Velkommen til Sidelinja-podcasten, podden for politisk hjemløse og drankere av alle slag.

Etter forrige fyllerørs-episode med Trond, Arne og meg selv Vegard, så er alle på vannvogna i dag,

rett og slett, inklusive Arne som har alkoholskader.

Ja, det stemmer, det var jo et ordentlig heksebrygg du kokte ihop til oss siste gang sånn.

Den satt skikkelig, altså.

Ja, det driver ikke med tull, her lager vi ikke...

Så dagen etter, da våkner det opp med skikkelig vondt i høyre ben,

altså i ytre høyre foten.

I ytre høyre foten, ja.

Nærmere bestemt i innerst ledd på stortå, tenker jeg.

Ja, nærmere bestemt akkurat det.

Ja, det har jeg kunnskap om.

Ikke sant, så der fikk jeg rett og slett et ordentlig podagra anfall.

Da har vi to av tre på denne poden som har blitt slått ut med...

Så nå er det rett og slett en rusfri episode om ikke annet.

Ja, det blir spennende å se om det...

Ja, for å se om det holder.

Jeg tenker at vi kanskje må begynne å tegne noen yrkesskadeforsikringer for dette her,

for dette begynner jo å bli hardere.

Jeg tror vi er sent ute.

Vi har lagt ut veldig mye dokumentasjon på at det bør ikke forsikre oss.

Nei, men jeg tenkte at egentlig så er det en god innledning til en trend

som har blitt videt oppmerksomhet både i Aftenposten nylig og i The Economist.

Aftenposten skrev nylig det at godt voksne folk,

de er rett og slett mye verre nå enn før,

så det er mye verre til å røyke og drikke relativt sett til yngre folk,

og det er akkurat det poenget her.

Det får vi egentlig utdypet litt mer i en artikkel i The Economist,

som nettopp har samme greie,

at godt voksne folk er mye gærne enn før.

For eksempel så er cannabisbruken blant folk over 55

har økt i mange land, også i Norge.

Dette er gen X liksom som nå begynner å...

Dette er vår generasjon som...

Det er et samfunnsproblem.

Skal vi si, for å være helt ærlig,

så her viser vi en undersøkelse hvor de har spurt folk,

hvem har du brukt cannabis det siste året?

Det er nok mye opp for veldig mange land,

også for eksempel Tyskland er det jo mye opp i,

men det har jo litt å gjøre med hvordan politikken er liberalisert i Tyskland,

så man har jo effektivt, eller på sett og vis,

legalisert cannabis.

Men også Norge har vist en økning,

men ikke nødvendigvis til sånne enorme nivåer.

Det er mindre enn en prosent av folk over 55

som sier at de har brukt cannabis i løpet av det siste året.

Men vi har jo en grei generasjon X-sample rundt bordet her,

hvordan er det med ulovlig rusbruk hos dere, Kara?

Nei, det er faktisk ganske lite.

Jeg sitter da ikke å blamere meg selv med bevis på offentlig podcast.

Hva skal jeg si for noe?

Jeg tror ikke jeg har gjort noe som kan strafferettslig forfølges på noen år.

Jeg har jo allerede fortalt om den der dobbelt snus-smugglinga mi,

så jeg har brukt ulovlige rusmidler i to land.

Dog i begge tilfeller snus.

Men det er altså alt.

Det er en rar greie for 25 år siden jeg har prøvd med cannabis.

Litt sånn positiv vinkling på dette her da,

fordi er det noen som politikere er litt redde for

skal trampe i bakken, så er det jo Gen X,

som er kjent for å være litt mer fandenivoldske

og ikke akseptere bullshit og sånn.

Så er det noe som kan få endring i politikken på dette feltet,

så er det jo nettopp dette.

Det er Gen X som setter ned foten nå.

Det stemningsskiftet som vi hadde en episode om tidligere,

det er litt sånn, nå har Gen X fått nok.

Nå må dere skjerpe dere alle sammen.

Men jeg har faktisk lyst til å ta en saklig konklusjon

av denne undersøkelsen, og den viser jo det at,

som sagt, så er jo egentlig,

jeg skal kalle det omfanget av bruken av utradisjonelle rusmidler,

den er jo ikke så omfattende i det hele tatt.

Så min konklusjon på det er at de som tror

at en eller annen liberalisering av lovgivningen,

at den på en måte skal føre til en annen type kollaps av samfunnet,

de tar rett og slett bare feil.

Men det er jo ikke bare rusmidler som er det område

hvor godt voksne folk utmerker seg som at de har slått ut håret.

De kan vi spise også til en undersøkelse i England,

som vi må regne med kanskje har noe å gjøre med

utviklingen i Europa for øvrig, som viser det at

økningen av seksuelt overførbare sykdommer,

den har økt veldig mye for folk som i dette tilfellet er over 65.

Og det som øker særlig, det er gonoré, klamydia og syfilis.

Og det er i kontrast til ungdommer,

ungdommer fra 15-24 år,

de er hyppere representert på statistikken

for den type kjønnssykdommer enn de var tidligere.

Dette er en av grunnsakene.

Vi ikke trenger politikere til å passe på oss,

fordi naturen har sine egne korreksjoner.

Den har det.

Men jeg lurer på, hva er det som skjer her?

Stemmer det folk sier at ungdommer har sluttet å ha seks?

Ja, det er det faktisk statistikk på.

Ungdom har liksom, nei, de sitter hjemme og gamer,

og det er liksom ikke interessert.

Det er ikke interessert seksuelt overførbare sykdommer

av å drive om i fanskonto, vet du.

Det er klart, det er klart.

På den andre siden er det klart at hvis det bare viste seg

at folk har lært å bruke dong,

så er jo verden et bedre sted, vil jeg ha sagt det for min del.

Nå er du lettere naiv, Arne.

Ja, ja, det er det.

Jeg skal i hvert fall ikke sitte her og være den små moralpreken

om husk kondom, folkens.

Nei, nei, det er akkurat det.

Jeg tror jo faktisk at,

dette er jo ikke det, denne historien,

er at folk som tidligere lå under samfunnskonvensjoner,

de er ikke bunne på samme måte som de var før,

og så vokste folk.

De pådrev seg kjønnssykdommer.

Ja, altså, dette er faktisk ikke første gang jeg hører om dette,

fordi jeg mener det er noen års tid siden nå.

Nå har jeg lest om dette,

og plutselig var det en voldsom økning

i spredning av kjønnssykdommer

blant de som var over 70.

Ja, ikke sant?

Jeg bare, applaus, yes!

Dritbra, folkens.

Dette er faktisk tilgjengelig, da.

Nå lever du livet.

Jeg er enig med deg, Trondsen.

Dette er jo egentlig en god nyhet her, ikke sant?

Det burde være en samfunnsnivå-indikator.

Nå var kjønnssykdommer oppe hos eldre,

nå har de gjort en god jobb.

Ja, altså, og så tror jeg kanskje ikke

at de generasjonene som kommer etter oss,

de kommer nok til å senke den til bond hjemme,

men det får det også være.

Ja, men de har hatt så døll ungdom, vet du.

Så de kommer opp og begynner å skjønne at

nå renner tida ut, så tenker jeg

de skal gjøre alt.

Bare for å fylle inn bilder, da, så har vi med

en amerikansk statistikk her som viser det

at det har vært en betydelig økning

av personer over 65 år

som har blitt arrestert

for narkotikarelaterte lovbrudd

i motsetning til den øvrige befolkningen,

der slik arrestasjoner har falt

helt sikkert i takt med liberaliseringen

av lovverket i USA.

Vi er sikre på at dette bare ikke er en sånn der

andelsmessig beregning

av hva for få eldre i fengsel

og for mange yngre, så man har liksom

kvotesystem.

Nei, men jeg tror dette her er

Kvotesystem, ja, det skulle tatt seg ut

at du skulle ha, liksom, å fylle opp kvoten med eldre.

Ja, ja, ja.

Bare en av de som sitter inne her,

men også sånn, nå er jeg jo faktisk

som jeg vet, den eldste rundt bordet her, da.

Så det kan godt hende det at

når vi da skal gjøre neste innspilling,

at dere må stikke ned på botsen

og hente meg, sånn hvor jeg kommer ut som en

annen Egon Olsen eller Kaptein Von.

Ja, og gjette at vi skal filme det, hvis det.

Altså, ta det helt med ro.

Vi skal filme, så det skal vi legge ut

på sosiale medier, men når du ikke

røyk inn etter fylla

på forrige runde, så tenker jeg at

det er kanskje små sjanser.

Indeklerer en liten stund til.

Liten sånn fun fact.

Det er jo en medisin

som blir unntatt fra alle

former for både blå og hvit

resept, og som rett og slett bare alltid er gratis.

Noen av dere som klarer å gjette hva det er her.

Ja, kan det være

relatert til kjønnssykdommer?

Yes, helt riktig.

Det er behandling av kjønnssykdommer.

Det er faktisk, det er medisiner

som er helt gratis fra første pille.

Det er ingen kostnad.

Det er litt sånn som...

Det er noe ironisk i det, da.

Det er liksom, der la vi terskjermen

og bare sånn, det her må vi sette prisen til null,

mens for alt annet så må du i hvert fall betale

en egen andel.

Ja, nettopp.

Men det gir jo mening, da, hvis du har

en sånn folkehelseperspektiv, ikke sant?

Fordi smittsomme sykdommer,

hvis du kan senke terskjermen for å

beskytte deg mot å smitte andre,

eller whatever, så

kan jeg jo forstå rasjonalet.

Jeg kan forstå rasjonalet, og så er det samtidig sånn

at alvorlighetsgrad av sykdom

så tenker jeg at dette er ikke på toppen.

Det er, selv om,

og på et eller annet vis så mistenker jeg at

jeg mistenker selvfølgelig ingen personlige erfaringer

i det hele tatt om dette her, bare som for å ha det på bordet.

Jeg har aldri gjort noe sånn.

Det ser veldig ærlig ut når han sier dette.

Så tenker jeg at du finner ut at du skal

få en behandling for dette ganske fort,

fordi naturen har sin måte

å fortelle deg det på.

Ja, dette har du hørt.

Ja, dette er noe jeg har hørt.

Jeg skjønner.

Men skal vi bevege oss videre?

Ja, vi skal vel det.

Vi var jo så vidt inne på denne boken

som han har skrevet, Martin Bech Holte.

Ja, altså en gen-exer.

Du har vel lest det vi kan kalle

politisk korrekt kritikk

av den politisk korrekte elite

Høyre Arbeiderpartiet utgjør?

Det er riktig.

Vi snakker selvfølgelig om boken

«Landet som ble for rikt»,

som har blitt en snakkes,

kanskje ikke overraskende.

Første spørsmål må jo bli,

er det en korrekt kritikk,

eller er det bare en skjønnmaling

av hvordan verden var bedre før?

Du, altså, denne boken her,

jeg tror jeg skal bruke bittelitt tid,

før jeg kommer til svaret på akkurat det.

For jeg har jo ordentlig hurtiglest meg

gjennom hele denne boken.

Så du kan si at det jeg tenker

som sitter igjen som etterlatt inntrykk,

det er jo egentlig at han karen her,

han sier ting som er ganske opplagte,

og jeg tror det er derfor boken har blitt så populær.

Jeg var jo på et visst tidspunkt

og ventet på å få levert boken.

Jeg fikk andre opplaget,

så det tok litt tid i bestilling.

Så da var jeg inne på Deichman,

og da var jeg i køkøen.

Det var 500 personer i kø

for å låne boken.

Og jeg tror grunnen til at fyren her,

at han klarer å lage en snakkesbok,

det er ikke egentlig så mye mye det der

at han sier ting som er så nytt,

eller genialt.

Snarere tvert enn å tro at han sier ting

som vi alle vet.

Og det han sier er jo det der at

i Norge så er vi nødt til å slutte å bruke

offentlig penger på den måten som vi gjør

når vi driver og bygger for eksempel

regjeringskvartaler,

eller når vi tenker på å gjøre

Nord-Norgebane,

eller når vi lager skipstunneller.

Og på samme måte så må vi også begynne

å lære ting på skolen,

og vi må også begynne med å ha

klare målsetninger.

Et av poengene som det kalte her gjør

i denne boken,

det er det at han sier at i det offentlige Norge

så har vi sneket seg inn veldig mange mål

som kanskje ikke egentlig er mål

i seg selv.

Og bare for å ta en liten pause

i denne monologen,

der var det jo et ganske godt eksempel

på en sånn sak i avisen her om dagen,

der det ble meldt at den norske forsvaret

ville begynne å blande biodiesel inn i

F-35-flyenes drivstoff.

–Tenk deg,

en ting er at denne drivstoffa er så helvetes dyrt,

men det andre er jo at de rapporterer også

at du får dårligere effekt i jagerfly,

du får dårligere effekt ut av motorene.

Så det er liksom,

du kjøper verdens dyreste jagerfly,

og så fyller du på skrotdrivstoff.

Det er jo,

du må jo være helt sprø for å…

–Ja, la meg bare legge til.

Altså i ren sånn beredskapshensyn,

tilgangen på vanlig jetfuel,

som basically er paraffin,

kontra biodrivstoff,

som da fraktes opp fra Søramerika

eller et eller annet sånt.

Det lukter jo at disse F-35-flyene

ikke er nødvendigvis forberedt for krig,

hvis de skal være avhengig

av den type drivstoff.

De begynner å se på prisen som er

fem-seks ganger på liter,

meg bekjent.

Kan denne ta feil her,

men jeg tror det er noe sånt nå,

for biodrivstoff er styggdyrt,

mens paraffin er ikke dyrt, liksom.

–Nei.

Dette er et sånt eksempel på hvordan ting

er i Norge, som blir påpekt av

Bech Holte.

Andre eksempler, han sier for eksempel

at det virker som om digitalisering

i skolen har blitt et mål i seg selv.

Og det at du har et land

som har blitt for rigt,

sånn at du mister kontrollen

på pengebruk og politiske prioriteringer.

Jeg tror de tingene er helt opplagte

for de aller fleste.

–Ja, og så er det en ting som er opplagt med det,

som kanskje ikke foreløpig snakkes så mye om.

Men det er jo oppsummert til det begrepet

du får de politikerne du fortjener,

fordi velgerne etterspør mer forbruk

på offentlig hånd.

Alle offentlige diskusjoner er

vi trenger mer penger til dette,

vi trenger mer til ditt,

vi trenger mer til datt.

–Som du korrigerte NRK på,

på et eller annet tidspunkt.

–Ja.

–Hva ville du brukt oljepengene på,

spurte debatten,

og Arne sender inn en melding og sier

her er det bare ting som koster penger,

det er ikke noe skattelette,

burde det ikke det være?

Åja, faen, det hadde blitt...

Og det var liksom helt oppriktig,

vi hadde bare glemt det,

det var liksom ikke...

–Jeg fant dem ikke inn, ikke sant?

–Ja, og det er litt symptomatisk for hele...

–Ja.

Så jeg tror liksom,

disse konklusjonene er opplagt for folk flest,

og de er jo veldig opplagt for folk

på en polder som vår, ikke sant?

Eller folk som i likhet med oss

har vært engasjert i et parti som Liberalistene,

og så er det sånn...

Og det som slår meg egentlig,

det er med at nå er det opplagt for alle,

ikke sant?

Så du trenger liksom ikke være liberalist

for å skjønne det,

selv om det hjelper

for å se liksom sånn systematikken i galskapet.

–Men det er jo litt morsomt

å høre deg referere

de tingene han snakker om.

–Ja.

–Fordi jeg hører for hver ting du sier,

så har vi en podcast-episode

som snakker om temaet.

–Det stemmer, vi har vært innom

stort sett alle disse temaene.

–Ja.

–Og hvis jeg skal ta den til aller mest snålig,

altså det som kanskje virker aller mest radikalt

til de forslagene som kommer i denne boken,

så er det jo det at Bech Holte,

han gjør den observasjonen

at oljepengerbruken på statsbudsjettet,

det er jo omtrent nøyaktig lik

så mye staten tar inn på skatt på arbeid.

Så han tenkte, han sier sånn så at

egentlig så kunne du bare hatt

samme tjenestennivå som du har i andre land

som Sverige og Danmark,

og så kunne du ikke betalt skatt i Norge.

Og det er jo faktisk,

det er jo faktisk en politisk parti som har gått inn der.

–Jeg tror kanskje,

jeg tror kanskje det forslaget,

jeg tror vi skal lage en spesialepisode om

på et tidspunkt,

fordi det var en sånn,

det var en, for fem år siden

så var det en vanskelig formidlingsjobb

å snakke med velgerne om det

og si ja, null inntektsskatt,

ja det høres jo artig ut,

men det høres helt useriøst ut.

–Ja.

–Men fikk du folk i tale,

så de stod og hørte på deg i ti minutter,

så begynte du å lukte lunta.

–Ja, ja.

–Fordi premisse var omtrent det du gjør redde for nå,

som han Bech Holte peker på.

–Ja, og dette har jeg prøvd å forklare en del ganger,

men det er liksom en tung jobb

hvor du må bruke tid

og du må si at ja, men vi har,

dette har vi papir,

dette har vi brukt penger på å utrede.

Og så er det sånn,

ok, da kan jeg høre på deg et lite minutt til,

ikke sant?

Men det blir vanskelig,

og så vil jeg fremdeles si at

av alle som har fremdelt en idé

om å fjerne inntektsskatt,

så er det kun de som har gjort det seriøst.

Fordi alle andre kommer bare og kaster ut

et eller annet vilkålig sum.

Ingen skatt under 250.000,

ingen under 500.000,

ingen under 300.000,

altså det kommer bare sånne vilkålige tall kasser.

–Sånne fikse idéer uten å regne stykker bak.

–Jeg mener om at jeg blir irritert

hver gang det kommer sånne,

så er det sånn,

ja men hvorfor har du valgt 300.000?

Hvorfor har du valgt 500.000?

Hvorfor har du valgt den summen du har valgt?

Ligger det en logikk bak her?

–Nei, ingenting.

Vi har gjort en skikkelig jobb med å fremme det,

hvor alt dette har blitt regnet på og regnet hjem.

–Jeg lurer på om,

hvis vi kommer yttertid til å lage en sånn episode

en gang i fremtiden,

så tror jeg vi skal,

fordi vi skrev en white paper som ligger bak også,

så da kan vi linke til den,

og at det er litt sånn bakgrunnskoloritt

på hele greia.

Så tror jeg det er verdt å legge til at

jeg tror å avskaffe inntektsskatt

det er faktisk lettere nå

enn det var da liberalistene fremmet det forslaget.

Grunnen til det er rett og slett at

det har vært eventyrlige inntekter som har

hovnet på oljefondene,

så staten har jo inntekter.

Det er færre kostnader

ved å gjennomføre den politikken i dag

enn det var den gang da liberalistene foreslo

å avskaffe inntektsskatt.

Skal vi si en ting som

er litt i samme åndedrag,

så er det litt sånn at

dette med inntektsskatten

er jo så og så en sak,

men det er jo lett å få folk med på det.

Folk som har et annet ideologisk ståsted.

Du kan jo få stå folk på talestolen for Rødt og SV

og si at folk som har lav inntekt

de burde ha mindre i skatten.

Så på denne siden er det en lavthengende frukt,

men på den andre siden

så er det jo bare litt av storyen.

For noe av greia,

og det synes jo i Norge i dag,

særlig med alle Sveitsflyktningene,

så er det jo sånn at du må jo også ha

et skattesystem som tillater folk

å skape verdier.

Og det er mye tøffere,

for da kommer alle disse,

SV og Rødt-politikerne,

til å stå på talestolen

og si at nei,

det er forskjellens norge

og det er mer til dem som har mest fra før.

Vi kan være med på å fjerne inntektsskatten

helt til noen blir ikke.

Da kan vi ikke være med på det.

Da er vi motstandere om vi vil ha mer skatt.

Kan ikke være noe av at...

At fattige folk faktisk får mer penger

i lomma seg og bedre liv,

det får noe så værre.

Først og fremst må vi straffe de rike.

Men venstre siden er generelt greie

å få med på å heve bunnfradrag

og den type innretning på ting.

Det er jo en sånn.

Men her er en greie,

og det er jo at man får,

jo mer man hever bunnfradrag

og alle mulige sånne ting,

jo brattere blir den skattekurven

over det fradraget.

Fordi man har det som heter

skatteneutralitetsprinsipp

som man bruker,

og det er et bredt forligg på Stortinget,

at det skal vi ha.

Det betyr at skatten på kapitalinntekt

som du putter i lomma di

via å ta ut utbytte,

skal være lik lønnsskatten på samme nivå.

Det vil si,

og dette er regnet igjen

på omtrent en million kroner.

Du skal betale akkurat like mye

i kapitalskatt og utbytteskatt

som det du betaler i inntektsskatt,

uansett.

Men det tror jeg jo egentlig

at har rykket for lenge siden,

fordi jeg tror du betaler

betydelig mindre på inntekt

enn du gjør på aksjeutbytte nå

på grunn av disse rare reglene

med sånn der dobbeltbeskatning.

Du skatter på bedriften

og så skatter du på uttaket etterpå,

så har du de der multiplikatorene

som du driver og ganger inn.

Ja, den multiplikatoren

det er den de driver og skrur på.

Det er jo den de driver og økt

og økt og økt

fordi at uthandlet er sånn her.

Skatt på utbytte er 20%

ganger multiplikatorfaktor.

Men som meg bekjent

så er det fremdeles

dette her en realitet,

at du tjener du en million,

så betaler du akkurat like mye i skatt.

Ok.

Jeg bare synes det ser ut

som det er dyrere

å ta ut de pengene via utbytte,

men muligheten er feil.

Men i hvert fall,

hvis vi vender tilbake til

Bech Holte og Landet som ble for rikt,

så synes jeg kanskje en svakhet her

er at han ikke har en veldig tydelig plan

for å si hva slags bedrift

beskatting man skal ha.

Bortsett fra at han sier at forutsigbarhet

er selvfølgelig viktig,

så du kan ikke ha sånne spill

hvor de første myndighetene

sier at nå skal vi for eksempel

legge en sånn type grunnrenteskatt

på laks eller gassrør-transport

eller noe sånt.

Ja, overnattet gjerne

med tilbakevirkende kraft.

Ja, det er sånne ting.

Sånne ting må du vel ha slutt på.

Da skal jeg kanskje komme med en ting

som han skal få noe nørd for.

Han er jo veldig flink

til å påpeke det at privat sektor i Norge

er avhengig av utenlandskapital.

Det at du har orden i sysakene dine

og at det er i hvert fall

et meningsfullt skatteopplegg

og at det er forutsigbart og greit,

det er faktisk veldig viktig

og det er viktigere i Norge

enn de aller fleste steder.

Det setter sittende regjering

i et visst perspektiv.

Er det noe de har holdt på med,

så er det å være som en kork på vannet

som ramler ut med nye innfall

i øst og vest

etter siste regjeringskonferanse.

Ja, det plutselig oppstår

et eller annet hørlig budsjett

som de må fylle i

så finner de på noe gærent

for å få det til å gå opp.

Det betyr at det Bech Holte peker på

er på grunn av en helt lattlig regjering

som plutselig er aktuelt

og viktig å si

selv om det burde være helt åpenbart

for enhver som mener noe

om offentlig sektor

og finans- og pengepolitikk og alt.

Du må ha den stabiliteten

for å skape tillit

og de har klart å erodere den bort

ganske greit de siste par årene.

Så her har den jo faktisk gått så langt

som til å si at man burderes negativ skatt

for å incentivere folk til å jobbe

Ja, det er jo verdt å tenke på

men det er ikke så mye mening

hvis inntektsskatten er borte

for da er incentivet egentlig på plass

i utgangspunktet.

Kan jeg spørre deg om en ting?

Jeg ser at en hovedkritikk av boka

er at han er litt selektiv

i vinklingen på argumentene sine

avhengig av hvilken periode han snakker om.

Han er veldig positiv til Norge

på 70, 80 og 90-tallet.

Da gjorde man ting riktig

men da ser han bort fra indikatorer

som han senere peker på

at moment i dag ser på produktivitetsveksten

som har vært et mirakel på 90-tallet

men når vi er i dag

så er vi ikke så opptatt av samlingen

med andre, det er bare at den er dårlig.

Jeg vet ikke om du har noe inntrykk av det

at det er litt cherrypicking gjennom her?

Jo, absolutt.

Dette er jo egentlig begynnelsen

på et ganske langt røst.

Jeg mener at populariteten i boken

og det som i og for seg er bra

det er jo at de konklusjonene han trekker

de er helt opplagte for de aller fleste

og det er grunnen til at boken er populær

men jeg tror den historien han forteller

den er litt merkelig

og så tror jeg han bare har bestemt seg

for et eller annet narrativ

og så skal han få data til å stemme

og så er det litt sånn at

hans bruk av statistikk er litt kreativ

og så lager han et narrativ

som er sånn at

i en viss periode i Norge

ca. fra Regjeringen Willoch

til Stoltenberg igjen

da var ting på stell i Norge

da var det bra liksom

mens nå er det bare ræva

og jeg tror på en måte at

det er ikke sant

jeg tror grunnen til at det fremstod

som en gullalder i Norge

det hadde mye med helt andre forhold

å gjøre

og så veldig mange av de tingene

som skjedde i Norge

de skjedde i andre land også

og så vi må tenke på

at dette er perioden for nyliberalismen

det er Thatcher og Reagan

Norge er kanskje litt på etterskudd

så vi fikk kanskje en boost

litt senere

men ting som skjer

i verden

ikke bare det

men du hadde jo alle givinnsene

fra globalisering

de begynte å produsere ting

billig i Kina

så hvis du kjøpte deg PC

eller TV

så betalte du lite for dem

mens det du eksporterer i Norge

sånn som laks, olje og gass

de var høytpriset

og det representerer jo en givinns

også tror jeg at

det er to ting som er feil

og dette bringer oss tilbake til

akkurat det som Trond og Vegard og jeg er

han har noen overdreven tro på politikken

en ting er at jeg tror ikke noe på

på historien hans da

jeg tror han har en overdreven tro

på at politikken bestemmer verden

mens jeg er litt mer sånn

nah, it's the economy stupid

og så tror jeg det

at det er det som gjør

at det han ser på som

Norges gullalder

selv er det ikke andre

som ser på dette som en gullalder

ikke en tvil om at det var en bra periode

for Norge, men at det har å gjøre

med internasjonale forhold

vi kan jo ta flere anekdoter

for eksempel så er han opptatt av

sammenligning med USA

og så sier han at

i 2013

da var

Norge

da var nordmenn blitt like rike som

amerikanere i kjøpekraft

men altså, det har ikke bare med

Norge å gjøre, for i mellomtiden så hadde jo

finanskrisen troffet den amerikanske

økonomien som en slegge, så det kan gå til at

det at man relativt

så bra ut mot amerikaner

det hadde vel så mye med amerikanske forhold

å gjøre. Det var amerikanere som hadde falt til vårt nivå

og gikk i motsatt. Ja, ikke sant, også kan du se

hva har skjedd siden, ikke sant

også amerikanerne har en dynamisk

økonomi, ikke sant, altså i Norge

hvis du får noe trouble

så hostes staten opp noen penger

og økonomien blir ikke noe bedre

mens i statene der er det

litt sånn at der tar du

smerten med en gang, og så

vokser det noe mer

bærekraftig opp av

asken. Det slo meg jo

fordi det den boka til Bech Holte

er, er jo en kritikk av

politikken i Norge, ikke sant, som vi

har gjort gale veivalg på mange områder

og så er svaret, vi trenger

mer politikk på et vis, ikke sant

altså det er jo litt selvmotsigende i seg selv

fordi at

den troen hans på

politikken blir jo undergravd av nettopp

hva han snakker om som en historiefortelling

i sin egen bok, ikke sant

at politikken fører til denne type

missallokeringer, fordi det er

politikkens vesen.

Jeg ser definitivt den

selvmotsigelsen i teksten hans

ikke sant, også han sier at

politikk ødelegger for verdiskapningen

i Norge, og så sier han at ja, da må vi ha mer politikk

eller vi må ha en annen politikk da, ikke sant

og denne historien, han er ikke så flink

til å fortelle den.

Det bare minner meg om en anekdote som jeg tror jeg har

fortalt før, men som bare er illustrerende

for det samme. Vi snakket

om en sånn feminist kollega

jeg fikk ramlende inn på kondoret

og vi diskuterte en del politikk, og så var hun

veldig entusiastisk for offentlig sykehus, mens jeg

mente at de burde egentlig bare

selges og privatiseres, og hun

var jo sjokkert, og jeg var sjokkert over henne

og så går vi og snakker om dette gjennom et år, ikke sant

fordi hun sier på et eller annet tidspunkt

ja, men jeg skjønner hva du sier

om markedet og at det er mer effektivt og sånn

men kan ikke det offentlige sykehuset bare gjøre

sånn som vi hadde gjort i markedet, ikke sant

da blir vi jo like bra, og det er den der

fundamentale misforståelsen

om hva markedet er og ikke er

ikke sant, det er disse

desentraliserte signalene, det er åpenheten

for å ta signaler du ikke

visste at du så etter

og da hun hadde

vært på sykehuset et år, så var hun faktisk

bortimot enig med meg

fordi du ser det i praksis, ikke sant

du ser at det går år etter år

og du retter ikke på de tingene selv om de er

helt åpenbare. Nei, altså det

begynner med en anekdote som jeg sikkert også har

fortalt før, og det har

å gjøre med min liste over ti ting jeg lærte

på handelshøyskolen, og en av dem er liksom

sånn at da jeg begynte der

og Sovjetunionen fortsatt

eksisterte, så ble jeg liksom

nærmest sjokkert av en professor som sa det

at den viktigste

grunnen til et vestlig

kapitalistisk markedsøkonomisk

system, at dets

overlegenhet for en typisk sovjet

type planøkonomi, det er konkursmekanismen.

Men som Sina har slått meg

men faen, det er jo genialt, det er nøyaktig

riktig, altså det er det at du

frigjør uproduktive

ressurser til økonomien igjen, også i det

du kaller kreativ destruksjon

det er noe som får ting til å funke

og på mange vis så er det

det vi mangler i Norge.

Det sier jo Bech Holte i og for seg

han er jo eksplisitt på det

men

det er ikke politikk som fikser

disse tingene, det er markedet som fikser

disse tingene. Faktisk

så vet jeg noe av kritikken

for eksempel

på min

dayjob

på SSB, der har vi jo

forskere som har kommentert denne boken

og jeg opplever at

deres kritikk ikke treffer så godt, for det de sier

altså de kritiserer typisk sånn at

jeg har sammenlignet tall

fra ulike land og de

har ikke sammenlignet bare definisjoner

men jeg er litt sånn smart, jeg er

sterk, så jeg tror ikke

det er noe stort poeng, særlig fordi at

konklusjonen nesten er helt uavhengig av den

historien han forteller, og så konklusjonen

er streitet, historien er litt mer sånn søppel

og så sier de at dette er en ideologisk

bok, og det

synes ikke jeg er så

noen rimelig kritikk egentlig, for

dette er jo en politisk debattbok

jeg tror de typene

tenker at dette er en populærvitenskapelig

økonomibok, men det er ikke det

det er en politisk debattbok

men det er kanskje grunnen til å

stille spørsmål, hva slags

ideologi er det Bech Holte

egentlig representerer, og jeg synes

han tar typisk

konservativt

paternalistisk

og moralistisk ståsted

folk

de må jobbe mer da

for da får vi

mer velstand, og så sier han

at folk må studere mer

matte på skolen

og ikke sånn tverrfaglig

kjønnstudier, og da kan det hende at jeg synes at

tverrfaglige kjønnsstudier

de virker tullete, men

jeg mener jo at det der skal markedsmekanismen

sorte ut, for alt det jeg vet

så lærer de et eller annet nytte der

ja ikke sant, og det du mener om det

er at det er nok ikke for deg, men

det kan godt hende det er for noen andre, men la noe for

guttskyld andre bestemmer selv hva det er som

gir mening for dem. Ja, så ikke sant

så Bech Holte han er sånn, han sier at

dette må vi ha mer av, det må vi ha politikken

fikse, men min

holding er mye mer sånn at derfor

får folk heller

sorte ut på egenhånd, så får de

heller velge selv da, hvis de på en måte

ikke har lyst til å bli like rike som de kunne ha blitt.

Det minner om den der reformtendensen

eller trenden, eller viljen

til å gjøre noe med skolevesenet i Norge

også, hvor man

ja,

de siste årene og i Oslo så har vi sett

at du har fått den der SV-skolen, at det skal være

koseskole, og så kommer reaksjonen

nå, og da er det selvfølgelig koseskole

for alle, og når reaksjonen kommer

så skal det bli puggeskole for alle.

Hva faen er det

dere driver med? Kan dere slutte?

La nå skolene

og folk og elever og foreldre

få finne ut i fellesskap hva det er som passer

for de foreldrene og de skolene

og de elevene, og la

disse,

dyrk ulikhetene litt mer da,

i stedet for å ha disse rare

bøttene som skal tre over hodet på folk.

Og her tror jeg

at jeg skal få

en liten stjern i margen, fordi

han er i vinne på dette med

utdannelsessystemet, så kan man si at

jeg er ikke med på den biten som sier at

dette skal være mer, og dette skal være

mindre, for det tror jeg folk må svarte opp

selv, men

han er definitivt

på riktig side når han sier at

med disse utdanningsreformene

i Norges har det blitt veldig mye

i skolene, altså på en måte som kanskje

hadde vært bedre

å håndtere ved voksen

opplæring etter hvert, ikke sant,

så påpekker jeg for eksempel

at det er fryktelig mange tøysestudier

her i landet, eller påpekker

at det er veldig mye teori på yrkeslag for eksempel.

Ja, jeg skal påpeke noe helt annet,

vi kan ta en,

altså, det er veldig sånn,

utdannelse er ikke lønnsnivå,

det skal liksom være det jeg vet

at i Norge, og det er sånn det offentlige

i alle lønnsstiger avgjør det. Og så er

spørsmålet, er et år erfaring

kontra, eller et år med

skole mest verdt

i produktivitet og det du driver med?

Og svaret er jo at du har lært mye

mer på det året du er i

arbeid, og jeg kjenner jo folk

som har drevet ingeniørbedrifter,

altså på relativt stort størrelse,

de sier at når vi får inn

nyutdannede sivilingeniører

så, ja, de første par årene,

så kan du ikke brukes det en dritt, vi må lære dem alt.

De har bare på en måte gått gjennom

og fått alle papirene sine stemplet,

og bevist at de kan liksom fylle ut

et skjema og svare på noen spørsmål,

men faktisk produsere

og gjøre noe fornuftig, det tar liksom et par år

før de kommer dit.

Og det tror jeg er rimelig å si at gjelder for

siviløkonomer og

sykepleiere og mye. Du lærer

ting på jobben, rett og slett,

også er det fint å ha en basis som er nyttig,

men det er greia. Også tror

jeg jo også, og det kommer litt an på hvor

i staten du er, men

i ulike steder så er det jo,

så ser du jo i praksis at den der,

ja, du lyser ut en stilling,

ikke sant, og så sier du ja, nei, du må ha

høyere økonomisk utdannelse

eller et eller annet for å søke

på den jobben. Og av og til så er man litt

sånn precis på at, eller praktisk

erfaring med tema kan kompensere.

Og så ser du lønnsutviklingen til folk som

kommer inn, og jeg mener det styres jo

av om du er flink eller ikke, og ikke hva du

har med papirer. Og det er relativt

typisk at du ser at folk som har

lært seg hva de skal lære seg

på egenhånd, eller ved å

ha vært interessert i tema eller fag

eller et område, eller

ja, ofte gjør det veldig

bra, både lønnsmessig og

statusmessig. – Ja, men altså, jeg har

sett litt sånn tilsvarende domme-

eksempler på det, jeg har ikke så lenge,

årstid siden jeg så et eksempel hvor

lønnstilbud ble lagt på bordet, og dette

var deres desidert

beste kandidat. Det var sånn,

denne kandidaten er perfekt inn,

vet hva dette handler om, har drevet

med dette her i 20 år, og

i større format, sånn at

det er faktisk, altså, denne her

kan det den driver med. Men så var

det sånn, ja, men du har ikke noen mastergrad,