Velkommen til Sidelinja-podcasten og en nyhetsrunde.

I dag med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Vi må vel starte med litt Milei-nytt.

Milei-nytt, det er jo vår greie.

Viva la libertad, carajo!

Det er noe med å presentere litt gode nyheter i mellom oss da.

Stemmer.

Og det er noe med det, og vi har jo en ny lydeffekt fra nevnte Milei.

Afuera!

Afuera.

Og siste, Afuera er postvesenet.

Postvesene i Argentina privatiseres.

Og det er jo et godt tiltak, må jeg si.

Ja, det kan man si.

Og så typisk så har jo ikke postvesener rundt omkring hatt

den samme typen effektivitet som budtjenestene.

Ja, hva kan man si?

Det er kanskje det Milei tar konsekvensene av.

Det er jo interessant, for det er en sånn rar ting.

Alle, og spesielt liberalister, er oppmerksom på disse kjernefunksjonene,

disse statene, ikke sant?

Politi, rettsvesenet, forsvar.

Men kjerneoppgavene, og kanskje en del andre vil inkludere

sosiale tjenester, fattigkasse, velferd, whatever.

Men det som alltid er en statlig oppgave er postvesen.

Ja, det stemmer.

Vet du hva?

Dette er egentlig en liten langefinger til venstreanarkister.

Jeg vet ikke om dere kjenner til det,

men et sånn typisk eksempel på hvordan venstreanarkister

mener at samfunnet kan drives fremover

ved spontant, frivillig arbeid,

det er nettopp det globale systemet av postvesen.

For det er jo ikke noen global organisasjon,

det er ikke noen sjef eller noe sånt.

Det er bare det at de frivillig samarbeider,

og du kan sende brev fra hvor som helst til

hvor som helst annen sted på kloden.

Og i og for seg kan man si at det var ikke så himla dumt

det argumentet i og for seg.

Det er bare at det er en del svakere

i sammenlignet med det å ha markedsløsninger

hvor du kan ha milliarder av mennesker

som uten å kjenne hverandre faktisk samarbeider

om åpner og alle mulige slags resultater.

Bare for å gå inn i hvorfor det er statlig

i alle steder, så handler jo det om,

tror jeg, kontroll på informasjonstrømmen.

Du skal for eksempel kunne lukke opp brev

for å se hva folk skriver til hverandre,

spesielt før du kan kommunisere på andre måter.

Og en av mine historiske helter,

Lysander Spooner,

en glad, skjeggete, bustete hår-anarkist

fra 1840-50-tallet i USA,

som jo ble kjent fordi han syns ikke noe

om dette postmonopolet,

så han bare startet et konkurrerende selskap

og er jo i dag kreditert med å ha gjort

USPS, altså US Postal Service,

mye mer effektivt,

fordi han hadde sin egen coach service

som leverte pakker og alt mulig rart

og ble jakta på av federale myndigheter

hvor enn han reiste.

Men det er altså en anarkist i USA i 1840-50

som mente at kvinner burde ha stemmerett,

og til og med svarte slaver burde ha stemmerett.

Slaveri er drit.

Det er dypt upopulært,

men det er noe med at det er en del ting

som står seg bedre i historiens lys

enn andre.

Nå er det en del ting som står seg typisk,

så vil en frihetlig holdning stå seg bedre

i historien.

Jeg tror vi kan våge oss på

på å si at slik vil det være

fra nåtiden til fremtiden også.

Jeg synes det er et poeng.

Et av hans mer kjente skriftlige verk

er No Treason,

som er verdt å lese.

Kort og konsist,

og en sånn anarkistisk outlook

som er fint å ha i bagasjen.

Jeg merker meg at dette er en frivillig samarbeid

mellom postvesene,

men det er ikke uten offentlig innblanding

på globalt nivå likevel.

Det er ikke det.

Fordi man har jo en sånn der

i-land, u-land løsning,

hvor når du får en pakke fra Kina

som ikke koster noen ting om å sende,

så er det fordi du betaler over skattesedlen,

fordi Norge betaler Kina.

Kina er en u-land.

Selv om de har verdens neste største økonomi,

så er de et u-land,

og dermed betaler vi for de pakkene

som skal til Norge via skattesedlen.

Det er jo helt fantastisk.

Milei løser dette.

Privatiserer postvesene?

På høy tid.

Det burde man jammen gjort alle steder.

Det er akkurat der, vil jeg si,

Norge har gått veldig i riktig retning nå.

Fordi at man har på en måte gradvis oppløst

det monopolet,

redusert og redusert og redusert

på hva som faktisk går som post.

To be fair, så er det jo ikke.

Monopolet er der fortsatt.

Det er bare at nå er det post i butikk i stedet for...

Ja, det er en ting, men...

Tenk på det på en annen måte.

Neste gang du får en pakke hjem,

tror du den er levert av posten,

eller av noen andre?

Pakker er det fritt marked på.

Brev.

Jeg tror kriteriene som post under 45 gram,

det er fremdeles innenfor monopolet.

Men det har blitt redusert gradvis,

for jeg tror det var 2-3 gram for noen år siden.

Så det går gradvis i riktig retning,

og på et eller annet tidspunkt.

Dette her sier jeg med bakgrunn i transport,

og dette er min store våt og drøm

på europeisk nivå,

at alle disse store statlige aktørene,

Schenker er en statlig aktør,

PostNord er en statlig aktør,

Bringe er en statlig aktør,

DHL er en statlig aktør.

Jeg kan fortsette resten av sendingen,

se å ha fått splittet disse selskapene,

og solgt de i små biter,

for de fullstendig maltrakterer det markedet.

Det er helt krise.

Yes.

Good stuff.

Bli kvitt om.

Jeg har en liten overskrift her om Trump-dekningen.

Skal vi ta en liten rund innom det?

Ja, det kommer mye statistikk under å gi valg,

og så kan man jo kanskje begynne å gombla litt

i det retroperspektivt.

Hadde det i år vært større muligheter

for en tredje kandidat å komme på banen

og klarte å gjøre et bedre valg enn tidligere?

Det er jo et godt spørsmål i starten, ja.

Det fantes jo kandidater utenom de to store,

hvorav liberalistenes kandidat Chase Oliver

var en av de viktige,

men også The Green Party's kandidat.

Det ble selv omtalt i norsk presse mye

på grunn av oppslutning blant muslimske velgere.

Ja, Jill Stein er jo litt sånn kjærlige.

Det stemmer jo det.

Som MDG på 90-tallet.

Ja, det er nok det.

Og det er nok litt sånn palestinasak-orientert.

Det er jo det jeg tror,

men når man ser på sluttresultatet,

så er det jo veldig mye som tilsier at de feiler i hvert fall,

at de kom ut med lavere oppslutning

enn det de gjorde for fire år siden og åtte år siden.

Og et veldig dårlig resultat for tredje partiet i USA,

og det er jo litt trist,

fordi at retningen de sannsynligvis burde tatt,

spesielt etter de siste tre valgene,

der de store partiene, etter mitt syn i hvert fall,

har stilt med helt horrible kandidater.

Og da inkluderer jeg Hillary Clinton, Biden og Kamala Harris,

og Donald Trump som motkandidat alle tre gangene.

Det er jo helt fryktelig med et system

som genererer de alternativene.

Ja, og så at man klarer å dra velgerne inn i en sånn,

og dette her høres litt sånn sykt ut å si,

fordi jeg vil jo påstå at Chase Oliver og Libertarian Party

er jo i utgangspunkt til det virkelig gående,

men det burde kunne selles inn som

the common sense middle of the road på mange måter.

Og nå skal jeg si at veldig mye av den statistikken som jeg har bladd opp,

det er Fox News, og selvfølgelig farget av det,

men de har en stor undersøkelse

hvor de spørte 120 000 mennesker om hva de syntes om forskjellige ting.

Og jo, den er sikkert farget av at det er Fox News,

men likevel så tenker jeg at den sier noe om retninger likevel.

Og nå må man se på hva var det folk var mest opptatt av i dette valget?

Jo, det var økonomien. Så kommer immigrasjonen på andre plass.

Men så er det en hel andre statistikk der,

som er job performance for for eksempel kongressen.

Og man er altså så misfornøyd med kongressen.

Ja, er den over 10% eller under?

Min forventning når jeg hører det er at den er ensifra.

Ja, den congress job performance så svarer 5% at de strongly approve.

Så er det 26% som svarer at de somewhat approve.

Og da står man med somewhat disapprove og strongly disapprove,

så er det heldigvis 41 og 27%.

Vi nærmer oss 70% som er misfornøyd med den kongressen,

men man får ikke inn en representant fra utsiden

som på en måte ikke er en del av de to systemene.

Det er faktisk helt utrolig.

Og jeg må jo si at når du leser opp de tallene,

så var det på kongressens vegne en positiv overraskelse for meg.

Min intuisjon sier at den er under 10% totalt positivt.

Ja, det er der den fortjener å være.

Det er kanskje der vi...

Ja, det er nok utvilesomt farget av mitt eget...

70% sier at de mener at landet går i feil retning.

50... Skal vi se, jeg må hente opp...

Jeg må bla litt før jeg sier noe feil her.

Jo, folk som er bekymret for boligkostnadene,

det er veldig, eller delvis, 51 og 28% som er bekymret for det.

Vi er nærmest på 70%.

De som er bekymret for matkostnadene er veldig,

eller somewhat heldigvis enda høyere på 67 og 24%.

Det betyr at matkostnadene har blitt skyhøye.

Og likevel er det så mange som er misfornøyde,

så er det helt klart veldig stor misnøye på begge sider av gjerdet.

Og likevel så velger man mellom de to kandidatene

som representerer det etablerte,

og som har gjort det samme år ut og år inn.

Altså, i manns minne.

Jeg mener at her er det så mye å teppe inn i,

og så mye misnøye og bekymring,

at dette skal man klare å hente inn.

Så har man dette evige problemet,

og det gjelder jo i USA mer enn i Norge,

at det å stemme på et tredje parti i USA,

eller et mikroparti i Norge,

har en fin lydeffekt på det.

Det er liksom ikke noe sted å begynne,

fordi man antar at et av de store partiene kommer til å vinne uansett.

Så er det bare å drite i Libertarians,

eller Green Party, eller Constitution Party,

eller hva det er for noe som stiller.

Men du kan jo selvfølgelig innvende det at

resultatet er jo egentlig gitt i de aller fleste statene.

Det er jo relativt få stater som egentlig er vippestater.

Ja, du sier noe der, samtidig så satte de

noen ganske heftige rekorder i Kongressvalget

i forhold til bruk av midler,

blant annet i Texas,

hvor man prøvde, demokraterne,

her skal vi prøve å ta ut,

hva heter denne representanten igjen?

Ted Cruz?

Yes, Ted Cruz.

Senator, strengtatt.

Ja, senator.

Han skal vi ta ut nå.

Og dermed så ble det den dyreste valgkampen som har vært på det nivået,

i manns minne.

Valgkampen der nede har kostet 250 millioner dollar.

Det skal de ha for demokraterne,

hver gang han står på gjenvalg,

så forsøker de veldig hardt å få han til å tape,

fordi han har en sånn particularly punchable face.

Det verste er at jeg er litt nødt til å høre på han,

ikke fordi jeg er enig med han,

men han har en podcast der han forklarer hva han tenker,

hvorfor han stemmer som han gjør,

hva han forslag og sidenhåndene han viser,

og det er sånn, skal du forstå hvordan de forskjellige sidene tenker,

så er det et fint sted å begynne å forstå den siden,

og så kan man høre på noe annet for å forstå den andre siden.

Skal du kritisere noe, så er det greit å vite hva du kritiserer.

Ja, og han anses jo som en sånn mørkemann-konservativ,

men han er jo også sånn ekstremt intelligent

og suksessfull i karrieren tidligere,

og har liksom, han har en åpenbar kapasitet,

men da punchable face, litt ekstreme holdninger på gærne siden,

for hvis du har ekstreme holdninger på riktig side,

så er det bare positivt å vite,

og så vinner han hver gang.

Men her skal jeg gi,

og jeg er ikke alltid like imponert over Thomas Seltzer

og hans UXA-tilnærming,

men jeg skal gi han rett i en ting,

og det er dette siste,

og dette tror jeg kanskje har gått ut over de alternative kandidatene,

og det er rett og slett denne lovendringen som gjorde at man kunne

begynne å stappe mye, mye mer penger inn i valgkamp

i et løpe av da loven kom i 2002 eller noe sånt,

og det er det som på en måte har gitt rom for å ha disse

store samlingene av utenforstående

som driver valgkamp på veien av.

For å si det med Mitt Romney,

corporations are people, my friend.

Yes.

Nå har vi vel på mange vis vært enige her

om at kandidatene for de store partiene

i presidentvalget i USA var

hva vi opplevde som svake kandidater.

Så kunne man jo kanskje tenkt seg at

ja, hva skal vi si,

småpartikkandidatene var

ja, hva skal vi si, like dårlige eller dårligere

siden de ikke får noe oppslutning.

Men hvis man kikker litt på det da,

så jeg har forsøkt å kikke litt på

Chase Olivers program,

han som stilte som presidentkandidat for

The Libertarian Party,

og mange, mange av poengene i hans program

er jo veldig fornuftige og appellerende.

For eksempel kostnadskuttet av balanserte budsjetter.

En tanke som nesten ville virke

utenkelig helt tilbake til Bill Clintons tid,

da balanserte man vel faktisk budsjettet i statene.

Ved å jokse litt, rett nok.

De brukte av folketrygdfondene,

selv om det ikke ble regnskapsført.

Litt sånn som i Norge i dag.

Ja, det ligner forbausende mye med det.

Men også å redusere offentlig inngripen i økonomien,

og ha en type, eller silent type,

innvandringspolitikk, og så egentlig en fornuftig

fri innvandringspolitikk.

Deregulere markedet på helsetjeneste.

Ja, hva skal vi si,

slutt å involvere USA i andre lands kriger.

Det er jo en...

Kan jeg bare få gjøre et poeng på dette med helsetjenester?

Fordi det er så mange som tror at det er et fritt marked

for helsetjenester i USA,

og det er faktisk en drage vi må stikke et sverd i.

Så USA er jo et sånt uheldig kompromiss

mellom republikanerne som vil ha marked,

og demokraterne som vil ha single payer.

Så de har fått begge deler.

Så da har de funnet en mellomting

hvor de tar det verste fra begge leirer.

Så det du har i USA er altså en...

Du må ha privat helseforsikring,

og så får du skattefradrag for det,

hvis det betales via arbeidsgiver,

som gjør at alle får helseforsikring via arbeidsgiver,

som betyr at hver gang du er mellomjobb

eller arbeidsleder, så har du ikke helseforsikring,

som er helt noldus.

Du får ikke skattefradrag hvis du betaler for det selv.

Punkt 1.

Punkt 2.

Du får ikke lov å tilby helseforsikring

hvis du differensierer på kundene.

Definisjonen av en forsikring er at du differensierer på kunder.

Det er det du gjør med en forsikring,

er å differensiere på kunder.

Hvis du har kreft, så får du høyere premie

når du skal signe opp for en forsikring

enn hvis du ikke har det.

Hvis du ikke trener,

hvis du ikke holder helsa ved like,

hvis du spiser usunt,

hvis du er overvektig,

så burde du få en høyere forsikringspremie.

Det ble forbudt i 1984 eller noe sånt.

Og det tredje er at

hvis du er en forsikringstilbyder i USA,

så har du ikke lov til å lage en kjede.

Det vil si i praksis har du ikke lov til

å selge helseforsikring i mer enn én delstat.

Hvilket har ført til at du har et

de facto forsikringsmonopol innenfor hver delstat.

Og fordi du ikke har lov å tilby forsikring

som er differensiert,

så er det ikke mulig å få en billig forsikring.

Fordi du ikke kan konkurrere på tvers av delstater,

så mister du konkurranselementet i markedet

som er det du ønsker deg.

Og illustrert ved dette Obamacare som kom inn,

som skulle dekke de som var uforsikkerbare.

forsikringsselskapene kan jo da si nei

til å tilby en forsikring til noen

som de ikke kan tjene inn igjen forsikringspremien på.

Så Obamacare ble jo da det,

og det dekker vel 25 millioner amerikanere eller noe sånt.

Det er altså innenfor det amerikanske helsesystemet

som er dobbelt så dyrt som det norske,

så er de som er på Obamacare

de dyreste forsikrede menneskene i USA

av noen gruppe noen sted.

Så de har altså gravd seg et hull som er helt vanvittig.

Og en annen ting,

og så begynner man å se på det offentlige forbruket der også,

fordi det er jo ikke sånn at amerikanske myndigheter

ikke bruker abnorme summer på helsetjenester.

De bruker like mye per innbygger i USA

som man bruker i Danmark,

og det er jo ikke veldig langt nok Norge.

På offentlige helsetjenester, ja.

Og så nå snakker vi...

Det skal bli private på toppen.

Det skal bli private i tillegg.

Det er liksom bare et helsevesen

som koster to ganger minimum

å drifte av det norske.

Og de offentlige helsetjenestene i USA,

bare for å presisere det,

har tre bein.

Det er Medicare for folk over 65.

Det er Medicaid for folk som er under fattigdomsgrensen.

Og så er det Veterans Affairs for militære veteraner.

Så det offentlige helsevesenet i USA

dekker de tre gruppene,

og koster omtrent like mye

som det norske offentlige helsevesenet.

Og så må alle andre kjøpe seg forsikring.

Og de forsikringene er da kokodyre,

fordi man har disse reguleringene.

Et litt artig eksempel var at

Justin Trudeau i Kanada,

han klarte kunststykket å gjøre kanadiske helsetjenester

når han kapret andreplassen i kostnader,

fordi han gjorde forbudt å tilby

eller kjøpe private helsetjenester i Kanada

for noen år siden.

De finner på mye rart her i Kanada.

Det er kjempefint.

Det er ikke så rart at han Trudeau

har en relativt lav approval rating.

Bare i sosialistertid så blir de så upopulære

at det er kjeppjagisk fremover.

Altså, Trudeau er sønnen sin far,

og da snakker vi ikke om Trudeau statsministeren.

Er dette det nå?

Så jeg Vegard skaklet på hodet.

Du kjenner tydeligvis ikke til denne teorien.

Jo, men hans far var statsminister.

Ja, bortsett fra at det har vært spekulert i noen år,

og det er derfor jeg gleder meg litt med det.

Om at hans egentlig far er Fidel Castro.

Det har blitt gjort en del bildesammenligninger

av Trudeau og Castro på samme tid,

og en del sånne ting,

og man har sett at familien der nede

var veldig mye nede hos Fidel,

og det viste seg at de hadde det man kan kalle

et veldig liberalt seksliv som involverte andre og så videre.

Og dermed er det en del spekulasjoner

i hvorvidt Trudeau faktisk da er sønnen til Fidel Castro,

genetisk, ikke etter sin egen far.

Den er litt artig.

Jeg hadde ikke den fremme i panneblasken

der av mitt litt undrende oppsyn her.

Men poenget med å nevne Trudeau

var at det som har skjedd når Kanada har gjort dette,

er jo da at amerikanske helsetilbydere,

spesielt i Nordstatene,

har jo da begynt å publisere prislister,

for det har ikke vært en greie før.

Det har jo vært et av de store problemene i USA,

at det har ikke vært noen gjennomsiktighet

på prisnivå, ikke sant?

Og konsekvensen av at mange kanadier nå

ikke kan kjøpe seg ut av køene som Trudeau lager,

er at de flyr til USA for å kjøpe seg tjenester,

men de er interesserte i å vite

hva de skal betale for det.

Selvsagt.

Og det kan man jo da si at det har hatt

en positiv effekt på i USA.

Bare for å ta ett eksempel på hva

disse mandatene rundt helseforsikring gjør.

I Norge så vil det være ganske absurd

å ikke kjøpe kondomer eller P-piller

eller sånt, ikke sant?

På dagligvarerbutikken, eller i apoteket,

eller hvor du nå kjøper ting.

I USA så er det lovpålagt at kondomer

er en del av helseforsikringen din,

du har ikke lov å tilby uten.

Så ting som du normalt bare ville betalt for,

som en sånn der daglig driftsutgift,

eller whatever.

Da må du fylle ut et dokument,

og så skal det gå til en eller annen

byråkratisk organisasjon som skal behandle det,

og så skal det sendes videre til noen

som skal betale for det, som skal,

ikke sant?

Det er altså det mest ineffektive systemet

du kan tenke deg.

Og da ender du oppe i sånn der

en engangsprøyte,

det koster 9400 kroner og sånt.

Dette minner meg om en anekdote

som jeg hørte en gang,

en venn av meg,

han syntes det var utrolig vittig

det at hver gang han handlet på

Jakobs forholdte,

så observerte han det at der selger de

altså ikke kondomer.

Det skal jeg bort og sjekke,

dette er nærbutikken min.

Sjekk turen.

Noen av oss har bedre nærbutikker enn andre,

jeg har da Jakobs forholdte som nærbutikk.

Jeg var faktisk innom det for første gang

etter gjenåpningen tidligere i uka,

det var fantastisk utvalg.

Men tilbake til alternative kandidater,

nå skal jeg egentlig ikke slutte

å lese opp alle punktene fra programmet,

men bare for å sette scenen litt,

så en Chase Oliver,

han pleide å være demokrat

og drev valgkampanjer for Obama,

helt han fant ut av at Obama var

den verste drone-dreperen i amerikansk historie,

og derfor hoppet han av

i de store partiene.

Det stemmer det.

Uff, det er fælt ordentlig.

Der føler jeg på en måte at Norge er litt skyldig.

Fordi når han ble valgt,

så ble han umiddelbart tildelt

Nobels fredspris,

og da har du en carte blanche til å bombe

og drope ned folk.

Det var flaut det.

Åpne og hjelpe, det var flaut.

Men det er selvfølgelig absolutt riktig,

og det tror jeg nok at vår alternative kandidat

der borte i statene ville være helt enig.

Men poenget er jo at

det finnes forluftige alternativer.

Det finnes forluftige alternativer

som ikke er nolding,

som noen som ikke har Runa 40 og noe.

Jeg må jo til denne

skjeve pressedekningen,

for vi har jo det som er tema her også.

Jeg bare husker veldig godt,

for Obama var jo veldig kjæledeggen i Norge.

En ting er at han får fredsprisen

før han får trukket pust

etter å ha vunnet valget.

Det verste er at han ble nesten litt provosert

og irritert over å få den.

Ja, han syns det var dumt, ikke sant?

Dette var flaut.

Men det stopper ikke jagland.

Nei, jagland, vi skjønte at

halvdagen var talt i Nobelkomiteen,

og han ville møte Obama ferdig.

Men altså, jeg har stor forståelse

for å velge Obama den første gangen.

Fordi han var en kandidat som lovet litt andre ting.

Han var åpenbart et frisk pust.

Man kan kanskje argumentere for at

Trump første gangen også var det, ikke sant?

Det var en del som sa at

jeg er så lei av disse gamle gutta,

og Trump er i hvert fall noe annerledes,

så let's go for it.

Men da Obama skulle gjenvelges

i 2012.

Han skiftet også veldig retorikk

mellom de to valgkampene.

Jo, men ikke bare skiftet retorikk,

men den retorikken han førte

i den første valgkampen

var en opposisjon til

Bush juniors åtte år,

der man hadde utvidet

overvåkningsstaten,

og man drev denne krigen mot terror,

og det var liksom bare

sånne mørke neo-con fanskap.

Og Obama går til valg på at

jeg skal rulle tilbake

disse overvåkningstiltakene.

Nå er det en ny dag for Amerika.

Og så kommer det jo frem i løpet av

de første fire årene,

gjennom Snowdens lekkasjer,

at Obama har jo ikke gjort det

han sa i valgene han skulle gjøre.

Han har gjort det nøyaktig motsatt.

Han har utvidet overvåkningsstaten.

Han har gjort den verre, gjort programmene bedre

føndet. Han har

det der reprisum av disse ulike tingene

som ingen egentlig visste om, det var bare rykter,

ikke sant? Snowden bekrefter det,

og det er åpenbart

riktig at de har gjort det,

og det er Obama som har gjort det.

Og så kommer du til valget i 2012,

hvor du har en helt plausible,

anstendig motkandidat i Mitt Romney,

som da har denne tabben med

Binders of Women

eller Corporations are People, my friend.

Men det er sånne

meningsløse, duste tabber.

Det er en helt run-of-the-mill

republikaner.

Han blir omtatt som

milquetoast-kandidaten.

Det kjedeligste, tørreste

debatt, men

kommer til å gjøre en kompetent jobb, ikke sant?

Og så gjenvelger man Obama, selvfølgelig

med norsk presses fulle støtte,

fordi han er jo Gud.

Men er det noen

som skulle kastes etter første periode, så var det Obama.

Ikke bare fordi han har gjort

feil ting, men fordi han har løyet om

at han har gjort feil ting, og fordi

det han gikk til valg på,

og ble valgt på, utover

skjerm og karisma og

ungdom og hva det nå er for noe,

var altså at han skulle gjøre det motsatte.

Og så er alt det han gjør

på området er hemmeligstemplet, og han har gjort det

eksakt motsatt. Det er så skamlig.

Og det der at Obama er

en mann i gudstanding i dag,

er meg en gåte.

Ja, men han har tydeligvis,

for han begynte jo å legge veldig

vekt av på skåla seg gjennom

den valgrunden her, og det virker som

om Obama… End he lost.

Det funket ikke. Det skal sies av en annen ting,

hvis du spør republikanerne

om det de kaller

weaponization av

forskjellige, altså FBI

og alle mulige

trebokstavers organer,

så er det de ser på han som

på en måte den som begynte å bruke det mot

politiske motstandere.

Først og fremst

Feds, altså skatteetaten,

som begynte å gå

veldig hardt etter politiske motstandere,

og du spør republikanerne.

Ikke jeg satt meg veldig godt inn i det, men jeg

vet at de argumenterer det veldig,

at det var liksom det

Obama begynte å gjøre, bruke

etterforskningsmetoder og

bruke ettersyn mot

sine motkandidater rundt omkring.

Det er trist at amerikansk

politikk er så preget av, jeg vet ikke hva vi skal

kalle det, dårlig sportsånd

eller bare svak moral.

That's putting it mildly.

Men ja, det er

skammelig, og så er det den der

samfunnsoppdraget i pressen

som er liksom å opplyse og forklare

og forklare sammenhengene og sånn.

Hvis du er en norsk mediekonsument, så vet

du ingenting om dette.

Du vet bare at Obama er Gud,

Romney var rasshøle som prøvde

å...

Ifølge Biden så var Mitt Romney, han var

en rassist som ville putte

svarte mennesker tilbake i kjettinger

og slavlegge dem.

Og det var Biden også, ifølge Kamala Harris, da hun

stilte mot ham.

Men altså, hva gjør ikke fire år

med et forhold?

Det er en skammelig

henge.

Vi kan jo liksom reise samme spørsmål

som vi har gjort i subjekt.

Vi kan stille spørsmål om

norske journalister kan

engelsk godt nok til å følge

amerikansk politikk.

Hvis de ikke er løgnere, så kan de ikke engelsk.

Det er liksom

greia. Det er et av to.

Apropos,

hva er fire år med et forhold? Jeg så noen

videoklipp av offentlig tilstilling

hvor både Harris

og Jill Biden var til stede.

Og for å si det sånn, der tror jeg

fire år har gjort stedningen dårlig.

For det var helt tydelig at Jill Biden

hadde så lite å ta over for

Harris som det var mulig å få.

Virkelig, virkelig,

deg tåler jeg ikke trynne på.

Og jeg, i offentlig tilstilling,

mukker ikke på å vise det

for hele verden.

Jeg er ikke lykkelig over at Trump

ble president, men jeg er veldig glad for at

Kamala ikke ble det.

Det er, det tror jeg,

en fasit for oss, sånn,

hjelpet over. Triste, triste greier,

altså. Men

han,

produsenten av

West Wing og sånn, foreslo at hvis man

skulle lage en West Wing-episode ut av

ut av presidentvalget nå sist,

så var det demokraten skulle gjort, var å

nominere nettopp Mitt Romney.

En eller annen sånn centrist-republikaner.

Han sier at det er så viktig at

Trump ikke blir gjenvalgt, så la oss bare

finne et alternativ som mange kan

enes om, og si at da offrer vi

partisanship og

våre hjertesaker, vi vil bare ha

en anstendig president, Mitt Romney.

Det hadde jeg

hatt respekt for.

Det er jo en side av amerikansk politikk som vi

kanskje ikke er så vant til

her i Norge, det er jo det at

partitilhøret ikke betyr

så mye. Jeg tenker

litt at det er amerikansk,

den tradisjonelle amerikanske

pressen sin skyld at Trump faktisk

ble kandidat.

Han ble utfordret

og det begynte jo å dukke opp,

altså det var jo denne,

ikke senatoren, men

guvernøren i Florida.

Han begynte jo å bygge seg opp,

og han begynte jo liksom å ha det inne på

popularitet, et cetera, og så

begynte man å hamre løs

på Trump i media, og så begynte

demokratene å hamre løs og bare

peke på Trump, og dermed

så går republikanene

litt i form av en forsvarsmodus, hvor de

begynner å, de blir på en måte

tvunget til å begynne å forsvare

sin tidligere president,

og dermed så begynner

de å folke seg rundt ham, og så får han

oppslutningen igjen. Hadde ikke,

hadde de hatt en

mindre sånn der, nå skal vi

vise frem Trump og prøve å male

ham etter at han hadde

gått av som president,

og liksom latt den

ballen legge død etter hvert,

så tror jeg ikke Trump hadde blitt valgt

som kandidat i det

republikanske partiet i årene.

Nei, og hadde man hatt noen grunn til å

stole på pressen, så hadde pressen hatt

slagkraft til å kunne si at det er en dårlig

idé å stemme på Trump, men etter at de

holdt på med Russiagate og

Steele-dossieret

i fire år, som var i fire samfulle

år, hele tiden

vegg opp, vegg ned med disse overskriftene,

og det var en blank løgn,

det var det det var, det var ingen som hadde

dokumentasjon på noe som helst, og så har de gjort

det, og så har de mistet all kredibilitet

hos en så stor andel

av velgerne, at de kan

si hva de vil, men det er bare...

Nå har alt dette kommet for dagen, så er det det første

de burde gjort, det var jo å ta Schumer,

som er kongressmann,

han satt jo på CNN

og på forskjellige kanaler, dag ut

og dag inn, og fortalte om alt det som skjedde,

bare lukket dørene, kunne ikke si noe,

men det avgjørende bevisene var at

de var der, og det var bare, vi kommer

til å ta ham så til de graver, og dette her

fikk han til å sitte og si hver dag,

og det var ingenting, det var tidens nothing burger.

– To be fair, han er vel

vekselende majoritets- og minoritetsleder

i senatet, men... – Ja, men han sitter

også i noen slags sikkerhetskommitté,

et eller annet slag, og

han fikk da lov til å sitte sånn,

også når han da har sittet og lagt opp

til dette her i så lang tid, og så kommer det

for dagen, at du vet hva, dette er ingenting, og dette er

bare tull, så burde jo media

stilt han til veggs,

hvis de hadde på en måte,

du, du har sittet og lygd for oss

i fire år om dette her,

og sagt at du har alle bevisene,

og så har du ingenting, vet du hva?

Nå må vi begynne å kritisere deg,

vi må henge deg opp,

da hadde man på en måte hatt den presse som gjorde jobben sin,

og så hadde ikke han blitt valgt på nytt igjen,

han ble faktisk ganske

hardt utfordret

i New York, i den runden,

og det er godt gjort.

– Ja, nei, og jeg må jo si

at bare det å være en sånn der kontrær

fyr i Norge som jeg er,

og liker å diskutere politikk med folk,

og så har vi jo i de første

Trump-årene, så

jeg har mye kompiser som er politisk interessert og sånt,

men det der å,

og jeg har aldri støttet Trump,

ikke litt engang,

men altså det der å antyde at det

ikke var noe i den der Steele-dossieret

og Russiagate-greiene, var

altså en sånn, det var en dødssyn,

og det er en ganske betydelig motbakke

å være selv i Norge, hvor folk borte

drit i dette tullet her,

men det er rett og slett så du

opplever det som en klar motbakke,

det er en sånn kostnad å si det som er sant.

– Ja, og ikke bare det, men

når det først kommer for en dag, så er det jo ikke

norsk presse, er det ikke noe av det de,

oi, vi har en bombe her, dette må vi skrive om,

det viser at det var bare bullshit.

Det var jo ikke noen norsk presse som gjorde den jobben

og sa at, vet du hva, dette her var

visst bare tull. De gjør

heller ikke jobben sin da.

– Det er en pinlig gjeng,

fordi de er så

pompøse på sin egen rolle,

og nå skal de komme med det der

sannhetsministeriet sitt etter at

faktisk.no vistes som en

bullshit organisasjon.

Det er ingen grenser

for pompøsitet på egne

vegne. De har altså ikke så

viktig samfunnsutdraget.

– Ja, det har dere, og vet du hva, de gjør det ikke.

– Ingen som har tillit til dem lenger.

Ingen med hu på plass i hvert fall.

Men folk i Norge

i dag tror at

det er russerne som

fikk Trump valgt, at det er

at han er en russisk spion

og Steele-dossieret, hele pakka.

De tror alt dette her, og så viser det at

har man bladder så vet man at dette er

bare tull. Bare tull.

– Og bare for å være veldig precis på det,

dette er ikke et forsvar for Trump.

Dette er et angrepp mot demokraterne som

fortjener å bli angrepet.

– Og ikke minst så er det et angrepp

på kvaliteten på norsk presse.

– Ja. – Og du kan

jo stille deg spørsmål, liksom sånn.

Er den pressestøtten

egentlig betimelig?

– Åh, det er så skammelig.

Igjen,

tilbake til det der eksempelet med

at

en viss

side av politikken var så muggende på

at ting kom ut på Twitter og sånt som var

statssponsa.

Og når Musk svarer på det

så begynner han å, fordi kravet var

dere må tagge

ting som er sponsa av en statlig entitet.

Ja, da må jeg

vel tagge BBC, da.

– Det var så vakkert.

– Det var ikke det vi mente. Faen!

– Det var så nydelig å se på.

– Det er flott, ikke sant? Og så holder vi oss

med NRK som er en

løttelig institusjon

i dag. Altså, jamfør.

Det er sånn systematisk bias.

– Ja, og så hvis du

skal holde deg med den typen institusjon

i et land, ikke sant, så må du

hvertfall kreve at de har

en høy kvalitets utenriksstekning.

– Ja, og at de kan leve

av det de driver med. Det hadde vært fint.

– Men de har jo ikke det. Det de har, de har

oversettelser fra NTB.

Altså,

jeg vet ikke hvor mye rart jeg har sett

NTB skrive om, og

her skal jeg gi credit til

han godeste, George Gooding, for han har vært

god til å ta tak i en del av disse sakene.

Altså, påpekke, dette her er

helt feil, og dette her er kildene deres, så la oss gå

og se hva kildene faktisk sier, og

ok, dette her holder ikke mål,

og det har han vært god på.

Men, altså, det

mest drastiske tilfellet jeg har sett av

norsk presse, som da faktisk ikke

brukte NTB, men

der med Morgenbladet, som hadde sin egen

USA-ekspert, og her er vi

i anførselsleien, for å si det sånn,

for hans ekspertnivå, det var tydeligvis på

Google Translate, for

av en eller annen merkegrunn,

det kom frem noen sånne

små, stinge kommentarfeltet

på en artikkel han hadde skrevet om

amerikansk politikk, som fikk meg til å bare

klippe hele artikkelen,

og så kjørte jeg den gjennom Google Translate

tilbake til engelsk, og så lagde

jeg den inn i Google-søk, og hva

fikk jeg da? Jo, en opinion piece

fra en amerikansk avis. Det

viser seg da at det han har gjort er

bare å oversette en eller annen demokratisk

politikers avisinnlegg,

og publisere

det som sin ekspert-uttalelse

i norsk avis.

Så det er ikke bare regjerings-

regjeringsmedlemmer som

driver et slag greier?

Altså, at hvis du

fremdeles har jobbet og har gjort noe sånt nå,

og det har blitt avslørt,

altså jeg klarte ikke å gjøre det, jeg linket jo

hele den saken inn i kommentarfeltet hos Morgenbladet,

og sa, ja, ja, men hvis dere vil lese

originalen, så er den på engelsk i

denne avisen, og så linket jeg

den der, men

han burde jo bare fått beskjed om at du har ikke jobb lenger,

for vi trenger jo ikke å få det til Google Translate,

det trenger vi ikke å betale spesielt mange

det skulle være karriereavsluttende.

Som det var

for

hva var det hun var?

Sandra Borch, utdanningsminister?

Høyreutdanningsminister? Ja,

noe sånt, ja. Som førte

saken, altså sto som

øverstansvarlig for saken som ble ført

fra høyserett, der en student var tiltalt

for å ha, eller var

fradømt eksamen for å ha

plagiert seg selv.

Det var en sprø historie.

Det var helt utrolig, og så har

hun skrevet av sin egen masteroppgave,

og hun har i hvert fall

næringsrett til å skjønne at

når dette kommer ut, så må jeg bare gå

av på sekundene.