Velkommen til Sidelinja-podcasten og en nyhetsrunde for politiske hjemløse.

Første politiske hjemløse i dag er Trond Sørensen, den andre er Arne Eidshagen og den tredje er meg selv, Vegard Nøtnæs.

Klar vi er?

Ja, det er fint. Du Arne, vi har jo en intern chat og så begynte vi å snakke om den nye utlånsforskriften der egenkapitalkravet senkes til 10%.

Så sier du umiddelbart, faen så bra, dette er topp.

Jeg tenker nøyaktig motsatt, jeg tenker dette er ikke bra.

Nei, det spørs litt hvordan du angriper eller hvordan du tenker på veien.

Det jeg tenker, det er jo det at denne låneforskriften hindrer transaksjonen mellom frivillige parter

og sånn at den er frihetsreducerende i samfunnet og når den da er litt mindre frihetsreducerende, så er det bedre enn før.

Nettopp, og det gir jo mening for meg.

Og så er den tanken jeg har er at fordi du har et sånt pengesystem som multipliserer pengemengden ut fra hvor mye man låner,

som jeg tenker på som en regulering i seg selv, som man har allerede, om du vil, vissbruka ordet,

men la meg si liberalisert kreditmarkedet politisk kunstig.

Ja, det er vel litt sant og litt ikke på en måte.

Det er klart at pengemengden målt som høyere pengemengde aggregat,

den øker jo hele tiden med aktivitetsnivå og økonomien, ikke sant?

Så betyr det at, litt teknisk, men det monetære i basisen den forandrer seg egentlig ikke så kjempe mye.

Så når vi ser pengemengdevekst, så er det egentlig mest et utslag av den økonomiske veksten i økonomien.

Så det vi ser er en økt omløpshastighet av penger i økonomien.

Og det er klart at det kunne man jo brukt som et virkemiddel for å redusere kredittilbud i økonomien,

men hvorfor det egentlig?

Jeg tenker jo på den problemstillingen som at her er jo markedets jobb å prise ulik risiko ulikt.

Og som andre ord, du kan tenke deg at nå som folk med mindre sikkerhet får lov til å låne penger,

så er det en type sånn prime-subprime type betrakting, ikke sant?

Og det er klart at det er lett å ha motforestillinger mot det.

Du husker jo finanskrisene, hvordan subprime måtte være et tannhjul i det maskineriet.

Men jeg sier jo det at det er markedets jobb å sette riktig pris på riktig produkt.

Det jeg ikke forstår med dette her, det er jo at man strammet jo inn på dette for ikke så mange år siden.

Da økte man egenkapitalkravet, og det var jo dels fordi de tenkte at det skulle hjelpe av laste boligmarked,

hvis ikke det skulle ha en sånn voldsom prisvekst.

De hadde masse ideer om at de måtte skjerme folk for å ta mer lån enn det de klarte å håndtere selv.

Og så er de samme menneskene finner da ut at nå som risikoene er høyere,

fordi renta er vesentlig høyere, og økonomien er svakere,

da skal man til at det er høyere risiko.

Det er veldig rart, det er veldig selvmotsigende.

– Jeg er enig i at det er litt rart.

Hvis jeg skulle gjettet noe, hvis jeg skulle sagt hvorfor jeg tror det er sånn,

så ville jeg sagt at det har å gjøre med den retoriske høyredreiningen du har fra denne regjeringen,

fordi de gjør det så himmelen dårlig med meningsmålingene,

sånn at de sier litt frislepp, kanskje det er det som kommer til å hjelpe oss.

– Fordi den senkningen av egenkapitalkrav fra 15 til 10 prosent gjør altså regjeringen mot faglig råd?

– Ja, delvis gjør det.

Jeg har fått med meg at Norges Bank har gått inn for denne typen endringer,

men det finnes åpenbart andre faglige råd.

– Hvis jeg var lobbyist og jobbet for byggenæringen, så ville jeg pushet hardt for dette,

fordi byggenæringen har jo stoppet opp veldig,

og plutselig så bygger man ikke flere boliger,

og jeg tror kanskje at det de lukter litt på, det er at gjør vi ikke noe,

så kan det helt annet at dette begynner å bli et vondt problem,

og så får man prisveksten kommer det likevel.

– Jeg er helt enig, dette hjelper for dette her,

men jeg tror kanskje at det egentlig ikke adresserer det virkelige problemet,

som jeg tror er mye mer knyttet til at byggenæringen får kjempe mye reguleringer

enten på det de bygger eller på hvem de ansetter eller hva det skal være.

– Selv sagt, men man bruker aldri verktøy som virker.

– Det virker jeg enig i.

De bruker de dårlige verktøyene,

for det offentlige har et verktøy av det det handler,

og herregud så er alle problemene spikere.

– Du er enig, for det klør meg fortsatt dette problemet.

Hvis vi går tilbake og bruker anekdoten fra finanskrisen 2008,

så var det som ble veldig tydelig for mange her under Occupy Wall Street,

at når det går til skaks, så er det fellesskapet som betaler,

og når det går bra, så blir bankmennene rike.

La oss bare ta det ytterste eksempelet.

La oss si at vi politisk styrte renten.

Så vi setter egenkapitalkravet til null og renten til null.

Den åpenbare konsekvensen av det vil være at du får en ubegrenset kreditvekst,

som folk vil låne penger til, alt mulig rart,

for det koster ikke å låne penger lenger.

La oss si at vi er så tjukke i hua at vi ikke skjønner risikoen med det.

Så vil det gå noen år, og så har du fått så mye missallokering av ressurser i samfunnet,

at hele korthuset kollapser.

Da er det alle som betaler, enten du låner til penger eller ikke,

fordi alle er tvunget til å bruke den samme valuta,

og alle er bundet til det samme statsbudsjettet.

I den retningen er det å lempe på utlånskrav i en økonomi som allerede er ...

Hvis du ser på kreditgrad i Norge,

så er den høyere enn alle sammenlignebare land,

eller i hvert fall på toppen av lista.

Så tar vi skritt i retning av at vi skal enda høyere på den lista.

Det er en risiko som egentlig tas av de som låner penger,

på vegne av de som ikke låner penger.

Det ville være veldig disiplinerende hvis det faktisk tilåtte banker å gå konkurs.

Det kan godt hende at en finanskrise gjør skikkelig vondt,

men hvis det har gjort skikkelig vondt en gang,

så er det litt sånn brent barn-regelen,

og folk vil naturlig bruke finansinstitusjoner

som har et rasjonelt forhold til den risikoen.

De har et bedre ry.

Jeg har sett at du har tatt med deg en grafikk til oss, Vegard,

som viser at risikoen i kreditmarkedet,

altså i husholdningens kreditopptak,

er veldig mye høyere i Norge enn i nesten alle land.

Det har å gjøre med to ting.

Det ene er hvor mye gjeld husholdningene har,

og det andre er i hvor stor grad husholdningene har flytende rente på lånen sitt.

Begge deler er et problem, men det er veldig forskjellige problemer.

Jeg tenker at disreguleringen som hindrer nyboligbygging

er kanskje årsaken til at folk har så høy gjeldsgrad,

men samtidig er det en ting som kanskje mer ligger på husholdningene selv,

og det er en ting som har slått meg ofte.

Det greier jeg med.

Hvorfor velger folk flytende rente?

For flytende rente kan jo skyte rett i taket.

Her er det motsatte intuisjonene.

Du har sikkert rett som vanlig,

men min tanke har alltid vært at det å inngå en fast renteavtale

er å inngå et veddemål med en profesjonell motpart

om hvilken vei renta går i fremtiden.

Det er ikke nødvendigvis feil det,

for den profesjonelle motparten min har selvfølgelig innsikt i rentemarkedet,

men på den andre siden må du regne med at den profesjonelle motparten

bare vil avdekke risikoen sin.

For motparten spiller det ikke noen rolle hvilken valg du tar.

Men i og for seg er det vert å tenke på hva som er utfallsrommet.

Nå har jeg lyst til å lære bort noen tommelfingerregler.

Et eksempel er at jeg tror dette tenker nordmenn litt for lite på.

Det jeg har lyst til å si er at du bør tenke på hva en normal rente er.

For å følge dette resonemanget så tror jeg vi må stole litt på

at myndighetene, særlig sentralbanken,

har sånn halvveis vet hva de holder på med.

Det er selvfølgelig på ingen måte sikkert,

men for å følge resonemanget ...

Vi er en podcast der lytterskaren tilsier at du må ta det forbehold.

Det er riktig.

Men saken er at i Norge har du et inflasjonsmål på to prosent.

Så skal du ha en litt realrente over det.

Så skal du på en måte ha litt risiko for å gi boliglån.

Nå har jeg sett det i min hvert fall.

Jeg tenker hva slags boliglånsrente du velger.

La oss si at hvis Norges Bank treffer på inflasjonsmålet,

så er kanskje en naturlig boliglånsrente, flytende rente,

det er kanskje mer sånn 3,2 ...

La oss si 3,2 prosent.

Litt skutt fra hofta, men jeg tror det er den likevektsrenta i Norge.

Så nå skal du høre.

Den tommelfingerregelen du kan legge til grunn,

det er at hvis du kan få fast rente under den nivåen,

hvis du kan få fast rente under 3,2 prosent, så bør du ta den.

Hvis fast rente er høyere, så bør du ikke ta den.

Det er jo en nyttig greie.

Jeg har et helt annet syn på det med fast rente

versus flytende rente enn dere.

Jeg ser bare på det.

Folk kjøper seg en forsikring mot å få en kostnad

de ikke har råd til å betale hver måned.

Den betaler de et tillegg for.

Så det er en ren forsikring.

Jeg har en mistanke om at fast rente er lavere enn flytende rente.

Det kommer sikkert an på når du inngikk den.

Hvis du går til banken og sier at du har flytende rente,

men tenker på ingen har fast rente nå,

så gjetter jeg på at de vil gi deg en lavere fast rente enn flytende rente.

Det er selvfølgelig tilbake til din poeng, Vegard.

Det er priset i forventningene om lavere renter i fremtiden.

Det går tilbake til det resonnementet jeg har presentert.

At sentralbanken styrer mot en rente som er konsistent med en inflasjon på 2 %.

Da har vi et lite klipp for å innlede neste sak.

Det er Sankt Sunniva som marsjerer nedover Karl Johansgatet

og spør alle partiene, inklusive vårt gamle parti.

Ved forrige valgkamp.

Da tenker man om illegale rusmidler.

Hva er deres syn på ruspolitikk?

Vi mener at det å legitimere bruken av lettere narkotikkskoffer er helt feil.

Til og med helt uskyldige ting som ketamin?

Oi, det var et vanskelig spørsmål.

Dette har jeg sagt det, da.

Vi ønsker ikke å legalisere. Vi ønsker å avkriminalisere.

Det å straffe mennesker som har rusproblemer, det fungerer overhovedet ikke.

Hvis jeg har tatt MDMA på doen på Elsker, så kan de ikke kaste meg ut?

Det blir en litt annen diskusjon.

Det blir litt mer ordensreglene inne på det utestedet, hvordan de stiller seg til det.

Vi tenker at vi ikke kommer til å legalisere fullt bruk,

men vi har sagt at det er eksperiment på Apoteket Oslo,

der de med kreft får noe ut av cannabis.

Hvis du er en som for eksempel ikke klarer å ha det ordentlig gøy med midler,

du tar litt MDMA i helgene, vil det være noe man kan eksperimentere med på apoteket?

Nei, det kommer nok ikke til å skje.

Vi vil ikke få legalisering av det.

Partiet er for.

Vi kan ha forskjellige meninger inne på partiet også.

For eksempel er det mange menn som sier at de blir mer empatiske av å ta sopp.

Jeg tror at man heller skulle søke å bli mer empatisk på andre måter.

Kanskje man skulle prate litt med andre mennesker og øve seg i å være mer empatisk.

Kanskje gå til psykolog for eksempel.

Det kan også, men det er utrolig hvor mye hjelp du kan få av å snakke sammen med venner.

Vi er for full legalisering.

Av alt liksom?

Av alt.

Nice.

Av ketamina for eksempel?

Ja.

Sweet.

Her må vi jo få tilføye at dette er vår gode venn Håkon Sperre som bare tar den på strakk arm.

Ja, han står der og representerer liberalistene, og han rett og slett setter Sankt Sunniva ut.

Han har snurt hele rollen rundt, og når hun på en måte forsøker seg på å sette andre folk ut,

så blir hun selv satt ut på saklige svare og spørsmål.

Nei, det var ikke det.

Men altså, jeg skal bare møte etterparteet, fordi jeg i hvert fall klarer i hva de svarer,

og de vet hva de mener.

I motsetning til alle de andre partiene der, de hadde jo ingen peiling.

FRP hadde vel litt sånn antydning til å vite hva de mente?

Ja, Rødt var jo helt på bærtur.

Rødt svarte stikk motsatt, og så kom det en korreksjon fra SIA.

Altså, vi har jo forskjellige meninger, du står opp og stemmer og presenterer et parti.

Og så kommer hun til Håkon som bare, ja, sånn, sånn, sånn.

Ganske lett å være liberalist.

Det var en veldig mye enklere svare da.

Skjær rett inn til Bæremut.

Men overskriften vi egentlig skal snakke om handler jo ikke om nøyaktig dette.

Det handler om innflytting til Oslo,

og det var litt viktig for meg å forstå at hun er en satiriker.

Det er riktig, og så for hele greia med Sunniva,

det er jo det at hun driver, hun kødder med deg,

men hun forsøker å fremstå som helt saklig.

Så i et innslag på NRK P3,

så har hun forsøkt å fremstå helt saklig

og levere en historie om at innflytterne ødelegger Oslo,

fordi de driver opp prisene på eiendommen,

sånn at oslofolk ikke får noen sted å bo.

En innremmelse er at jeg så den overskriften,

så trodde jeg det var en seriøs ting.

Jeg trodde ikke det helt til nå.

Dette var en eller annen sånn Senterpartiet-ungdommen.

Men det er selvfølgelig,

det morsomme med dette er selvfølgelig den parallellen,

at du tror at alle innvandrere kommer hit

og tar jobbene fra folk,

eller bruker opp sosialbudgettene,

eller alt som er.

Men i virkeligheten er folk bare folk,

og det er jo ikke det som er greia.

Og her er det jo siden du opptar plassen til Bent Johan, Trond.

En gang til.

Nå kan det hende at du vister håret hvis du fortsetter sånn.

Et av Bent Johans jevne argumenter

er jo den ideen om at hvis det er lurt

å stoppe innvandringen på grenser til nasjonen,

så må det være lurt ved fylkesgrensen også.

Som i og for seg akkurat det argumentet Sunniva gjør.

Og kommunegrenser.

Kanskje til og med i byen eller i Oslo.

Tenk om alle de folkene fra Sanktas

kommer hit og kødder opp.

Hva skal man utenfor saken å gjøre, spør jeg meg.

Nå høres det ut som dere argumenterer 15-minuters-byene.

Det er jo en sånn teori som ble lansert,

og noen har vel faktisk begynt å innrette sine byer.

Du skal ikke ha behov for å bevege deg mer enn 15 minutter.

Og det er klart i Oslo, hvis du er i sentrum,

så er det 15 minutter så er du...

Er du fortsatt i sentrum?

Ja, det spørs om du går, kjører sparkesykkel

eller reiser med treet i kollektiven.

Neida, men den der ideen om at man har sånne ambisjoner

for hva ting skal være kollektivt.

Og det er jo en sånn gjennomgående...

Vi har jo skrevet noen kommune- og fylkesprogrammer noen ganger.

Og en av de tingene som dukker opp hele tiden

er den der knutepunktutvikling.

Du skal legge jernbanelinje og Riksveien inn til samme sted,

og så skal alle folk ha bo i en sånn industri-sovjetblokk

med noen blomster på bakhangen

i tillegg til sovjetblokka.

Og så skal alle være lykkelige.

Nå tror jeg du tegnet en våt fantasifar i vinteren.

Han har veldig sansen for det.

Ja, veldig gira.

Og så kan man sykle med en sånn kurv foran på styret

og blomster i håret.

Ja, og så el-sykkel da.

Du kan ha el-sykkel, sånn trehjuls med barnesetter bakpå.

Hvis du er litt gæren kan det være el-sykkel.

Jeg så en sånn flott...

Husker dere da de første elbilene kom,

så var det den norske Buddy.

Det er litt sånn Donald Duck-bil, ikke sant?

Så var det noen som hadde tatt den helt ut

og installert blomsterkasse på den.

Det var faktisk ganske stilig.

Sånn vil jeg ha.

Jeg kunne aldri tegnet meg en Buddy,

fordi som en profesjonell sjåfør

med noen millioner kilometer på ræva,

altså jeg kan si millioner i flertall der,

så nei takk.

Det tror jeg jeg står over.

Da tror jeg faktisk jeg heller tar to CVN

med den blomsterkassa på ræva.

Ikke yrkesjåfør med Buddy, altså.

Det tror jeg ikke det er mulig å være, faktisk.

Den der ideen om at man...

Hvis man er politiker så er poenget

å ha en visjon for samfunnet,

og så bruke alle virkemidlene

for å forme samfunnet inn i den støpeformen du har sett for deg.

Men det er jo sjelden den samme støpeformen

som alle andre har sett for seg,

og så får du disse konfliktene

at det er et sånn simpelt flertall

for å bestemme hvordan folk skal bo,

og så skal alle bo sånn.

Det er vel sånn vi fikk bolignorm.

Å ja.

Ja, selvfølgelig.

Og noe som er veldig aktuelt i våre dager

er jo det at veldig mye av den

distriktspolitiske virkemiddelbruken

som regjeringen legger opp der om dagen,

det handler om å bo i de minst sentrale kommunene.

Og så må man ha SSBs sentralisertetsindeks

som levestjerne.

Så det her med forestillingen om hvor folk skal bo,

det sitter tydeligvis ordentlig ryggmargsdypt

i politikeren i Norge.

Hvor og hvordan.

Og hvordan, ja, ikke minst.

Blokken skal være så høy, og den skal ha så mange rom,

og den skal ha så stor innvendig bod,

og den skal ha så mange vinduer.

De vinduerne skal være så tykke,

og så skal veggen være så tykk,

og den skal inneholde det, det og det,

og så skal du velge lag.

For sånn liker jeg å bo, nemlig.

Og så må det være så mye plass til å snu rullestol på badet.

Ja, det er spennende.

Så greia er jo selvfølgelig den at folk bør få velge

hvor de lever de livene de velger selv.

Ja, og det som var på,

det er jo en sånn motorbølge som kommer inn og ut

med en sånn mikrohus.

Ja.

Og bo i båt, og så videre.

Båt har liksom vært...

Frikortet.

Ja.

Fordi båteierne må vel ofte ha båt,

og så er det noen som finner ut at du kan bo i den,

og så er det en vei rundt systemet.

Men sånn mikrohus, småhusbebygning,

det har egentlig aldri vært ok.

Og så har det vært noen prøveprosjekter,

og man har fått litt gehør for det etter hvert.

Jeg har sett noen som er der.

Jeg flirer litt, for jeg var...

En liten sightseeingtur oppi den åsen jeg vokste oppi,

som ble etter hvert et veldig attraktivt boligområde

på Lørenskog, på Røykås.

Plutselig der var det noen som hadde klasket opp

to sånne mikrohus midt inne i det fineste vilastrøket.

Oi, oi, oi.

Ja, ja.

Jeg smiler, det er helt nydelig.

De var faktisk sånn utføringsmessig,

men ikke til genanse for å si det sånn.

Nei, nei.

Og det er noe med den ideen om at folk ikke skal kunne gjøre

som de vil.

Hva faen?

Noen har lyst til å bo i et mikrohus i to år

for å spare penger mens de studerer,

eller bare prøve det ut.

Moren min, når hun bygde det huset som jeg vokste oppi,

så valgte hun å ta i en byggebrakke.

Og den bodde hun sammen med broren min.

De bodde i den byggebrakka mens de bygde hus.

Og det gikk helt fint.

De bodde der gjennom hele vinteren og feiret.

Jeg holdt på å si hun hadde litt i syn på

hvor de feiret jul, for det var jo der

revet huset til foreldrene sine for å bygge også.

Men byggebrakket fungerte helt fint

for å bo to stykker i, bodde vel der et års tid.

Folk bor jo i telt og i båt og alt mulig rart.

Det går fint.

Jeg vet ikke om noen av dere så en artikkel

om en som nå har bodd i telt,

ute i 6 år i strekk.

Jeg husker ikke hvilket avis det var

som han hadde.

Når barna hans var voksne,

han var fylt 19 og var ferdig med å gå på skole.

Nå skal jeg gjøre det jeg vil.

Så nå selger jeg bolig og sier opp jobben.

Og så skal jeg bo og leve ute i naturen.

Og det gjør han år ut og år inn.

Men han var til 6 år da,

så skulle han vurdere en tur indørs og ta en dusj.

Hvis du er av mer urban leggning,

så kan du gjøre det som han gamle Juklerød gjorde.

Han bygde jo teltet utenfor Gaustad

i fire-fem år eller noe sånt.

Ja, det gjorde han jo.

Men det var jo en protest mot at de ikke ville

trekke en diagnose som han syntes var feil.

Ja, ja.

Men han bodde i telt til han døde.

Og det var vel fort 20 år eller noe.

Ja, ja.

Det er veldig lett å sympatisere med en

kanskje en Juklerød.

For han møter et samfunn som litt av en

obskur grunn gir ham en diagnos som farlig.

Så det er klart at du har lyst til å si at

det vil jeg ikke ha det med.

Og så er det klart at det er litt sånn at

hvis du er fryktelig påståelig i andre enden,

så kan man jo lett tolke det som om

diagnosen er riktig.

Men for all del.

Jeg tror ikke man var farlig.

Nei.

Og han var jo, jeg husker det var noen sånne

avisbilder av ham der han serverte kaffe til

journalister og sånn ute i teltet sitt utenfor.

Ja, han var jo sprengebass.

Han var jo egentlig en farlig mann hvis han

kunne vært en farlig mann hvis han først hadde

gått inn.

Hvis han var farlig hadde du merket det.

Nå får jeg jo lyst til å gjøre noe du ikke liker,

Vegard, men jeg skal gi Jordan Peterson

et poeng.

Han sier det at som mann så skal du være farlig.

Men du skal begrense deg.

Du skal ikke gjøre noe.

Men faktisk ha det i deg å kunne være farlig,

men la det være.

Det er det som er å være et moralsk menneske.

Å være et bra menneske.

Du er i stand til å gjøre stor skade,

men du lar det være.

Jeg kjøper den at du begrenser deg selv

på en måte som er etisk viktig.

Du har sluttet med et gyldig poeng.

Vi synes det er et av hans bedre.

Nå er han godt i gang og er på bibelent,

så nå kjenner jeg at nå om dagen

så orker jeg ikke å skru på.

Det blir litt mye.

Det blir litt mye bibel.

Han har et prosjekt og så tenker jeg

at han er på å bli ferdig med det snart.

Men nå vi snakker om menn blant menn.

Ja, hva lurer du på?

Arne har funnet et statlig tilskudd han liker.

Det er sant.

Setertilskudd?

Jeg tror jeg kjenner folk som er mottakere av det.

Det morsomme med setertilskuddet

var at nå har norsk seterkultur

kommet på UNESCOs verdensarvliste.

Så leste jeg en artikkel om dette.

Dette var en glad nyhet.

Litt ned i teksten så dukte dette begrepet

setertilskudd opp.

Så jeg tenkte at dette er noen som kommer til

å selge for alt det har vært.

Så dette rakk jeg.

Jeg tolker deg litt sånn nasjonalromantisk.

Dette var et morsomt tilskudd.

Tilskudd er jo morsomt nok i og for seg.

Herregud, bedeier på setera

og alle nasjonalromantikk

og oljemalerier i friske farver

med bunader og vestlandsfjell.

Det hele tatt.

Så bring it on.

–Apropos bedeier.

Vet du hvor du ikke kan ha for mange av dem?

–Fortell.

–Det er i styret ditt.

–Det er sant.

–Jo, du kan ha for mange bedeier i styret ditt.

–Nei.

–Jo, det er veldig mye forskjellig.

Du kan ha for mange.

–Fordi nå har det seg sånn at Elden

må sparke ut en av damene som sitter i styret

i hans advokatselskap,

fordi han nå får feil kjønnsfordeling.

Han får for mye damer i forhold til menn.

–Dette har vist ordnet seg,

det ser jeg i denne artiklen vi fant dette i,

fordi det viser seg at to av representantene i styret

er ansattevalgte,

og de er ikke i enstand for denne regelen.

Så det betyr at da var de,

fordi begge ansatterepresentantene var menn,

så gikk det greit å ha kvinner likevel i styret.

Vi kan vel videreformidle at vi har en bekjent

som sliter med akkurat dette problemet nå

i en bedrift med bare menn,

der man har bestemt seg for at alle som eier bedriften

skal også jobbe der.

Det er virkelig et leftig ideal på et vis.

–Ja, bortsett fra at dette er et helt privat initiativ.

–Ja, men det er et aksjeselskap,

men saken er at for å være eier i dette selskapet

så skal du jobbe der,

og for å jobbe der over lang tid

så må du være eier,

du må ha en stake.

Så det er jo et kooperativ bare organisert gjennom et AS,

og det er et ansattdemokrati, rett og slett.

Men det er altså nesten bare menn som jobber i denne bedriften.

Så kommer statene og sier at nå må dere,

og de har til og med vedtekter som sier at

styret skal bestå av folk som er ansatte.

Ikke sant?

Og det handler jo om idealer for hva som er lurt

i å forvalte bedriftens ressurser, ikke sant?

–Selvfølgelig.

–Og så kommer statlige regler og så sier de at

nei, du vet hva, du må ha minst 40% av hvert kjønn.

Og da må du altså gå ut og rekruttere folk

som ikke kan noe om bransjen,

ikke kan noe om bedriften,

ikke kjenner miljøet,

for å sitte i styret.

Så du avler inkompetanse til høyre og venstre.

Sånn er det.

Så hvis du holder på med social engineering,

så får du den typen rare utslag.

Apropos rare utslag,

jeg synes det er rart nok at vi har en

likestillingslov i Norge som ikke er kjønnsnøytral.

–Ja, men det er utslaget nå, ikke sant?

–Ja.

–Fordi den var ikke kjønnsnøytral,

og så er det det den blir nå.

Kan det stemme?

–Nei, det kan ikke stemme,

fordi fortsatt så leser loven det at

den i særdele sett har til hensikt

å bedre kvinners stilling i samfunnet.

Men fordi Elden advokatfirma,

som da stod i fare for å kvitte seg

med en kompetent kvinne fra styret,

det var på grunn av en lovendring

som trådde i kraft i år.

–Ja, det kommer av endringen i lovverket

som forteller hvordan styresammensetningen skal være.

–Tidligere har denne loven,

det gjaldt for børsnoterte selskaper.

–Ja, ASAR.

–Mens nå har man budgetet,

så nå gjelder det at det er alle.

–Nettopp.

–Jeg vet om så mange småselskaper

som har et styrebestående av to eller tre stykker.

To, så går dette bra,

men hvis du har tre stykker i det styret,

da har du et kjempeproblem,

for du må i utgangspunktet

utvide det styret med et menneske

for å få dette til å gå opp.

–Ja, det er vanskelig å få til 40% med tre stykker.

–Ja, du detter under på en av siden uansett.

–Ja, da måtte man ikke gå opp.

–Nei, men nå i våre dager

kan man jo identifisere hva man vil.

Hvis du var styremedlem nummer to,

så kunne du være 20% kvinne.

–Det er sånn at hvis man er non-binary,

så kan man jo regne som du sier,

at da kan man si 20% kvinne, 80% mann.

–33% for hvert kjønn.

–Ja, god poeng.

–Det er bra at vi har laget noen lovverk

som kan utnyttes.

–Det er det politikere alltid har gjort.

De løser problemer de selv har skapt.

–Sånn er det.

–Nå har jo statsbudsjettet,

nå er det forlik om statsbudsjettet,

og regjeringens budsjettforlikspartner

er jo som det pleier SV,

og de har fått til for seg

at Siri Kalvig har ikke nok penger å investere.

Hun driver jo dette Nysnø,

og har investert to av de fem milliardene

de har fått uttelt,

og leverer negativ avkastning

sammenlignet med Markeds avkastning.

SV tenker at,

«Nei, hvorfor ikke sende 20 milliarder til den veien?»

–På den andre siden,

det er kanskje ikke det verste

de kan putte pengene i,

for når hun ikke investerer i det,

blir ikke pengene brukt heller,

da blir de jo faktisk ikke brukt borte,

det er en positiv side.

–Ja, bare gjør det penger,

for det er jo ikke sikkert

at alle penger blir borte, liksom.

–Nei, de blir ikke brukt

når hun ikke investerer i det,

da står de jo bare på en konto,

og venter.

Forresten, hvordan blir dette her

når disse pengene kommer inn?

Må Siri Kalvig betale formuesskatt

av kapitalen hun har stående?

–Nei, det klarte ikke.

–Jeg tror ikke hun har eier i Nysnø, altså.

–Jeg synes nesten det er litt synd.

Kan vi gi henne en liten eierhandel i Nysnø,

så tror jeg vi har løst mange problemer

veldig rast.

–Det du egentlig spør om er

om staten betaler formuesskatt av det.

–Men jeg synes Siri har en ganske bra lønn.

Altså, med den lille pengeverden

med sekken som hun har fått,

så kan man si at tre millioner

er en ganske god betaler, ikke det?

–Ja, spesielt når du ikke leverer.

–Jeg hadde jo et forslag her,

fordi jeg hadde et forslag her

om hun kanskje kunne putte noen av disse pengene inn,

disse vindkraftverkene som kommer underskudd.

Hun er tross alt opptatt av spåværet,

så da må hun jo,

det er jo hennes forsøk.

Da burde hun jo klare å spå noen vindkast,

og når de kommer på de forskjellige stedene

hvor det er vindkraft å hente.

Da har vi vindkraft og lederlønninger.

Statkraft.

Ti ledere fikk 300 millioner i fjor i bonus.

–Ja, det er såpass bra.

–Statkraft med 30 milli-bonus i snitt.

Ja, det er fine greier.

–Det er det som er greiet.

Hvis du er staten,

så må du på en måte kunne forsvare

pengebrukene dine for folk flest,

fordi det ligger jo kort med at det er

en kollektivt eget greie.

Hadde det vært privat,

så får jeg allerede gi den bonusen du tror er fornuftig.

–Det er som å gi riktige insentiver

til å ha en fornuftig drift og alt det der.

Problemet er at dette er stat,

og det er jo ikke bare stat,

det er jo et monopolselskap.

Og samtidig har de ekspandert noe voldsomt,

hvis du ser på antall ansatte,

men hvis du ser på antall ansatte opp mot det de produserer,

så har det gått drastisk nedover.

Så de produserer mindre per ansatt,

leverer mindre og mindre,

feter og fetere bonuser.

–Vi hadde vel en sak på dette tidligere

om kriteriene for bonuser i en del offentlige selskaper,

som handler om alt fra kvinneandel til klimaavtrykk

og mangfold og mye rare greier

som plutselig blir bonusgenererende,

fordi du ikke har meningsfulle variabler å måle etter.

–I dette tilfellet tror jeg at ting er på en sett annerledes,

selv om vi skal tenke på det som en sekk,

at i det offentlige

er det noen som klarer å karre til seg noen verdier,

og enten noe er på et eller annet kriterium

som ikke handler om performance i økonomisk forstand,

eller hvis det er det,

så er det likevel på et sånt nivå at

hadde dette vært et folkeauktionsselskap,

så tror jeg ikke folk hadde akseptert denne typen bonusgjødsling.

–Jeg skal ta en sammenligning,

hvordan et fritt markeder reagerer på store bonuser,

fordi jeg hadde en opplevelse med det her selv,

det var den gangen jeg drev med Trondsport,

hvor Europris, når covid rammet,

fikk en eksplosjon i omsetningen sin.

De har selvfølgelig bonusordninger for budsjetter

og overbudsjetter for alle sine butikksjefer,

og du kunne se det på aksjekursen.

Først klappet Oslo Børs jo fullstendig sammen,

og så begynte det å klatre,

og plutselig fikk da Europris sin kvartalsrapport,

og den kom de med midt i april,

og da hadde covid vært,

og så kommer de ut og forteller at

«Nei, vi har en omsetningsvekst i mars i år

kontra i fjor på 50%».

De gjør også notata og sier at

«Dette vedvarer i april, så langt vi ser».

Så vi har en eksplosjonsaksel,

en kjempeøkning i omsetning.

Selvfølgelig sender de aksjekursene til himmelen,

det var en del som gjorde gode penger på

politas investeringen sin dit.

Og så går det en tid,

og så er det noen som begynner å se i regnskapene

og så var det veldig tydelig at

det var en veldig stor pengepost her

som på en måte var holdt av.

For noen spurte «Hva er dette?»

«Nei, dette er bonus til butikksjefene».

Fordi plutselig hadde det gått for at

ca. halvparten av butikksjefene fikk bonus

til at alle fikk,

og noen fikk veldig stor bonus,

og det utgjorde til slutt en veldig stor pott med penger.

Og når noen så at den potten var så stor,

så falt kursen.

Ikke sånn som den hadde vokst,

men den falt ganske tydelig

og ble ganske kraftig korrigert

som følge av at «Her er det for mye bonuser,

og her er det noen som tjener for mye penger».

Og det er jo en sunn mekanisme,

at du har underlagt en form for demokratisk kontroll.

Det er bare at det er folk som har

satt egne sparepenger på risiko.

Så du vet at dette ikke er godt nok?

Nei, altså, du skal si at europris det året

gikk jo med et overskudd som ikke lignet grisen.

Det var litt morsomt, for de bygde jo seg et nytt

svært lager i Moss, hvor de skulle

sende varer til alle butikker.

Og da skulle de jo flytte ut

fra fem lokaler i Fredrikstad.

Men i løpet av det ene året med COVID

så flyttet de inn i Moss,

og så måtte de beholde to store lokaler i Fredrikstad,

fordi at omsetningen hadde økt så mye,

og de måtte ha vareflytten.

Ja, ja.

Sist jeg sjekket, så var mitt inntrykk at

MDG ikke satt i byrådet i Oslo lenger.

Men det er varslet at det kommer et

forbud mot engangskopper,

altså til kaff og sånne type ting.

Dette er jo Venstres prosjekt, tror jeg.

Ja, men hvorfor er Venstre og MDG

to foreldrepartier da?

Nei, nettopp.

Du får samme paternalismen

uansett hvilken vei du snur deg.

Problemet her sånn er jo at

det er et plastlag på innsida av disse koppene

for at de ikke skal lekke, ikke sant?

Det er papp utenpå, så er det litt plast inni,

og da blir det plast inni avfallssystemet,

og så er det trist.

Men det er jo alltid et sånt evig regnestykke da,

på at hvis folk flyr rundt med

det du ender opp med,

er det at folk kjøper sånne stålkopper

som de drasser med seg alle steder.

Og en ting er at det er upraktisk,

men det koster jo vanvittig mye energi

å lage disse stålkoppene.

Så det er jo noen sånne regnestykker på at

du skal bruke 2000 pappbeger

før et keramikkrus lønner seg energimessig.

Dette har jeg møtt på før,

hvor det var en bedrift jeg jobbet gjennom,

som måtte få alle disse sjekkboksene avklart,

fordi de skulle levere offentlig anbud,

og da må du også være miljøfyrtårn.

Så da forsvant pappkrusene fra kaffemaskinen.

Så kom jeg til neste bedrift,

som jeg visste også var inne i det samme systemet,

og måtte ha de samme kriteriene.

De hadde beholdt pappkrusene,

for de hadde bare skrevet at

vi bruker i snitt hvert pappkrus

minst to ganger.

Dermed var dette greit.

– Eller det var sikkert sant også?

– Nei, det vet jeg ikke.

De hadde bare skrevet det,

for de hadde masse sjåfører som kom innom,

og selvfølgelig skulle de få med seg

en kopp kaffe på vei ut.

De skulle ikke være nødt til å gå ut

flere hundre meter for å hente termokoppen sin

for å gå tilbake inn for å fylle kaffe,

for å gå ut i bilen igjen.

Man skjønner at det er ikke en grei måte å gjøre det på.

– Du kan tenke deg hvilket søppelproblem

det hadde vært hvis alle fikk med seg

et keramikkrus da?

– Det hadde jo vært dritstilig.

Jeg har tatt med meg mange keramikkrus.

De har blitt landet i bilen,

og så har jeg på et tidspunkt enten

sett på som reklamemateriel,

eller så har jeg levert tilbake.

En ting er at jeg er litt usikker på

om de faktisk har regnet på

om dette lønner seg klima- og energimessig.

Men det er noe sånn sak.

Så ender det opp med at alle drasser rundt

på en pappkopp da,

fordi at du har den der MDG-politikken,

enten du stemmer på MDG eller Venstre.

Men vi har jo merket også

at det er opp til flere

av våre gamle partifeller

som ser for seg å stemme på MDG.

– Ja, altså noen av de er mer sjokkerende enn andre.

– Ja da, og det er alltid et sånt forbehold først

at nå stemmer jeg bare i ren egeninteresse.

Det jeg har ikke noe stemme på,

så da stemmer jeg i ren egeninteresse,

og det blir MDG.

– Men det kunne jo vært

den urbanisme-faktoren.

Urbane folk stemmer jo ikke Arbeiderpartiet

eller FRP eller noe sånt.

Så MDG kan du jo finne på å stemme på.

– Men hvis du bor i et litt sånn

trettbebygd strøk,

en del av Oslo sentrum,

så er det veldig deilig

hvis det er så lite parkeringsplasser,

at ingen har råd til å parkere bilen.

– Det har du rett i, altså.

– For hvis du er den som har råd til

å parkere bilen,

så er det ledig parkeringsplass.

– Det høres ut som en kjempeidé, egentlig.

– Det er litt det samme som

hvis vi bare får drivstoffprisen

opp til 40 kroner litern,

så kjenner jeg flere som er holdende mennesker,

og de sier rett ut at det passer meg veldig bra,

fordi da trenger ikke jeg å stå i kø,

og jeg har råd til å betale 40 kroner litern.

– Det er jo akkurat det som er argumentet

som går inn her, ikke sant?

At dette gjør livet til et helvete

for alle andre enn meg,

og jeg får gatene for meg selv.

Perfekt.

– Realt risiko, altså.

– Ja, det er vakkert.

Det er noen fiskere oppe i nord

som har blitt idømt,

eller blitt fradømt

verdien av fangsten de har gjort nydelig.

– Yes, de har nemlig støtt på

byråkratiske beskrankninger

som er litt vanskelig å forstå i utgangspunktet.

– Ja, altså,

det er noen regelendringer inne i bildet her,

så det er noe med eierskap av fiskebåter,

og hvem som får kvoter,

og hvem som ikke får.

– Grovt sett så var det sånn at

du kunne spre kvoter på en fiskebåt

for flere fiskere,

men nye regler sier at

en kvote måtte være 50 prosent av båten.

– Det lukter litt at noen har lobbyert litt her.

Fordi jeg ser ikke noe veldig rasjonell grunn

til denne lovendringen.

– Nei, altså, hva skal du si?

Den typen detaljstyring av egensomhet

er jo veldig rar.

– Staten gjør hva staten gjør.

Men i alle tilfelle, disse fiskere...

– Staten sveier uansakelig.

– ...er de i sannhet.

Så disse fiskekara,

de har gått i sak mot staten

for å få avklart dette,

og så får de en forføyning underveis

som sier at dere kan fortsette å fiske som før

inntil rettssaken er avklart.

– Som er ikke greit.

Det er ikke som en saklig fin måte

å håndtere problemstegning på.

Du kan si en del ting skal avklares i rettssystemet

for eksempel i dette tilfellet.

Kan du spre flere løyver på en båt,

eller kan du ikke?

Men etter gjennom deg er det sånn at

de får lov til å holde på som før.

– Inntil videre.

Og så er problemet at det foreligger noe dom

i to rettsinstanser der de taper.

De får ikke lov til å holde på som før.

– Så dermed gjalp det ikke

den første rettsforfatningen?

– Ja, de kunne ikke holde på som før likevel.

Så derfor sier staten at da inndrar vi verdien

av fangsten deres i den perioden.

– Men da tar det ikke med at du har

en del driftskostnader for å få ...

– Det teller ikke nemlig.

– De inndrar ikke verdiskapningen,

de inndrar alt.

– De tar topplinjen, ikke bunnlinjen.

Det er det som er greia.

– Så som han fiskerne sier, da er jeg kong.

– Heia staten, sier vi.

– Ja, det er noe med hva er poenget med

å holde på sånn?

– Nei, altså ...

– Det sitter jo mennesker i alle ledd her sånn.

Det sitter voksne mennesker med høyere utdannelser

og alt mulig rart, for det er krav for å ha det i stilling.

– Helt klart.

– Og så sitter de og vurderer.

Nei, men la oss bare ødelegge livet til denne fyren.

– Ja, altså for all del.

Jeg skjønner jo at det er den utfordring

å fordele fiskeressursene i havet

på fiskeregg og sånn, for all del, det er det.

Men du må jo kunne ha visse rimelighetshensyn

når du gjør rettstille forfølginger på den måten.

– Jeg tenker at det er så bakmuntland i utgangspunkt,

fordi disse har da funnet den mest effektive måten

hvor de bruker minst mulige ressurser

på å hente ut de ressursene som de har mulighet til å hente ut.

– Ja.

– Fisken.

Og så finner da staten ut at, nei, det skal vi ikke ha nå.

I prinsippet det vi sier er at dere må ha hver deres mått.

– Ja.

– Det blir liksom...

– Og så gjør de det på en måte som peker bakover, ikke sant?

Ja, med tilbakevirkende kraft.

– Det er jo ikke greit.

– Nei, for alle der ute som måtte være i den vilfarelse

at staten var din venn, det vurderes ståstedet.

– Hvis du tror staten er din venn...

– Tenk på det igjen.

– Nå er det jo noe som heter at du skal holde dine venner nære,

men dine fiender enda nærmere.

Det er kanskje det folk må begynne med.

– Mulighet.

– Staten er inne og finner ut at her er dere for effektive

og bruker for lite ressurser.

Skal jeg bruke deres eget språk?

Her har dere rett og slett litt for lite klimaslipp,

så dere må øke litt.

Kjøp hver deres mått.

Men staten skal jo ha for at det ikke er

«one rule for thee, another for me».

For når det kommer til helseplattformen,

så tenker de at vi kan i hvert fall drive ineffektivt.

– Å ja.

Så nå, siden helseplattformen har fungert så kjempedårlig,

så har jo regjeringen funnet ut at man må hoste opp

et par hundre millioner til.

– Det er bare å klare dere,

dette er helseplattformen i midten Norge.

– Ja.

– Hva er det de har brukt så langt?

5-6 milliarder?

– 6,8.

– Ja.

Og så finner vi nå ut at vi har brukt 6,8 milliarder

på et produkt som ikke fungerer særlig i det hele tatt.

Så bruker vi 200 millioner til for det vi bruker opplevelsen.

– Ja, så jeg får litt følelsen av at de har gått ut

og så har de kjøpt seg en middelsfin personbil.

Så var det egentlig det de skulle ha.

Det var et godståg.

Eller en lastebil.

– Ja, ikke sant?

Vi har vært inne på flere ganger,

og det var noen episoder siden,

så kom spørsmålet opp hvor mange skattebetalere er det.

Og det sjekte jeg jo på Arnes arbeidsplass.

SSB, så hvis du tar all skatt som går over ligningen,

så kan du forvente at et menneske som betaler skatt hele livet,

altså fra du er 17 år til du dør,

så får du betalt skatt av pensjon også,

summerer seg opp til rundt 10,3 millioner kroner i nå-verdi.

– Ja.

– Og det betyr jo at 10 millioner er ett menneske

som pålegges ulempen å betale skatt.

Altså, inntektsskatt, folketrygge...

Nei, unnskyld, folketryggen er ikke med.

Inntektsskatt, formuesskatt, alt som går over ligningen.

Hele livet.

Og for å forbedre brukeropplevelsen på et produkt