Velkommen til Sidelinja podcast, podcasten for politisk hjemløse, og et nytt år.

I dag med Trond Sørensen, Vegard Nøtnæs og Arne Eidshagen er tilbake.

Hallo, hallo.

Hallo, Arne. Godt å ha deg tilbake.

Godt å være tilbake også, og godt nytt år til deg.

Godt nytt år. Skal vi ta en nyttårskål før vi…

Ja, jeg synes vi kan feire det nye, at vi er ferdige med det gamle året, og at vi skal inn i det nye. Skål, da.

Trond fikk jo ikke være med på romhjulsalkoholsmakingen vår, Arne, så han har dratt seg med seg rom.

Ja, her dekker vi ganske bredt, sånn at vi både innom fruktbrennevin og whisky, og sånn…

Vanligvis så har vi jo nok av øl, men hva er det vi har denne gangen, Trond?

Nå har vi en lagringsrom, en plantation.

Det er en av de rimeligere utgavene på bolet, men jeg synes den smaker helt all right.

Det er litt krydret, og rom er jo faktisk noe som det er litt…

Der er det en del smakforskjeller utover, når man går forbi Captain Morgan og den tullehylla der.

Akkurat.

Min personlige favoritt er Diplomático, og så har vi en Ron Zacapa som også er veldig god,

men den kommer også i en EXO, og den smaker forferdelig.

Jeg er ingen romkjenner, men dette var helt agreeable.

Det er ikke alltid sånn at man skal gå etter… at den dyreste rommen er den beste, altså.

Nei, på ingen måte. Jeg synes jo dette her er…

Den er god, og så tror jeg det koster treffelig 600 kroner på bolet for den flaska der.

Det er jo selvfølgelig uhyggelig i seg selv, men relativt så er det jo kanskje…

Jeg snakker om det i relativt norske form og norske forhold her nå.

Vi snakket jo akkurat om, før vi gikk på her, hvor dyrt det blir i Norge å bruke vin

eller brennevin i matlaging, sånn at det nesten blir dumt.

Det er jo derfor jeg kjøpte denne Plantation i Romhjul,

fordi jeg skulle lage apelsin og romsaus til kalkun.

Da følte jeg at jeg ikke kunne bruke 850 kroner på en rom, jeg skulle helle i maten.

Nei, nei.

Veldig sånn ordspillaktig også det der Romhjul.

Ja, ikke sant?

Men dere var jo her i både jul og nøtter, eller hva?

Vi har jo ikke det der reisebudsjettet ditt, Arne.

Det tviler jeg på.

Men dere var kanskje heldige å fikk med dere Oslo kommunens lysshow.

Jeg innrømmer at jeg ikke så det.

Jeg tittet utover, og jeg så lysstråler eller to.

Det gjorde jeg.

Men det var mer enn ingenting.

Hva får du for to millioner i våre dager?

Nei, det kan du si.

Det det minner meg mest om, det er veldig mange som har solgt fyrverker,

de setter gjerne opp svære lyskastere som står og lyser opp i lufta

for å vise her er det noe, for å skape oppmerksomhet.

Det var omtrent på det nivået.

Jeg nekter å tro at en sånn lyskastere koster to millioner kroner.

Så har jeg sett noen videoer av dette fra rådhusplassen og det hele tatt.

Det var nitrist.

Ja, det var ikke så veldig imponerende, men det kan hende du måtte være der.

Jeg tror ikke.

Til stedeværelsen var jo problemet der.

Men det er jeg spent på da.

Dette var da to millioner fra Oslo kommune som var en fadese.

Alle bare sier dette var jo bare kjipe greier.

Jeg tror jeg fant en eller annen sånn veldig dyrevenn som syntes dette var flott,

og da tror jeg hun snakket mer med dyrevenn-hjertet enn med øynene.

Men nå til sommeren så er det jo festivaltid i Oslo og toppen av Oslo,

og da dukker Jean-Michel Jarre opp og skal ha konsert oppe på toppen av Kolsås.

Nei, ikke Kolsås, men Kjeldsås.

Det må jo bli artig da.

Ja, og han har jo lysjov.

Og jeg er veldig spent på å se forskjellig lysjov fra Jarre til Oslo kommune.

Ja, det blir spennende.

Og så er jeg usikker på om det er mulig å spørre Jarre hva han betaler for å oppsette sitt.

Men jeg har jo sett noen videoer av det, og det holder en noe høyere nivå

enn det Oslo kommune klarer å få til med sine kommunale innkjøp.

Det kan jo hende prisen ikke var riktig,

men det må jo være åpenbart for enhver at det er en klar offentlig oppgave

å sørge for fyrverkeri på nyttårsaften.

Det sier seg nesten selv.

Eller kanskje vi skal bare la det være.

Nei, for å ta det litt sånn saklig, det kan jo nesten bare bli feil

når kommunen skal betale fyrverkeri, for enten sløser de bort masse penger,

eller så blir det en sånn fissletøys.

Det er veldig vanskelig å tenke seg et utkomme her som er sånn at

alle synes at dette var billig og bra.

Jeg var i priløpet på nyttårsaften for en del år siden,

og han til bryllupen der, han hadde vært ute og kjøpt med opptenning,

folk som kunne fyre opp fyrverkeri for 100 000 kroner.

La meg si det sånn at de 100 000 ga fryktelig mye bedre sjov

enn 2 millioner i Oslo.

Det er kanskje litt sånn at skal du gjøre det mer miljøvennlig,

så blir det kanskje litt dyrere.

Det er kanskje flere eksempler på det.

– Dyrere og døllere.

– Spørsmålet er, er det så himmelen mye mer miljøvennlig?

Hvis det koster 2 millioner igjen.

Hvis de bruker 200 000.

– Nei, det er ikke godt å si,

men jeg tror kanskje de ikke gjør dette igjen neste år.

– Det åpnet for muligheten,

men jeg tror tilbakemeldingene var relativt.

– Jeg lukter en double down,

hvor man kliner til med 4 millioner neste år.

– Det kan være.

Det smarte, det kommunen skulle gjort som var smart,

det var å få en eller annen til å sponse det,

og så si at dette er Akers nyttårsfyrverkeri,

og la den ta regningen.

Så kunne vi som folk liker eller ikke,

men det er ikke noens problem.

– Det kunne vært et rehabiliteringsprogram

for John Fredriksen eller noe.

– Jeg tror jo, jeg skal innrømme,

det ble noen diskusjoner på Facebook,

jeg klarte ikke å dyre meg fra en trussel,

for de startet aksjonsgruppen mot fyrverkeri,

og nå skal de ha slutt på fyrverkeri,

og sånn ordentlig fyrverkeri.

Jeg klarte ikke å dyre meg,

så jeg sa ja, men hvis dette skal gå den veien,

så starter jeg aksjonsgruppen for å få tilbake pinnerakketene.

Deretter så ble stemningen tilsvarende dårlig.

– Men det er et problem med den der sponsingen,

fordi Norge er et rart land.

Jeg har en kompis,

som er en arbeiderpartifyr langt inn i sjela.

Jeg har ikke sjekket med henne akkurat nå,

når jeg går ut på bakken,

men liksom, ja.

Og jeg bor oppe i trakten av din trom,

Nordstrand,

og så kom dette greiene til Ringnes,

den parken hans,

og det var snakk om taubane.

– Ja.

– Husker du?

– Ja, ja.

Ringnes vil ha taubane fra sentrum opp til restauranten sin.

– Nettopp.

Og da har jeg snakket med han, kompisen min,

og så sa han at det hadde vært jævlig kjekt,

men ikke faen om han Ringnes skal få lov til å gi noe til byen gratis.

– Nei, nei, holdt opp.

– Fordi, og jeg vet ikke om du skjønner,

men jeg skjønner jo mekanismen han er ute etter,

men det er så rart.

– Det er selvfølgelig rart.

Jeg har lyst til å holde den tanken til forbud også,

og så har vi snakket om dette med fyrverkeri-forbud,

og så har MDG vært ute og foreslått fyrverkeri-forbud i hele landet,

forståeligvis, samtidig som de har foreslått i hele Oslo.

Ikke nok med det,

men MDG har også foreslått forbud mot teflonpanner,

eller bruk av den til …

– Kan vi, før vi slutter med teflon i panner,

så kan vi kanskje fjerne teflonen fra hodet deres?

– Ja, det kan vi.

– Slutte med MDG-politikken.

– Det er det samme med en del politikere.

Forbud er tingene.

– Det er ikke noe behov for noe forbud mot teflonpanner,

fordi det går helt av seg selv.

Du får omtrent ikke kjøpt teflonpanner lenger.

Det er en enkel årsak at det har kommet bedre løsninger,

men folk heller vi ha.

– Jeg tror på det.

Jeg tror noe som sier at teknologi redder verden.

– Minnemann,

fagbevegelsen er stolt av at de ble kvitt barnearbeid i sin tid.

Det er deres stolte historie.

Helt til du ser på historien,

så ser du at den økonomiske veksten kom først,

og folk tok ungene sine ut av grøvene.

– Ja.

– Det var noen få prosent igjen.

Da kom fagforeningene og sa at dette må vi få slutt på.

Det er litt typisk.

Teknologien må komme først.

– Ja, og så er det noe med å kunne eie en sånn historie.

Det er selvfølgelig fint å kunne si at det var vi som fiksa det.

Det var vi som fiksa verden.

– Jeg har jo moro av det akkurat nå om dagen.

Da har vi nevnt på forrige innspilling,

det var saken på Dagsrevyen om denne kommunen,

som bare rett og slett hadde spurt de ansatte

hvordan de ønsket å jobbe på sykehjemmet,

og hadde endt opp på sånne nordsjøturnuser,

hvor de fikk litt mer fri å jobbe av lengre vakter,

og de var så happy med det,

og sykefravær hadde gått ned og alt sammen.

Min teori er jo at de har satt krisestab i LO.

– Altså, sykepleierforbundet.

Jeg skulle ha dette på bånd.

Min påstånd er at det er ingen som har gjort

mer skade på sykepleiernes hverdag

enn sykepleierforbundet.

Deres påvirkninger, deres måte å jobbe på,

har gjort at sykepleiere er mer slitne,

og underbemannet, og alt det man kaller det

når de kommer hjem fra jobb.

Det er sykepleierforbundets skyld alt sammen.

– Ja, det kan man vel bare bekrefte.

– Det er jo noe med det å åpne for fornuftige løsninger,

ikke bare å ønske seg papirseire og ha papirtigere.

– Ja, og så er det noe med at

selv sykepleiere eier sin egen liv.

Man burde få lov til å gjøre det.

– Det er ikke sikkert LO og sykepleierforbundet

er enige med deg akkurat det.

– Det er jo et eller annet på samfunnsnivå,

når man er så lite fleksibel som man er

her i landet, så får du den typen brydninger

at folk ikke får de jobbrosentene som de ønsker seg,

og du får en uutnyttet base av sykepleiere

som burde ha vært i arbeid.

– Ja, og mekanismen bak det er jo helt sprø,

altså disse rare brøkene.

Fagforeningene har jo vært veldig strategiske

over mange år, så de har forhandlet frem

blant annet at hvis du er leder i et sykehus

og du legger frem en turnesplan,

så kan fagforeningen bare la være å signere på den,

og så er den ulovlig.

– Ja, helt ulovlig.

– Og så har du en regel i arbeidsmiljøloven

som sier at du skal ikke ha helgearbeid

mer enn tredje hver helg.

Nei, unnskyld, mer enn annen hver helg.

Og så sier sykepleierforbundet at ja, det er fint,

men vi er ikke enige i det.

For oss er det tredje hver helg.

Deres policy er at de ikke signerer på turnesplaner

som legger opp til oftere enn tredje hver helg.

Og hvis du da skal bemanne en døgnenhet,

si at du trenger ti stykker døgner rundt,

så må du altså, fordi alle skal fordeles ut jevnt,

det er ikke sant at du får like mange helgevakter

og kveld og natt og hva den er for noe,

så må du altså ha noe sånt som 90 stykker

gående rundt på dagtid for å ha lov

til å fylle opp vaktene dine.

Og sånn samfunnsøkonomisk og bare ressursløserimessig

så er det jo, du vil ha vannvidd.

Og så er den løsningen man tar i bruk

hvis man er en leder som har ansvar for å få

denne turnesen til å gå opp uten å

sprenge din skattekista,

det er jo at du får tak i noen som

jobber deltid, men som da jobber deltid

bare tredje hver helg.

Og det er der de stillingsbrøkene kommer inn.

Så du får 19,17 prosent stilling

fordi at du skal jobbe tredje hver lørdag

og et eller annet sånt.

Og så kommer da disse idiotene i Arbeiderpartiet,

for de har jo LO inne i sentralstyret sitt.

Og når de sitter med helseministeren

så kommer det jo hele tiden sånne pålegg

om at deltidsandelen den må ned.

Den skal ned med 20 prosent. Lykke til.

Ja, nei, flott.

Helt god dag, mann.

Økseskaft.

Og så er det jo sikkert vanskeligere å få det

fordi at du insisterer på å ha et veldig

desentralisert helsevesen,

så å gå opp på små steder

må jo sikkert være mye vanskeligere

enn på store steder.

Og det var jo et av poengene

utenpå det der bygdesykehjemmet, ikke sant?

Det er ikke så jævla lett å få det til å gå,

men hvis vi både kan gjøre de ansatte lykkelig

og vi kan få vår vakt, vår turnus til å gå opp,

det er kanskje bra.

Det eneste som ikke liker det er LO

som sitter og hytter med neven.

Det var vel NSF-strengtatikk i NO, LO,

men likevel, jeg bruker LO som sånn prygelknabe

for fagbevegelse.

Ja, altså, LO er fagbevegelse i Norge.

Det er det skrekke eksempelet,

om vi kan kalle det det.

Ja, ja.

Har du lagt merke til at det er blitt veldig populært

å snakke om utlendinger som flytter til Norge?

Det er jo liksom sånn litt sånn mot strømmen.

Det er jo, noen normer flytter jo gjerne utenlands,

til Schweiz eller hvor det skal være

for å unngå skattemiddel.

Men det viser seg faktisk at en del utlendinger

de flytter faktisk til Norge også.

Og du har en type sånn, hva skal vi si,

blir norsk-influensere der ute.

Og sånn som, jeg peker på gode og dårlige sider

for den norske samfunnet,

hvordan de blir norsk fort og alle disse tingene.

Og dette ble kommentert her på,

jeg tror det var på NRK, ja.

Hvor de hadde spurt Sanna Särholm,

hvordan det var å, hva skal vi si,

flytte til Norge.

Hun er jo opprindelig finsk,

som navnet i og for seg antyder.

Så hun sa at, jo, det var veldig mye bra

med å flytte til Norge.

For eksempel språk er lett å lære,

det er ikke noe stress i arbeidslivet,

på den samme måten som det er

i en del andre land.

Men det er en ting som ikke er så bra i Norge,

og det er skolene.

Og det vet jo Sanna en god del om,

siden hun har vært ungdomsskolelærer

i veldig mange år.

Altså, hennes uttalelse var vel noe sånt som,

flytt gjerne til Norge,

men ikke gjør det hvis du har barn

i skolepliktige alder.

Det var et morsomt eksempel hun sa,

at i Norge, der slutter togene å gå,

og broer bare kollapser,

og det er ingen som vet hvorfor.

Og hun mener at det er fordi at folk

ikke har lært det på skolen.

Det er, og så sa man,

er det en dame som jeg tidligst har lyst til

å kjølhale,

og andre ganger så har jeg lyst til

å kysse henne litt.

Hun er en bestemt dame.

Hun er som venstrefolk plest.

Ja, det stemmer.

Rolig provocerende,

men av og til har de noen gode poenger.

Sier noen bra ting,

eller akkurat sånn,

hvis du bidrar,

og av og til så,

jeg har definitivt den følelsen

på venstre,

av og til så kommer de med

sånne gode utspillet,

så tenker de at ja, dette var bra,

men så begynner de å lese programmen,

og så sitter de og sier sånn,

nei, nei, nei, ikke det.

Nei, hold den i hvert fall ikke.

Jeg gleder meg til vi skal ha gjennomgangen

av alle de politiske partienes programmer

når vi nærmer oss valget,

for det tror jeg kan bli en ordentlig...

Det skal bli gøy.

Men det er før vi forlater skolen.

Og så er jo også Arbeiderpartiet

har vært ute og snakket om skole.

Og de har jo funnet ut at

dette med puggeskolen,

som liksom har vært et hategrep

i veldig mange år,

det var kanskje ikke så dumt da likevel,

for nå er det viktig at man skal lære

å bli norsk på skolen.

Så man skal lære noen slager på stykkels,

og krigen, og milorg,

og alle sånne ting.

Man skal rett og slett lære

en nasjonal identitet,

og det er to grunner,

det ene var jo at puggeskolen

kom tilbake,

men det andre,

jeg tror at det faller inn i det bildet

som vi av og til snakker om,

at Arbeiderpartiet forsøker

å stjele FRP-velgere,

så her går de etter

de litt sånne nasjonalkonservative,

og snakker om dette.

Og jeg syns i og for seg

at dette var bra,

og så riktig nok så ville jo jeg

lagt til flere ting.

Jeg ville jo kanskje sagt noe om

den vestlige kulturarven,

og hva skal vi si,

vestlig humanisme er faktisk

noe å skrive hjemme om.

Nå må du slutte med den rasismen.

Nei, men også er det et annet poeng

som vi har vært inne på

i den spesiale episoden om skole,

blant annet,

å la meg innlede med å si

og gratulere Arbeiderpartiet

med å ha funnet en ny måte

å ødelegge skolen på.

Fordi de hadde funnet mange fra før.

Ja, det stemmer jo.

Men sånn, mye av problemet

er jo at mennesker er ulike,

og den der ideen

om at det skal være

en skole for alle

er altså så noldus.

Ja, og det er liksom den feilen

de gjør hver gang,

at det skal være likt for alle.

Ja, men jeg skal si,

dette må jeg ta litt sånn

på overkommelse nå,

den er kanskje ikke så god

for min del,

men jeg leste noe om dette

må vel være en 10-12 år siden,

hvor det var en fyr som fant ut

at han skulle prøve

å liksom dele ut litt skole

til gatebarn et eller annet sted

nede i Søramerika,

og det hadde han fått til

ved noe ordentlig simpelt

nettbrett og sånn,

så han liksom gjorde alt,

men man kunne liksom

logget på og snakket sammen,

og løste oppgaver,

men hele hans løsning

var bygd mer opp i form av

sånn som spill er bygd opp,

så man liksom jobbet seg videre

gjennom oppgaver

for å komme til neste oppgave,

og fikk premie og det hele tatt.

Gamifisering.

Ja, rett og slett.

Men det viste seg jo at

han hadde veldig stor suksess med det,

fordi de som da ikke hadde gått

en time på skolen i forkant,

og da var 10 år

eller 4 år etter

alle andre som gikk på skolen,

de brukte bare et år eller to,

og så hadde de tatt igjen

den siden,

altså, som var på samme alder,

som gikk på skole på heltid.

Det kan jo hende at man,

det finnes andre måter å lære på

enn puggeskolen

og den skolen vi har i dag.

Og sannsynligvis så er det

ulike måter å lære på

som egner seg for ulike mennesker,

ikke sant?

Sånn, noen klarer ikke å sitte stille

og trenger noe annet,

andre er mer akademisk orientert,

en tredje gruppe er jenter

som faktisk liker å sitte stille.

Altså, det er dette som er så rart

med disse dekretene fra Kunnskapsdepartementet,

og det er liksom,

man skal gå i det samme hølet hver gang,

gang etter gang, etter gang, etter gang,

bare nye koster og akkurat motsatt

av forrige gang,

men likt for alle.

– Ja, altså, jeg henger meg jo veldig opp

i det der med,

altså, jeg synes jo i og for seg

at denne ideen om å faktisk

lære noe på skolen

ikke var så dårlig,

altså, det er akkurat det.

– Nei, altså, ideen om å lære på skolen,

det er et fremskritt.

– Ja, eksakt,

for det har vært veldig mye

som snakker om sånn

kompetanser,

ikke sant,

at du skal ta nettberettet ditt,

eller skal du søke ditt på Wikipedia,

eller skal du finne ut hvorfor

Donald Trump ikke er noe

å skrive hjemme om, liksom.

Men du skal liksom ikke ha,

du skal ikke ha den,

altså, det er ikke så viktig

med en sånn ordentlig

historisk kontekst, da.

Men det slo meg også liksom sånn at,

ja, en ting har vært

å ha en litt sånn

nasjonal vinkling, da,

på denne historien.

Men det har faktisk slått meg,

og dette skal vi se til sammenheng

med at i en tidligere episode

vi snakket litt om

hvordan AfD,

altså Alternative für Deutschland,

gjerne blir fremstilt,

og liksom sånn,

og hva det egentlig er for noe,

så har det slått meg at

det i Tyskland,

så har jo hun den,

hun har,

hva heter det,

Bündnis Sahra Wagenknecht,

som er en sånn,

som også er en sånn,

litt sånn russlandvennlig

og innvandringskritisk greie,

men yttre venstre,

så det er på en måte yttre høyre,

men yttre venstre,

og jeg har ikke hørt at NRK

liksom sånn klager noe på henne.

Nei, og det jeg mener,

hvis du noen gang skulle hatt noe bevis

for hesteskoteorien,

så er den litt sånn,

ja, on full display i Tyskland, da,

yttre venstre og yttre høyre

ligner veldig på hverandre,

det er sånn,

og skulle NRK gjort seg interessante,

så kunne de jo pekt på det,

men det kan jo hende

det ikke er for moslemelig ut fra.

Nei, jeg vet ikke hvordan verden ser ut for de folkene,

for de bruker jo egentlig samme betegnelse

på Javier Milei,

de som snakker om yttre høyre-høstenten i Argentina.

Viva la libertad, carajo!

Og de gir jo bare ikke noen mening,

og det å sammenligne

tyske yttre høyre og yttre venstre-partier

gir faktisk mening,

og der stemmer jo den hesteskoteorien,

der har du på en måte

en sånn høyre-venstre-dimensjon,

som er sånn, det møtes igjen.

Men dette syns jo

i Norge også,

for man ser veldig mange mennesker som liksom,

ok, ja, men vi liker FRP,

også liker vi Rødt.

Og det er mye like til politikk,

altså de tenker liksom sånn,

for eksempel de skal ha makspris på strøm,

og så er det litt uenig om hva den skal være,

men Rødt og FRP er enige.

Og man hadde jo en interessant episode,

eller en periode for noen år siden,

det var hvor det viste seg

at på Stortinget over en tremånersperiode,

så var det ingen som hadde mer lik stemmeavgivning

enn Rødt og FRP.

Det var de som lignet best på hverandre

i avstemningen på Stortinget.

Ja, stemmer du?

Ja, men mer enn noe annet da.

Så viser det liksom at Rødt,

du kommer ikke i mål med å beskrive

politiske forskjeller langs en dimensjon,

sånn som den høyre- eller venstre-greien,

sånn at du trenger de flere dimensjoner

for å spenne ut i denne rommet.

Enten del så viser det at det bor

en liten kommunist i hver FRP-er også.

Ja, det gjør det jo.

Nei, men en sånn rimelig,

bare sånn fra utgangspunktet,

der vi kommer fra,

hvis du faktisk skal bruke

den klassiske høyre-venstre-aksen,

så handlet det jo om

fransk revolusjon og høyre- og venstre-

for spikeren i nasjonalforsamlingen.

Da var det jo slik at til høyre

så kom de kongetro,

og til venstre så kom de radikale.

Liberalister var på venstresiden,

det var opplysningstida, ikke sant?

Ja, klart det.

Og så er det bare blitt fordrevet

av sosialismen senere,

eller kanskje litt samtidig,

også disse jakobinnerne var,

ja, mye greier og kompleksitet.

Men jeg mener sånn,

i Røtter så hører jo liberalismen

som ideologi til på det man klassisk,

vil jeg si, var venstresiden.

Ja, stemmer det.

Det er jo dermed bare sjøvet ut

sammen med de konservative over tid også.

Kan vi si det sånn,

så er det ingen av oss som føler oss

veldig hjemme på venstresiden i dag?

Nei, men ikke på høyresiden, er det?

Nei, egentlig.

Nei, egentlig.

Vi trenger en annen dimensjon,

og den dimensjonen som leaps to mind

i mitt tilfelle,

er jo en type sånn frihetlig,

en sånn liberal dimensjon.

Er du frihetlig orientert,

eller er du litt mer dogmatisk,

eller autoritativ?

Ja, ikke sant?

Den aksen jeg alltid har hatt i hodet,

som har gjort at jeg av og til har stemt

på Høyre av sånn bare idioti.

Ja, en gang, men ok.

Fønderes idioti.

Ja, that's fair.

Men det er over 25 år siden.

Ja, ungdomlig overmot.

Ja, er jo ideen om,

for i mitt hode,

så var Høyre-Venstre-aksen alltid

mindre stat på høyresiden,

mer stat på venstresiden.

Og så tenkte jeg at, ja,

men Høyre er i hvert fall,

det er ikke liten stat akkurat,

men det er i hvert fall mindre stat

enn Arbeiderpartiet.

Men så viser det seg at sånn er det jo ikke.

Det er jo ikke sånn.

Jeg føler at graden av sammenblanding

av stat og offentlig,

er mer på en måte aksen

mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Graden av sammenblanding

mellom offentlig og privat økonomi.

Du ser jo at ofte så får folk problemer

når de absolutt skal tvinge alt inn

i en sånn Høyre-Venstre-aksje.

Her borte ligger jo

Snyders bok om Trump og fascismen.

Og der har han en liten diskusjon

om om fascismen er en Høyre-ideologi

eller en Venstre-ideologi.

Og det er jo litt sånn,

det er litt sånn trøblet å si.

At Snyder faller ned på å si at,

ja, det er en nasjonalistisk ideologi

og det er Høyre.

Ikke sant?

Han kunne jo like gjerne sagt at

det er en stor stat-ideologi,

så det er Venstre, ikke sant?

Så det er nok et tilfelle på at

det er Høyre-Venstre,

ikke alt er den rette måten

å se verden på.

Nei, og ikke sant?

Med den aksen jeg har i hodet,

eller vi har i hodet,

stor stat, liten stat,

går du til Venstre-siden,

så er jo typisk den aksen

de har i hodet, sånn ...

Snilslem?

Jo, det kan du godt si,

men litt mer seriøst,

så er det en sånn toleranse,

aksept for forskjeller,

ikke aksept for ønske om utjevning, da.

Ikke sant?

At Venstre-siden ønsker utjevning

og redistribusjon,

og Høyre-siden har høyere toleranse

for at det er forskjeller mellom folk,

ikke sant?

Kanskje i en negativ forstand da, gjerne.

Og da forstår jeg jo godt

hvorfor de opplever liberalisme

som en sånn ytre-høyre greie,

selv om det også i analysen

ikke er riktig i min hodet.

Men det er jo ikke nødvendigvis sånn

at Venstre betyr stor stat

og autoritative regimer,

ikke sant?

Jeg tenker på en kronikk

av Kjetil Rolness nylig,

i Aftenposten, tror jeg,

hvor han påpeker at

det fantes på en gang

et begrep som kaltes

frihetlig sosialisme,

ikke sant?

Og på engelskap ville man jo si

libertarian socialism.

Og det tror jeg kanskje egentlig

ikke Rolness hadde en så godt grep om,

men i mitt hodet så betyr jo

det egentlig anarkisme,

slik slik det tradisjonelt har vært forstått.

Du vet jo hvordan

enkelte sier,

de liker ikke det at

folk i den liberalistiske bevegelsen

kaller seg libertarianer

eller anarkister,

ikke sant?

For det er noen de forbinder med

venstres ideologier,

og det er så drivelig, ikke sant?

Hvis du ser for deg et system

uten stat med betydelig

individuell frihet, så kan du si at

men kanskje ikke personlig

eiendomsrett, så er det

kanskje idioti, men

rett og slett er det noen som ikke fungerer,

men det er ikke usympatisk, hvertfall.

Der jeg sliter litt

med logikken deres, det er at du skal liksom

ha den maksimale sosiale friheten, men de skal

ha full utjevning.

Hvordan du skal få til den utjevningen

uten en voldsom

tvangsmakt for å fortelle

disse midlene,

det har jeg aldri skjønt hvordan de tenker.

Nei, det går jo ikke.

Det er jo selvmotsigende

så det holder.

Selvfølgelig kunne det vært sånn at

produksjonsmiddelene

eier seg i fellesskap,

ikke sant?

La oss tenke litt på det.

Hvis vi nå tenker på dette rent historisk,

på den første internasjonale,

og samlingene av

såkalle sosialister,

det er kanskje de store navnene

som vi skal tenke på,

det er Marx vs. Bakunin,

Marxisten vs. Anarkisten,

og den gruppen

som representerte

anarkister, det var kanskje

noen som var kjent som en sjøra fraksjon,

altså typisk urmakere,

og de jobbet i laug,

og de kunne på en måte eie butikken sin i fellesskap,

og så kunne de si at du kunne ha mer,

du kunne ha en posisjon

av større innflytelse

hvis du var flink, eller hvis du på en måte hadde ansiktet,

og det funket sikkert.

Men i en modern økonomi,

sånn som verden ser ut i dag,

funker det selvfølgelig ikke.

Skål!

Vi må over til litt

Argentina nytt på nye årene,

ikke det? Det er så lenge siden

vi føler litt på

litt abstinenser.

Afuera!

Og hva er det som har

afuerat lately?

Nei, vet du hva, det er jo,

det som har vært afuerat,

er jo egentlig den konkursstatusen

for argentinsk statsgjeld,

og så det viser seg jo det at

Argentina nå har klart å samle

opp nok har valuta

til å dekke betalingene for

for statsgjelden sin

i dollar i

et langt

stund fremover.

Så jeg sjekket prisen på argentinske

statsobligasjoner, og de har

faktisk dobblet seg

i løpet av året, som er

en utrolig performance, og du kan tenke deg selv,

hvis du hadde hatt penger i banken,

og så fikk du rente, men pengene har dobblet

seg også, så det er jo

det mest store argentinsk statsgjeld

har endt opp med å få.

Ja.

Jeg er dårlig til å spekulere, men

jeg tror det er en god spekulasjon

å spekulere i argentinsk statsgjeld

og kjøpe det akkurat nå.

Ja, og det har jo

vært eventyrlig.

Det samme gjelder jo det argentinske

aksjemarkedet, ikke sant? Så fire

bærer full på alle pløkker.

Og så er det en litt

dårlig nyhet til venstresiden

i samme slingen, og dette er

fordi de har

holdt hardt på at fattigdommen

øker i Argentina, og

nå viser de siste rapportene at

fattigdommen går ganske drastisk

nedover. Den er også

avføra. Ja, og

det må vel gjøre

vondt i et virkes

mest marxistisk hjerte. Trist

når det man lever av blir borte. Ja.

Det er vondt.

Og det har jo peronistene gjort i alle år.

Det er viktig å produsere dette

som vi lever av. Ja, ikke sant?

Det er riktig,

og jeg har fatt meg en ganske

substansiell nedgang i

fattigdommen, slik de måler den

på offisiell statistikk.

Og noen forbehold da, fordi målingen

av det er ganske topp, så langt

jeg forstår. Ja,

det tekniske vi kaller det,

det er en teknisk måte å regne

fattigdommen på. Ja, fordi det var snakk

om en oppgang i fattigdommen, ikke sant?

Og det er ikke helt

ureelt heller, men det handlet

jo i stor grad om en devaluering av valuta

som gjorde at flere bikket under

en sånn gitt grense.

Og dermed så fikk du en fattigdomsrate

som liksom bikket 50%.

Det stemmer.

Men det er jo mulig å ta

andre perspektiver på det samme.

Og det ene er jo det perspektivet som jeg snakket om tidligere,

at resesjonen ser jo ut til å være over

i Argentina, og så rent

sånn statistisk sett så er den jo det.

Du har bra økonomisk

vekst, og på grunn av den

styrkede valutaen

så kan jo liksom

Argentinere nå

dra på ferie utenlands, ikke sant?

Som, hva skal vi si,

eller flere Argentinere, for å ikke

få folk å overdrive. Det er en annen ting

jeg har merket på det, og dette finner jeg jo,

det gir meg litt håp for

fremtiden. Det er at

man plutselig de siste

månedene, spesielt

de siste to månedene, så har

typisk litt sånn

nasjonalkonservative

republikanere i USA begynt å kaste seg

på Milei-bølgen, og liksom

dette vil de snakke om, og de vil reise ned,

og de vil treffe Milei, og de er liksom

veldig på det her, da. Så plutselig

så er de liksom

heia frimarkedet,

og heia, altså, minimumstaten.

Vi snakket jo om dette

for noen episoder siden, at det liksom

det gjør litt vondt, den der

Trump-Milei-koblinga, fordi de er

egentlig ikke samme, de er ikke kuttet fra

samme stykke tre, for å si det sånn.

Men samtidig så er dette med

personlige relasjoner, og at man faktisk

liker hverandre, og snakker sammen, og

hva enn det bare er bilateralt

mellom Argentina og USA, så kan det være

bra for begge sider, ikke sant?

Og hvis noen påvirker den andre,

så tror jeg det er mer Milei som påvirker

Trump enn motsatt. – Ja, det tror jeg også.

Jeg tror Trump er en påvirkbar type.

– Altså, Trump påvirkes fra flere sider,

fordi han har jo også

eglet seg innpå, eller noen Musk har

har eglet seg innpå, han et eller annet.

Men Musk har også vært

en veldig sånn frimarkeds,

la markedet styre,

gjør staten mindre utkavet

i mange år.

Sånn jeg så et intervju

med Milei i et kort klipp,

hvor han ble konfrontert med dette,

med Trump og tollbarrierer, og han sier

dere må slutte å lese dumme medier,

det blir ikke noen tollbarrierer

mellom Argentina og USA, vi kommer

til å få en kjempefin frihandelsavtale.

Og det er vi enige om.

– Nei, og liksom,

jeg tenker jo på dette

som det lille lyspunktet

i Trump-administrasjonen,

at i den grad

Musk eller Milei

eller denne typen folk har påvirkning,

så er det å trekke det i sånn

riktig mindre ufornuftig

retning.

Og det kan nå egentlig bare være

det gode. Vi var jo inne på

i forrige episode

Musks

interne

krangel med Maga-bevegelsen

om innvandring, og hvor Musk

tar den riktige holdningen i det.

– Ja, Musk tar den liberale siden

i det spørsmålet.

– At vi må faktisk ha innvandring,

og flinke folk er velkomne her uansett,

og fuck you

hvis du mener noe annet, liksom.

Ikke diplomatisk,

men likevel. – Nei, ikke sant.

Ja, jeg har faktisk fått det.

Eller før vi sier det.

Det skal bli gøy. Jeg har jo fått med at Milei

skal både delta på

innsettelsesseremonien for

Donald Trump, og han skal lage en ny tur

til Davos, så da får vi sikkert høre

litt mer fra den mannen.

– Ja, hvis jeg husker rett, så var Starmer

som var ikke invitert. Eller var det noen andre

som ikke var invitert? – Heller ikke Støre

og den norske regjeringen er invitert

til innsettelse av

presidenten i USA.

Det var sånn, beklager, men dere

trenger ikke å komme.

– Meloni og Milei som får komme.

– Ja, ja. – Og Farge.

– Ja, ja. Ellers hadde jeg lagt merke til,

jeg leste Buenos Aires Times

i dag, og der hadde jeg en

sånn morsom historie at det var blitt populært

å gå med en sånn motorsag-

smykker, og så ble det byttet sånn.

– Jeg tror at det smykket, jeg skjønner

at det, kanskje vi

burde, skulle vi byttet symbol

på vår podcast

til en motorsag?

– Ja, men vi må

ha noen sidelinjer merch, ikke sant?

De motorsagene er jo helt åpenbart at vi må få

tak i, og så fant jeg

en sånn annen merch-greie

på AliExpress.

Ikke sant, det der, de kineserne

når de liksom setter i gang

så av og til så klarer du å kombinere

produkt og symbolisme helt perfekt.

Du får en sånn set med

rød buttplugs med en rose.

– Ja, jeg er ikke enig

jeg synes at de fleste

som kjøper buttplugs gjør jo det fordi

de forbinder seg med nytelse.

Og jeg mener derfor at det er en feil konstruksjon

når det sitter en rose på den, det burde vært

en kaktus i andre øynene. – Det er en kategori

– Du må tenke på det sånn,

først gjør det litt vondt,

og så blir det litt deilig. – Det blir aldri

deilig med Arbeiderpartiet

å krype opp

Europa på deg.

Det kan jeg garantere deg. – Jeg lover at det er

en kategori der de ikke

kjøper disse for nytelse.

– Ja, jo, det finnes nok noen av disse.

Sånn gjemt over.

– Jeg tror vi avslutter med en liten