Velkommen til Sidelinja-podcasten og en ekstra kort nyhetsrunde.

I dag med meg selv, Vegard Nøtnæs og Arne Eidshagen.

Vi har rett og slett bare fått det for oss at vi trenger en litt kortere variant av nyhetsrunden.

Vi har bestemt oss for en spontan runde. Jeg tenkte vi bare kunne slå opp nyheter på nettavisene og så kommentere dem fort.

Let's see how it goes.

Så holder vi det på så lenge det spontane funker.

Nå skal vi høre.

Kjersti Stenseng, hun sier at hun vil trekke seg som partisekretær i Arbeiderpartiet. Det var jo spennende.

Det er jo egentlig, hva skal vi si, det er ikke noen tillitserklaring til Støre eller Storegata.

Nei, nå prøver jeg å lese tekstet her. Hun vil ikke si noe om hun mener Jonas Gahr Støre bør gjøre det samme.

Det må jo bety at hun mener det.

Ja, og jeg mener i gamle dager så var hun alliert av Trond Giske før han ble kastet til ulvene.

Ja, klart.

Hun holdt seg jo inne med Støre og Hadia og gjengen.

Og så gikk årene og det var mye tull og det var alle disse greiene som gjorde at Støre var, nei unnskyld, at Giske var personen hun sviktet.

Og helt utenkelig, og hans karriere var over.

Og så har jo ting endret seg litt oppi Giskeland.

4000 medlemmer, han kontrollerer en tiendel av Arbeiderpartiet, i hvert fall av medlemsmassen.

Han er sikkert en tredjedel av innflytelsen, hvis jeg tolker signalene rett.

Han er mye, mye smartere politiker enn resten av Arbeiderpartiet-ledelsen i øyeblikket.

Vet du hva? Den mannens evne til å overleve, eller å ha posisjon, er jo på en måte nesten unik.

I det perspektivet er jo den mannen helt genial.

Altså, som rått politisk talent er han ubestritt.

Ja, ikke sant?

Og jeg ville ha argumentert for at en Mimir Kristjansson er et tilsvarende politisk talent,

men det er bare at Giske er mer forberedt.

Nei, vet du hva? Den sammenhengen har jeg lyst til å holde litt fast i,

for jeg tror jo at det har skjedd noe i verden, og så velger massen.

Det er nesten som om det har skjedd et tektonisk skift under de politiske partiene i Norge,

og jeg tror på en måte at noen få politikere har på en måte hatt beholdt en viss føling med grunnfjellet,

og det tror jeg gjelder Giske, og det gjelder Mimir.

Hva enten de har gjort med vilje, eller som i Giskes tilfelle blitt sendt til bergene av partiledelsen.

Et eller annet har skjedd, og i samme åndedrag kan vi kunne si at disse folkene,

de har i hvert fall en langt større troverdighet, når de gir seg ut for å snakke for folkeviljen.

Det føles jo som en Frankensteins monsterhistorie, der partiledelsen i Arbeiderpartiet er Doktor Frankenstein,

og monsteret har de ...

Vi burde jo hatt et hamskift i norsk politikk.

De gamle partiene burde enten forsvinne, eller redefinere seg selv, men der er vi selvfølgelig ikke.

La meg først bare spørre om din intuisjon på dette.

Kjersti Stenseng tilrallierte Giske, løp over til finden da det stormet,

eller ble ikke med Giske ut i Ødemarka i hvert fall.

Og så har nå vinden og stemningen snudd, og hun trekker seg.

Jeg vet jo ikke om hun har snakket med Giske, og at kanskje det er en ny IV på gang,

og at hun har en plass der, og alt det der. Det vet jeg ikke.

Men det føles jo som en rar timing, hvis du har valgt test,

og tenker at nå hopper jeg av når det gjelder.

Rett før neste stortingsvalg.

Jeg tolker det egentlig ...

Nå antyder du på en måte en tolkning, Vegard.

Mer enn antyder jeg, ja.

Min tolkning var kanskje litt annen da.

Min tolkning var kanskje litt mer at hun ville si til Jonas

at nå er det på en måte tid å stoppe musikken,

og nå må vi på en måte gi oss her.

Men som jeg forstår din tolkning, Vegard,

så sier du at det er egentlig en annen fløy i Arbeiderpartiet

som bør ta over det.

Er det en riktig fortolkning?

Ja, eller bør og bør.

Det kommer åpenbart til å skje.

Eller som vi var inne på for en god del episoder siden,

blir Giske statsminister, og svaret var ja

fra alle mann rundt bordet her.

Det skjer ikke uten en fløy.

Nei, jeg korrigerer meg.

Jeg tror kanskje at Arbeiderpartiet er så til de grader diskreditert nå

at Arbeiderpartiet ikke får flere statsminister,

men partileder, det kan det nok bli.

Ja, fair enough.

Jeg er enig i den modifiseringen i og for seg,

selv om jeg nok frykter

at Arbeiderpartiet kommer til å bli stort igjen.

Det er mye å frykte.

Men det er på en annen side.

Og det gjelder jo i den mest konkrete betydningen

av uttrykket at de dør jo ut,

disse Arbeiderpartiet-stemmene.

Ja, som KrF-velgere og andre,

du kan ikke lede på den velgemassen til evig.

Du må forny deg.

De kommer ikke tilbake, de folkene.

De gjør ikke det.

Men vi har jo vært inne på tidligere,

det føles som det er en del av en stor internasjonal bølge

som føles som den er utløst av Trump.

Jeg tror ikke det er riktig,

men det er Trump og Meloni og Milei og nå Giske,

og det blir sikkert Farage i Storbritannia.

Og hvem vet hva som skjer i Tyskland.

Nei, stemmer det?

Når da Ingrid Kjerkol,

jeg vet ikke om det er riktig å si det,

men jeg opplevde henne i hvert fall,

skulle du ha en systemtro arbeidshestpolitiker,

så var det Kjerkol.

Og så ville omstendighetene,

slik at hun blir sendt på dør av Støre,

fordi hun selv har juksa på en masteroppgave,

og det må hun bare ansvare for,

men samme det, folk flest driter jo i det.

Og så sitter du nå i en situasjon

der hun og Olav Borten Moe og Trond Giske

sammen finner ut at et rasjonalitetsparti

eller en rasjonalitetsfløy, et sunn fornuft-opplegg,

det hadde vært det vi hadde trengt nå.

Selvfølgelig så er det ingen som kan si sånt

mens de er i posisjon,

men de sier det når de går ut av posisjon,

eller ikke er i posisjon.

Og det føles jo som den bølgen

Trump og Milei og Meloni og Wilders

kanskje har nådd våre kystenære områder også.

Ja, hvis du anlegger det så bredt,

så er jeg i og for seg enig med deg, Vegard.

Jeg tror det at et oppgjør med fortiden i politikken,

det er helt på alle måter reelt og påkrevd.

Men altså, jeg tror ikke de typene her,

det er på en måte ikke frihetens apostler, liksom.

Altså, de er mer Trump enn de er Milei.

Og ja, la meg ikke etterlate noen illusioner

at jeg tror dette er en bra ting.

Ja, vel.

Men jeg tror ikke det er en bra ting

på måten vi vil at ting skal skje.

Den bra tingen er først og fremst at det reflekterer

hvordan verden ikke er sånn nå som den var før.

Så det skjer det, og så verden forandrer seg.

Du og politikken bør forandre seg

sånn verden forandrer seg, ikke sant?

Og det tror jeg er helt ok.

Men hvis du setter et stengende krav,

hvis du sier at verden bør forandre seg

på en viss måte,

da vet jeg ikke om dette er våre folk.

Det er vel der vi er.

Men det man kan si på den positive siden

er at, jeg mener, vår side,

vår fløy av politikken har kanskje alltid

tapt for disse mainstream-kreftene,

ikke sant?

Ja.

Er det sosialdemokrati i en klassisk forstand?

Eller er det Støre og Vedum nå?

Som for meg er absurd,

fordi det er skriftene som står på veggen,

at dette ikke er folkene som bør styre et land.

Men ok, det er det folkene vi har.

La meg formulere det på en annen måte.

Hvis jeg måtte velge mellom Støre og Vestre

og Vedum og Giske og Borten Moe

og Kjerkol i den iterasjonen hun nå befinner seg i,

så har jeg ikke noe tvil om at jeg foretrekker det siste.

Nei.

Jeg vet ikke om jeg synes kabelkutting er en god idé,

men ideen om at vi skal slutte elektrifisering

vi skal slutte elektrifisering av sokkelen, vi skal ikke bygge havvind,

vi skal slutte å sløse bort penger på regjeringsbygg

og Nord-Norgebane.

Borten Moe har jeg egentlig tro på,

og jeg kan bare forsikre meg at min holdning

til partiene hans er veldig negativ.

Men ikke så lenge siden så hørte jeg Borten Moe

forklare seg i en setting hvor han snakket om,

jeg så at ordstyret var hans gamle økonomiprofessor,

og Borten Moe fortalte akkurat det at han hadde lært

den professoren at det handler ikke om å fordele kaka,

det handler om å gjøre kaka så stor som mulig.

Det høres kanskje banalt ut, men Borten Moe har skjønt

akkurat det da. Borten Moe har faktisk skjønt noe.

Ja, og jeg mener i serien vi trenger ikke stille

høye krav til våre politikere.

Har du skjønt det så har du skåret 12 av 20 positive

poeng du kunne skåre liksom.

Fordi langt det meste av politikken for øvrig har ikke

forstått dette.

Nei, altså konkurrenten er ikke det i det hele tatt.

Nei, nei, du går til et parti som SV liksom,

det er aktiv næringspolitikk som skaper arbeidsplass.

Dette er jo Malboe.

Hvis vi er på Borten Moe, Borten Moe var jo faktisk

en fyr som ønsket å kutte sløsing og pengebruk,

og det står jo i spektaklet.

Jeg mener, tenk Vedum for eksempel, som offentlig har hisset

seg opp over regjeringskvartalet og sånn,

når han er i en ansvarlig posisjon så gjør han

ikke noe med det.

Det er på en måte, det er lov å være dum politiker,

men det er ikke lov å være en dum politiker som

ikke gidder å ordne opp liksom.

Det er jo skammelig, og jeg mener, Vedum er en skammelig politiker.

Han eier ikke skam, men ok, det er på en måte

andre enn oss som må gjennomskrue det,

for det er på en måte ikke vi som er hans velgegrundlag,

men det skal man tolke etter siste meningsmålinger,

så mulig trygve er avslørt, og på høy tid.

Ikke velg sånne folk inn igjen, vær så snill,

for det er noe med at jeg ønsker meg ikke

Trond Giske som statsminister, ikke sant?

Først og fremst fordi han er sosialdemokrat,

og jeg tror ikke på sosialdemokratiet,

men jeg er også i tvil om hans personlige integritet,

som på grunn av det som ble dratt opp i MeToo

og om alle vi som har bodd i Oslo noen år,

har hørt mer enn en historie som ikke har kommet ut i media,

om Trond Giske.

Ikke bare han var en dame,

men hvordan han opptrådde usympatisk i mange sammenhenger,

som ikke handlet om seksualitet.

Nei, nei, sånn rå maktbruk, harve over folk,

politisk eller seksuelt, eller hva det måtte være.

Det indikerer ikke et menneske du har kjempestort tillit til,

Det indikerer ikke et menneske du har kjempestor tillit til, i utgangspunktet.

Samtidig er han jo et større politisk talent

enn noe annet som går på to bein på Stortinget neste periode.

Ja, det kan ingen ta fra meg.

Nei, nei, og det er liksom...

Men på et vis så ønsker man seg bedre politiske motstandere

enn de man har i dag.

Ja.

Fordi det der også...

Jeg opplever det helt absurd å spille de podcastene vi gjør.

Fordi det er liksom...

Du bor i et samfunn med fem millioner mennesker,

og så er de menneskene som har valgt

til å styre det samfunnet og er på toppen av det,

altså stortingsrepresentanter og de som sitter i regjeringen i dag,

går altså for prosjekter som havvinn og elektrifisering

og Nord-Norgebane.

Du kan dra den lista så langt du vil,

men det er helt absurd.

Og det er så dumt at det ikke er noe pent å si om det.

Nei.

Og det føles nesten rart å være...

Jeg har nevnt det mange ganger,

at vi har argumentert for kjernekraft i ti år på Karl Johan,

som har tatt den belastningen.

Og det er ikke som om vi har overbevist noe om det,

eller noen enkel mennesker her og der,

om at kjernekraft er en god idé.

Men det er liksom det at et helt politisk etablissement

har vært fullstendig på tverke mot å gjøre dette,

selv om det åpenbart er riktig løsning.

Det er ikke noen regnestykker her som ikke peker mot kjernekraft.

Nei.

Men de har kunnet tillate seg å være idioter på det,

i år etter år etter år etter år.

Og så snur nå folkeviljen,

og så snur nå disse idiotene også til...

Ja, nei, kjernekraft er jo den åpenbare løsningen,

som Giske.

Giske, til hans kredit,

sa jeg i et intervju nylig,

at han har vært mot kjernekraft på autopilot siden 80-tallet.

Og det gjør han lurtig å nevne.

Fordi det bygger troverdighet, ikke sant?

Og nå sier han at kanskje det ikke var kjempelurt.

Men han skjønner noe i hvert fall, denne analysen,

han skjønner det litt før Støre skjønner

at du ikke kan leve på løgnen lenger.

Men Støre og Vestre og disse folka her,

skal jo aldri ha tillit igjen.

Nei.

Noen gang, noen sted,

de skal ikke få drive en pølsebu som de har valgt til.

Du kan jo ikke holde på sånn som de har gjort.

Bygge ut hav...

Det er så hjernedødt.

Nei, altså, holde på igjen.

Det finnes noen Vestre som bare snakker

sånn dure og selvkanintull

mot en fyr som Giske,

som selvfølgelig ikke nok har kommet til

ny erkjennelse etter motgang i sitt eget parti.

Når han snakker om at kriminalitet er et problem

som må håndteres,

så står det kontrast til hvordan han tradisjonelt

har snakket om disse tingene i Arbeiderpartiet.

Jeg synes det var utrolig karakteristisk,

for han nyarvende innsikten

i at han på et intervju hos Nes,

podcasten Nes,

gikk inn på å diskutere

de etiske sidene ved abort, for eksempel.

Typisk har jo folk på venstre siden

slått strek over at dette er noe å snakke om.

Mens Giske nå, der han står nå,

ikke der han var i velmaktsdagene,

men der han står nå,

så erkjenner han på en måte at

dette er vanskelig spørsmål,

og det er det jo faktisk.

– Men forsøk å vinne tilbake tilliten fra

de folka som sa ifra om dette

tre år og fem år og åtte år før Giske

kom til denne innsikten,

og som ble avskrevet som rassistiske idioter.

Og det er liksom, man kan forstå,

vi snakket om det mellom opptak her,

for min egen del så har jeg en økt forståelse

for hva Nigel Farage og Orban driver med.

Ikke fordi jeg har noen stor sympati for

deres politiske prosjekter,

men de kommer jo fra omtrent samme sted som oss,

som gamle liberalister,

mens da går nasjonalkonservativt et eller annet

populistisk møl noen greier, ikke sant?

For å vinne makt.

– Det er et eller annet,

nå må du bare gi opp for luften, liksom.

– Og for min del så var den der nye valgloven,

da den kom, og du så konsekvensene av den,

så var det for meg, ikke sant?

I psykologien heter det at når du blir sint,

så er det et signal om at du opplever at

det er noen normer som er brutt,

eller noen sånne uuttalte forventninger

til hvordan andre mennesker skal agere,

og så agerer de i annerledes enn det,

og så blir du sint.

Og den nye valgloven opplever jeg som det.

Jeg trodde det var noen spilleregler her,

slik at vi alle fikk slippet til,

og at vi alle respekterte det,

inklusive Høire Arbeiderpartiet.

Hvis det rassler deg, så bruker de lovmakten sin

til å si at det er ingen andre som skal spille

på denne banen enn oss.

Og så bare gjennomfører de det.

– Det går på to planer, ikke sant?

Det ene er at det er rent regelmessig,

og så hadde du forventet at man lagde regler

som latte rette for at ulike stemmer

kunne høres.

– Ja, selv de som var uenige med det.

– På ditt større plan er det at du setter en strek

og sier at folk som ikke har oppnått

noen større oppstøttinger i Storbritannien,

de er idioter, de får ikke lov til å være med.

– Jeg vet ikke hva de har tenkt,

og hvor strategisk de har tenkt rundt det.

Alt jeg vet er at jeg skal ikke stemme

på de partiene så lenge jeg lever.

– Det skal du sikkert.

– Hvis det dukker opp alternativer,

så er det fint.

Men hvis det er noen muligheter for å knekke ryggen

på deres innflytelse og makt i samfunnet,

så kommer jeg til å støtte det,

som en slags statskupp.

– En senum, ja.

– Ja, jeg vet ikke hvordan denne blodrødpraten endte.

Det var noen forsøk på et lite tema

over en kort episode.

– Ja.

– Men vi får se hvordan dette bærer,

og så tar vi det derfra.

Det ble litt flytende og flyktig,

men sånn er det når man har litt promille.

– Takk for deg.

Takk for at du hørte på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss, deler oss,

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss

i form av ris eller ros, kritikk,

forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm