Velkommen til Sidelinja-podcasten og en nyhetsrunde.

Bak mikrofonen, en klink edrød Trond Sørensen,

ganske full Arne Eidshagen og ikke minst en ganske full meg selv, Vegard Nøtnæs.

Jeg og Arne er ganske fulle fordi dette er femte episode på rad som vi spiller inn.

Her vil jeg komme med en appell.

Kjære regjering, kjære storting.

Kan dere være så snille og slutte å gjøre så mye dumme ting på ukentlig basis.

Vi er nå på den femte innspillingen av en podd for kvelden,

fordi vi går altså ikke tom for saker.

Vi har forkastet tre femte deler av det stoffet vi hadde.

Vi kom jo aldri i mål, vi har ikke kapasitetet mer.

Dere må ta dere sammen.

Det er litt fascinerende fordi vi har også laget en uplanlagt middag i kveld

og vi spiller inn episode etter episode etter episode etter episode

og vi går ikke tom for stoff.

Jeg har faktisk et konstruktivt forslag i sammenhengen.

Hva om politikerne rett og slett ble syke og ikke gikk på jobb?

Bruk sykeordningen.

Bruk sykehusordningen.

Dere har laget den.

Bruk den.

Sykehusordningen er topp i Norge.

Se der, Bård.

Ja, faen heller.

Kunne du spare mer penger på det enn på kutte sykehusordningen, tror jeg?

Det tror jeg.

Kanskje noe annet vi kunne spart penger på var innovasjon i Norge.

Ja, innovasjon i Norge, det hadde jo vært en bra ting.

Det hadde vært fint.

Innovasjon i Norge.

That's not the same thing.

Der dukker det opp mye rart.

Siste ute nå.

Innovasjon Norge legger ned sitt eneste kontor i Afrika.

Så kjent som innovasjonskontinentet.

Ja.

Det viser seg at innovasjon i Norge har veldig mange avdelinger rundt om i verden

for å drive innovasjon i alle andre steder enn Norge.

Og litt sånn, denne avdelingen ble åpnet med nye kontorer

og brask og bram og besøk fra kongehuset og det som var i 2022.

Og så mistet de sin kontrakt med Norad i 2023.

Og så legger de ned i år.

Men fortvil ikke, for innovasjon Norge de utvider også

i Dallas, Texas og i Kanada.

Fordi er det en ting som de nettbeklarer seg uten i disse oljebyene,

så er det jo norske kommunale skattekroner.

Innovasjonsmidler, rett og slett.

Er det noe som er nytt her i verden, så er det å grave olje ut av bakken.

Ja, der trengs det litt norsk bistand.

Altså det skal sies, det er to saker man sammenkobler.

Fordi i Kenya så legger man ned for det man har mistet avtalen med Norad.

Og det er den eneste kontoret de hadde i Afrika.

Og Norad har vel kommet frem til at dette er ganske nyttesløst

og det skal ha litt til.

Så offentlig sektor har mistet avtalen med seg selv.

Ja, offentlig sektor har mistet avtalen med seg selv.

Trist.

Mens det viser seg at denne delen som er i Texas og Kanada,

det finansieres av Stavanger kommune.

Det virker som Stavanger kommune føder at

hvis vi hjelper litt i Texas og litt i Kanada,

så får vi kanskje en mer effektiv oljeutvinning der,

sånn at de tjener mer penger og klarer å grave fortere

og bore raskere, og kanskje vi får presset ned oljeprisen litt.

Jeg vet ikke hva som er teorien her.

Jeg tror dette er en historie som er et gjenvendende tema på denne podden,

og det at offentlig politikk ofte er et samrøre av ulike målsetninger.

Og selvmotsigelser.

Ikke sant?

Her har tydeligvis myndighetene gitt opp det at du skal blande

næringshensyn med uhjelp, som i og for seg er rimelig nok,

men i stedet har man gjort en slags regionsutviklingsgreie

med Stavanger kontra oljevirksomheten i Nord-Amerika.

Kanskje det er en samrøre som er like ille.

Hvis noen fra Innovation Norge skulle finne på å lytte,

i USA og for så vidt også i Kanada, så finnes det venturekapitalister

som putter penger inn i sånne ting.

Vi trenger ikke det, de har ikke formuesskatt.

På den andre siden er det ikke så mange igjen i Norge,

så at Innovation Norge skulle drive i Norge

ville være en dårlig forretningside.

Det gir jo mening.

Og at alt dette skjer fra den samme staten som skal bygge havvinn

og Nord-Norgebane og Follobane og Fornebubane

og hva er det de holder på med.

– Skipstunnel.

– Og skipstunnel på staten, ja.

– Det er en bane som du glemmer hver gang du…

– Hva er det for noe?

– Og det er den dyreste vi har per kilometer, faktisk.

– Faen, det er sant det.

– Den som går ned til Moss, den nye banen der.

– Men det er ikke noen høl i fjellet, da.

Det er bare banet på toppen, det.

– Nei, det er banet gravd ned i bakken.

– Er det det?

– Ja, det er det store problemet deres,

for den banen lider av kvikkleire,

og de vet ikke helt hvordan de skal klare

å grave den banen helt fram uten at hele Moss

bare seiler ut i fjorden.

Men altså, er det dyrt og dumt,

så kan du bane på at staten driver med det.

– Og det beste av alt er at denne banen

skal ikke brukes som en ny hovedforbindelse

ned til resten av Østfold.

– Det ville vært helt sprøtt.

– Det er den nye tåglinjen som skal gå oppover

landsmotorveien, så ikke skal innom Moss-centrum.

– Nei, fuck it, man.

Skulle vi bruke penger på ting som ga mening,

så hadde vi ikke trengt noe stat.

– Lurer på om de har oppe i noe sånt som

2,5 milliarder kroner per kilometer banen oppover.

– Det er jo små penger.

Det er bare en liten håndfull med folk

som betaler skatt hele livet for å finansiere det.

Det har jo vært gangveier som har blitt dyrere,

så var det 500 millioner for 200 meter nå.

– Nei, ikke fortell meg.

Det er faktisk smertefullt.

– Jo, det vil jeg faktisk anbefale folk

å følge litt med på.

Du har en egen hjemmeside som heter Panorama Nyheter

som tar for seg denne bistandsbransjen,

om vi kan kalle det det.

Der kommer det støtt og stadig interessante nyheter

om hvordan hvis man ikke har et ideologisk syn på det,

hvor man synes det er veldig bra å hjelpe andre

via staten, så innser man at her gjør man mer

enn skade gang etter gang.

All credit til Panorama Nyheter som i utgangspunktet

er fagbladet for de som driver med dette,

men som likevel klarer å slippe nyheter

som på alle mulige måter avklærer bransjen

mer enn den klær på den, for å si det sånn.

De er dårlige til å sminke.

– Det som er problematisk med offentlig bistand

er jo det at det er ofte vanskelig

å holde øynene på mål og virkemidler.

En tanke slår meg nå,

i Danmark ble gjort en dokumentar i sin tid

om Danida, altså den danske motsatsen til

norsk norad, og de holdt på å bygge skole i Afrika.

For å dokumentere dette sendte de ned et filmteam.

Da var det liksom sånn at de lokale sang

om å bygge skole, men når kameraene begynte

å pakke ned, så gikk jo de lokale hjem,

for de brød seg ikke om den skolen.

– Sånn er det ofte med bistand.

Det er ikke alltid at de som mottar bistand

bryr seg noe særlig om hva de mottar,

hvis ikke det er redekrasj.

– Jeg har hørt om verre bistandsprosjekter

enn innovasjonen i Norge, selv om jeg tenker

at det er lite som skader mer enn å eksportere

aktiv norsk næringspolitikk til et fattig land.

– Det er helt horribelt, ikke sant?

Du hadde på 80- og 90-tallet så hadde du

bistandsfinansierte traktorer som skulle ned

og rive opp landet der det var så dårlig

næringsgrunnlag at traktorene faktisk

ødela næringsgrunnlaget.

Men traktorene var jævla dyre da.

– Det minner meg om en annen historie

som jeg plukket opp fra sløserieombudsmannen

på podcast, når han hadde påskenøtter,

hvor noen hadde fått en idé om,

og dette fikk den videre via norsk bistand,

at noen skulle plante norske trær,

norsk bareskog skulle plantes et sted

nede i Afrika, for dette var veldig bra klima.

De hadde tydeligvis krysset alle disse

bussverdenene i Sør-Gnaden.

Dette får de da innvilget over 500 millioner

norske kroner for å gjøre.

Og hva ender de opp med å gjøre?

Jo, de finner selvfølgelig det stedet

hvor det er minst grad av eiendomsrett, ikke sant?

Og så pleier de bare en liten landsby

og alle jordene som de dyrker mat på,

som de selger inn i byen,

de blir bare jaget fra gård og grunn

for at her skal det plantes norsk skog.

Dette er altså …

Du vet, klassikeren i, hva skal jeg kalle det,

mislykket norsk bistandspolitikk

er jo det såkalt Kerala-prosjektet,

og så Kerala i Østindia,

der norske myndigheter var nede for

å dele norsk fiskeriteknologi.

Og så kan jeg si at …

Ja, dere skjønner allerede hvilken vei dette peker.

Og så, fordi fiskeriresurser er begrenset,

så kan man si at …

Tradisjonelt så har det vært sånn at

alle har fått sitt for at de har

reist ut og fisket, ikke sant?

Når du sender en norsk fiskeskjeter,

så er det noen som har vært heldige

og som får alt,

og de andre får ingenting.

Det er utjevningslandet Norge.

Det skjer jo også på markedet,

at det er noen som stikker av med store deler,

og da kan de drive på marginer og en del sånne ting.

Det er bare at da må du normalt sett

ha en investeringskostnad.

Og så kan du putte de gevinsten din et sted,

og så kan du skape noe nytt der

som andre begynner å jobbe med.

Så det er ikke den regjering

på Nordisk Elektronen som på en måte

gir deg den posisjonen?

Nei.

Det er en sånn veldig fascinerende greie,

fordi nordmenn har en tendens,

og det er jo en luksus å kunne være opptatt av,

men har en tendens til å være opptatt av

arbeidsforhold og annet i andre land,

ikke sant?

Sånn sweatshops er skikkelig ille.

Men det er klart,

en sånn fundamental økonomisk innsikt

er at du trenger kapital,

du trenger produksjonsmidler

og utdanningskapital i befolkningen,

og mye greier som skal være på plass,

før du faktisk har fundamentet

for å skape verdier på sikt, ikke sant?

Og så sier man, fordi man er,

jeg vet da faen,

fagorganisert eller noe i Norge,

så er det sånn, nei,

men vi kan ikke jobbe

tolv kroner timen,

og dårlige lys og lyd

og varme-temperaturforhold

i produksjonslokalen,

det kan vi ikke akseptere,

så da må vi sette straffetål på

det vi importerer fra denne t-skjorten

fra fabrikken fra Bangladesh, ikke sant?

Og så er jo resultatet av det

ikke at folk får sånn

kurs i kontorjobber i Bangladesh,

det er at de må tilbake til å

prostituere seg på gata.

Det er tigge og sulter.

Whatever, ikke sant?

Og det er den der utrolige naiviteten,

fordi vi lever så god liv i Norge,

og så har man ingen forståelse

av at alternativet for de menneskene

som vi syns lider,

basert på vår handelspolitikk,

eller whatever,

det er jo ikke sånn at folk

hater barna sine i Bangladesh heller,

selv om 12-åringer sitter på syfabrikken

og lager t-skjorter for nordmenn.

Alternativet var at de

var noe helt annet, ikke sant?

Det er en del som,

her er det noen klassisk

økonomisk teori som jeg har sett

mange ganger uttalt av ymsepolitikere

og folk som sikkert vil velge

på TV og aviser og sånt,

ja, men altså,

vi kan bare betale så mye mer

for den iPhone, for den t-skjorta,

vi har jo råd til det,

men realiteten er det at hvis du øker,

si du øker kostnaden

ved en mobiltelefon med 20%,

for da får du bra lønn

og fine arbeidsforhold og sånt der nede,

så går produksjonstakten,

da kjøper vi mindre av det,

vi kommer til å vrike over det lenge,

og for mange så er det selvfølgelig

et selvstendig mål,

for all det, det er en ærlig sak,

men det betyr også at

de trenger så mye færre mennesker

på den fabrikken,

det betyr at du kanskje mister,

at 30% av de mister jobben

må ut på gata og tigge og prostituere seg,

så det å gnåle på dem og si at

ja, men vi kan bare betale så mye mer,

ja, men det er ikke realiteten,

for alle i deg selv inklusiv,

du kommer til å holde igjen,

du kommer til å vente litt lengre

med å bytte ut den mobilen,

du kommer til å vaske den T-trøya

og bruke den tre ganger til,

så er resultatet at de som sitter med

og produserer dette,

de mister jobben,

de får ikke bedre forhold,

de bare mister jobben.

Og bare for å spille inn da,

det som har vært en sak i Norge lenge,

vi innførte jo denne

sekskjøpsloven for en del år siden,

fordi veldig mye av sekshandel i Europa

var jo da menneskehandel.

Og for noen år siden,

så var det alltid jenter fra Moldova

som endte opp i den situasjonen,

for noen grunn.

Det er jo liksom,

stakkars jenter i Moldova

som må prostituere seg

for å få et bedre liv,

men det som viste seg

hver gang du går inn og undersøker,

fordi gangen i det var

jenter fra Moldova

reist til Tyrkia,

ble menneskehandlet opp til umoralske land

som Nederland,

eller Tyskland,

eller et eller annet sted

hvor prostitusjon var legalisert.

Og så sitter vi her i Norge

og moraliserer over det.

Men når man undersøker,

så er det jo sånn at

langt de fleste av disse jentene

skjønte egentlig

hva som foregikk.

Det var bare at deres vurdering

der de var da de gjorde vurderingen,

var at

jeg vil heller være prostituert

enn å være der jeg er akkurat nå.

Som var i Moldova,

i sånn bunnløs fattigdom.

Og så gjør vi

forholdene vanskeligere

for prostituerte.

Fordi de her svarer på det,

ikke sant?

La oss kriminalisere sekskjøp,

la oss dytte industrien under bakken.

Og så har du ikke løst noe problem.

Så det du kunne ha gjort

var å si at vi kan rukke opp grensene

for handel med Moldova.

Sånn fullstendig åpent,

særfordelig, whatever.

Nei, det gjorde vi ikke.

Vi innfører en sekskjøpslov,

fordi vi ser symptomer.

La oss løse symptomer.

Jeg klarte ikke å dyre meg.

Så i det du sa dette her,

så gikk jeg på nett,

og så søkte jeg.

Og så per dagstatum,

så er det bare den ene nettsiden

som da formidler sekskjøp i Norge,

har nå 1121 annonser aktive.

Så jeg kan ikke gratt si at det har fungert,

på noen måte,

dette sekskjøpsforbudet.

Merkelig med det.

Det betyr jo at,

jeg vet ikke hvor mange kunder

de har per dag.

Jeg vil ta litt annen perspektiv.

Så rett og slett fordi,

også veldig mange lyttere vil jo ha,

på en måte være kjent med NRK

som nyhetsmedium.

Og dere andre karer her,

og sikkert mange av lytterene våre,

husker kanskje at NRK gjorde en dokumentar

om salg av seks

gjennom Thai-massage-instituttet

for få år siden.

Det tror jeg ikke,

men to år siden gjorde de det.

Og sånn, og sånn.

Og jeg må si,

det er klart du kan mene noe om,

hva skal vi kalle det,

moraliteten,

altså moralen i det å kjøpe eller selge seks,

for all del.

Det kan du gjøre.

Men altså,

hvis vi tar perspektivet,

av hvordan livet så ut,

for de jentene som vi snakket om her,

så var det sånn at,

jo jo, de fikk vel mye penger,

og de løp ut og kjøpte dyre vesker,

og så viste de en kriterien på Facebook,

at de hadde betalt 70 000 kroner for en veske,

fra, hva vet jeg,

hvor man får sånne dyre vesker.

Kanskje du blander sammen to,

sorry,

men jeg kjenner dem begge.

Åja, det er ikke sant.

Fordi den ene,

det handler faktisk om norske jenter,

som bare vil ha et mer materiellt liv.

Det tror jeg i og for seg er riktig,

men jeg blander ikke de to,

fordi min historie handler om tajejentene.

Ja, ok.

Fordi jeg leste også den casen der,

og så kom det også fram at det var en del av dem,

som hadde,

altså dette er,

de bodde i Norge i mange år,

men de har gjeld,

og de har pådrett seg gjeld fra innsetting,

skilsmisser eller hva det nå er,

og så velger de da,

en sånn tajemassasje løsning,

og det som var,

sånn langt nedi stjelsnittene,

så kommer det en konklusjon fra politiet om at,

men det viser seg at dette er ikke noe organisert kriminalitet.

Det er individuelt,

i all hovedsak for hver av de som jobber der,

at de velger å gjøre det,

og så er det liksom sånn,

massasje er det man tilbyr uansett,

og så tilbyr jeg litt ekstra.

Men det var liksom ikke engang et krav,

fra de som på en måte eide salongen,

det var mer en sånn,

det var en forståelse av det.

Men det utrolige i denne diskusjonen,

om sekskjøpslov, er at du kriminaliserer,

å selge noe det er lov å gi bort gratis.

Men som prinsippielt,

så må selv den mest,

det lateste sinn,

må forstå at det er noe galt her.

Her vil jeg anbefale alle en tur på YouTube,

og google og søke langt og dypt,

så finner man en mann.

Selvfølgelig, for da er vi tre menn som diskuterer dette,

og det kommer garantert kvinnefronten til å gå ipsitt på.

Men jeg husker en som argumenterte det så godt,

det er den godeste Gilhus.

Ja.

Måtte han hviljefrem.

Ja, måtte han hviljefrem,

han argumenterer dette altså så godt,

den gangen han kom på banen,

med denne sekskjøpsloven.

Og da argumenterer han det,

faktisk sammen med noen damer også.

Ja, det var Heidi Norby Lunde,

og jeg hadde Jon Henrik som lærer på barneskolen faktisk.

Ja, det er ikke rart du har blitt et oppgående menneske.

Nei, det er ikke rart jeg har blitt gæren sin.

Jeg anbefaler deg faktisk å se den debatten,

jeg tror det var TV2, Homegang,

eller noe sånt noe som hadde den.

Vi lover at vi linker den i show notes,

og så går han og går inn og ser en gammel 90-tallsdebatt

med en glad liberalist fra...

Ja, gilhus er...

Jeg har kjent han på noe som helst måte,

men jeg vil se på han som et forbilde

med hans relativt kvasse tunge.

Jeg har litt lyst til å bare rappe opp litt

fra der jeg stod da,

og det var jo egentlig NRK-dokumentaren

om jenter som selger sex i massasjeinstitutter.

Og jeg tenker at det er klart at det kan jo gå til misslike,

for all del.

Man kan si at dette er kjipt,

de burde kanskje ha tatt en annen virksomhet.

Men etter en del er det litt sånn at

det hadde vært bedre for de damene

å få sykedager og pensjonspoeng,

heller en dyre veske, vil jeg ha sagt.

Ja, men det må de også selv få lov til å velge, synes jeg.

En ting, og den andre tingen er at

hvis du skyver vogna foran hesten

og sier at vi skal ha sosial utjevning

før vi har sosial utjevning,

så er det du egentlig sier når du skal forby sexkjøp,

fordi verden er så intenst urettferdig,

og det skyldes, to be fair,

at vi lukker grensene for mennesker som er født på feil sted.

Du har laget spillbrettet,

og så er du moralsk forarget over at

utkommet blir for ulike mennesker på det spillbrettet.

Det er skamlig, altså.

Det er litt sånn, jeg finner det litt humoristisk,

for de menneskene som argumenterer veldig hardt imot det,

og dette må vi forbi og få underlytt på,

det er ikke imotepå.

Hvis du begynner å diskutere dette med dem,

så har de en vemmelse over det disse jentene gjør.

Fair enough.

Men de kommer, spesielt disse som jobber i Thai-utgangen,

de kommer fra en kultur.

Hvis du reiser ned til Thailand,

så opplever du plutselig at de har verdens største åpne horehus.

Dette her er innarbeidet i deres kultur,

men de er ikke så inkluderende for den kulturen som det de er,

og for alt annet, så det virker som det er litt selektivt.

Det er litt rart.

Men la oss ta et litt annet perspektiv igjen.

Tidligere i år var jeg på Ostrofringe,

som er en scenekunstfestival,

og der opptrodde Ketin Bailey,

som er en stand-up-komiker,

men også tidligere prostituert.

Og med showet sitt A Whore's Eye View,

hvor hun nettopp selger historiene

at problemet for de prostituerte er jo ikke,

det er jo i første rekke forbudet mot sexkjøp eller salg,

fordi du ender opp i en svart økonomi,

hvor du ikke er beskyttet mot vold

på den samme måten som folk i andre yrker.

Og jeg må jo bare si at jeg er fy effe, altså.

Her kan vi godt skjerpe oss i Norden.

– Den der moralismen i politikken er en forferdelig ting.

– Det er greit å ha moral, det er greit å ha meninger om det,

men det er kanskje ikke fullt så greit å begynne å påtvinge det.

– Ikke på noen grad.

– Moral skiller seg fra moralisme, to be fair.

– Ja, det er forferdelig.

– Kan jeg få lov til å avslutte med en anekdote

fra den siste dagen jeg hadde Gilhus som lærer?

– Ja, skjønt.

– Jeg gikk i sjette klasse på barneskolen

og hadde ventet meg til Gilhus som lærer.

Han var en minneverdig norsklærer, for å si det mildt.

Det var relativt liberale timer,

så jeg hadde forberedt meg kvelden i forveien.

Jeg forberedte meg ikke mye til skolen,

men akkurat denne kvelden hadde jeg gjort det.

Så jeg hadde brettet, jeg vet ikke, 300 papirfly eller noe sånt.

Påmalt sidlig med amerikanske symboler i det hele tatt.

Jeg skjønner jo i ettertid at det kan hende

at jeg appellerte mer til Gilhus enn jeg forstod på det tidspunktet.

Men i hvert fall, jeg hadde med meg det i svære plastposer til klassen,

og jeg skulle kaste papirfly hele timen.

Det var min plan for denne timen.

Når lærer Gilhus kom inn i klasserommet,

så var det totale uorden selvfølgelig,

som det alltid var.

Og Gilhus kommer maskende inn som han pleier.

Ingen legger merke til læreren.

Han hadde åpenbart fått beskjed om at det var for lite orden i hans timer.

Så han pakket ut baggen sin på kathedret,

og jeg begynte å kaste opp papirfly,

og andre begynte å plødre,

og alle løp rundt og pulter ble kastet i det hele tatt.

Så ser jeg tilfeldigvis opp på Gilhus

i det han pakker ut av baggen sin,

og så ser jeg at han tar ut en pistol.

Og så får han hjelp av det som skjer.

Så strekker han den opp i taket,

fyrer av, og det var ikke en køddepistol,

det var en ordentlig pistol.

Det kunne jeg fortelle med en gang.

Han tok med seg en alarmpistol,

som var ordentlig krydd og ordentlig alt,

og det smalt ordentlig,

og det ble veldig, veldig stille i det klasserommet etterpå.

– Alarm som i en startpistol?

– Ja.

Og i det Gilhus gjør dette,

og fyrer av, så roper han «Stille!»

Og det smelter, og alle holder helt kjeft.

Og så er det den stilleste timen vi har med Gilhus

på noe tidspunkt, før han blir hentet av rektor,

og blir fortalt at vi kommer til å få en ny lærer resten av året.

Og ingen så Gilhus igjen.

– Nei.

Jo, jeg hadde en sånn der kvassig moralspørsmål.

Hvis vi hadde snudd denne sekskjøpsdelen,

altså hvis markedet hadde vært motsatt,

og akkurat det som har med sekskjøpsdelen å si,

at det var 95% menn som solgte seks,

og bare 5% kvinner,

tror dere da prostitusjon hadde vært subsidiert av staten

for at kvinner skulle få råd til å kjøpe?

– Nei, da hadde det vært en fagforeningsak.

– Ja, men jeg tror også det hadde vært subsidier.

– Jeg er ikke i tvil en gang.

– Nei.

– Ok.

Show quiz.

Det er stadig bråk, det er vold og mye fyll.

Hvis noen levde under sånne forhold,

kunne man ikke da tenke seg at staten ville grepe inn

for å gi folk bedre boforhold?

– Det er jo helt rimelig, Sogny.

– Og hvis du snakker inn i mikrofonen.

– Ja, så er det fortsatt like rimelig.

– Det kommer litt an på, hvis det er på løkka,

så begynner jeg å mistenke at det er den populære delen

av grunnløkka vi snakker om nå.

– La meg lese inn gressen, for dette er en artikkel i Dagsavisen.

Knivstiking i oppgangen.

Blod, vold og sprøytespisser.

Dette er hverdagen for Samuel

og familiens fire mindreårige barn.

I en hvordan boliger i Oslo.

– Ok, vi snakker om en kommunal bolig.

– Ja, vi gjør det.

– Vi gjør nok det.

– Dette er sånn det blir,

i det kommunen tar over boliger.

– Men selvfølgelig, jeg skjønner at dette er trist og leit.

– Ja, visst faen er det det.

– For dette er tydeligvis en familiefar som ...

Jeg bor i et nabolag hvor folk er narkomaner,

og de er kanskje ikke helt nullusterte

og voldige for alt av hva jeg vet.

Og selvfølgelig er ikke det noe gøy.

Så spørsmålet blir vel egentlig, hvordan ble det sånn?

– Jeg har et svar på det.

– Kjør.

– Det ble kommunalt.

For dette er ikke den eneste historien jeg kjenner til om sånt nå.

Det er også en oppe på Oslos bedre vestkant,

eller egentlig så er det rett bak i brygget.

Det er en leilighetsbygg hvor det var små leiligheter

med fellesarealer.

De hadde gamingkonsoler og TV'er,

og det var lagt ordentlig til dette.

Der bodde det masse folk med jobb og vanlige liv.

Og så begynte de som eier denne byggen å leie ut til kommunen.

Og nå tørrer ikke de jentene som bor der,

de tørrer ikke å vaske klær lenger,

for det er vaskekjeller,

og det er farlig å gå i den kjelleren.

– For mange episoder siden så snakket vi om

fredningen av Nedre Ullevål.

– Det er det jeg i samme sammenheng avslørte

at jeg bodde en periode.

Jeg leide meg inn der sånn,

dette er jo disse sykepleierblokkene

som Fredensborg og Tollefsen kjøpte i sin tid,

og leier ut dem.

Og siden jeg jobbet på sykehuset rett nede for,

så tenkte jeg, ok, hvis jeg leier en leilighet

sånn 40 meter fra kontoret mitt,

så blir det litt å gå, alt er der sånn.

Så jeg flytta inn der sånn.

I løpet av ett år,

og la meg bare presisere,

at dette var et sted hvor kommunen

kjøpte sosialboliger for å si det sånn.

I løpet av ett år så ble jeg vekket av

brannvesenet tre ganger.

– Altså røyktykere.

– Ja, fordi noen hadde tent på i kjelleren.

Husbråk, kondobanking,

rare ting som skjer utenfor, innenfor,

der folk banker på døra til alle tider av døgnet.

Det er altså helt vanvittig.

Som et normalt menneske har du ikke noen forventning

om at disse tingene skjer, ikke sant?

– Her aner jeg en klassisk konflikt.

På den ene siden så er det dødt å ta deg av folk

som ikke klarer å ta seg av seg selv.

Men på den andre siden er det et problem

hvis folk ikke klarer å oppføre seg.

Det er noe vi kanskje kan diskutere.

Hvordan skal man gjøre det mye som Oslo?

All verdens utilpassede folk ender opp i en stor by.

Det er nesten en naturlov.

– Ja, det er rimelig utsatt.

– Kunne man si at,

hvis man trenger en kommunal bolig,

kunne man si at den kommunale boligen

kunne vært på land, for eksempel?

– Ja, ellers kan man gjøre det så enkelt som

at vi sier at vi leier ikke...

Er det åtte leiligheter i Nokkan,

så leier kommunen maks én.

Dette er rent praktisk politisk.

I hvert fall når det kommer til den type beboere.

Det spiller ingen rolle hvis det er en familie

som er på herda, men som ellers har

barn på skolen, så er det ikke et problem.

Men hvis vi skal plassere noen løse fugler

som sliter litt med livet,

kan vi ikke plassere dem i flokk?

– Det er nok et åpenbart tiltak

å ikke putte alle i samme oppgang.

Men jeg har litt sånn forhåndspoeng

i den forstanden at også de menneskene

som ikke passer inn, skal faktisk passe inn

på et eller annet vis.

Så du kan ha en eller annen måte å løse det på.

Hvis vi var i det samfunnet vi forfekter,

så ville vi i utgangspunktet ikke hatt

noe støtte eller støtteapparat

eller den type ting.

Vi måtte ha klart seg selv.

Jeg tror det har heldige effekter

på en side av mynten, fordi en del av dem

ville blitt tvunget til å klare seg selv

i stedet for å leve på andre.

Det er fint.

Men det er åpenbart ikke alle.

På den andre siden er det klart

at i vårt type samfunn

vil folk ha råd til å dele,

å gi tilbake til samfunnet

hva de hadde fått.

Da er jo spørsmålet,

for da snakker vi gjerne alt fra

Blåkors og Røde Kors til nye...

Til personlige initiativer.

Ja, sånn type hjelpeorganisasjoner

eller initiativer som ville poppe opp

for å ta vare på de som ikke klarte seg selv.

Da måtte man jo finne løsninger på det.

En del av kravene til det måtte jo være

at du ikke skapte mer problemer

der du landet.

Det kunne være en hjelp i seg selv,

fordi du visste at du mister tilgangen

på å bo her hvis du ikke oppfører deg.

Men det er fortsatt ikke noe

som løser problemet for alle.

Kan jeg kaste en tredje løsning ut?

Jeg er ikke så veldig nøye på boforholdene.

De er ikke det selv heller.

Det ødelegger jo veldig ofte det de får utdelt.

Men kommunen har jo noen tomme eiendommer.

Sett opp noen sånne boligbrakker,

alle de man bruker til folk som pendler,

bygningsarbeidere.

Nå er det en brakker.

Du kan lage hundre sånne på en stor eiendom,

så kan man putte inn noen vakthold

og si at når du beviser at du klarer

å te deg og oppføre deg

og ikke ødelegger det du bor i,

så kan vi flytte deg herifra.

Men dette er det tilbudet du får

når du kødder til andre steder.

Bare for å parafrasere,

det du sier at du foreslår et gradert ordning,

at du begynner på et lav kvalitetsopplegg,

og hvis du viser at du kan tilpasse deg,

så kan du få det bedre.

Med litt forbehold.

Jeg skjønner at man ikke kan putte en alenebord

med to barn inn på et sånt sted.

Men hvis vi skjønner at du har en track record her,

som er langt hvor politiet har hentet deg opp

og tatt deg flere ganger,

og du er dømt og har gjort masse dumt,

så er det det tilbudet du har.

Det er en felles dusj og dass,

men du får et eget sovrom.

En felles kjøkken.

Så kan du demonstrere at du klarer å ta deg der,

så kan vi vurdere å flytte deg til en bedre plass.

Samtidig løser man jo på en måte et boligproblem,

fordi dette er billig.

Det koster ikke mange hundre millioner

å sette opp 50 måler med en brakke.

Men det er i og for seg en fell løsning.

Når du kommer til det punktet

hvor folk har oppført seg ordentlig,

og det funker, og alt er sånn,

så er det jo et spørsmål om hvor mye livskvalitet

eller bostad har du krav på.

Hvis vi forutsetter at dette er frivillig,

så vil jo dette stoppe på et tidspunkt.

Du kan få dobbelt brakke med eget kjøkken.

Nei, men premisset blir jo at du må være forventet

å skulle bidra tilbake.

Hvis du fungerer i bosituasjonen,

så kan det hende at du fungerer i en eller annen jobb også.

Jeg tror nok det skiller seg litt der.

Jeg vet om flere som kan ta seg oppfører seg,

men som fremdeles ikke jobber og ikke er i stand til det.

Men når det kommer til bostad,

så virker det å være lott å være i dag.

Du kan få tildelt en skikkelig sliten rønne på Løkka

eller et eller annet sånt nå,

eller du kan være heldig

og få lov til å bo i en fin oppgang på Magerstuen.

Rogner.

Det er jo noe som de hadde en tidligere byråd i Oslo

som sørget for ved å selge masse boliger på Øst

og kjøpe de til blodpris på Oslo Vest.

Man merker det et sted, selvfølgelig.

Jeg husker ikke hva han heter,

han andre advokaten,

som nå er en del av Sentrum.

Lippestad.

Lippestad sørget for denne boligpolitikken i Oslo

hvor de solgte og kjøpte til drastisk overpris på Oslo Vest.

Trengte ikke engang motbud før du fikk en million overtaksterg.

Det var der de hadde tre 20-åringer til å gå i budkrig

med private ansvar.

Det er jo flott.

Stol på Oslo kommune i hvert fall.

Det er flott.

Nå som vi har snakket om sosialboliger og annet,

Arne, vi har faktisk drittet oss ut.

Vi gjorde en feil beregning, det stemmer det.

Vi gjorde det.

Vi fikk en liten påpakning fra vår podcastvenn, Klaus,

i Liberalern podcast,

og det vi gjorde for noen episoder siden,

det var å si at full uføretrykt var noe sånt som 742.000

eller et eller annet sånt nå.

Fordi vi regnet oss frem til 6G.

Det stemmer, vi regnet oss frem til 6G.

Men det viste seg at man kan ikke få 6G.

Man kan fare for 62% på 6G.

Og det er en del mindre enn 742.000.

Jeg merker meg at dette var en episode jeg ikke var til stede på.

Det var det, Trond.

Hva gjorde du da, Trond?

Sov du, eller hadde du gyllifra vært?

Nei, jeg sov ikke når dere spilte inn den episoden.

Jeg hadde stått opp.

Jeg trodde dere bare skulle spille inn en episode med Åstin.

Så jeg var våken.

Det kommer vi ikke til å prøve på.

Jeg og Arne dreite oss ut der.

Det gjorde vi jo.

Det er ikke noe å henge seg opp i akkurat det.

La oss tenke på hva vi mente som var rett,

og hvor vi trodde det var feil.

Vi kan bare si med en gang hvor vi trodde det var feil.

Vi trodde feil i hva som var den maksimale

uførtygde utbetalingen i Norge.

Det ødelegger på en måte ikke det poenget som vi ønsket å gjøre.

At hele folkeutryggssystemet innebærer en overføring til middelklassen.

Når du lager et system hvor du opparbeider rettigheter,

enten det skjer i form av uførtygd eller alderspensjon,

så er den typisk en overføring fra folk som ikke har så høy inntekt

til folk som har mer inntekt.

Selvfølgelig andre vegne også.

Overføring fra folk som har høy inntekt til folk som har lavere.

Men det plager oss kanskje ikke til ikke mye.

Det som er rimelig å si er at de store pengene går til middelklassen.

Du implementerer en voldsom bøtteballett for omfordele,

og så er 80 prosent av omfordelingen til middelklassen.

Det er en absurditet som er lite stilt spørsmål ved i Norge.

Hvis du tar summen som man faktisk ender opp med,

som er 62 prosent, utgjør cirka 460 000.

Samtidig samtidig.

Ja, samtidig samtidig.

Cirka der.

460 000.

Norsk perspektiv er det faktisk mange som ikke har mer i årslønn.

Jeg skjønner.

Men se til et verdensperspektiv, så er du blant de ene prosent rikeste,

og likevel må du snu på hver eneste krone for å få hendene til å henge sammen.

Da er det kanskje et eller annet måte.

Vi har innhørt dette med kostnadsnivået.

Det kallet leveterskelkostnad i Norge er så skyhøy.

Det å bo koster, det å holde varmen koster, det å kjøpe mat koster

uhorvodlig mye mer enn det burde.

Mens de trenger ikke det offentlige sørgesforrådet du har.

Det er ganske billig, alt det du kjøper utenpå.

Det er et eksempel på det vi snakker om,

at staten er rik, mens folk er ikke det.

Da snakker vi ikke om kroner og øre,

vi snakker om hvor mange øl, hvor mange kopper te,

hvor mange middager du har råd til.

Jeg tror som du pekte på til å begynne med, Arne,

det poenget vi vil frem til er, hvis vi har som utgangspunkt

at den modellen vi har i dag er tvilsom,

fordi det er i all vesentlighet en omfordeling til middelklassen.

Hvordan skulle du komme bort fra det?

Jo, du kommer bort fra det ved å si at ytelser ikke skaleres

etter den inntekten du pleide å ha.

Det skaleres til et livsminimum.

Skaleres til et behov, snarere enn en tidligere inntekt.

Ja, ikke sant?

Du skal ha en forsikring, så du ikke sultrer gjerne i grøfta.

Men du skal ikke ha en garanti for å opprettholde

en tidligere levestandard.

Det at en, for å være veldig banal,

at en bankdirektør skal opprettholde levestandarden sin

etter at du miste jobben,

det er ikke poenget med velferdsordningene.

Nei.

Poenget med velferdsordningene er at du ikke skal sultre gjerne i grøfta.

Da kan du godt si at,

la oss si at du har 21 000 nettokroner i måneden,

så burde du kunne klare deg fint.

Eller 17 000, eller hva vet jeg.

Et eller annet på løp.

Et eller annet på løp som du må kunne leve av.

Ja, da gjelder det for alle.

Det er greia.

Hvis du ikke trenger det, så får du det ikke.

Nei.

Altså en ren behovsprøving.

Ja, men du kan gjøre dette ganske rett frem.

Du kan fjerne masse byråkrati,

og du kan si at hvis du ikke klarer deg på livsminimum,

så har du ansvaret for resten selv.

Nå skal jeg fortelle deg om et veldig dårlig inisentiv

i denne tryggeordningen i utgangspunktet.

Fordi hvis du nå sier at du jobber,

og så blir du sykemeldt,

og så går du et år med sykemelding,

det er greit, da har du 100 % lønn.

Ikke helt, for du mister feriepengene,

så du får 80-90 % etter alt sånt.

Men så år etter ender de på arbeidsavklaringspenger,

og det er også 62 %.

Men hvis de nå går på arbeidsavklaringspenger i tre år,

og deretter ender de på uføretrygt,

så får de 62 % av det igjen, i veldig stor grad.

Da blir det en slags rett beregning.

Da får du plutselig veldig lite.

Men hvis du er jævlig kjapt og får uføretrygt,

da får du snittberegningene av to,

kanskje halvannet år med sykemelding,

halvannet år med arbeidsavklaring.

Hvis du har kommet gjennom systemet fort nok,

så hvis du ikke prøver å komme tilbake i jobb,

men på en måte jobber bare,

lander inn på denne uføresporet,

så vil du få bedre betalt for det,

enn for å prøve i tre år å faktisk komme tilbake i jobb.

Er det sant?

Ja.

Det er så sprøtt.

Dette er sånn dette systemet er bygget.

Men mindre du får tilbakedatert,

for vi anser at du har hatt store problemer i arbeidslivet,

som har gjort deg arbeidsledig, bla, bla, bla.

Da begynner man å se på hvilke år du faktisk hadde

den reelt høyeste inntekten din.

Da kan det være 15 år siden,

for da hadde du en periode på tre år

hvor ting fungerte bra,

så kunne du få det som beregningsuddelaget,

som regnet opp igjen.

Det mener jeg med en samtale vi hadde under lønnsuddelaget

med en tidligere NAV-ansatt,

som kunne fortelle det at

jo, i NAV gir man folk råd

om hvordan man skal forholde seg til støttesystemet osv.

Men hvis man ender opp med å ha gitt dårlig råd,

ikke bare så er det sånn at det er til ulempe

for den som har fått det dårlige rådet,

men NAVs posisjon må alltid være at

det er støttemottagerens valg

å ha gjort den dårlige beslutningen.

Det den tidligere NAV-ansatte kommenterte,

var at hadde dette vært et privat selskap,

så hadde det gått kunk.

Men jeg vet jo,

jeg utleverer min mor i forhold til hennes.

Hun ble på et tidspunkt sånn gammel

og landet og fikk meldt i mange år,

så begynte hun å jobbe gradert.

Så var det et spørsmål om, ok, greit,

skal vi pensjonere deg, førtidspensjon,

eller skal du jobbe gradert 50%

og ha 50%?

Der ble hun litt snurret av

de som satt med beregningen der.

Resultatet var at hun fikk,

fordi hun fant ut at

jeg skal stå i det og jobbe 50%,

for jeg liker jo å jobbe og arbeide sånn.

Så taper hun pensjon.

Hun får mindre utbetalt i pensjon,

og ganske betraktelig mye mindre,