Velkommen til Sidelinja-podcasten, og en episode ingen rundt bordet her vet helt hva kommer til å bli.

If government isn't the solution, så har jeg og Arne tenkt at kanskje alkohol er det.

Så vi har helt og slett satt oss ned, fordi nå danser vi på bordet alene her.

Vi har akkurat spilt inn podcast med Vegard Martinsen og Trond.

De er gamle, så de har gått hjem tydelig.

Vi ungdommen sitter igjen og har funnet ut at du vet hva vi gjør.

Vi tar en alkoholutprøvingssegment.

Vi utfordrer myndighetene litt på denne alkoholreklame-tingene.

Så smaker vi litt alkohol.

Vi har med litt forskjellig denne gangen.

Hva er det du har plukket på meg?

Det lukter veldig tvilsomt.

Dette har å gjøre med min farverike bakgrunn.

Jeg vet jo godt at jeg ikke ser så farverik ut.

Du er en farverik type, Arne.

Det skal du bare ta med deg til grava.

Datteren min sier til meg at du er det eneste i familien som er født i et eller annet land.

Nå har jeg lyst til å dra denne historien på langt langs den linjen.

Jeg hadde ikke bevett å gjøre det, men vi la oss gjøre det.

For eksempel, kona hun er fra Bulgaria.

Der har de en tradisjon på å drikke fruktbrennevin.

Som er kjent som rakia.

Man må ikke forveksle det med raki, som er en anisgreie.

Det er noe som er brennt av ulike typer frukt.

Som regel, men det kan være hva som helst.

Det kan være eplepære, kvede, plomme, hva som helst.

Du lager en base på det, og så brenner du den.

Det har vi ikke en egen tradisjon på i Norge.

Det er fordi økonomien er sånn at

i andre land er det sånn at når du bedømmer høsten din,

av hva den har måttet være.

Epler og pærer og jordbær og bringbær.

Det er noen ting som har en kvalitet som du kan selge.

Andre ting har ikke det.

En av måtene å utnytte den B-sorteringen på,

er å lage brennevin av det.

Det har jeg fyllt opp her.

Dette er litt spesielt, for på Pole har det typisk ikke vært

noe slikt brennevin som er laget i Norge.

Det er fordi økonomien er så opplagt.

Det du ikke kan bruke bra direkte,

det bruker du til å lage syltetøy eller saft,

eller i vårt tilfelle brennevin.

Men moster.

Han er den som pleier å være sommelier på Bagatell.

Han har en vinimport-business.

Han har lansert et merke som heter Løynd,

som er den typen frukt- og bærdestillat

som er norsk.

Det vi har fått nå er noe nok så spesielt.

Det er brent av morell.

Riktig.

Det er en norsk greie.

Når vi tar det opp her på denne politiske podden,

så er det litt sånn at dette er et forslag på

hvordan norsk landbruk kan bli lønnsomt.

Nettopp.

Hvis du skulle selge dette på Lokta,

så hadde det ikke blitt en bra business.

Det lukter ille.

Jeg tenker at ...

La oss ta en smak først.

Skål.

Det smaker mindre ille enn det lukter.

Det smaker ikke så mye.

Du har laget en slags fruktvin,

og så har du brent den,

så du får et distillat i vårt tilfelle av morell.

Når jeg er vant til denne typen produkter,

så befinner vi oss i Østeuropa,

vi befinner oss i Bulgaria,

og typisk er det brent på druer.

Det jeg merker når jeg smaker dette norske morellproduktet,

det er at det smaker litt søtt,

og så river det ikke like mye på en måte.

Dette er kanskje litt mer dessert-aktig.

Sånn som jeg er vant til å nyte en rakia,

så er det mer som en aperitiv,

og så er det noe som blir servert til salaten før et måltid.

Jeg representerer nå bare mannen av folket her,

og jeg kan ikke si noe annet enn at det lukter ille.

Nei?

Dette ville jeg ikke funnet på å drikke

hvis ikke jeg storte på deg.

Nei, det er ikke sant.

Men det er jo sånn med virkelige naturdufter,

det er jo ikke alltid.

Man sier jo at en god pinot noir fra Burgund

skal lukte dritt,

og så betyr det gjødsel egentlig.

Det som må være rimelig å si er at vi fant ut,

jeg og Arne,

kanskje Arne mest fant ut,

at vi skulle gjøre et,

la oss bare ha en sånn alkoholsmakingssegment, hvorfor ikke?

Hvorfor ikke?

Da har jo Arne med seg denne fruktbrennevinen sin,

og jeg har mitt barskap her i,

la oss kalle det studio,

for å være sympatiske mot oss selv,

og barskapet mitt inneholder bare whisky.

Jeg har én konjakk og sju whisky.

Så resten blir bare whisky smaking.

Ja, selvfølgelig.

Kanskje konjakk hvis du vil.

Jeg mistet at vi kommer ikke over whisky smakingen.

Du kan tenke deg at det er på en måte litt det samme.

Hvis vi tenker på hva slags produkt det er vi smaker nå,

det er noe som ligner på en whisky.

Det er sannsynligvis en overskuddsproduksjon av råvarer.

Staten skattlegger det hardt.

Men som du ser så er det et blankt brennevin,

som betyr at det er ikke noe fatlagring eller noe sånt.

Og jeg ser jo at...

Litt brunere, vi kommer til brunere segment etterpå.

Jeg ser vi kommer til brunere segment,

og du kan si at det er en principiell forskjell.

Det vi drikker nå, det er noe som skal være ordentlig rustikt.

Da må det jo sies at siden dette er et sært produkt på Pole i Norge,

og det er norsk, så koster det en formue.

Men det er jo noe som skal være rustikt.

Det er noe som du skal lage som hjemmebrent på gården din.

Ja, fair enough.

Så bortsett fra at whiskyen er lagret av noen år,

så er det jo også i prinsippet sånn at

dette burde du lage på gården din i opplegg.

Men det har selvfølgelig også greia.

Jeg husker jo da jeg hadde en sånn aha-opplevelse

da jeg startet på Handelshøyskolen,

og man snakket om ulike typer produksjon for eksempel.

Ok, dette er noen år tilbake.

Men da sa man for eksempel arbeidsintensiv produksjon,

som for eksempel å lage TV,

kontra kapitalintensiv produksjon som å lage whisky.

Det kom som en overraskelse for meg,

men det er klart at whiskyproduksjon er veldig kapitalintensiv

hvis du skal lagre whiskyen i veldig mange år.

Så trenger du å finansiere denne lagringen,

så du sitter på en veldig stor kapitalbeholdning.

Ja, hva kan du si?

Dette er veldig annerledes.

Dette er rått destillat.

Burde det vært veldig billig?

Kokodyrt.

Men felles for alt vi har på bordet her foran oss nå,

det er Chivas Regal,

det er Laphroaig,

det er Glendronach,

Bowmore,

Ardbeg,

og andre ting.

Staten liker ingen av disse tingene.

Hvis staten vil at du ikke skal gjøre noe,

så legger de avgifter på det.

Alkohol, flyseter og arbeid.

Det er det staten vil ha mindre av.

Det er klart.

Det er faktisk mye andre interessante ting

som vi kan tenke på som staten ikke vil ha nå.

For eksempel, husker du at vi snakket om at

Senterpartiet mente at det var dumt

hvis folk fra Baghdad flyttet til Oslo?

Og det er det jo.

Vi er begge folk fra bygdene som har flyttet til Oslo.

Og nå vil vi gjerne trekke opp stigen etter oss.

Nå kan jo de jævla Oslo-boerne få ha det så godt

når de har oss her.

Men jeg kommer på en ting.

Siden vi snakket om denne typen fruktbrennevin

som en rakia, så tenkte jeg at

Bulgarien er et rart land.

Det pleier å være i Østblokken,

men så er det liksom Balkan

og det er litt sånn forskjellige strømninger.

Jeg har alt.

Det er jo et land som ...

Jeg har vært i Bulgarien,

men jeg har bare vært på Sunny Beach-greiene.

Også hvis du bare drar litt utenfor,

så blir det mye bedre, for å si det sånn.

Men det kan vi jo snakke om en annen gang.

Jeg hadde det fint der,

så jeg kjøpte kjøttfat hver gang jeg skulle spise.

Du vet, jeg er veldig opptatt av

å si at jeg ikke er muslimer,

så typisk så har du noe sånn grillet svinekjøtt.

Ja, ja, ja.

Uansett hvor du gikk og spiste,

så kunne du kjøpe ...

Det føltes som det var en asjett

som var på størrelse med en stor pizza.

Og det var bare kjøtt.

Sånn, ok, hvis de selger dette her,

så er det dette jeg skal ha.

Det var det jeg holdt på med

i de to ukene vi var der.

Du kjenner den nasjonale salateretten der i seg, sant?

Nei, det utforsket jeg ikke.

Jeg fant bare kjøttfat,

og så var det det jeg kjøpte.

Nei, altså visst nok,

historien går som følger,

at i kommunist-tiden så fant du ut

at det var en sånn nasjonal ...

De dikte jo veldig godt da i kommunist-tiden

å drive med aktiv næringspolitikk,

for eksempel så ...

Det er en av de beste tingene man kan drive med,

hvis jeg forstår gjeldende myndigheter rett.

I Norge, selvfølgelig.

Så det er sånn at da fant du ut at

de måtte jo lage en eller annen matrett

som appellerte,

eller reklamerte for Bulgaria

som destinasjonsland for ferien din.

Så de laget en egen salat

som består av fetaost,

og sånn tomater og agurk,

så du får de nasjonalfargene

rødt, hvitt og grønt.

Det var fancy.

Jeg må si at en av de tabene jeg gjorde

da vi var i Bulgaria,

var at vi hadde akkurat spilt inn podcast

med Vegard Martinsen,

og det er veldig forvirrende

når det er to Vegarder i samme ...

Selvfølgelig.

Så jeg dro på tur til Bulgaria

med en annen kompis som heter Vegard,

og så kom vi til passkontrollen.

Dette er ganske mange år siden,

men i hvert fall så sitter det en sånn der

bulgarsk fyr med en svær bart i passkontrollen,

og det morsomste vi kan gjøre

er å bytte pass.

Vi heter begge Vegard,

og fyren Bart synes ikke det var noe morsomt

i det hele tatt.

Han synes det var rett ut umorsomt.

Akja.

Jeg tror jeg kjenner følelsen av en venn av meg,

han besøkte Israel,

og en av grunnene synes han

at det var en god idé

å slippe baggen sin ned og si boom.

Det var mange ting som ...

Jeg tror vi kan gjøre det flere ganger.

Jeg var i passkontrollen i New York en gang,

og så ...

Antifredo var ingen fare,

men jeg skulle på den der porkfest oppe i New Hampshire,

og det er jo bare sånn der,

for de som ikke vet,

det er anarkister og libertarianer og sånn

som møter opp i Skauen i New Hampshire

for å subbe rundt en uke og ha foredrag

og snakke om Free State Project i New Hampshire.

Sær ting å gjøre,

rett nok,

men ...

Jeg har en tilleggshistorie her,

men jeg kommer til passkontrollen i New York,

og så lander du ...

Du har landet på JFK,

og så kommer du inn,

og så spør de deg alle de der vanlige tingene.

Har du vært krigsforbryter i 2. verdenskrig?

Nei, ser jeg ut som jeg alltid ...

Og det skal du ikke svare.

Du skal svare, nei,

jeg har ikke vært krigsforbryter i 2. verdenskrig.

Du kødder ikke med de folkene.

Det er veldig hyggelig,

men du kødder ikke med dem.

Ikke si at du ...

Vær veldig tydelig på at du ikke er nazist,

for det er jo noen i Camborge,

og det er masse greier.

Ikke dertil at det er noen terrorhandlinger heller.

Uansett, når du kommer igjennom

den historiske biten av dette,

så er det skikkelig lurt

å ha en plan for hva du sier,

fordi jeg forsto på det tidspunktet

at det var ikke vanlig å reise fritidsmessig

til USA på egen kjøl.

Å, er det sant?

Fordi, ikke sant,

sånn, are you here on business or pleasure?

Nei, pleasure.

Ja, men du kommer alene.

du skal til? Nei, jeg kjenner ingen. Er du gæren? Eller det blikket hans sa, er du gæren?

Og så svarte jeg jo kanskje litt som om han spurte meg om det blikket hans antydde. At kanskje,

nei, jeg skal til, jeg skal på porkfest i New Hampshire, nord i New Hampshire.

Kjøttnama det bare?

Nei, ingen andre sett. Og det var virkelig, jeg følte at jeg var veldig nærme å ikke komme

inn i nasjonen. Nå ordnet det seg og alt sånt, men jeg følte meg en ordentlig særing da,

da jeg hadde snakket ferdig med ham.

Ja, ikke sant? Det ordner seg som regel, ikke sant? De typene som du treffer på, som regel er det greie,

men de stiller deg noen spørsmål hvis du på en måte har noe vrang på noe vis, så er det plutselig ikke

så greie lenger.

Ja da, jeg holder døra åpen for at jeg var vrang på noe vis. Her og der på de der nazi-Tysklandene

var jeg medlem av NSDAP på 30-tallet, det er det spørsmålet med.

Men sånn, mitt inntrykk er egentlig at det er mye bedre å si at du er der for pleasure snarere enn business,

for hvis du er der for business, da må du fortelle om du har med deg noen varer, om du har med deg noen penger,

sånn det er sånn, det utgjøres masse, masse spørsmål da.

Jeg ble bare siden jeg smugler narkotika, så jeg kan ikke gå opp i det.

Det verste er at å spøke med sånne ting, ender ofte ikke godt.

Hva er det den der Tom Hanks-filmen heter, hvor han bor på flyplassen i 20 år?

Åja, jeg husker ikke, men jeg vet ikke hva du mener.

Hvis du vil leve ut en film i real life, følg våre råd.

Men det er også noe å høre, hvis vi går tilbake til, nå sitter vi her med en type fruktbrennevin,

altså en rakia, det får man til å nevne et par ting om Bulgaria.

For eksempel har vi snakket om hvordan Senterpartiet har foreslått at folk ikke skal få lov til å flytte fra bygda til Oslo.

Ja, ironisk, da må vi få lov til å bare poengtere.

Ja, hvem vet også, de prøver jo å fremstille det som ekte nok,

men ja, det er jo Senterpartiet, og det er jo idiotisk for det.

Men, nå skal du høre, i Bulgaria, der var det sånn, nå skal du høre.

Det var en ordning man gjerne kalte Sofia-borgerskap, og så Sofia er hovedstaden i Bulgaria.

Og det var sånn at myndighetene, og da snakket vi selvfølgelig i kommunist-tiden,

de sa det at det var ikke bare å få tillatelse for å flytte til hovedstaden.

Åpenbart. Hvis alle mulige bønder bare kan flytte til hovedstaden, så blir det jo anarki.

Ja, ikke sant, da ville jo boligprisene blitt budt opp, og det var jo akkurat som sagt Senterpartiet sier om Oslo, egentlig.

Så man hadde en forestilling om Sofia-borgerskap, da.

Og da ble det liksom sagt at man var særlig heldig hvis man kapret den Sofia-borgere som livssparten,

og så hvis man kunne gifte seg med noen som hadde bostedsadresse i Sofia.

Der har du skåret høyt på livets lotteri.

Jeg har ordnet meg, liksom. Det er ikke noe kød med det.

Det er artig for henne også, at hun får tilgang til Oslo.

Ja, ikke sant? Sånn er det.

Det var kanskje ikke egentlig et integrerende tiltak, da.

Men siden vi har snakket om integrasjon på podden vår av og til,

så hadde man, hva skal vi kalle det, i sluttperioden av kommunist-tiden i Bulgaria,

så hadde man et interessant, alternativt integrasjonstiltak.

Og før vi egentlig kommer til poenget, jeg tror jeg skal ta en liten detur.

Her om dagen var jeg altså på en sånn diskusjon i Civita om innvandringen,

som var litt sånn at …

Jeg ble litt satt ut av den, for de mente at innvandring var et problem,

men det de egentlig mente var at et karakteristikum for folk som ikke klarer å tilpasse seg

i den norske samfunnet som har gått så godt, det var at de var muslimer.

Jeg var ikke så glad for det heller, for jeg tror ikke det er poenget, egentlig,

men det er litt mer sånn at …

Kan jeg få avbryte deg et øyeblikk, Arne?

Bare hold tanken og fortsett der du slapp.

For de av våre lyttere som nå lurer på hvorfor det er en hel episode som går

i alle mulige rare retninger, så er det like overraskende for oss som det er for dere.

Vi starter med … Kanskje vi skal spille inn 10 minutter med noe sånn alkoholsmaking.

Nå er vi på 20, og jeg føler at vi er bare i byen utenom,

og vi skal snakke om her sånn.

Det stemmer jo, det stemmer. Vi improviserer her under påvirkning, det er riktig.

Ja, og vi har akkurat spilt inn to episoder med Trond og Vegard Martinsen,

som begge ikke drikker for tiden.

Trond for tiden, Vegard Martinsen ikke i det hele tatt.

Og jeg og Arne har allerede to episoder under beltet,

hvor vi har økt vår egen promille.

Og så går de, og så tenker vi at … Nei, men …

La oss åpne barskapet.

Så det er der vi er nå, og vi beklager til alle lyttere.

Du må ikke glemme det, sånn mange du var midt inne i.

Nei, nei, men du lukter faktisk kjær til det.

Det er faktisk sånn at det mest interessante er egentlig det vi har snakket om,

at vi har av og til argumentert for at det å kutte livsstilens samfunnsstøtten,

det vil virke integrerende.

Nå skal vi høre hva det gamle kommunistregime i Bulgaria fant ut.

De fant ut at, jo jo, her i landet har vi en ganske stor tyrkisk minoritet,

og de har jo tyrkiske navn.

Men hvis alle bare fikk …

Et «execute them all».

Nei, det var ikke så godt. Nei, det er jo gæren.

Nei, nei, altså dette er jo velmenende greier.

Så vi sa, men hvis bare alle disse tyrkerne fikk ordentlig bulgarske navn,

da ville de være integrerte.

Så de tilegnet alle med tyrkisk navn et bulgarsk navn i stedet for.

Det er skikkelig …

Sånn, faen, hvem kommer på det sånn?

Det er så mye rarere ting folk er opptatt av.

Å, faen, vi har ikke gått på samme barneskole,

derfor så må du endre navn.

Noe som hører til i samme kulturkrets som min.

Hva skal alle bare på med dette?

Jeg snakket med folk som var sånn …

De kom som mål, ikke sant?

Jobben deres var på en måte å levere en konvolutt til noen

som de ikke kjente som sa det, at nå heter hun noe annet.

Det er noe med at når du monopoliserer makt,

så finner du masse.

Det du gjør er å …

Jeg vet ikke …

Du har politisk makt.

Du tenker at alle bør hete noe som likner på mitt eget navn.

La meg tvinge dem til å bytte navn til noe som likner på mitt eget.

Det har ingen sånn substansiell effekt,

fordi kulturen er ulike underliggende uansett.

Hvis du bare heter Hansen, men du snakker urdu,

så …

Urdu er bra.

Parallelen er ganske interessant.

Logikken …

Hvis vi skulle fulgt samme logikk i Norge,

så kan man si at alle som heter Hussein,

de måtte hete Hansen etter.

Så spørsmålet er …

Hva oppnår du med det?

Liksom …

Men …

Du vet …

Stater får ting for seg som er vanvittige.

Problemet er at de må ikke selge ideene.

De får det som de vil.

All right, Arne.

Jeg er snart ferdig med illeluktene fruktdrinken.

Det er sant.

Så må du huske at neste gang du raper hele tiden i bil,

så må du bestille deg en kjoppskasserat.

Da får du den i det bulgarske flagget Svarv.

Nesopp.

Det skal jeg notere meg bak alle ører jeg har.

Hva tenker du om whisky …

Vi tenkte at dette skulle være 10 minutter med alkoholismaking.

Det har nå blitt alkohol er utgangspunktet for samfunnsdiskusjoner.

Sant takk.

Hvilken whisky tenker du at er neste skritt her?

Nå har jeg forsøkt å lansere noe som er litt radikalt i den norske sammenhengen.

Kan ikke du si noe du vil presentere i din whisky-sammenheng, Vegard?

Jeg må si at for min del er Laphroaig og Ardbeg og sånne ting veien å gå.

Det er røyket, det smaker nyr og skottske føtter og mye rart.

Men jeg lurer på om jeg har lyst til å la oss prøve Glendronach.

Hva? Hva mener du?

Ten years.

Jeg vet ikke hva det er, det er derfor jeg synes det er artig.

Her kommer det.

Jeg bare stoler på at vi ikke hadde noe fruktbrennevin igjen i den.

Nei, samme.

Ok.

Ja, skal vi ta en smak?

Vi må nesten gjøre det.

Ja, vi er sikkert klinke.

Stolman, det lukter ikke veldig myr å avmakte og skjette hyllet i helvete av dette.

Som gjør meg skeptisk.

Dette produktet er veldig forskjellig fra det vi akkurat smakte.

For det første så er dette laget på korn.

Men der neste så er det fatlagret.

Det er noe av greia med å påvirke smaken.

Du avmyker den, og du tilfører litt vanilin ved å gjøre at den ligger på fat.

Og det gir en betydelig annerledes karakter enn et brått avkok som det vi akkurat smakte.

Jeg leser på flaska her at dette er en Highland single malt som er bra.

Den typiske tendensen er at hvis du har Islay, typisk Laphroaig og disse whiskyene,

så er det myr og tauverk og maritimt og sjøfart og alle disse tingene.

Er du i Highland så er det mildere og rundere.

Det er en ganske mild whisky dette vi snakker om her.

Men det er ikke så mild og rundt som en blend som Chivas Regal eller andre ting?

Nei, det stemmer.

Hva skal vi si?

Jeg føler meg litt dum i å kommentere uten å ha det i grassen,

men nå ser jeg på Chivas-flasken her.

Som jeg husker smaken så er det noe rundere på en måte

som selvfølgelig er mer tilpasset folkesmaken,

men ikke desto mindre uten den typen særpreg som en del whiskyer kan ha.

Min generelle anbefaling hvis du er ny til type skotsk whisky,

gå for Highland først hvis du skal avansere fra blendene.

Min veldig klare favoritt så langt er Dalwhinnie.

Lysfin, lystig, glad viske,

men den har fortsatt den distinkte smaken av at det er en single malt og alt det der.

Den smaker ikke blendet som vanner ut og tokelegger smaken litt an.

Men den er fortsatt mild og snill og alt det der.

Så vil man til hvert komme til et punkt hvor man tenker at

nei, men hvis det har ligget nedi myra i 600 år,

så er det kanskje bedre enn at det er.

Men vi er på en Highland som første stopp.

Det er praktisk talt en blend.

Det er jo ikke det, for det er en single malt.

Men det er et godt sted å starte,

og så skal vi over på myr og tauverk om et øyeblikk.

Takk.

Hva tror du var grunnen til at de begynte å lage whisky der oppe i Skottland, Vegard?

Jeg tar som selvfølge at alt som har skjedd i menneskehetens historie

er et resultat av beskattning.

Det er mitt utgangspunkt.

Jeg leste en gang,

jeg skal ikke si at det var nødvendigvis et godt valg,

men jeg leste to bøker.

Det ene var Friti og Frank Gunnarsens

Fri og Frank på tinget,

og den andre var Beskattningens begredelige historie.

Av ting som,

jeg vet ikke om folk kjenner seg igjen i dette,

men det å virkelig få befestet et ståsted

handler om å lese eller høre

eller bli fortalt noe rart,

og så komme ut i verden etterpå og få det bekreftet.

Jeg leste Beskattningens begredelige historie,

og det var sånne historier som

i Amsterdam har de smale fasader,

fordi man på et tidspunkt på 1700-tallet

beskattet bredden på fasadene.

Derfor heiser man møbler inn gjennom loftsvinduet

via kroker, og det er ferdige kroker på alle fasader

i Nederland, fordi noen beskattet ting

på et bestemt måte for 300 år siden.

Derfor må vi nå løfte møbler inn på en idiotisk måte

– Det er litt sånn som,

hvorfor veldig mange fiskebåter i Norge

er veldig stutte?

– Jo, men akkurat i greiene der, ikke sant?

Og så var en av historiene var

hvis man har vært i Tyrkia i en del byer,

så vil man se at grunnmuren på hus

har relativt lav omkrets.

Nå er det på tide å gjette på hva beskattningsregelen var,

og så går du opp en etasje,

og så sprer huset seg ut over gata.

Så du har en liten base for huset,

og så bredder det seg ut ettersom du går høyere opp.

Selvfølgelig fordi en eller annen tyrker

for 100 eller 200 år siden bestemte seg for at

omkretsen på grunnmuren var det vi skulle beskatte etter.

– Ja, ja. Hvorfor ikke?

– Og så husker jeg veldig godt

at for 20 år siden eller noe sånt,

så var Per Olaf Lundteigen, vår mann i Senterpartiet,

var i et innslag på Dagsrevyen,

der han fikk i oppdrag å beskrive

den nye eiendomsskatteordningen som de ønsket å innføre i Senterpartiet.

Og han løp med et målebånd rundt grunnmuren til.

Og Dagsrevyen, vi snakker om det som NRK og alt det der,

men de stilte det helt betimlige spørsmålet,

blir det ikke helt logisk for folk å bygge tårn i stedet for hus?

Nei, ingen kommer til å gjøre det, svarte Lundheigen.

Og sa at omkretsen på grunnmuren var en fornuftig måte å gjøre det på.

Det var den samme mannen som mente at vi skulle produsere våre egne vaskemaskiner.

– Ja, selvfølgelig.

– Og det er fascinerende, fordi

Lord Acton eller noe sa at makt korrumperer og absolutt.

Lord Acton, ja.

– Makt korrumperer absolutt.

Det viser seg at det ikke bare er en måte du korrumperer på,

for ikke bare gir det deg muligheten til å tenke at det jeg tenker er rett,

det alle andre tenker er feil,

men rett og slett at jeg kan tillave meg å gjøre helt idiotiske ting.

– Ja.

– Og det er litt gjennomgående.

Det er liksom vårt nåværende regime med Støre som da tenker at

Gasa, hvorfor ikke anerkjenne sin egen stat?

De blir jo bombet av Israel som en reaksjon på terrorangrep.

For meg er det så intenst ulogisk å gjøre disse tingene,

fordi man ikke tar hensyn til insentiver på generell basis

og praktiske utslag på spesifikk basis.

Jeg tenker litt sånn, siden vi er i Skottland nå,

som en viss kir og så videre,

og nå trekker jeg litt inn den historien vi snakker om,

så pleide det å være en sånn forklaring om at

skatten i Skottland var sånn at du bare betalte skatt for slottet ditt

hvis du hadde hatt tak på det.

Men nå følte jeg at mange sånne bankrotte adelsfolk,

de rev taket av slottet sitt,

det er ikke sant med den typen kulturell ødeleggelse det innebar.

Noe som jeg alltid har tenkt på som et eksempel på

hvor den destruktive siden av beskattning i samfunnet.

– Jeg har en tidligere kollega

som bygde seg hyttet på en eller annen gresk øy.

Husker ikke eksakt hvilken, men la oss si det var Rhodos.

Og alle som har vært på ferie i Hellas vet at alle hus har et tak,

så har de en stolpe på taket.

Og den stolpen indikerer at du har trengt å bygge et etasje til.

– Jeg vet akkurat hvor det skal gå, men bare kjør på.

– Min eks-kollega Janne,

uforvarende endte opp med å ferdigstille sin hytte på Rhodos.

– Nei!

Og så langt jeg vet er hun den eneste på Rhodos som betalte skatt.

– Ja, stemmer.

Også en interessant parallell til de gamle skattereglene i Hellas,

var at du først begynte å betale skatten din

når bygningen var ferdigstilt.

Noe som stimulerte til aldri helt å ferdigstille.

– Det er fascinerende greier.

Og det er det opplegget med politikere

som ikke har tatt innover seg økonomiens mest grunnleggende læresetninger.

Det du insentiverer er det du får.

– Jeg tror det.

– Og vi kan dra det videre til det usette og masse mer avanserte ting,

men fundamentalt sett er det det som gjelder.

Når du er i Norge og er Jonas Gahr Støre,

og du tenker at la oss innføre en egen skatt på norske eiere og norske bedrifter,

fordi det hadde vært kjempefint hvis alle bedrifter var eide av nordmenn,

men også at alle nordmenn betalte skatt.

Så er det du får utenlandske eiere og nordmenn som flytter til Schweiz.

Sjokkerende nok.

– Nei, stemmer.

Hva kan man si?

Det slår meg også at det er veldig rart at myndighetene

ikke tenker på ting som de egentlig vet.

De vet jo at gründervirksomhet for eksempel er en bra ting for samfunnet.

Hva er det som ikke er like omplagt?

Det at noen akkumulerer kapital og finansierer ny virksomhet.

Det er en bra ting.

– La oss ha en liten throwback til en av de første episodene vi laget

om den nye valgloven.

De vet at gründervirksomhet er bra.

Egentlig.

– Det vet jeg.

– Bortsett fra når det kommer til politiske partier.

– Ja, det er klart.

– Det er ikke så bra.

For de utfordrer jo oss.

– Ja, konkurranse er dritt.

– Det suger ordentlig baller.

– Ja, ja, ja.

– Jeg tror vi har delt en frustrasjon over at den offentlige diskusjonen

om den nye valgloven har vært bortimot fraværende.

Både du og jeg har skrevet i landsdekkende medier om dette.

Det er en diskusjon som bare ikke tar av.

Det er ingen som er interessert.

– Vi fikk snakke om hvor svak den er.

Hvis noen klarer å få noen respons fra the powers that be,

så er responsen så svak.

Det er helt tydelig at de ikke føler seg utfordret,

for de gidder ikke å gi noen rimelig respons.

– Vi har vel to anledninger vi kan vise til

der responsen kommer fra offentlig hold,

og det er vel i begge tilfellene.

Noen som har sittet sentralt i prosessen,

Noen som har sittet sentralt i prosessen, enten det er Ørnulf, valglovutvalgformann,

eller sakspresident på Stortinget fra Telemark.

Men i begge tilfeller,

jeg gjennomførte et intervju i klassekampen,

og journalistene valgte å følge det opp

ved å intervjue saksutfører på Stortinget.

Hvis eneste svar var i Norge har vi et av de sterkeste

demokratiene i verden, så punktum.

Det er en pinlig måte å respondere på en utfordring

mot at dere har endret reglene i mindre demokratisk retning.

Den andre var denne konferansen du var på, Arne,

der formannen i valglovutvalget var til stede.

Stemmer, hun var ...

Ørnulf.

Ørnulf, jeg tenkte på henne i ytringsfrihetskommisjonen.

Men da det ble stilt spørsmål fra salen,

utfordrer ikke dette demokratisk deltakelse,

er det ikke et problematisk, demokratisk sett

at man har innsnivler?

Til Ørnulfs forsvar var ikke deres forslag

at man skulle pisse på de små partiene.

Det var Stortingets forslag.

Men det hadde vært kledelig om man hadde påtalt det

og svart reelt.

Det han svarte var, nei, her er vi for å snakke med

byråkrater og kommune Dildal som skal gjennomføre valg,

så det er det, og jeg vet ikke noe om dette.

Men det er unnfallende og pinlig.

Jeg tenker, hvis du kan tillate oss å abstrahere litt,

en del synes jo at respekten for redaktørstyrt i medier

har falt i vårt samfunn.

Det er ikke helt uten grunn, må jeg si.

Det kan jo hende at det fantes en tid

da redaktørstyrt i medier kjente sin besøkelsestid

på en helt annen måte enn hva de gjør i dag.

Man forstod hvilken rolle man hadde i demokratiet

for å fylte opp.

Man skrev ikke nødvendigvis om

kronprinsessens sønns eskapader på samme måte,

men kanskje man snakket mer om

hvordan demokratiet fungerer og ytringsfriheten i samfunnet.

Kanskje jeg bare glorifiserer en fortid som aldri fantes?

Hva tror du, Vegard?

Det var jo enklere å holde det på den nivåen du beskriver

da staten fullt ut kontrollerte mediehverdagen gjennom NRK.

Eller NRK.

Hvorfor, ja?

Fordi det var ikke så mye annet som kom opp til overflaten.

Hvis jeg må velge en mediehverdag i dag

eller for 10, 20, 30 eller 50 år siden,

så er det i dag hver gang.

Ja, selvfølgelig.

Fordi du har ex, du har …

Samtidig er det selvfølgelig stikket at

det er fordeler og ulemper.

Fordelen med gamle dager, det var på en måte det at

alle fulgte med, ikke sant?

På de samme tingene.

Ja, ikke sant?

Men det stilte selvfølgelig et ekstremt krav

til fremstillingen fra formidderen, ikke sant?

Hvis du hadde et monopol …

La oss si at NRK hadde et monopol.

Det hadde jo selvfølgelig en viss forstand.

Men det var ikke det eneste medie, åpenbart.

Men den typen krav du må stille i en slik situasjon,

det er jo helt umenneskelig, selvfølgelig.

Altså, før 1990 hadde du jo et reelt monopol.

Og det var jo ikke mange på politiaksjoner

mot lokale radiostasjoner i min oppvekst,

sånn type 80-90-tallet.

Nei, nei.

Husker du, i min gate var jeg to konkurrerende

pirateradiostasjoner.

Og det var slik at …

Husker du dramatikken i typen at det dukket opp

peilbil av noen gutter som bodde litt lenger nedi

gata, de kastet seg på en moped og kjørte opp på passepat,

liksom stemmeledningen betrukket ut der.

Men så legget du litt tilbake til det på en måte.

Jo, det var en fin tid.

Og en av de som vant frem i dette var jo radio-orakel.

Oh, radio-orakel, ja.

Ja, ja, ja.

Fyns for seg.

Ja, de gjør jo det.

Og det er jo blittsuse, liksom.

Ja, ja.

Men …

Det er ikke det verste å høre på heller, egentlig.

Nei, da …

Men det artige med dem er jo at de …

De er veldig giret på frihet hvis de selv ikke har det.

Ja.

Men hvis de hadde hatt hegemoniet,

så hadde det jo vært vanskelig å være oss.

Ja, det tror jeg også.

Og det er jo en sånn …

Eller, vet du hva?

La oss ikke peke på radio-orakel,

la oss peke på sosialdemokratier, ikke sant?

Ja, ja.

Fair enough.

Men det vi kunne sagt var at hvis …

Dersom du og jeg ble president og statsminister

og satt med all makt,

så hadde det vært relativt enkelt å være radio-orakel.

Og jeg gjetter, spekulerer,

at dersom radio-orakel satt med all makt,

så ville det vært vanskelig å være oss.

Ja.

Vet du hva?

Det minnet meg på noe som var så langt tilbake i min fortid,

at jeg hadde nesten helt glemt det.

Men, altså, sånn …

Jeg føler meg litt stolt av å …

over å ha drevet Pirate Radiovirksomhet.

Og så …

Og så kan du tenke deg,

i gamle dager var det kringkastingsmonopol i Norge,

så hvor sykt er ikke det?

Men du har faktisk drevet Pirate Radio?

Ja, ja.

Tell me more.

Nei, altså, det var bare en av guttene i gata

som hadde sånn elektronikkbyggesett

og bygget en FM-sendere,

og da lå det jo ikke så kjempelangt.

Det var ikke det, liksom …

Det var ikke det at det var så revolusjonerende,

men vi spilte litt musikk og snakket litt kødd, ikke sant?

Og det var Pirate Radio.

Og …

Er det du driver med nå også på podcast, er det ikke det?

Jo, jo, jo.

Er det ok?

For deg så føles dette som Pirate Radio?

Jo, jo, altså, vet du hva?

Da har du velskapt det.

Dette føles helt likt på alle mulige måter.

Fordi på et tidspunkt for ikke alt for lenge siden

da mennesker du kjente levde,

så var dette forbudt.

Det at du og jeg, Arne, kunne sitte og pludre fritt om disse tingene

i Norge, var forbudt.

Var forbudt.

Det er ganske fascinerende.

Det er ganske sykt.

Og det er arbeiderpartistaten.

Jeg tror ikke folk egentlig tenker over

hvor sykt dette faktisk var, ikke sant?

Og så lukningsvedtekter.

Og en ting er jo de ytre tingene, ikke sant?

Altså, når du fikk ha butikken åpen,

og hva du fikk lov til å publisere

enten den var på ET-media,

eller at, hva skal vi si,

at du hadde en regulær presse,

hvor veldig mye av den var arbeiderpressen,

ikke sant?

Altså, de tingene var egentlig ganske sånn.

Det var et samfunn som jeg tror ikke stemmer med

nordmenns forestilling om hva slags samfunn det norske samfunnet er.

Norveien er nordmenns.

Ja, det stemmer.

Og jeg tror, nå vet jeg jo det,

at det har vært snakket om begreper som hater mot Arbeiderpartiet.

Og det er, det har jeg følt at den typen debatt

har hengt litt i luften, ja.

Men det er klart at Arbeiderpartiet hadde en type,

eller rett og slett det komplekse organisasjonen,

som Arbeiderpartiet var en del av,

hadde en betydelig grep om hele det norske samfunnet.

Også var vi mye nærmere totalitarismen, ja.

For tidligere i den sendingen så snakket vi om

Bulgarien under kommunismen,

men det var litt sånn her også.

Og det var ikke det at folk var så slemme eller noe sånt.

Det var sånn, da vi snakker om at i Bulgarien

laget de en egen type salaterett,

som de syntes var fine.

Og det er ikke det at de er så fryktelige fryktelige,

men det er bare at noen bestemmer seg,

fordi dette er det vi skal gjøre.

Hva kan vi si?

Jeg har alltid hatt en holdning til at Arbeiderpartiet

har mer å svare for enn de vedkjenner seg.

Og min forakt for Arbeiderpartiet

er ganske betydelig.

Fordi det er et maktparti.

De har misbrukt makten de har fått,

som de aldri burde fått.

Og de er maktarrogante på en måte som

rubs me the wrong way.

Og det er ikke å si at Fjotolf Hansen hadde rett,

og at det var et rimelig angrep på Arbeiderpartiet.

Det er ikke poenget mitt.

Vi har jo snakket om at enten det er Bård Mo,

eller Trond Giske, eller Ingvild Kjerkol

har vært på Nes-podcasten,

og liksom sagt at nå trenger vi nye koster

og en ny tid å kaste seg litt på det populistiske.

Og jeg har en tilbøyelighet til å tenke at

disse folkene plukker opp en trend i tiden,

som har vært å plukke opp.

Min oppfordring til alle som hører på de folka,

er å være oppmerksom på at disse menneskene

har vært medlemmer av Arbeiderpartiet,

og fortjener ikke å vinne makt noen gang igjen,

så lenge de lever.

Det som er så sykt er jo det at tydeligvis

så finnes det en veldig alvorlig partipisk.

Fordi at det er først når folk er på vei ut,

at de tør å si hva de mener.

Det er kanskje ikke noe hemmelighet,

og de autoritære trekkene i Arbeiderpartiet

har vel alltid vært åpenbare for enhver.

Men det er jo gradsforskjell,

og så synes du på en måte at det bare var bestemt,

eller synes du på en måte det var totalitarismen.

Av og til tror jeg kanskje at Arbeiderpartiet

har krysset ganske over grensen

til den typen autoritær makt,

for hva som er greit og ikke.

Jeg vet ikke om du fikk med deg den neste episoden,

hvor Nesse sa hvilke partier han hadde vært medlem av.

Det var jo artig,

det vet jeg fordi du har snakket om det før.

Men det var jo artig,

for jeg synes jo at det var puss i det.

Av og til sa jeg jo,

er det Nesses sak som er greit?

Men det er jo ofte noen som styrrer det.

Så jeg synes på en måte at det var oppklaret

at han sa hvilke partier han hadde vært medlem av,

for det tenkte jeg at det definerer jo akkurat hvem han ikke er.

Det indikerer noe om tankeprosessen.

Og det er jo sykdommen, ikke sant?

Hvis jeg skal være litt blønt,

så er Nesse en populist.

En nærebelker kanskje?

Ja, men kjennetegnet ved populister er at

det er jo ganske mye greier du er enig med dem i,

men det skurrer på to, tre eller ni områder.

Ja, ofte så sier du ting du er enig i,

og så kommer du inn i detaljene, og så skurrer det.

Det er noe gærent.

Og på sjokkerende vis,

så er det slik jeg føler med de etablerte partiene også.

Ja, selvfølgelig er det gøy.

Høyre?

De er liksom så fordømt på vår side,

når de holder festhaller, og så får de makt,

og så skal de ha elvfly,

og svømmehall, og nye veier,

og sykkelpolitikk, og CO2-kvoter,

og vet jeg faen hva det er de ikke ønsker seg i Høyre.

Vet du hva?

Det er nesten litt sånn at

jeg tror på en måte at

slik den politiske debatten har vært i de siste,

så er det nesten litt vanskelig å opprettholde

sin aversjon mot Høyre,

i den forstand at

AP limer seg på FRP,

og Høyre blir på en måte borte da,

i hele sammenhengen.

Det er nesten litt vanskelig å kommentere Høyre,

ikke sant?

Ja, de er så usynlige at de sitter der med de der

affirmative prosentene sine.

Det er ikke rart at de faller på meningsmålinger,

så de har jo falt,

det er noen 10-10 prosentpoeng på målinger

i løpet av ganske kort tid, ikke sant?

Det er selvfølgelig gitt hvor mye bank

Arbeiderpartiet har fått,

så det er klart det er mye fokus på det,

men så Høyre har jo falt veldig mye de også,

og det har jo,

jeg tror det har litt å gjøre med at

at jeg skviser ut av Arbeiderpartiet,

i denne veldig konkrete forstand.

Arbeiderpartiet sier at nå er FRP-politikk vår politikk,

og så blir på en måte Høyre borte,

fordi de stod på en måte imellom.

Men kampen om hvem som eier FRP-politikk

har jo FRP-en tendens til å vinne,

så derfor er Arbeiderpartiet på 14 prosent

og FRP på 24,

og den er at Høyre ikke straffes

for hvilke skurker de er,

er en ting som irriterer meg enormt.

Ja, men jeg tenker jo at de straffes da,

men det er klart det er...

Fordi de burde hatt 50 prosent,

men de har 25.

Ja, noe sånt, omtrent sånn.

Fordi det er liksom, det er ikke godt nok da.

Sånn på tvers av Arbeiderpartiet

og Høyre og FRP,

det er faen ikke godt nok.

Men hør deg,

hvis du nå skulle ta Høyre seriøst

som en konservativt parti,

så min tenk på hva Høyre er

eller burde være, eller hva jeg skal kalle det,

så tror jeg slik at jo, Høyre, de mener at

jo, samfunnet, det er en greie som er større

enn deg som individ,

og kulturen er her,

og de må støtte, og så vi må støtte,

og vi må ikke forandre ting for mye,

vi må gjøre det kanskje litt sakte,

hvis vi skal forandre på det her i verden.

Og så skal du liksom komme inn på

et eller annet nivå,

hvor du kanskje bruker litt mindre skattepenger,

hvor du har litt mindre reguleringer,

men jeg har ikke noe tro på at Høyre klarer å leve det.

Nei, og jeg mener,

Høyres utgangspunkt er motstand mot

parlamentarismen, egentlig.

Ok, men nå trekker du...

En lang linje, men det var da jeg var enig med Høyre.

Jo, men det er jeg jo helt enig,

jeg er jo ikke en parlamentarist, Arne.

Det hadde vært en fin greie,

og så vant de alltid frem med det,

og så ble de en halv-Nazi-parti under krigen,

ikke tilfeldig, vil jeg hevde.

Ikke akkurat bondeparti, da, men...

Ikke akkurat senterpartiet tidligere,

nei, men tiden under krigen var ikke

Aftenpostens sterkeste...

Det er helt sikkert.

Det de har levd på siden 2. verdenskrig

var at de var den eneste plausible opposisjonen

til Arbeiderpartiet, som det er mye stygt å si om.

Du får en sånn lyng-periode på tre uker

i 1963 etter Kings Bay

og Willoch på 80-tallet.

Akkurat det var jo egentlig helt ok.

To ting er bra å si om Høyre.

Høyre er nært forbundet med det å bryte

Høyre er nært forbundet med det å bryte kringkastingsmonopolet,

og å la butikker være åpne

i noenlunde tider.

Det er klart, nå nærmer vi oss jul,

hvis man ikke kaller det jul allerede,

og lukkevedtekter i forbindelse med julen

er spøtt.

Hvem vet hvem som lytter på dette?

For oss er dette så åpenbart

at det er helt koko

at politikere sitter og bestemmer

når butikker åpnes og lukkes

og hva du får lov å selge

til hvilket tidspunkt.

Det hadde vært like logisk

om du hadde lov til å selge brokkoli og salt

mellom klokka 9 og 14.

Jeg skal ikke gjøre noen stor case av det.

Jeg har bare lyst til å si at

hvis jul ikke er noe greier for deg,