Velkommen til Sidelinja Podcast.

I dag er det en nyhetrunde med Trond, Arne og Vegard.

Velkommen tilbake, Trond.

Takk, takk.

Vi spiller jo inn hver klokka nå, snart sju på kvelden,

slik at ikke Trond skal få sove seg til innspilling.

Ja, men altså, de to forrige,

dere prøvde tidlig en lørdag og,

ja, tidlig, dagen etter valget.

Tidlig her er klokka elve.

Ja, de er tidlig på en lørdag,

og da ble jeg slått ut av alderen,

eller gikk da, eller hva vi kaller det,

mens jeg ble så overgivrig etter å følge med

på det amerikanske valget og sitte og styre,

at jeg ble sittende oppe til klokken var halv to om morgenen,

og det var egentlig ikke noe god idé.

Ja, og du, Vegard, du har jo vært ute på tur

og byttet bransje.

Ja, jeg har i følge deg så har jeg blitt smuggler.

Ja, du har nå byttet med narkotikasmuggling fra Island,

åpenbart.

Ja, men det der må i hvert fall være en type kontrabande,

hva er det vi har for noe her?

Snus som da ikke inneholder tobakk.

Nei, nei, nei, skumle saker.

Det mest syndige man kan gjøre.

Ja, ja.

Jeg tror det virker ikke som om Norge har tenkt

å falle noe særlig på den Nanny State-indeksen

som vi var inne på forrige gang.

Nei, altså, i utholdet, sånn jeg ser det,

så er det et påbud om å importere tobakk,

fordi du får kjøpt den samme snusen,

blandet med mikroskopiske mengder tobakk i Norge,

og da er den lovlig.

Altså, det er jo helt sarko, ikke sant?

Så jeg arrangerte blåtur for noen kompiser,

så var det Island da.

Og det ene lille tingen vi var bekymra for,

var at, du kan liksom lese på nett,

at det er to land i Europa som har totalforbud mot snus.

Det var sånn her, opps, opps, opps,

Island og, var det Malta, eller noe sånt.

Så vi var litt forberedt på det,

vi fikk noen tips fra Peter om at du fikk kjøpt

en rar islandsk snus i stedet,

så det var ikke helt krise.

Ok, fair enough.

Så viser det seg, jeg har jo faktisk ikke vist pass

eller identifikasjonspapir eller møttentholder

verken den ene eller den andre veien,

så slik et så er det jo greit.

Men det er da, den vanlige snusen vår,

den kan vi ikke ta med til Island,

og den snusen jeg har på Island

kan vi ikke ta med til Norge.

Det er jo helt noldus hele greia.

Det er ikke vann.

Det er ikke bare i Danmark der mange bor altså.

Oppmått ikke.

Nei, de bor gjerne på,

de bor i stortingsleiligheter.

De har en nordisk opphav, det er åpenbart.

– Ja, det er klart.

– Ja, men supert.

– Ja, ja, nå som dette med valget har lagt seg litt,

da, her sitter vi igjen med noen inntrykk.

– Ja, altså jeg satt jo oppe og forberedte meg, som sagt,

veldig godt, så godt at jeg får sove meg til

det studiobesøket av Austin.

– Det første inntrykket er jo i hvert fall at det er litt mer artig.

Det er litt mer fartig ting, enn det hadde vært Kamala.

– Det kommer jo noen folk på banen her som,

på ingen måte, de er ikke kjedelige i hvert fall.

– Nei, nå kommer det jo utnevnelser på løpende ban.

For oss så er det kanskje nye

Department of Government Efficiency, DOGE,

med Musk og Vivek.

Det kunne vi jo godt tenkt oss her også.

– Ja, det er faktisk det eneste departementet jeg tillegger av.

Jeg fikk jo faktisk med meg at Subjekt hadde spurt Are Sende Eidesen

om han ville ta en slik rolle i Norge hvis han ble spurt,

og noe han forså ut bekreftet, det var jo,

hva vil du si, det var jo å vise ordentlig borgerom

og samfunnsansvar. – Ja da.

– Ja, jeg så jo en kompis av meg, han også,

han foreslo det faktisk før det kom i avisen her,

vi satt bare og skravela på telefonen, og da sa han liksom,

nei, han, Are Sende Eidesen, men han ville ha med en til,

han ville ha med, åh, hva heter den eminente,

å provosere, den investoren.

Åh, Øystein Stray Spetalen.

Ja, han ville ha Stray Spetalen også inn på,

så det er ikke det samme som i USA, at det er to stykker.

– Men det er jo, ja, det er en del som blir skuffet,

en del som blir lettet over disse ulike utnyttelsene.

En ting som kanskje går igjen er at det er ikke helt

En ting som kanskje går igjen er at det er ikke helt etablissement eller neokon-fritt,

slik mange kanskje forventet.

– Nei.

– Så Marco Rubio som utenriksminister for eksempel,

det er nok ikke, det var nok ikke det,

i hvert fall de libertarianske velgerne til Trump ønsket seg.

De ønsket seg kanskje ikke helt den border czar-en

som de utvekte heller,

fordi han var en veldig frittalende og klar type,

da er det ingen tvil om hva han mener.

– En mann som er tydelig i språket i hvert fall,

så er det hun, Elise Stefanik som FN-ambassadør,

nå tror jeg ikke, nå blir jo det noe av en tulleposisjon.

Hun som slo seg opp eller ble kjent på

å spørre ut disse universitetsdirektørene

eller rektorene under noen sånne kongresshøringer.

Hun var veldig...

– Og hun hadde bare det med, hva skal jeg si,

dette som gikk på om universiteten tilåt

antisemitisme på campus, var det den typen utspørring?

– Ja.

– Hun gjorde en veldig på i den settingen der,

jeg synes hun gjorde en ryddig utspørring sånn sett.

– Jo, men det var en veldig sånn grandstanding-opplegg.

– Ja, det er veldig tydelig, men så er det sånn,

jeg tenker at det kanskje er litt grunntatt

at de puttet henne inn som FN-ambassadør også,

for der blir jo alt bare smørget til vannet,

så det kan hende at det er litt dårlig

til å ha noen som sparker i grusen.

– Jo, og det er kanskje den klare konklusjonen

på Trump-administrasjonen, at tiden for sånn

internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner

er muligens ikke de neste fire årene.

Så betydningen til FN går ned,

betydningen til NATO går sannsynligvis ned,

det er jo mer bilateralt og mer dealer hit og dit.

– Det er jo enkelt å stille spørsmålstegn

om Trump kommer til å trekke USA ut av NATO,

det tror vel ikke jeg spesielt mye på,

men UNESCO tror jeg kanskje han kan finne på

å trekke USA ut av.

Det, og Parisavtalen.

– Oi, ikke minst.

– Men er det noen av disse utnemmelsene som vi kan si

var en fornuftig utnemmelse?

– Jeg må jo si at hele den der Doge-greia,

det er vanskelig å peke på at ikke er fornuftig,

også kan du diskutere Elon og Vivek,

men bra karrer begge to i min bok.

Vivek er jo mer politisk enn Musk,

sånn i utgangspunktet,

men han er jo om ikke annet i hvert fall ganske gjennomtenkt

og retorisk flink og tenker på beina og alt det der sånn.

Musk har en åpenbar track record

til å effektivisere store ting og drive store organisasjoner,

og en del av de tingene han har oppnådd

burde jo alene kvalifisere til å drive et sånt type arbeid,

og så er det jo ikke alltid at næringslivserfaring

konverterer sømløst til politikkens og byråkratiets verden.

– Nei, tvertimot, jeg tenkte jo litt sånn,

hvordan skal den mannen få tid til å gjøre den jobben?

Det er virkelig utrolig.

– Ja, det kan du si. Og det er nok en grunn til at de er to.

– Ja, det er vel ikke,

altså blir de ansatt direkte,

eller blir det et slags,

jeg fikk innrykket at det ble et slags konsulentoppdrag,

hvor de på en måte skal komme med sine innspill,

og så må det …

– Altså, de har 18 måneder på seg,

så 4. juli 2026 skal arbeidet være ferdig,

og det var Elisabeth Warren som var tilhørte med å påpeke

at dette virket jo ikke særlig effektivt,

at du hadde to mann til å gjøre en manns jobb.

– Hvis du mener at det trengs bare ett menneske

for å få kuttet ned amerikanske stat og byråkrati,

så lurer jeg litt på hvorfor ikke hun har brukt litt tid på det selv.

– Så svarte Elon at hverken han eller Vivek

skulle ha betalt for det,

så sånn sett var det jo mer effektivt enn det hun drev med.

– Ja.

Uansett, Tulsi Gabbard blir da

Director of National Intelligence.

Det er jo da en posisjon som ble opprettet etter 9-11,

sånn 2004 eller noe,

som egentlig er en sånn samlende leder

for hele etterretningsmiljøet i USA.

CIA-sjefen og sånn rapporterer da til den rollen.

– Jeg vil jo tro det er noen i det systemet som tenker litt

«Oh, shit», da, for det er jo ikke så lenge siden

hun ble forfulgt av etterretningstjenesten i USA selv.

– Og blir det vel fortsatt?

– Ja, nei, nå tror jeg det er brått opp.

– Jo, ja, men sånn no fly,

eller sånn, må ha med deg Air Marshal

hvis du skal ut og fly og sånn.

– Ja, de brukte jo vanvittige ressurser

på å forfølge henne i det systemet der,

og det kan vel hende at de dropper det nå.

– Men dette er litt problemet, da,

og det er sånn som ikke kommer frem i Norge,

det er helt tatt denne nesten militariseringen

av det juridiske apparatet i USA,

og det er vanskelig å lese noen kritikk

av demokraterne ut av norske medier,

men dette har de jo faktisk holdt på med.

En ting er rettsforfølgelse av Trump,

det er sikkert legitimt i en del tilfeller,

men det er helt åpenbart at det er en del som

er å strekke det juridiske ganske langt,

og det å sette en tjenestegjørende

og det å sette en tjenestegjørende oberstløytnant i forsvaret på en sånn,

hun kan ikke fly uten at det er Air Marshal på flyet,

for vi kan ikke stole på det,

det tror jeg kanskje er...

– Men det var ikke bare på fly heller,

det var jo full forfølgelse på flyplass og det som var,

så dette kostet vel ganske mange millioner dollar i året,

føler et menneske?

– Ja, det er litt skammelig,

og de har holdt på med mye av dette,

den der idiotforklaringen av Musk,

som du ser i norske medier, at Musk har blitt gæren,

det handler jo også om det samme,

for han har blitt forfulgt hva enten det er SpaceX,

eller Tesla, eller andre ting.

Han nevner spesielt ofte en sak med at SpaceX

er tiltalt.

Justisdepartementet i USA har startet en svær sak mot SpaceX,

fordi de ikke ansetter med stort nok mange folk.

– Ja, det fikk jeg med meg,

og det var ikke bare mange folk,

de skulle jo ansette folk som ikke var fra USA,

som på en måte...

– Ja, asylsøkere, i hvert fall,

de mener de har en sak på det.

Bortsett fra som Musk sier,

SpaceX er da regnet som forsvarsindustri,

så jeg har ikke lov til å ansette noen

som ikke har permanent opphold i USA.

Han peker da på at Justisdepartementet i USA

har ressurser til å kjøre så mange saker hvert år,

og så har de valgt seg i dette.

Det er åpenbart en form for forfølgelse,

rettslig harassment.

– Jeg vet ikke om du fikk med deg,

han fikk med meg en liten sak om at

de hadde blitt bøtlagt for utslipp også i SpaceX,

jeg vet ikke om dere har fått med dere det?

– De har slukt ut vann, de syne.

– De har drikkevann på bakken,

rett ved siden.

Det er en forferdelig greie,

for de hadde det ikke utslippstillatelse til,

så sånn ble det 115 000 dollar i bot for.

– Ja, og de har en sånn environmental protection board

i Kalifornien som har funnet ut at

de kan ikke skyte ut raketter fra Vandenberg

i Kalifornien lenger.

Fordi at, something.

Da blåser du ned den største utskyteren

av raketter og rakettteknologi i verden.

Større enn alle stater til sammen,

interessant nok.

Og så sitter en eller annen gjeng med hippier

i Kalifornien som tenker at de liker ikke Musk,

så vi stenger dette.

Og en av dem sier også det i et intervju,

at we don't like his politics,

så slutt på dette.

Og da har de fått svar på tiltallet,

nå har de fått en government efficiency,

det er jo da en regjeringsnivå-posisjon i Trynet.

Gratulerer med det, demokrater.

Vel fortjent.

– Ja, ja, men det er jo ikke bare spørsmål om personer,

det blir jo, nå kommer jo hverdagen,

og etter hvert som Trump kommer til å bli innsatt,

det er vel 20. januar at han skal sverge Eden,

så det blir jo veldig spennende å se

hva det blir av alle de tingene

som han har lovet eller truet med, eventuelt.

En av de historier som jeg har merket meg i den siste uken,

det er at Citibank har gjort en analys av

hva vil skje med verden dersom det stemmer

at Trump kommer til å innføre toll på verdens varer.

Trump har jo snakket om 10 prosent tollsatser,

og 20 prosent tollsatser, og kanskje 60 prosent

på varer fra Kina,

men i denne Citibank-analysen,

så har de forsøkt å simulere en 10 prosent tollsats

med respons på tilsvarende nivå fra handelspartnere,

og da estimerer de at det vil føre til at veksten i USA,

den kommer til å falle med cirka 1,4 prosent,

og den kommer tilsvarende til å falle med omtrent halvparten

av det hos handelspartnere,

så du kan si at hvis dette skulle slå til,

hvis det viser seg at Trump er en slags Vedum

i forkledning her og innfører toll og beskyttelse

av amerikansk regnstil, så kommer det til å bli dyrt

både for amerikanere og amerikanernes handelspartnere,

også inkludert folk her til lands.

Da snakker vi om halvannen prosent,

ikke prosentpoeng, ikke sant?

Vi snakker om en halvannen prosentpoeng fall i BNP,

og det er tilsvarende estimat på fallet i handel,

det er prosent, cirka 1,5 prosent.

1,4 prosent av BNP?

Ja.

Det må jo være mye.

Det er veldig, veldig, veldig mye.

Ja, ok.

Jeg bare stusser på det, for jeg kunne forstått at det

dempet handelen, liksom.

Ja, det dempet handelen.

Men USA er så lite handelsutsatt,

det er en liten del av økonomien som faktisk lender seg på handel,

så det høres fryktelig mye ut for de parametrene.

Det stemmer, men på en annen siden så er det klart at

disse tingene får jo ringvirkninger gjennom jobber

og kostnadspress i alle mulige bransjer,

så effekten av den typen tiltak er jo ødeleggende,

og det tror jeg du kan tenke på neste gang du går i butikken

og skal kjøpe deg en fransk ost

og tenke på at den har 320 prosent tollsats.

Det er grei.

Men i hvert fall kan man si at det som Citibank

trekker som konklusjon på denne undersøkelsen,

det er at en handelsgreng skaper ingen vinnere,

den skaper bare tapere.

Jeg har en misstanke her,

og det er at det kommer ikke til å bli fullt så mye tollsatser

som det han har trua med,

for han går jo veldig ofte veldig høyt ut.

Men jeg har en misstanke om at han kanskje kommer til

å kjøre det veldig hardt mot Kina,

og rent økonomisk så er kanskje ikke det

noe spesielt god idé,

men sett på det som en litt kall handelskrig

mellom Vesten og Kina,

så kan jeg fortså vidt skjønne argumentene for det.

I hvert fall hvis man anvender samme type logikk

som han gjør overfor Putin,

at fordi en så stor del av økonomien

er kontrollert direkte av en diktatorisk leder,

så kan vi ikke bidra til å styrke vedkommende leder

gjennom frihandel.

Nå er jeg nok skeptisk til alle sånne

handelsbegrensende tiltak uansett,

fordi det har en tendens til å remme befolkningen,

men jeg er en viss sympati for det

i kontekstet av Russland,

fordi dette oligarkiet de holder seg med,

og hvor alle tråder fører til Kreml.

Er du i krig, så begynner du faktisk

å lukte av nasjonal sikkerhet

og ikke begrense deres tilgang på en del varer,

og for den del bare styrke økonomien deres.

Men jeg er usikker på om vi skal

frikjenne kommunistpartiet i Kina også,

fordi det er noen plentig av tvilsomme

undertrykkelser de holder på med også,

enten det er ugurer,

eller de konstante truslene mot Taiwan.

Men vet dere hva?

Det er jo ikke bare VD'en som er

Norges Donald Trump.

Nå er jo faktisk SV tilbake,

og vi hadde jo en litt unik

klaps på ryggen til SV

sist da de ville kutte ut CO2-avgiften,

men nå er de tilbake, og de er tilbake

og krever mer toll på matvarer i Norge.

Ja, fordi SV begynte å...

Her har jeg en teori om at SV begynte å tenke

at hvis økonomien får en vekst igjen nå,

så blir det færre som føler seg fattige,

så blir det færre som føler seg fattige, og da får vi en mindre velgergruppe.

Kan det være noe så banalt?

SV hevder å være på krigstiden for de fattige,

og det er det de er opptatt av.

Det er svart på spissen,

men det er jo akkurat det jeg tenkte.

Hva har ikke de fyrene fått med seg,

at det er et fattigdomsproblem?

Det er fattige folk her.

Det er vanskelig å gjøre alle fattigere

uten å også ramme de fattige.

Det er faktisk helt umulig.

Det å redusere forskjellene,

det er jo noe man drømmer om i disse...

De drømmer om å redusere forskjeller.

Det er en veldig enkel måte å redusere forskjeller på.

Jeg har innsett at jeg tok feil der,

for det har vist seg å være to,

men den ene måten å redusere forskjellen på

er å ødelegge økonomien sånn at alt krasjer.

For da blir de rike fattigere,

og så blir de fattige bare...

Det er begrensa om hvor mye fattigere du kan bli

hvis du har null.

Og den andre er å eksportere alle miljardærene dine,

så de ikke ødelegger.

Det var en jeg ikke så komme.

Men jeg synes jo det er verdt å minne om en av SVs...

Jeg skal ikke si det var en fanesak,

men det var noen SV som frontet det

for noen par år siden.

Det var Torgeir Knag Fylkesnes,

som er noe så absolutt som næringspolitisk talsmann i SV.

Da har du virkelig på bånd med karrieren din.

Men de skulle ut og forby billigvarer hos kjedene di.

For det ble for mye markedsmakt i disse.

De absolutt eneste du rammer med det

er de som kjøper first price produkter.

Og det tror jeg ikke er folka på fronten der.

Det er ikke det.

Men det er faktisk nettopp Torgeir Knag Fylkesnes

som er her ute og krever økt toll på

storfekjøtt, svinekjøtt, sauekjøtt, løk og epler.

Jeg skulle innrømme at jeg visste ikke at vi importerte så mye sauekjøtt,

for det vet jeg vi har.

Vi har fryselager for to år med forbruk med sauekjøtt.

Som vi har subsidiert for å få produsert.

Fordi bøndene skulle ha sittet med å pitte.

Og det beste av alt er at nå har man faktisk fått en relativt god idé.

Det var at man kanskje skulle begynne å eksportere noe av dette kjøttet.

Ja, men la oss sette opp en tollmur på det så ingen kan selge til oss.

Ja vel.

Og dere tenker at det ikke kommer til å snu og slå dere i ryggen

og at noen kommer til å si

Hvis dere gjør det, så gjør vi det også.

Ja, ikke sant.

Og så den typen aggressive tiltak får jo gjerne en reaksjon

av dem man handler mot.

Men jeg synes du var inne på noe veldig interessant her, Vegard.

Dette er jo nok en politikk som nettopp rammer folk som har dårlig råd.

Det virker jo som om hele oppskriften på å drive AIS-Norge

særlig fra denne regjeringen, det er jo å fordele til middelklassen.

Og her har Aftenposten hatt en artikkel der man snakker om

at regjeringen har rett og slett glemt forskjells-Norge.

Altså de har glemt det i retorikken.

Så tidligere så var de ute og snakket om at ja, Norge er et land

som er så fælt fordi det er så store forskjeller mellom folk.

Men det som viser det også er at det de prioriterer i politikken

det er å gi skattevettet til middelklassen, skjerpestedet til andre.

Altså vil de ha billigere barnehage og nedskriving på studielån

og en rekke ting som typisk er til fordel for middelklassen

og som ikke har noen effekt mot fattige.

Så Aftenposten er like konkludert med at Arbeiderpartiet

de vil aldri prioritere fattigdommens bekjempelse så hardt

at det går utover arbeidslinjen, men Senterpartiet aldri vil prioritere

fattigdommens bekjempelse så hardt at det går utover bygda.

Det er typisk det der.

Jeg tror dessverre ikke det er nok til å få Arbeiderpartiet

under sperregrensen, men de gjør alt de kan.

De jobber seg gjemt og drutt nedover, så der har jeg håp.

Som en sist stikk så påpekker det at de har vært effektive

å eksportere rikinger til Sveits, så da har kanskje

forskjellene sunket allikevel.

Det er definitivt.

Jeg lurer på om det begynner å nærme seg sånn som

40 prosent av alle kapital, storkapitalet i Norge

har forsvunnet ut av landet de siste årene?

Ja, det var 40 prosent av kapitalen, tror jeg.

Ikke nødvendigvis av antallet, men det er mye privatkapital

som vi hadde litt herfra før.

Så godt jobba, Størrum.

Størrum, det er, siden det er fire personer

i to personer der,

Jonas Gahr Støre og VD,

så Størrum det høres ut som det rette navnet på de.

Jeg har egentlig litt lyst til å gå litt mer i detalje

på de her forslagene som regjeringen har plassert på bordet.

Nettavisen gjorde en liten undersøkelse på

hva det vil si med disse forslagene om å kutte

studielånet.

Nå skal vi ikke ta alle detaljerne på det,

men la oss si at du har et relativt stort studielån,

at du har 600 000.

Så ville du normalt sett betalt tilbake

966 000 på det lånet

over lånens levetid,

og du låner 600 000 og betaler tilbake 1 000 000.

Men hvis du bor i en lite sentrumsnær kommune,

så får du et avslag på 420 000.

Hvis du i tillegg bor i Troms og Finnmark,

så får du ettergitt i praksis 785 000 kroner.

Som andre ord, du får grunnleggende sett

studielånet ditt slettet hvis du bor i Troms og Finnmark.

Hvor lang tid er dette?

Det er løpetiden på et studielån.

Det er veldig langt, 20 år.

Det er et godt insentiv for å være arbeidsredig

i Ingemannsland.

Stemmer.

Nettavisen sier at de har ingen tro på

at du lurer folk til å bo der de ikke vil bo,

bare ved den typen av tiltak.

Det er det ene, og det andre er

den der vilja til å bruke penger

på tull.

Det er så mye av det, og nå må de faktisk

begynne å forstå.

Det svenske statsbudsjettet er omtrent på størrelse

med det norske. De har dobbelt så mange innbyggere

som du har vært inne på tidligere årene.

Differansen er sløsing.

Det er det det er, ikke sant?

Det er det det koker ned til.

Per innbyggere, altså.

Når det renner ut, det er elektrifisering

av sokkelen og Nord-Norgebane,

og havvinn.

Skips-tunneler.

Follobane og T-bane etter Forneby

som koster 30 milliarder, ikke sant?

Og regjeringsbygget.

Det er altså pyramider hvor enn du snur deg,

og de bare fortsetter.

Igjen, apropos til den der NRK-debatten

som du spilte inn, at hvorfor er ikke

skattelettet på lista over ting vi kunne

brukt oljepengene på?

Det er ikke i operativsystemet

å tenke på det.

Her faller det mye inn, ikke sant?

Det er helt utrolig.

Spørsmålet er hva skal vi sløse bort penger på?

Ikke hva skal vi levere?

Vi har så mye penger, vi må bruke alt.

Man kan si at Kristin Clement har vært ute

i damer i Civita,

og sagt hvorfor får vi ikke skattelettet?

Det er jo det vi har vært innom på denne podcasten

mange ganger før.

I et land hvor du har en enorm oljeformue,

hvorfor har du da så himla høyt skattedrykk?

Og i sin naturlige forlengelse,

hvorfor er ikke folk rikere

når staten er så kjemperik?

Det blir bare ikke gjort.

Jeg lærte en liten ting om dette her,

også i forhold til hvor mye

et statsbudsjett kan vokse,

og fremdeles anses å være

relativt neutralt avholdt.

Det er at man ikke bruker prisvekst

som mal.

Ok, budsjettet vokser med

tilsvarende prisvekst, 2%.

Nei.

Man bruker lønnsvekst som mal

for hele statsbudsjettet.

Why?

Det er jo helt selvmotvigende.

Jeg vil nesten si at det er verre enn som så.

For det du forklarer,

det er jo i en viss mening,

fordi at veldig mye av pengene

som går over statsbudsjettet,

de går til lønninger,

så utgiftene vokser med lønnsnivå.

Men det er jo ikke noen grense.

Når det nå har vært høye energipriser,

og det har falt inn mye oljepenger i oljefonden,

og det har blitt mer penger å bruke,

så er det ingen sperre der.

Da vil jeg bare peke tilbake på

noe som vi har sagt gang på gang

på denne podden.

Du skulle ha hatt en regel som sa

at statsbudsjettet får ikke vokse mer

enn den økonomiske veksten i fastlagslaget.

Det er vi et inisentiv til

å effektivisere nå.

Fordi, sånn jeg tenker da,

uten at jeg har noen tall på det,

tenk til eksempel,

70 prosent av det offentlige utgifter,

altså drifte seg selv,

det er lønn.

Da er det 30 prosent som ikke er lønn.

Så regner man inn en tilsvarende vekst

som det lønnsveksten er

inn i prisene på alt de skal kjøpe.

Hvis det er to prosent ekstra hvert år,

så de som kan bruke en kalkulator

regner fort av to prosent for mye

i prisvekst hvert år i ti år.

Det er ikke 20 prosent.

Det er ikke det.

Nei, det er altså helt horribelt.

Et av poengene til Kristin Klemmet

i det hun skriver,

er jo at premisseforutsetningen

for denne oljepengebruken var jo

at det gir oss et rom til å senke skatter

fordi det tenderer til å øke vekst.

Og at du kan bygge en del infrastruktur,

altså skape mer grunnlag

for fremtidig vekst, ikke sant?

Og så ender du opp med

bare en sånn forbruksfest

for politikerne.

Og det er altså så skammelig.

Det er spøtt, ikke sant?

Jeg tenker Norge hadde en historisk sjanse her

til å lage et system

som både var næringsvennlig

og som ga gode offentlige tjenester i tillegg.

Og så velger man liksom bare

å sløse bort alle de store verdiene.

Ja, sløse bort penger vi har

og levere middelmålige offentlige tjenester.

For det er jo ikke noe mer enn middelmålige

sånn jevnt over.

Det er litt pluss minus,

men det er ikke som om vi skiller oss ut

blant OECD-land.

Nei, ikke sant?

Kvaliteten på helsetjenester, eller?

Nei, ikke sant?

Når du liksom hele tiden skal finne på ting

og kaste penger på,

så er det klart at det blir for mye

for offentlig å gjøre effektivt

og gjøre det på en ordentlig måte.

Ikke sant? Du har ikke prioritering.

Og så kan du få høre på retorikken

fra disse politikerne, ikke sant?

Og så hvis det kommer noen fra regjeringen

på TV eller radio

og de blir konfrontert med et eller annet problem,

så sier de, ja, men vi har bevilget mer penger.

Og hvis du hele tiden tror at

å bevilge mer penger er løsningen,

da kommer det til å gå tomt innan, altså.

Det gjør faktisk det,

selv om du har så mye penger som noen.

Men det kan jo se ut som

at det er et skift i vinden på dette.

En ting er Milei i Argentina,

og så kommer det dere Trump-styret med Doge inn.

Det blir jo pekt på at dette

kunne vi kanskje ha gått av flere steder.

Selv om det er Trump som har sagt det,

så er det ikke sikkert det er helt idiotisk.

Jeg deler ikke helt inn optimisme, Vegard.

Jeg gjør heller ikke det.

Riktig takk så har vi en såkalt høyre bølge

gående i Norge.

Det er en høyre bølge av storstatspartier,

så det er ikke noen som har tenkt

å fikse dette problemet.

Da skal jeg glede dere litt.

Fordi tilfelligvis så jeg en meningsmåling

som vi målte de norske partiene i dag.

Høyre ned fem prosent.

Sånn gleder oss.

Det er bare en ting jeg hater mer enn å lie om.

Skummelt melk.

Det er vannet som lier seg om å være melk.

Skummelt melk er jo liksom litt lyseblodende av det.

Ja.

Høyre ned fem prosent.

Det morsomme var at det første de gjør i avisen

er å snakke med FRP som jubler.

Jeg tror de lukter på statsminister Listaug.

Jeg er ikke spesielt tillenger av statsminister Listaug,

fordi jeg vet at hun er ganske ubrukelig

og klarer ikke å få noen ting gjort.

Hun kan bare prate, hun kan jo ikke få gjort noe.

Men jeg liker jo å se Høyre som faller.

Ikke for noe annet enn at det kommer til å gjøre veldig vondt for Høyre,

og at man vil jo heller ikke ha Erna som statsminister.

Men bare de gamle historiene om det ene valget av FRP

ble større enn Høyre,

og til Høyres store overraskelse

kom å kreve det nest største grupperommet på Stortinget,

så Høyre måtte flytte ut,

og da ble de ordentlig mugne.

Det var en ydmykelse som de ikke hadde tenkt på.

Mer slik ydmykelse.

Så er det jo kanskje naturlig å stille spørsmålet,

hvorfor gjør FRP-det så mye skarpere enn Høyre i disse dager?

Det er jo ikke så mange måneder siden Erna var stjerne,

men Høyre har dalt sikkert 10 prosentpoeng på målingene,

mens FRP har kanskje steget tilsvarende.

Altså, Høyre og Erna, spesielt Erna,

for hun er giftet seg med en feil mann,

hun kommer ikke allerede til det.

De har gjort noe som forundrer seg med å sitte i opposisjon

og blandere seg selv i tre år.

Vanligvis er det sånn at opposisjonen vokser

for det de kan kritisere posisjonen,

men Høyre har stelt seg en posisjon

der de er veldig sårbare for,

og det er veldig mye å kritisere de for,

tre år etter at de gikk ut av regningslokalen.

Klart det. Så har vel også Høyre vært gjenstatt for

den samme type kritikk som Kamala Harris var,

så man mente at Erna satt stille i båten

bare og håpet på at Jonas skulle domme seg ut.

Og jeg mener, det var ikke noe illegitimt håp å ha det,

for å si det mildt.

Men jeg mener, problemet til Høyre er jo

det der skommamelk-problemet,

at de er litt sånn vage og utydelige,

og i sitt eget selvbilde så er de ansvarlig

og fornuftig innretning og tar hensyn til alt,

men de gjør jo ikke det.

De er like uansvarlig parti som alle de andre

i Stortingspartiet,

og så er FRP da tydeligere,

og så vinner de frem på det.

Det er kanskje å være vel Rosen Rød i blikket

og tro at velgerne har gjennomskrut dette

og ser Høyre for hva de er.

Det tror jeg ikke de gjør,

men jeg tror den tydeligheten til FRP

bidrar til at FRP vinner frem.

Det er veldig klart at det er en drengning mot Høyre,

kanskje bare fordi man er pisslei i Størrum.

Det tror jeg vi kan være helt trygge på.

Men jeg vil ha bedt merke i en nyhet siste uke

som kanskje kan forklare hvorfor FRP gjør det

skarpere enn det Høyre gjør på målingene.

Og det var en nyhet som handlet om at

i våre dager så går 7 av 10 sosialpengekroner

til innvandrere.

Det tror jeg folk hisser seg opp over

og de opplever nok at

FRP har mer troverdighet på det

å føre en streng innvandringspolitikk.

Selv så synes jeg jo

at den innvandringspolitikken stinker.

Jeg mener jo at hele Stortingspartiet,

eller ettpartiet som jeg liker å kalle dem,

de ødelegger jo hele gevinsten fra innvandring.

Innvandring handler jo om at det kommer folk til landet ditt

og enten så har de kompetanse, eller så har de arbeidskraft,

eller så er de bare verdifulle at de er annerledes.

For folk som gidder å servere på fjellstuer

langt inn i Ingensted så må de gå

hemmelig mange timer hver dag og det funker for dem

fordi de er annerledes.

Men i stedet så legger man opp til her i landet

at du skipper til folk

eller du gir folk penger

til å ha en tilværelse

hvor de ikke egentlig kan tilpasse seg

og så du klarer ikke å integrere folk.

Du har jo folk som ikke har utsikter

til å få en jobb og som ikke kan språk ordentlig

og så får du ungdommer som

havner i kriminalitet

og jeg tror det er det folk reagerer på.

Det er en sånn fascinerende ting med

amerikansk politikk fordi det er en del som

på litt politikerskeptisk side

som peker på at en sånn tommelfingerregel

du kan ta med deg inn i amerikansk politikk er

hvis du ser navnet på en lov så vet du at

denne loven er akkurat motsatt av det som står der.

Så inflation reduction act er vi skal bruke masse penger

på grønne ting og øke inflation.

Det morsomme med det er at det funker nesten hver gang.

I Norge med innvandringspolitikk

så kan du nesten banne på at hvis det er noe

som vil gjøre innvandring mindre populært

så er det det politikerne gjør.

De krever arbeidstillatelser de som kommer

sånn at hvis du er asylsøker så får du ikke

bidratt samme hvor mye du vil så har du ikke lov

til å bidra.

Man går og håndplukker folk som ikke har

forutsetninger for å klare seg i det norske samfunnet

og du gjør det fra områder med enda ulikere kultur

i stedet for å lukke opp og si

som du sier, hvis folk står og banker på døra

og har lyst til å skape livet sitt og verdier i Norge

så sier vi nei, vi vil ha noen som ikke har

noen forutsetninger for å gjøre det.

Jeg synes at Norge har et strålende eksempel

på hvordan man kan dele innvandring i tre typer.

Vi har tre typer innvandring i Norge.

Vi har den som har vært i mange år fra Østeuropa

og når de kommer hit så er det liksom sånn

dere kan ikke gå på NAV, dere må

kan dere jobbe og finne noe å gjøre.

Du får ikke en krone fra NAV hvis du kommer

fra Polen og bare flytter hit.

Du må opparbeide deg i rettighetene.

Men hva skjer jo, de kommer og så bejobber de

og det er ikke gitt at de kan språket.

Jeg har møtt på mer enn én Østeuroper

i mitt arbeidsliv som ikke kan et ord

hverken norsk eller engelsk,

men som likevel klarer å få seg en jobb altså.

Det ordner seg, det går seg til.

Så du har liksom den siden av det

og den innvandringen tror jeg egentlig ingen

i Norge har noe særlig problem med.

Bortsett fra fagforeningene.

Ja, fagforeningene er ikke så glad i dem.

Men så har du liksom innvandringstype nr. 2.

Det er den klassiske, det er det som alle tenker på

når man snakker om innvandringspolitikk

hvor man tenker at det kommer mennesker

fra andre deler av verden som er

flyktninger, asylsøkere, etc.

Og som da ikke på noe tidspunkt,

altså de får ikke lov til å begynne å jobbe,

men de får penger av staten for å være her

og du får lommepenger og du må bo på der

og du får ikke lov til å gjøre noe,

du skal bare være der og så skal du motta penger.

Men så har vi den tredje typen

og de ser vi jo på gata i Oslo hele tiden

som går og tigger.

Det er jo de romenerne som verken får,

de har ikke rett på verken penger fra det offentlige

eller lov til å jobbe.

Og så har man, og det er ikke noe tvil om at

det er en av de typer innvandringer som fungerer

og er fruktbar.

Det er klart.

Jeg har bare for å dra en quick fix,

siden vi sitter her i en podd og egentlig ikke driver

en stor offentlig utredning.

Så jeg sier, hadde du gjort så på Svalbard,

hadde du sagt det at den som kan brøve for seg selv,

den som kan fikse seg en sted å bo,

den som kan kjøpe seg en helseforsikring,

den kan bare komme som velkommen til oss.

Vær så god.

Ja, døra er åpen.

Jeg synes, jeg skal fullføre resonnementet mitt

litt her.

Fordi nå har vi jo fått noen som i utgangspunktet

har egentlig de samme forutsetningene som

østeuropeerne ellers.

Kommer til Norge, men de er flyktninger.

Og da klarer vi ikke de å komme i jobb.

De som kommer som flyktninger,

de får ikke komme til seg jobb på noe som helst måte,

mens de som kommer fra alle nabolandene deres,

de får det til.

Da er det jo helt klart at det er en systemfeil her.

Du kan jo ikke skylle på noe annet.

Jeg nevnte jo for dere tidligere denne anekdoten

med disse to syrerne som kom på Karl Johan

og skulle orientere seg i det norske politiske landskapet

på norsk, og som hadde vært der i ni måneder

eller et eller annet.

Og de pekte jo på akkurat dette.

Det er helt grusomt å være asylsøker

eller flyktning i Norge,

fordi du får altså ikke lov til å søke jobb.

Du får ikke lov til å prøve å orientere deg.

Du får ikke lov til å skape verdier og betale for deg.

Bare det der å få sitte i kassa på Rema

eller et eller annet,

og måtte prate med folk hver dag,

der du språker og du knytter kontakter

og setter røtter og skaper verdier

og kan drifte familien din

og bevare verdigheten, liksom.

I stedet så blir du den der jævla klienten

av en stat som ikke aner hva den driver med.

Det du beskriver først,

det er jo det som er fungerende integrering.

Og så har vi integrerende politikk,

som er det stikk motsatte.

Vi har en lov av integrering.

Hvis vi oversetter det til amerikansk politikk,

så er vi da over på...

Jo, jo.

Men USA er kjent som denne smeltedigen.

Folk kommer med to tomme hender

og jobber seg opp

og lager en del i på hjørnet

eller syr skreddestue

eller hva det er de driver med.

Men du vet når du kommer

at jeg må klare meg selv i størst mulig grad.

Og så gjør man det.

Og det er de som har lyst til å søke lykken

på den måten som kommer dit.

Jeg kaller det en selvdiktig vinnedåndingspolitikk,

men dette skaper et helt annet samfunn.

Og det er ikke å si at det amerikanske samfunnet

er problemfritt,

for det er det definitivt ikke.

Men at vi graver oss noen hølder

vi ikke hadde trengt å grave oss i Norge,

er ganske åpenbart.

Jeg skal ta et lite perspektiv til på akkurat det der.

Vi har litt statistikk på

hva skjer når folk blir sykebelte over lang tid.

Når folk har vært sykebelte i mer enn seks måneder,

hvor de har vært nødt til å sitte hjemme og ikke gjøre noe,

så begynner det plutselig å bli veldig stort frafall

som ikke kommer tilbake igjen.

Og jo lengre tid det går,

jo større blir frafallet.

Og den grafen stiger fort.

Det er en ordentlig hockeystykkekurve.

Hva med de som da kommer og blir plassert

på et eller annet flyktningemottak

eller et eller annet sånt nå?

Sitt her et år i en fremmed samfunn

hvor du ikke kjenner kulturen,

du får utlevert det dårligste kurs i norsk

som noen sinne har blitt laget.

Og teorien er at disse menneskene,

de skal klare å tilpasse seg og komme ut i samfunnet

og fungere.

Man hører til dette samfunnet fra før

og er en del av kulturen en gang,

og kjenner den.

Selv da er det flest,

det store flertallet, klarer ikke det.

Det gjør ingen noen tjenester

for å tilby dem eller noe sånt.

Og her vil jeg også minne om en tidligere anekdote.

En kar som gikk å vaske der jeg jobber,

men han er ingeniør,

men du får ikke godkjent den utdanningen hans i Norge.

Det eneste du kan drive med er å fly rundt og vaske gulvet

i et eller annet byråkratihus.

Hadde vi vært inne på et samfunn

der alle utdannelser skal pakkes sammen

i sånne nite pakker som heter bachelorgrad

eller mastergrad eller et eller annet,

og det skal godkjennes et eller annet utvalg

som har alle mulige interesser av å være strenge

fordi de vil at sine egne utdannelser

som det er universitetet i Oslo

eller det er NTNU eller et eller annet sted

som skal godkjenne disse tingene.

Og så sitter vi bare og kaster bort ressurser

som det er kapable mennesker som kunne

ha skapt mye mer verdier.

Og dette er jo et menneske som går på jobb hver dag,

og han er hyggelig og positiv og alt.

Men han bruker altså ingenting av kapasiteten sin

som han kunne bidratt med.

Men det er så mange områder

som vi gjør de samme tappene.

Skulle du tro at en eller annen dame som syke

pleier i et eller annet del av verden

er i stand til å pusse tennene på en pasient

på intensivavdelingen kanskje?

Jo, men det er noe med det, ikke sant?

Her er det mye fagforening

og mye universitetsindustrielt komplekse

og sånne greier.

Men det er én side av det,

og så kommer du til seleksjonen i innvandringspolitikken,

og så kommer du til regelverket rundt

å kunne jobbe,

og så kommer du til sosialordningene.

Alt sammen bidrar i sammenretning, ikke sant?

Til at du får inn mennesker som per definisjon

enten de kunne eller ikke,

kommer til å være uproduktive.

Og det er altså å skyte seg i foten.

Og litt i samme komplekse så får du dette

at folk ikke kan ha midlertidig ansettelse selv.

Da blir det vanskelig å få et innpass i et arbeidsmarked

og vise at du har noe å tilføre.

Ja, det er fantastisk.

Har du lagt merke til hvordan

regjeringspartiene, Senterpartiet og Arbeiderpartiet

har tenkt å reise i kjeringa?

Og det er jo nettopp ved å ta den tøffe

Immigration-linjen.

Vi har jo fått med oss hvordan

VD og Aad var en regjering der FRP deltar,

fordi at siden de må ha med seg,

siden de må ha støtte av Venstre,

så vil innvandringspolitikken bli så altfor liberal.

Dette er jo en politikk som passer

Senterpartiet tidligere enn NS.

Det har du rett i.