Du har forvillet deg inn på Sidelinja-podcasten.

En podcast for politisk hjemløse.

I dag er det nyhetsrunde med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og Vegard Nøtnæs.

Du Arne, vår favoritt Investinor, det statlige investeringsfondet.

De tjener ikke penger, gjør de det?

Nei, de gjør ikke det.

La oss recap her.

Vi var inne med Investinor for et par episoder siden.

Da sa vi at selv om de har holdt på i mange år,

så har de egentlig bare tapt penger for skattebetalernes regning.

Men nå har jo regjeringen funnet ut at kanskje landets pensjonsfond

kan investere i Investinor.

Det er ikke egentlig den historien jeg tenkte å kjøre nå.

Skal vi heller snakke om hvem som tjener penger i Investinor?

Ja, det er akkurat det vi skal.

Under overskriften får du hva du insentiverer.

Det stemmer.

Det viser seg nemlig at til tross for at Investinor ikke tjener penger,

så får ledelsen en betydelig bonusutbetaling.

Det viser seg at det har ikke noe å gjøre med investeringsresultatene,

men det har å gjøre med at kvinnedelen er høy,

og at de er gode på å rapportere eget klimaavtrykk.

Det er jo fantastisk viktig.

Jeg mistenker jo at det er styret som har kommet med disse bonusene,

og det med styret derifra, det er vel da...

Nei, det har vært mange av dem.

Jeg skulle også ønske det var sånn at noen sa,

Arne, du liker damer, og du har ikke så kjempestort klimaavtrykk om dagen.

Her har du en million. Det hadde vært kjempebra.

Jeg hadde også vært positiv til det hvis sjefen hadde kommet med det tilbudet.

Umiddelbart tenker jeg jo at hvis Pornhub hadde vært næringsdepartementet,

så hadde det blitt veldig mye bonus på ledelsen.

Men for å heve blikket bittelitt på denne saken,

altså hvordan i alle dager blir det sånn,

så det er en sånn logisk felle som heter Motte and Bailey,

som er en sånn, når du argumenterer for et eller annet,

så kan du for eksempel si at

du vet hva, kvinner og menn bør ha de samme rettighetene.

Og så sier du ja.

Ja, det er jeg veldig enig i.

Og så når du har fått ja på det, så sier du at ja,

så derfor må vi kvotere inn kvinner i alle styrer i næringslivet.

Du sier at noen sier jo ja på det?

Ja, men ikke alle.

Ikke alle.

Og så sier du nei, det er jeg ikke enig i.

Ja, men du var vel enig i at kvinner og menn

skal ha de samme rettighetene, ikke sant?

Det er jeg veldig enig i.

Dette er et litt banalt eksempel.

Men den der Investinor-greia,

jeg ser jo for meg hvordan prosessen er

når de oppretter det, ikke sant?

Det er veldig lurt å ha sånne markedsaktører på staten

som sender, for da kan de tjene penger på våre vegne.

Så setter du alle insentivene feil etterpå.

Men når du blir utfordret på det,

så sier du at ja, men det er jo best practice dette her

å gå ut i markedet og drive kommersielt.

Ja, men dere driver jo ikke kommersielt,

dere driver jo med tull.

Vet du hva Machiavelli sier?

Han sier at pøbelen valgte å la seg bedra i kino,

og i hele verden finnes det ikke annet enn pøbel.

Og jeg tror det er litt det vi har å gjøre med her.

Også alle vet jo det at i finansbransjen

så kan man få gode bonuser hvis man tjener gode penger.

Så det vi har funnet ut i Investinor,

det er jeg temmelig sikker på,

det er at vi vil gjerne være en ordentlig investeringsbedrift,

derfor så er vi nødt til å gi ledelsen vår ordentlig bonus.

Og så må vi bare finne på en eller annen jævla god grunn til å gjøre det.

Vi må finne på noe for å få en grunn til å betale bonus.

Det er jo …

Altså, jeg tenker at det hadde kanskje vært bedre

å få en bedre ledelse som klarte å tjene penger, ja.

Du, altså …

Hvis du først skal bruke masse penger på lønn,

og det …

Jeg er selvfølgelig glad på ledelsens vegne

at jeg har fått penger av skattebetalere,

men på næringsdepartementets vegne,

så vil jeg si, fy faen, for det dritser ikke,

sånn at de deler ut skattebetalernes penger

til noen som ikke fortjener det.

Det er jo vanvitt.

Det er altså så skamlig.

Det går tilbake til den der likestillingsideen.

Jeg har en liten digresjon der,

for jeg så plutselig …

Nå skal jeg gå over på et tema som Vegard ikke forstår opp og ned på,

fotball.

Vær så god.

Men tall det forstår seg er,

så plutselig var det Topserien,

det er den øverste divisjonen for damefotball i Norge.

De hadde i samarbeid med Fellesforbundet

laget en kampanje hvor de hadde damespillere

som fortalte at det var så urettferdig

at kvinner tjente mindre enn menn.

Det gjør jo damefotballspillere,

de tjener jo mye mindre enn herrefotballspillere.

Men de klarer å lage en sak av dette her

og publisere i sosiale medier,

for den likhetstanken er så stor

at det har ingenting å si hva du leverer,

alt handler bare om hva du skal ha.

To be fair, så var den statistikken de pushet,

var jo den der kvinner tjener 87% av menn.

Er dette rettferdig?

Og det var en generell statistikk,

det handler jo ikke om fotballspillere,

det handler om kvinner og menn generelt i samfunnet,

og tallet er i og for seg riktig

hvis du ikke korrigerer for arbeidstimer.

Men hvis du gjør det,

så forsvinner jo mye av de 13%-ene.

Så forsvinner alt,

og så har jeg et spørsmål,

er det et fellesforbud mot overtidstillegg?

Fordi menn jobber jo mye mer i overtid

som gir overtidstillegg.

Jeg gjetter på at det er for overtidstillegg,

men mot overtid.

Ja, det er sannsynlig ikke helt sannsynlig.

Men jeg føler at det kommer litt ut

fra den samme tankegangen,

sanken med banene til denne likheten.

Den handler ikke om hva du produserer,

den handler alltid om bare

likt for likhetens skyld.

Ja, og så kommer det et fagforbund

som er en klar interesseorganisasjon

med en politisk agenda,

og så tar de idrettsprofiler

som ikke vet opp og ned på noen ting,

og så dytter de foran seg

for å fremføre et budskap

de ikke forstår innholdet i.

Jeg skal innrømme at jeg klarte ikke

å dyre meg fra å være litt slem,

så jeg skrev jo helt åpent,

kommenterte dette,

hva synes egentlig disse damespillerne

om at de tar penger fra breddefotballen

og barneidretten for å få lønn til seg selv?

For det er i realiteten så er det

barneidretten og breddeidretten

som betaler for lønna til toppidretten

på damesiden i fotball.

Vet du hva som hadde vært

en fin sånn insentivmodell her?

Det hadde vært å ta de damespillerne

som fronter disse sakerne,

og bare trekke dem ut

og plassere dem på debatten,

og diskutere med noen som vet

hva de snakker om,

og se hvor lenge dette bærer,

og så spørre hvorfor i helvete

fronter du en sak du ikke forstår.

Hvem er det du bruker tiden din på?

Jeg føler at dette er en debatt

jeg skal klare å overleve

med minst tre damefotballspillere.

Jeg tror hvem som helst,

også jevne politikere,

og veldig mange andre

ville klart å stå i den debatten

og komme greit ut av det.

Samme av det.

La oss gå til seriøse nyheter.

Hva er ditt forhold til bananer, Trond?

Bananer?

De er tolvfri,

så det er ganske greit priset mat.

Innover mye sokker.

Jeg har hørt at det skal være veldig bra

for de som trener skikkelig tøft og sånn.

Personlig synes jeg ikke

bananer er spesielt godt,

så jeg har egentlig ingen forhold til bananer.

Du og Ron Swanson.

Og en statsråd i Sverige.

Liker bananer, eller sklir på bananskallen?

Likestillingsministeren i Sverige

har bananskrekk.

Ok.

Dette vet jeg ikke om jeg vil høre noe mer om.

Jeg er veldig tørr.

Den svenske ministeren har sjelden fobi bananer.

Møterommene må banansikres

før den svenske ministeren kommer.

Jeg er litt jævlig med deg, Trond.

Jeg fikk litt sånn gale tanker i hodet.

Jeg også.

Jeg var ikke så dum på at jeg sa

ordet pårdømmestas.

Nå så jeg på meg

svensk likestillingsminister på pårdømmen.

Nei, nei, nei.

Nei, nå må jeg ta meg sammen.

Hva skal jeg si?

Det er så det liker seg.

En vær sånn

fobi skal jo håndteres i våre dager.

Åpenbart bananfobier.

Det er bare litt artig.

Det er vel flere enn henne som har det.

Så det er vel kanskje til en på og med en.

Det er jeg ikke så sikker på.

Men på den andre siden

så er det klart at

dette er vel ikke verdens største problem.

Dette er vel hva vi kan kalle et ilandsproblem.

Jeg ville tenkt at

som statsråd så er det en forutsetning

å være et sånn nogenlunde fungerende

menneske i utgangspunktet.

Jeg vet ikke om det skal komme trekkende

med bananskrekkende.

Nei, det høres jo ikke bra ut.

På den andre siden, hvis det bare er akkurat det

så går det kanskje greit.

Vi har jo vært inne på

våre venner i Bodø,

kommunestyret i Bodø,

som skal flytte flyplassen

til en vanvittig kostnad.

Det viser seg at det er så dyrt

at de nå må selge halve rådhuset.

Ja, men det skal de ha.

De griper jo oppfangstskriftene.

Jeg tenker jo at hvis det er en mulighet

å selge halve rådhuset

så skulle de jo gjort det uavhengig av.

Ja, jeg er helt enig.

Det er jo bare se og bli.

Hvis dere klarer det med halveplassen,

selg halve lokaler.

Jeg kan til og med være med på en utleie

av halve lokaler for inntekter til kommunen.

Men jeg tror faktisk at

det er noe som lukter litt sånn

tvilsomt til denne historien.

Det er at de vil gjerne selge

halve rådhuset til

det kommunale pensjonsfondet.

Så det kommunale pensjonsfondet

skal ta et tap her.

Så du kan si at,

å, ok, det er jo

å si innenfor det muligeste

rammer og det mulige,

at det er fornuftig.

Men det er grunn til å tro at

denne løsningen er...

Jeg finner flere.

Det er mye skrohorn her.

Jeg har et flyplassflytterprosjekt

jeg også kunne tenke meg å selge

til pensjonskassa.

Men jeg synes det er ikke nødvendigvis

bare en dårlig idé,

for nå ender man opp med at kommunale

byråkrater skal betale for

sin egen kontorplass.

Det er en god poeng.

Ja, og det er ikke helt urimelig faktisk.

Det var genialt.

Ok, vi får sortere ting ut her oppe i Bodø.

Men det er i hvert fall en konstruktiv greie

her i hvert fall,

å selge litt egnem.

De hadde vel kuttet alt de kunne

på helse og undervisning allerede.

Så var det ikke mer å ta.

Hvis vi skulle selge kulturhus også,

så ser det ut til jeg fikk med meg.

Men jeg vet ikke hva man får for seg

i sånne ting.

Jeg har litt spørsmål.

Hvilke forpliktelser følger med vel?

Jeg er redd med det.

Det finnes jo private scener

som får deg til å gå rundt.

Jeg hadde tenkt at en god modell

hadde vært,

nå har jo politikerne sløst bort

enorme pengemengder på

det der megalomane flyplassflytteprosjektet sitt.

Så på et eller annet tidspunkt

så må jo ansvaret plasseres et eller annet sted.

Det er jo åpenbart default

så plasseres det jo skattebetalerne.

Men det hadde jo vært en morsom modell

hvis man leide ut lokalpolitikerne

til sånn hardt manuelt arbeid.

Åja, sånn tankeeksperiment.

Det er kjempebra.

Ja, ja, ja.

146 kroner timen

gå og plukke poteter eller et eller annet.

Det er sant.

Ja, ja.

Med regjeringen i Norge

så skal jo all mulig jordbygdsproduksjonen

skje nordpå,

så kanskje plukke jordbær?

Ja, jeg vet ikke.

Det er jo ikke, skal jeg si,

det er jo ikke bare en Bodø-kommune

som klarer å bruke mye penger på ting

de ikke skulle bruke penger på.

Nei.

Jeg har en liten sånn,

den er ikke morsom,

men jeg synes den var veldig forklarende

med hvordan politikere tenker en sak

fra Nannestad.

Fordi i Nannestad så sto det ferdig

i en ny svømmehall.

Det er det jo kult å bygge,

den sto ferdig i fjor.

Men det må jo være rimelig,

da er det noen som har tenkt at

her mangler det en svømmehall,

jeg vil bruke mine egne penger

på å investere i en svømmehall

slik at folk kan få svømt

og jeg kan tjene penger.

Det er selvfølgelig sånn det fungerte,

ikke sant?

Nei, det var jo ikke sånn det fungerte.

Det var jo mer sånn at

Nabo-kommunen har svømmet,

stort fint svømmet,

da må vi ha det også.

Der kommer det jo fram,

altså Romerikes Blad gjør en veldig bra artikkel

på dette her,

hvor de bruker den første halvdelen av artikkelen

på gåheten av Nannestads kommuneøkonomi,

som da viser seg å være dårlig,

de må kutte og spare 50 millioner her

og 22 årsverk,

og det er mye de må gjøre

for å få verden til å gå rundt.

Vi må jo håpe at det går ut over

barn, eldre og syke.

Det er alltid det man kutter først.

Det er jo det man kutter først.

Men det viser seg jo etter et års tid med drift

at folk i Nannestad,

de er jo ikke så interesserte

i å bruke dette her.

Dermed så må man lukke dette

for kommersiell drift,

fordi etter et år så er det ikke ...

Folk kommer ikke å bruke det.

Ordføreren i Nannestad,

han har noen teorier om ...

Han lurer på hvor kanskje det kan være

at folk i Nannestad kommune

reiser til nabokommuner i stedet,

og det har han ingen forståelse for,

for det svømmehallen de har bygd

er veldig fin.

Åh, hvilken illoyalitet!

Ja, du er illoyal mot den ene kommunen.

Jeg klarte ikke å dye meg,

og jeg har jo vært en del på,

ikke i Nannestad,

men i nabokommunen Eidsvoll på Råholt,

der ligger det en slikt anlegg.

Så jeg klarte ikke å dye meg,

jeg har jo ikke vært i Nannestad,

så jeg googlet litt,

og så fant jeg at der har de bygd

et 25-meters-basseng,

og så har de et lite sånn øvelsesbasseng,

det er vel sånn barnebasseng,

egentlig da, sånn bittelitet.

Og så har de et stupetårn,

og så har jeg vært på Råholt,

og på Råholt så har de bygd,

altså dette har stått noen år,

det er godt besøkt,

fem forskjellige svømmebassenger

med varmt vannsbasseng i boblebad,

et uter, svært 50-meters-basseng inne,

de har liksom alt,

og bassetur og det som er,

og svært fin kafeteria,

og matservering,

og for å komme inn der,

så koster det normalt 140 kroner,

men de kjører kampanjetilbud på 100 kroner nå,

mens prisen for å komme inn i Nannestad,

17 kilometer unna,

den er 120 kroner.

Her aner jeg en markedsmekanisme,

hvor folk er villige til å bruke,

til vanlig 20 kroner mer,

men spare 20 kroner inngang på personer i familien

for å komme til et bedre anlegg

med et bredere spekter av fasiliteter.

Hva tror dere?

Vet du hvem som er ordfører i Nannestad?

– Jeg skal innrømme at …

– Det er Kristian Benz fra partiet Høyre.

– Det er bare en ting jeg hater mer enn å lie om,

skummel mjølk.

Hva er vannet som lier seg om å være mjølk?

– Burde du forklare manglen på enden til å forstå marked?

– Mhm.

– Nei, det er tullepartiet, altså.

– Jeg har litt lyst til å plukke opp dette med tull.

Altså, nå har vi jo snakket bittert om at,

hva sier vi, en kombi av Vell og den andre FRP-duden han var.

– Var, ja.

– Det gjør jo på en måte FRP litt mer spiselig

enn hvordan det kanskje har vært tidligere i Oslo.

Men jeg har litt lyst til å dra en motsatt story.

– Mhm.

– Jeg har lyst til å si hvordan FRP er et stor statparti.

Og det er nemlig en kar i FRP som heter Steinar Bergstad-Andersen,

og han sier at de skal lage et utenlandsbudget

for å oppryste opp norsk jernbane.

– Å, poeng.

– En gang til.

– Et utenlandsbudget for å ruste opp norsk jernbane,

og jeg skal forklare den jo ikke til hva dette betyr.

Du tar penger ut av alderfondet,

og så kjøper du noen til å bygge jernbane i Norge

slik at pengene ikke stekulerer i Norge,

men bare i utlandet.

Og så har du dermed lurt handlingsreglene.

Og i mitt hodet, hvis du er så tjukk i hodet,

så skal jeg si at jeg ikke skal gå så langt.

Jeg skal bare si at FRP er et stor statparti,

og så bare ikke stemme FRP.

– La oss bare presisere, for ordens skyld,

hvis noen der ute liker ting som går på skinner.

Det er én ting som går på skinner,

som har potensial til å lønne seg,

og det er T-bane.

Hvis det er trikk eller tog,

så taper du penger uansett hvor du gjør det i Norge.

– Vi snakker ikke bare at det taper penger,

det er et samfunnsøkonomisk negativt.

– Ja, ikke sant?

Hvis du ikke har tog og bygger jernbane,

så får du det verre.

Helt uansett hvor avhengig du er av det tog eller hva det er.

Det finnes alternativer som er billigere.

FRP er et parti som i hvert fall,

nordlandsbenken i partiet,

er jækla giret på denne Nord-Norge-banen,

som er det glade vannvidd.

Så FRP er ingen garanti for fornuftig pengebruk,

eller måtehold, eller kursendring, eller noe annet.

De har bare litt andre prioriteter enn Høyre,

som igjen har litt andre prioriteter enn Arbeiderpartiet,

men felles for dem alle er at de skal bruke

alle penger som er der,

og i følge FRP, gjerne litt til

hvis vi klarer å lure handlingsreglene.

– Ja.

Jeg må bare berømme Kristin Clemet,

som har kommet ned poeng,

som vi har kommet ned mange ganger.

Og det er at,

når vi har denne store oljeformuen,

og oljeintektene,

så hvorfor har vi da et så høyt skatteuttrykk,

og hvorfor tas ikke noe ut

i lavere skatter, som gjør folk rikere?

Så det er uforståelig.

– Det er helt sprøtt.

Det er godt at Kristin Clemet hører på Sidelinja.

– Tum, la meg bringe opp et annet poeng.

Vi snakket for et par episoder siden

om den nye valgloven,

og den konferansen du var på, Arne.

– Ja, sammen med deg.

– Også er jo en rimelig tolkning av

de strengere vilkårene for å stille til valg i Norge,

er at du må være mer høylig og enkel

i kommunikasjonen for å lykkes, ikke sant?

Fordi at du har en absolut grense som

hvis du bommer på den, så er du død.

– Ja, stemmer.

– Så det betyr populistiske ensakspartier,

tosakspartier som snakker i store overskrifter

og med utestemme hele tiden.

Men jeg må jo si at en sånn type folkebevegelse

som det kan se ut som er i emning,

ikke sant, Are, Sløseriombudsmannen,

har 130 000 følgere.

Du har ganske endret bevissthet i befolkningen

rundt sløsing, rundt kjernekraft,

rundt en del sånne standardhemmer,

vindmøller, elektrifisering av sokker,

hva den er for noe,

eller den der idiotiske Nord-Norgebanen.

Et litt sånn fokusert bevegelsesparti

som roper disse tingene fra bakketoppene

og virkelig setter fast de etablerte partiene

som har laget dette rotet.

– Ja.

– Take no prisoners, liksom.

Det er bare disse folka skal ut,

vi skal ha en ny folk som i hvert fall klarer

å lande disse banale tingene riktig.

Ikke helt umulig,

men jeg tror ikke det er liberalistene

eller noe annet,

men det er en underskriftsaksjon.

– Det du snakker om er jo selvfølgelig

det å ta opp arvene til liberalistene

som kløn det kanskje til.

Liberalistene burde jo hatt

en helt annen oppslutning,

hvis de bare hadde...

– De burde bare ventet fire år med den valgloven,

så tror jeg ikke vi hadde sittet og snakket

om dette på denne måten nå.

Jeg tror at det var...

Kalle, de sperret oss ut i grevens tid

for sin egen del,

fordi jeg tror på et eller annet...

Vi har stått på stand nå når,

både du og jeg, Vegard,

og måten man blir møtt på

av folk som kommer og snakker

har endret seg drastisk

fra hva er dette for et slags USA-parti

til ok, hva mener dere?

Ja, ok, make sense.

Vegard gjorde en veldig fin sak

med å være den voksne i rommen,

eller den voksne i Karl Johan

når han snakket med Vegard,

fordi alle de andre partiene

fremstod rett og slett barnslige.

Om fire år så tror jeg vi kunne klart

å bikke ikke bare 5000,

men kanskje 15-20-30,

og kanskje fått en oppslutning

som hadde gitt oss noe.

Det er åpenbart mulig,

men det er klart det vi var

belemret av som parti,

og jeg skal ikke si at det er

entydig negativt,

men det er åpenbart ikke

en velgemagnet.

Det er et veldig tydelig

ideologisk parti,

og det er litt turn off

for mange, ikke sant?

Hvis man hadde klart å sette opp noe

som kalde en ren kampanjeorganisasjon,

som bare er en sånn

vi skal utfordre Høyre og FRP og Venstre

og KRF fra Høyresiden,

som vi skal ha balanserte budsjetter,

ansvarlig økonomistyring,

ikke sløse prosjekter,

skattelettet til folket,

ikke sant?

Det er ikke veldig vanskelig

å liste opp ting som hadde blitt akseptert.

Du vet at hvis det partiet hadde

kommet på banen som et nytt parti

som bare hadde disse sakene,

så hadde FRP lagt ned lovforbud.

Men sånn, enn så lenge da,

så må vi samle 5000 underskrifter

for å kunne stille på landsbasis.

Sånn, det er jo faktisk veien inn,

tror jeg.

Ikke sant?

Du må starte den kampanjeorganisasjonen,

du må droppe ideologien,

og du må bare inn

og også gjøre disse tingene.

Du må bare på en måte holde skillesnøret bort der,

ikke sant?

Du må på en måte si at

dette er de tingene vi må opptage,

og så kan du ha ideologien din i fred,

og du bør ikke gjøre noen hemmeligheter av den,

ikke sant?

Du kan liksom si at

dette er politikken vår,

og så kan du si at

for den som er interessert,

dette er ideologien vår.

Og jeg tror det er på en måte at

det kommer til å være en legacy

av liberalistene,

og det burde jo være rett og slett

sånn som verden ser ut.

Så det er utrolig på en måte at

et parti har klart å

dytte liberalistene ut av spillet.

Det er helt skamlig, altså,

og de fortjener jo å kastes på høyreva ut.

Best av alt er at hvis noen lager den lista

og stifter det partiet,

da har alle tre her noen å stemme på igjen.

Det hadde vært hyggelig.

Fordi jeg kommer ikke til å stemme på

de folkene som sitter inne på Stortinget nå,

det er helt sikkert.

Jeg svarer på det,

og så hva vil du vi stempe på?

Jeg kan komme opp i unnskyld.

Ja, kjør på.

Jeg vil ha tatt en stemmeseddel,

kanskje en blank,

kanskje det partiet jeg har huset meg mest oppover,

som i dette valget denne gangen er høyre.

Vi har liksom strøket over partienavnene,

alle kandidaterne,

så vi har skrevet liberalistene på.

Det er klart det er en del strategier

som i utlandet er kjent som

to-spoiler-ballot,

men det er en måte å

gi et uttrykk for hva du mener,

selv om du ikke teller med i opptrykken.

En ren protesthandling.

Du vet med deg selv at det finnes

én valgfunksjonær ute i Norge

som vet at noen ...

Det er ikke så farlig,

men jeg vet at jeg stemte på dem

jeg ville stemme på.

Det er mest for selvfølelsen.

Jeg tror ikke dette vil bli synlig.

Du skal lage veldig mange sånne

før dette blir omtalt i media,

det tror jeg.

Det stemmer.

Men vet du hva?

Når det er sagt,

så er det veldig mange til

for å terge

de relevante byråkratene.

Det går folk ut i Norge

og mener at dette er

verdens mest demokratiske land,

og alle i Norge får

gitt uttrykk for det de mener.

Hvis du sier fra at

jeg får ikke unikt uttrykk for hva jeg mener,

så tror jeg at det kommer til å plage noen,

selv om det bare er noen få.

Men man så jo det,

de hadde jo litt vinn i seilene,

ikke på oppslutning,

men på sosiale medier et sted,

hvor man var det tredje største partiet i Norge.

Plutselig begynte man å se

noen antydninger til litt liberalistiske uttalser

fra FRP også,

fordi det var tydelig at de kjente på

at her kommer det noe fra sidlinjen,

som vi skjønner at vi kan

miste noe til dem etter hvert.

Men etter hvert som vi mistet litt vinn i seilene,

så forsvant de over på den nasjonalistiske siden

der de hører hjem igjen.

Men de har jo fått noe på sidlinjen da,

noen evige hets fra en lite liten podcast.

Det skal de få til evig tid,

så det er ikke pass for dere etablissemang.

Bare vent til vi blir store.

Nei, vi får nå se om vi

klarer å lage noen folkebevegelser av det,

om vi gidder å prøve.

Men med den nye valgloven har de i hvert fall

stilt seg laglig til hugg

for en sånn populistisk folkebevegelse.

Jeg tror det kommer uavhengig av

om vi på noe tidspunkt orker å brette opp armen

og prøve igjen.

Og det fortjener de jo med å få midt i trynet.

Men jeg tror at når det først kommer,

så kommer det til å komme hardt og brutalt.

Det kommer til å gå sakte,

og så går det fort.

En av grunnene til denne politikkerforakten

er jo at politikerne ofte innvilger seg selv

mer enn de gir andre.

Ja, det er ikke noe ondt.

Vår arbeidsminister Tonje Brenna

skal bruke 270 000 på julebord for seg og sine.

Ja.

Og det kunne man jo tenkt at,

ja, men hvis de er liksom 700 ansatte,

så er det ikke noe rart at det koster 270 000,

men det er det ikke.

Nei, hvor mange er de der?

Nei, sånn 245 eller et eller annet sånt nå.

1100 kroner per ue er det da.

Ja.

Og så er det klart at når folk tjener,

jeg vet ikke, seks, sju, åtte hundre tusen i året,

så er jo denne tusenlappen på et julebord,

det er jo kanskje ikke noe krise.

Men det er da slik at NAV for eksempel,

de har et sånt måltal på at du ikke bør bruke

mer enn 597 kroner på et helt år

på sånne velferdstiltak for ansatte.

Ja, ok. Da mistenker jeg,

og så har jeg følelse av at NAV fra et slikt departement

har ikke oppdaget at ting har blitt dyrere,

mens Departementet til Brenna,

de har oppdaget at ting har blitt mye dyrere,

for jeg tror rett og slett ikke det er mulig

å lage noe som helst julebord for noen for den summen.

Det er litt sånn knappt og kjipt og sånn,

men du nevnte jo på et tidspunkt

at det bør ikke være lønnsutvikling

for offentlig ansatte og så videre,

og dere er imulig med dette.

Men det er jo interessant da å poengtere

at NAV er jo ikke en tilfeldig uttalte tatt,

den rapporterer jo da til et visst departement

som kanskje Brenna styrer,

så hvor har de fått signalene til å avgrense

dette til 597 kroner for hele året,

når Brenna selv bruker 1100 på et julebord?

Jeg er ganske sikker på at det kommer fra Brennas,

en av de som deltar på julebord til Brenna,

som da er 1100 kroner.

Og en som ufravikkelig har denne populistiske teften,

han er i et annet parti enn vi var,

men Mimir han skjønner disse greiene.

Ja, altså, for Mimir kritiserer dette

og synes at det er ikke greit

at dere bruker 1100 kroner på et julebord,

og så er jeg litt nær alt det.

Problemet er egentlig ikke at de bruker 1100,

problemet er egentlig at det er

en sånn uoverordent stemmelse mellom det man sier

og det man gjør, og det man ber andre gjøre,

og det man gjør selv.

Og så er det liksom, fordi 1100 kroner på et julebord,

det er faktisk ikke, altså hvis du har et julebord

med en 3-letters middag og en drikkeenhet til hver,

så har du brukt en tusenlapp.

Ja, og jeg tror ingen egentlig bryr seg om 1100 kroner,

men det er jo interessant å finne ut av

hvordan standarden for NAV blir 597,

og det må jo da være en sånn,

men når det kommer til stykket,

så er de som jobber i departementet

litt høyere på strå, ikke sant?

Så det er litt sånn seniorrådgivere og dill og dal,

og disse folkene i NAV,

de er jo fort litt sånn saksbehandlere og sånt,

og det kan vi jo ikke bruke 1100 kroner på.

Det kan fort være en sånn tankepakk.

Det kan være det, ellers så er det,

jeg mistenker, altså fordi,

jeg vet jo om folk som har jobbet i det offentlige,

altså vi skal ha julebord med jobben,

og så må de betale selv en del av gildet,

og jeg tror det er litt det som skjer i NAV,

eller de som jobber som sykepleiere,

eller leger, altså alle mulige offentlige samter,

så får de vanligvis beskjed om at

du vet hva, vi har ikke råd til å gjøre det hele,

men dere må betale 5 kroner selv.

– Ja, ja, det er standarden der jeg jobber i hvert fall.

Du får en middag og en alkohol eller whatever,

en drink, liksom,

og så betaler du resten selv.

Det er jo en fair ordning, det.

– Det er helt fair.

– Det er bare at hvorfor skjer ikke dette,

hvorfor kan de ikke gjøre dette på departementsnivå?

Så synes jeg jo brenner.

– Det er jo mye enklere når du lager reglene selv, vet du.

– Ja.

– Nei, så summen er ikke problemet,

dobbelt moralen.

– Jeg ser for meg at noen har stått på kontoret

og slått seg på låret og sett,

nei, dette tar vi oss råd til.

– Nei, jeg ser for meg noe helt annet.

Jeg ser for meg et eller annet menneske

som har fått jobben med å arrangere dette her,

og kommer tilbake og sier,

vet du hva, jeg får ikke til dette til 597 kroner.

Det billigste tilbudet jeg klarer å finne til oss,

det er 1100 kroner.

Ja, ok, men da må vi ta det, da.

Og så er det liksom sånn,

ingen som stopper og sier,

unnskyld, men hvis vi har en grense på 597

og vi trenger 1100,

hva er det som er,

hvordan gjør andre det?

Altså, hvordan klarer andre offentlighetater

å gjøre dette her, da?

Og jeg tror den, liksom,

stopp og tenk hvorfor er det sånn det er.

I den posisjonen dere er,

så må dere faktisk ta den stopp-og-tenke-løsningen,

men det er ingen som gjør det.

– Nei, og igjen da,

det er litt absurde, vet du,

når du bruker

ja, 6-800 000 på årslønnene til folk,

og så skal du betale arbeidsgiveregift

med større størrum,

så må du betale for høyere arbeidsgiveregift

også over hvertfall 740 000 eller noe sånt.

Også er det sosiale kostnader, ikke sant?

Det koster fort halvannen million

å ha en ansatt.

Også er det man bekymrer seg over

er 1100 kroner på julebord.

Så spørsmålet er jo,

hvem er det som dommer seg ut her?

Er det Brenna, eller er det Mimir?

– Kan vi bare si at det er begge to?

– Kan det.

Eller eventuelt ingen av dem.

Hvis du er charitable.

– Ja, nei, altså, jeg synes liksom at

Mimir blir litt kjip på en måte

for de ansatte som jobber der.

Og det er ikke jeg noe tilgjengelig

av de ansatte i arbeidstida.

Jeg synes det er alt for mange av dem,

men underløpet et år er et arbeidsmiljø likevel.

Men Brenna som ikke skjønner

tegningene på veggen,

og Mimir som blir kjip med de ansatte.

Det er litt stryk til begge to.

– Ja, smålig av Mimir liv og lære på Brenna.

– Ja.

– Fair enough.

– Jeg synes det er en fair assessment.

Men du, Vegard.

Du som jobber som helsebyråkrat,

har en sak fra helsekrise i Estland.

Eller hvordan de har løst ting.

– Ja, for helsekrisen er vel ikke i Estland.

– Nei, helsekrisen er i Norge,

men kanskje løsningen er i Estland.

Det er vel ikke mer riktig å si.

– De sier så.

De har i hvert fall ikke gått på

de samme smellene som vi har gjort i Norge

med helseplattformen MittNorge eller Trøndelag.

Det er nok andre prosjekter.

Vi har veldig høy kostnad per BNP i Norge.

Vi bruker en høy prosentandel av BNP

på helsetjenester,

og vi har ganske middelmådige resultater.

Noen områder er det bra på,

andre er det middelmådig.

Men jeg kan jo si at sett fra innsiden,

så er det jo helt åpenbart

betydelig innsparingspotensial.

Vi sløser på penger på mye rart.

Vi har litt notater fra helseministeren i Estland.

Hun forklarer at IT-prosjektene,

spesifikt i Estland,

er preget av sentral styring og felles rammer,

altså at man har et felles lovverk

og en sånn grunnleggende strategi

som er på plass fra start for hele landet.

Nå skal det vel sies at Estland er

1,3 millioner innbyggere.

Det er jo på størrelse med viken, fylket.

Men lurt med felles rammer uansett.

Ikke så lurt i viken,

for det er veldig dyrt å innføre felles rammer

på tvers av fire fylker,

som så skal ha ikke felles rammer etterpå igjen.

Så det koster penger å gjøre den ene veien

og den andre.

Men jeg tror ikke de har tenkt å splitte opp Estland

med det første, så det er lurt.

Og da spesifikt et teknologisk ramverk,

altså at systemet kjøres på en sånn

offentlig datagrunnmur.

Og når den grunnmuren er på plass,

så genererer du standarder.

Du genererer grensesnitt som skal kommuniseres

med og over.

Og da åpner du plutselig døra for at private

kan konkurrere om å levere basert på de standardene.

Og det tenker jeg er en sånn premiss

som har manglet i Norge, ikke sant?

Du kjøper en sånn totalpakkeløsning,

og det handler litt om innkjøpskompetanse,

tror jeg.

Og så får du noe som både låser dataene inne

og deg inne som bruker,

og du er prisgitt en leverandør

med veldig dyre konsulenthjemmer

for å få endret på alt det du trenger å endre på.

Men når premissene settes i utgangspunktet,

og det er nesten fascinerende,

for det finnes jo internasjonale standarder

på nesten alt mulig rart.

Det går under til ISO-organisasjonen i Schweiz.

Ja, så ISO-standardisering er jo ...

De standardene finnes det mange av.

Ja, og noen av dem er ganske tullete.

Andre er rett ut ganske nyttige

og dypt spesialiserte, ikke sant?

Jeg jobber med HR,

og jeg vet at det finnes en HR-ISO-standard.

Altså, det den spesifiserer er hvilket felt,

hvilke data skal være tilgjengelig

for å ha fornuftig informasjon om ansatte.

Og dersom offentlige anbud hadde henvendt seg

til den standarden i utgangspunktet

og sagt at vi skal ha en lønnsmotor

som leverer på denne standarden,

og det er oppdraget vårt ut,

og hvis du kan levere på det,

så er du med i konkurransen,

og hvis ikke, så er du ikke med i konkurransen.

Da kan du plutselig begynne å plugge ut og inn

ulike motorer på anbud hvert femte år.

Som jeg oppfatter da,

IT i hvert fall offentlig,

det er en uansett ord,

så er det at det finnes ingen grunner.

Det er på en måte bare kastet inn

en masse forskjellige ting som ...

Litt sånn tilfeldig valgte

for hver enkelt ting de skal gjøre,

så er det ikke kompatible ting,

når det er tomt og vanskelig.

Det er helt gjennomgående,

og så kompliseres det selvfølgelig

av veldig høye krav til datasikkerhet

og personbeværing og sånne ting.

Det er ikke noe unnskyldning for å gjøre en dårlig jobb,

men det er en kompliserende faktor

som har vært å ta med i regnestykket,

at det er ikke bare å sette en server

under pulten på gutterommet

og sette opp noe.

Det skal svare ut en del sikkerhetsbekymringer

og skjuling av data og så videre.

Men det kan lagres i energi,

eller da er serveret inn.

Ja, det kan det lagres på.

Egentlig ikke,

men nå gjør man jo det likevel,

fordi man blir litt sånn fanget av trenden i tiden,

men egentlig er det sånn eksplisitt ikke lov.

Det var jo en sånn sak med,

jeg husker ikke hva det var,

jeg skulle utvikle et eller annet,

men vi fikk noen utviklere nede i Polen,

som visste at de av nødvendighet

hadde tilgang til alt som lå i systemet.

Da er det jo ikke vanskelig å,

hvis du trengte å kjøpe deg tilgang,

så skulle det ikke vært så vanskelig

å finne en utrådgjende som sitter langt borte,

som har tilganger som...

Og som du ikke har noen risiko ved å selge heller.

Det er jo ikke det store problemet.

Men dette er jo fordelen med en sånn type grunner,

at du kan definere sikkerhetsstandard

og alt mulig rart der nede,

og det å ikke låse datene dine inne hos en leverandør,

men inne hos deg selv,

så er du heller en motor som prosesserer data, ikke sant?

Det er jo en sånn definisjon av et program,