazister i det siste?

Det er ikke godt å vide.

Jeg synes jeg så en eller annen fyr på noen sosiale medier, jeg er ikke helt sikker.

Jeg synes jeg så en eller annen fyr på trikken oppi, som liksom rykket litt i høyre øyne, men jeg tror kanskje han var hvertfall spilsom.

Og det jeg alltid tenker er at hvis de ikke gir sånn nazihilsen, da er de i hvert fall nazister, ikke sant?

For de er jo jævlig opptatt av å skjule det.

Det er klart jævlig.

Jeg tror ekte nazister er litt forsiktige med å faktisk gjøre det.

Ja, ikke sant? De vet at det der er upopulært, og så gjør de det på privaten.

det er ikke sånn, halvannet år siden så traff jeg faktisk på en gammel bekjent i byen,

og han hilste faktisk med full nazihilsen, midt ut på torget klokken fire på ettermiddagen.

Men du er jo sånn ytre høyre fyr, det er jo ikke rart han hilste på den måten.

Ja, så jeg sier det på følgende måte.

Hvis jeg møter på Bjørnar Moxnes, så slår jeg en prap med han.

Hørte du?

Ja, fordi mitt inntrykk er at hvis du ikke er Eivind Trædal, så er du faktisk nazist.

Ja, du er vel egentlig det.

Altså i følge Trædals siste 24 timer på X, hvor han,

jeg tror jo han snart må ha rundet 100 tweets om Elon Musk,

så jeg tror jeg rett og slett ikke holder med å si nasist lenger.

Jeg tror vi må finne opp et nytt ord som beskriver noe mye verre enn nasisme.

Jeg vet ikke.

La meg rette meg selv her.

Vi må finne opp noe som ikke bare overgår med nasismen,

men også kommunismen, hvilket jo kan.

Klarer vi å finne opp nye ord?

Du har gått på det, Vegard.

Altså, hva skal vi gjøre med dette?

Vi snakket om for noen episoder siden at disse folkene begynner

å bli litt irrelevante, ikke sant?

De der som ser naser overalt og er pek og våk,

og hva faen det er for noe de er.

Men det er altså, dere har sett den videoen av Musk, ikke sant?

Ja, gang etter gang.

Jeg mener, jeg så det jo ikke før den der nazihilsen anklagene kom,

men for meg i hvert fall er det helt åpenbart at han ikke mener

å gjøre en Hitlerhilsen, ikke sant?

Han er klønete i kroppsspråket, og så sier han

«My heart goes out to you», rett etter at han gjør denne dustete hilsen.

Han dukker på hjertet, og så peker han oppover, ikke sant?

Ja.

Det er klart at det er mulig at det er ikke så,

det så litt rart ut, altså åpenbart at det så rart ut, ikke sant?

Det ser ikke bra ut i det hele tatt, og helt ærlig,

skal du sitte og være stor høy og mørk i det hvite hus,

så bør du klare å tenke akkurat så langt at det,

sånn gjør jeg ikke.

Men når det er sagt, altså da får man ta han for det

og si at «Veit du hva, det der er ikke greit,

for det appellerer til feil folk».

Feil folk blir veldig glad når du gjør sånn.

Jeg tror likelike opplagt som at det ikke så bra ut,

så er det opplagt at han ikke på noen som helst måte

ga uttrykk for noen sympati for nazismen,

eller hva skulle du si?

Han har jo støttet Alternativ for Deutschland,

nå må du skjønne at han er nazist, han er nazist!

Kom igjen da!

Men ikke sant, jeg vil jo gjente et poeng som jeg har gjort før,

at Alternativ for Deutschland,

en ting er at det er litt vanskelig å vite hva de står for,

fordi at de har blitt så spedalske i media,

og hvis du ikke setter deg inn i det selv,

så vet du ikke noe annet enn det Aftenposten eller Dagblad forteller deg,

og da sitter du med et inntrykk at dette er organisert spedalskhet.

Men det disse våk-folkene har gjort,

er jo faktisk å forby nazisme i Tyskland,

som du skal ikke ha, det er forbudt,

du blir låst inne og stengt ned hvis du er nazist.

For hvilket betyr at du kan uten videre slutte

at AfD er ikke nazister?

Ja, teorien er jo at de er nazister som later som om de ikke er det.

Derfor har de skrevet et partiprogram som ikke er nazistisk.

Men vi mener det nazistisk.

Det er nærmest en sånn våk-ting,

at vi vet at de egentlig er det,

selv om de ikke sier det og ikke skriver det,

kanskje ikke tenker det selv engang.

Det som er så fint med Eivind Trædal,

er at han vet faktisk hva som skjuler seg i andres hjerte.

Ja, fantastisk.

Det er jo en sånn superkraft.

Jeg skrev en gang til ham at jeg håper ikke du betaler husleier

til alle disse menneskene du bor inn i hodet til.

Fordi da må både Marie og barna dine bo nedi ved Akerselva,

for da kommer det ikke til å være akron i et hus.

Nei, men jeg tenker jo at det her er jo

kanskje med mer enn noe annet et tegn på

hva slags debattklima vi har havnet i,

som bare er veldig uheldig.

Vi har kommet inn i et debattklima som er veldig giftig.

Og jeg tenker at det kan være grunn til å peke på

sånne grunnleggende regler for en sivilisert debatt.

Du skal tolke alltid beste mening,

og du skal ta av ballen, ikke mannen.

Og så skal du ikke ekskludere folk på grunn av meningene deres.

Det er en annen ting også som man ikke helt tar med

når man vurderer denne klumsete vinkingen til Musk.

Det er jo at han faktisk,

det han står og snakker om rett før han gjør dette,

det er en veldig positiv fremtidsvisjon

om hvordan vi skal gjøre ting,

og vi skal gjøre det så bra å bo her.

Vi skal også begynne å lage kolonier på andre planeter.

Han er virkelig trigget av,

er bare sånn superentusiastisk.

Og det han egentlig gjør når han vinker,

han driver jo og peker mot stjernerne ute i rommet

og sier at vi skal ut dit.

Jeg tror det er en liten sånn,

for å leve gratis i hodet på Musk akkurat nå,

så tror jeg kanskje det kan lages en kobling der

at han liksom peker litt på, vi skal dit, vi skal opp.

Men bare for å si en åpenbar ting,

sånn Musk har kommentert dette selv

og sier nei, det var ikke det jeg mente.

Hvorfor faen skal du trenge noe mer enn det?

Det er helt utrolig hvor rasshøl disse leftiene er.

Ja, det er spøtt der,

og så man dunker seg på hjertet og peker mot stjernerne,

så han sier ja til Astrid,

og det er klart at det er å løfte hånden.

Men det som er morsomt,

jeg vet ikke om dere har sett det,

men det er veldig mange andre som har påpekt i dag,

det er at de har tatt bilder av Obama

og alle mulige andre statsledere

som står med hånda på akkurat samme måten rett ut.

Så det er jo sånn, ja, men...

Men det er jo sånn hvis du hilser på noen,

så er det jo lett for at du løfter hånda,

det er klart at du tar bilder i rett vinkel,

så kan det jo se rart ut.

Bare å stoppe filmen der det passer best

for å støtte narrativet ditt, ikke sant?

Ja, men det ble gjort,

det var jo noen som gjorde det bare for å demonstrere.

Se på de bildene her, her har vi Obama,

vi har Hillary Clinton og vi har...

Kamala Harris og alle PK-folkene, ikke sant?

Ja, de har stått med den armen i været

og strak arm de også, liksom.

Men så er ikke det i felt kontekst,

det ene er et stillbild, det andre er en video,

og det er klart at konteksten blir enda større grad bort, da.

Ja, klart det.

Og så er det jo et annet element i dette,

og det er jo at Elon er jo verdens mest kjente aspi.

Definitivt.

Og da han fortalte det offentlig,

så ble han jo litt sånn helt,

fordi han, ikke sant, sånn vellykket,

eksentrisk miljardær med hjerte på rett sted

og skal redde verden med elbiler

og bevare menneskehetens, bevissthetens gnist

ved å kolonisere Mars.

Å være et forbilde for aspi,

så viser at det går an,

selv om du har litt sånn nevrodiversitet,

og så er det fortordt å glemme hvis du ikke liker den.

Fordi at disse folkene er jo jævla klage

i at du skal ha litt sånn toleranse

for folk som har andels- og sånn,

men ikke hvis du ikke liker dem.

Du skal ikke bare ha toleranse for,

altså du er et bedre menneske jo sykere du er,

borte i den hele leiren der,

jo flere lidelser,

og helst må du sjekke de riktige lidelsene,

og spesielt mentale lidelser

er jo å gjøre deg til en helt vanligvis.

Men alt det er gyldig

så lenge du har riktige politiske ståsteder.

Hvis det er feil, så gjelder ikke dette.

Nei, fordi de spiller,

altså dette er sånn typisk offer-hierarki,

hvor jo mer som er galt for deg,

jo bedre menneske er du,

jo høyere opp i hierarkiet kommer du,

og jo riktigere er det du sier og mener,

jo mer rett har du.

Dette er jo, altså det er en sånn helt opp-ned

bak fremstillingen av verden, ikke sant?

Bare for dytteren i sted,

kan kanskje jeg få sitt plass og definere aspi?

Ja, aspergers syndrom,

det man kalt mild autisme i gamle dager.

Nei, det kalles det nå,

for nå er faktisk aspergediagnosen borte.

Ja, jeg vet, det er det.

Men Musk er liksom gammel nok til at

det var faktisk aspi han var.

Ja, ja, ser man det.

Nå er det spektrumet,

og du har bare en grad av autisme.

Ja, men det er mye kulere

når man kan si at jeg er på spektre,

da kan du bevege deg litt fram og tilbake

avhengig av hva som passer seg der og da.

Jeg tenkte alltid at aspi var litt kult,

mens autist var ikke så kult.

De som forstår forskjellen,

så er det asperger,

du kan dele det i to,

det var fungerende og ikke fungerende.

Ja, ja.

Musk er helt uten tvil

en meget velfungerende asperger.

Han har litt dysfunksjon innimellom.

Han har litt dysfunksjon innimellom,

men ikke fungerende asperger

klarer ikke å forholde seg til mennesker rundt seg

i det hele tatt,

så det er full crash hele tiden

og gjør at alt blir ekstremt vanskelig.

Det er veldig mange grader,

men du kan dele det i to,

i alle hovedsak,

og det er fungerende og ikke fungerende.

Jeg var støttekontakt for en autist på et tidspunkt,

og det var sånn midt imellom,

fungerende og ikke fungerende.

Nå er det podcast hos to-tre stykker.

Selvadministrerende autister her.

Men jeg synes jo det er slående

at den veldig tolerante venstre siden,

altså i navnet tolerante,

man skal godta av alle ulike mennesker

og alle er like mye verdt og alt det der,

bortsett fra hvis du mener feil ting,

i visst tilfelle du er nazi,

skal ikke tolereres på noen måte,

og vi kan gjerne rive ned bygget du holder tal i,

fordi vi ikke liker deg,

og vi har en veldig, veldig høy

og veldig hvit moralsk hest som vi rir på,

og da er vi uangripelig.

Vi har en sånn skjold mot verden

som vi kan tillate oss ting som andre ikke kan tillate seg,

fordi vi har jo tross alt rett.

Ja, ikke sant?

Jeg synes jo dette her er veldig nært forbundet

med begrepet brunbeising,

og så du tar noe eller noen du ikke liker,

og så forsøker du å assosiere det med nazismen

eller noe i den retning.

Og det har vi jo egentlig sett

siden offentlige debatten i det siste,

at det har blitt ganske vanlig

å for eksempel omtale folk som fasister,

og så Trump er jo den naturlige personen

å tenke på i denne sammenhengen.

Ja, det er jo nesten definisjonen av fasist han etter hvert.

Ikke sant?

Ja, altså, alle er fasister, bortsett fra dere da.

Ja, ja, Milei er jo en fasist,

jeg vet ikke om dere vet det.

Ja, Milei er det.

Jeg er ganske sikker på at jeg mener det,

jeg har hørt noen prøve å kaste dette etter

han kommende statsministeren i Canada.

Ja, han også.

Han også tror jeg de har prøvd å hinte at du er det,

han er vel litt fasist, ikke sant?

Og så er det sånn bare,

det er på en måte et verktøy som har fungert veldig bra,

og så har jeg følelsen at det er et verktøy som

det har gått ut på dato.

Kan bli litt backlash nå,

for det virker jo som fasismen er veldig populær

rundt om i verden,

å vinne valg her og der.

Ja, altså man risikerer jo at,

man skal være forsiktig med hva man ønsker seg,

er det noe som heter,

fordi hvis dere nå har rett,

så kan dere risikere å bli overkjørt,

og da skjønner jeg at dere er litt redde og skremte.

Og på et sånn seriøst nivå,

så er jo noe av problemet med dette,

at når du bruker opp alle kraftbegrepene

på de som ikke fortjener det,

så er det ikke noe igjen til de som fortjener det,

ikke sant?

Det er jo sånn rope-ulve-greie.

Vi har jo sett dette før,

rasistbegrep for eksempel.

Det er så vanlig at ingen som bryr seg om

å bli kalt rasist lenger,

bare sånn, whatever.

Det er slik,

for det synes jeg passer inn i samme begynnelsen,

sånn rasistbegrepet,

eller det å kalle folk for brunskjorter,

eller svartskjorter,

eller for eksempel begrepet antisemitisme,

som dykker ofte,

men som er nært, nært forbundet med rasismen.

Jeg synes alle disse tingene er,

det innebærer en type stempling,

som rett og slett ødelegger debattklima,

og som egentlig antyder en slags våknes,

ikke sant?

Du vet,

eller kanskje det er Eivind Trædal som vet det,

men du vet hva folk egentlig står for,

selv om de ikke vet det selv.

Jeg skal snude litt på hodet,

Jeg skal snu litt på hodet,

Det er at jeg vil aldri,

sånn som det har vært,

så kan ikke jeg si at jeg er en antirasist.

Fordi det identifiserer meg inn i en sånn klikk

ute i ytre-venstre kokoland,

som jeg på ingen måte vil assosieres med.

Ergo, jeg kan ikke defineres som antirasist.

Det er det jeg vil ha meg frabredt, liksom.

Jeg skjønner, jeg skjønner.

Min vinkel er litt annerledes da.

Jeg tenker litt mer sånn at rasismen,

det er noe av det mest nedrige som folk har funnet på,

men da krever jeg en litt stengdefinisjon av det.

Du har en ideologi som sier at det er forskjell på folk,

at det er en konflikt mellom,

eller du deler folk i raser,

og sier det er en slags konflikt der mellom de rasene.

Det er nettopp det.

Fordi hvis ikke jeg kan sette meg ned

og bruke fem minutter på en måte

på å gjøre alle definisjonene først,

og så sier at jeg er,

så vil jeg på en måte lande borti en sånn der reir

som jeg ikke vil gjøre noe av.

Jeg skjønner godt hva du mener,

for jeg husker i gamle dager,

og så var det Blitz-erne, ikke sant?

De likte alltid å kalle seg antirasister, ikke sant?

Så det ble på en måte et annet ord for pøbel.

Dette er faktisk noe jeg har prøvd å diskutere,

og en av de som er veldig opptatt av det,

som har vært en av liberalistkjærne i gjengen,

Klaus Jakobsen.

Han er veldig opptatt av det.

Han snakker mye om det når han sitter på sin egen podcast

og sier at han er veldig opptatt av at han er antirasist.

Og så er problemet at,

selv jeg som vet hvem Klaus er og hvor han står i ting,

når han sier det,

så klinger det en sånn der ytre venstre kokolambjelle.

Det er jo rødt flagg.

For årens skyld, Klaus Jakobsen,

liberaleren podcast,

så det må vi jo ha en liten shout-out til.

Velklart.

Vi har 50 episoder i dag,

og han har sikkert 500 hvis jeg kjenner ham rett.

Han produserer jo som en gærning.

Han kan produsere som jeg er helt sikker på en ting.

Vi gir det et år til, så har vi tatt den.

Vi har gjort 50 episoder.

Det har gått fort, gutta.

Ja, det har det.

Når var det egentlig vi gjorde den første innspillingen?

Slutten av august.

Slutten av august.

Det vil si at vi har levert i snitt 10 måneder.

Ja, 12-13, tenker jeg.

12-13 podcaster i måneden.

Og så skal det jo sies at vi startet med

sånn rolig en podcast i uka,

og så ligger vi på en tre i snitt nå,

de siste tre månedene.

Så jeg tenker, hvis vi fortsetter sånn som vi er nå,

så vi må kunne stempes,

i hvert fall ikke an som Norges mest produktive podcast.

Nei, men vi trodde jo i begynnelsen

at det skulle være litt vanskelig

å få levert en time i uka.

Det viser seg at det er veldig vanskelig

å kutte ned til 3-4 timer i uka.

Vi må ha litt sånn bursdags- eller feiringsprat her.

Fordi jeg minnes nemlig noen som snakket om

nei, sånn 20 minutter, halvtimes podcast,

men litt sånn nyhetsprat.

Er det?

Det høres helt urealistisk ut.

Det høres ganske urealistisk ut, må jeg ha.

Det er bare ikke mulig å lage en nyhetsprat

som varer i 30 minutter.

Det kalles NRK-nyheter, og hvis du synes

de leverer noe veldig bra i løpet

av sitt politisk kvarter, så ja.

Hvis ikke, så nei.

Jeg fikk en interessant assosiasjon

til denne Musk-debatten,

altså Musk-nazihilsen-debatten.

Er det noe av det som er lest i en spjørnebo?

Å ja.

Ja, ikke sant?

Jeg assosierte fort bestialitetens historie,

hvor han er veldig opptatt av det at samfunn

har lett for å enten skyve fra seg

enkeltindivider eller grupper,

som dehumaniseres på et eller annet vis.

Det kan være noen som er heks,

eller det kan være noen som er høyreavviker,

eller det kan være noen som er jøde,

eller i dette tilfellet at noen er nazister,

og dermed at de er fratatt

med den menneskelige verdien

som man normalt sett har.

Kaller du Trædal en liten bjørn?

Jeg kaller ham en liten bjørn.

Vi er gjerne lenge i en protest,

så sier jeg at han er en liten pudding.

Men det er litt skammelig, ikke sant?

Disse små bjørnene,

det er kanskje det vi tenker på som NPC'er

i sånn meme-verden, ikke sant?

Altså disse litt sånn ikke-tenkende

kollektive grupper.

Ja, de som bare flyter med strømmen.

Kan det være at,

jeg vet ikke, jeg håper ikke,

det kan jo hende at vi har noen som ikke vet

hva NPC er.

Har du lyst til å beskrive hva en NPC er for noe?

Ja, hvis du ikke har sett memes,

så er det vanskelig å forholde seg til det.

Men NPC står for Non-Player Character,

og det er gjerne at det er en sånn tegning

av en person med et veldig tomt uttrykk i ansiktet.

Fordi der laster du bare inn den softwaren

som noen i samfunnet har bestemt at du skal ha,

og så bare går du og gjentar og babler det i evighet

til noen forteller deg at du skal med noe annet.

Det er meme-utgaven,

men NPC kommer jo fra gaming-verden.

Fordi man lagde spill,

og så var det sånn historiespill

hvor du gikk rundt og gjorde forskjellige oppgaver,

og sånn gikk du tilbake til en butikk da

hvor du solgte eller kjøpte ting.

Og den karakteren, han var alltid der,

han sa alltid det samme, svarte alltid det samme.

Og den karakteren er da

det som har blitt NPC-meme.

Ja, ikke sant?

Det var det typiske, han måtte stå i butikk

fordi han var unge,

så han hadde fått en pil i kne

og kunne ikke gå ut på eventyr.

Fikk du den historien hver gang

også kunne du kjøpt noe ost og...

Ja, eller våpen

hvis du spiller litt kudderspill.

Ja, mange

NPC'er der ute.

Men deres tid er litt over, er det ikke det?

Det er vel det som er teorien vår her,

at du har et sånn stemningsliftet der det

tidligere ikke har vært lov til

å være så veldig uenige

med den der NPC-crowden.

Så føles det jo som at nå kan man snakke

litt mer åpent.

Det er en ting, men jeg har rundt hatt

en teori, og det er at

det er veldig mange som går rundt og

tenker og mener veldig mye, men

så ser man også på en del sånne undersøkelser

at folk har vært redde for å ytre seg

og si sin mening høyt, og det er liksom

sånn, det tisker vi om i stua

en sen lørdag kveld, og kanskje sa litt for mye

etter fire øl sammen med kompiser og sånn.

Nå føler jeg at vi er litt forbi det.

Nå kanskje det blir lov for alle

hver å ytre seg, tenke høyt

og diskutere uten at det blir

dårlig stemning og heksejakt.

La meg beskrive en følelse jeg har med

den der nazihilsen

Musk-greien.

Jeg har en følelse av

at de ikke slipper unna med den der

påstanden om at det var en nazihilsen.

Så jeg tror faktisk de taper den,

fordi det er så dumt. Men hadde dette vært

et år siden, så hadde de vunnet.

Jeg vet det. Jeg vet

at dette

ikke går som det pleier å gå.

Det er rett og slett fordi

Arle Aabe, en av disse som er glad i å skrive litt

i Dagblad eller Blabla, som vi

liker å kalle det, selv han

som har vært sånn helt

krakilsk de tider

i politikken, og veldig

glad i litt sånn, han

aldri bryr seg direkte, han er bare veldig glad

i å kaste ut beskyldninger uten å sette

lappen helt på noen, sånn at det på en måte

lammer litt på alle.

Selv han var noe sånn at

jeg så han og Espen Teigen

hadde en utveksling hvor han

nei, jeg tror ikke han er en nazist

og at det var en nazihilsen. Selv han

var der, og hvis du kan være

skribent i Dagblad

og lande der, da går verden

i riktig retning. – Jeg ser jo

flere, for det er faktisk voksne mennesker

der ute som er uenige med oss politisk, men som

faktisk tør å si at du vet hva.

Alvorlig talt, dette er ikke

hva vi nå later som at det er, og vi

må slutte med dette. Stop doing

childish things.

– Jeg tror det at, ok, det blir kanskje litt opphavsig

nå, at det kommer til å falle til jorden,

for det er så opplagt tull.

– Ja, men det hadde ikke gjort det for et år siden,

altså. Da hadde dette fått fly.

– Det hadde det. – Og det er det som

er befriende med

den tiden vi, det føles som vi går inn i

nå, at nå er jeg mer trygg på at

dette slipper de ikke unna meg,

og så får de domme seg ut som de vil,

og så får vi le av det etterpå.

– Men det er litt morsomt da, at det var

innsettelsen av presidenten i går, og

hva leder vi an med? Vi snakker om han som skal

lede DOGE-departementet.

Det får nå de første

20 minutter av en podcast, fremfor

selve presidenten.

– Selve innsettelsen, ja. – Her snakker vi,

altså, hvis det stemmer at Trump

er en utpreget narcissist,

så ryker Elon Musk ut

på hua ræva i løpet av dagen,

fordi så mye oppmerksomhet

som det vi nå gir i feil rekkefølge,

det er ikke helt sikkert noe han aksepterer.

– Nei, det har vi grunn til. – Nei, vi får

håpe at Trump ikke hører på Sidelinja

av podcast. – Vi får link i

den oversatt

AI-versjonen hvor

omtalen kommer. – Men,

ja, han er innsatt, godeste

Trump. Han er nå

47. – 45.

og 47. president. Det er litt

spesielt, det har ikke skjedd så mange ganger.

– En gang før.

Showman, det har vært litt sånn

liv og oppstandelse rundt

innsettelsen, selv under

seremonien, eller etter, så ble det liksom

signering av president-order, og det renner ut.

– Ja, det har glad

med president-order også.

Alle som jobber i det offentlige må nå

komme på jobb. Det var jo en av tingene.

– Makan. Ja, det som

helsebyråkrat og offentlig ansatt, så vil jeg

ta avstand fra det, altså. – Ja, det vet du på,

fordi nå fikk de møte opp på jobb igjen. Det holdt ikke

å komme på jobb en dag i måneden, sånn som veldig mange hadde

drevet med i lang tid. – Ja, ok.

Her er jeg uenig med Trump, altså.

– Ja, du har tross alt

tidens feteste

PC-skjerm hjemme, fordi arbeidsgiver betaler for det.

– Betalt for selv.

– Ja, ok. Jeg måtte teste

litt her. Hadde ikke vært urettferdig, faktisk,

om du hadde fått det fra arbeidsgiveren.

– Jeg så at Reason.com

mente at dette var en gyllene anledning

til å redusere

den federale arbeidsstokken

ved å liksom bare si at, ja,

hvis du ikke kommer tilbake, så mister du jobben, og så er det ikke sikkert

at du behøver å fylle på igjen.

– Det er en kjempeidé, ja. Jeg skjønner at

Reason har,

kan vi håpe på at Trump leser

og hører litt Reason inni mellom?

– Ja, jeg tror i hvert fall at

Elon Musk kan finne på å gjøre det.

– Ja, og jeg kan garantere at

deres venn Milei

er nok innom, rett som det er.

– Ja, deres venn Milei

har vært ute og uttalt seg

om dette her, og har sagt at

dere er velkommen. Bare ta kontakt.

Vi skal være mer enn behjelpelige med å

fortelle om våre erfaringer med vårt

departement for å redusere offentlige utgifter.

Og

passe på å si at

i mellomtiden, siden

inntredelsen, har vi fjernet 900

reguleringer. – Det er jo litt hyggelig

at USA ser til

Argentina for å lære politikk.

– La meg kanalisere

Trædal her et øyeblikk, for jeg tror ikke han

følger Argentina så tett som oss.

Så jeg føler liksom at vi må ta på oss

rollen å snakke for ham her, men

dette er jo typisk, ikke sant?

Hva er det Argentina har historie med?

Det er å gi trygghavn

til nazister, ikke sant? – Det stemmer, ja.

Ikke bare det, men

det gamle peronist-

regimen var jo, også siden vi snakker om

Merkel, det var jo helt saklig

sett inspirert av de italienske

fascistene.

Så det var bare, hva har du?

– Viva la libertad, carajo!

– Yes, det er fremgang

i Argentina. Det er virkelig bare

på moralsk

grad, det er en

annen verden, og Gud hjelpe

som jeg unner Argentina, å lykkes med

dette. – Det argentinske

folk, ja, til å lykkes med dette, for

en ting er nå

hvordan den nasjonale statskassa

går. Jeg er veldig opptatt av at de som bor

i det landet får en litt lysere hverdag

enn det de har hatt, for den har ikke vært positiv.

Det har liksom ikke vært lys igjennom den

tunnelen på veldig mange år.

– Og da hjelper det jo veldig at aksjemarkedet

er det sterkeste i verden siste

året. – Ja, eller kanskje noe

av det som er aller mest saklig

og som er veldig positivt, det er jo at

IMF i sine rapporter spår

5% vekst i

argentinsk BNP i år, og

neste år, så de forventer

en vedvarende god

økonomisk vekst i Argentina.

Og det tror jeg er

svårt tiltrengt.

– Og jeg

satt og snakket med en kollega her en dag, og så

påstod jeg at

norske medier

var veldig negative til Milei

og Argentina, og litt sånn urettferdig

negative. Så svarte han at

jeg hadde ikke hatt noen inntrykk av det, og så sjekket

vi litt aviser, og så sjekket VG,

og fikk opp Argentinasakene, og så filtrerer

du bort fotballnyhetene, og så

ser du at VG var, skal jeg nok være med på

at det fremstod ganske nøytralt.

Så klikket vi på NRK.

– NRK? – Det var så

jeg ble overrasket, altså.

Saker til saker til saker til saker var

en tilsynelaten

nøytral, men med en sånn negativ vinkling.

Og jeg så på

den rapporteringen av

fattigdomsrater i Argentina, ikke sant?

NRK hadde klart å få klemt inn

sånn rett før fattigdomsratene begynte

å falle, at de hadde gått opp, og

ingen rapportering at de hadde gått ned, ikke sant?

Det er så gjennomgående, og det var

mange, mange, mange, mange saker nedover.

– Jeg tror faktisk at NRK har en

egen utstremt medarbeider i Buenos Aires

som liker å snakke med

sånne kunstemiljøer, som er

litt snurt fordi de ikke får den støtten

som de har pleidet å få. – Jeg tror faktisk

ikke de har en egen der,

men jeg tror de har en egen for Søramerika,

som da hopper og flakser rundt

mellom de forskjellige landene her.

Og så er jeg litt usikker på om et menneske er i stand til

å dekke utenrikspolitikk

mer enn et land,

på en seriøs måte, i utgangspunktet.

– Generelt sett så må jeg si at

jeg er litt skeptisk til

utenriksdekkingen i NRK all over,

ikke sant?

Alt skal liksom passe seg

på den samme sosialdemokratiske

støpeskjeden, ikke sant?

Jeg tror på en måte de

mangler rett og slett den innsikten som skal

til for å skjønne hvordan landene er forskjellige,

hvordan, så å si,

ikke-sosialdemokratiske ideologier er forskjellige.

– Det er en sånn

jeg tror det er

en sånn freelance NRK-korrespondent

i Berlin,

med en kar som har bodd der i 30 år.

Det skjønner jeg. Da har du

absorbert kulturen, og du vet noe

om landet, og du kjenner det landet du kom.

Det gir mening. – Jeg tror

veldig ofte problemet til

nasjonalister når de plutselig skal ut og gjøre

en sånn der, ok, utstasjonert,

hvor som helst egentlig, og det er jo lenger

unna å være her det, at de har ikke

noe grunnlag som liksom

forstår seg det, og hva gjør man da? Jo, man går og

leser seg opp. Hva gjør man når man leser? Jo, man

leser akademia, ikke sant?

Og så får man ikke, man får den der

akademiske, litt sånn teoretiske

tilnærming av det ting, uten å forstå

hvordan verden faktisk i praksis

fungerer, da. Og dermed så når

de som kommer på TV og skal snakke, så er det

det de har i bakhovedet, og så får de liksom

påfyll fra alle mulige

kilder i utgangspunktet, men

du blir forutinntatt på et eller annet

vis av å ha et

sånt utgangspunkt, og da krasjer det

når du kommer og skal snakke om det, og folk

som på en måte vet litt hva du

faktisk står og snakker om, de vil bare se

på deg og si, nei, dette

det bærer ikke.

Det er jo nesten det

området der du får den der

gelmene nysjøgreia

raskest, fordi utenbruksdekningen

er så svak ofte,

og kjenner du det landet

det er snakk om. Og for vår del så er det jo ofte

USA du får dekning av som

du kjenner at ikke rimer, ikke sant?

Du følger med relativt godt selv,

og for vår del også Argentina

etterhvert, og det er bare så skjevt

og rart, og opp-ned,

og årsak og virkning

feil vei.

I forbindelse med valgkampen

i forkant av

presidentvalget i USA nå i høst, så var det

en del som leiste spørsmål,

kan disse NRK-journalistene,

eller journalister generelt sett, kan de engelsk

godt nok til å forstå

amerikansk politikk? Og da kan du jo tenke deg

både

Berlin og Argentina,

kan disse journalistene godt nok tysk og spansk?

Det er det

jeg regner med blir bare enda

verre. Jeg skal innrømme at

det er et sånt ektepar,

ungt ektepar som rapporterer for

VG fra USA, og hadde valgdekningen,

hadde den der cremerollen

som USA-korrespondenter.

Nilas Rønne, ja jeg husker ikke

navnet helt, men

de må jeg si jeg synes gjorde det bedre

enn forventet, fordi de var litt sånn åpne

og ute og utforsket og snakket på

både Trump rallies og Kamala

rallies. For lot de si.

Ja, men de var litt

rundt og snakket med folk og hadde en sånn der

åpen holdning til ting.

Og en annen måte enn jeg synes mange

andre journalister gjorde.

Men altså, jeg synes

jo generelt media var mer

forsiktig i hvordan de dekket

amerikanske valget denne runden

enn den forrige og den forrige der igjen.

Og den forsiktigheten var

faktisk bra, fordi

de hadde gått skoa seg

så til de grader

åtte år før.

De skjønte jo også at de hadde løpt

kover for Biden som var

fullstendig gjerne død når

dette valget kom.

De var mer forsiktig, mer

tilbakeholdende, ikke så

gira på å lage skremselspropaganda som det de har

vært tidligere.

Jeg synes jo det var ganske

på det toget likevel.

Ja, jeg sier bare at toget gikk litt saktere.

Det gikk jo på helt full

maskin, sånn som det har gått tidligere.

Vi har jo alle opplevd at

Jeberingen ikke forstår engelsk

eller velger å ikke forstå engelsk.

Det er en dato.

Nå synes jeg at vi driver denne

Trump-hetsingen litt langt, og så tenk at vi har gitt

Trump så lite oppmerksomhet relativt

det gjelde Elon Musk i denne sendingen.

Ja, så vi bare skippet av.

Jeg synes ikke han har vært så interessant og spennende.

Jeg synes bare han er en slitsom fyr.

Musk er jo en fin fyr.

Men så dere fra innsettelsen den?

Jeg tittet litt på den.

Det var veldig god stemning,

og det var litt sånn partystemning,

rett og slett.

Det var ikke den klassiske,

veldig pene

veltalende som man gjerne forventer

i sånne innsettelser.

Og så dere den dumme, dumme,

dumme hatten til Melania, eller?

Hatten er det viktigste.

Det var dumt det.

Den er helt enig i at det er teit,

for jeg så at Trump prøvde å kysse henne,

og han kom ikke til.

Og da hadde jeg blitt sur.

Hadde jeg vært Trump,

så hadde jeg blitt sur da.

Men det var jo egentlig en

litt sånn frisk

tale han satt i gang med.

Han dro virkelig til,

og sa ting.

Han kom ikke bare med slittefraser

om blablabla demokrati,

og fredelig maktoverføring

og alt det her.

Jeg skal innrømme at jeg har ikke sett talen selv.

Jeg har bare sett mediedekningen av den,

og mediedekningen generelt

er, oi, dette var en

splitten og polariserende tale.

Typ.

Hva er ditt uttrykk?

Mitt uttrykk er jo at han

dro skikkelig til,

og jeg er jo

ganske negativt innstillt til

innholdet i den talen,

men vi kan jo prøve å lete etter det positive

først.

Og drill, baby, drill.

Ja, ikke sant?

Han skjønner at det trengs

å pumpes mer olje,

og det har han også sagt veldig tydelig.

Det skal vi gjøre. Vi skal pumpe mer olje.

Drastisk mye mer olje

og gass.

Det vil jeg jo si er en veldig positiv vinkling.

De forlater dette.

Det vet jeg ikke om han sa noe om,

men han var inne og signerte det med en gang.

Parisavtalen,

den er ikke USA en del av lenger.

Og så er det jo også snakk om noen utmeldinger

ved WHO.

Det sa jeg mer på.

Ja, det stemmer.

Det har jeg fått med meg.

Men det var andre ting

som var bra.

For eksempel antydde han jo

en mer isolationistisk politikk.

Så det blir ikke noe mer

sånn

Obamas dronedrap,

antar jeg, i tiden som kommer.

Selv om det gjenstår selvfølgelig å se.

Han var på en del andre ting.

For eksempel at han sa

at nå er ytringsfriheten tilbake.

Han sa ikke så mye om akkurat hva han mente.

Men det er klart at

dette har vært

et tema i USA.

Og om dette er

alvor, så er det en fin ting.

Så tolket jeg det egentlig positivt

når jeg sier at

det finnes bare to kjønn.

Det har mest

å gjøre med at

man har en type

neutralitet i politikken.

At man ikke legger opp til

at alt skal vrise deg

i forhold til

kjønn eller kjønnsdiversitet.

Eller for den slags skilderase som han også var innom.

Jeg tror det er

noe som er et

positivt trekk

i den amerikanske sammenhengen.

Så så er det selvfølgelig

opplagt tilferd at hva man føler

seg som får man jo

bestemme seg.

Ja, det fremstår jo høyst rimelig.

Denne ytringsfrihetsaspekten,

det opplever jeg jo som en av de tingene

som nå er en del av

oppvåkningen eller stemningsskiftet.

Eller det vi gjerne kaller

stemningsskiftet.

Der det nå er,

tror jeg åpenbart for de fleste,

at det har blitt bedrevet politisk motivert

sensur på sosiale medier

og i vanlige medier. Enten det er denne

laptopen til Hunter der

New York Post ble kastet av Twitter

fordi de rapporterte noe som visste seg være sant.

Eller nesten verre,

og dette synes jeg egentlig er litt

sånn ironisk deilig, det var når de

kastet ut The Babylon Bee

fra Twitter fordi

de drev med, altså på grunn av falske nyheter.

Ja, og de er jo satiriske.

Det er et rent satiremagasin.

Det må jo sies at de har faktisk,

de har laget mye fantastisk bra satire.

Altså jeg har sittet jo og ledd,

så jeg har vridd meg bare dette ut av stolen

når jeg har lest enkelte av deres saker.

Men det som er litt

morsomt og litt sånn ironisk på det,

det er jo at det er jo

det er jo grunnen til at Musk

endte opp med å kjøpe Twitter, det er den utløsende faktoren.

Fordi

han så dette skjedde, og ender

opp med å ringe redaktøren

i The Babylon Bee

og snakke med han om det og si,

og da inntrar han

frem for å si liksom,

kanskje skal du ikke kjøpe meg inn

sånn at jeg kan sitte i styret der og få litt

og så endrer han jo opp med å kjøpe

hele dette.

Og du kan argumentere at

det er en av grunnen til at Trump nå vinner

valget, det er at nå

forsvant den politiske sensuren fra

Twitter, som tross alt er den største politiske

plattformen for diskusjon.

Om ikke den største sosiale medieplattformen

så er det den største

nyhetsformidlerne.

Ja, det er det nok ingen tvil om.

Min teori er nok

fortsatt at det var Kamala

Harris og demokraterne som tapte valget

mer enn Trump som vant det.