Velkommen til Sidelinja-podcasten og en ny eksperimente.

I dag med Trond Sørensen, Arne Eidshagen, Vegard Nøtnæs og spesialgjest, Vegard Martinsen.

Veldig hyggelig å ha deg med, Vegard.

Takk for at dere har invitert meg.

Du er mange år i sånn Grand Old Man på vår side av verden.

Leder av Foreningen for studiet av objektivismen.

Ja, jeg var det i mange år, men jeg er ikke formann akkurat nå, men jeg er med der.

En primus motor i hvert fall.

Ok.

Og så driver du en, skal vi si, en vennskapspodcast av oss, Gullstandard.

Ja, altså Magnus Hermansson og jeg har en podcast hvor vi publiserer en ny episode hver lørdag morgen.

Det har gått rimelig bra.

En av dem har jo over tusen visninger, og vi synes det er veldig imponerende.

Ja, det er vi også litt sånn imponerte over.

Ja, da satser vi på at vi må ta med de tusen som så den over hit.

Det hadde vært veldig hyggelig.

Jeg kommer til å legge ut en link til denne podcasten på Gullstandards nettside,

og da vil jeg tippe at tallene deres også øker betraktelig.

Ja, så du drøpper på klokkerne.

Ja, det er det.

Det ser bra ut.

Ok, det får være en kort introduksjon av Vegard. Hvor begynner vi, Arne?

Vi kan begynne egentlig på mitt vanlige arbeidssted, SSB.

Ja.

Og vi, får jeg nesten si, har publisert tall for kriminalitet blant hjemmefødte og innvandrede og deres barn.

Sånn blir de levende.

Sånn blir de levende.

Og det var kanskje verdt å nevne det at denne undersøkelsen er bestilt og betalt for av Fremskrittspartiet,

karakteristisk nok.

Netto.

Og så er det selvfølgelig litt sånn at jeg, og sikkert flere med meg på denne poden, blir litt bekremt,

for vi har jo gjerne et veldig immigrasjonsvennlig syn.

Og så blir man konfrontert med at det er en del problemer knyttet til en del innvandrere.

Og det som ligger i denne statistikken, en ting er at du får listet opp hvilket land det er,

men hvis vi bare tar hovedkonklusjonen, så er det det at innvandrere, og særlig fra enkelte land,

de later til å begå kriminalitet hyppigere enn hjemfødte.

Og det er interessant på mange måter, for eksempel fordi det er veldig forskjellig fra erfaringen i USA,

der innvandrerbefolkningen er markant mindre kriminell enn den hjemfødte befolkningen.

Så jeg synes det er en naturlig reise til spørsmålet, hva er det vi gjør galt her hos oss?

Ja, det kan du si.

Altså, jeg synes vi først og fremst så burde vi starte med hva slags kriminalitet er det vi snakker om?

Fordi det er veldig stor forskjell på, altså hvis de går og tygger kat på Grønland,

så kjenner jeg at det plager meg ikke så veldig mye.

Jeg tenker at de blir kanskje ikke produktive, men det skader i utgangspunkt ingen andre.

Nei, det er sant. Også her har vi egentlig bare sett på antall siktelser,

men det er selvfølgelig helt riktig det at det er forskjell på ulike typer kriminalitet,

og selvfølgelig helt åpenbart forskjell på handlinger uten offer og handlinger med offer.

Men det som i alle fall jeg lurer på, er om vi har konstruert ting litt galt her i landet,

og så har man laget en ordning hvor man lar det bli kjent at man kan reise til et land,

og så får man penger av staten, og noe som kanskje høres ut som ganske mye penger,

hvis du er i det landet du kommer fra, og så kommer du hit,

og så viser det seg at de pengene er egentlig ikke så mye verdt når du kommer til Støkki,

i hvert fall ikke her.

Og så viser det seg at de tingene du kunne kunne hjemme, de er ikke veidsatt på samme måte,

og så har du alle de problemene med å tilpasse deg kulturen din, språk og hele den suppen.

Vi har jo vært inne på poenget tidligere at norsk innvandringspolitikk,

i hvert fall hvis du tolker den litt kynisk, handler om å få folk som ikke har forutsetninger

for å klare seg i dette samfunnet til å komme hit.

Ja, det stemmer. Det blir litt bakvend, sånn som det er konstruert.

Noen tanker, Vegard?

Nei, jeg har jo inntrykk av at hvis du er et arbeidssamt, dyktig menneske og prøver å komme hit,

så er det en del problemer med å få lov til å komme.

Men hvis du er i den kategorien som dere nettopp omtalte,

som jeg kanskje ikke skal sette navn på, så er det mye lettere.

Som du sa, hvis man er hjelpesløs, så er det lettere å komme hit

enn hvis du er en arbeidsdyktig person som vil ha jobb.

Og det er veldig synd. Vi burde jo ha fri innvandring.

Alle burde komme, men det burde ikke være noen statlige støtte- eller hjelpeordninger for de som kommer.

Nei, det stemmer. Og så har jeg lyst til å sitere Unni Vika,

som deltok på et panel arrangert av Civita bare for et par,

kanskje det må bli tre uker tilbake nå,

som sa at du skal aldri gjøre noe for folk som du klarer å gjøre selv.

Det at du stakkarsliggjør folk, det hjelper dem ikke til å passe bedre inn i samfunnet.

Så jeg tror egentlig, altså min konklusjon på det hele,

det er at problemet her heter ikke innvandring.

Problemet her heter velferdsstaten.

Definitivt. Og det er liksom ikke bare en måte de knotter det til på heller.

Jeg nevnte anekdoten før, men jeg hadde to syrere innom på Boden på Karl Johan,

og de snakket svært godt norsk,

men det var jo fordi de hadde sniket seg ut av det norskkurset du fikk på NAV.

Men de får jo ikke lov til å jobbe.

De hadde vært der i 7-8-9 måneder på det tidspunktet,

og får altså ikke lov til å bidra.

Og de var jo høytutdannet, smarte folk snakket etter hvert språket.

De sto og snakket politikk med meg på norsk for å orientere seg.

Og det er jo helt fascinerende hva vi gjør

for å ødelegge mulighetene for de vi nå tar inn.

Et av de verste ordene jeg vet om, det er det som heter arbeidstillatelse.

At du må ha tillatelse fra myndighetene for å jobbe.

Ja, det er fullstendig vanvittig.

Hver burde kunne jobbe, man burde ansette hvem man vil

på betingelser som de involverte blir enige om,

uten noen krav fra myndighetenes side.

Altså, jeg tenker at med fare for å starte ut litt sånn venstrevridd her nå,

jeg tenker at hvis du begynner å snu denne statistikken,

så sier du jo, vi ser på kriminalitetsstatistikk

i forhold til hvor mange folk er i jobb, etc.

Så mistenker jeg jo at statistikken jevner seg noe, i hvert fall, ut.

Åja, det er jeg sikker på.

Så peker jo det bare tilbake igjen på at

de som får lov til å flytte til Norge, de faller utenfor.

Mens de som ikke får lov til å flytte til Norge,

de hadde sannsynligvis ikke falt utenfor.

Det ser man jo hvis man flytter statistikken til andre land,

hvor man har en helt annen innvandringspolitikk,

så fungerer dette på en helt annen måte.

Mange steder ser man at de klarer seg bedre

enn de som har bodd her i de siste 300 årene.

Ja, ikke sant.

Og i andre land er det sånn at innvandrere klarer seg bra,

altså jevnt over på en helt annen måte.

Det gjør det jo for så vidt her også.

Vi må nesten si at det er klart at

de aller fleste innvandrere som kommer til Norge,

de kommer for å jobbe, eller de kommer på grunn av kjærligheten,

eller for å studere, og de tilpasser seg bra.

Vi har jo selvfølgelig fri innvandring fra hele EØS-området,

og det er ganske lite motstand mot det,

så vidt jeg kan bedømme.

Så det er egentlig denne integreringsbiten,

hvor det skjer noe galt i vårt samfunn.

Du importerer, hva skal jeg si,

du ender jo ikke med å gjøre noen en tjeneste

hvis du lar dem sitte og være inaktive og ikke tilpasset.

Altså, det kan høres ut som du tar to ord for

mer statlig integrering nå,

men jeg tenker at mindre integreringspolitikk,

akkurat som mindre næringspolitikk,

så tror jeg mindre integreringspolitikk vil gi bedre integrering.

Det er jeg så helt enig med.

Men hvis vi tillater oss å hoppe og gripe fatt

i dette som en link til en annen sak.

Jeg er jo helt enig i at mindre politikk

vil føre til mer integrering,

og et område hvor mindre politikk

vil føre til mindre integrering,

det har å gjøre med subsidiering av livssynssamfunn.

Men, nå skal dere høre noe som skjedde siste uke,

og det var det gamle hedningesamfunnet,

nå kjent som ateistene.

De har nemlig vunnet en rettsak mot staten

og får lov til å registrere seg som livssynssamfunn

og innkassere 1500 kroner,

eller hva det nå er, per medlem.

Så nå har vi alle blitt bitterlitt fattere.

Ja, eller har vi det?

Fordi sånn som dette livssynsstøttesystemet er laget,

så er det vel egentlig...

Det er en pott, så vidt jeg vet,

også er det en spørsmål om en fordeling av den.

Ja, det kan nok...

Det tror jeg jeg kan bekrefte,

fordi jeg forsøkte å melde meg ut av statskirken

før jeg var tolv,

og jeg tror jeg måtte gjøre det fire ganger før det fungerte,

for du blir bare meldt inn igjen

hvis du ikke melder deg inn et annet sted.

Ja, det er en ting, men så vidt jeg forstår,

så er dette systemet...

Altså, disse andre religiøse organisasjoner,

de får per medlem,

mens statskirken får en pott,

og så blir det et slags regnestykke imellom der.

I utgangspunktet,

hvis du melder deg ut av statskirken,

så får statskirken akkurat like mye penger.

Men...

Hvis du melder deg inn i et annet forbund,

så går pengene til det forbundet i stedet.

Men jeg lurer på om det var det gamle systemet.

Kan det stemme?

Jeg lurer på om dette her er sånn det fungerer.

Det er ikke så lenge siden jeg leste om dette her,

og det var et komplett sammensurium av...

Det virker kanskje rimelig på en måte,

for det er jo en post på statsbudsjettet,

og det er jo et tall,

så den skal nok sikkert bare deles ut.

Jeg har en stygg følelse av det.

Det er litt spesielt at de definerer ateisme

som et livssyn.

De har en definisjon på livssynssamfunn,

og da hadde vel den rettsaken du nevnte, Trond,

kommet til at ateisme er et livssyn.

Men ateisme er jo bare fraværet av Guds tro,

og det er jo ikke noe livssyn, egentlig.

Du er jo ikke buddhist, eller muslim, eller kristen,

eller Ahmadiyya, eller mormoner.

Du bare har ikke Guds tro.

At det skal være et livssyn, det er jo litt merkelig.

Men hva gjør ikke folk utenfor vårt miljø

for å få til seg mer statsstøttekroner også?

Men ellers blir det litt sånn at

jeg vil ikke at pengene mine skal gå til disse livssynene,

så da vil jeg heller putte det inn i en forening

som er mer forenlig med det jeg står for.

Jeg kan jo se det.

Jeg har ingen problem med å forstå det

når man lager systemer på den måten som man har laget det.

Da vil man jo prøve å få pengene ut igjen.

Der det er penger i det offentlige,

der det finnes herreløse penger,

der finnes det tilkaring.

Jeg tror jeg trenger en bram på det også.

Det er jo illustrerende for alle sånne statlige støtteordninger.

Enten du støtter kunsten, eller du støtter pressen,

eller du støtter livssyn,

så er jo egentlig utgangspunktet for den rettssaken

var jo at staten hadde forsøkt å nøkte

at det giste ned denne støtten.

Og på en side kan du si at det er implicit

å støtte statskirken hvis staten vinner frem, ikke sant?

Men den andre, og det er jo liksom

riser bak speilet med alle sånne statstøtteordninger,

er at det er egentlig staten som bestemmer

hva som er legitime trossamfunn,

og hva som ikke er det.

Og det er jo også en sånn umyndiggjøring av folket, ikke sant?

Og det er vel en av grunnene,

ikke bare fordi at man ikke skal gjøre alt via staten,

men ikke bare det økonomiske, ikke sant?

Det er også denne maktutøvelsen som ligger i

å gi klassekampen mye pressestøtte

og finansavisen ingenting.

Fordi man har laget regler som gjør at

hvis Hegnar driver det, så får du ikke pressestøtte.

Jeg synes det er veldig rart at det ikke diskuteres mer.

Ja, men det er vel fordi at de som slipper til i media,

de nyter godt av den ordningen,

og de som da kommer utenfor, de kommer utenfor,

og de slipper ikke til i de store mediene.

Så de hører ikke så mye til det.

Det er kanskje en del aktører utenom mainstream

som tar opp disse tingene,

men i og med at de er utenfor mainstream,

så når de ikke frem.

De har ikke så mange seere og lyttere.

Klassisk problemstilling.

De som kommer til ordet,

det er de som har interesse i saken.

La meg forlofte å si at

vi har ikke så mange lyttere.

Vi hadde ikke så mange lyttere.

Nå skal vi ikke snakke for oss selv enda,

men jeg mener erfaringen fra valgkampen i USA nå.

Du ser jo analysen hos Demokraterne,

at det var en kjempetabbe å ikke gå på Rogan.

Det tror jeg vi ikke har rett i,

for jeg tror Kamala hadde mageplasket ganske hardt der.

Men intusjonen på det er nok riktig,

at det der å gå til gamle media

og liksom prøve å nå folk den veien

er ikke en farbar vei lenger.

Jeg synes dette reiser et veldig interessant spørsmål,

og det er at det virker som om

alle er enige om at

typen mediekonsum påvirker et valgutfall i USA.

Tror dere at de samme endringene vil gjøre seg gjeldende i Norge?

Som andre ord, det at folk her endrer sitt mediekonsum.

Er det noe av bidraget til de endringene vi ser

i oppslutningen av mulige partier,

og vil det endre resultatet av valget som kommer neste år?

Jeg er ikke i tvil.

Jo, folk får med seg det som står

i de vanlige gamle mediene i Norge,

men i større og større grad så ser man at

selv de henviser til hva som blir sagt

i YMSE-podkaster,

for det er det som setter linja.

Hva er det vi skal snakke om? Hva er det vi er opptatt av?

Da er de bedre til å fange det enn det mediene er.

Bare for å ta det lille poenget,

Nes podcast hos iNyheter,

Helge Lurås, det som var resett tidligere.

Ja, nå er det bare å kaste.

Ja, det var helt utenfor.

Det er i hvert fall innimellom

Norges mest hørte nyhetskommentarpodkast.

Nå går det til Norges beste av Minerva-nett.

Det er verdt å tenke på.

I gamle dager da man snakket om ARK,

Arbeiderpartiets rikskringkasting,

det er nok en viss forskjell i hvordan

nyhetssaker blir presentert der,

og for eksempel på Nes.

Ja, det kan du si.

Vi har vel kommentert,

og bare så du ikke gråter under salte tårer her, Trond,

jeg tror ikke Minerva har vurdert oss.

Det er åpenbart på sviktende grunnlag

at de har sagt at Nes er best.

Neste år er Nes ferdig.

De må følge med.

Men vi har jo fulgt dekningen av Argentina

ganske tett da, av interesse, ikke sant?

Og det å se NRKs dekning,

det er jo en ganske seelsom opplevelse.

Ja, utrilsomt.

Hvor tett følger du med på Argentina egentlig?

Ikke så veldig tett, men noe.

Og Milei er på mange måter

en veldig bra person,

men det er jo enkelte ting ved han

som ikke er helt bra, synes jeg.

Han er for eksempel sterk motstander

av kvinnesrett til selvbestemte abort.

Han har skrytt av Trump.

Han ser ut til å ha et veldig nært forhold til Meloni i Italia.

Og det er jo folk som,

selv om vi har en viss sympati for Milei,

så Trump og Meloni er litt fjern fra oss,

og det at han associerer seg med disse personene,

det er ikke sånn som vi skulle ønske

at han hadde oppført seg.

Jeg tenker det å associere seg med den kommende presidenten

i verdens største økonomi og verdens største makt.

Men det er måter å formulere seg på,

og måter å gjøre det på,

som gjør at man kan holde seg,

hva skal man si,

gi uttrykk for sin integritet uten å selge seg,

og jeg er redd for at han har gått for langt

i å selge seg til Trump.

Men vi vet jo det at NRK og den type aktører

setter nærmest likhetstegn mellom Trump og Milei,

og det er jo helt feil.

Vi har jo veldig, veldig,

det er jo egentlig veldig politisk uenig

hvis du begynner å legge i benet.

Jo, altså, Milei er jo en frihandelstype,

og det er jo ikke Trump.

Men du skal se at akkurat den konflikten der,

den kommer til å blomstre i full blomst om ikke så lenge.

Ja, vi får håpe det at de er på hver sin tur

og ikke blir knallet opp til Trump.

Men jeg er jo helt enig i fremstillingen din,

det er noen rare sider ved Milei,

så det er noe med å ha en sengkammerat

som liksom er litt sånn, ja, gir litt fiksjon.

Men samtidig så synes jeg jeg legger merke til det

at han har blitt mye mer statsbandsaktig i det siste.

For eksempel i sin omtale av Kina,

som han tidligere så ut av,

der pleide han å si at de skulle på ingen måte

ha noe med noen kommunistdiktatur å gjøre,

så snakker han nede om at Kina er en flott,

komplementær handelspartner,

og de stiller aldri en sånn tøysende politiske krav,

og så er han kjempefløyd med den handelsvirksomheten

som skjer mellom Argentina og Kina om dagen.

Og det skal vel Milei ha for at,

jeg tror aldri han har sagt at han ikke skal handle med Kina.

Nei.

Jeg tror han bare har sagt at han ikke har tenkt

å ta imot kommunister på røde løper.

Ja, stemmer.

Nei, det er jo riktig.

Så dette handler mer om liksom sånn

hvordan stilen hans har forandret seg,

og så at han liksom sånn omtaler at Kina,

og det er riktig nok, som du siden påpenker,

på et annet område, men velvillig.

Selv Lula i Brasil, tror jeg liksom sånn,

er det litt mer vennlig omtalt,

til tross for at de stadig nekter å stille på bilder sammen.

Til tross for at han ikke fortjener det.

Ja, det er det også.

Men noe som skjer når utenforstående fra politikken

kommer inn i politikken,

er at de ikke klarer å spille det politiske spillet.

For å kunne det politiske spillet,

så bør man ha godt gradene,

altså være med i Ungdomspartiet,

og så ha en, hva skal man si,

mindre betydningsfull posisjon,

og så bli avansert til topposisjon.

Det er det som er vanlig, vet du det i Norge,

at statsråder i statsministre,

de begynner i AVF og den slags.

Men Donald Trump kom inn helt fra sideliden,

og han var ikke god til politiske spill i sin første periode.

Det er mulig at han har blitt litt bedre nå,

men det en president må gjøre,

er å spille på kongressen for å få lover vedtatt,

og det gjorde han svært lite av i forrige periode.

Men det ser ut for meg som Milei,

selv om han også kom utenfra,

har klart det politiske spillet ganske godt.

Det er egentlig imponerende.

Hvis man ikke klarer det politiske spillet,

så går man over og ut.

Vi tenker på Liz Truss i Storbritannia,

som var statsminister i 49 dager.

Hun hadde avansert på riktig måte,

vært med i partiet lenge,

vært statsrådminister og ble statsminister,

men hun klarte ikke spillet,

og var ute etter 49 dager,

og det er jo rekord sittekort.

Bare for å øye på skrytet til Milei,

en ting er at han kommer utenfra,

en annen er at hans parlamentariske grunnlag

er 12 prosent,

så den navigeringen han har gjort,

er faktisk ganske imponerende,

og det ser jo en del analytikere peke på,

at dette har gått veldig mye bedre

enn man skulle tro.

Det har nok noe å gjøre med at konstitusjonelle forhold,

som gir presidenten større makt i Argentina,

er åpenbart enn i Norge,

hvor vi har parlamentarisme.

Jeg hadde jo tenkt at dette kommer ikke til å gå i det hele tatt,

men det har det jo faktisk stort sett gjort.

For å presisere,

presidenten i Argentina fungerer i stor grad

på samme måte som presidenten i USA,

er direkte valgt i kraft av seg selv,

og så har du en koalisjon bak deg i parlamentet,

som kan bidra til å veta lover og sånt,

og der har Mileis frihetsallians,

ja, alt er jo sånne valgforbund i Argentina.

De har 12 prosent,

og så har de et samarbeid med

det liberalhøyre, sentrumhøyre klikken,

som gjør at de har en del mer grunnlag røffelig,

men han styrer jo i stor grad på unntaktslover.

Vi har jo en sånn,

hva er det han, effektiviseringsministeren til Milei,

har en sånn kalender på veggen som er

vi har så mange dager igjen å få gjort alt sammen på,

fordi så teller vi ned,

og det er, jeg tror han hadde et år,

eller noe sånt det.

Så du kan si at det er en god sjanse for at

dette her kommer til å gå i stå etter hvert?

Ja, det kan hende det går i stå,

men jeg tenker samtidig at med den oppslutningen

som Milei har nå,

hvor han liksom bikker 60 prosent oppslutningen

i befolkningen, så er man,

hvis du tilhører den liksom sentrumliberale

høyresiden som sitter i parlamentet der da,

så du er litt forsiktig med å trokke til venstre da,

for det er ikke sikkert at du har

like stor opprøring,

og det er en kjennsering at politikeres første mål

er å bli gjenvalgt.

Det er klart det, det er klart det.

Nå kom jeg på at det er klart at

Argentina er jo ikke out of the woods

riktig ennå,

det har jo vært en periode med innsparing

som folk har lidt under også,

for eksempel så har jo

det de kaller fattigdomsstraten,

nå er jeg litt usikker på hvordan de refinerer det,

men tallet har jo vært det at

før Milei kom så var det sånn

cirka 40% definert som fattig i Argentina,

nå er det kanskje mer sånn 52%,

ikke sant?

Det skal også sies at fattigdomen ble målt ut fra

den offisielle vei.

Ja, ja.

Så det er en tillegning mellom reelle

markedspriser på valutaen.

Så spørsmålet er hvordan var trenden i forkant,

for sammenlignet to stillestående tall,

det sier ingenting hvis man ikke ser

hvordan trenden er i etterkant.

Nei, nei, og så dette,

her tror jeg vi skal ha klart for oss at

Argentina var i en nedsmelting,

ikke sant?

Og jeg tror at det er grunnen til at

Milei forblir populær som president,

det er det at de hadde utviklet

den kriseforståelsen.

Det gjør vondt, men det går riktig vei.

Men vi må også huske på at Argentina var et av

verdens rikeste land for 100 år siden,

jeg tror det var det syvende rikeste land i verden,

og det stod veldig bra til,

og så valgte de en perron

med velferdsstatsordning,

og da går det dårlig når man skal beskatte

de produktive og subsidiere de uproduktive,

og det har vært veldig dårlig,

veldig varierte forsøk,

og nå har de forsøkt å prøve det mest ekstreme

de kunne tenke seg, nemlig å velge

Milei til president,

og som du sa, Vegard,

andelfattigheten har muligens økt fra

cirka 40 til cirka 50.

Det er nok dessverre slik at

i en overgangsperiode så blir det sånn,

men vi får håpe at det går bedre etter hvert,

og hvis han får fortsette med den politikken sin

så tror jeg at det kommer til å bli bra.

Spørsmålet er, som du nevnte,

rekker han det på den tiden de har til rådighet?

Som vi kommenterte i forrige sending,

så er jo resesjonen i Argentina over,

så landet opplever økonomisk vekst,

og det er en begynnelse.

Så spørsmålet er vel egentlig om det varer,

og jeg har egentlig funnet en grunn til at

det kanskje kan være,

som har gjort meg langt mer positiv

til utviklingen,

eller til fremtidsutsikten i Argentina.

Jeg har jo sittet her på den poden tidligere

og sagt at til slutt så kommer det til

en i tårer, og til slutt så kommer det ikke

med greia til å klare det,

så det kommer til å bli stoppet,

og ja, det går rett og slett galt.

Men så har jeg kommet over,

så har jeg fått noe mer innsikt

i argentinsk økonomi,

spesifikt at Argentina besitter jo faktisk

store petroleumresurser,

og de er sånn halveis utviklet,

men på grunn av at den politikken som

peronistene har ført,

altså peronistene er jo sånn,

vi kan jo kanskje kalle dem litt

sosialdemokrater og litt faskister.

Som vi var inne på i forrige runde,

ligner litt på generasjonspartiet,

men til Trondheim.

Men i hvert fall kan du si at

så utviklingen av disse petroleumresursene

har stått stille i mange år,

og noen av grunnen til det,

det er at under Kirchner,

så i grovt sett så eksploprierte

de alle verdiene til det spanske

overvisningsskapet Repsol,

og så det jeg tror er at

hvis Milei er i stand til å forandre

det etterlatte bildet,

at Argentina er et land du ikke kan gjøre

business i,

til et land der du kan gjøre business,

da tror jeg det er store muligheter

for ekspansjon i argentinsk økonomi,

og kanskje mulighet for at dette eksperimentet

faktisk blir veldig gutt når det kommer til å stikke.

Det resentlige grepet han har gjort

er å få gjennom en lov

som verner den industrien i 30 år,

så det gir stabile rammevilkår.

Hvis folk kommer inn og investerer nå,

så kan de være trygge på at det kommer

til å koste Argentina dyrt

å renasjonalisere ting.

Det er en kjenistrek, ikke sant?

Ellers kunne folk tenkt at

dette går galt,

og så kommer Kirchner og går tilbake,

og så eksploiterer de verdiene igjen,

så det er ikke noe å bevise ut på.

En av kildene du sikter til her,

er den der Visual Politics-videoen,

den tror jeg vi skal legge i show notes,

for den var interessant å se,

for den bare tar dette i større detalj,

men man har oljereserver,

tilsvarende ikke like mye som i USA,

men på samme måte som i USA,

så du trenger fracking for å få det ut.

Så oppdaget man dette i 2011,

og så ble det masse politisk,

du skulle nasjonalisere oljeselskap

og det ene til det andre,

og har da endt opp i disse

10, 12 og 14 årene siden da,

med at ja, du har

en av de største gassreservene i verden,

men du må importere gass.

Samme som Venezuela.

Samme som Venezuela,

så er det samme stakkjøring,

bare ikke riktig like galt.

Så hvis du vil spare på ressursene dine,

bare finn noen sosialister eller peronister

eller noe sånt, så er det ingenting som blir borte.

Så hvis vi sammenligner med Norge,

så er det sånn at her får vi riktig nok

pumpet oljen opp,

men så sløser jo politikeren bort

denne oljeformyen,

så vi får ikke noe glede av den i alle fall.

Det er så sprøtt.

Men jeg synes,

litt parallell tilbake til Norge,

i Argentina var de nesten

verdens rikeste land,

det har vi jo likt å kalle Norge også,

vi var jo en solid økonomi,

selv om vi ikke var store,

så var vi veldig solide,

men er vi på vei til å gå den veien

som Argentina gikk for 100 år siden?

Det virker som om det står dårligere til nå

enn det har gjort på mange måter.

Det er flere ting som resonerte litt

i forhold til,

jeg pratet med en finansfyr

for noen dager siden,

han sleit veldig,

fordi jobben hans var jo å finne

investorer til å investere i Norge.

Og det var jo klin og mulig,

det var jo ingen som hadde interesse av det.

Litt fordi,

avkastingen forsvinner en fallende kronekurs,

når du måler avkastingen i norske kroner,

så er ikke det spesielt interessant

hvis du investerer i dollar.

Det er en direkte parallell,

hvis du ikke har tillit til det land du investerer i,

så gjør du ikke det,

da investerer du i nabolandet.

Hva tror du,

likner vi på Argentina for 100 år siden?

Ja.

Men så har de tro på at,

en av grunnene til at de har tro på Argentina,

det er jo nettopp den liberale tradisjonen de har.

Dette har vært et velstående land før,

de har hatt et politisk system,

også rikt nok i gamle dager,

som la vekt på liberale verdier,

og det er sånn,

bare for å ta et mykt argument,

i siste nummer av The Economist,

så har de en ranking av

de mest levelige byene i verden,

og da ser de på sånne ting,

hva koster å bo der,

hvordan er det med kulturtilbud og infrastruktur,

og alle de tingene der.

Buenos Aires er på topp i Sør-Amerika.

Det viser at Argentina er et kulturland,

så de kan fikse seg hvis de først går inn for det.

Var det noe sånn trend der?

For det var jo interessant,

fordi husleie- eller boligpolitikken til Milei,

har jo gjort en del med tilbudet.

Det skulle jeg gjerne sjekket,

det så jeg ikke på.

Nei, det er jo den gamle tradisjonen,

grunnloven i Argentina,

det inspirerte han av Alberti, tror jeg,

som Milei har holdt frem som et ideal,

og det skapte jo et enormt rikt land,

fra sånn rundt 1850 til Første verdenskrig,

så gikk det superbra i Argentina,

og det var kjent som nesten som Petro-stater i dag,

som syper mer penger enn de vet hva de skal gjøre med,

og så bare velger du feil folk,

og så går det skikkelig på dunken,

og av en eller annen grunn er folk så lett å lure

til å fortsette med dette,

og så har du bare vekselende peronister og militærkupp,

og peronister og militærkupp.

Ja, de stemmer på folk,

altså på politikere, som vi sier,

stem på oss, så skal dere få gratis det,

og det, og det, og det,

skole, helsevesen, infrastruktur,

og så videre, og så videre, og så videre.

Og som du sier, folk er lett lurte,

men de får tjen jo den politikken som de får,

for det er jo alltid noen som sier fra hvordan

det kommer til å gå.

Vi sier jo fra hvordan det kommer til å gå,

og ingen hører på oss.

Jeg hadde jo moro av å se en sånn statistikk

på innspurten av valgkampen

mellom Milei og Sergio Massa,

som var økonomiminister i peronisterregjeringen.

Så jeg tror måltallet var

at i løpet av de siste tre ukene av valgkampen

så lovte Massa bort noe sånt som 2% av BNP

i valgflesk, og tappte da med god margin,

ikke sant?

Og da har man hørt den historien

mange nok ganger,

så vi kan ikke rett og slett få den fyren ut.

Og det er jo i hvert fall oppløftende.

Og det er jo oppløftende også,

fordi det oppleves jo som et sånn stemningsskift

i verden nå, må jeg si.

Ikke sant?

Jeg skal ikke si at det skyldes Trump,

men jeg tror kanskje det var en utløsende faktor.

–Er det kanskje mer et utslag av samme stemningsskift?

–Ja, det kan du si.

Ikke sant?

Jeg tror ikke han driver verden,

men jeg tror han er et symptom på underliggende grefter

eller et eller annet sånt nå.

Men altså, Argentina, USA,

ta Italia bare for den del,

eller Starmers upopularitet i Storbritannia,

eller Støres upopularitet i Norge.

Og så vokser frem en sånn,

nå må vi slutte med tullet, på en måte.

Og det er ikke dermed sagt

at de har riktige svar på andre siden,

men det er bare morsomt på den podcasten til Nes.

Nå har de jo hatt Trond Giske innom,

og hatt Bård Moe innom,

og kom hjem med en kjerkel også.

Og de skal starte rasjonalitet,

eller lekte med tanken da,

på at vi skulle ha et sånt rasjonalitetsparti.

–Men for å nevne et poeng til det du sier det, Vegard,

nemlig det med at hvis man har hatt

den riktige politikken perioden,

at det går fremover,

så vil folk forhåpentligvis fortsette den politikken,

men det stemmer ikke for det som bredde med Chile.

–Nei.

–Chile er komplisert,

og kuppet var forferdelig,

hadde ille konsekvenser,

men etter hvert så fikk de en nok så markedsorientert politikk,

og det var fremgang,

og velstanden økte,

og det fortsatt i noen perioder,

men så stemte folk innen sosialister allikevel.

Ja, så selv om det går fremover med riktig politikk,

så er folk allikevel fristet til å stemme på politikk

som sier, stem på meg,

så skal jeg sørge at dere gratis får det og det og det,

og det siste i Norge er jo noen eller annet.

Tannlegebehandling skal bli gratis, som de kaller det.

Så fristelsen er det,

og det med valget i Norge,

altså det er jo ti måneder til valget,

og FRP er nå største parti på meningsmålingene,

men det å komme i topp og topp ti måneder før valget,

ting kan snu.

Det er ikke helt umulig at Arbeiderpartiet,

Senterpartiet, SV kan gjøre det godt,

og til og med Rødt kan gjøre det godt ved valget om ti måneder.

–Jeg tror Rødt kommer til å gjøre det godt,

men jeg tror ikke Arbeiderpartiet kommer til å gjøre det,

for jeg tror de skal mye lengre ned enn de er nå.

–Jeg tror de jobber med å treffe gjennomsnittlig strømpris,

eller noe sånt.

–Den var jo 13 kroner for noen dager siden.

–Jeg sier gjennomsnittlig,

så kan vi si at vi satser på at den er rundt 8.

Jeg ser på en måte for meg at Arbeiderpartiet gjennom vinteren,

Senterpartiet, skal falle og falle,

for det gjør vondt å betale,

og så skal vi ha litt mer prisvekst,

for det begynner å bli dyrt å produsere ting,

og energien er dyr.

Det er rett og slett et spørsmål om

hvor dårlig hukommelse har egentlig folk,

for vi husker hvor upopulære FRP var

når de gikk av for tre år siden.

Nå er det Norges største parti.

–Målet må jo være å få Arbeiderpartiet høyere,

og strømprisen under sperregrensen.

–Nå ble jo Starmer nevnt her,

og dere har fått med at han skal komme på besøk

og hylse på Støre.

–Det er jo interessant.

–Så de to er i samme klubb?

–De er i samme klubb,

men ikke bare skal de møtes i Bergen,

men de skårer jo omtrent likt på

approval ratings for statsledere,

og Starmer er utrolig nok,

så klarer han å gjøre det bitterlitt bedre enn Støre.

–Han har ikke sittet like lenge da.

–Jeg prøvde å slå opp en undersøkelse der,

der det var sånn at 28 prosent av nordmenn

sier at Støre gjør en god jobb,

mens 30 prosent av brittene sier at Starmer gjør det.

Det kan jo sammenlignes med at samme undersøkelse

visste 66 prosent for Javier Millet.

–Viva la libertad, carajo!

–Det er mer enn 2 prosent feilmarginn på den der,

så det kan faktisk hende at de er helt likt.

–Det kan godt hende.

Så dette er en vantlig race to the bottom,

eller hva man skal kalle det.

–Vi snakker mye om offentlig forbruk her,

men jeg kom over en sak her,

det viser seg at det hender at de ikke klarer

å bruke pengene sine.

–Det er vondt.

–Nå står det plutselig 1 milliard til overs

fra bondpenger i Oslo,

som da viser seg at det skal brukes på kollektivt,

men de har ikke noe å bruke pengene på.

Er det noen som har noen ideer?

Kan du hjelpe dem litt på vei?

–Jeg går ut fra at vi hadde litt moro av

denne undersøkelsen til NRK,

da de skulle ha en debattensending,

der spørsmålet var,

hva ville du brukt all de pengene på?

Alternativene var skole, helse,

alt annet enn skattelete.

Det har vi godt tenkt på.

–Ytterst avslørende,

det var en tanke som ikke hadde falt til midten.

–Folk skal beholde pengene sine selv,

det er jo helt sprøtt.

Sånn kan vi ikke holde på.

Det er jo det man har tenkt her også,

bedre og bedre å bare skattelegge folk først,

så finner vi ut hvordan vi bruker det etterpå.

Vet du om du ville drevet samfunnet, Vegard?

–Nei, jeg tror ikke det.

Jeg ville nok hatt et veldig lavt skattenivå,

kun til legitime offentlige oppgaver,

politi, rettsvesen, det militære,

ikke noe annet.

Miksyn er at alt annet skal være privat.

Men det kan vi kanskje snakke mer utførlig om

i en annen episode.

–Jeg har lyst til å spørre deg,

er dette en sånn øremerkingsgreie?

–Ja, altså det er jo det.

Fordi bompenger har jo en fordeling politisk vedtatt

som sier at det skal gå så så mye til veibygging,

også skal det gå så så mye til kollektivtransport.

–Og så generelt sånn øremerking

er en oppskrift på sløsing.

–Men jeg har jo en viss idé her

til rationell bruk av disse pengene,

for det er vel ingen tvil om at det har blitt

lånt penger til å finansiere en del ting her.

Og hvis man putter en milliard inn

på forskjellige gjeld som da kommunen har

i limset, vei, kollektiv, etc.,

så det vil jo redusere det offentlige gjelden

med en milliard og med de reduserte

rentekostnadene det gir.

Jeg tenker at det kanskje hadde vært veien å gå da,

når det først er øremerket.

–Nå har du åpenbart ikke fulgt med på

hva tidligere byrådsleder Raimond Johansen

har sagt i mange, mange, mange år,

at de øker ikke gjeldsgraden i det hele tatt,

de nemlig.

–Jeg bryr meg ikke noe om gjeldsgrad,

jeg bryr meg noe om den totale gjelden,

beklager Raimond.

–Men det Raimond gjorde var jo selvfølgelig

bare å utsette innslagspunktet,

så det ble en ganske bratt spredthopp

av den gjeldskurven til Oslo.

Men du, apropos øremerking.

Vegard, du er jo faktisk tidligere

varet stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet.

–Jeg var varet representant i en periode,

og jeg var møtende representant i noen dager

mindre enn en uke.

Så jeg har stått på stortingets talerstol to ganger.

–Og helt tydelig at du ikke var snill.

–Det er to ganger flere enn oss tre til sammen.

Det som er mitt spørsmål,

og som jeg har hatt problemer med

å forstå FRP på,

er denne hangen til øremerking.

Fordi FRP i festhallet i hvert fall

hevder seg å være liberalistisk,

og det skulle jo implisere en form for desentralisering

og maktoppløsning sentralt fra.

Jo lavere nedbeslutningene tas,

jo mer desentralisert de tas, jo bedre.

Og så kommer FRP til makt,

og så er alt de driver med å øremerke alt mulig rart

for å løse et og et problem.

Hva skyldes det? Hvorfor blir det sånn?

–FRP har hatt en del saker som de har brent for.

En av dem er eldreomsorg.

Når det da kommer frem i avisene

at de har øremerkt så mye penger til eldreomsorgen,

så tror FRP-folk at dette er bra,

dette er riktig, det blir mer penger til eldreomsorgen,

og det skaper et inntrykk hos velgerne

om at ja, de bryr seg virkelig om de sakene de brenner for.

Det er for at det skal se ut som om

det har en effekt utifra hva de mener,

men det er også det at de tror at det virker.

Men som du sier, det er jo sånn at

det skaper jo bare problemer

for de som skal bruke disse pengene,

for de har jo budsjetter planlagt lang tid i forveien.

Så mye penger til det, så mye penger til det,

og hvis de får da 10 millioner,

50 millioner, 100 millioner ekstra,

så kommer de litt i vilje om hvordan de skal bruke disse pengene

som de plutselig får som en gave fra julenissen.

Det er, jeg vet ikke om det er en god analogi,

men hvis arbeidsgiveren din fortalte deg

hvor mye du skulle bruke på mat

og hvor mye du skulle bruke på underholdning

og abonnemanger og strøm og hva det måtte være.

Litt rare situasjon, og det er noe med

at du som enkeltmenneske vet bedre

hvordan dine økonomier fungerer.

Så når det kommer 100 kroner ekstra,

så kan det hende at de er bedre brukt på

et Netflix abonnemang enn på å kjøpe mat,

for det kan hende du har nok mat fra før.

Og det er jo samme prinsipp for en kommune.

– Akkurat samme prinsipp, ja.

– Politikerne skal liksom insistere på at disse penger

og money is fungible,

så det er jo en ganske absurd ting å gjøre,

fordi du kan flytte på noen andre penger.

– Men hvis FRP da kan skrive at vi har gjort

det og det vi lovte vi skulle gjøre,

vi har begynt så mye ekstra penger til det og det,

og det går frem i pressen at

FRP har nå gått inn for så mye ekstra til den saken

de har snakket mye om i alle år,

så kan det være et pluss for FRP,

selv om det ikke er et pluss for de som da

skal få styre og motta disse pengerne.

– Ja da, og statsbudsjett,

eller alternativet statsbudsjett til FRP

blir jo ikke så mye mindre enn de andre heller,

så liberalister er de i hvert fall ikke.

– Nei, vi skulle bruke 2,5 milliarder mer,

var det vel?

– Vi skulle bruke mer allepenger,

ikke bare det, men de gjør noen tricks

i sitt alternativbudsjett,

hvor de tømmer,

de tømmer for eksempel Statkraft

og Investinor

på samme måte

som vi har kritisert vedum for,

for å tømme folketrygdfondet,

for liksom å jukse til mer penger,

og å tømme disse selskapene,

det er ikke nødvendigvis en dum idé,

men å da bruke pengerne

av statsbudsjettet er

i mitt hodet helt kaldt,

det de burde gjøre er å dele pengerne ut av folk

som ikke har rett til å kjøpe i reddig cash.

– Men hvis jeg får følge opp det punktet litt,

FRP og liberalisme,

Carl I. Hagen gikk nylig ut

med et forslag til å

ordne med folks strømreininger,

og han sa det at prisen forebrukerne

bør betale er 50 øre per kWh,

staten bør dekke resten.

Men det betyr at

da er det jo ingen insentiver

til å spare strøm,

for da kan du bruke så mye du vil, det er jo bare 50 øre.

– Ja, så Arbeiderpartiet

er mer opptatt av å bevare prismekanismen

enn Carl I. Hagen.

– Det er det.

Jeg har lyst til å holde den tanken,

jeg kjenner jo til det,

jeg synes det er så gærent, men jeg tror det appellerer til folk.

Men så har jeg bare lyst til å gjøre

det poenget hvorfor det er så gærent.

Og det er sånn at hvis du får

strømstøtte, så kan du bare bruke

de verdiene på strøm.

Men hadde du på det stedet delt ut

det som vi snakket om da,

overskuddet fra Statkraft,

så kunne du brukt det på akkurat hva du ville.