Velkommen til Sidelinja-podcasten og en ny utrunde for alle som føler seg politisk hjemløse.

Og ditt snakkepanel i dag er meg, Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Bent Johan Mosfjell.

Hei.

Velkommen tilbake, Bent.

Hyggelig.

Blitt med på en liten flere episodes innspilling her, så nå er slottet du i tronen for denne uka omtrent.

Ja, jeg skal prøve å oppføre meg anstendig.

Eller eventuelt like uanstendig som tronen, da.

Jeg har jo samme talentene.

Du, vi må litt til vår venn i Argentina.

Ja, stemmer det.

Jeg liker å si han har blitt oppgradert, men det er vel ikke han.

Det er vel Argentina. Fitch mener å oppgradere.

Det stemmer det.

Sist uken så kom det nyheten om at Fitch, som er et såkalt rating agency,

Og de har tatt opp Argentinas utenlandsgjeld fra CCC til CCC,

Og de har tatt opp Argentinas utenlandshjell fra CCC til CCC,

så du kan si yay på en sånn kjempegrei.

Dette her er jo godt nytt for Argentina.

Det betyr i praksis at det kanskje er en sjanse for folk

som har lånt Argentinas dollar at de får en pengestille.

Kan du si litt om hva dette Fitch-livet er?

Ja, det stemmer det.

Egentlig er dette bakgrunnen for disse ratingbyråene.

Og de viktige i verden er Fitch, det er Standard & Poor's,

som er kanskje mest kjent for aksjeneksen sin,

men som også driver en virksomhet på kreditratinger.

Og det er Moody's.

Og hva de gjør er at de har en metodologi hvor de vurderer kreditverdigheten.

Det er nesten sånn, jeg vet ikke om noen har sett reklame på nettet

hvor det står sjekk kreditverdigheten din.

Men sånn er det også for selskaper, og det er sånn for land.

Og typisk så finnes det en karakterskala hvor det begynner på trippel A,

hvor for eksempel Norges statsgjeld befinner seg.

Det er jo ikke så mange land som ikke har noen netto statsgjeld.

Det har vi jo ikke i Norge, vi har bittlitt...

Vi har bittlitt gjeld, ikke sant?

Ja, kommunene har litt gjeld.

Også er staten litt, ikke sant?

Fordi du skal ha et obligasjonsmarked, er det ikke sånn?

Jo, det stemmer det.

Du kan tenke på det på den måten.

At for å opprettholde den infrastrukturen som et obligasjonsmarked representerer,

så har staten noen utstående statsobligasjoner.

På den andre siden kan du si at de putter jo de pengene inne i oljefondet.

Det er derfor en måte å tenke på det på.

Som innebærer at...

Egentlig synes jeg det er en fantastisk idé.

Det betyr jo at du girer opp risken litt igjen.

Du låner penger, og så putter du dem i aksjer, eiendom og andre lands gjeld.

Det er vel rimelig å si også, når du har denne trippel A-reitingen,

så er implikasjonen av det at du får den laveste renta på det du låner som er mulig.

Dette var jo det som skjedde med Hellas for en del år siden,

da de plutselig fikk låne kreditreitingen til Tyskland.

Ja, nesten. Det stemmer.

Det at man fikk Euron og integrerte finansmarkedene i Europa,

det førte jo til at det var...

Mange investerere følte at det ikke var så stor forskjell på å låne penger til staten Hellas,

som å låne penger til staten Tyskland.

Helt til de syntes at det faktisk var en ganske stor forskjell når det kom til å stykke.

Men la oss ikke gå ut på vidden her.

Denne historien handler om at det ser litt bedre ut for Argentina,

men det ser egentlig ikke spesielt bra ut.

Hvis vi tar den 19-tommelfinger-regelen,

CCC-reiting regnes i æren som konsistent med 20 prosent sannsynlig for mistehåll av gjelden.

For en stat, det å ikke kunne gjøre opp for seg, det er noe skikkelig drit.

Så bedre i Argentina, men fortsatt skikkelig dårlig.

Statsgjelden er... Fordelen til stater er at hvis de låner ut penger i sin egen valuta,

så kan de alltid trykke dem, så da er risikoen ganske lav.

Det er riktig.

Her snakker vi nok om kvitt karakteren på Argentinas gjeld i dollar,

som det er i en valuta som de ikke bare kan lage.

Så er det to måter å misslå det på.

La oss si at du var en stat som bare var en skurk.

Du var en skurkestat, kapitalisabeltansland-type.

Da kunne du si at jeg låner masse penger i et obligasjonslån,

og så tar jeg og betaler tilbake i sabeltanddukater.

Neste dag trykker du opp en fantasillion sabeltanddukater,

og betaler det i gjelden, og så sitter du igjen med en del dollar som du har fått i mellomtiden.

I Hellas var sabeltanddukatene drakmør eller noe sånt.

Ja, det var vantrendt sånn.

Så enten så misstår du at vi faktisk ikke gjør opp for deg,

eller så gjør vi opp for deg i meningsløst eller verdierløst papir.

Ja, men et lite poeng til dette med Norges unødvendige, men nyttige statsgjeld.

Ja.

Når du har en triple A rating, hvis du var et stort selskap,

så ville du jo typisk benyttet den til å bygge opp kapitalbasen din for å investere,

fordi du, i hvert fall hvis du har en stor nok business,

så vil du jo tenke at du vil kunne nyttiggjøre deg de pengene bedre enn den renta du betaler for deg.

Hvis du får en lav rente på kredit, så er ikke det en helt uvesentlig faktor.

Anekdotisk, det er nesten ingen selskaper i verden igjen som har en triple A rating.

Sist jeg sjekket, og det skal jeg innrømme er en stund tilbake,

så hadde Johnson & Johnson triple A rating.

Så hadde jeg en epiphany da jeg stod på badet her en dag.

Det var kanskje en liten stund tilbake jeg tenkte av.

De fyrene lager tantra, det er klart de kan få en triple A rating.

Og pleier.

Ja, men jeg tror også når vi snakker tommelfingeregler,

veldig mange sier at en optimal kredit rating er triple B,

for det er det som er regnsamt som det laveste investment credit,

men det er ikke junk.

Så du blir ikke ordentlig straffet av kreditmarkedet for å være dårlig,

men du får lov til å gi deg balansen din bitterlig til å ha litt gjeld.

Du har tatt nok risiko til at man begynner å tenke at det er litt risiko

å investere i en av de.

Ja, du har tatt nok risiko til at det helst ikke skal bli så mye dårligere.

Ja, ikke sant.

Så det er en form for maksimalisering.

Ja, ja, ja.

Du har vært ute og plaget NRK litt, som du pleier, Arne.

Ja, jeg har jo leidt den eneste å trakassere NRK.

På den positive siden så forsøker jeg å gjøre det på en høflig måte.

Du er jo en høflig type, du Arne.

Ja, jeg håper jo det.

I motsetning til meg og Trond.

Nei, det vil jeg ikke si.

Jeg synes dere har vært hyggelige og høflige typer i hvert fall.

I hvert fall på podcasten.

Men jeg har jo hengt meg opp i at NRK systematisk bruker betegnelsen

yttre og høyere om Javier Millet.

Jeg tror på at Millet ikke nødvendigvis ville være uenig

om at han hører hjemme på høyresiden.

Men jeg har merket at NRK bruker samme betegnelse

som alle verdens andre gjerninger.

Jeg tenker at Millet er kjent som LHK, at han faktisk er litt gjerne.

Som er helt ok.

Men NRK bruker betegnelsen som alternative for Deutschland

og Le Pen i Frankrike.

Folk som er nasjonalkonservative.

Typisk folk som ikke liker folk fra andre land og den slags.

Det er jo veldig forskjellig.

Så du kan si at det plager meg at NRK i sin samfunnskring

kring kasterolle og nyhetstekning bruker samme betegnelser

på hva jeg oppfatter som ideologiske motpoler.

Så i den anledningen så kom jeg til å sende en liten nedpost

til NRKs utskremte nettopp i Argentina.

Hun pekte på at jeg ikke var så glad i at man alltid sa

at ytterhøyre-presidenten Javier Millet

foreslå andre betegnelser som jeg synes var veldig så dekkende.

For eksempel Argentineas demokratiske president

eller Argentineas populære president,

frihetlig president, frimarkedsorientert president,

liberalistiske president, libertarianske president,

anarkistiske president, anarkokapitalistiske president,

antikorrupsjonspresidenten Javier Millet,

den finansielt ansvarlige presidenten Javier Millet,

og for eksempel den minarkistiske presidenten Javier Millet.

Jeg spurte litt sånn, jeg synes ikke at disse betegnelsene

er mer dekkende kanskje enn ytterhøyre-presidenten,

men jeg har ikke fått noe svar, så vi får se.

– Jeg synes det er interessant med Millet,

han er jo litt eksentrisk og greien,

men han har en retorikk som vi liker,

i hvert fall på en god del ting,

og det vekker liksom våre rødt-kjøtt-liberalistiske

ryggmargesreflekser når han prater.

Men det er en tendens til at man,

altså for å si det sånn, jeg kjenner ikke

nyansene blant kommunister på venstre sida

og sosialister på venstre sida,

jeg ser liksom ikke helt forskjellen på det,

og det er en tendens til at man,

når man går en feil akt i høyre-venstre-aksene,

at man tenker på høyre sida,

så ser man ikke nyanseforskjellene der,

og at man da automatisk kobler folk

som er litt ekstreme, og han er jo ekstrem på sitt vis,

til høyre, og så setter han sammen med Trump

og alt annet på høyre siden under en merkelapp,

og det fordommer det.

Siste ute var jo Europa-overvegelsen

med en sånn plakat der,

de har bilder av Europa-overvegelsen

som de skal beskytte seg mot,

og det har de bilder av Putin og Trump

og Assad i Syria og lederen i Iran,

Nordkorea og Kina,

og jeg vet ikke helt hva jeg mener om Milley,

jeg håper at det går bra og er åpent der,

og kanskje han er bra,

kanskje han er middels,

kanskje han er dårlig, jeg vet ikke,

men han er ikke i den kategorien,

og da feilplasserer man ham.

Ja, fordi de har eksplosivt puttet Milley

på bildet i karusellen sin her, ikke sant?

Ja, og det er en stygg gjeng.

Og det er ganske pinlig,

det er rett og slett sånn,

hadde man vært med dem,

så hadde man meldt seg ut,

sånn, dere vet ikke hva dere driver med.

Du putter en liberal person

i selskapet til autoritære dyster,

det er jo i hvert fall ikke hyggelig.

Nei, og bare for en sånn indikasjon da,

hvis jeg hadde hatt stemmerett i USA,

så hadde jeg ikke stemt på hverken Trump eller Harris,

hvis jeg hadde hatt stemmerett i Norge,

som jeg har,

så må jeg ikke til å stemme på noen av partiene

som er representert på Stortinget.

Hadde jeg hatt stemmerett i Argentina,

så ville jeg ikke vært i tvil

om å stemme på Milley.

Jeg ville vært i tvil,

men jeg ville vurdert han,

og det er ganske langt,

men han har en rar ting,

han er demokratisk valgt

på en helt annen måte enn en del andre,

og han har ikke vist noe spesielt

antidemokratisk til den,

slik at han ikke aksepterer valgnederlag

og en del sånne ting som en del andre gjør.

Det er faktisk noe jeg har lagt merke til.

Og to be fair, så må det også pekes på

som NRK ikke er så flinke til

når de stemper dem med ytre og høyre hver gang,

han har faktisk resultater å vise til.

Han har lovet innstramming,

og han har strammet inn,

og det har vært upopulært som tiltak,

men han bevarer populariteten som president,

fordi han har sagt han skal gjøre det,

og så gjør han det han har sagt han skal gjøre,

og så har det de resultatene sånn røffelig

som han har forutsett at det skal ha.

Men denne her skalaen er jo sånn relativt.

Plasserer du Jonas Gasteøre på et møte i rødt,

så vil han fremstå som ytre høyre,

forsvare alt det de ikke liker.

Det du refererte til nå, Vegard,

det var jo den performance ratingen,

eller approval rating er det du uttrykker egentlig.

Man stiller folk i et eller annet spørsmål,

synes du statslederen gjør en god jobb,

eller en dårlig jobb?

Og så kan du si at det som er oppsiktsvektig med det,

er at Mille Skåre på 60-prosent-tallet

gir folk som sier han gjør en god jobb,

for tross for at han strammer inn som rakkard,

mens en person som Jonas Gasteøre,

som kommer med 500 milliarder oljepenger,

liksom for å få smøre i budsjettet sitt,

han skal være mer sånn på 20-tall i approval rating.

Og det er kjemperart.

Det er jo interessant hvor skakkjørt Argentina har vært.

For litt over 100 år siden,

så var det jo blant verdens rikeste land,

så kom peronistene og disse proteksjonistene,

motfrihandel og hele pakka,

og kjørte landene i røfta.

Jeg tror akkurat det som er viktig å forstå,

det er at Argentinas situasjon er så ekstremt dårlig.

Det at noen kommer og kanskje fremstår som ekstrem,

for å rydde opp i alt rotet,

det er i hvert fall et godt forsøk, om ikke ant.

Jeg synes Johan Norberg sa det ganske bra

når han valgte Leipner,

som sa at sammenlignet med alternativene,

så kan vi i hvert fall håpe på at han kan gjøre det litt bedre.

For alternativene var sittende finansministeren,

som hadde bidratt til at det gikk skikkelig dårlig.

Men han er jo litt konservativ katolikk på en del områder,

så han er jo ikke helt der jeg er,

men det er jo veldig få.

Jeg mener hvis man skal trekke opp hans negativer,

så om det ene er abortsynet.

Jeg har i hvert fall respekt for å ha et annet syn

enn meg på abort, for jeg mener det er en distinsjon på liv,

ikke liv, og beskyttelse av det uføtte.

Men jeg er for fri abort,

men jeg skjønner at du kan vende motsatte.

Men han er jo også religiøs nutcase,

og det er et problem.

Har du usynlige venner,

så er jeg ikke veldig grei på å stemme på deg.

Da skal du ha skikkelig bra politikk,

og i min leis tilfelle så vil jeg stemme på det.

Men det er jo vanlige liberalister i USA,

som tror på Gud og Jesus.

Nå ble det merke i at det var en debatt på Sorrow Forum

om om Millet-Jommerud gjorde en bra eller dårlig jobb,

og det er egentlig ikke den debatten som så den,

som jeg henger meg oppi.

Men jeg henger meg litt oppi at

The Libertarian Party's presidentkandidat, Chase Oliver,

han kommenterte debatten en god del på siden,

og sa at det virket som om Millet gjør en bra jobb,

men han er litt for opphengt i disse kulturkrigene.

Og det er nok også mitt inntrykk,

at han står for en del ting som er litt høysedde,

men han gjør en veldig nødvendig jobb.

Kulturkrigen er jo politikken svar på om man skal ha

vinerbrød eller gullrøtter til fredaglunchen.

Det kan alle mene noe stert om.

Det kan man si.

Men tilbake til NRK.

Nå slår man det.

Av og til så tror du at folk har skjønt det,

men så har de kanskje ikke skjønt det likevel.

For eksempel, så NRK har jo likt å gjøre reportasje fra

Argentina, hvor folk som tidligere har fått statsstøtte

og enten det er filmkunst eller hva det skal være,

ikke får det lenger.

Og det er selvfølgelig på en måte litt leit.

Men på den andre siden så er dette et land som gikk kunk,

så man trenger kanskje å rydde opp litt.

Men plutselig så klipper det inn Millet som sier

«Jeg hater staten, gi det høyere sted!»

Og jeg synes jo det var en kjempetapp,

for det avklarte jo i veldig høy grad

hans ideologiske ståsted.

Men jeg tror for de typen i NRK,

så visste det bare at fyren var gæren.

Og jeg tror kanskje at det var utrolig innsynsfullt

å klippe inn det,

men jeg tror ikke de egentlig skjønte hva han mente.

Og det er illustrerende da,

at de journalistene som sitter her da

og synes det er trist at staten ikke deler ut penger

de ikke har til folk som ikke får tjene det.

Det er liksom...

Du skal være rimelig godt nede i den ideologiske bøtta

for å være så kørka.

Men jeg synes jo det er en forskjell på

å ville kutte til alle og ville kutte til noen.

Og jeg tror ikke det er Millet som vil kutte til dem

på grunn av at de laver noe søppel eller noe sånt,

han vil kutte til alle sånne.

Det er ikke en sånn FAP-idé

som vil opprettholde all ekonomisk støtte

til den del av norsk kultur og liv de elsker,

og kutte det de ikke liker.

Jeg tror han vil kutte i alt,

og det er en mye mer redelig profesjon.

Det er klart det.

La oss høre...

La oss høre denne.

Afuera!

Ok.

Har dere fått med det at det rett og slett har dukket opp

i engelskspråklige ordlister nå?

Afuera?

Ja, ja.

Det er særlig ment som et libertariansk utvikling

for det å rydde opp i offentlig byråkrati,

og det er jo det som er greia, selvfølgelig.

Også historien bak uttrykket,

når vi har tatt dette klippet,

så er jo for det at det er der hvor Millais står

for å få han til et organisasjonskart

av departementet i Argentina

som sier at disse skal ut,

ikke sant?

Afuera.

Og det er...

Ja, vet du hva?

Hadde jeg sluppet til på den her himla runden

med perspektivmeldingsdebatt,

hvor gamle sentralbanksjef Øystein Olsen

satt og boblet om hva er egentlig poeng

med denne veksten i produktivitet,

så skulle jeg pakke meg og spurt om

trenger vi ikke en fyr som står i Norge

og roper AFUERA

og dumper ut meningsløse offentlige organisasjoner?

Ja, fy faen.

Det er mye å ta av.

Det er jo viktig å tenke på at

en liten vekst og en lang tid

er veldig, veldig viktig for et samfunn.

Ja.

Nå har jo sikkert alle hørt det,

men det er klart at dette sitatet

som gjerne attribueres til Einstein

og som sikkert er avbekryft

om at den sterkeste kraften i universet

er rentesrente,

eller akkumulert vekst,

det gjelder jo veldig for

den typen økonomiske spørsmål,

ikke sant?

Når ting vokser og vokser,

så blir det en mastodont til slutt.

Derfor man kan si at sosialisme er ondskap,

fordi over tid så blir det så ille

for folk som bor i disse landene.

En vegen til trevligdom.

En vegen til trevligdom.

Det er jo veldig spennende,

med tanke på fremtiden,

hvordan vi vil havne med 3% vekst i året,

i 300 år til.

Jeg hørte for mange år siden

Stephen Davis, en sånn britisk historiker,

som snakker om at det var rett før

vi fikk en industrielle revolusjon i Kina

på 14-15-åretalet,

og hadde vi fått det da 300 år før,

så ville vi jo alle vært like rike som Bill Gates,

som var verdens rikeste mann på den tiden,

fordi jeg hørte det foredraget.

Man kan ikke forestille seg hvor mye

det har å si på en generasjon,

eller to eller fem.

Nå skal nok Arbeiderpartiet ha for at de har,

jeg er ikke enig med dem,

men de har forsøkt å balansere

mellom vekst og fordeling, ikke sant?

Det er jo på en måte den politiske skalaen i Norge.

Hvor mye, hvor setter du balansen

i den umulige trekanten, ikke sant?

Går du til SV, så er det bare fordeling

og ikke noe vekst.

På konsekvensen av det over tid,

så drar du det en generasjon eller to,

så er vi alle fattige men like, ikke sant?

Hvis du har den der emmen til å utsette

nytelsen der og fordele andres penger

til befolkningen for å bli gjenvalgt.

Jeg tror nesten dette perker mot vårt neste tema,

også fordi, jeg vet ikke om dere har fått med dere,

men jeg har sett Kirsten Bergstad på

for eksempel på debatten i NRK,

som sier at det man trenger her til lands

for at folk skal få jobb og så videre,

det er en aktiv næringspolitikk.

Det er det som skaper jobber.

Det skaper jobber.

Som er interessant litt fordi

at problemet i Norge er jo ikke

det å skape jobb.

Problemet er at du må ha folk

til å fylle disse jobbene.

Men det får man til å tenke på batterifabrikker.

Nå er jo Morrow ute og sier at

de trenger såkalt risikoavlastning,

også kjent som, hva skal vi kalle det,

subsidiert kredit fra staten.

Vi snakket jo akkurat om Argentina,

statsselene og kreditkarakterer og så videre.

Det Morrow ber om,

det er jo å låne penger på vilkår

som ikke reflekterer risikoene i disse pengene.

De vil ha en form for subsidiering.

Veldig lett å låne ut andre folks penger.

Er det.

Det er det, og hvis vi skal dømme,

hvis vi skulle være Fitch for et øyeblikk

og dele ut kreditrating til Morrow,

som da ikke egentlig har produsert en dritt,

og er i samme bransje som Northvolt,

som akkurat har bedt om konkursbeskyttelse i USA.

Ja.

Det er med ganske mye offentlige penger i sekken.

Det er med kjempe mye offentlige penger.

Det er jo en mye større skandale i og for seg.

Hvor mye penger har du snakket om?

Svenske staten pøste inn 88 milliarder

på et tidspunkt i hvert fall.

Hvor mange mennesker er det all skatt i hele livet?

Det er mange.

Hvordan er regnestykket?

Det spørs litt hvordan du regner også,

for jeg tror veldig mange tenker bare på

hvor mye skatteprovenir folk koster opp med.

Vi kan vel slå fast at dette tilsvarer

alle skattepenger og alle avgiftspenger

til alle som lytter på denne podcasten

i hele livet deres.

Det skal være gøy.

Og alle deres penger.

Og hele deres utvidete familie.

Det er jo gøy.

Så du tar pengene dine.

Samtidig har jeg også fått nyheter om at

hydro gir seg, både på batterisatsing

og på grunn til hydrogen.

Det kommer etter at for eksempel Stottdal har,

nei, Equinor heter det nå,

har gjort det samme.

Så det virker som om den ideen man har i Norge

om at politikere kan bestemme

hvilke sektorer som fungerer.

For eksempel batteriproduksjon.

Kanskje ikke det var slike gjennomtenkt

som det burde ha vært.

Nei, og den der Equinor-biten,

så er det jo fordi det ble sendt signaler

fra Equinor om at de skulle dempe

den der fornybare satsingen sin.

Så går aksjekursen opp.

For de som investerer i det skjønner at

faen, nå kommer de ikke til å søle bort

overskuddet likevel.

Det er jo noe med at når du har,

når du lar økonomiske analfabeter styre landet,

så er det jo det du får.

Du får elektrifisering av sokkel

og Nord-Norgebane.

Samler du hjelp på den bagen?

Ja.

Det er trist å si det,

men han var bedre enn Erna Solberg.

Erna Solberg har rota,

og rota, og rota.

Hvis du ser, så du den der plakaten

fra Høyre.

Jeg prøver å unngå å se plakatet fra Høyre.

Ja, men det var, ikke sant,

la meg bare lese opp her sånn.

Jeg skal ha det vondt, så får du ikke

å gjøre noe kedelig jobb i stedet.

Ja, ikke sant.

Hun er Mathilde Tybring-Gjedde,

og hun er jo en ordentlig jente,

og definitivt bedre enn faren sin.

Ja, det skal vel ikke være mye til det.

Men de har lagt frem alternativt budsjett,

ikke sant, og hun har sånn energipolitisk talsmann.

Hva er det hun kommer med,

som hun beskriver som godsaker fra budsjettet?

Solsatsing på 200 millioner.

Brette prøveordning på solparker

kan få investeringsstøtte.

Etablere et punktutslipsprogram

i Enova med nytt mandat

for å sikre konkurransekraften

til norsk industri og utslipskudde.

Styrke Nova med 350 millioner.

Etablere ordning med nasjonalt kompetanse-senter

for energikommuner som ønsker seg

kan få støtte til arbeid med ny kraftproduksjon.

Selvfølgelig så lenge det ikke er kjernekraft.

Men det står bare mellomlinjen.

Nasjonalt kart over grått areal,

for eksempel gamle industrier.

Men det er liksom,

og så kommer det naturpakke med ...

Men dette er jo høyere fremse på det.

Jo, men dette er jo bare tull.

Jo, men dette her var jo det de holdt på med

når vi hadde en høyere FAP-regjering i Årevis.

Brukte mer penger

og skrøyte alt de skulle bruke penger på.

Men det er altså så provoserende

at de som liksom skal representere

en høyresidig Norge,

er bare sånne der ...

De skal sløse,

men med et bittelitt annen innretning

enn Arbeiderpartiet.

Forskjellig ikke om de skal bruke

mer eller mindre penger,

men hva om de skal bruke det på

sine egne kjøppester, eller noe sånt.

Ja, nei, jeg vet da faen meg

hva man skal gjøre, altså.

Jeg har ikke tenkt å ta med høyre.

Nei, nei ...

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, Vegard.

Det gjør du lurt i, min venn.

Nei, det blir lite høyrestending for meg

resten av livet.

Det kan jeg fortelle.

Og så er det jo ...

Vi har jo vært inne på det flere ganger

i denne podden,

at akkurat i Oslo

så er det ikke helt sånn

ufristende å vurdere FAP

til valget som kommer.

Vi har nok erklært til alle mann

at det blir ikke noe av det,

men Vara og Velle er på topp.

Begge er sånn liberalister

eller liberalistisk orienterte.

Vara er en fin fyr.

Ingen av dem satt på Stortinget,

og vi vet jo ikke denne nye valgloven.

Forstår ikke fint, vet du hva?

Men Velle har vært litt sånn ...

Lunken på Trump,

og jeg kan ikke stemme på noen

som støtter Trump.

Nei, det er noe av en ting,

og det andre er at han ikke møter opp på ting

han blir valgt til.

Det at han ikke møter opp med kommunstyret,

det er jo bare bra.

Det er jo for seg perspektiv.

Men jeg er jo enig i at Vara virker som en fyr

som har integritet.

Nå tenker jeg ikke egentlig denne gangen

så mye på gamle laget,

som jeg tror kanskje dere kan gjøre,

men jeg tenker på historien

med den gerne samboeren,

og at han satt i rettssalen

og var så lojal han kunne

uten å begå menighet.

Det står en viss respekt av i min bok.

Men det er jo kanskje mer som

en personlig anbeggende.

Nå tok jeg en bitterliten kikk

på FRP's alternativ programforslag,

som jeg ikke var kjempebegristet for,

egentlig.

Det begynte jo kjempebra,

fordi de sier jo at

de skal gi 60 milliarder i skatteavgift.

Det var også gærent.

Det er et par prosent av slags prosjektet.

I og for seg.

Sett alene så var det en kjempegreie.

Men så viser det seg jo litt det at

det er jo litt sånn juksebudgetering.

De vil jo gjerne tømme Argentum

og statskreft og så videre

for å få til dette.

Så de driver litt sånn

sin egen versjon av girl mass,

som jeg har kalt FRP-mass,

hvor de sier at ja, nå skal vi spare penger

for at vi skal ha mindre innvandring,

og det kommer til å koste mindre penger,

som en person tror bare er tull.

Og der er det vel verdt å nevne

dine artikler av Liberalerne i dag,

som oppsummerer dette veldig fint.

Det er sant.

Jeg tror vi kanskje putter den i showen nå.

Ja, la oss gjøre det.

Men det som plaget meg allermest,

det ideologiske poenget med at

du gjør sånne populistiske ting,

hvor du sier at det innebærer ikke

å ha markedsprising av det forbruket du har.

For eksempel sier de

ja, maks 50 øre for strømmen.

Mens jeg tror det at en høy strømpris

bare reflekterer at strømmen er mer verdifullt,

og det burde du spare på.

Eller at de sier nei til bompenger,

når poenget er at folk burde betale

for de godene du har.

Å bygge vei er,

som vi ofte har vært inne på i denne podcasten,

det er hvordan offentlig pengebruk

tilfaller middelklassen.

Så vei er jo mer verdt for middelklassen

enn for noen andre.

Det er jo tilgjengelig av bompenger,

åpenbart.

Den som kører på en vei,

bør betale for veien.

Jeg tog tilfeldigvis bussen opp til IKEA i går.

Jeg skulle se, jeg handler ikke noe der,

for det er første gang i mitt liv

jeg har vært der.

Ikke en pølse som er billig å gå.

Jeg spretter Anne en boks til.

Men det jeg merket til var at bussen

tog dobbelt så lang tid som vanlig,

på grunn av at det var i røsjen.

Så det å ha differensiert veiprisning i røsjen,

når det er alt for mange biler der,

det er et åpenbart økonomisk ting.

Det burde kanskje koste 100 kroner

å kjøre ut av Oslo på en tid.

Hvis du tenker på hvor mye tid folk sitter i en bil

og sløser med tiden på dette her.

Nå har vi sittet her og nikket til hverandre

når Arne sier at prisen må reflektere i knappet

og makspris på 50 kroner.

Men la oss bare forklare hva alternativet hadde vært.

For det er ikke alle som er så økonomisk opp å gå

som deg, Arne.

Nei, altså, hva skulle alternativet vært?

Det ville jo være at du lager offentlig kone,

alle mulige ting.

At du rett og slett sier at...

Problemet, mer enn noe annet,

er at du får ingen kreativ destruksjon.

Du får ikke fjernet ting som ikke er produktive.

Ja, nettopp.

Det er jeg med deg på.

Du kunne hatt det sånn at det bare er

at staten produserer strømmen

og de har lovet å gi strømmen til alle,

så da bare renner strømmen ut

og så bruker alle så mye de kan før det er tomt.

Så innfører du en prismekanisme

som sier at når det er lite strømm,

så blir den dyrere.

Så kommer politikerne inn

og så kapper de den på 50 kroner eller 70 kroner

eller hva de nå gjør.

Nå er det 70 kroner og så er det 90 prosent støtte

for alt som overstiger 70 kroner, tror jeg.

Eller noe sånt.

Det du gjør da er jo å drepe prismekanismen

akkurat når du trenger den mest.

Ja, eksakt.

Hvis vi tar akkurat det med strømmen da,

og så la oss bruke det som eksempel,

så er det klart at det at prisen på strømmen har gått opp,

det reflekterer jo at strømmen har blitt mer knappt.

Og vi kjenner jo bakgrunnen til det, eksakt.

Det har jo å gjøre med

hvordan Putin stryper gassen til Europa,

det har å gjøre med hvordan tyske myndigheter

stenger ulike typer kraftverk.

Frankrike må kutte ned kjernekraftverkene sine

på grunn av det ting.

Ja, akkurat.

Og at vi eksporterer strøm, og at vi elektrifiserer sokk,

og at det er flere elbiler, og alle ting bidrar til dette.

Men faktum er, på ulike tidspunkt,

så er det for lite strøm i nettet.

Det er for lite produksjonskapasitet.

Og da bør prisen gå opp.

Men jeg tror kanskje at,

og det tror jeg folk skjønner,

at prisen bør reflektere knapphet,

og at når prisen går opp, så bør du spare

på den ressursen som er knappere.

Men det som selvfølgelig er litt kjipt i Norge,

det er jo på en måte staten som stikker av med det meste av profitten.

Nettopp.

Og når de gir den tilbake da, som Støre formulerer det?

Ja.

Sånn som når de kommer med sine milde gaver

og skal gi strømstøtte, så sier de at over 70 øre

så tar vi 90 prosent av regningen.

Ja, men på en måte er det akkurat så det er med FFP også,

Innskift til Alternativbudget.

De sier at staten skal steppe inn

og sette markedsmekanismen ut av effekt.

Du skal ikke respondere på at strømmen er blitt knappere

ved å spare.

Storidru stat skal beile deg ut av den situasjonen.

Enten er det slik at de ikke skjønner prismekanismer,

eller slik at populisme er viktigere enn fakta.

Apropos den FFP-statsbudsjettet som du skriver om liberalerne,

jeg har sendt en henvendelse til en som Obama skriver i en artikkel.

Jeg vet ikke om den kommer, men det som er interessant

er samlingen av FFP-statsbudsjettet i år

med hva de hadde på begynnelsen av 90-tallet.

For en av mine hypoteser om FFP er at

det har utviklet seg i en annen retning enn før,

og den som vi ikke sier litt om er at det er blitt sosialdemokrater.

Jeg mistenker at et statsbudsjett for 30 år siden

før Bolkekjøl landsbøtte

ville vise at de kutta mye mer i offentlige utgifter

enn de gjør i dag.

Det illustrerer jo det poenget at

selv om staten er større i dag enn for 30 år siden,

så både høyere FFP er blitt mye mer sosialdemokrater,

mye mer tilhengere av stor stat

enn de noensinne var i gamle år,

og det er tragisk.

Det hadde vært morsomt å bare sammenligne

disponeringene til FFP i dag

med disponeringene til Stoltenberg for 10-15 år siden,

og da tror jeg FFP ser ut som sosialdemokraterne av de to.

Uten tvil.

Mer enn noe så viser jo dette hvordan

hele forestillingen om et politisk spektrum

i Norge bare er en illusion.

Man har jo tilsvarende i USA,

man sier at det mest vellykket politiske partiet i USA

er det amerikanske kommunistpartiet fra rundt 1910,

for hvis du sa hvor mye de ville øke offentlige utgifter,

øke staten og så videre,

så er jo det mye mindre enn

republikaner og demokrater står for i dag.

Men jeg ville bare gjøre et poeng med den der strømstøtten,

ikke sant?

Fordi det finnes en annen måte å gjøre dette på.

Vi har jo alle faktisk partiet som har foreslått

å gjøre disse statlige strømselskapene

til folkeaksjeselskaper og utbytte overskuddet.

Altså at utbytte, overskuddet fra de høye strømprisene

går tilbake til folket, ikke sant?

Og ideen med det er jo at du bevarer prismekanismen,

du bevarer den her insentivet til å spare strøm

når det er for lite strøm.

Og det regner på hvor mye man får per person?

Ja.

Hva da?

Da vi la det frem så var det rundt 15.000 i året per ue.

De pengene kunne ha brukt til mye fornuftig.

Ja.

Og jeg mener det er bare nettokroner,

eller ja, kommer an på skattepolitikken som jeg har sagt,

men i prinsippet så kunne det vært nettokroner

rett i lomma, ikke sant?

Så er det noen som har høyere strømforbruk

enn det som ville blitt kompensert av de 14.000 kronene

og noen som har lavere.

Men de som har høyere, eller de som,

hvem som helst som bruker strøm,

hvis strømmen koster 2 kroner i kilovatten,

så tenker du at kanskje jeg ikke skal koke hele literen

med vann, jeg skal ha en kopp med te.

Jeg har jo sånn ovn hjemme,

når det var kaldt forrige uke,

og da så jeg jo på appen min,

når var den dyr.

Så da har jeg satt på ovnen da jeg la meg klokka 11,

og ikke klokka 6.

Nei, og det er det verre,

å ikke skyte markedsmekanismene i beina,

for det er jo det man driver med.

Du bare ødelegger hele poenget

med å ha et marked der.

Jeg tror vi skal trekke linjene vidt tilbake

til noe som vi har snakket om på podden før,

og det har jo å gjøre med at

mange som har et annet ideologisk ståstede

enn det vi har,

de mener det som at du skal opptre

på en måte samfunnsnyttig.

På en måte som du skal gå på jobben,

og du skal spare på strømmen, og så videre.

Jeg håper å si at det er rett ræva som fers,

hvis de folkene mener at man skal opptre samfunnsnyttig.

For alt de gjør med den aktive næringspolitikken sin,

er altså så destruerende.

Men her er jo økonomene på vår side.

Kjefen min tog et eller annet økonomikkurs,

jeg husker ikke om det var Mikro eller Mark,

og et av poengene han fikk med seg derfra var at

hvis du skal gi folk støtte eller hva som helst,

så gi dem støtte, men ikke kødd med markedsmekanismene,

eller unnskyld prismekanismene,

for de må fungere.

Det er et mainstream økonomikkurs.

Ja, en økonomistudent etter de første tre månedene

vil ikke gjøre den feilen, ikke sant?

Politikerne i Norge.

Jeg har også sagt at du skal ikke sløse med ressurser,

og så har jeg også sagt at hvis du skal sløse med ressurser,

så skal du betale for det selv.

Og det er helt fint,

og så hvis du har lyst til å fyre for kråkene,

da gi meg rest, men betal av egen lomme.

Som en parallell, siden vi snakker om FRP,

og hvordan man tømmer overskuddet i statlige virksomheter.

Vi har jo spøkt litt på den podden før,

om at vi skal sende en kalkulator til VD,

så han kan regne ut budsjettimpulsen sin,

fordi at han tømmer en del milliarder kroner

ut av folkeutrykket fondet.

Når vi snakker FRP, så ikke bare gjør du det,

men de tømmer jo både statkraft og private equity

i statlige fonder, med referanse til selv.

– Og Argentum.

– Argentum, der har vi det, vet du.

Så de typene der, de lager jo et budsjettforslag,

som på en måte er å kaste blår i øynene på folk,

og så later du sånn at du bare bruker noen få milliarder ekstra oljepenger.

Men det er ikke det du gjør, for du bruker penger

som er utenfor budsjettet.

– Hadde det vært opp til meg, så er jeg helt enig.

Man blir kvitt hele Argentum, man blir kvitt hele statkraft.

Bare putt i penger på oljefondet,

og la budsjettprosessen være fornuftig,

og så sier de jo, kjør en budsjettprosess som er ærlig.

Og nå vet jeg nok at...

Nå ser jeg på deg, vet du hva,

for du er litt sånn, du er mer...

– Nei, sånn kaller du ærlig type.

– Nei, du er mer ideologisk, hva skal jeg kalle det,

reder ikke til den det er,

og vil sikkert ikke like den typen,

med sånn, hva skal jeg kalle det,

byråkratisk budsjettærlighet og sånne ting.

Men altså, jeg tror det er en god start, da.

– Så jeg liker jo det inneskritt i riktig retning,

men jeg ønsker jo langt, sant?

– Ja, ja, selvfølgelig.

– Du vil på togstasjon, men jeg vil fly.

– Ja, ja, selvfølgelig, selvfølgelig.

Og jeg tror kanskje for folk som er...

– Det vil vi alle, men vi forstår at vi ikke har vinger.

– Men jeg kan kjøpe flybletter, vet du.

– Jeg klarer det, men for en radikal...

Hvis du vil ha en radikal innstilling til verden og til politikk,

så har du jo alltid den utfordringen,

altså hva skal du gjøre i morgen,

og hvordan skal du gjøre hvis du fikk bestemme alt?

– Altså, vi er noen ganske moderate typer

til å være endcapper, alle tre.

– Ja, jeg vil si det.

– Takk for deg selv.

– Jeg mente ikke å inkludere deg i dette, Bent.

– Etter at jeg har sluttet med partipolitikk,

så kan jeg jo være mer radikal igjen.

Jeg tror det er viktig at man både skaper en visjon

om hvordan samfunnet man ønsker seg,

det civiliserte, frivillige samfunnet,

og at man også, hvis man nærmer seg makt

og har noen forslag til hvordan man kan komme i riktig retning.

– Selvfølgelig.

– Men det er ikke nødvendig at man...

Det er ikke alle som passer til det.

Jeg vet jo at Arne liker å lese dokumenter og sånt,

og jeg vet jo hvor vondt jeg får det

når jeg åpner et eller annet budsjett.

– Det er klart, det er jo en sånn...

Jeg tror intellektuellt sett så består utfordringen i det

å skjønne å krysse den broen.

Altså, hva skal du gjøre i morgen,

og hvordan skal samfunnet se ut i slutt?

Og det er selvfølgelig utfordrende.

Jeg tror...

Tenk på folk på venstre siden, ikke sant?

De har ofte hatt visjoner for samfunnet,

og så har det bare gått ræva for dem.

Og det er jo fordi de har ikke klart å krysse den broen.

– Nei, jeg tror ikke det.

Jeg tror det er på grunn av at deres visjon ikke fungerer.

– Jeg visste det med jo.

For at noen av de...

Ja, de beholder nok av det samfunnet hvis de klarer seg.

Hvis de prøver å komme for nærme det de vil ha,

så går det galt.

Og dette er jo den konservative kritikken av liberalismen,

at liberalister er akkurat som kommunister.

Man har en utopi som ikke fungerer,

men det er forskjell på å ha en utopi som er radikal

som fungerer som primarked,

og en som er bygd på feilslutninger

om at staten kan styre samfunnet.

Det er viktig at vi...

– Du vet, jeg er helt enig.

Som liberalist er det lett å si at

bare en liten forbedring er en forbedring.

Det er greit, selv om du kanskje har en visjon

om et samfunn som grunnleggende er forskjellig.

– Og så kunne man jo tenkt at...

igjen på den pragmatiske siden av ting,

for jeg er jo med deg til endestasjon Bent,

og der skal vi anvende for det fint.

Men det er bare på veien som man må ta noen steg.

Og noen av de enkle stegene er jo bare

å ikke gjøre de aller, aller dummeste tingene.

Og en som har talent for å skjønne det,

en ting er Bård Moos, som vi har snakket om tidligere,

men han godeste gladlaksen oppe i Trøndelag,

han er Giske.

– Giske, ja.

– Han skal stoppe elektrifisering av sokkel nå.

– Ja, det var ikke så verst.

– Det er litt interessant, ikke sant?

For han har følerne ute på

hva som appellerer, hva som funker og ikke.

Og det kan jo begynne å peke mot

at det er en litt sånn vindregning

når man begynner å bli lei av sløsing og roting

og dyre tiltak som går ut over folk.

– Jeg tror det er bare populisme hos Giske.

– Ja, jeg tror også det.

Men jeg bruker Giske som en indikator på at

nå har kanskje ikke vår tid kommet.

– Jeg tror det er en tilfeldighet

at folk er mot elektrifisering,

for de skjønner ikke dette her.

Og det er en del av utlandsgreia.

Vi har dyrt strøm, og denne elektrifiseringen går sammen.

Så jeg tror ikke at folk skjønner det.

Jeg tror det er en sånn overfladisk tilfeldighet

at folk er på den veien, dessverre.

– Men jeg har en litt annen teori,

og jeg tror den går på at,

selvfølgelig så er jo Giske, han er jo

mer enn noe annet sånn,

han er jo ute etter å bli gjenvalgt på Stortinget.

Og selvfølgelig så er det klart at det er jo konsistent

med hva du akkurat sier,

at han kanskje fremmer populismen.

– La oss bare være precise,