I Norge har vi enormt mye kraftressurser, og vi må bruke kraften vår til å bygge industri og arbeidsplasser i Norge, og sikre en lav norsk strømpris.

Nå er Sør-Vestlandet kanskje et av de viktigste kraftfylkene vi har i landet.

De har rekordhøye priser. Nå må vi få kontroll på strømpolitikken, ha nasjonal styring, og så må vi få med elavgifter,

slik at ikke vanlige folk får en helt utrolig stor regning nå til vinteren.

Men det viktigste er nasjonal kontroll, norsk kraft skal brukes til å bygge norsk industri, og sikre lave strømpriser for deg og meg.

Velkommen til Sidelinja-podcasten og en energispesial.

Med oss, kanskje som vanlig, er energiekspert Trond Sørensen, økonomiekspert Arne Eidshagen og …

Superspesialist.

Superjøkk Vegard Nøtnæs.

Da er dagen kommet da. Vi har jo også sett denne spesialen i lang, lang tid.

Ja, og vi har rett og slett forberedt oss kanskje litt for dårlig, men jeg tror vi skal kunne forklare noen sånne grunnleggende konsepter,

for det er vanskelig å ha oversikt med dette området. Strømprisene er, i det vi spiller inn dette, i hvert fall en peak på 13 kroner.

På 39 øre.

Og det var ikke det våre politikere lovte oss i årene som førte opp til det, ettersom de la opp utenlandskabler og elektrifiserte sokkel

og forbød oljefyring og mye annet. Så vi tenkte kanskje at vi har muligens noen nye lyttere i dag, så vi skal bare fortelle kort hvem vi er.

Kanskje du vil begynne, Trond?

Altså, jeg kan prøve å presentere oss alle. Vi er utenom sånne ting så er vi disse gjerne liberalistene, som har egentlig gitt litt opp på å drive partipolitikk,

også har vi blitt politisk hjemløse, og så driver vi podcast i stedet. Vi er nok litt det man kaller ytterliggående,

men jeg tror at her kan vi snakke til de fleste på en måte som de fleste kan si seg enig i, og tenke at dette var kanskje ikke så dumt,

eller det de har gjort frem til nå, det er fryktelig dumt.

Ja, for vi har satt oss en ganske enkel oppgave her sånn, som er å presentere noe bedre enn den energipolitikken vi har.

Ja, og det kan vel alle være enige om, at det kan ikke være spesielt vanskelig.

Og det som er forskjellen på oss og alle andre som snakker om dette, er at vi liker frie markeder.

Når vi sier et fritt marked, så er ikke det politisk innblanding. Det er det vi har hatt til nå, og dere ser,

hva dere betaler på fremregninga. Vi liker muligheter, men vi liker ikke subsidiering.

Nei, og det handler jo om at man roter med markedsmekanismene, man allokerer ressurser på feil sted, ikke sant?

Når du subsidierer ting, så er det ting som ellers ikke ville dukte opp,

og politikere er neppe de beste til å forstå hva som er riktig og hva som er galt.

Men Trond, hvem er du, hva er du, hvorfor er du?

Nå begynner du å ta meg til å utlevere meg selv på det dypeste.

Ja, eller bare fortell litt kort om hvem du er.

Jeg har relevant ingenting, bortsett fra at jeg har elektromekanisk automasjon fra gamle dager på skolen.

Jeg er helt vanlig fyr som har kjørt lastbil en del år, og som har engasjert seg i politikk og samfunn i mange år.

Så fikk jeg et innfall om at det skjer noe med disse strømprisene, og det fikk jeg for mer enn to år siden.

Jeg har brukt en del tid på å finne ut hva det er som er hva, hvordan fungerer dette systemet, hvordan henger det sammen.

Strømsystemet er ekstremt spesielt, og jeg skal prøve å forklare det,

kontra alle andre systemer vi er avhengig av som tåler en helt annen type variasjon enn det strømsystemet faktisk.

Og det kom vi inn på, ikke sant?

Men du har vært politisk aktiv i mange år i Liberalistene, sammen med både meg og Arne,

og det gir jo en eksponering i hvert fall for argumentrekkene som ligger til grunn for denne energipolitikken vi har,

og argumentrekkene som ligger til grunn for det som kunne vært alternative.

Men jeg skal prøve å påholde til at dette her, det kunne man argumentert,

det vi presenterer nå tror jeg vi kunne argumentert som en gjennomsnittlig høyrepolitiker,

hvis det bare fantes en rasjonell høyrepolitiker igjen.

Ja, vi sparer til mye til høyre.

– Lys og lykte. Arne, hvem er du?

– Jeg er jo på en måte økonomene på den podden,

og siviløkonom med høyereavdelingseksamen,

siviløkonom med høyreavdelingseksamen,

spesialisering i samfunnsøkonomi, finansiering av finansielle økonomi.

Jeg har jobbet delvis i jerntrianglet, i hvert fall to sider av det,

i Norges Bank og i Statistisk sentralbyrå,

i tillegg til en del forskningsmiljøer i Norge.

– Jeg har jo presentert Arne andre steder, for jeg så at han var med å starte Norges Bank,

for å prøve å påpeke hans erfaring.

Han er ikke så gammel altså.

– Men det er jo rimelig å si at, i motsetning til meg,

så er Arne ingen lettvekter.

– Nei. – Jeg er derimot det.

– Så rent bortsett fra at du har utarbeidet det som kunne blitt

en liberalistisk energipolitikk på programmet der,

så du har brukt mer enn én time på å finne ut hvordan kraft og strømme,

og alt dette her fungerer både.

– Jeg har lest litt om det, vært på noen foredrag,

og jeg har i og for seg et sånt halvgått studieløp der Arne har studert,

så ble jeg lei etter halvparten av Handelseskolen,

men siden har jeg vært nestleder i liberalistene,

og stått på gata i mange år og argumentert for kjernekraft

og andre gode ting som var helt lattelige for ti år siden,

og som nå har kommet litt mer i vind.

– Fordi norsk energipolitikk, den har gått galt.

Skal vi begynne?

– Ja, vi kunne jo begynne med...

Fordi hovedsynderen er gjerne disse utenlandskablene.

Sier folk, tror folk, tenker folk.

Det har blitt det tryggelige knadet.

– Og det er en sannhet, men det er en sannhet med modifikasjoner.

– Det er absolutt det.

– Store modifikasjoner.

– Fordi politikere for fem, seks, syv, åtte år siden

stod jo på debatten og alle mulige steder og argumenterte for at

ja, kanskje strømprisen blir litt høyere,

men det er snakk om fire øre, eller det er småtteriere, ikke sant?

Og så sitter vi i dag og ser på strømpriser på 13 kroner,

og det indikerer enten at politikerne lyver,

eller at de ikke vet hva de driver med.

Og jeg er nok så overbevist om at det er det siste vi har å gjøre med.

Ja, men velvillig tilnærming til politikk her på Sidelinja.

Vi regner med at folk er uvitne hvis de sier ting som er tullete.

– Ja, og det er på en måte et greit utgangspunkt,

for jeg tror jo folk mener vel på ulikt,

men det vi har endt opp med i Norge

er jo at vi har eksponert hele strømmarkedet

for det europeiske strømmarkedet,

som er så mye større enn det norske,

at denne prissmitten, som det aldri skulle bli noe av,

for det var helt useriøst,

selvfølgelig blir det noe av,

fordi prisen settes i Europa, ikke Norge.

– Men det er helt opplagt,

hvis du har et marked så er det jo den marginale tilbyderen etter etterspørsel

som setter prisen.

– Og det er jo hele poenget med å lukke opp markedet, ikke sant?

– Det er sant, det er jo prissmittet du ønsker deg, det er.

– Og dette hadde jo egentlig ikke vært så galt,

hadde det ikke vært for at de her idiotene på kontinentene,

særlig disse tyskerne,

som først gjør seg avhengig av russisk gass,

og så stenger de pokkene ned,

så jeg tenker at de stenger kullkraftverkene,

det kan man jo forslaget forstå,

men de stenger pokkene ned kjernekraftverkene også.

– Ja, og hva var det han Eilertsen sa på en podcast her om dagen,

at da Fukushima gikk ad undas,

så ble tyskerne skjelvne i buksene og tenkte at

her har det ikke vært jordskjelv på 250 millioner år,

så kanskje vi skal stenge ned våre jordskjelv,

våre atomkjernekraftverk også, og det gjorde de av grunn.

– Ja, så tenker vi at vind og sol,

det fungerer jo fint, ikke sant? Det kan vi ha.

– Det er kjempegreier.

Og den lille tingen da, som er problemet med vind og sol,

og som mange sikkert har hørt,

men vi er jo ikke helt overbeviste om at alle har forstått

100 prosent hva det går i,

at vind og sol er variable energikilder.

– Ja, det koker jo bare ned, så det er ikke sol hele tiden,

og det blåser ikke hele tiden.

– Nei, og akkurat som vi sitter her og snakker,

så er det da såkalt dunkelflaute i Tyskland,

det er både mørkt og vindstille,

og dermed så produseres det ikke noen strøm

fra disse tingene som for eksempel Tyskland har brukt,

det er omtrent et oljefond på å bygge ut vindmøller og sol,

og de produserer ikke en dritt.

– Dette her, alle skjønner at dette er dårlig energipolitikk,

og dermed så fant Norge ut at vi kan jo bidra litt.

– La oss importere priserne fra et helt irrasjonelt marked.

– Jeg skulle veldig gjerne,

jeg tenker at vi burde jo bare solgt strøm til Tyskland,

til helt innsides priser.

Det hadde vært helt dårlig.

– Og det er jo det vi gjør,

fordi vi eksporterer strøm når det er dyrt,

og så importerer vi når det er billig.

Så prisen ut i dag er fort 13 kroner kWh,

og prisen inn om en uke på natta,

når det blåser i Tyskland, er fort minus 70 øre,

som vi får betalt for å ta strømmen fra Tyskland.

– Og da tenker jeg, men det er jo genialt,

hvis vi selger dyrt og kjøper billig,

det er jo sånn det skal være.

– Fantastisk forretningsidé.

– Bortsett fra at det er ikke sikkert at jeg har behov

for den strømmen til 70 øre,

så den tjener jeg ingenting på.

Jeg trengte strømmen når den kostet 13 kroner.

– Men det er minus 70 øre, for du får ikke brukt for den.

Så du får betalt for å sette,

hvis du tar en sånn 2000 watt stråleovn

og bare setter ut i hagen,

så får du betalt for å brenne opp strømmen.

– Men det er en alvorlig hake.

– Det er en alvorlig hake, her er sånn.

– Og haken er rett og slett den at

den som får høste gevinsten,

det er ikke deg og meg,

det er rett og slett staten som får disse pengene.

Og staten gir jo riktig nok

en del penger tilbake til folk

i form av strømstøtte.

– Det gjelder kun til privatpersoner

i deres egne hjemmeboliger,

ikke næringsliv, ikke hytter og sommerhus.

– Det er sant, men så tenker jeg at

det har en god og en dårlig side.

La oss ta den gode siden først.

Vi begynner der.

– Det er fornuftig at du deler

gevinsten på offentlige goder.

La oss kalle vannkraften i Norge for

den type offentlige gode.

La oss si at vi eier litt av strømmen

alle sammen.

Hvis vi er så heldige at tyskerne er idioter

og stenger ned atomkraftverket sine,

så blir prisen på kraft veldig høy.

Vi selger strøm til dem

for en vanvittig høy pris.

Det er topp.

Den som får inn penger er staten.

Haken er at du og jeg får den ikke.

Derfor er det rimelig at det skjer

en type redistribusjon av pengene.

Men staten har valgt å gjøre det

på en måte som ikke er så rasjonell.

Man har sagt at man skal gjøre det

i form av en strømstøtte.

Det betyr at man incentiverer folk

til å ikke spare på strømmen

når prisen er høy,

som indikerer at strømmen er knapp.

Det er heller enn å fordele overskuddet

fra staten til Statkraft.

Det er jo det du skulle gjort.

Hvis du først skal ha et marked,

så er hele poenget med marked

å ha prismekanismer som sier at

når strømmen er dyr,

så betyr det at det er mer behov for strømmen

et annet sted enn der du er.

Din marginalnytte av å kjøpe den strømmen

på det tidspunktet er sannsynligvis

ikke over 13 kroner.

La være å ta den dusjen.

La være å steike huleribba

akkurat når det koster 13 kroner.

Sakken er at penger er mer verdt enn realgoder.

Hvis du i valget mellom å si at

jeg kan ta den dusjen for 1 kroner

i stedet for 13 kroner,

eller hva det nå måtte bli,

så kan du si at jeg har fått penger i lomma

og kan velge hva jeg skal bruke penger til

og si at det er åpenbart mye mer verdifull for det.

Det er også en respekt for individuelle menneskers liv,

for det kan hende at for 1 av 10

så er det verdt de 13 kronene

fordi de skal i konfirmasjon,

de trenger å lukte godt,

mens andre tenker at

jeg skal ikke på jobb før i morgen,

så jeg dusjer i morgen tidlig.

Men jeg føler at vi burde blå litt i historien

om hvordan endte vi opp her vi er.

For det er kanskje,

jeg synes det forklarer hvorfor vi,

historien forklarer gjerne hvorfor vi endret,

hvorfor vi endret.

Og en av grunnene til at man plutselig landet

på et internasjonalt marked,

det var jo at man begynte plutselig

å gjøre noen grep i forhold til elvekraftverk,

og det ble bygd noen av de,

og så fikk de forkjørsrett,

så de fikk lov til å selge strømmen

på bekostning av de magasinerte.

Og så hadde det bygd ut masse vannkraft

før dette her,

mer enn det markedet egentlig trengte

å spise der og da,

og så begynner kraftselskapene å se

hva kan vi gjøre for å tjene penger,

og det er selvfølgelig at de vil ut i Europa,

for de skjønner at her er det penger å tjene.

Og det er det faktisk ingenting galt i.

Nei, og det var jo veldig tydelig

da det kom ut en sånn sak om

bonuser i Statkraft.

Det var liksom 300 millioner i bonus

eller noe sånt.

Det har ikke noe å gjøre med at de har tydeligvis,

altså da må de ha en,

enten så har de fått en lønnsavtale

som ikke hører hjemme noen sted,

eller så tjener de store penger

for Statkraft og et cetera.

Men disse kablene,

de er vel ikke betalt av kraftselskapene?

Nei, det dekkes vel av nettleia vår,

hvis jeg forstår verden rett.

Det er jo en urimelig sak

hvis verdmannen som ikke trenger kabel til Tyskland

skal betale for kabel til Tyskland

i stedet for at kraftselskapene finansierer det

ved å bruke pengene som de tjener på salg.

Det er den komplette ydmykelsen, ikke sant?

Fordi du, sånn i hvert fall i tidligere tider,

da du, når du skulle henrettes i Kina,

så måtte du også betale for kula

som skulle henrette deg.

Ja, det er gammel kommunistida.

Ja, og dette her sånn,

du må betale for at du skal få

høyere strømpriser her og greia i Norge.

Et eller annet sted på veien her

så blir verdmannsen offer for å betale for sin egen kule.

Ja, fordi det som er litt problemet her sånn,

er at disse utenlandskablene

har blitt den store synderen, ikke sant?

For mange.

Du har jo hele partiene som har opprettet på motstand

mot alle vi klipper kabler, ikke sant?

Fordi at det fører til prissmitten,

og det gir for seg riktig.

Arbeiderpartiet vil til og med slutte å erstatte en kabel.

Men hold fast ved en tanke mens vi går videre i dette.

Det å selge dyrt og kjøpe billig er en skikkelig god idé

for vår nasjonale økonomi, ikke sant?

I utgangspunktet så er det ikke noe vanskelig å forstå

at politikere har tenkt at dette regnes ikke i mening,

men de har nå gjort en del andre grep i tillegg

som vi kommer til å gå gjennom i dag.

Den produksjonskapasiteten vi har i Norge,

den består jo hovedsakelig av vannkraft,

eller har i hvert fall gjort,

og så bygger man ut en del vind og er på gang med havvind.

Men det at vi har et så politisk styrt marked som vi har,

gjør at staten sitter med bukta av begge endene.

De styrer eksporten, de styrer importen,

de styrer utbyggingen av nettet,

de styrer utbyggingen av ny produksjon,

og de disponerer også veldig mye av kraftresursene til,

jeg tror vi her på podden i hvert fall,

mener at dette er ganske åpenbare symboltiltak.

Et av dem er elektrifisering av sokkelen,

som er en absurd trekanthandel,

der vi ikke vil brenne karbon på eget budsjett.

Og så sier vi at ok, da legger vi strømkabler ut til sokkelen,

og så bruker vi det til å drifte sokkelen,

og så sparer vi den gassen vi ellers hadde brukt

på å produsere strøm der,

som vi uansett eksporterer til Tyskland og Danmark,

og hvis vi da får for lite strøm etterpå,

så kan vi bare importere den gasskraftprodukserte strømmen

fra Tyskland tilbake til Norge.

Og det er nesten illustrativt for hvor idiotisk denne politikken er.

Er jeg usikker på om dette hadde latt seg finansiere

uten offentlig tilskudd?

Ja, og jeg tror kanskje ikke du er usikker heller.

Nei, ingen hadde gjort dette.

Bare for å ta et annet blikk på akkurat det,

så uten elektrifisering kan vi si at

et par prosent av CO2-utslippet fra oljen

som pumpes opp av norskjøen,

den kommer fra produksjonsprosessen,

mens 98 prosent kommer fra at oljen blir brennt siden.

Men den blir jo brennt et annet sted,

så den kommer ikke på politikernes CO2-budsjett.

Det er nettopp det.

De har flyttet forbruket av CO2 til et annet sted,

til en kjempehøy kostnad.

Jeg har fokusert på noe som egentlig er ganske relevant.

Eller da klimakoter.

Dette handler jo egentlig mye om klimakoter.

Så lenge det er gass i norskjøen,

så sparer vi noen klimakoter

som tyskerne må betale for i stedet,

og det er på en måte den innsparingen man får.

Derimot, hvis det er på Melkøya,

så er det ikke sikkert for at da sparer man noen klimakoter,

og så kan gassen gå til Afrika eller India,

eller hvor som helst,

og så er det på en måte ingen som trenger

å betale klimakoter for den.

Men la oss presisere da.

Det er en regnskapsteknisk øvelse,

men den er kjempedyr.

Det gjelder både Melkøya

og det gjelder elektrifisering av sokkeling.

Kostbart som juling.

Og så i 2020 endte norske myndigheter opp

med å forby oljefyring.

Det utgjør, fordi mange steder hadde jo

en sånn gammel oljefyr liggende,

og så brant du olje for å varme opp bygg

og industribygg og sånne ting.

Jeg vokste opp med paraffinhånd hjemme.

Jeg vant riktig god varme.

Og det ble så forbudt at det ble pålagt

å grave den opp så du aldri noensinne

skulle kunne bruke den igjen.

Samme om det kunne komme noe biodiesel

eller et eller annet som du kunne heve på.

Det er lov å brenne spesiell biobrenselbånd,

men da må du bygge om omen din

og dokumentere at du har bygget om den omen

for fold i tusen.

Men la oss være litt precise.

Den elektrifiseringen av sokkelen

utgjør røffelig, i hvert fall hvis planene går igjennom,

og det er mye som tyder på at de ikke gjør det nå,

for nå setter jo Statoil ned foten,

og andre setter ned foten,

og de fleste begynner å innse at dette er

et komplett galskap.

Men slik planene lå,

så vil du få brukt over 10 prosent

av norsk kraftproduksjon

på drifte sokkelen.

10 prosent av det vi hadde som kraftoverskudd

er da disponert den veien.

Og så er det 7-8 prosent

som går på denne oljefyringa,

for det må jo erstattes med strøm.

Og så har man jo kjørt et stortilt

elektrifisering av bilparken i Norge.

Nesten alt som er av nybiler er elektriske.

Nå er man på vei over til å ta godstransporten.

Yes.

Vi skal ikke påstå at det er

ikke i samme størrelsesorden totalt,

men du gjør folk avhengig av strømmen,

ikke sant?

Det gjør også noe med marginalene,

og marginalene er det som driver kostnadene opp.

Prisen drives ikke av det du bruker i bånd,

den drives av det du bruker på toppen.

Så alt du legger på, det driver priser

mye mer enn det du hadde fra før.

Det er en tjenestjerning.

Og så er det spørsmålet,

vi bruker strømmen på mye mer,

i tillegg til at vi setter opp disse utenlandskablene,

som også utgjør fort 20 terawattimer,

så det er jo fort 15% av produksjonen,

hvis du bare eksporterer.

Og så er spørsmålet da,

ja, samsvarer det med det kraftoverskuddet vi hadde?

Nei, det gjør det ikke.

Det er mye mer enn kraftoverskuddet.

Men vi initierer jo også ny produksjon.

Denne produksjonen kom i form av vindmøller på land,

for noen år siden.

Det ble veldig upopulært.

Det viser seg at folk vil ikke ha

sånne store roterende dingser i hagen.

Og så har man nå fått til for seg at havvinn,

det er det vi skal gå for.

Og vi skal subsidiere det i HUA-Reva.

Havvinn, just for reference,

er dyrere enn kjernekraft.

Det er dyrere enn absolutt alt.

Jeg tror til og med det er dyrere

enn å bruke tungolje på skip.

I forhold til den effekten du får ut.

Ja, det er helt horribelt.

Og i tillegg så er havvinnen og i og for seg landvinnen variabel.

Og det det betyr,

og det er vel et av poengene vi skal gjøre her i denne podden,

er at når du produserer variabelt,

så kan du ikke forutsi når du får strøm og ikke, ikke sant?

Når du blåser så får du strøm,

og når du ikke blåser så får du ikke strøm.

Og det betyr at fordi du forbruker strøm gjennom hele dagen,

helt uavhengig av vinnen,

så må du da ha noe i backup,

som produserer når vinnen står stille.

Og den kostnaden regnes ikke med,

når du setter opp havvinn.

Så behovet for balansekraft er ikke det er sånn.

Og balansekraft er ting du kan starte relativt fort,

og som kan demme opp for det volymet du nå,

som faller bort når vinnen stopper.

Og også forskjellen på vannkraft, kjernekraft,

og for så vidt også gass og kull,

kontra disse vinnene og solene og alt mye sånt,

det er at de tåler variasjonen i forbruk.

Det gjør ikke vinn i det hele tatt.

Du er vant til å ha 230 volt,

50 hertz i stikkontaktene,

og så kan det variere litt,

230 til 35 og kanskje ned til 220.

Det er ikke så farlig,

men du har en veldig stabil frekvens.

Den klarer ikke vindkraften å levere,

og den er du veldig avhengig av å ha.

Holdt på å si, for å sitere,

en fyr som jobber med dette her,

og som faktisk jobber i Statkraft,

han forklarer egentlig systemet på en veldig god måte.

Hvis du har en flåte med skip,

så må alle seile perfekt i takt.

Vil det ene miste litt fart,

så må den andre øke farten tilsvarende.

Hvis dette ikke går,

hvis man ikke klarer det,

så går alle skipene det.

Det er en beskrivelse som egentlig beskriver strømnettene.

Det som er risikoen er såkalt brownouts og blackouts.

Vi hadde det i Texas i 2021.

Det var en blackout.

Det kostet et eller annet hundretals antall milliarder,

tror 50-tals mennesker døde.

Hvis ikke jeg husker det helt feil,

så er frekvensen i strømnettene falt fra 50 til 48,3.

Dette her er 49,9 til 50,1.

Det er det som har vært akseptabelt.

Vi har fått mer og mer variasjoner.

De har blitt litt og litt større,

men vi har holdt oss innenfor det som er ...

Ingenting som har gått utstykket enda,

men det kan fortsette.

Fordi det er mye sårbart elektronisk utstyr

koblet til nettet,

og det er mange som er avhengig av bare for å varme opp

boligen sin eller hva det nå er for noe,

så er risikoen ved en sånn brownout eller blackout enormt høy.

Vi hadde den nesten i Europa samme år,

men det ble avverket.

Men det var med nød og neppe.

Vi var i 2020, tror jeg,

så var vi i nærheten av kapasitet på det norske nettet.

Det var sånn type 24,8 mot 25,2 megawatt,

eller et eller annet i sånn ...

I gigawatt, kanskje, men ...

Samme.

Vi var i nærheten av på en sånn kald dag,

så det var vindstille,

og bare vannkraften kunne levere,

og så hadde du plutselig nesten ikke nok

til å levere det forbruket som det var etterspørsel etter,

og da hadde du gått over den grensen,

så hadde du endt opp med en brownout eller blackout,

hvis du hadde klart å stoppe strømforsyningen.

I Kalifornien er du veldig god på dette.

De har egentlig gått litt før oss i Leipa,

og der sitter strømleverandrørene

og kobler ut områder når de nærmer seg den grensen.

Når man kommer til Kalifornien,

så er det jo el-kondisjon som plutselig drar for mye strøm.

I Norge trenger vi varme,

og det kreves enda mer energi for varme enn for el-kondisjon.

Ute i vår hage hadde vi en sånn sketsj for mange år siden på dette,

Norsk Reststrøm AS,

hvor Harald Eia og Bård Tufte og Atle Antonsen

drev å slå av og på støvsuger og strykkejern

for å balansere ut strømmen.

Men det illustrerer faktisk et virkelig konsept.

Det er et godt konsept,

og det verste er at du kan gjøre det andre veien også.

Hvis alle vi,

altså hvis halve Oslo plutselig finner ut

at vi skal skru av varmeområdene sine plikt,

så vil i utgangspunktet,

så vil du få en økende rotasjon på vindmøllene,

fordi at det din går lettere,

og da blir frekvensen for høy,

og da får du akkurat det samme problemet.

Du ødelegger ting.

Det er nesten samme med alle hopper samtidig

og lager et lite jordskjelv.

Men for å ta en annen parallell,

så dette minner meg,

jeg vet ikke om dere har sett denne dokumentaren om Enron,

men disse energitraderene i Enron,

de satt jo og genererte energikriser i Kalifornien

nettopp for å drive opp strømprisene,

rett og slett for å kunne bette på en «sure thing»,

for å drive strømprisen i den retningen

som de var posisjonert for.

Som selvfølgelig er et problem i markedet,

som ikke er ordentlig fri markeder.

Jeg skal beskrive det litt sånn,

de fleste voksne mennesker har prøvd å dytte en bil,

og så er det sånn,

hvis du først begynner å dytte bilen,

så er den tung å dytte,

og hvis du skal prøve å holde den igjen,

så er den tung å holde igjen.

Forskjellen på vannkraft og kjernekraft

kontra å dytte en bil,

det er at det blir som å dytte en bil

kontra å stoppe en trådsykkel.

Opp mot vindkraft, ja.

Opp mot vindkraft, eller sol.

Dette er litt det som gjør at vi faktisk har så dyr strøm,

fordi det vi bruker i dag til grunnlast og til nesten alt,

det er vannkraft.

La oss forklare konseptet grunnlast,

bare så alle er oppmerksomme på hva det er.

Du vet at gjennom døgnet,

så forbrukes det alltid en viss mengde strøm,

og det er rundt halvparten av forbruket ligger på grunnlast.

På en graf kan du sette en linje

som sier at det er ikke nok tidspunkt i løpet av døgnet

kraftforbruket går under dette nivået.

Når folk kommer hjem fra jobb og skal lage middag

eller ta seg en dusj,

så går kraftforbruket opp,

og da får du en stigende kurve på kraftforbruk.

Så går alle og legger seg,

og så ligger de og sover hele natta,

og da er det lavere forbruk.

Så går det opp igjen på morgenen

når man lager frokost og dusjer og alt det der.

Grunnlasten er det som ligger i bånd,

og der trenger du egentlig ikke regulerbarhet.

Du trenger ikke å kunne slå ting av og på,

du trenger bare noe som leverer trygt og stabilt

det som går inn i grunnlasten.

Og det er ikke nødvendigvis gjennom hele året?

Man trenger gjerne noe som kan reguleres litt,

men ikke så fort?

Nei, men du trenger regulerbarhet på toppen,

og så trenger du stabilitet i bånd.

I Norge, fordi vi snakket om hva vi sløser bort

energiresursene på, elektrifisering av sokling

og forbud mot oljefyr og andre ting,

og så bygger man ut vindmøller på land og havvind

som ikke kan levere denne stabiliteten i bånd.

Alt de kan levere er terrawattimer

som kommer inn til et eller annet pool

som du forhåpentligvis kan ta imot,

men hvis ikke så må det lagres eller kastes.

Og det vi gjør i Norge er jo dessverre

å bruke veldig verdifull, regulerbar kraft

i form av vannkraft til å levere grunnvast.

Og det er å sløse med ressurser.

Dette tror jeg vi kan forstå i lyset av begrepet

komparativt fortrinn, som ofte brukes i denne debatten,

men som i mine øyne er helt feil.

Så jeg tror, hvis vi tenker på at Norge har et komparativt fortrinn,

så er det jo nettopp det at du kan magasinere kraft.

Vi kan magasinere det, og dette er også det som gjør

at norsk strøm, selv når strømmen er litt dyrere i Europa,

eller billigere i Europa, så har vi gjennom vinteren,

så ligger vi gjerne en del kroner høyere.

Og det er fordi denne strømmen,

altså vannkraften, magasinert vannkraften,

vi har nesten halvparten av den raske regulerbare effekten

i hele Europa.

Vi har det som hele Europa trenger

for egentlig å stabilisere sine nett.

De bruker gass og kulvet sine,

men kjernekraften finner du i Nederland og i Frankrike.

Men sånn som Tyskland, England,

de har ingenting å balansere dette systemet,

så uten å kjøpe ekstremt kostbar effekt av Norge,

så har de et kjempeproblem,

og England har vært veldig nære å bikke under 70 år.

Men la oss bare være veldig konkrete på det.

For å levere grunnlast,

så er det ikke at du vil ha et kullkraftverk,

men et kullkraftverk er nesten ideelt,

for det du gjør er å brenne køl for å koke vann,

for å skape damp for å drive en turbin som da står og spinner.

Men den er vanskelig å regulere,

og det er skadelig for kraftverket å slukke flammen,

for da får du temperaturforskjeller.

Den kjøles ned og kjøles opp igjen,

og varmes opp igjen, og kjøles ned og varmes opp igjen,

får du sprekkdannelser, og du sliter deg ut, rett og slett.

Så hvis du har et kølekraftverk,

eller et hvilket som helst termisk kraftverk,

så er det du ønsker å gjøre,

det er å bygge det,

og så slår du det på,

og så går det og kjører ut sin levetid,

og så slår du det av.

Det er optimalt.

Det er perfekt for å levere grunnlast.

Det du ønsker deg er et termisk kraftverk,

eller hvis du må, vannkraft.

For vannkraft kan levere hele tiden.

Men når vannkraften er regulerbar som den er,

elvekraft er ikke regulerbart,

det er bare ved å ta det som renner forbi elva,

men vannkraft som er magasinert,

der kan du sleppe ut og stenge en krana som du vil,

så den er regulerbar.

Det ønsker du å bruke til å styre disse toppene.

Og så ønsker du å bruke stabil termisk kraft i bånn.

I Norge gjør vi det motsatt,

vi bruker vannkraft i bånn,

og så får du inn en haug med vindmølle på toppen

når du allerede har brukt opp regulerbarheten

på å levere grunnlast,

og det er nesten så målbo som det får blitt,

for i hele perioden som man har diskutert dette,

så har man blånektet for at vi trenger kjernekraft i Norge.

Men kjernekraft er det alternativet vi kunne hatt i Norge,

som hadde levert grunnlast stabilt og dekket opp

for vannkraften og frigjort den

til å være den verdifulle eksportartikkelen det burde vært.

Jeg tror det er akkurat det som er saken,

at Norge kan tjene veldig gode penger,

for Norge samlet sett,

på handelsstrøm.

Det har å gjøre med at du kan selge strøm

når strømmen er dyr,

og du kan kjøpe strøm når strømmen er billig.

For å ta et konkret eksempel på det,

nå driver jo alle landene rundt Nordsjøen

og bygger ut havvinn,

men hvis det blåser,

så blåser det jo i alle de landene samtidig.

Typiskvis vil disse havvinnparkene

produsere strøm når prisen er lav,

og så vil de ikke produsere strøm når prisen er høy.

Det er helt fantastisk.

Det er nesten bare politikere som kan finne på sånt.

Vi bygger ut den dyreste kraftgenereringen vi kan,

for å produsere kraft når den er billigst.

Det er det de faktisk gjør.

Men hvis vi bygger oss en solid grunnlast med kjernekraft,

da er vi en helt annen verden.

Da er vi en verden hvor vi har noe stabilt,

som holder prisen vi i Norge

på et relativt fornuftig nivå.

Vi fremdeles har variasjoner som gir prisinsentiver,

men man vil ikke få de voldsomme toppene,

og man vil kanskje i mindre grad få de voldsomme fallene.

La oss bare legge et premiss her,

så vi ikke får lederne om til å tro at alt løses med kjernekraft.

Problemet er at du har en viss eksportkapasitet i disse kablene.

La oss si at vi kan levere x megawatt i sånn umiddelbar kraft.

Prisen i det norske markedet,

så langt man kan levere gjennom disse kablene,

setter seg det europeiske markedet.

Hvis vi har overkapasitet,

hvis vi har mer å selge enn de er villige til,

eller vi klarer å eksportere,

så blir plutselig prissmitten artskilt igjen.

Da er det en pris innenlands og en pris utenlands,

og prisen utenlands er allerede satt av det europeiske markedet

og selges til de 13 kroner,

fordi vi kan levere alt de ønsker seg,

så mye kablene kan bære.

Dette er kjempebusiness for Norge.

Men hvis vi da leverer alt vi kan,

og du skal by prisen på innenlands kraftløsning etterpå,

så blir det lavere priser,

fordi vi faktisk har overkapasitet.

Vi har levert grunnlasten via kjernekraft, for eksempel,

og så har du reguljerebarheten i vannkraften.

For de vindmøllene som er bygd ut,

enten det er på havet eller på land,

så kommer den strømmen inn

og balanseres ut av den reguljerebare kraften.

Så lenge vi har mer kapasitet til å levere til kontinentet

enn vi kan få levert gjennom de kablene,

så vil vi skape et separat marked med priser i Norge.

Det stemmer.

Dette kan også beskrives på en ganske enkel måte.

Fordelen med handel med kraft,

det har å gjøre med at forskjeller skaper

muligheten for verdigøkning ved handel.

Grovt sett, hvis det er sånn at vi har et fortrinn

for å drive vannkraft,

mens de ikke har samme fordelene i andre land,

så er det et grunnlag for å skape verdi ved handel.

Hvis det er sånn at tyskerne i en eller annen grunn

vil kjøpe over kjernekraft og synes at det er skikkelig dumt,

mens vi ikke gjør det, så har vi et grunnlag

for å tjene penger på akkurat det.

Så jeg tenker at her burde man jo hatt

en mye mer offensiv tilnæring til energipolitikken

enn det man har.

Og det er jo der kritikken av hvordan

stortingspolitikerne forvalter denne ressursen,

det er fordi en ting er at de disponerer så mye kraft

i ulike symboltiltak som er meningsløse

og som tar et veldig stort jafs av det vi produserer.

Og de gjør det i tillegg til utenlandskablene

før de har økt produksjonen, ikke sant?

Fordi la oss være oppmerksomme på at

de kontrollerer alle leddene her sånn.

De kontrollerer produksjon,

de kontrollerer distribusjon,

de kontrollerer policy.

Så det er ikke noe marked her sånn, ikke sant?

Norsk kjernekraft og AS har prøvd i åresvis

å få tilslutning til å sette opp kjernekraft i Norge,

og det er bare kaldskulder fra politikerne, ikke sant?

Og dette er de samme idiotene som har foreslått

havvinn og vindkraft og alt det der,

som da krever balansekraft.

Så de har bare laget seg en sånn anballt rundt halsen

som de går og drasser på.

Fordi det er helt irrasjonelt.

Og det å få kjernekraft inne i banen

for å dekke de 50 prosentene som du kan dekke med,

ikke sant?

Har du moderne kjernekraftsverk,

så kan du jo til og med ha det regulerbart.

Her sånn kunne du brukt 50-talls teknologi

og fått levert den der baselasten.

Da må vi kanskje si at vi er jo alle liberalister her,

så det er ikke sånn at vi mener at staten skal bestemme

hvilken teknologi som skal brukes.

Men vi mener jo at den mest effektive teknologien

vil vinne frem hvis man bare slipper kreftet fri.

Og la oss bare presisere at markedet er allerede

differensiert på dette, ikke sant?

Fordi du får i dag bedre betalt for å ikke levere strøm

enn å levere strøm.

Fordi det å tilby balansekraft

er en mer verdifull tjeneste enn å tilby

terrawattimer fra en vindmølle.

Fordi den får du på et tidspunkt du ikke trenger.

Fort.

Litt sånn enkelt beskrevet.

En vindmølle den leverer et visst antal megawatt

per år.

Mens et kjernekraftsverk eller vannkraft

det leverer effekt.

Det vil si der og da når vi trenger det,

så får du den effekten du må ha og du ber om.

Og mens vindkraften da beklager,

men du får vente tre dager med å riste brød,

så svarer de stabile gode energikildene,

de svarer du middelbart.

De klarer alltid å levere eller tåler at du sklur.

Bare for å fullføre resonemanget,

hvis du hadde bare koblet en vannpumpe til vindmølla,

så det den drev med var bare å generere kraft

for å pumpe vann tilbake opp i magasinene,

så hadde du skapt regulerbar kraft ut av vindmøllene.

Fordi du har magasinlageringskapasitet.

Men du har et energitapp på 20% eller deromkring

på å gjøre det.

Men det hadde sannsynligvis vært regningsvarende,

fordi kraften er mye mer verdt hvis den er regulerbar

enn hvis den bare kommer når du blåser.

Sannsynligvis bedre enn å lage grønt hydrogen.

Vi snakker om idioti.

Vi kan stikke en liten tur innom hydrogen.

Fordi det er så dumt at om noen skulle ha for seg

at det er en god idé,

så skal vi bruke fem minutter på hvorfor det er

en fryktelig dårlig idé.

For det første er det 40% effekttapp fra strøm

til å lage hydrogen.

Da har du brukt opp 40%.

Hydrogen produserer ikke energi.

Hydrogen er kun et lagringsmedie.

Det er mer eller mindre en drivstofftank.

Hadde det enda bare vært på de 40%,

men man kan lage brenselstaver i hydrogenstaver

eller et gass, sende dette av gårde,

og så har man enda 40% tapp.

Bettet her er at tyskerne skal være villige

til å kjøpe hydrogen fra Norge

til en helt hinsides pris

etter at den da har blitt produsert og fraktet

og også brukt med alle de tapene,

kontra at de eventuelt bygger det selv

eller finner andre alternativer.

Det som er greit å nevne er at du har

grønn, blå og brun hydrogen.

Den brune hydrogenen er en sånn type

du tar metangass og så spalter du den

for å skape hydrogen.

Det er den mest regningsvarende måten

å produsere hydrogen på,

men det har også utslipp,

fordi du får noe karbon til overs.

Så er det blå hydrogen.

Nå er jeg litt på gyngende grunn,

men jeg lurer på om det er samme prosess,

men med karbonfaks.

Kan det stemme?

Jeg er litt usikker faktisk

når det kommer til blå hydrogen.

Det har jeg ikke brukt veldig mye tid på.

Nei, jeg bare vet det er et begrep.

Så har du grønn hydrogen,

som er en sånn ren, setter elektroder i vann

og splitter vannet direkte.

Problemet er at der har du et så stort energitap

på veien at du blåser bort

ni av ti energienheter

bare i prosessen med å fremstille hydrogenet.

Ikke minst for å utnytte det i andre enden,

fordi hydrogenet er jo ikke en energi.

Du må omsette det hydrogenet til noe igjen.

La oss bare ta eksempelet veldig enkelt.

Hvis du skal drive en bil,

så er spørsmålet hvor mye energi

må du ha i første instans

for å få drevet den bilen 100 kilometer.

Med elektricitet så har du et energitap

på kanskje 10% full runde.

Med lading og batterier

og tap i alle ledd og alt det der.

Med hydrogen så har du et energitap

fra den vindmølla

som produserer teravattimer.

Til du driver bilen din fremover

så har du tapt 90% av energien.

Dette er det man i norsk politikk

kaller et kommende industrieventyr.

Det er akkurat det der.

Det er et eventyr.

Det kommer ikke til å skje.

Det er mye artigere å høre på folk

fortelle historier når de ikke kan regne

enn hvis de kan regne.

Fordi historiene blir så mye bedre.

Så hydrogen kommer ikke til å bli noe av.

Det er vel mitt tenkelige svar på det.

Det er nesten ikke noen vits

å bruke tid på det.

Fordi det er bare en tull i det.

Den eneste lille tingen du kan få ut av hydrogen

er at beskaffenheten til formatet

kan være gunstig for for eksempel

å drive et skip eller noe sånt.

Så kan du finne på å finne grensetilfeller

der det lønner seg med hydrogen.

Men det funker ikke på fly.

Det funker ikke i privatbiler.

Fordi du har et enormt energitapp

og du har alternativer som er bedre.

Ja.

Dette er jo egentlig litt å forholde seg til.

Hvis hydrogen viser seg lønnsomt

så vil jo løsningen vinne frem.

Hvis ikke det er lønnsomt

og politikerne bare holder skyttene i laberuna

så vil det bli borte.

Det er en positiv type du har der.

Hvis det er noe som definerer politikere

så er det at laberunene deres ikke blir holdt unna.

Det er sant.

De legger tunga på vekstgårda

og så vil de ha folk til å gjøre dummere ting

enn de ellers ville gjort.

Det viktigste for dem er selvfølgelig

at den jobben de gjør er kjempeviktig.

Det er veldig viktig å ha politikere.

Litt sånn rask markedslære her.

Det snakkes veldig mye om produksjonskostnader

og kjernkraft koster masse opp

og det er dyrt produksjon

og det er dyrt å produsere

Samme som man kan si om vindkraft.

Det spiller ingen rolle

hva produksjonskostnaden er på nå

så lenge staten ikke putter penger i det.

Hvis det blir subsidiert

så er plutselig kostnaden for drift

da er den viktig.

Da har det noe å si

for det forteller noe om hvor mye av

din og mine skattepenger som går

til å betale disse vindkraftselskapene

for å ha disse propellene sine stående

uansett hvor det er.

Deremot, når man tar staten ut av dette her

så er det et...

Vi kan bruke norsk kjernekraft som et eksempel her.

De putter sin kapital

og eventuelle sine kreditorers kapital

som de er villige til å putte inn

inn og sier at ok, vi gjør et bedt

på at dette lønner seg.

Hvis mot formodning at strømprisen blir så lav

at dette i etterkant viser seg

ikke være bærekraftig

så er det en avskrivning

som må tas av de som har investert

og som er kreditorer.

Det skal sies at kjernekraftkostnaden der

ligger i å betale lån og renter

ikke i drift.

Så det er ikke sånn at det er konkurs

og da står det et gammelt kjernekraft

parkert bort på hjørnet her

og forvitter og gjør en fare.

Det er ikke sånn dette fungerer.

Og det som...

Bare for å eksempelisere veldig konkret.

Hvis norsk kjernekraft regner helt feil

og setter opp et kjernekraftverk

som ender opp med å koste

90 kroner kWh

og det er fordi investeringskostene deres

er så vanvittig.

Så ender det bare opp med at de går kunk

for de får ikke solgt strømmen sin.

Da blir produksjonsmiddelene overført

til noen andre

og de tar over driften av dette kjernekraftverket

og slipper utbyggningskostnaden.

Da er det deres problem

og hvis Støre setter opp Havien

så er det vårt problem.

Så lett opp.

Derfor er alt dette snakket

om produksjonskostnader

det er ikke produksjonskostnaden

som avgjør hva du betaler for strømmen din

som du kommer til å ta av deg.

Nei, fordi strømmen settes